Innspill til. statsbudsjettet Frivillig kreftarbeid siden 1938

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill til. statsbudsjettet 2013. Frivillig kreftarbeid siden 1938"

Transkript

1 Innspill til statsbudsjettet 2013 Dokumentet inneholder Kreftforeningens innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet vedrørende statsbudsjettet Frivillig kreftarbeid siden 1938

2 Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Våre hovedmål er at flere skal unngå å få kreft, at flere skal overleve sin sykdom og at kreftrammede og deres pårørende skal få best mulig livskvalitet. Vi baserer vår virksomhet på innsamlede midler. I dag lever det om lag personer i Norge som har eller har hatt kreft. Årlig får om lag personer kreft. Prognoser viser at antall nye krefttilfeller vil øke i årene fremover. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Innhold Helse- og omsorgsdepartementet... 3 Ny nasjonal kreftplan... 3 Kreftlinjen... 3 Forebygging av sykdom... 3 Tarmkreftscreening... 4 HPV vaksine... 4 Forløpstider/ventetider spesialisthelsetjenesten... 5 Kvalitetsregistre... 6 Forskning... 6 Dekning av oppholdsutgifter for pårørende/dekning av tannbehandling etter en kreftdiagnose... 7 Helsedirektoratet... 8 Økt offentlig finansiering av Kreftlinjen... 8 Arbeidsdepartementet... 9 Arbeidsrettet rehabilitering... 9 Kunnskapsdepartementet Helse og utdanning Tobakksfri skole- og arbeidstid Daglig fysisk aktivitet i skolen Gratis skolefrukt Styrke skolens kompetanse i fysisk aktivitet, mat og helse Kunnskapsdepartementet Forskning Finansdepartementet Tobakksavgifter Økonomiske virkemidler for økt fysisk aktivitet i befolkningen Prispolitikk på matområdet Nærings- og handelsdepartementet Utenriksdepartementet... 15

3 Helse- og omsorgsdepartementet Ny nasjonal kreftplan Kreftforeningen ber om en nasjonal kreftplan med øremerkede midler For å møte framtidens kreftutfordringer på en god og helhetlig måte er det et sterkt behov for en ny nasjonal kreftplan som omhandler et bredt spekter av problemstillinger som forebyggende arbeid og screening, møte mellom pasient, helsetjeneste og samfunn, diagnostikk, behandling, rehabilitering og smertelindring, samt forskning. Flere av tiltakene i Nasjonal strategi for kreftområdet for perioden (Kreftstrategien), forlenget til 2011, er blitt fulgt opp og er godt i gang (eksempelvis de nasjonale handlingsprogrammene), men det er likevel mange punkter i strategien som krever langt mer konkret oppfølging og oppmerksomhet. En slik forpliktende kreftplan med egne økonomiske midler er nødvendig for å møte utfordringene vi vil se på kreftområdet i årene fremover. Vi viser til tidligere korrespondanse med departementet i denne saken, 9. juni 2009 og 14. juni 2010, der vi blant annet også redegjør for vårt bidrag inn i arbeidet med Norsk kreftplan fra 1997 og gir uttrykk for at vi mer enn gjerne bidrar også denne gangen. Kreftlinjen Økt finansiell støtte til Kreftlinjen, på lik linje med andre hjelpelinjer Kreftforeningen takker for tildelte midler for inneværende år, 0.8 mill kroner, og ber om økt offentlig støtte til Kreftlinjen. Vi viser til tidligere brev om dette til Helsedirektoratet ( , med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet). I brevet fremgår det at årlige driftskostnader til Kreftlinjen er nærmere 9 mill, kroner og at den offentlige støtten ikke er i samsvar med hva andre hjelpetelefoner mottar i støtte om man ser på støtten gitt i forhold til tilbudets omfang og faktiske driftskostnader. Forebygging av sykdom Forskning viser at en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges ved å endre livsstilsfaktorer som å være røykfri, spise sunt, ha et moderat alkoholforbruk og drive regelmessig fysisk aktivitet. Det som forebygger kreft, forebygger også andre ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. For å redusere sosiale forskjeller i helse er det behov for å satse videre på strukturelle virkemidler. I tillegg til å legge til rette for helsefremmede adferd er det viktig å iverksette en politikk som sikrer at Norge er i front med hensyn til kunnskap om miljøfaktorers betydning for kreft. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er frisklivsarenaen for barn, unge og deres foreldre, uavhengig av sosioøkonomisk status. Tjenesten når om lag hundre prosent av populasjonen. Økende inaktivitet og overvekt blant barn og unge er blitt en folkehelseutfordring. Nye nasjonale retningslinjer anbefaler veiing og måling av barn i 3. og 8. klasse. Barn som er i ferd med å utvikle overvekt eller fedme, eller veksten ikke er som forventet, må følges opp med samtale og oppfølging. Likeledes må innsats for å hindre rekruttering av tobakksbrukere opprettholdes. Samhandlingsreformen vektlegger mer forebygging og tidlig innsats. For å møte utfordringene med inaktivitet, overvekt og tobakksbruk blant barn og unge mener Kreftforeningen det er nødvendig å vedta en forpliktende nasjonal norm for bemanning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten (Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Helsedirektoratet 2010), som gjør det mulig å gjennomføre oppgavene i det anbefalte programmet for tjenesten.

