Høring - Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring - Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017"

Transkript

1 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Divisjon spesialisthelsetjenester Avd. sykehustjenester Postboks 7000 St. Olav plass 0130 OSLO Oslo, 30. november 2012 Deres ref.: Vår ref.: 12/ Saksbehandler: Beate Heieren Hundhammer Høring - Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Våre hovedmål er at flere skal unngå å få kreft, at flere skal overleve sin sykdom og at kreftrammede og deres pårørende skal få best mulig livskvalitet. Vi viser til høringsnotat datert 17. oktober 2012 og takker for muligheten til å komme med synspunkter til Helsedirektoratets forslag til Nasjonal strategi på kreftområdet Kreftforeningen ønsker først å komme med noen generelle betraktninger til forslag til ny kreftstrategi, og deretter vil vi kommentere det enkelte kapittel. Generelt om kreftstrategien Det er mye positivt i strategien, men vi oppfatter den som noe uferdig. I tillegg virker den lite visjonær og fremtidsrettet for å være en kreftstrategi for de neste 5 år. Selv om det «I oppdraget legges det til grunn at strategien skal gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer og gjeldende styringsstruktur...», mener vi likevel at strategien burde peke på utfordringer som går utover disse rammene og begrensningene. A ikke gjøre dette, skaper et bilde av at fremtidens behov og tilbud innenfor kreftområdet kan møtes innenfor dagens rammer, noe vi betrakter som helt urealistisk. Samtidig har vi stor forståelse for at den korte tidsfristen som opprinnelig ble gitt for å ferdigstille en såpass omfattende strategi er en av årsakene til det vi påpeker i avsnittet over. Strategien har først og fremst et medisinsk utgangspunkt og tar i liten grad utgangspunkt i et mer holistisk perspektiv på «det hele mennesket». Strategien peker ikke ut over helsevesenets ansvar, på f.eks. Nav, arbeidsgiver, barnehage/skole/ universitet og andre som kan ha et ansvar for å gjøre hverdagen for kreftpasienter bedre. Kreftforeningen erfarer at det er en stor andel som ikke får veiledning i forhold til økonomi og rettigheter. Dette burde også vært inkludert i flere kapitler. KREFTFORENINGEN TULLINS GATE 2, OSLO POSTADRESSE PB. 4 SENTRUM, 0101 OSLO FAKTURAADRESSE KREFTFORENINGEN C/0 FAKTURAMOTTAK, PB VIKA, 8608 MO I RANA TLF KREFTLINJEN (800 KREFT) FAKS E-POST FORETAKSNR. NO MVA BANKGIRO h rtå rn

2 I forordet står det at de viktigste utfordringene på kreftområdet i dag er de samme utfordringene som helsetjenesten på alle nivåer og samfunnet for øvrig. Det er vi ikke enig i. Vi opplever at kreftområdets utfordringer er summen av alle utfordringene. Kreft er ikke hvilken som helst «enkel» sykdom. Det er vel også en av grunnene til at man ser behovet for en strategi, fordi utfordringene er såpass komplekse og sammensatte. I forordet slår man fast at norsk kreftbehandling er i verdenstoppen. Selv om Norge kan vise til gode resultater innenfor noen områder og diagnoser, synes vi en slik generell påstand ikke er dekkende og er for unyansert. At vi har et forbedringspotensial på flere områder er jo nettopp bakgrunnen for at vi trenger en ny kreftstrategi. Oppbyggingen med beskrivelse/innledning, målsetting, virkemidler og indikatorer liker vi, men flere steder mangler det en logisk sammenheng mellom disse tre. I tillegg mangler det flere steder resultatindikatorer, men de regner vi med er på plass i den endelige strategien. Kapittel 7 om samhandling mm er på et overordnet strukturelt nivå og bør vurderes flyttet først i strategien for å skissere overbygningen og rammevilkårene til hele tematikken. Slik det står nå blir det forvirrende for leseren at dette kapittelet kommer mellom tidlig diagnostikk i kapittel 6 og utredning i kapittel 8; to temaer som hører meget tett sammen. Siden mye i de ulike kapitlene henger sammen, bør det enkelte steder henvises til omtale andre steder i strategien. Det er mange «bør» i strategien. De kan med fordele byttes ut med «skal» i mange av tilfellene. Kreftforeningen leverer et relativt omfattende høringssvar, men det betyr ikke at vår høringsuttalelse er uttømmende. Det har også vært vanskelig å komme med innspill på samme nivå til de ulike kapitler da disse varierer i stor grad hva gjelder omfang, detaljeringsgrad og presisjonsnivå. Kapittel 3 Utfordringer i kreftomsorgen Dette kapittelet kan med fordel strammes opp både innholdsmessig og språklig, og det bør være en klarere prioritering av hva som er de viktigste utfordringene i kreftomsorgen. Det er også en rekke unøyaktigheter, feil og uheldige formuleringer vi forutsetter det blir rettet opp i. I kapittelet er både antall krefttilfeller og overlevelse beskrevet. Vi savner imidlertid også at antall døde inkluderes. Kreft er en dødelig sykdom og hele mennesker dør av sykdommen hvert år. Det kan være flere grunner til å beskrive at kreftsykdom har flere utganger. I denne sammenheng ikke minst fordi mortalitetsratene står i klar motsetning til overlevelsesratene. Mortalitetsratene er stabile mens overlevelsesratene har steget. Umiddelbart virker det selvmotsigende at antall døde av kreft ikke reduseres når overlevelsen øker. En nærliggende forklaring på dette kan være at i løpet av de siste 30 år er vi blitt flinkere til å oppdage kreft på et tidlig tidspunkt slik at perioden fra diagnose til død

