Innspill til statsbudsjettet 2014

Transkript

1 Innspill til statsbudsjettet 2014 Dokumentet inneholder Kreftforeningens innspill til Helseog omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet, Næringsog handelsdepartementet og Utenriksdepartementet vedrørende statsbudsjettet Frivillig kreftarbeid siden 1938

2 Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Våre hovedmål er at færre skal få kreft, flere skal overleve kreft og best mulig livskvalitet for kreftrammede og pårørende. Kreftforeningens arbeid er i hovedsak finansiert gjennom innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. I dag lever det om lag personer i Norge som har eller har hatt kreft. Årlig får om lag personer kreft. Prognoser viser at antall nye krefttilfeller vil øke i årene fremover. Ett av tre krefttilfeller kan forebygges. Forord Dette dokumentet er en samling av våre innspill til statsbudsjettet Sakene er nøye valg ut og prioritert i samarbeid med fagavdelingene i Kreftforeningen. Flere av sakene og tema har et langsiktig perspektiv, mens andre er nye aktuelle problemstillinger som er kommet til det siste året. Innspillene danner også grunnlaget for vårt øvrige politiske arbeid gjennom året, som høringsuttalelser, komitéhøringer i Stortinget og møter med politikere og embetsverk på andre arenaer. Oslo, januar 2013 Beate Heieren Hundhammer leder Politisk sekretariat 1

3 Innhold Helse- og omsorgsdepartementet... 3 Overordnet - Nasjonal strategi på kreftområdet Kreftlinjen... 3 Forebygging av sykdom... 4 HPV vaksine... 5 Tarmkreftscreening... 6 Forløpstider/ventetider - spesialisthelsetjenesten... 7 Kvalitetsregistre... 8 Oppfølging Rehabilitering... 8 Vardesentre... 9 ehelse... 9 Tannhelse... 9 Forskning... 9 Helsedirektoratet KREFTLINJEN Kunnskapsdepartementet Forskning Fri prosjektstøtte Gaveforsterkning eller ny forbedret ordning Overhead/indirekte kostander ved ekstern finansiert forskning Helse og læring i skolen Finansdepartementet Tobakksavgifter Alkoholavgift Prispolitikk på matområdet Økonomiske virkemidler for økt fysisk aktivitet i befolkningen Nærings- og handelsdepartementet Utenriksdepartementet Ikke-smittsomme sykdommer Tobakksforebygging

4 HPV Helse- og omsorgsdepartementet Overordnet - Nasjonal strategi på kreftområdet Kreftforeningen er opptatt av at den kommende Nasjonal strategi på kreftområdet blir fulgt opp med øremerkede midler, også med konsekvenser for budsjettåret I høringsutkastet står det: «I oppdraget legges det til grunn at strategien skal gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer og gjeldende styringsstruktur og strategien skal ha en tidshorisont på fem år.» Det er vanskelig å se at tiltakene som foreslås kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer. Man må tørre å si at dette kommer til å kreve økte ressurser. I tillegg til forventet økning av antall personer med kreft de kommende år, tilsier dagens behandlingssituasjon, bla med til dels uakseptable ventetider, at det kreves økte ressurser, både på kreftområdet, men også på områder som kommer andre pasienter til gode, som tiltak for å øke antall patologer. Innen kreftområdet må man fjerne flaskehalser i utredningen (primært radiologi, patologi og endoskopi), ha tilstrekkelig behandlingskapasitet innen kirurgi, strålebehandling, medikamentell behandling og palliasjon. Dette dreier seg om både utstyr og legespesialister innen flere fagfelt. Vi viser til rapport fra Statens Strålevern, 2012:7, som viser til uttalt behov for utstyr og fagpersoner. Rapporten viser at utskiftningen av strålemaskiner på norske sykehus stoppet helt opp i I Helse Sør-Øst er den eldste maskinen 19 år, noe som er nesten dobbelt så gammelt som anbefalt. I tillegg til en tydelig satsning på folkehelse i budsjettet for 2014, med helsefremmende og forebyggende tiltak som favner mange sykdomsgrupper, må man sørge for tilbud om individuelt tilpasset rehabiliteringstilbud for de kreftpasienter som trenger det. I tillegg til realisering og oppfølging av ny kreftstrategi har Kreftforeningen prioritert å levere innspill på følgende enkeltsaker: Kreftlinjen Økt finansiell støtte til Kreftlinjen, på lik linje med andre hjelpelinjer Kreftforeningen takker for den tildelte økning i midler, støtten for 2013 utgjør nå 1.8 mill kroner. Vi ber likevel fortsatt om økt offentlig støtte til Kreftlinjen, slik at støtten står i forhold til Kreftlinjens driftsbudsjett og i forhold til den støtte andre hjelpetelefoner mottar. Vi viser til brev om dette til Helsedirektoratet ( , med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet, vedlegg1). I brevet fremgår det at årlige driftskostnader til Kreftlinjen er nærmere 9 mill. kroner og at den offentlige støtten ikke er i samsvar med hva andre hjelpetelefoner mottar i støtte om man ser på støtten gitt i forhold til tilbudets omfang og faktiske driftskostnader. 3