4 Bevillingsordning for salg av tobakk Kreftforeningen mener det er spesielt viktig med tiltak som forebygger at barn og unge begynner å bruke tobakk. Det bør være nulltoleranse for salg av tobakksvarer til mindreårige. Rundt halvparten av de som røyker i aldersgruppen år kjøper vanligvis sigarettene selv, og ingen har ansvar for å føre tilsyn med utsalgsstedenes overholdelse av aldersgrensen. Tobakkskonvensjonen (FCTC) fastsetter at partene skal innføre effektive tiltak for å hindre salg av tobakk til mindreårige, jf. art. 16 nr. 1 og 7. Det må innføres en kommunal bevillingsordning med en kommunal tilsynsordning for salg av tobakksprodukter, for å hindre salg til mindreårige. Dette må ses i sammenheng med pågående høring om endringsforslag i Tobakksskadeloven. Frisklivssentraler Kreftforeningen støtter satsingen på kommunale Frisklivssentraler med tilbud om røykeslutt, kostholdsveiledning og fysisk aktivitet. Frisklivssentraler må sikres øremerkede midler til drift i tråd med veilederen, og det må settes av statlige midler til opplæring av de ansatte for å sikre et forutsigbart og varig tilbud med høy kvalitet, eksempelvis sertifisering av røykesluttveiledere. Daglig fysisk aktivitet i skolen og gratis frukt og grønt Kreftforeningen etterlyser en felles satsing på en helsefremmende skolehverdag med en time daglig fysisk aktivitet og gratis frukt og grønt til alle elever. Dette fremmer både helse, trivsel og læring og vil bremse den alvorlige overvektsutviklingen blant barn og unge og når alle elever uansett sosial bakgrunn. Tarmkreftscreening Kreftforeningen forutsetter at det for 2013 settes av tilstrekkelige midler til pilotprosjektet, i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Inneværende budsjettår er noe underbudsjettert Kreftforeningen er meget positiv til pilotprosjektet mot tarmkreftscreening og erfarer gjennom arbeid i styringsgruppen for prosjektet at det er behov for midler slik Helsedirektoratet tilrår. Dette er en forutsetning for gjennomføring i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets føringer, inkludert en prospektiv følgeevaluering. Målet med prosjektet er å redusere dødeligheten av tarmkreft og finne ut hvordan et nasjonalt screeningprogram bør organiseres. Tarmkreft er i dag vår hyppigste kjønnsnøytrale kreftform. Hvert år rammes 3600 personer av tarmkreft og 1500 dør. Norge har en av de aller høyeste forekomster i verden og forekomsten er økende. Tarmkreft er en kreftsykdom som effektivt kan forebygges og/eller tidlig diagnostiseres ved screening/masseundersøkelse. Hvis sykdommen oppdages tidlig, er sjansene for å overleve svært gode. På sikt kan 300 liv reddes årlig. HPV vaksine Jenter opp til 18 år må få tilbud om gratis HPV vaksine Det bør igangsettes en faglig og samfunnsøkonomisk vurdering av å tilby gutter opp mot 18 år gratis HPV vaksine Etter at Stortinget vedtok innføring av HPV vaksinen for 12- årige jenter i det offentlige vaksinasjonsprogrammet i 2009, har det ikke skjedd noen ytterligere utvidelse, til tross for at den tverrfaglige arbeidsgruppen, oppnevnt av Folkehelseinstituttet, anbefalte vaksinen innført for jenter år. Vaksinen har vist seg å være trygg og effektiv, med få rapporterte mistenkte alvorlige bivirkninger. Ved å utvide tilbudet vil vaksinen forebygge flere forstadier/celleforandringer (dvs færrre såkalte koniseringer) og færre livmorhalskrefttilfeller hos kvinner. Ved å tilby vaksinen også til gutter vil man forebygge tilfeller av hode/hals-, anal- og peniskreft, samt redusere sannsynligheten for at jenter

5 blir smittet. Gardasil vaksinen, som benyttes i det norske vaksinasjonsprogrammet, forebygger også kjønnsvorter. HPV virus Sytti til åtti prosent av alle kvinner og menn får en eller flere HPV-infeksjoner i løpet av livet. I tillegg til å forårsake livmorhalskreft (og andre kreftformer, samt kjønnsvorter) hos kvinner, kan HPV-infeksjon hos menn være årsak til kjønnsvorter, peniskreft, kreft i endetarmen og noen typer øre-, nese- og halskreft. Når alle tilfellene av disse krefttypene summeres blir det til sammen like mange som livmorhalskreft hos kvinner. De siste årene har HPV-relatert kreft i endetarmen og i mandlene (tonsillekreft) hos menn økt betraktelig. Antall tilfeller av kreft i mandlene er nær femdoblet i Norge siden 60-tallet, viser tall fra Kreftregisteret. Åtti prosent av analkreft, 50 prosent av peniskreft og 24 prosent av øre-nese-halskreft kan ifølge amerikanske forskere relateres til HPV infeksjon. HPV vaksine Sverige: Alle jenter får tilbud om gratis vaksine opp til 18 år, dvs 6 årskull får tilbud. Danmark: Alle jenter opp til 26 år får tilbud om gratis vaksine fra 2012, nå opp til 18 år, dvs 12 årskull får tilbud. Norge: kun ett årskull som får tilbud, 12 åringer. HPV vaksine og gutter Det er nå utført studier blant gutter, år, som viser at Gardasil gir redusert forekomst av kjønnsvorter. Øvrig effekt av vaksinen er det for tidlig å vise til (Giuliano et al, febr 2011, NEJM). Foreløpig er det kun Grønland som tilbyr gratis vaksine til gutter. I USA har en rådgivende regjeringsoppnevnt komm fra og med oktober 2011 anbefalt HPV vaksine til gutter. Kreftforeningen ber derfor om at det settes av midler slik at også jenter opp til 18 år får lik mulighet til gratis HPV vaksine, uavhengig av betalingsevne. Videre ønsker vi en faglig og samfunnsøkonomisk vurdering av hvorvidt også gutter bør tilbys gratis vaksinasjon. Forløpstider/ventetider spesialisthelsetjenesten Sykehusene må settes i stand til å innfri regjeringens mål om at 80 prosent av alle kreftpasienter skal ha startet opp behandling innen 20 dager fra henvisning mottatt på sykehuset, også vist til i Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene, som ett av flere mål som gjelder kreftpasienter Kreftforeningen mener også at regjeringens løfte bør bli en juridisk rett, en garanti/behandlingsfrist som pasienten kan forholde seg til og som utløser rettigheter dersom retten ikke innfris Kreftforeningen er opptatt at hvordan Helse- og omsorgsdepartementet skal følge opp sykehusene på ovennevnte mål. Vi er derfor glad for de klare styringssignalene som er gitt, gjennom oppdragsdokumentene, til de regionale helseforetakene. Samtidig må det sørges for ressurstildeling og prioritering. Det er behov for en konkret satsning slik at kapasiteten styrkes, både tidlig i forløpet, på diagnostiseringssiden (mest tydelig synes mangelen på radiologer, patologer og avansert billedteknisk utstyr), og også på behandlingssiden. Det må foretas grep slik at alle pasienter sikres en likeverdig behandling, uavhengig av egne ressurser og bosted. Vi er derfor glad for at oppdragsdokumentene også ber om "rapportering på status og rekrutteringssituasjon for onkologer og patologer innen utgangen av 2. tertial 2012." Statsbudsjettet må ta høyde for at det er behov for økt rekruttering og øremerke midler til eventuelle konkrete tiltak. Dersom det offentlige ikke har mulighet til å innfri de angitte forløpstider innen kreftutredning og kreftbehandling før man har bygget opp økt kapasitet, må det inngås flere avtaler med private klinikker. Statsbudsjettet for 2012 angir som ett av mulige tiltak for å redusere ventetider til behandling: "herunder gjøre bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetider på en kostnadseffektiv måte" (s. 98). Kreftforeningen er, blant annet, opptatt av hvordan Helse- og omsorgsministerens lovnader om kortere

