Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Tjenesteutvalget

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: F03 Saksmappe: 2013/ /2014 Saksbehandler: Vegard Nilsen Dato: Saksframlegg Høringsinnspill folkehelsemeldingen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Tjenesteutvalget Rådmannens forslag til vedtak: Søgne kommune ser med tilfredshet på at det arbeides med en ny folkehelsemelding, og ber om at synspunktene i saken tas med i arbeidet. Bakgrunn for saken: Saksutredning: Sammendrag Helse- og Omsorgsdepartementet skal legge fram ny Folkehelsemelding våren 2015, og de har bedt om innspill fra bl.a. kommunene til denne. Fristen er 15. oktober. De ber spesielt om innspill på følgende punkter: Hvordan kan psykisk helse løftes fram i arbeidet med folkehelse? Hvordan motivere til helsevennlige valg? Hvordan kan vi sørge for at flere eldre får oppleve aktive år i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet. Hvordan skal vi bygge trygge og friske barn og unge? Bakgrunn for saken Regjeringen skal etter at Folkehelseloven trådte i kraft legge fram en Stortingsmelding om folkehelsepolitikken hvert fjerde år, første gang våren Hensikten er ifølge Helsedirektoratets rapport «Samfunnsutvikling for god folkehelse IS-2203» å styrke den politiske og demokratiske forankringen av folkehelsepolitikken, og samordne meldingen med Kommunal- og

2 moderniseringsdepartementets utsending av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det er i stor grad enighet om målsettingene med folkehelsearbeidet, uenighetene dreier seg i hovedsak om å balansere bruken av virkemidler. Vi vil vi vårt innspill gi noen generelle kommentarer der de fire punktene det spesielt er bedt om innspill på blir integrert. Generelle innspill Vi mener at hovedutfordringen innenfor folkehelse er sosial ulikhet i helse. Individrettede tiltak er ikke egnet til å løse dette. Strukturelle tiltak er derimot godt egnet. Mange strukturelle tiltak kan oppfattes som lite populære. Et eksempel er alkoholområdet der konsumet stadig øker i Norge mens det går ned i de fleste andre europeiske land. Tall fra Folkehelserapporten 2014 (fra Folkehelseinstituttet) har blitt fremlagt og diskutert en god del i media. Denne rapporten viser følgende: Gjennomsnittlig alkoholkonsum for personer over 15 år er økt med 40% siden 1994 I samme tidsperiode er konsumet hos ungdom gått ned Da vet vi hvem som har økt konsumet mer enn 40% (foreldre- og besteforeldregenerasjonen) Gjennomsnittskonsumet er nå 8 liter rein sprit per år som tilsvarer 80 flasker vin per år eller som tilsvarer 1/2-liter øl per dag Dette er et folkehelseproblem. «Hvordan motivere til helsevennlige valg?» «Hvordan bygge trygge og friske barn og unge?» «Hvordan kan psykisk helse løftes frem i arbeidet med folkehelse?» «Hvordan kan vi sørge for at flere eldre får oppleve aktive år i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet?» Økt alkoholkonsum i en befolkning virker negativt inn på alle disse 4 punkter det ble bedt om innspill på. Den nye Folkehelsemeldingen bør ta inn over seg at strukturelle tiltak er det som vil virke best dersom en VIL snu denne trenden. At slike tiltak oppleves som upopulære må man heve seg langt over i en Folkehelsemelding. Å legge ned taxfree-salg er eksempel på et strukturelt tiltak som kan få konsumet ned. Vi mener for øvrig at ny melding må være tydeligere på at strukturelle tiltak er langt mer effektive og som regel treffer best de som trenger det mest. Eksempler på strukturelle tiltak som vil ha stor innvirkning på Folkehelsa er: Pris og tilgjengelighet på produkter vi ønsker redusert inntak av slik som: o Sukkerrike produkter Plassering i butikker Brusautomater i skolen Kraftig økning av sukkeravgiften o Alkohol Det er billigere nå enn for 20 år siden (i forhold til lønn) Skjenketid ala puber i England (får folk i seng tidligere) Slutte med taxfreesalg o Rødt kjøtt får en avgift i motsetning til hvitt kjøtt og fisk som eventuelt kan subsidieres med pengene fra «rødt-kjøtt-avgiften» Pris og tilgjengelighet på produkter vi ønsker økt inntak av

3 o Frukt og grønt innføres i alle skoler o Fjerne moms Aldri har så mange «trent» i Norge som nå (ca 10% regelmessig), samtidig rammes rekordmange av mangel på fysisk aktivitet. 80% får ikke den daglige halvtimen. Mangel på hverdagsaktivitet er hovedproblemet. Vi tror vi kan enes om at trening aldri kommer til å bli så godt likt at det blir en viktig del av løsningen. Ny Folkehelsemelding bør være tydelig på at også her vil strukturelle tiltak som kan være en blanding av populære og upopulære tiltak være helt sentrale for å snu denne trenden som har pågått i flere årtier. Tiltakslista kan handle om: Obligatorisk høye parkeringsavgifter på arbeidsplassene (pengene brukes til å belønne de som sykler/går) Høye bomavgifter for biler Omvendt bomavgift for syklende (= får penger per passering) Sykkeltilrettelegging ala Nederland (Norge ligger milevis bak selv om alle kommuner synes de er flinke) Ekstra fri per tilbakelagt mil du har syklet eller gått til og fra jobb Gjemme heisene i offentlige bygg og synliggjøre trappa (motsatt av det som gjelder nå) 60 minutter daglig gym i grunnskolen Folkehelse skapes først og fremst hjemme hos mor og far, i barnehagen, på skolen og i det sosiale miljøet vi omgås. Mange hjem trenger veiledning m.t.p. mange elementer av det å være en god forelder slik som: Betydningen av nærhet, varme og blikk-kontakt (f.eks er det et problem at mødre sitter på mobilen mens de ammer, når de er på trilletur, mm.) Begrensning av skjermbruk for store og små er helt nødvendig Grensesetting generelt Involvering i skolearbeid og i frivillig arbeid Vi vet at den sosiale gradient i betydelig grad avgjør hvilke foreldre som får dette til og hvem som engasjerer seg i barnas fritidstilbud. Ny melding bør ha som ambisjon å være konkret på hvilke tiltak man kan sette inn for å bryte dette mønsteret. Tiltak kan handle om: Foreldreforberedende kurs i helsestasjonene Samlivskurs Årlig «parservice» (ala årlig service på bilen, årlig «helsesjekk» o.s.v.) Grensesettingskurs i regi helsestasjon/kommunepsykolog Utdanning og deltakelse i arbeidslivet er de to viktigste faktorene for folks helse. Disse to faktorene er til dels sterkt arvelige = høyt utdannede foreldre får langt oftere høyt utdannede barn enn det lavt utdannede foreldre får. I hvilken grad det offentlige Norge (barnehage/skole) kan bidra til å bryte dette «mønsteret» er kanskje den største utfordringen ny Folkehelsemelding må problematisere. Enhetsleders merknader:

4 Vår viktigste tilbakemelding er å reflektere over at de sosiale ulikhetene i helse har blitt større de siste år samtidig som diverse tiltak/kampanjer har blitt gjennomført. Vi vet at individrettede tiltak i form av informasjonskampanjer «treffer» best de som trenger det minst. Vi etterspør tøffere strukturelle tiltak ala det som har vært brukt på tobakk og alkohol - spesielt på området sukker og inaktivitet. Videre bør tiltak settes inn for å snu det stadig økende alkoholkonsumet i Norge. Til sist bør det legges til rette for å styrke foreldrekompetansen og for å «bryte sosial arv m.t.p. utdanning». Rådmannens merknader: Rådmannen har ingen ytterligere merknader. Vedlegg 1 Folkehelsemeldingen Invitasjon til å bidra med innspill

5

6