5 Forebygging av sykdom De viktigste områdene å satse på når det gjelder forebygging av kreft, er tobakksbruk, alkohol, dårlig kosthold, overvekt og fedme, fysisk inaktivitet og overdreven soling. Det er betydelige sosiale forskjeller i levevaner som også bidrar til sosiale forskjeller i helse og sykdom. For å utjevne sosiale forskjeller i helse og fremme levevaner i alle befolkningsgrupper, er strukturelle tiltak i flere sektorer nødvendig. Samhandlingsreformen er klar: Vi skal forebygge mer. Da må staten ta ansvar, og Helse- og omsorgsdepartementet står her i en særstilling. I tillegg til å satse mer på forebygging i helsetjenesten, må departementet være aktive for å følge opp det bærende prinsippet i ny folkehelselov om «Helse i all politikk». Alle sektorer må ta ansvar for en samfunnsutvikling som også fremmer god helse i befolkningen. Forebygging er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og gir umiddelbare resultater. Kreftforeningen har følgende forslag: Midler til tobakksforebyggende arbeid - ny tobakkskadelov og tobakksstrategi Tobakksbruk er den viktigste enkeltstående årsaksfaktoren til kreft. Det å få flest mulig røykere til å slutte, gir best resultater på kort sikt, mens størst mulig reduksjon i antall røykedebuter fører til størst nedgang i røykeandelen på lang sikt. Kreftforeningen har derfor store forventinger til innholdet i den nye tobakkskadeloven og ny tobakksstrategi. Det må settes av midler på statsbudsjettet til å følge opp strategi og ny lov i Visjonen må være et tobakksfritt Norge. Bred satsing på fysisk aktivitet og kosthold Ikke ett eller to enkelttiltak kan bremse utviklingen i overvekt. Det må mange effektive tiltak til. Å hindre at barn og unge etablerer en inaktiv livsstil eller blir overvektige vil gi best resultater på lang sikt. Eksempler på tiltak er innføring av én time daglig fysisk aktivitet og gratis skolefrukt til alle elever i grunnskolen. Samtidig er det viktig med målrettet innsats mot den voksne befolkningen, spesielt de over 65 år, jamfør WHO Europa sin handlingsplan «Active Ageing Good health adds life to years Policies and priority interventiones for healthy ageing». 1 God fysisk form gjør eldre bedre i stand til å takle kreft og kreftbehandling. Målrettet bruk av prisvirkemidler og økonomiske insentiver må innføres, og det må generelt satses friskt på tiltak som skal gjøre det enklere å velge sunt. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er frisklivsarenaen for barn, unge og deres foreldre, uavhengig av sosioøkonomisk status. Tjenesten når alle, og må får mer ressurser til å drive med primærforebyggende og helsefremmende arbeid. Økende inaktivitet og overvekt blant barn og unge er en stor folkehelseutfordring som vi ikke bare kan se på at øker. Barn som er i ferd med å utvikle overvekt eller fedme må følges opp med samtale og tiltak. Likeledes må innsats for å hindre at ungdom begynner med tobakk opprettholdes. Kreftforeningen er mest opptatt av at barn og unge ikke begynner å røyke og snuse. For å møte utfordringene med inaktivitet, overvekt og tobakksbruk blant barn og unge mener Kreftforeningen derfor at det er nødvendig å vedta en forpliktende nasjonal norm for bemanning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 1 data/assets/pdf_file/0006/161637/whd-policies-and-priority-interventions-for- Healthy-Ageing.pdf 4

6 Frisklivssentraler må bli et tilbud i alle kommuner Det må arbeides videre med å stimulere til etablering av Frisklivssentraler eller tilsvarende tilbud i alle kommuner. Kreftforeningen frykter store forskjeller mellom kommuner i tilbud og tilgjengelighet, dersom dette ikke følges opp. Eksempelvis er det, etter det Kreftforeningen er kjent med, kun én Frisklivssentral i hele Rogaland fylke. Det må derfor sikres midler til etablering og drift av Frisklivssentralene, og vurderes om det bør bli en lovpålagt plikt å ha et slikt tilbud i kommunen. Frisklivssentraler er en arena hvor grupper med økt risiko for sykdom skal få hjelp til å legge om til en sunnere livsstil. Ny veileder for frisklivssentraler legger føringer for tilbud om røykeslutt, kostholdsveiledning og fysisk aktivitet, som er viktig for å redusere risikoen for livsstilssykdommer. Det må settes av statlige midler til opplæring av de ansatte for å sikre et forutsigbart og varig tilbud med høy kvalitet, eksempelvis sertifisering av røykesluttveiledere. Etterlyser tiltak for å få Norge ned fra den uønskede verdenstoppen i hudkreft Norge er på verdenstoppen når det gjelder hudkreft (føflekkreft). Det er en topplassering vi ikke kan leve med, siden forebyggingspotensialet for denne kreftformen er betydelig. Kreftforeningen mener det må defineres nasjonale tiltak på dette området, og at myndighetene må følge opp med tverrfaglig samarbeid med aktører i frivillig og privat sektor. En nasjonal satsing på UV-måling har pågått siden 1995, men denne er i liten grad fulgt opp med informasjonstiltak. Befolkningen må få bedre kunnskap om helseskadene de utsetter seg for ved for mye soling, og hvordan de kan beskytte seg mot UV-stråling. Informasjonstiltak må tilpasses ulike målgrupper, slik som bl.a. ungdom 2. Kreftforeningen mener videre at det er myndighetenes ansvar å overvåke befolkningens solingsvaner. Overvåking er viktig for å følge med på trender og endring i atferd, og for å kunne utvikle målrettede tiltak. For å få best mulig effekt av innføringen av 18-årsgrense og betjeningskrav i solarium, må også dette følges opp med informasjonstiltak mot befolkningen, solariumsbransjen, og kommunene som er tilsynsansvarlige. HPV vaksine Jenter opp til 18 år må få tilbud om gratis HPV vaksine, inkludert de som sa nei til tilbudet tidligere Rask politisk prosess når faglig og samfunnsøkonomisk vurdering av å tilby gutter opp mot 18 år gratis HPV vaksine foreligger Etter at Stortinget vedtok innføring av HPV vaksinen for 12- årige jenter i det offentlige vaksinasjonsprogrammet i 2009, har det ikke skjedd noen ytterligere utvidelse, til tross for at den tverrfaglige arbeidsgruppen, oppnevnt av Folkehelseinstituttet, anbefalte vaksinen innført for jenter år. Vaksinen har vist seg å være trygg og effektiv. Ved å utvide tilbudet vil vaksinen forebygge flere forstadier/celleforandringer (dvs færrre såkalte koniseringer) og færre livmorhalskrefttilfeller hos kvinner. Ved å tilby vaksinen også til gutter vil man forebygge tilfeller av hode/hals-, anal- og peniskreft, samt redusere sannsynligheten for at jenter blir smittet. Gardasil vaksinen, som benyttes i det norske vaksinasjonsprogrammet, forebygger også kjønnsvorter. HPV virus Sytti til åtti prosent av alle kvinner og menn får en eller flere HPV-infeksjoner i løpet av livet. I tillegg til å forårsake livmorhalskreft (og andre kreftformer, samt kjønnsvorter) hos kvinner, 2 WHO s Global INTERSUN Programme; 5