6 ventetider innen brystrekonstruksjon etter brystkreft skal følges opp. Som media og vi gjentatte ganger hartatt opp, det er til dels svært lange ventetider, også på enklere brystrekonstruksjoner. Dette medfører store belastninger for svært mange kvinner. I Norge er det 3 private klinikker som kan operere disse kvinnene som står i kø, uten ventetid, dersom regjeringen er villig til å foreta et løft og be de regionale helseforetak om å inngå forpliktende avtaler. Parallelt må kapasitet og kompetanse bygges ut i det offentlige. Vi registrerer også at oppdragsdokumentene angir at sykehusene skal rapportere på ventetid, tid fra henvisning til første behandling, på alle kreftpasienter, ikke bare som nå, på tykktarmskreft, lungekreft og brystkreft. Dette er positivt da de tre nevnte kreftdiagnosene kun utgjør i underkant av 30 prosent av totalt nye krefttilfeller i Vi forutsetter videre at det etableres systemer hvor sykehusene rapporterer på de ulike elementene i forløpet, for "all" mistanke om kreft og for alle kreftformer. Kvalitetsregistre kan muliggjøre dette. Kvalitetsregistre Det må bevilges tilstrekkelig med midler til nasjonale kvalitetsregistre innen kreft Kreftforeningen ser positivt på Helse- og omsorgsdepartementets "Strategi for modernisering av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre". Vi minner samtidig om det fortsatte behovet for utvikling av diagnosespesifikke kvalitetsregistre innen kreftområdet. Kreft rammer mange, det er forventet ytterligere økning og den medisinske teknologi er i stadig utvikling. Det er derfor et økt behov for registre som kan dokumentere behandling, behandlingsforløp og resultat av behandling, blant annet med konsekvens forretningslinjer innen behandling og prioriteringer. Dette både ut fra hensyn til den enkelte, og ikke minst, i et samfunnsøkonomisk kost/nytte perspektiv. Et kvalitetsregister er helt nødvendig for å kartlegge forskjeller i kreftbehandlingen mellom ulike landsdeler, eller sykehus og for ulike sosiale lag. Arbeidet med kreft kvalitetsregistre skjer i nært samarbeid mellom Kreftregisteret og de ulike fagmiljøene og sikrer derved best mulige data og en oppfølging ved avvik. Enkelte nasjonale kvalitetsregistre innen kreft er etablert og om lag 20 er under planlegging og etablering. Det er en utfordring at det de siste årene ikke er bevilget egne midler til de registrene som er i drift og under etablering. Kreftforeningen har eksempelvis tidligere bidratt med nærmere 3 millioner kroner til Norsk Bryst Cancer Register. Kvalitetsregistre i Kreftregisteret etableres ved å innhente mer klinisk informasjon enn det som tidligere er registrert for den enkelte kreftsykdom. Kreftregisteret beregner ekstrakostnadene ved en slik utvidelse til i underkant av 2 millioner årlig for en enkelt kreftform. Forskning For å sikre pasienten best mulig behandling ønsker Kreftforeningen å understreke behovet for at det legges til rette for god klinisk forskning i Norge og har tre konkrete forslag til tiltak Kreftforeningen er en stor aktør når det gjelder finansiering av kreftforskning. I 2011 tildelte vi 185 millioner kroner til kreftforskning, noe som er tidenes største bidrag fra Kreftforeningen. Med de meget store økonomiske utfordringene mange universitetssykehus står ovenfor, er det en bekymring for at forskningen kan få mindre midler i årene framover. Vi mener at Helse- og omsorgsdepartementet må legge føringer på helseforetakene slik at det sikres jevn basisfinansiering til etablerte forskningsmiljøer. Eventuelle kutt i forskningen er lite framtidsrettet og kan føre til langvarige negative konsekvenser for norsk pasientbehandling. Kreftforeningen mener at klinisk forskning må få en høyere prioritet i sykehusene. Det bør etableres ambisiøse målsettinger og stilles krav til forskningsaktivitet fra klinikere, særlig ved universitetssykehusene. Det bør rapporteres på årsverk dedikert til forskning blant klinikere så vel som stillingsandeler for de forskningsaktive.

7 Kreftforeningen mener at tydelige krav og gode insentiver må til for å øke klinisk forskningsaktivitet. Det bør kartlegges vilkår og flaskehalser for forskning i helseforetakene. Norge har meget gode forskningsmiljøer innenfor kreftrelevant grunnforskning, blant annet på grunn av langvarig støtte fra Kreftforeningen. Vi mener at det må gjøres mer for å sikre at norske klinikere får anledning til å videreføre kunnskapen som utvikles i laboratoriet, slik at den kommer pasienter på norske sykehus til gode i form av høyest mulig kvalitet i behandlingen. Kreftforeningens har tre konkrete forslag til tiltak: (i) Opprette (flere) stillinger i helseforetakene som gjør det mulig å kombinere klinisk praksis og forskning. (ii) Øke den øremerkede finansieringen av kliniske studier på sykehusene. Dette vil være i tråd med rapport fra Helsedirektoratet "Klinisk kreftforskning klinisk forskning som behandlingstilbud". (iii) Det må legges bedre til rette for legemiddelfinansiert forskning i helseforetakene, slik at nye behandlinger kan tilbys norske pasienter raskere enn i dag. Kreftforeningen ser med bekymring på at molekylærbiologisk kunnskap som kunne gitt bedre diagnostikk og behandling ikke implementeres i klinisk praksis. Det er i dag mulig å tilpasse behandling til hver enkelt pasient i større grad enn det som gjøres. Overbehandling av kreftpasienter, med påfølgende senskader, så vel som for sen igangsetting av riktig behandling er et problem. Med bedre diagnostikk og tidlig tilpasset behandling kunne dette vært unngått. Dekning av oppholdsutgifter for pårørende/dekning av tannbehandling etter en kreftdiagnose Vi viser for øvrig til tidligere kontakt med departementet om dekning av oppholdsutgifter for pårørende når pasienter er innlagt på sykehus og pårørende må bo på hotell (brev fra HOD 5. juli 2011 med ref.: /CR), og dekning av utgifter til tannbehandling som følge av cellegiftbehandling og påfølgende munntørrhet (brev fra HOD 20. juni 2011 med ref.: /LSL). Vi ber om at også disse sakene vurderes i arbeidet med departementets statsbudsjett for Kreftforeningen er en stor frivillig aktør innenfor helsesektoren. Vi har et ønske om å styrke samhandlingen mellom det offentlige helsevesenet og oss ytterligere, for i fellesskap å skape det beste tilbudet for brukeren og for å utnytte både de økonomiske og menneskelige ressursene på en best mulig måte. Datert 8. februar 2012.