3 øker; dvs, at pasienten lever lenger med påvist sykdom. Imidlertid har økt overlevelse ikke hatt noen effekt målt som redusert antall kreftdødsfall. Denne problemstillingen er for øvrig godt beskrevet i NOU 1997:20 og bør også drøftes i denne nye strategien. Når det gjelder overlevelse er det også viktig å få frem at det er store variasjoner i overlevelse avhengig av diagnose. Strategien bør derfor omtale kort de største diagnosegruppene for å få frem disse forskjellene. Kreftforeningen mener det i dette kapittelet burde være en økonomisk betraktning i forhold til hvilke ressurser som vil kreves på kreftområdet i årene som kommer, enten det dreier seg om behandling, investeringer i utstyr, rekruttering av personell etc. Bare det at vi vet at antall krefttilfeller vil øke i årene som kommer, noe som igjen betyr at kun å videreføre dagens nivå på behandlingen vil bety økte ressurser, tilsier at fremtidig behov for ressurser burde vært omtalt i dette kapittelet. For øvrig savner Kreftforeningen omtale av følgende temaer under utfordringer i kreftomsorgen: Innføring av nye medikamenter/teknologi, oppgradering av utstyr (f eks strålemaskiner). - Behovet for rekruttering av fagpersoner til hele kreftområdet. Under Overordnede målsetninger savner vi et punkt om kravet om at det ikke skal gå mer enn 20 virkedager fra sykehusene mottar en henvisning til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter. Kreftforeningen er positiv til et»partnerskap mot kreft». Vi synes imidlertid det bør nevnes mer eksplisitt hvem som skal være med. Vi liker heller ikke betegnelsen «Samarbeidsforum for kreftomsorgen» da dette navnet er relativt fjernt fra hva som er hensikten med et slikt partnerskap; nemlig koordinering og implementering av kreftstrategien. Bruk av ny kommunikasjonsteknologi (IT) i helsevesenet (ehelse) er nesten fraværende i dokumentet og det som står er litt «ullent». Vi foreslår at noe tas inn under kapittel 3, i tillegg til at vi har et forslag under kapittel 4. Det karakteristiske for svært mange kreftrammede er at deres kontakt med helsevesenet strekker seg over tid, og de har hyppig kontakt med mange ulike deler av, og nivåer, i et fragmentert helsevesen. Kreftpasienters behandlingsforløp er ofte komplekse med behandling på tvers av flere helseforetak, hvor det er avgjørende med deling av informasjon på tvers av behandlingsnivå for å ivareta pasientsikkerheten og kontinuitet i forløpet. For å kunne dele informasjon på tvers er det nødvendig med et lovverk som gir mulighet til dette på en operativ måte. Dagens IT-systemer er bygget rundt virksomheten, og ikke rundt pasienten. Lovverket rundt personvern er også veldig virksomhetsorientert organisering av data og lovverket må ta utgangspunkt i pasienten ikke i virksomheten.