7 kan HPV-infeksjon hos menn være årsak til kjønnsvorter, peniskreft, kreft i endetarmen og noen typer øre-, nese- og halskreft. Når alle tilfellene av disse krefttypene summeres blir det til sammen like mange som livmorhalskreft hos kvinner. De siste årene har HPV-relatert kreft i endetarmen og i mandlene (tonsillekreft) hos menn økt betraktelig. Antall tilfeller av kreft i mandlene er nær femdoblet i Norge siden 60-tallet, viser tall fra Kreftregisteret. Åtti prosent av analkreft, 50 prosent av peniskreft og 24 prosent av øre-nese-halskreft kan ifølge amerikanske forskere relateres til HPV infeksjon. HPV vaksine Sverige: Alle jenter får tilbud om gratis vaksine opp til 18 år, dvs 6 årskull får tilbud. Danmark: Alle jenter opp til 26 år får tilbud om gratis vaksine fra 2012, dvs 14 årskull får tilbud. Norge: Kun ett årskull får tilbud, jenter 12 år. HPV vaksine og gutter Det er nå utført studier blant gutter, år, som viser at Gardasil gir redusert forekomst av kjønnsvorter. Øvrig effekt av vaksinen er det for tidlig å vise til. 3 Foreløpig er det kun Grønland som tilbyr gratis vaksine til gutter. I USA har en rådgivende regjeringsoppnevnt komité fra og med oktober 2011 anbefalt HPV vaksine til gutter. Kreftforeningen ber derfor om at det settes av midler slik at alle jenter opp til 18 år (også de som tidligere har sagt nei til vaksine) får lik mulighet til gratis HPV vaksine, uavhengig av betalingsevne. Videre ønsker vi en rask politisk prosess når den faglige og samfunnsøkonomiske vurdering (i regi av Kunnskapssenteret) av hvorvidt også gutter bør tilbys gratis vaksinasjon foreligger. Så vidt vi kjenner til er den planlagt ferdigstilt i mars Tarmkreftscreening Kreftforeningen forutsetter at det for 2014 settes av tilstrekkelige midler til pilotprosjektet i Helse Sør-Øst, i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. For 2013 er det underbudsjettert med 10 millioner Kreftforeningen er meget positiv til pilotprosjektet med tarmkreftscreening og erfarer gjennom arbeid i styringsgruppen for prosjektet at det er behov for midler slik Helsedirektoratet tilrår. Dette er en forutsetning for gjennomføring i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets føringer, inkludert en prospektiv følgeevaluering. Målet med prosjektet er å redusere dødeligheten av tarmkreft og finne ut hvordan et nasjonalt screeningprogram bør organiseres. Videreføring av prosjektet er avhengig av at det tildeles midler i tråd med budsjettinnspill fra Helsedirektoratet. Overføring av midler fra 2012, grunnet senere oppstart av prosjektet enn antatt, muliggjør fortsatt drift av pilotprosjektet i 2013, til tross for underbudsjettering. Se ellers vedlegg 2, fra prosjektleder prof. dr. med. Geir Hoff. Tarmkreft er i dag vår hyppigste kjønnsnøytrale kreftform. Hvert år rammes 3600 personer av tarmkreft og 1500 dør. Norge har en av de aller høyeste forekomster i verden og forekomsten er økende. Tarmkreft er en kreftsykdom som effektivt kan forebygges og/eller tidlig diagnostiseres ved screening/masseundersøkelse. Hvis sykdommen oppdages tidlig, er sjansene for å overleve svært gode. På sikt kan 300 liv reddes årlig. 3 Giuliano et al, febr 2011, NEJM 6

8 Forløpstider/ventetider - spesialisthelsetjenesten Sykehusene må settes i stand til å innfri regjeringens mål om at 80 prosent av alle kreftpasienter skal ha startet opp behandling innen 20 dager fra henvisning mottatt på sykehuset, også vist til i Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene, som ett av flere mål som gjelder kreftpasienter Kreftforeningen mener også at regjeringens løfte bør bli en juridisk rett, en garanti/behandlingsfrist som pasienten kan forholde seg til og som utløser rettigheter dersom retten ikke innfris Kreftforeningen er opptatt at hvordan Helse- og omsorgsdepartementet skal følge opp sykehusene på ovennevnte mål. Vi er derfor glad for de klare styringssignalene som er gitt, gjennom oppdragsdokumentene, til de regionale helseforetakene. Samtidig må det sørges for ressurstildeling og prioritering. Som nevnt, det er behov for en konkret satsning slik at kapasiteten styrkes, både tidlig i forløpet, på diagnostiseringssiden (mest tydelig synes mangelen på radiologer, patologer og avansert billedteknisk utstyr), og også på behandlingssiden. Det må foretas grep slik at alle pasienter sikres en god og likeverdig behandling, uavhengig av egne ressurser og bosted. Oppdragsdokumentene for 2012 ber om rapportering på status og rekrutteringssituasjon for onkologer og patologer innen utgangen av 2. tertial Vi kan ikke se at statsbudsjettet for 2013 tar høyde for dette og forutsetter at budsjettet for 2014 inkluderer tiltak for økt rekruttering og øremerker midler til andre konkrete tiltak, slik at kvalitet og kompetanse sikres. Dersom det offentlige ikke har mulighet til å innfri de angitte forløpstider innen kreftutredning og kreftbehandling før man har bygget opp økt kapasitet, må det inngås flere avtaler med private klinikker. Statsbudsjettet for 2013 angir som ett av mulige tiltak for å redusere ventetider til utredning/behandling: «Aktuelle tiltak kan være økt utredningskapasitet og bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en kostnadseffektiv måte» (s. 87). Vi registrerer også at oppdragsdokumentene angir at sykehusene skal rapportere på ventetid, tid fra henvisning til første behandling, på alle kreftpasienter, ikke bare som nå, på tykktarmskreft, lungekreft og brystkreft. Dette er positivt da de tre nevnte kreftdiagnosene kun utgjør i underkant av 30 prosent av totalt nye krefttilfeller i Vi forutsetter videre at det etableres gode systemer hvor sykehusene rapporterer på de ulike elementene i forløpet, for all mistanke om kreft og for alle kreftformer. Kvalitetsregistre kan muliggjøre dette. Riksrevisjonen og Statens helsetilsyn har den siste tiden dessuten påpekt rot og feil ved ventelister ved flere sykehus. Helsetilsynet viser til nødvendigheten av å etablere gode enhetlige systemer for førstegangsregistrering ved spesialisthelsetjenesten og angir at «manglende system for å sikre pasientforløp i henhold til regelverket fører til at rettsikkerheten til pasienten blir svekket» Norge-pasienter-med-tykk--og-endetarmskreft-2012/ 7