8 Helsedirektoratet Økt offentlig finansiering av Kreftlinjen Helsedirektoratet forvalter tilskuddet som Kreftlinjen mottar over statsbudsjettet. Vi setter stor pris på at tilskuddet for første gang siden vi mottok det for 5 år siden ble økt fra 0,5 mill kr til 0,8 mill kr i statsbudsjettet for Vi forventer imidlertid en opptrapping også i budsjettet for 2013 da den offentlige støtten ikke er i samsvar med hva andre hjelpetelefoner mottar i støtte om man ser på støtten gitt i forhold til tilbudets omfang, etterspørsel og faktiske driftskostnader. Dette har vi også spilt inn i brev til Helse- og omsorgsdepartementet for neste års statsbudsjett. Kreftlinjen er et tilbud til de som har behov for å snakke om kreft, eller som har spørsmål om behandling, oppfølging og konsekvenser av kreftsykdom. Antall krefttilfeller og antall som overlever kreft øker, og det betyr at behovet for bistand øker, Kreftforeningen har derfor utvidet og utviklet tilbudet på Kreftlinjen i vesentlig grad de siste årene, i tråd med økt etterspørsel og endrede behov, for å kunne tilby en profesjonell, omsorgsfull, tilgjengelig, variert og moderne tjeneste. Kreftlinjen bemannes av 13 sykepleiere med spesialutdanning på områder som kreft, psykiatri, barn, ungdom og veiledning, besvarer om lag henvendelser i året, betj enes 5 dager i uka (inkludert 3 kvelder), og tilbyr telefonlinje, nettprat/chat, e-post, sms og nettforum. De som kontakter Kreftlinjen, kan også få bistand fra Kreftforeningens sosionomer og jurister/advokater, som en del av Kreftforeningens rettighetstjeneste. Dette gir et unikt og samlet totaltilbud for personer som berøres av kreft. øvrige oppgaver er utarbeidelse av faktaark, brosjyrer og informasjonsmateriell, undervisning, kurs og foredrag. Kreftlinjen har videre et tett samarbeid med, og gir faglig bistand til, 12 ulike pasientforeninger. Se vedlagt kortversjon av årsrapport for 2011 for mer informasjon. Kreftlinjen er det eneste tilbudet i sitt slag for de som berøres av kreft, og ikke et supplement til det offentlige tilbudet, ganske enkelt fordi verken det offentlige helsevesenet eller private instanser har et tilsvarende tilbud. Kreftlinjens ansatte har alltid god tid til den som tar kontakt og er svært behjelpelige med å finne ut av de spørsmål, ønsker og behov som vedkommende har. I de fleste tilfeller utarbeider ikke offentlige instanser tilsvarende brosjyre og informasjonsmateriell som det Kreftlinjen gjør, og det offentlige nyter derfor godt av et svært omfattende og sterkt etterspurt materiale utarbeidet og finansiert med innsamlede midler. Kreftlinjen er en svært velorganisert, profesjonell og anerkjent tjeneste som koster om lag 9 mill kr i årlige driftskostnader. Den offentlige støtten over statsbudsjettet står dermed ikke i samsvar med det tilbudet som gis og fortsatt bør gis. Vi håper og tror direktoratet har forståelse for våre argumenter, og ser behovet for økt offentlig støtte til Kreftlinjen. Hvis direktoratet mener vi ikke skal få økt støtten for 2013, ber vi om en begrunnelse for det og hva som er kriteriene for å få økt støtte på lik linje med andre hjelpetelefoner. Datert 8. februar 2012.

9 Arbeidsdepartementet Arbeidsrettet rehabilitering Vi vet at stadig flere lever med kreftsykdom i lang tid, og at flere overlever kreft sammenlignet med tidligere. Flere har dermed behov for generell rehabilitering og arbeidsrettet rehabilitering for å komme tilbake til jobb, noe de fleste i yrkesaktiv alder både vil og ønsker. Dagens rehabiliteringstilbud for kreftpasienter er ikke tilstrekkelig, og særlig er det en utfordring å tilby tilpasset rehabilitering i kommunene hvor kreftrammede bor og lever sine liv. Et styrket arbeidsrettet rehabiliteringstilbud vil hindre at kreftsyke blir gående for lenge på andre passive ytelser som ofte vil fjerne dem fra arbeidslivet i stedet for å hjelpe dem tilbake. Det må lønne seg å drive god rehabilitering ved at den finansieres på en slik måte at gevinsten ved redusert sykefravær blir synliggjort. For å øke målrettet og skreddersydd rehabilitering, må dessuten bruken av individuell plan styrkes i tråd med ny kommunal helse- og omsorgslov. Vellykket arbeidsrettet rehabilitering for kreftpasienter forutsetter et systematisk og tett samarbeid mellom Nav, arbeidsgiver og helsevesenet. Med Samhandlingsreformen aktualiseres dette enda tydeligere Vi mener det er et stort potensial for å utvikle arbeidsrettede tiltak i et helse- og mestringsperspektiv, noe som fordrer at Nav og helsevesenet utvikler rehabiliteringstiltak sammen og ikke hver for seg. Det finnes flere gode tiltak og ordninger i Nav for personer som trenger arbeidsrettet rehabilitering. Vi tror det er langt viktige å bruke de virkemidlene som allerede eksisterer, framfor å lage nye ordninger. For de som har brukt opp sykepengeperioden sin, er vi svært opptatt av at de som mottar arbeidsavklaringspenger får god og tilrettelagt oppfølging slik at de kan komme tilbake i jobb. Vi tror at ordningen Raskere tilbake med fordel kan utvides til å gjelde også personer som mottar arbeidsavklaringspenger, og ikke bare mottakere av sykepenger, selv om ordningen i utgangspunktet var en del av IA-arbeidet rettet mot sykepengemottakere. Om hensikten er å få mennesker tilbake i jobb, er det lite hensiktsmessig å forbeholde ordninger til de som fortrinnsvis allerede har et arbeidsforhold, det vil si personer som mottar sykepenger. Hva tenker Arbeidsdepartementet om å utvide målgruppen for Raskere tilbake? En annen ordning som er aktuell for personer med særlig nedsatt og variabel arbeidsevne som følge av kroniske plager, er tidsubestemt lønnstilskudd. Uten at vi har detaljert oversikt over bruken av denne ordningen for ulike brukergrupper, tror vi den med fordel kan benyttes overfor flere kreftpasienter. Datert 9. februar 2012.