4 Forøvrig foreslår vi å erstatte kulepunkt 3 under Overordnede målsettinger, som nå fremstår noe uklart, med f.eks: God tverrfaglig kommunikasjon til pasienter og pårørende om kreftbehandling, valgmuligheter, senvirkninger, rehabilitering, mestring og økonomi. For øvrig mangler kapittelet resultatindikatorer. Kapittel 4 Pasient oq pårørende Barn og unge som pårørende må gis spesiell oppmerksomhet. Om lag barn under 18 år lever med kreft eller tidligere kreft hos en av foreldrene. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen kan danne grunnlag for oppfølging av denne gruppen generelt. Sentrale stikkord er systematisk arbeid knyttet til tidlig inkludering og god, konkret informasjon tilpasset alder og utviklingsnivå, støtte og oppmuntring til å opprettholde daglige rutiner og faste aktiviteter, kartlegging av familiens nettverk, vurdering av behov for informasjon til barnehage, skole og/eller andre viktige personer/grupper i lokalmiljøet og vurdering av behov for hjelp fra andre ressurspersoner/samarbeidspartnere. En mulig indikator for dette kan være barneansvarlig på alle sykehus/avdelinger som behandler kreftpasienter (ref. helsepersonell - og spesialisthelsetjenesteloven). Under avsnittet Brukermedvirkning bør det stå noe mer eller annet vedrørende e-helse, samt at vi ber om at nasjonale målsettinger/ virkemidler/ indikatorer bør være mer konkrete. Utviklingen av nye digitale kommunikasjonsløsninger gir muligheter for at kreftpasienten i økende grad kan trekkes inn og være en aktiv deltaker i samhandlingskjeden. En kreftpasient som kan ta valg, har evner til å håndtere sin egen situasjon, er engasjert og kan inngå i et likeverdig forhold til sine behandlere er en viktig ressurs både i forhold til helsevesenet og i forhold til håndtering av egen helse. En kreftpasient som er en aktiv deltaker i sitt eget behandlingsforløp, med tilgang til kvalitetssikret informasjon, egne helsedata og interaktive tjenester vil både kunne styrke helsetjenesten og sin egen mulighet til egenmestring. Skal dette være mulig er det nødvendig å få etablert en altomfattende elektronisk journal som gir pasientene tilgang på fullstendig journaldata på en forståelig måte, uavhengig av i hvilket journalsystem dataene er registrert og lagret. Det er også ønskelig å få etablert en "Egenjournal" eller "personlig helsejournal" hvor kreftpasientene kan legge inn informasjon om seg selv og som virkemiddel til å mestre sin hverdag med sykdom. I framtiden vil hovedregelen være at kommunikasjonen mellom det offentlige og borgerne skal være digital. Dette må også omfatte tilgang til egne helsedata. En helseportal som sikrer en felles inngangsport til helsetjenesten på nett med tilgang til egne helsedata og interaktive tjenester for innbyggerne som gjør at brukerne og leverandørene av helsetjenester kan kommunisere elektronisk på en sikker og hensiktsmessig måte på linje med hva en ellers kan i samfunnet, vil kunne bidra til å styrke kreftpasientens rolle og situasjon.

5 Under avsnittet Frivillig sektor og likemannsarbeid bør det refereres til NOU 11:2001 «Innovasjon i omsorg» og betydningen av at frivillige organisasjoner også bidrar med frivillige i omsorgsarbeidet. Under dette avsnittet vil Kreftforeningen også understreke at Vardesentrene er opprettet i et samarbeid mellom Kreftforeningene og de respektive helseforetakene. Når det gjelder kreftkoordinatorene har Kreftforeningen i 150 kommuner finansiert opprettelse av 97 kreftkoordinatorstillinger med 75 %. Under avsnittet Innvandrere bør det påpekes at selv om det nasjonalt er 10 pst av befolkningen som har innvandrerbakgrunn så er dette ganske ujevnt fordelt rundt i landet. Kreftforeningen mener også det under Nasjonale målsettinger bør være et punkt om økt og bedre informasjon til personer med innvandrerbakgrunn. For øvrig mener vi når det gjelder Nasjonale målsettinger at disse må tydeliggjøres og gir følgende innspill til nye og/eller omformulerte punkter: Pasientene skal oppleve god involvering og medvirkning i beslutninger om utredning, behandling og oppfølging av egen kreftsykdom. Pårørende skal få god informasjon og nødvendig støtte gjennom hele pasientforløpet. Barn og unge som pårørende må få en særskilt oppfølging og ivaretas på sykehus, i skole/barnehage og i kommunen. Kapittel 5 Forebygging Generelt mener Kreftforeningen dette kapittel er altfor «tynt» og for lite konkret i forhold til hvor viktig forebygging er, og ikke er i samsvar med regjeringens varslede satsing på folkehelse. Vi tillater oss derfor under dette kapitlet å komme med et relativt langt innspill hvor mye er begrunnelse for hvorfor vi mener at forebygging må prioriteres, i tillegg til konkrete forslag som kan inntas i strategien. Under årets helseforsamling i WHO vedtok medlemslandene, inkludert Norge, en målsetting om å redusere prematur død som følge av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) med 25 %. Dette er en direkte oppfølging av deklarasjonen som ble vedtatt på toppmøtet i FNs generalforsamling om forebygging og bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer september Reduksjon av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % anbefales inntatt som nasjonal målsetting. De viktigste områdene å satse på når det gjelder forebygging av kreft, er som strategien foreslår tobakksbruk, alkohol, dårlig kosthold, overvekt og fedme, fysisk inaktivitet og overdreven soling. Det er betydelige sosiale forskjeller i levevaner som også bidrar til sosiale forskjeller i helse og sykdom. For å utjevne sosiale ulikheter i helse og fremme levevaner i alle befolkningsgrupper, er strukturelle tiltak i flere sektorer nødvendig, og dette mener vi må gjenspeiles bedre i mål og tiltak.