9 Kvalitetsregistre Det må bevilges tilstrekkelig med midler til nasjonale kvalitetsregistre innen kreft Kreftforeningen ser positivt på Helse- og omsorgsdepartementets Strategi for modernisering av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre Vi minner samtidig om det fortsatte behovet for utvikling av diagnosespesifikke kvalitetsregistre innen kreftområdet. Kreft rammer mange, det er forventet ytterligere økning og den medisinske teknologi er i stadig utvikling. Det er derfor et økt behov for registre som kan dokumentere behandling, behandlingsforløp og resultat av behandling, blant annet med konsekvens for retningslinjer innen behandling og prioriteringer. Dette både ut fra hensyn til den enkelte, og ikke minst, i et samfunnsøkonomisk kost/nytte perspektiv. Et kvalitetsregister er helt nødvendig for å kartlegge forskjeller i kreftbehandlingen mellom ulike landsdeler, eller sykehus og for ulike sosiale lag. Arbeidet med kreft kvalitetsregistre skjer i nært samarbeid mellom Kreftregisteret og de ulike fagmiljøene og sikrer derved best mulige data og en oppfølging ved avvik. Enkelte nasjonale kvalitetsregistre innen kreft er etablert og om lag 20 er under planlegging og etablering. Det er en utfordring at det de siste årene ikke er bevilget egne midler til de registrene som er i drift og under etablering. Kreftforeningen har eksempelvis tidligere bidratt med nærmere 3 millioner kroner til Norsk Bryst Cancer Register. Kvalitetsregistre i Kreftregisteret etableres ved å innhente mer klinisk informasjon enn det som tidligere er registrert for den enkelte kreftsykdom. Kreftregisteret beregner ekstrakostnadene ved en slik utvidelse til i underkant av 2 millioner årlig for en enkelt kreftform. Oppfølging Rehabilitering Det må sørges for tilpassede og tilrettelagte rehabiliteringstilbud, herunder arbeidsrettet rehabilitering, også i spesialisthelsetjenesten, men først og fremst der kreftrammede bor, i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner I en landsrepresentativ undersøkelse i regi av Kreftforeningen, utført i 2012 blant medlemmene i Kreftforeningens pasientforeninger, oppgir kun to av ti at de i stor grad har fått et godt rehabiliteringstilbud fra det offentlige. Undersøkelsen viser også at veiledning om rehabiliteringstilbud og rettigheter for kreftpasienter er mangelfulle pasientene overlates i stor grad til seg selv etter behandlingen i spesialisthelsetjenesten er avsluttet. Mange kreftpasienter etterspør en individuell plan for oppfølging og rehabilitering. Når det gjelder rehabilitering er det særlig tilbud om fysisk aktivitet, ernæringsveiledning, psykososial oppfølging i kommunen og møteplasser hvor kreftrammede kan treffe likemenn/ pasientforeninger som etterspørres. Å legge til rette for slike møteplasser er en viktig kommunal oppgave. Videre er det viktig å sikre hverdagsrehabilitering og egenmestring ved at kreftrammede (og andre) får økt kunnskap om hva den enkelte kan gjøre selv. Det må tilrettelegges for at Frisklivssentraler kan spille en sentral rolle i dette arbeidet. Det er behov for styrking av ernæringskompetanse, både i kommunehelsetjenesten og i 8

10 sykehusene, også med tanke på undervektsproblematikk/ matlystproblematikk og konkrete kostråd/kostholdsveiledning tilpasset dette (for ulike målgrupper, herunder kreftpasienter). Vi viser også til omtalen av ernæring i oppdragsdokumentene til RHFene og vil påpeke viktigheten av at dette følges opp. Vardesentre Bevilgningen til Vardesentre videreføres og økes Kreftforeningen takker for og synes at det er gledelig at de regionale helseforetakene er tildelt midler til etablering av nye vardesentre i Det første Vardesenteret ble etablert av Kreftforeningen i samarbeid med Oslo universitetssykehus i 2010 for å imøtekomme kreftrammedes behov for en helhetlig kreftomsorg. Kreftforeningen har siden 2010 inngått samarbeidsavtaler med flere helseforetak om etablering av vardesenter, og har som målsetting å etablere vardesenter ved helseforetak som har kreftbehandling av et visst omfang. Vardesenterne er et partsamarbeid, og eies og drives av partene i felleskap. Vi ber om at bevilgningen videreføres og økes for å kunne sikre god og forutsigbar drift av allerede etablerte vardesentre, i tillegg til etablering av nye. ehelse I St meld nr 9 ( ) En innbygger en journal, om digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren, tas det en del viktige og nødvendige veivalg for at helsevesenet skal kunne nyttiggjøre seg nye teknologiske muligheter og som vil kunne bidra til et bedre og mer effektivt helsevesen, både for helsepersonell og pasienter. En forutsetning for at en skal lykkes med de mål regjeringen har satt seg i meldingen er at det stilles tilstrekkelige økonomiske midler til disposisjon og at dette kommer raskt på plass. Helsevesenets evne til å ta i bruk ny kommunikasjonsteknologi ligger i dag langt etter og det haster med å få på plass de overordnede grep det legges opp til i meldingen. Tannhelse Forskning viser at kreftsykdom og behandlingen som gis i den forbindelse påvirker munnhelsen for opptil 40 % av pasientene som har kreft utenfor hode-halsområdet. 5 Dette fører til økt behov for tannbehandling for mange kreftpasienter og også høyere utgifter. Kreftforeningen ønsker derfor at flere tannhelsetilstander tas inn i forskriften til folketrygdlovens I tillegg ønsker vi at kreftpasienter som har fått påvirket tannhelsen som følge av kreftbehandling og som får dekket utgifter etter honorærtakst 2, i tillegg skal omfattes av egenandelstak 2. Forskning For å sikre pasienten best mulig behandling ønsker Kreftforeningen å understreke behovet for at det legges til rette for god klinisk forskning i Norge og har tre konkrete forslag til tiltak. 5 Herlofson, Løken og Støre