10 Kunnskapsdepartementet Helse og utdanning Helse i alle sektorer er et bærende prinsipp i ny folkehelselov. Den mest effektive måten å forebygge kreft på er ved befolkningsrettede og strukturelle folkehelsetiltak som vil føre til sunne kostvaner, mer fysisk aktivitet, moderat alkoholforbruk og røykfrihet. Barn og unge er en umåtelig viktig målgruppe. Hele samfunnet vil tjene på at de kommende generasjoner etablerer gode helsevaner. Det vises for øvrig til FN toppmøtet om ikke-smittsomme sykdommer (september 2011) hvor det blant annet ble påpekt at det må settes i gang forebyggende tiltak mot disse sykdommene. Medlemslandene har forpliktet seg til blant annet å innføre lovgivninger og sette i gang tiltak for å redusere alkohol- og tobakksbruk, fremme sunt kosthold og økt fysisk aktivitet, samt å involvere alle relevante sektorer, sivil- og lokalsamfunn i arbeidet. I tillegg til å legge til rette for helsefremmende adferd er det viktig å iverksette en politikk som sikrer at Norge er i front med hensyn til kunnskap om miljøfaktorers betydning for kreft. Tobakksfri skole- og arbeidstid Tobakksfri skole- og arbeidstid bør lovfestes i ny tobakksskadelov, som nå er ute på høring. Kreftforeningen mener Kunnskapsdepartementet bør støtte forslaget om at alle videregående skoler blir snus- og røykfrie for alle elever og ansatte. Daglig fysisk aktivitet i skolen Kreftforeningen etterlyser en felles satsing på en helsefremmende skolehverdag med éntime daglig fysisk aktivitet som standard. Fysisk aktivitet fremmer både helse, trivsel og læring, vil bremse den alvorlige overvektsutviklingen blant barn og unge og inkluderer alle elever uansett sosial bakgrunn. I dag oppfyller bare halvparten av norske 15-åringer anbefalingen om en times daglig fysisk aktivitet. De som er regelmessig fysisk aktive i oppveksten frem til 18-års alder, fortsetter å være fysisk aktive som voksne. Vi viser til Helse- og omsorgskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2012, der det blant annet uttrykkes (post 73 Fysisk aktivitet) bekymring for "at hverdagsaktiviteten i Norge går ned, og at det også på dette området er store sosiale ulikheter". Vi går ut fra at Kunnskapsdepartementet deler denne bekymringen, og derfor innfører en time daglig fysisk aktivitet som standard for alle elever i grunnskolen. Gratis skolefrukt Gratis skolefrukt er et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å fremme gode kostvaner hos barn og unge. Skoler som har gratis skolefrukt rapporterer om mer konsentrerte elever. Gratis skolefrukt er derfor også et læringsfremmende tiltak. I innstillingen til statsbudsjettet for 2012, under kapittel 711 Ernæring og mattrygghet uttrykte Helseog omsorgskomiteen full støtte til å utvide dagens ordning med gratis frukt og grønt til å gjelde alle elever i grunnskolen: "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil videre vise til komiteens merkneder i budsjettinnstillingen for 2011 om ordningen med gratis frukt i skolen. Flertallet imøteser at ordningen blir utvidet til å omfatte alle elever i grunnskolen." Vi legger til grunn at Kunnskapsdepartementet er enig i denne oppfatningen og fullfører ordningen med gratis skolefrukt slik at den inkluderer alle elever i grunnskolen. Styrke skolens kompetanse i fysisk aktivitet, mat og helse Kreftforeningen mener at det må settes kompetansekrav til lærere som skal undervise i Kroppsøving og Mat og helse. Dette er et viktig utgangspunkt for kunne tilby undervisning der skolebarn opplever mestring og glede.

11 Videre mener vi det må stilles krav til kompetanse hos de som skal lede og organisere fysisk aktivitet i skolen på trinn og i skolefritidsordningen (SF0). Mat som serveres på SFO må være i tråd med nasjonale kostråd. Det er behov for økt kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet og sunt kosthold for læring og helse hos rektorer, lærere og ansatte i SFO. Disse temaene bør inkluderes i allmennlærerutdanningen, i relevante etterutdanninger og i opplæring av SFO-personell. Datert 8. februar 2012.