6 Målsettingen om et tobakksfritt Norge innen 2025 er veldig bra. Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsak til kreft. Overvekt og fedme er økende og gir økt risiko for en rekke kreftsykdommer. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at rundt hver femte 8-9 åring har overvekt eller fedme. Fysisk aktivitet reduserer risikoen for flere kreftformer. 80 % av den voksne befolkningen oppfyller ikke anbefalingene om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. 15-åringer er mer stillesittende enn aldersgruppen år. Et sunt og variert kosthold i tråd med nasjonale kostråd, og et kaloriinntak som er balansert med aktivitetsnivå, vil redusere risikoen for både overvekt og flere kreftformer. De fleste tilfellene av lungekreft hos personer som bor i hus med for høye radonnivåer, skyldes en kombinasjon av dagligrøyking og radoneksponering. Målsettinger, tiltak og virkemidler De foreslåtte nasjonale målsettingene støttes, men vi mener det må tilføyes et mål på hudkreft/solingsvaner. Tiltak og virkemidler må gjenspeile de nasjonale målsettingene. Vi mener derfor tiltak på sol/uv og alkohol må tilføyes. Målet om 25 pst reduksjon i ikkesmittsomme sykdommer bør også tilføyes under nasjonale målsettinger. Det er positivt å henvise til ny stortingsmelding om folkehelse som ventes neste år, men kreftstrategien kan med fordel være tydelig på hvilke tiltak som er nødvendig for å nå de nasjonale målene på kreftområdet, og slik kunne påvirke hvilke tiltak som kommer i stortingsmeldingen. Det nevnes i høringsforslaget at Norge er på verdenstoppen når det gjelder hudkreft (føflekkreft). Det er et betydelig forebyggingspotensiale for denne kreftformen. Kreftforeningen mener det må defineres nasjonale tiltak på dette området. En nasjonal satsing på UV-måling har pågått siden 1995, og bør følges opp med informasjonstiltak. Det er behov for å overvåke befolkningens solingsvaner og tilpasse informasjonstiltak, blant annet mot ungdom. For å få best mulig effekt av innføringen av 18- årsgrense og betjeningskrav i solarium, må også dette følges opp med informasjonstiltak mot befolkningen, solariumsbransjen, og kommunene som er tilsynsansvarlige. Det er nødvendig med videre tung satsing på tobakksforebvgging for å nå målet om et tobakksfritt Norge. Å få flest mulig røykere til å slutte, gir best resultater på kort sikt, mens størst mulig reduksjon i andelen unge som starter å bruke tobakk, vil gi best resultater på lang sikt. Det må satses videre på høye avgifter på tobakk og restriktiv lovgivning som reduserer tilgang/markedsføring av tobakk og beskytter barn og voksne mot passiv røyking. Strukturelle tiltak må følges opp med massemediekampanjer. Det er viktig at plan for tobakksavvenning implementeres, og at tilbudet om tobakksavvenning i kommune-, tann-, og spesialisthelsetjenesten styrkes.

7 Det er nødvendig med bred satsing på fysisk aktivitet og kosthold. Ikke ett eller to enkelttiltak kan bremse utviklingen i overvekt. Det må mange effektive tiltak til. A hindre at barn og unge etablerer en inaktiv livsstil eller blir overvektige vil gi best resultater på lang sikt. Tiltak som Kreftforeningen mener må gjennomføres er innføring av en time daglig fysisk aktivitet og gratis skolefrukt til alle elever i grunnskolen. Målrettet bruk av prisvirkemidler og økonomiske insentiver må innføres, og det må generelt satses friskt på tiltak som skal gjøre det enklere å velge sunt. Det er behov for å styrke tilbudet om hjelp til fysisk aktivitet, bedret kosthold og røykeslutt gjennom frisklivssatsningen, og en tydelig styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetienesten både når det gjelder bemanning og kompetanse. Tjenesten må kunne tilby kvalifisert hjelp til snus- og røykeslutt og oppfølging av barn og unge med overvekt/fedme eller som er inaktive. HPV-vaksine er overhode ikke omtalt i forslag til kreftstrategi. Det synes vi er en stor mangel, og foreslår at dette går inn under kapitlet om forebygging. Vaksinen har vist seg å være trygg og effektiv. Kreftforeningen anbefaler at jenter opp til 18 år må få tilbud om gratis HPV vaksine, og at det bør igangsettes en faglig og samfunnsøkonomisk vurdering av å tilby gutter opp mot 18 år gratis HPV vaksine. HPV-infeksjon hos menn kan være årsak til kjønnsvorter, peniskreft, endetarmskreft og noen typer øre-, nese- og halskreft. Kapittel 6 Screening og tidlig diagnostikk Screenind Under Mammografiprogrammet anbefaler vi at det refereres til det nylig publisert samlestudie (Lancet 30, ), med data fra 11 randomiserte studier, som viser at mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft med omtrent 20 %. Videre viser ulike artikler fra et spesialnummer av Journal of Medical Screening ( ) at dødeligheten av brystkreft reduseres med mellom 25 % og 31 % blant de som inviteres til screening, mens reduksjonen er mellom 38 % og 48 % blant de som faktisk deltar i programmet. Spesialnummeret, som vurderer 26 screeningprogram i 18 ulike land i Europa, beregner at 1-10 % av brystkrefttilfellene er overdiagnostisert. Under Screening er det positivt at det under Tiltak og virkemidler vurderes innføring av individualisert mammografiscreening. Kreftforeningen anbefaler at også øvre og nedre aldersgrense for inklusjon i Mammografiprogrammet vurderes. Høyt fremmøte/deltakelse i de ulike screeningprogrammene foreslås som ny nasjonal målsetting. Under Tiltak og virkemidler anbefaler vi da at tiltak for å øke deltakelse i screeningprogrammene nevnes. Under tiltak, Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft, foreslår vi videre at forsøk med HPV-testing tas i bruk under primærscreening. Dette kapittelet mangler Resultatmål og resultatindikatorer. Mulige forslag til dette kan være: - Oppmøteprosent til screeningsprogrammene.