11 Kreftforeningen er en stor aktør når det gjelder finansiering av kreftforskning. I 2011 tildelte vi 185 millioner kroner til kreftforskning, noe som er tidenes største bidrag fra Kreftforeningen. Med de meget store økonomiske utfordringene mange universitetssykehus står ovenfor, er det en bekymring for at forskningen kan få mindre midler i årene framover. Vi mener at Helse- og omsorgsdepartementet må legge føringer på helseforetakene slik at det sikres jevn basisfinansiering til etablerte forskningsmiljøer. Eventuelle kutt i forskningen er lite framtidsrettet og kan føre til langvarige negative konsekvenser for norsk pasientbehandling. Kreftforeningen mener at klinisk forskning må få en høyere prioritet i sykehusene. Det bør etableres ambisiøse målsettinger og stilles krav til forskningsaktivitet fra klinikere, særlig ved universitetssykehusene. Det bør rapporteres på årsverk dedikert til forskning blant klinikere så vel som stillingsandeler for de forskningsaktive. Det bør også rapporteres på antall kliniske studier, industri- og forskerinitierte, som gjennomføres i foretakene. Kreftforeningen mener at tydelige krav og gode insentiver må til for å øke klinisk forskningsaktivitet. Det bør kartlegges vilkår og flaskehalser for forskning og klinisk utprøving i helseforetakene. Norge har meget gode forskningsmiljøer innenfor kreftrelevant grunnforskning, blant annet på grunn av langvarig støtte fra Kreftforeningen. Vi mener at det må gjøres mer for å sikre at norske klinikere får anledning til å videreføre kunnskapen som utvikles i laboratoriet, slik at den kommer pasienter på norske sykehus til gode i form av høyest mulig kvalitet i behandlingen. Kreftforeningens har tre konkrete forslag til tiltak: (i) Opprette (flere) stillinger i helseforetakene som gjør det mulig å kombinere klinisk praksis og forskning. (ii) Øke den øremerkede finansieringen av kliniske studier på sykehusene. Dette vil være i tråd med rapport fra Helsedirektoratet "Klinisk kreftforskning klinisk forskning som behandlingstilbud" (2009). (iii) Det må legges bedre til rette for legemiddelfinansiert forskning i helseforetakene, slik at nye behandlinger kan tilbys norske pasienter raskere enn i dag. Kreftforeningen ser med bekymring på at molekylærbiologisk kunnskap som kunne gitt bedre diagnostikk og behandling ikke implementeres i klinisk praksis. Det er i dag mulig å tilpasse behandling til hver enkelt pasient i større grad enn det som gjøres. Overbehandling av kreftpasienter, med påfølgende senskader, så vel som for sen igangsetting av riktig behandling er et problem. Med bedre diagnostikk og tidlig tilpasset behandling kunne dette vært unngått. Kreftforeningen er en stor frivillig aktør innenfor helsesektoren. Vi har et ønske om å styrke samhandlingen mellom det offentlige helsevesenet og oss ytterligere, for i fellesskap å skape det beste tilbudet for brukeren og for å utnytte både de økonomiske og menneskelige ressursene på en best mulig måte. Vedlegg: 1. Brev til Helsedirektoratet vedr. Kreftlinjen 2. Notat fra prof. dr.med. Geir Hoff Datert 20. desember

12 11

13 Helsedirektoratet KREFTLINJEN Helsedirektoratet forvalter tilskuddet som Kreftlinjen mottar over statsbudsjettet. Kreftforeningen setter stor pris på at tilskuddet ble økt fra 0,8 mill kr til 1,8 mill kr i statsbudsjettet for Vi forventer imidlertid en opptrapping også i budsjettet for 2014 da den offentlige støtten fortsatt ikke er i samsvar med hva andre hjelpetelefoner mottar i støtte om man ser på støtten gitt i forhold til tilbudets omfang, etterspørsel og faktiske driftskostnader. Vi gjentar derfor våre innspill, første gang fremlagt i brev av 20. februar Behov for økt støtte til Kreftlinjen er også blant våre innspill til Helse- og omsorgsdepartementet for statsbudsjettet Kreftlinjen er et tilbud til de som har behov for å snakke om kreft, eller som har spørsmål om symptomer på kreft, behandling, oppfølging og konsekvenser av kreftsykdom. Antall krefttilfeller og antall som overlever kreft øker, og det betyr at behovet for bistand øker. Kreftforeningen har derfor utvidet og utviklet tilbudet på Kreftlinjen i vesentlig grad de siste årene, i tråd med økt etterspørsel og endrede behov, for å kunne tilby en profesjonell, omsorgsfull, tilgjengelig, variert og moderne tjeneste. Kreftlinjen bemannes av 13 sykepleiere med spesialutdanning på områder som kreft, psykiatri, barn, ungdom og veiledning, besvarer om lag henvendelser i året, betjenes 5 dager i uka (inkludert 4 kvelder), og tilbyr telefonlinje, nettprat/chat, e-post, sms og nettforum. Vi ser at chat etterspørsel øker det er mer ressurskrevende og er et sted hvor vi når ungdom. Kreftlinjen vil i løpet av 2013 fortsette arbeidet med å se på hvordan vi kan markedsføre oss bedre, blant annet for å nå grupper som menn og minoritetsgrupper. De som kontakter Kreftlinjen kan også få bistand fra Kreftforeningens sosionomer og jurister/advokater, som en del av Kreftforeningens rettighetstjeneste. Dette gir et unikt og samlet totaltilbud for personer som berøres av kreft. Øvrige oppgaver er utarbeidelse av faktaark, brosjyrer og informasjonsmateriell, undervisning, kurs og foredrag. Kreftlinjen har videre et tett samarbeid med, og gir faglig bistand til, 12 ulike pasientforeninger. Kreftlinjen er det eneste tilbudet i sitt slag for de som berøres av kreft, og ikke et supplement til det offentlige tilbudet, ganske enkelt fordi verken det offentlige helsevesenet eller private instanser har et tilsvarende tilbud. Kreftlinjens ansatte har alltid god tid til den som tar kontakt og er svært behjelpelige med å finne ut av de spørsmål, ønsker og behov som vedkommende har. I de fleste tilfeller utarbeider ikke offentlige instanser tilsvarende brosjyre og informasjonsmateriell som det Kreftlinjen gjør, og det offentlige nyter derfor godt av et svært omfattende og sterkt etterspurt materiale utarbeidet og finansiert med innsamlede midler. Kreftlinjen er en meget velorganisert, profesjonell og anerkjent tjeneste som koster om lag 9 mill kr i årlig drift. Den offentlige støtten over statsbudsjettet står dermed ikke i samsvar med det tilbudet som gis og fortsatt bør gis. Vi håper og tror direktoratet har forståelse for våre argumenter, og ser behovet for fortsatt økt offentlig støtte til Kreftlinjen. Hvis direktoratet mener vi ikke skal få økt støtten for 2014, ber vi om en begrunnelse for det og hva som er kriteriene for å få økt støtte på lik linje med andre hjelpetelefoner. Datert 14. desember