12 Kunnskapsdepartementet Forskning Kreftforeningen er en frivillig aktør innenfor kreftforskningsområdet, og er samtidig en av de største aktørene med om lag 25 prosent av totale bidrag (inklusiv offentlig finansiering) til norsk kreftforskning. Dette setter Kreftforeningen i særstilling i forhold til andre frivillige aktører på helseområdet. I 2011 bevilget foreningen 185 millioner kroner til forskning, noe som er tidene største bidrag fra Kreftforeningen. Vi er opptatt av å øke de samlede ressursene til kreftforskning og et mer koordinert strategisk samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører for å få til en bedre ressursutnyttelse på kreftområdet. Vi viser til Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning i 2011, der en av hovedkonklusjonene er: "En større del av finansieringen av biomedisinsk forskning burde være tilgjengelig for forskerinitierte prosjekter, parallelt med en reduksjon i de tematiske forskningsprogrammene". Dette støttes av Kreftforeningen, og vi oppfordrer til å øke rammene til fri prosjektstøtte. Manglende forutsigbarhet når det gjelder fremtidige karrieremuligheter i akademia fører til at gode forskertalenter ikke velger forskeryrket etter endt postdoktorperiode. Kreftforeningen mener opprettelse av flere faste stillinger er et sentralt virkemiddel for å bidra til å beholde forskertalentene og sikre fremtidig rekruttering blant annet til kreftforskning. For å nå dette målet vil Kreftforeningen understreke betydningen av økte basisbevilgninger til akademiske institusjoner. Kreftforeningen er som en stor frivillig giver til forskning opptatt av å styrke samarbeidet mellom offentlige, frivillige og private aktører på forskningsområdet. Kreftforeningen finner det sterkt beklagelig at Gaveforsterkningsordningen er nedlagt. En nedleggelse av ordningen, som var ment å styrke innslaget av privat finansiering, herunder også frivillige organisasjoner, til grunnleggende forskning, rammer kreftforskningen spesielt hardt: Om lag 40 prosent av utbetalingene fra ordningen siden 2008 er utløst av gaver gitt gjennom Kreftforeningen. Bortfall av ordningen tilsvarer tap av om lag årsverk for forskere innenfor de ypperste kreftforskningsmiljøene, vurdert av nasjonale fageksperter. Kunnskapsdepartementets hovedbegrunnelse for nedleggelsen er at det har vært "usikkert i kva grad gåveforsterkingsordninga løyser ut ekstra gåver frå det private". Vi mener at denne usikkerheten burde blitt forsøkt avklart før man gikk til skrittet å legge ned ordningen. Vår erfaring er at ordningen i en del konkrete tilfeller faktisk har vært en avgjørende motivasjonsfaktor bak store gaver til grunnforskningsmiljøer de siste årene. Vi oppfordrer departementet til snarlig å få på plass en ny eller revidert ordning, og invitere mottakere og givere av forskningsmidler til å komme med innspill til hvordan dette kan gjøres. Datert 8. februar 2012.

13 Finansdepartementet Tobakksavgifter Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt er tobakksrøyking antagelig den enkeltfaktoren som har skapt størst helseskade i den norske befolkning de siste tiårene. Avgiftsøkning er en av de viktigste strategier som WHO anbefaler for å redusere bruken av tobakk, og spesielt er avgiftsøkning effektivt tiltak for å redusere bruken av tobakk blant ungdom. Kreftforeningen anmoder Finansdepartementet å øke avgiften på tobakksvarer unntatt snus/skrå med 10 prosent og avgiften på snus/skrå med prosent i Dette vil redusere bruken av tobakk, og vil være viktig for å redusere helseskadene som følge av bruk av all tobakk. Økonomiske virkemidler for økt fysisk aktivitet i befolkningen Kreftforeningen foreslår at "gaver7utgifter til fysisk aktivitet og trening betalt av arbeidsgiver ikke skal være skattepliktig for arbeidstaker og ikke arbeidsgiveravgiftspliktig for arbeidsgiver. En liknende ordning er i dag gjeldende i Sverige der arbeidsgivere kan tilby sine ansatte en rekke mosjonstiltak uten at den enkelte arbeidstaker skattlegges for ytelsen som betales av arbeidsgiver. Arbeidsgiveren på sin side får fradrag for denne utgiften. Kreftforeningen anbefaler departementet å legge til rette for lignende ordninger i Norge i statsbudsjettet for Vi anbefaler også at tjenestereiser til fots og/eller sykkel økes fra 1,5 krone per km til minimum samme satser som bilkjøring. Vi mener slike ordninger vil stimulere til daglig fysisk aktivitet i befolkningen og både på kort og lang sikt, redusere offentlige utgifter som en følge av bedre helse i befolkningen. Prispolitikk på matområdet Pris er av stor betydning for forbruksmønsteret vårt når det gjelder mat, og generelt er lavere sosiale grupper mer prissensitive enn grupper med bedre råd. Det er ved gjentatte anledninger vist at varer merket med Nøkkelhullet, det vil si sunnere alternativer innenfor en varegruppe, gjennomgående er dyrere enn matvarer i samme kategori som ikke får Nøkkelhullet. Høy pris er en medvirkende faktor til at Norge fortsatt ligger lavt i inntak av frukt og grønnsaker. Kreftforeningen mener prispolitiske virkemidler på matområdet må brukes mer aktivt i arbeidet for å fremme sunnere kostvaner, forebygge overvekt og for å utjevne sosiale helseforskjeller. Kreftforeningen foreslår følgende: Økt avgift på sukker, sjokolade- og sukkervarer Fjerning av merverdiavgiften på frukt og grønt Fjerning av merverdiavgiften på nøkkelhullsmerkede varer Datert 8. februar 2012.

14 Nærings- og handelsdepartementet Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Våre hovedmål er at flere skal unngå å få kreft, at flere skal overleve sin sykdom og at kreftrammede og deres pårørende skal få best mulig livskvalitet. Vi baserer vår virksomhet på innsamlede midler. Kreftforeningen har en lang tradisjon med å finansiere norsk kreftforskning. De siste tyve årene har vi støttet norsk kreftforskning med godt over 2 milliarder kroner. En av de største samfunnsmessige utfordringer Norge står ovenfor er konsekvensene av at vi får en langt eldre befolkning i årene fremover. I dag får over personer kreft og det er rundt som lever etter å ha hatt en kreftsykdom. I de kommende årene vil disse tallene fortsette å øke primært som følge av at befolkningen blir eldre. Eldrebølgen, økning i livsstilssykdommer og folks forventninger til helsevesenet vil stille krav om bedre behandling, bedre legemidler, og bedre diagnostisk verktøy. Biomedisin utgjør en betydelig del av norsk helseindustri. Biomedisin (biologisk og farmasøytisk legemiddelutvikling) er en kunnskapsbasert næring som gjennom forskning og innovasjon oppnår medisinske fremskritt som kommer pasienter til gode. Næringen kan bidra til å imøtekomme helseutfordringene som Norge står overfor, og samtidig bidra til verdiskaping og viktige eksportinntekter for Norge, samt etablering av nye arbeidsplasser. Vi mener det er behov for en helhetlig offentlig satsing på biomedisin som også omfatter finansiell støtte til økt kommersialisering av resultater fra forskningen. Forskningsrådets evaluering av forskning innen biologi, medisin og helsefag viste at norsk forskning herunder kreftforskning holder et høyt nivå. For at denne forskning skal komme pasienter til gode må det etableres insentiver som stimulerer til økt kommersialisering av medisinske forskningsresultater. Patentering og utprøvende legemiddelforskning må bli meritterende og gi uttelling på linje med annen forskning. Forskning og utvikling av legemidler har et langt utviklingsforløp og er svært kapitalkrevende. For at næringen skal kunne utvikle seg er det behov for langsiktig og risikovillig kapital. Bransjen må selv bidrar til å styrke kompetansen om næringen på investorsiden, men risikoavlastning fra det offentlige vil ha stor betydning for å tiltrekke seg nødvendig privat kapital. Dagens offentlige støtteordninger bør derfor gjennomgås og tilpasses bransjens langsiktige utviklingsfase. Det er særlig stort behov for statlige investeringsmidler i tidligfase hvor en har lovende forskningsresultater men hvor prosjektene ennå ikke er tilstrekkelig modne for en kommersialiseringsprosess med støtte i privat risikokapital. Trenden i internasjonal biomedisinsk industri er at en stadig større andel av forskning og verdiskaping skjer i mindre selskaper. De store multinasjonale selskapene baserer mer enn tidligere sin FoUaktivitet på samarbeid med mindre bedrifter. Denne trenden er fordelaktig for Norge hvor mangelen på store industrilokomotiver innen biomedisin oppveies av en rik underskog av lovende små selskaper og en økt forskningsinnsats i helseforetakene. Innen kreftområdet spiller Oslo Cancer Cluster en viktig rolle ved å være en arena hvor små biomedisinske selskaper møter akademia og helseforetak, samt at også Kreftforeningen er medlem. Ut fra de tilbakemeldinger vi får opplever vi at satsingen på biomedisinsk forskning og kommersialisering er i en kritisk fase. Mange gode ideer, lovende forskningsprosjekter og unge selskaper trenger et virkemiddelapparat som er tilpasset de utfordringer som bransjen møter. Norge må satse der vi har forutsetninger for å lykkes. Biomedisin er et slikt område. For å lykkes kreves imidlertid et tett samarbeid mellom bedrifter, akademia, helsesektoren, og også frivillige organisasjoner som for eksempel Kreftforeningen. Skal vi møte de helseutfordringer vi står overfor trenger vi en langsiktig og helhetlig strategi for biomedisin som næring i Norge. Datert 28. februar 2012.

15 Utenriksdepartementet Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon som baserer sin virksomhet på innsamlede midler. Ett av Kreftforeningens fem hovedformål er internasjonalt arbeid. I 2011 gikk mer enn 2,3 millioner kroner av Kreftforeningens midler til tobakksforebyggende prosjekter i Afrika og Nordvest Russland, og til ett brystkreft prosjekt i Peru. Kreftforeningen har også bidratt med midler til forarbeidet i forkant av FNs toppmøtet om ikke-smittsomme sykdommer (kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, diabetes) 19. og 20. september Kreftforeningen ser med bekymring på hvordan kreftbildet utvikler seg internasjonalt. Ett av åtte dødsfall i verden skyldes kreft. WHOs tall viser at kreft forårsaket hele 7,6 millioner dødsfall globalt i % av disse forekom i lav- og middelinntektsland, og sykdomsbyrden dreies i stadig større grad mot fattige land. Samtidig kan 40 % av alle krefttilfeller forebygges. Tobakk er den største enkeltårsak til kreft globalt, og forårsaker ca. 30 % av alle krefttilfeller i verden. Derfor er tobakkforebygging det viktigste enkelttiltaket for å forebygge kreft og de øvrige ikke-smittsomme sykdommene. Norge tok en ledende rolle i arbeidet for global helse i forhandlingene om den politiske erklæringen (Political Declaration) i anledningen FNs toppmøte om ikke-smittsomme sykdommer. I den politiske erklæringen anerkjenner Norge og øvrige FNs medlemsland viktigheten av internasjonalt samarbeid og bistand til forebygging og kontroll av ikke-smittsomme sykdommer. De mener at ikke-smittsomme sykdommer bør inkluderes i bistandsagendaer. I den politiske erklæringen forpliktet landene seg til å øke tilgangen til nødvendige og kostnadseffektive vaksiner for å forebygge infeksjoner som kan forårsake kreft, som del av nasjonal vaksineringsplan. Slike vaksiner bør også inkluderes i norsk bistandspolitikk. Kreftforeningen tenker i denne forbindelse spesielt på HPV vaksinen, en vaksine mot livmorhalskreft. Livmorhalskreft er den nest vanligste kreftsykdom hos kvinner på verdensbasis, en kreftsykdom som kan forebygges gjennom effektiv HPV - vaksinasjon. Nærmere kvinner rammes hvert år av livmorhalskreft, dør hvert år. Omtrent 85 % av livmorhalskrefttilfellene oppstår i utviklingsland. Det er dokumentert at opp til 70 % av all livmorhalskreft kan forebygges gjennom HPV - vaksine. Forekomsten av livmorhalskreft og også andre HPV relaterte kreftsykdommer vil øke i betydelig grad i utviklingsland, grunnet den demografiske utviklingen, med sterk økning av den yngre befolkningen. HPV - vaksinasjon er særdeles viktig i disse landene, både på grunn av den høye og økende forekomsten, og fordi disse land som oftest mangler screening/masseundersøkelse for livmorhalskreft, i tillegg til dårlige behandlingsmuligheter. Kreftforeningen er positiv til at norske myndigheter har valgt å videreføre støtten til helserelatert arbeid i nordområdene under Barentsprogrammet. Samtidig inngår ikke bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer som del av støtten til utviklingsland. Derfor oppfordrer Kreftforeningen Utenriksdepartementet til å inkludere tobbakksforebyggende tiltak i norsk bistandspolitikk ved å: Bevilge bistandsmidler til tobakkforebyggende prosjekter i utviklingsland Legge til rette for å overføre tobakksforebyggende kunnskap fra Norge til utviklingsland slik at de kan implementere tobakkskonvensjonen og iverksette tobakksforebyggende tiltak. Tobakksindustrien har inntatt utviklingslandene med full styrke. Den blir et hinder for utvikling ved at det påfører store helsemessige og økonomiske belastninger på lang sikt. Gjennom prosjektene Kreftforeningen støtter ser vi at tobakk er sterkt forbundet med fattigdom på individ- og husholdsnivå. Penger som skulle gått til mat, skole og helse blir benyttet til å kjøpe tobakk. Undersøkelser fra Ghana viser at fattige hushold bruker nærmere 10 ganger mer penger på tobakk enn på utdanning. Videre er det de fattige som røyker mest. Dette bidrar til å øke eksisterende sosioøkonomiske forskjeller i befolkningen. Kreftforeningen mener at Norge, som et foregangsland i tobakksspørsmålet, har en forpliktelse til å følge opp dette også internasjonalt. Datert 14. februar 2012.