8 Endring i Kreftregisterforskriften; tillatelse til å lagre negative funn. Registreringsplikt ved «villscreening» til Kreftregisteret. Prospektiv følgeevaluering av tarmkreftscreen ing. Tidlig diagnostikk Under dette avsnittet er kun fastlegen omtalt både i beskrivelse, nasjonale målsettinger og tilta/virkemiddel. Kreftforeningen forutsetter at også spesialisthelsetjenesten inkluderes i dette avsnittet. (Hvis ikke hensikten da er at kap. 8.skal dekke dette?) Forslag til ny nasjonal målsetting om at det etableres system/rutiner som sikrer at fastleger får mulighet til å sende pasienter raskt videre i systemet ved mistanke om kreft. Kapittel 7 Samhandling, pasientforløp og organisering Kreftforeningen savner en omtale med tilhørende målsettinger og virkemidler når det gjelder fornyet vurdering second opinion slik at denne retten både er kjent for pasienter og pårørende og kan praktiseres uten unødig venting. Under Samhandling og organisering står det at «Fast/egen kan koordinere deler av forløpet.» I følge den reviderte fastlegeforskriften og ny kommunal helse- og omsorgslov skal fastlegen være den medisinske faglige koordinatoren til pasientene sine, sammen med koordinerende enhet i kommunen. Dette må rettes. Vi menes også at «Dersom et økende antall pasienter skal følges opp i kommunene.» må rettes opp til «Når et økende...» I siste foreslåtte Nasjonale målsetting må rehabilitering føyes til slik at det blir: «... for behandling, oppfølging og rehabilitering.» For øvrig mener vi at følgende momenter bør inkluderes in de nasjonale målsettingene: Pasientene skal oppleve en sømløs behandling og vet hvem som har ansvar for hva og hvem de kan kontakte. Pasientene får en god oppfølging i alle deler av helsevesenet. Alle pasienter får god veiledning om hva de kan gjøre for å øke egen mestring og hvor de kan få bistand til dette. De foreslåtte nasjonale målsetningene følges ikke opp med indikatorer. Mulige indikatorer er hvor mange som har fått tilbud om opptrening og rehabilitering, og antall pasienter som har fått individuell plan. Kreftkoordinator i alle kommuner og kontaktperson for kreftpasienter ved alle sykehus (jfr. RHFenes oppdragsdokumument for 2012) bør inkluderes i Tiltak og virkemidler og Resultatmåling og indikatorer. Under Tiltak og virkemidler punkt 2 foreslår vi at de standardiserte pasientforløpene bør være juridisk forpliktende.

9 Kapittel 8 Utredning For å få raskere og mer presis diagnostisering av kreft foreslår Kreftforeningen at det opprettes spesialiserte diagnosesentre etter modell fra Danmark. Under avsnittet Bildediagnostikk siste avsnitt står det at Norge har en moderne utstyrspark. Kreftforeningen tillater seg å stille spørsmål ved om dette er korrekt, og mener dette burde formuleres annerledes. s.27 I tredje avsnitt omtales rekruttering av fagfolk til bl.a. PET-scannere som en av flaskehalsene, uten å si noe mer om hvordan man tenker å løse dette problemet. Her må man være mer løsningsorientert og foreslå mulige tiltak for å få bort denne flaskehalsen. s.28 Under Resultatmåling og indikatorer nevnes antall publikasjonspoeng knyttet til diagnostikk og kontroll av kreftsykdom sammenlignet med totalt antall publikasjonspoeng produsert i hvert HF som en indikator. Dette fremstår som en liten egnet indikator i en femårs kreftstrategi. Kapittel 9 Behandling, oppfølging, rehabilitering og seneffekter I kapittelet første avsnitt savner vi at rehabilitering ikke er inntatt. Det er positivt at krav til volum, organisering, og multidisiplinære og tverrfaglige team er omtalt. Resultatindikatorer mangler under alle underkapitler, bortsett fra under Kirurgisk behandling. Det er mange gode tiltak under kapittelet, og vi forutsetter at det tilføyes realistiske indikatorer i forhold til nasjonale målsettinger og tiltak og virkemidler. Under avsnittet Strålebehandling er det i situasjonsbeskrivelsen både nevnt at bruken varierer betydelig mellom ulike fylker i alle deler av landet, at behandlingsvolumet fortsatt ligger under det man anser som optimalt nasjonalt og internasjonalt, og at det er viktig at bruken av stråleterapi fortsatt økes, blir mer enhetlig over hele landet og at lange ventetider unngås. Til tross for dette nevnes ikke behovet for oppgradering av stråleterapimaskiner (ref rapport Statens strålevern 2012:7) eller personellmangel i hverken i statusbeskrivelsen eller under Tiltak og virkemidler. Under avsnittet Legemiddelbehandling anbefaler vi både omtale og nytt punkt under Nasjonale målsettinger, behovet for å få på plass et system for raskere og mer enhetlig