14 13

15 Kunnskapsdepartementet Forskning Kreftforeningen er en frivillig aktør på kreftforskningsområdet og er samtidig en av de største bidragsyterne med om lag 25 prosent av totale (inklusive offentlige) bidrag. Dette setter Kreftforeningen i en særstilling i forhold til andre frivillige aktører på helseområdet. I 2011 bevilget foreningen 185 millioner kroner til forskning. Fri prosjektstøtte Kreftforeningen mener det var positivt at regjeringen i 2012 økte bevilgningene til fri prosjektstøtte (FRIPRO) med til sammen 100 millioner kroner. Dette førte til at Universitetene bevilget tilsvarende sum fra egne budsjett, og dermed bidro til å gjennomføre det såkalte «Fellesløftet». Imidlertid anbefaler vi at rammene for fri prosjektstøtte økes ytterligere. Dette er i henhold til en av hovedkonklusjonene i den internasjonale fagevalueringen av norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning som ble gjennomført i regi av Forskningsrådet i FRIPRO er et godt virkemiddel for å fremme karriere og rekruttere forskere og å heve kvaliteten i forskningen. Dette innebærer imidlertid en satsing på FRIPRO som gir en økt innvilgelsesprosent og som dermed gjør det lettere å nå opp i konkurransen om midler, spesielt for de yngre, mindre meriterte forskerne. Kreftforeningen vil anmode regjeringen om å øke rammene for fri prosjekt ytterligere. Gaveforsterkning eller ny forbedret ordning Kreftforeningen er opptatt av å øke de samlede ressursene til kreftforskning og etablere et koordinert strategisk samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører for å bedre ressursutnyttelsen på kreftområdet. Vi mener derfor det er sterkt beklagelig at regjeringen i fjor valgte å legge ned gaveforsterkningsordningen. I den femårsperioden gaveforsterkningsordningen var gjeldende ble det gitt til sammen 1,3 milliarder kroner fra private til forskning. Pengegavene fra private utløste 322 millioner kroner i forsterkning fra staten - ingen ubetydelig sum med tanke på finansieringsbehovet til forskningsformål. Norge er langt unna regjeringens eget mål om hvor mye næringsliv og private aktører skal bidra med til forskning og Kreftforeningen mener det derfor er viktig at det offentlige har gode incentivordninger som legger til rette for økte private bidrag, næringslivet og frivillige organisasjoner. Kreftforeningen har tidligere gitt klart utrykk for at vi er kritiske til nedleggelsen og understreket at kreftforskningsmiljøene blir særlig rammet. Cirka 40 prosent av utbetalingene fra ordningen siden 2008 er utløst av gaver gitt gjennom Kreftforeningen. Bortfallet av ordningen tilsvarer om lag årsverk for forskere innenfor de ypperste kreftforskningsmiljøene. Kreftforeningen vil igjen be regjeringen om en gjeninnføring av ordningen, eventuelt vurdere en utbedret erstatning. Myndighetene må ikke gi opp målsettingen om styrking av ikkeoffentlige bidragsytere til forskning og må legge forholdene bedre til rette for at dette målet skal nås. 14

16 Overhead/indirekte kostander ved ekstern finansiert forskning Kreftforeningen opplever det som sterkt beklagelig at forskningsinstitusjoner i mange tilfelle ser det som en byrde å motta gaver til forskning. Årsaken til dette er at mange givere, både private og ideelle organisasjoner som Kreftforeningen, ikke dekker indirekte kostnader (overheadkostnader) ved tildeling av forskningsmidler. Forskningsenheter som mottar ekstern finansiering fra kilder som ikke dekker indirekte kostander må selv dekke disse kostnadene fra eget budsjett. Kreftforeningen ser nå at særlig universitetene i større grad fremmer krav om overhead på grunn av det økte fokus på indirekte kostander i institusjonene. Dette kommer til å bli en større sak i vårt samarbeid med institusjonene framover. Kreftforeningen er allerede gjort kjent med at minst en enhet ved en forskningsinstitusjon vi vanligvis bevilger mye midler til, har advart sine forskere om at det kan bli aktuelt å nekte forskerne å søke midler hos Kreftforeningen fordi enheten ikke har råd til å betale de indirekte kostnadene ved en eventuell bevilgning. Med bakgrunn i situasjonen beskrevet ovenfor ønsker Kreftforeningen å be regjeringen om å sørge for at gaver bevilget gjennom frivillige organisasjoner og andre ikke-offentlige givere skal være kjærkomne bidrag til norsk forskning: Vi mener basisfinansieringen i norske forskningsinstitusjoner burde være av tilstrekkelig størrelse til å kunne dekke de indirekte kostnadene som tilkommer ved ekstern finansiering fra frivillige organisasjoner og andre ikke-offentlige finansieringskilder. Helse og læring i skolen Hele samfunnet vil tjene på at de kommende generasjoner etablerer gode helsevaner. Helse i alle sektorer er et bærende prinsipp i ny folkehelselov, og i tiden som kommer må det arbeides for at dette blir en rød tråd i all politikkutforming. Barnehage og skole er viktige samfunnsinstitusjoner med tanke på utjevning av sosiale forskjeller, fordi de inkluderer alle barn uavhengig av sosial, kulturell og økonomisk bakgrunn. Barn og unge tilbringer mye tid i barnehage og skole, det er deres «arbeidsplasser», og det sier seg selv at dette er arenaer med stor innflytelse på holdninger, atferd og helse. Kreftforeningen oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å ta et tydeligere ansvar for folkehelse, og vil peke på noen konkrete tiltak. Tobakksfri arbeidstid barnehage, grunnskole og videregående opplæring Kreftforeningen er kjent med regjeringens lovforslag om at alle skoler og barnehager gjøres røykfrie både ute og inne og at det lovfestes tobakksfri skoletid for alle elever, slik det fremgår av Prop 55 L Endringer i tobakkskadeloven. Kreftforeningen vil følge den videre behandlingen av lovforslagene i Stortinget. Innfør én time daglig fysisk aktivitet i skolen for alle elever Forskning viser at elever som har en time daglig fysisk aktivitet bedrer sine faglige prestasjoner og scorer bedre på nasjonale prøver. Fysisk aktivitet fremmer både konsentrasjon, tilstedeværelse og oppførsel i klasserommet. En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup i 2011 viser at det er bred støtte blant foreldre (80 %) til barn i grunnskolen og 15

17 i befolkningen generelt (90 %) om å innføre én time daglig fysisk aktivitet i skolen. Vi ber regjeringen om å innføre én time fysisk aktivitet daglig for alle skoleelever på alle trinn, tilrettelagt eller ledet av kompetent personell. Gratis skolefrukt og gode rammer for måltider i skolen Skoler som har gratis skolefrukt, og som arbeider for gode måltidsrutiner på skolen, rapporterer om mer konsentrerte og fornøyde elever. Gratis skolefrukt og gode rammer for måltidene er miljø- og læringsfremmende tiltak. Dagens ordning med gratis frukt og grønt må utvides og gjelde alle elever i grunnskolen, noe som er forankret i en rekke politiske dokumenter. Vi legger til grunn at Kunnskapsdepartementet er enig i denne oppfatningen og fullfører ordningen med gratis skolefrukt slik at den inkluderer alle elever i grunnskolen. Styrke skolens kompetanse i fysisk aktivitet, mat og helse Det er behov for økt kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet og sunt kosthold for læring og helse hos rektorer, lærere og ansatte i SFO. Disse temaene bør inkluderes i allmennlærerutdanningen, i relevante etterutdanninger og i opplæring av SFO-personell. Det må videre settes kompetansekrav til lærere som skal undervise i Kroppsøving og Mat og helse. Dette er avgjørende for å kunne tilby kvalitetssikret opplæring i disse «livsnødvendige» fagene. Det må stilles krav til kompetanse hos de som skal lede og organisere fysisk aktivitet i skolen, eksempelvis på trinn og i skolefritidsordningen (SFO). Det er avgjørende for å få med alle elever og vil bidra til å redusere sosiale forskjeller i aktivitetsnivå og fysisk form blant elevene. Mat som serveres i SFO må være i tråd med nasjonale kostråd. Det må settes av midler til disse tiltakene. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten er en umåtelig viktig ressurs for skolene i arbeidet for en helsefremmende skolehverdag. De har kunnskap om barn og unges helse, og kan arbeide på ulike nivåer, med veiledning og bidra i et helhetlig skolemiljøperspektiv. Kreftforeningen har foreslått til Helse- og omsorgsdepartementet at det vedtas en forpliktende nasjonal norm for bemanning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det skal sørge for at bl.a. helsesøstre får mer tid på hver enkelt skole. Med mer tid og ressurser vil helsesøstrene ha mer tid til å involvere seg, og skoleledere må invitere skolehelsetjenesten til aktivt å ta del i skolens arbeid for en helsefremmende skolehverdag. Datert 20. desember

18 Finansdepartementet God helse i befolkningen er en av de viktigste ressurser et land kan ha. Helse i all politikk og i alle sektorer er et bærende prinsipp i ny folkehelselov, og i tiden som kommer må vi arbeide for å få dette til å bli en rød tråd i all politikkutforming. Det må gjenspeiles i den økonomiske politikken og i konkrete satsinger over statsbudsjettet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å forebygge. Alle som blir syke skal få behandling, men vi må satse mye mer på forebygging. Levevaner er hovedårsaken til svært mange av våre alvorligste sykdommer. Ett av tre krefttilfeller kan unngås med sunne levevaner. Økonomiske virkemidler er kraftfulle og virker sosialt utjevnende. Disse må i større grad benyttes for å nå regjeringens konkrete målsetting om et mer helsefremmende samfunn. Kreftforeningen oppfordrer Finansdepartementet til aktivt følge opp satsingen på «helse i all politikk» i avgiftspolitikken, og vi har følgende forslag: Tobakksavgifter Tobakksbruk er den viktigste enkeltstående årsaksfaktoren til kreft, og forårsaker fortsatt enorm helseskade i den norske befolkning. Avgiftsøkning er en av de viktigste strategier som WHO anbefaler for å redusere bruken av tobakk, og spesielt er avgiftsøkning et effektivt tiltak for å redusere bruken av tobakk blant ungdom. Kreftforeningen anmoder Finansdepartementet å øke avgiften på tobakksvarer (unntatt snus/skrå) med 10 prosent og avgiften på snus/skrå med prosent i Dette vil redusere bruken av tobakk og helseskadene som følge av tobakksbruk. Alkoholavgift Alkoholforbruket i Norge er jevnt stigende. Alkohol har store konsekvenser for samfunnet, og øker også risikoen for kreft. Siden det er en klar sammenheng mellom pris og forbruk, må avgiftssystemet utnyttes enda bedre. Andre tiltak må også vurderes for å hindre en videre økning i alkoholforbruket. Prispolitikk på matområdet Pris er av stor betydning for forbruksmønsteret vårt når det gjelder mat, og generelt er lavere sosiale grupper mer prissensitive enn grupper med bedre råd. Det er ved gjentatte anledninger vist at varer merket med Nøkkelhullet, det vil si sunnere alternativer innenfor en varegruppe, gjennomgående er dyrere enn matvarer i samme kategori som ikke får Nøkkelhullet. Høy pris er en medvirkende faktor til at Norge fortsatt ligger lavt i inntak av frukt og grønnsaker. Kreftforeningen mener prispolitiske virkemidler på matområdet må brukes mer aktivt i arbeidet for å fremme sunnere kostvaner, forebygge overvekt og for å utjevne sosiale helseforskjeller, blant annet å sluttføre arbeidet med en ny avgift basert på sukkerinnhold i produkter og vurdere merverdiavgiften på nøkkelhullmerkede varer, inkludert frukt og grønt. (Alternativt; Avgiftene på sukker, sjokolade- og sukkervarer må økes, og frukt og grønt og nøkkelhullmerkede varer bør bli relativt sett billigere.) 17

19 Økonomiske virkemidler for økt fysisk aktivitet i befolkningen Økonomiske insentiver for å få folk til å bevege seg mer er lite brukt. Kreftforeningen foreslår at utgifter til fysisk aktivitet og trening som dekkes av arbeidsgiver, ikke skal være skattepliktig for arbeidstaker og ikke avgiftspliktig for arbeidsgiver. En liknende ordning er i dag gjeldende i Sverige der arbeidsgivere kan tilby sine ansatte en rekke mosjonstiltak uten at den enkelte arbeidstaker skattlegges for ytelsen som betales av arbeidsgiver. Arbeidsgiveren på sin side får fradrag for denne utgiften. Kreftforeningen anbefaler departementet å se på lignende ordninger i Norge for statsbudsjettet Datert 14. desember