Innspill til statsbudsjettet 2014

Innspill til statsbudsjettet 2014 Innspill til statsbudsjettet 2014 Dokumentet inneholder Kreftforeningens innspill til Helseog omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet, Næringsog handelsdepartementet

Detaljer

Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging

Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging Fra Kreftforeningen 21.11.2012 Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging Innledning De viktigste områdene å satse på når det gjelder forebygging av kreft, er tobakksbruk, overvekt og fedme,

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten. Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012

Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten. Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012 Legemidler som innsatsfaktor i helsetjenesten Karianne Johansen Dr.scient, Cand.Pharm, MM DM Arena seminar 24. oktober 2012 Interessekonflikter Arbeider i bransjeforeningen, LMI Styremedlem i Farmastat

Detaljer

Jannicke Rabben, spesialrådgiver

Jannicke Rabben, spesialrådgiver Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Statsråd Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Vår ref. LM Oslo, 27. januar 2014 Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene

Detaljer

Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem

Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien. Ålesund, Karita Bekkemellem Felles verdiskaping i marin næring og legemiddelindustrien Ålesund, 31.1.2019 Karita Bekkemellem Har vi råd til å la være å satse på norsk helsenæring? Taktskift i Helseindustrien Helsenæringens verdi

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Innst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015)

Innst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015) Innst. 219 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:55 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

PAKKEFORLØP KREFT - VIRKER DE? Beate Heieren Hundhammer leder Politisk sekretariat - NFKH

PAKKEFORLØP KREFT - VIRKER DE? Beate Heieren Hundhammer leder Politisk sekretariat - NFKH PAKKEFORLØP KREFT - VIRKER DE? Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge med 113 000medlemmer og 25 000 frivillige. Kreftforeningens formål er å arbeide for å forebygge

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Arbeid og helse. Utgangspunkt: Helsedirektoratet jobber for at. Helsedirektoratet informerer om sitt oppdrag fra departementet

Arbeid og helse. Utgangspunkt: Helsedirektoratet jobber for at. Helsedirektoratet informerer om sitt oppdrag fra departementet Arbeid og helse Helsedirektoratet informerer om sitt oppdrag fra departementet Håkon Lund, Trondheim, 14. mars 2018 Utgangspunkt: Helsedirektoratet jobber for at flere har god helse og helseforskjellene

Detaljer

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Oppfølging av Folkehelsemeldingen Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men

Detaljer

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet

Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Nedgang i dagligrøyking- en positiv trend Ungdom og tobakk 24.10.2014

Detaljer

Krav til statsbudsjettet for 2016

Krav til statsbudsjettet for 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Finansdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kunnskapsdepartementet Oslo, 16. januar 2015 Vår ref:akt Deres ref: Krav til statsbudsjettet for 2016 Nasjonalforeningen

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879 VIDERE SATSING PÅ FOLKEHELSE Rådmannens innstilling: Rådmannen bes om å legge fram en sak der det er utredes detaljert hvordan

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 8. juli 2018 17:54 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Interesseorganisasjon Navn på avsender av høringen (hvilket

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon

Status for HPV-vaksinasjon Status for HPV-vaksinasjon Folkehelseinsituttet, Fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Status og veien videre for fagområdet Arbeid og helse. Håkon Lund, Helsedirektoratet

Status og veien videre for fagområdet Arbeid og helse. Håkon Lund, Helsedirektoratet Håkon Lund, Helsedirektoratet Tromsø, 10. november 2017 Utgangspunkt Sterkt kunnskapsgrunnlag for å kunne si at å være i arbeid er viktig for helsea «Arbeid og aktivitet er for de aller fleste helsebringende

Detaljer

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles

Detaljer

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Innst. 179 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:18 S (2011 2012)

Innst. 179 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:18 S (2011 2012) Innst. 179 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:18 S (2011 2012) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Krav til Statsbudsjettet for 2017

Krav til Statsbudsjettet for 2017 Helse- og omsorgsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kunnskapsdepartementet Finansdepartementet Oslo, 25. januar 2016 Krav til Statsbudsjettet

Detaljer

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner

Detaljer

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet Forslag til ny folkehelselov: Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Statssekretær Arvid Libak 8. juni 2007 Temaer Grunnpilarer i regjeringens helsepolitikk

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/3408-1 Dato: 04.06.2014 OPPTRAPPINGSPLAN SKOLEHELSETJENESTEN Vedlegg: 1. Utrykt vedlegg «Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten»,

Detaljer

Kreftforeningen har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Hamar, Tønsberg og Oslo.

Kreftforeningen har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Hamar, Tønsberg og Oslo. Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge. Ved utgangen av 2015 hadde organisasjonen 113 500 medlemmer, 25 000 frivillige og 190 medarbeidere som med sin kompetanse

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR

KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR KREFTKOORDINATORER KREFTOMSORG DER FOLK BOR STRATEGISK RÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN Om Kreftforeningen Vi er en landsdekkende, frivillig organisasjon som arbeider for kreftsaken. 113 000 medlemmer.

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018 -Ein tydeleg medspelar Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018 Rigmor Hustad Holen, seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet «Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Sammendrag Oslo Cancer Cluster takker for muligheten til å gi innspill til Forskningsrådets satsing: HelseOmsorg21. Oslo Cancer Cluster ønsker å fremme behovet for

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Er Pakkeforløpet svaret?

Er Pakkeforløpet svaret? Er Pakkeforløpet svaret? Every system is perfectly designed to get exactly the results it gets Paul Batalden Center for Evaluative Clinical Sciences, Dartmouth Øyvind Antonsen Seniorrådgiver Enhet for

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Stein Kaasa, prosjektdirektør Kjell M Tveit,avdelingsleder OUS Figur 1. Antall krefttilfeller i Norge, 2000-2009. Med kreftregisterets fremskrivning

Detaljer