10 vurdering av bruk av nye metoder, inkludert legemidler. Norge er blant de siste i Norden til å ta i bruk nye kreftmedisiner. Kreftforeningen har to konkrete innspill som vi mener vil skape mer forutsigbar bruk av kreftlegemidler. For det første bør det innføres et nordisk samarbeid hvor det legges til rette for en felles faglig avgjørelse av hvilke legemidler som skal tas i bruk, slik at det som er i bruk i Danmark og Sverige også tas i bruk i Norge. For det andre har Kreftforeningen sammen med andre aktører som blant annet Oslo Cancer Cluster jobbet for at helsemyndighetene burde opprette et eget nasjonalt fond for finansiering av nye kreftlegemidler. Dette for å få på plass en ordning som gir mulighet for en midlertidig finansiering av nye kreftlegemidler i påvente av en mer omfattende vurdering av legemidlets langsiktige effekt. Forslaget bør ikke være kontroversielt; det var faktisk Helsedirektoratet selv som foreslo det i en rapport fra Ref. også England hvor det er opprettet en lignende ordning gjennom «Cancer Drugs Fund». Under samme avsnittet ønsker vi en omtale med tilhørende målsettinger og virkemidler for å sikre at flest mulig får lik informasjon og tilgang til utprøvende behandling. Deltagelse i slike kliniske studier kan gi pasienter som opplever at etablert behandling ikke lenger virker tilgang til helt ny kreftbehandling mange år før den kommer i vanlig bruk. Det er viktig at pasienter som ønsker slik behandling lett kan få informasjon om slike studier. Det vises for øvrig til brev av fra Kreftforeningen til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Vi registrerer at det ikke er noen omtale av alternativ og komplementær behandling ved kreft, slik det var i den forrige strategien. Kreftforeningen er veldig tilfreds med at Eldre kreftpasienter er inntatt som eget tema. Vi understreker behovet for flere kliniske studier som inkluderer eldre kreftpasienter. I Nasjonale målsettinger tilhørende avsnittet Oppfølging, rehabilitering og sene ffekter må god psykososial støtte gjennom hele pasientforløpet, også i en rehabiliteringsperiode, inkluderes både for pasienter og pårørende. Videre må bedre samhandling mellom helsevesenet og Nav være et mål, slik at pasientene får god veiledning om økonomi, rettigheter og muligheter for å komme tilbake i jobb. Kreftpasienter må få tilbud om tilpassede og tilrettelagte rehabiliteringstilbud, herunder arbeidsrettet rehabilitering, både i spesialisthelsetjenesten, men først og fremst der kreftrammede bor i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Mange kreftpasienter etterspør en individuell plan for oppfølging og rehabilitering. Når det gjelder rehabilitering er det særlig tilbud om fysisk aktivitet, ernæringsveiledning, psykososial oppfølging i kommunen og møteplasser hvor kreftrammede kan treffe likemenn/ pasientforeninger som etterspørres. Å legge til rette for slike møteplasser er en viktig kommunal oppgave. Videre er det viktig å sikre hverdagsrehabilitering og egenmestring ved at kreftrammede (og andre for den del) får økt kunnskap om hva den enkelte kan gjøre selv. Under avsnittet Ernæring må det fremkomme at det er behov for å styrke ernæringstjenesten ved sykehusene. Pasienter med ernæringsmessige utfordringer bør få tilpasset ernæringsbehandling av klinisk ernæringsfysiolog under hele sykdomsforløpet. Tilpasset