20 Nærings- og handelsdepartementet Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Våre hovedmål er at færre skal få kreft, flere skal overleve kreft og best mulig livskvalitet for kreftrammede og pårørende. Kreftforeningens arbeid er i hovedsak finansiert gjennom innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Kreftforeningen har en lang tradisjon med å finansiere norsk kreftforskning. De siste tyve årene har vi støttet norsk kreftforskning med godt over 2 milliarder kroner. En av de største samfunnsmessige utfordringene Norge står ovenfor er konsekvensene av at vi får en langt eldre befolkning i årene fremover. I dag får over personer kreft og det er nærmere som lever etter å ha hatt en kreftsykdom. I de kommende årene vil disse tallene fortsette å øke primært som følge av at befolkningen blir eldre. Eldrebølgen, økning i livsstilssykdommer og folks forventninger til helsevesenet vil stille krav om bedre behandling, bedre legemidler, og bedre diagnostisk verktøy. Veien fra lovende forskningsresultater innen kreftforskning til resultat som kommer den enkelte pasient eller samfunnet til nytte, er både lang og fullt av hindringer. Innen biomedisin, hvor kreftrelaterte produkter er dominerende, er det behov for en målrettet satsing som kan bidra til å utvikle og finne nye og bedre løsninger på sentrale helseutfordringer, og dermed også gi pasienter et bedre liv og helse. Den biomedisinske næringen i Norge er i dag alvorlig truet av kapitalmangel. De fleste av oppstartsselskapene sliter med å innhente tilstrekkelig kapital. Sentrale deler av de statlige virkemidlene når ikke frem til sektoren og det er mangel på privat kapital. Vi mener derfor det er behov for en helhetlig offentlig satsing på bio- og helseteknologi som også omfatter finansiell støtte til økt kommersialisering av resultater fra forskningen. Kreftforeningen er kjent med regjeringens forslag om å etablere nye landsdekkende såkornsfond og understreker behovet for at bio- og helseteknologi blir øremerket som et prioritert satsingsområdet for ett eller flere av fondene. Kommersialisering av bioteknologiske produkter er preget av langsiktighet, høy kapitalintensitet, stor arbeidsmengde relatert til investert kapital og høy risiko. Statlig medvirkning er derfor nødvendig skal en klare å gå fra god forskning til bedre behandling. Det er behov for statlig kapital og virkemidler både i tidligfase såkornfasen og tidlig venture fase, for å sikre en helhetlig finansieringskjede frem til det er mulig å få det private kapitalmarkedet på banen for fullt. Målsetningen er at forskningsresultater og kunnskaper om kreft skal komme den enkelte pasient til gode og kunne utnyttes til samfunnets beste. I denne sammenheng kan vi informere om at Kreftforeningen er i ferd med å utarbeide en egen satsning for nettopp å kunne bidra til å nå denne målsetningen. Når det gjelder mangel på gjennomføring av kliniske studier i norske sykehus, som henger tett sammen med utfordringene som beskrevet ovenfor, har Kreftforeningen gitt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet for hvordan man kan stimulere til økt klinisk forskning. Datert 19. desember

21 Utenriksdepartementet Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Våre hovedmål er at færre skal få kreft, flere skal overleve kreft og best mulig livskvalitet for kreftrammede og pårørende. Kreftforeningens arbeid er i hovedsak finansiert gjennom innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Ett av våre fem hovedformål er internasjonalt arbeid.kreftforeningen ser med bekymring på hvordan kreftbildet utvikler seg internasjonalt. Ett av åtte dødsfall i verden skyldes kreft. 70 % av disse forekom i lav- og middelinntektsland, og sykdomsbyrden dreies i stadig større grad mot fattige land. Samtidig kan 40 % av alle krefttilfeller forebygges. Tobakk er den største enkeltårsak til kreft globalt, og forårsaker ca.30 % av alle krefttilfeller i verden. Derfor er tobakkforebygging det viktigste enkelttiltaket for å forebygge kreft og de øvrige ikkesmittsomme sykdommene. Ikke-smittsomme sykdommer Kreftforeningen verdsetter at Norge støtter opp under de internasjonalt omforente tusenårsmålene for utvikling, og prioriterer norske bidrag i tråd med disse. Vi mener imidlertid at regjeringen ikke kan vente til en ny global utviklingsagenda foreligger med gi ikkesmittsomme sykdommer en sterkere prioritering i norsk utviklingspolitikk. Vi viser i den forbindelse til FNs erklæring om bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer som ble vedtatt med sterk norsk støtte i september Slutterklæringen slår fast at: (...)non-communicable diseases [is] a contributing factor to poverty and hunger, which may have a direct impact on the achievement of the internationally agreed development goals, including the Millennium Development Goals". Erklæringen viser til en bekymring for de mulige koblingene mellom ikke-smittsomme og enkelte smittsomme sykdommer som HIV/Aids, og oppfordrer til å se tilnærmingene til bekjempelse av HIV/Aids og ikke-smittsomme sykdommer i sammenheng. Også barne- og mødrehelse er ifølge slutterklæringen uatskillelig knyttet til ikke-smittsomme sykdommer og deres risikofaktorer. Vi viser også til at reduksjon av den globale sykdomsbyrden gjennom forebyggende tiltak ble løftet frem som ett av tre hovedprioriteringer i Meld. St. 11( ) om Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken. Utfordringene som følger av ikke-smittsomme sykdommer i form av en «dobbel sykdomsbyrde» for mange utviklingsland fikk et sterkt fokus. Kreftforeningen anmoder Utenriksdepartementet om å tydeliggjøre koblingen mellom Norges prioriterte innsatsområder og ikke-smittsomme sykdommer i budsjettforslaget for I tillegg til at dette vil kunne bidra til å nå de prioriterte målene i bistandspolitikken, vil dette etter vårt syn være riktig gitt kunnskapen vi nå har om utfordringene ikke-smittsomme sykdommer vil medføre i årene som kommer. Tobakksforebygging I tillegg til å understreke det generelle behovet for å styrke fokuset på ikke-smittsomme sykdommer i norsk utviklingspolitikk, vil Kreftforeningen spesielt trekke frem nødvendigheten av å inkludere tobakksforebyggende tiltak i den norske bistandspolitikken. Tobakksindustrien har inntatt utviklingslandene med full styrke. Den blir et hinder for utvikling 20

22 ved at det påfører store helsemessige og økonomiske belastninger på lang sikt. Resultatmål innen det tobakksforebyggende arbeidet henger klart sammen med FNs tusenårsmål. WHOs rammekonvensjon for tobakkskontroll - som Norge er forpliktet av - etablerer et juridisk grunnlag for å gjennomføre effektive tobakkskontrolltiltak. Forebyggende tiltak som innføring av strengere tobakkslovgivning, er kostnadseffektive og har en rask effekt. Kreftforeningen oppfordrer Utenriksdepartementet til å understreke regjeringens forpliktelse til å prioritere arbeidet med at flere land skal implementere tobakkskonvensjonen, og til å inkludere tobakksforebyggende tiltak i den norske bistandspolitikken. HPV GAVI ligger an til å igangsette de første vaksineringsrundene i for HPV i 2013, og vil med forbehold om støtte fra eksisterende og nye givere ta sikte på å vaksinere 30 millioner jenter innen Kreftforeningen er svært positive til norsk støtte til HPV vaksinasjon gjennom GAVI. Vi viser til tilsagn om bevilgninger til GAVI for perioden 2013 til 2015 i inneværende års budsjett, og forutsetter at dette følges opp i budsjettet for Datert 20. desember