11 ernæringsbehandling inkluderer kostråd, sonde- og intravenøs ernæring. Ernæringsbehandling av underernærte kreftpasienter kan føre til økt energiinntak, økt vekt og bedret livskvalitet. Under dette avsnittet foreslår vi å tilføye to Nasjonale målsettinger: «Kartlegge kreftpasienters ernæringsstatus» og «Pasienter i ernæringsmessig risiko skal utredes og kobles til en ernæringsplan med tiltak og oppfølging». Avsnittet Trening under kreftbehandling burde også omfatte trening etter kreftbehandling. Under Tiltak og virkemidler foreslås det å endre første punktet til: «Det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om fysisk aktivitet alene oo kombinert med kosthold skal bedres.» Kapittel 10 Barn og unge Dagens oppfølging av barn og ungdom med kreft er forskjellig i de ulike helseforetakene, særlig i forhold til psykososial oppfølging og hjelp til mestring. Det er i dag god kompetanse på hvilken oppfølging som vil hjelpe barn, ungdom og familier til å mestre en vanskelig livssituasjon med alvorlig sykdom og behandling. Selv om hvert tilfelle er unik, vil felles retningslinjer for god psykososial oppfølging bidra til at barna og familiene vil få et godt oppfølgingstilbud uavhengig av hvor de bor eller på hvilket sykehus de får behandling. Kreftforeningen anbefaler under Tiltak og virkemidler at følgende inntas: - Det lages en nasjonal handlingsplan for kreftbehandling og oppfølging av barn og unge med kreft og deres familier. - Det utarbeides nasjonale retningslinjer for kreftbehandling av barn og unge 0 18 år med kreft, som også omfatter psykososial oppfølging av hele familien. - Psykososial oppfølging må inn i alle nasjonale handlingsplaner og særlig for yngre pasienter år. Kapittel 11 Forskning, utvikling og kvalitet Det er svært positivt at det satses på klinisk forskning. Det skjer mye god forskning, og det er viktig at den kommer pasienten til nytte så raskt som mulig. Samtidig bør det i strategien understrekes at det er nødvendig med en satsing på forskning på kreftområdet generelt.; både klinisk og basal. Betydningen av internasjonalt samarbeid, herunder nordisk, anbefales omtalt. Likeledes savner vi en omtale om helsetjenesteforskning. Under nasjonale målsettinger (på side 40) bør det absolutt stå at norsk kreftforskning skal være på et høyt internasjonalt nivå; (jfr. vår tidligere oppfordring om å bytte ut de mange bør med noen skal.) Videre anbefaler vi at økt koordinering mellom de som finansierer norsk kreftforskning; herunder frivillige organisasjoner inntas som nasjonal målsetting. Under Tiltak og virkemidler (side 40) foreslås det inntatt støtte til forskning på prediktive og prognostiske markører for bedre klassifikasjon av pasienter.

12 Fra god forskning til bedre behandling Veien fra lovende forskningsresultater innen kreftforskning til resultat som kommer den enkelte pasient eller samfunnet til nytte er både lang og fullt av hindringer. Innen biomedisin, hvor kreftrelaterte produkter er dominerende, er det behov for en målrettet satsing som kan bidra til å utvikle og finne nye og bedre løsninger på sentrale helseutfordringer, og dermed også gi pasienter et bedre liv og helse. Den biomedisinske næringen i Norge er i dag alvorlig truet av kapitalmangel. De fleste av oppstartsselskapene sliter med å innhente tilstrekkelig kapital. Sentrale deler av de statlige virkemidlene når ikke frem til sektoren og det er mangel på privat kapital. Kommersialisering av bioteknologiske produkter er preget av langsiktighet, høy kapitalintensitet, stor arbeidsmengde relatert til investert kapital og høy risiko. Statlig medvirkning er derfor nødvendig skal en klare å gå fra god forskning til bedre behandling. Det er behov for statlig kapital og virkemidler både i tidligfase såkornfasen og tidlig venture fase, for å sikre en helhetlig finansieringskjede frem til det er mulig å få det private kapitalmarkedet på banen for fullt. Målsetningen er at forskningsresultater og kunnskaper om kreft skal komme den enkelte pasient til gode og kunne utnyttes til samfunnets beste. Kapittel 12 Personell og kompetanse Hele kapittelet bærer preg av en fortellende tilnærming hvor man ikke kommer særlig nærmere konkrete løsninger på den store utfordringen; utfordringen med å rekruttere spesialister til mindre sentrale områder samtidig som kreftbehandlingen som krever tverrfaglige team skal sentraliseres. Under Tiltak og virkemidler foreslås det at man skal; Vurdere tiltak for å øke tilgangen av spesialister innenfor områder der det er flaskehalser, som patologi, radiologi og skopi. Kreftforeningen oppfatter det som meget passivt kun å vurdere tiltak her. Kreftforeningen savner også at andre enn helsepersonell inkluderes i dette kapittelet, jfr. vår innledning om at strategien må omhandle mer enn det rent medisinske slik som det psykososiale, rettigheter etc. Kapittelet mangler forøvrig resultatindikatorer. Med vennlig hilsen Kreftforeningen nr\ '?&-- Anne Lise fk yel generalsekretær lu

Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging

Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging Fra Kreftforeningen 21.11.2012 Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging Innledning De viktigste områdene å satse på når det gjelder forebygging av kreft, er tobakksbruk, overvekt og fedme,

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

8038 Bodø Oslo, 11. oktober 2013

8038 Bodø Oslo, 11. oktober 2013 KREFTFORENINGEN Helse Nord RHF 8038 Bodø Oslo, 11. oktober 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-33 Saksbehandler: Frank Herman Hernes/ Randi Børresen Høring på regional kreftplan i Helse Nord 2014-2021

Detaljer

PAKKEFORLØP KREFT - VIRKER DE? Beate Heieren Hundhammer leder Politisk sekretariat - NFKH

PAKKEFORLØP KREFT - VIRKER DE? Beate Heieren Hundhammer leder Politisk sekretariat - NFKH PAKKEFORLØP KREFT - VIRKER DE? Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge med 113 000medlemmer og 25 000 frivillige. Kreftforeningens formål er å arbeide for å forebygge

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp

Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp Agderkonferansen 15.01.15 Svein Mjåland Avdelingsleder/overlege Senter for kreftbehandling SSHF Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er

Detaljer

Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN. Erik Dahl, Strategisk enhet

Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN. Erik Dahl, Strategisk enhet Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN Kreftreisen 2 Hva skal være førende for hvordan vi organiserer helsetjenesten og hvilke tjenester vi yter? Pasientenes behov og forutsetninger eller sektorens

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR. Rmontebello 8 april

KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR. Rmontebello 8 april KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR Rmontebello 8 april Om Kreftforeningen Over 111 000 medlemmer og ca 17 000 frivillige Kreftforeningen jobber for at: Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015 Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven oppnevning av kontaktperson m.m.

Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven oppnevning av kontaktperson m.m. v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 13/5822-8 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 21.10.2013 Høring om forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Er Pakkeforløpet svaret?

Er Pakkeforløpet svaret? Er Pakkeforløpet svaret? Every system is perfectly designed to get exactly the results it gets Paul Batalden Center for Evaluative Clinical Sciences, Dartmouth Øyvind Antonsen Seniorrådgiver Enhet for

Detaljer

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon

Detaljer

Kreft foreningen. f rfvifif kreftarbeid sklem1.93s. Innspill til høring på revidering av fastlegeforskriften

Kreft foreningen. f rfvifif kreftarbeid sklem1.93s. Innspill til høring på revidering av fastlegeforskriften Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 20. mars 2012 Kreft foreningen Vår ref. 12/00002-20 Deres ref.: Saksbehandler: Frank Hernes/Ingrid Renolen < kre ftforen ingen. no

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Jannicke Rabben, spesialrådgiver

Jannicke Rabben, spesialrådgiver Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Sammen mot kreft. Nasjonal kreftstrategi 2013-2017

Sammen mot kreft. Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 Sammen mot kreft Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 Innhold Forord... 3 Bakgrunn... 4 Tidligere planer på kreftområdet... 4 Partnerskap mot kreft... 5 Sammendrag av de viktigste målene i strategien... 5

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR STRATEGISK RÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN Om Kreftforeningen Vi er en landsdekkende, frivillig organisasjon som arbeider for kreftsaken. 113 000 medlemmer.

Detaljer

Sammen mot kreft. Nasjonal kreftstrategi 2013-2017

Sammen mot kreft. Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 Sammen mot kreft Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 Innhold Forord... 3 Bakgrunn... 4 Tidligere planer på kreftområdet... 4 Partnerskap mot kreft... 5 Sammendrag av de viktigste målene i strategien... 5

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt

KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt KODEVEILEDER Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives

Detaljer

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1

Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1 Kreftregisteret sett fra helseforvaltningen Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen Kreftregisteret 60 år 27. sept. 2012 Bjørn Inge Larsen 1 Befolkningsutvikling 2012-2060 100 80 60 Kilde: SSB Kreftregisteret

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende veiledning med eksempler i kapittel

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer?

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer? Møtesaksnummer 58/09 Saksnummer 09/42 Dato 17. november 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Trude Hagen Vår dato: 16.01.2013 Vår rei: 335447 Deres re!.: 2012041 00/ATG Høringssvar - endringer i pasient- og brukerrettighetsioven

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Status Kjell Magne Tveit, PMU 2016

Pakkeforløp for kreft Status Kjell Magne Tveit, PMU 2016 Pakkeforløp for kreft Status 2016 Kjell Magne Tveit, PMU 2016 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser med ukjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar 2015: Implementering av pakkeforløp

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet - NOU 2012:1 - Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene

Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet - NOU 2012:1 - Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene Helsedirektoratet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 201200815 Saksbehandler: HIBRA Vår ref.: 12/1992 Dato: 11.05.2012 Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.12.16 Sak nr: 070/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer pr november 2016 Trykte vedlegg: ingen Bakgrunn for saken I styremøtene i september og

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF BRUKERUTVALGET. Vår referanse: Deres referanse: Dato:

Helse Sør-Øst RHF BRUKERUTVALGET. Vår referanse: Deres referanse: Dato: Helse Sør-Øst RHF BRUKERUTVALGET Helse Sør-Øst RHF Vår referanse: Deres referanse: Dato: 10.09.2014 Høring fritt behandlingsvalg Brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF viser til invitasjon datert 28.06.2014

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Innspill til statsbudsjettet 2014

Innspill til statsbudsjettet 2014 Innspill til statsbudsjettet 2014 Dokumentet inneholder Kreftforeningens innspill til Helseog omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet, Næringsog handelsdepartementet

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer

Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer NOTAT Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer I. Omfang av 20-dagersregelen og behov for avklaring I forbindelse med stasministerens pressekonferanse 24.06.11. tok han

Detaljer

Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer

Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Deres ref.: Saksbehandler: MSJ Vår ref.: 08/6731 Dato: 31.03.2009 Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Helse- og

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av Rådets vedtak

Helsedirektoratets oppfølging av Rådets vedtak Helsedirektoratets oppfølging av Rådets vedtak 3.12.12 Til pkt. 4: Følge opp systemet for vurdering av ny og kostbar behandling 2013 Hovedmål: Etablere metodevurdering som praksis før innføring av nye

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer