VURDERING AV STRAUMFORHOLD UTANFOR NYTT AVLØPSPUNKT
|
|
- Jan-Erik Helland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport nr VURDERING AV STRAUMFORHOLD UTANFOR NYTT AVLØPSPUNKT NS LOKALITET TROVÅG Vindafjord kommune
2 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Presentasjon av Resipientanalyse AS 2014 Resipientanalyse AS er eit miljørådgjevingsfirma oppretta av Frode Berge Haveland i Resipientanalyse blei omdanna til AS i Vi påtar oss små og store miljøkonsulentoppdrag for private og offentlege bedrifter. Vi kan rådgje og bistå i søknadsprosessar om forureiningstillatelse og ved utarbeiding av gode I K og H M S system knytta til det ytremiljø. Vi kan kartleg ge risiko for akutt forureining i din bedrift, utarbeid miljørisikoanalyser og miljørisikovurderingar. Vi hadde vårt fyrste oppdrag for havbruksnæringa i Sidan den tid har vi utført over 1000 miljøkonsulent oppdrag for havbruksnæringa, avløpsanlegg ved settefisk, små og store kommunale avløpsanlegg, skipsverft, byggentreprenørar, byggplan firma og Fylkesmannens miljøvernav deling. Vi har utstyr og kompetanse til å utføre omfattande miljøovervakingsprogram, resipientgransking, straummåling, naturtypekartlegging i marint naturmiljø, marinbiologiske strandsone kartlegging, konsekvensutgreiing av forureining og natur inngrep, miljøtekniske grunnundersøking, risikovurdering og tiltaksplan for forureina grunn og sediment. Naturtypekartlegging i marint naturmiljø: Konsekvensutgreiing for marint naturmiljø etter naturmangfaldlova. Kartlegging av marin t biologisk mangfald frå ROV film. Vi utfører og marinbiologisk strandsone kartlegging utanfor avløp og større matfiskanlegg. Side ii
3 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Presentasjon av Resipientanalyse AS 2014 Akkreditert MOM-B og MOM-C gransking: Vi har som målsetjing å bli eit akkreditert firma for prøvetaking av sedimentprøver til M OM B og M OM C gransking i løpet av Vi er i dag eit kompetent organ med kvalifisert marinbiologisk kompetanse til å utføre MOM B gransking etter gjeldande regelverk. Vi er i dag også eit ko mpetent organ med kompetanse til å utføre M OM C prøvetaking i samarbeid med våre akkrediterte analyse leverandørar. Hav straummåling: Vi brukar doppler profiler og doppler punkt målarar frå Nortek for straummåling ved nye og eksisterande lokalitetar. Noko som gjev meir nøyaktige og realistiske straumverdiar enn eldr e propell straummålarar som i bestefall viser minimumsverdiar både for maks og gjennomsnittleg straum. Akkreditert lokalitetsrapport: Sidan 2013 har vi samarbeida med akkrediterte inspeksjonsorgan om utarbeiding av godkjente akkrediterte lokalitetsrapportar. Side iii
4 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Lokalitetsnamn, lokalitetsnr. og biomasse tillatelse Trovåg Settefisk AS Kommune Vindafjord kommune Oppdragsgjevar Trovåg Settefisk AS Oppdragsart Vurdering av straumforhold utanfor nytt avløpspunkt. Dato, rapport 12 / Dato, felt Utsett: 23 / Opptak: 03 / Rapport nr Rapportsider 24 Personell feltundersøking Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse AS Øyvind Hesvik, Bremnes Seashore AS Magnar Ervik, Bremnes Seashore AS Side iv
5 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Samandrag Straummålingar ved lokaliteten er utført med doppler profiler s traummålarar. Noko som gjev meir nøyaktige og realistiske st raumverdiar enn eldre propell s traummålarar som i bestefall viser minimumsverdiar både for maks og gjennomsnittleg straum. 3 dopp ler profiler straummålar blei sett ut på botnen ved 3 posisjonar. X1 posisjon for planlagt nytt avløp, og posisjon X2 og X3. Straumen i heile vassøyla varierte frå 4 til 8 cm/s. Straumen ved alle måleposisjonane er dominert av tide vatnet so m i hovudsak går i retning Nord/Sør. I vassutskiftingslaget ved 10 og 15 meter ser det ut som straumretninga er dominert av ein sørover gåande straum ved målepunkt X3 som svingar Nordaust over igjen ved målepunkt X1 og X2. Dette er ideelt med tanke på spreiing av organisk materi ale utifrå eit planlagt avløp ved målestasjon X1. Straum mellom 4 og 8 cm/s kan karakterisert som ein relativt go d straum inne i ein fjordbotn. Straumen i overflatelaget, mellom 0 og 5 meter, er meir påverka av vindretning og kan her bli betydeleg større. Noko som truleg vil føre til enno meir spreii ng av det organiske materiale frå avløpet, om deler av det fortynna avløpsvatnet kjem opp til ove rflate. Tidlegare er det målt kun 1 til 1,5 cm/s med straum i resipient en (Aqua Management AS, 2004). Kva er rett? Det er grunn til å tru at tidlegare målingar har u nderestimert den reelle straumen i resipienten. Funksjonstest at el dre propell målarar har vist at desse målarane underestimerer den reelle straumen med opptil 1 til 2 gonger i straumsvake område t. Daglegleiar i Resipientanalyse AS Marinbiolog i Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland Cand. Scient. Marin mikrobiolog Yngve Klungseth Johansen Master i marinbiologi Marin biodiversitet Side v
6 INNHALD 1.0 Generelt om straum Innblandingssone frå avl øp i fjorder og kystvann Spreiing av organisk materiale frå avløpsanlegg Straumforhold i området ved Trovåg Kart 11 Figur 2.1 Sjøkart (1: ) over resipientområdet 11 Figur 2.2 Botnkart (1: ) over lokalitetsområdet 12 Figur 2.3 Botnkart (1: ) med av merka målepunkt Metode for str aummåling ved Trovåg Resultat vurdering Referanse Vedlegg 21 Side vi
7 1.0 Generelt om strau m i Norskefjordar Utveksling av vannmasser mellom fjordvann og kystvann er en sum av flere dynamiske komponenter. I tillegg vil bunnforholdene være svært styrende p å sirkulasjonsmønsteret (ref. imr.no ): Det er fornuftig å karakterise re utvekslingen i dybdesoner som et overflatelag (0-5m tykt), et mellom-lag (mellom overflatelaget og terskelen) og et fjordbass eng (dypere enn terskelen). Overflatelaget transporterer i hovedsak ferskere vann fra fjord en og utover til ytre kyst og Kyststrømmen. Inne i fjordsystemet kan man også finne en kompen serende strøm under overflatelaget. Strømmene i me llomlaget er avhengig av tetthets forskjellene mellom ytre og indre kystvann, og transportene er gjern e betraktelig større enn i ov erflatelaget. Vannmassene i fjordbassengene er ofte stille stående og blir kun byttet ut med ytre kystvann av og til. Figur 1. Skjematisk bilde av vannmasseut vekslingen mellom indre og ytre kystvann. Fjordene og det indre kystvannet mottar i varierende grad fersk vann fra elver og er kjennetegnet med et brakkvannslag (lav saltholdighet). Avrenningen har gjern e et klart sesongmessig signal, gjerne med et maksimum på våren og et minimum om vinteren. Vest landet har også typisk et andre avrennings-maksimum om høsten grunnet økte nedbørsmengder. Mell omårlige variasjoner i avrenning kan også være store ettersom dette i stor grad avheng er av den lokale nedbøren. Effekten av jordrotasjonen er vi ktig i fjorder med en viss stør relse (minst 2-3km brede). I slike fjorder vil strømmen ofte dreie mot høyre og dermed være sterke st nær land. I smalere fjorder, hvor jordrotasjonen ikke spiller særlig rolle, vil sirkulasjone n være relativt konstant på tvers av fjorden, og inn- og utstrømningen vil ta plass i ulike dyp. Side 1
8 Strømmene i fjordene er sterkest og varierer mest i de øverste m av vannsøylen. Ved siden av topografiske forhold er strømmene bestemt av ferskvannstilfø rsel, vind, tidevann og vannutvekslingen med kystvannet. I trange innløp, over terskler og i smale sund er det ofte sterkest tidevannsstrøm, mens periodevis høye strømhastigheter i de åpne delene av fjordene og indre kystområder som oftest er forårsaket av lokal vind. Vinddrevet strøm har størst betydning i de øverste m og er sterkest nær overflaten. Vindrevet strø m kan utgjøre mellom 3 og 8 % av vindhastigheten og har størst e ffekt i situasjoner med sterk la gdeling i fjordene (brakkvann). I perioder med sterk vind kan strø mmene i overflatelaget i fjorde ne kunne bli større enn 2 knop (100 cm/s) og 1 knop (50 cm /s) i 10 m dyp. Under normale forhold er strømmene normalt mindre enn ca 30 cm/s. I bukter, bakevjer og sidefjorder kan strømforholde ne være betydelig svakere enn i åpne fjord - og kystområder. Dire kte observasjoner av strøm er begrenset. I de siste årene er det imidlertid utviklet moderne 3-D numeriske strømmodeller valider t med strømmålinger som vil kunne øke kunnskapene om strømforholdene i nære kystområder og fjorder i Norge i årene fremover (fig. 2). Figur 2. Midlere strømfart/retning og stan dardavvik for strømfart i ove rflatelaget mellom Vikingnes og Varaldsøy i Hardangerfjorden beregnet med en 3-D n umerisk fjordmodell med et gridnett på 200 meter. Side 2
9 Eit eksempel på ein statistisk beskriving av straumen i ein fjo rd er maksimal strømfart for en 2- månedersperiode (mai juni 2007) i Hardangerfjorden (figur 3). V i finner at den maksimale strømfarten for denne perioden varierer mye i rom, og at straum en tilsynelatende følger smale veier i fjorden. (Havforskningsnytt, Strøm i fjorder). Side 3
10 1.1 Innblandingssone frå avløp i fjorder og kystvann En marin resipients evne til å redusere konsentrasjonen av tilf ørt forurensende stoff gjennom fortynning er vanligvis best emt ved kombinasjoner av: 1. Utslippets størrelse 2. Topografi og størrelse, både som vannareal og som vannvolum 3. Sjiktning av vannmassen 4. Strømforhold og vannutskiftning Disse egenskaper viser at det neppe finnes to resipienter som h ar lik resipientkapasitet, samt at kapasiteten ofte varierer over år et. For eksempel fremmet Moy m fl., (2003) forslag om å inndele norsk kystvann i 23 vanntyper. Terskelfjorder, fjorder uten ter skel, åpen skjærgård og kystvann har forskjellig evne til å motta utslipp av forurensende stoff og raskt redusere konsentrasjonen. Mange av terskelfjordene har byer eller industri liggende i ind re del, og ofte ved utløp av vassdrag (f.eks. Drammensfjorden, Frierfjorden, Førdefjorden, Trondheims fjorden). Dette kan bety at utslippene blir liggende i nærh eten av elvemunninger og at hens ynet til økosystemet i elvemunningen krever ekstra aktsomhet når utslipp vurderes. I d et etterfølgende omtales kort noen forhold som er særlig viktige ved utslipp til fjorder og kystva nn (ref. Veileder for fastsetting av innblandingssoner Miljødirektoratet M-46/2013). 1. Vertikal sjiktning av vannmassene: i en fjord kan ferskvannstilførsel skape to forhold som er av betydning ved bestemmelse av en innblandingssone, og begge i llustreres i Figur 6. For det første dannes et 2-veis strømsystem me d utoverstrømmende brakkvannslag over en mindre omfattende inngående sjøvannsstrøm. Dette er typisk for elvemunninger og t erskelfjorder. Man vil vanligvis unngå å slippe utslippsva nn til brakkvannslaget. Ikke mindre viktig er det at bla ndingen av ferskvann og sjøvann danner en vertikal sjiktning (se nedre del av Figur 6). Ferskvannstilførselen kan gjerne variere med en faktor over året, som igjen medfører store variasjoner i både strømsystem og sjiktnin g i en fjord. I skjærgård og kystvann er variasjonene mindre, men likevel viktig og dette påvirker fortynningen av utslippsvann og dermed utstrekningen av en innblan dingssoner både i fjorder og kystvann. Side 4
11 Det er vanlig å slippe utslippsvann på forholdsvis dypt vann fo r å beskytte strandsonen og overflatelaget ved å innlagre utslippsvannet, og samtidig redus ere konsentrasjonen ved rask og stor fortynning, dvs. liten innblandingssone. For et gitt utslipp vi l den fortynningen som til enhver tid oppnås være bestemt av sjiktningen og strømstyrken i det omkrin gliggende sjøvannet. Ved svak sjiktning kan utslippsvannet tr enge helt opp til overflaten, me n samtidig med maksimal fortynning og liten innblandingssone (jfr. Figur 7). Ved et sterkt og dypt liggende sprangsjikt blir utslippsvannet innlagret dypere, men samtidig med mindre fortyn ning og en større innblandingssone. Dette betyr at ønsket om en liten innblanding ssone kan komme i konflikt med ønsket om å beskytte overflatelaget. 2. Strømforhold: Ovenfor er nevnt hvordan varias joner i den ferskvannsdrevne si rkulasjonen kan påvirke størrelsen av en innbla ndingssone hvis denne befinner s eg i dette systemet. I nærheten av elvemunninger vil det være vikti g å unngå at utslippsvannet inn lagres i den inngående sjøvannsstrømmen som kan føre det tilbake til det sårbare økosy stemet i elvemunningen. Tidevannsstrøm er en annen sentra l faktor i utbredelse og forty nning av utslippsvann. I Norge dominerer det halvdaglige tidevannet som oftest betyr at strømr etning og strømhastighet varierer med en periode på ca. 12,4 timer ideelt sett kan strømmen g å fram og tilbake. Dette betyr at en innblandingssone kan ha en elliptisk form, med utslippspunkt et liggende i midten. Tidevannet er lavt på Sørlandet, men øker raskt fra Vestlandet og nordover. Dette betyr sterkere Side 5
12 tidevannsstrømmer og bedre vannu tskiftning. Sterk strøm kan båd e medføre rask spredning av utslippsvann og økt turbulent blanding og fortynning. Dette k an være forhold som må vurderes i bestemmelse av en innblandingssone. Side 6
13 1.2 Spreiing av organisk ma teriale frå avløpsanlegg Avløpsvannet fra ferskvannsbasert oppdrett vil når det slippes ut i havet stige mot overflaten grunnet tetthetsforsk jellene i ferskvann og sjøvann, se Figur 4-11 for skisse av utslipp av ufiltrert avløpsvann. Større partikler i avløpsvannet vil synke før mindr e partikler, dermed får en opphopning av felte partikler nær avløpspunktet (ref. konsesjonsutredning FK Trovåg Punkt Utslipp generell del). Avløpsvann som er filtrert vil mangle de største partiklene, de n lokale forurensingen med opphopning av partikler vil derfor bli sterkt redusert, se Figu r Det er denne biten som skaper slamhauger ved utslippspunktet og anaerobe forhold da slam som skal brytes ned forbruker oksygenet i sedimentene. Side 7
14 Utslippet av partikler og næringssalter fra et resirkuleringsan legg vil være mindre per kg fisk produsert sammenliknet med et gjennomstrømningsanlegg. Mye av d ette har sammenheng med renseprosessen i selve resirkul eringsanlegget. Fôret er hovedki lden til utslippet. I et resirkuleringsanlegg vil vannet og fôret passere både et mekani sk partikkelfilter og et biologisk filter før det slippes ut, se Figur (ref. Konsesjonsutredning FK Trovåg1882. Punkt Utslipp fra resirkuleringsanlegg). Fôret tilsettes hos fisken som spiser mesteparten av det. I et resirkuleringsanlegg vil en være mer påpasselig med fôringen da overf oring vil påvirke vannkvalitete n i negativ retning. Hovedsakelig blir fôret som spises av fisken brukt til vekst og energi, rest en av fôret blir skilt ut som feces. I tillegg vil omsetningen av næringsstoffer i fisken skille ut no e nærings- og avfallsstoffer over gjellene, disse næringssto ffene vil være vannløste. Det mekaniske filteret vil fjerne hoveddelen av det suspenderte stoffet, SS, som for det meste består av fôrrester og feces. Det er i dag vanlig med filtrerin g ned mot 60 µm på alt vannet, og i tillegg ned mot 15 µm på en delstrøm. Erfaringstall viser at he r hentes % av SS ut ved første passering. Det partikulære materialet som hentes ut blir lagret som slam som tilsettes kalk for å øke ph. Slam blir deretter levert til gjødsel, biobrensel eller biogassproduksjon. Det er forventet en utvikling i fôr tilpasset produksjon i resirkuleringsanlegg. Dette vil forhåpentligvis føre til et fôr der enda større del av det partikulære stoffet kan filtrere s ut, og dermed vil også rensegraden øke. Biofilteret vil omdanne ammonium fra fiskens metabolisme o g fra fôret til nitritt, og så til nitrat. Etter biofilteret luftes vannet, da CO fra fisken og biofilteret må luftes ut. Vannet som Side 8
15 slippes ut fra anlegget tas of te i et overløp i denne delen, og vannet er dermed både filtrert og luftet før utslipp. Undersøkelser som er gjort på avfallsmengder fra r esirkulering sammenliknet med gjennomstrømning viser en betyde lig reduksjon av utslipp fra re sirkulering2. Det er vist at utslipp av tørrstoff reduseres med 77 % og BOF5 reduseres med 76%. Dett e har en svært stor betydning for mengden av avfallsmateriale som slippes ut. Reduksjonen i BOF5 viser også at risikoen for anaerobe forhold ved utslippspunktet er redusert. Det totale fo sforinnholdet (TP) ble redusert med 63 % og nitrogeninnholdet 28 %. Nitrogeninnhold (TN), blir ofte målt som TOT-N. TN inneholder alle nitrogenforbindelser, dvs. både ammonium, ammoniakk, nitritt, nitrat, i fri eller bunden form, og i protein. Etter mekanisk filtrering og omdannelsen i biofil teret vil mesteparten av TN fra resirkuleringsanlegg foreligge som nitrat og ikke som ammonium som er formen fisken slipper ut etter fordøyelse av proteiner. All TN utenom nitrat som slippes ut må oksideres før den er tilgjengelig som næring til plantealger. Dvs. at det brukes oks ygen i prosessen. Soner/perioder med lavt oksygeninnhold er en av de alvorligste konsekvensene av ut slipp til vann. Ved tilføring av nitrat istedenfor andre TN forbi ndelser reduseres faren for per ioder med lavt oksygen grunnet nedbrytning. Nitrat er også vannløselig og foreligger i større grad på løst form, og vil derfor fordele seg i vannmassene og ikke hoper seg opp på ett sted slik partik kelbundet partisjon av TN vil. Rådgivende Biologer AS har utført ei rekke resipientgranskingar utanfor avløp på vestlandet. Dei har desse erfaringane (presentert av Geir Helge Johnsen på milj øseminar i Florø 2013). Erfaring fra 23 anlegg: - Sørge for best mulig spredning av avløpet - Ikke utslipp til overflate n, gjerne ut på meters dyp - Gjennomslag til overflaten ingen ulempe - Store vannmengder k ommer uansett opp Resipientens beskaffenhet: - Unngå utslipp innerst i beskyt tede bukter med liten vannutski fting - Ikke utslipp til basseng med grunne terskler - I hvert fall ikke utslipp til små slike resipienter Side 9
16 1.3 Straumforhold i området ved Trovåg Tidligere registrerte straumforhold ved Trovåg. Det er gjennomf ørt strømmålinger for nærliggende området til settefiskanlegget i 2004 (Aqua Management AS). Regi streringene ble gjennomført i periodene 6. april til 7. mai 2004 og 24. mai til 18. juni Generelt viste registreringene svak strøm på alle stasjonene og på alle målte dyp. Gjennomsnittsfar ten til strømmen var mellom 1-1,5 cm/s. Alle målerne viste gjentatte langvarige perioder med lite strøm, der de lengste varte i flere døgn. Utenfor vestløpet til Haraldseidvågen, 2 m dybde: Registr ert strøm i alle retninger, men med overvekt av strøm mot sør-sørvest og noe mot nord. Sterkest str øm ble registrert mot sør-sørøst. Vanntransporten fordelte seg i s tor grad etter samme mønster so m for strømretningen. Utenfor østløpet til Haraldsei dvågen, 2 m dybde: Registrert str øm i alle retninger, men med overvekt av strøm mot øst og noe mot nord-nordvest. Sterkest st røm ble registrert mot øst. Vanntransporten fordelte seg i s tor grad etter samme mønster so m for strømretningen. På nordsiden av utløpet fra anlegget, 13 m dybde, sjøbunnen: Re gistrert strøm i alle retninger, men med klar overvekt av strøm mot vest og mot sør-sørøst. Lite str øm ble registrert i retningene mellom nordvest til nordøst til sørøst. Sterkest strøm ble regi strert mot sør-sørvest. Vanntransporten fordelte seg i s tor grad etter samme mønster so m for strømretningen. Ved vågens utløp til fjorden, 25 m dybde, sjøbunnen: Registrert strøm i alle retninger, men med meget klar overvekt av strøm i østlig retninger. Lite strøm ble registrert i retningene mellom sørøst, sørvest og nordvest. Sterkest str øm ble registrert mot sør. Van ntransporten fordelte seg i stor grad etter samme mønster som for strømretningen ( ref. Konsesjonsutredning FK Trovåg Punkt Utslipp generell del.) Side 10
17 Side 11 Kastevika
18 Side 12 Stolane
19 Posisjon avløp og 3 stasjoner med staummåling: X N E (gult punkt, er no værande avløpspunkt) X1 N E (grønt punkt, er plan for nytt avløp) X2 N E X3 N E Posisjon Straummålar: N / E X2 X3 X S X1 X Side 12
20 3.0 Metode for str aummåling ved Trovåg Det blei sett ut 3 doppler profiler straummålarar ved Trovåg 23 januar Måler 1 i ny oppdriftsbøye blei sett ut ved d et planlagt nye avløpspunktet, posisjon X1. Måler 2 og 3 blei sett ut med 3 trålkuler ca. 10 meter over måleinstrumentet. Måle hovud på måler 1 stod ca. 1,5 meter over botnen. Måle hovud på måler 2 og 3 stod ca. 1 meter over botnen i posisjon X2 og X3. Måleperiode 23 januar til 3 mars Det blei brukt beton g lodd for å unngå forstyrring av kompasset under måleperioden av botnstraum. Måler X1 og X2 blei innstilt på å måle 25 celler a 2 meter over måleinstrumenta. Måler X3 blei innstilt på å måle 30 celler a 2 meter over måleinstrumenta. 10 % av avstanden opp til overflate blir ikkje registrert pga. refl eksjon forstyrring frå overflata. Straum frå kvar meter djupne i området 1 meter over måleinstrum ent og opptil 10% av avstanden opp til overflate ved ca. 5 meters djup, er det mulig å hente ut rådata frå. Skisse for utsetting av 1 doppler profiler Festa til land eller markeringsbøye Markerer måleområdet Doppler profiler straummålar Lodd 50 til 60 kg 3.1 Illustrasjon og bilde av straumr iggane som blei brukt ved Trovåg. Måler X1 har stått på mellom 53 og 54 meters djup (Tidevassfors kjell på ca. 1 meter). Djup ved målepunktet ca. 55 meter. Måler X2 har stått på mellom 52,5 og 53,5 meters djup. Djup ved målepunktet ca. 54 meter. Måler X3 har stått på mellom 54 og 55 meters djup. Djup ved målepunktet ca. 55,5 meter. Sjå graf 3.2 for nøyaktig djupne ti l måleinstrumenta under måleperiodane. Side 14
21 X1 X2 X3 3.2 Graf over vassdjup under måleperioden. Variasjon skuldast i ho vudsak tidevassforskjell under måleperiodane. Data frå måleinstrument blir p rosessert og kval itetskontrollert i programpakken SeaReport frå Nortek. Feilregistreringar i data settet blir fjerna i dette pr ogrammet. Unormalt høge straumverdiar og registrert straum med unormal straumretning so m likevel ikkje blir fjerna i SeaReport, kontrollerer vi vidare i programpakken Storm frå Nor tek. Resipientanalyse AS utfører i dag denne kvalitetskontrollen i s amarbeid med Nortek, når det er grunn til misstanke om denne typen feilregistrering. Feilregistrering kan være unormalt høge verdiar eller registrert unormal straumretning. Dette er feil som kan blir registrert om der f. eks. legg seg tau eller andre gjenstandar i måleområdet til målarane under måleperioden. Det er mulig å prosessere denne typen data i Storm, og å hente ut «rett» straumverdi. Dette er noko vi kun utfører etter spesialbestilling frå kunde. Ved slik e tilfeller forkastar vi normalt data settet. I resultat vur deringa vår bruker vi kun data sett som e r prosessert i SeaReport, der vi ikkje har misstanke om feilregistrering. Måle nøyaktighet på måleinstrum entet er oppgitt til 1% av målt verdi ±0,5 cm/s. For fleire teknisk spesifikasjonar av målei nstrumentet. Sjå bruker guide f or Aquadopp current profiler frå Nortek. Side 15
22 4.0 Resultat vurdering Tidevasstraumen er normalt den dominerande straumstyrken i fjordane. Normalt er ikkje denne større enn 10 til 20 cm/s (Flo og Fjære, 2009). Vi fann unormalt høge straumverdar og skiftande straumretning i celle 1 og 2 ved alle 3 målestasjonane. Vi forkastar derfor desse måledata. I dei øvers te cellene mellom 5 og 10 meters djup var der varierande målestyrke. Vi forkastar derfor også de i øverste målecellene ved alle prøvestasjonane. Vi har likevel valt å presentere den gjennomsnittlege straum i tabell og figur form i vedlegg 6 for heile vassøyla ved alle dei tr e målestasjonane, sjå vedlegg 6. I denne resultat vurderinga har vi valt å kun presentere data f rå måledjup 15, 30 og 45 meters djup ved alle målestasjonane. Då vi ved alle desse djupa fekk g ode måleresultat. Det er også viktig å ha straum i same vasslag ved samanlikning av dei ulike målestasjonane. Eit unntak: Ved målestasjon X3 har vi valt å presentere data frå måledjup 10, 30 og 45 meters djup. Dette fordi vi fekk gode måledata frå 10 meters djup ved dette målepu nktet. Side 16
23 Vassutskifting, 15 meters djup: X1 X2 X3 15 m 10 m Statistikk data X1 X2 X3 Mean current [m/s] Max current [m/s] Min current [m/s] Measurements used/total [#] 5532 / / / 5580 Std.dev [m/s] Significant max velocity [m/s] Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Neumann parameter Residue current 0.04 m/s at m/s at m/s at 212 Zero current [%] - [HH:mm] 2. 69% - 00: % - 00: % - 00:40 I vassutskiftingslaget ved 10 og 15 meter ser det ut som straum retninga er dominert av ein sørover gåande straum ved målepunkt X3 som svingar Nordaust ove r igjen ved målepunkt X1 og X2. Dette er ideelt med tanke på spreiing av organisk materiale utifrå eit planlagt avløp ved målestasjon X1. Straumen i vassutskiftingslaget er i snitt mell om 5 og 8 cm/s. Dette kan karakteriserast som ein relativ t god straumstyrke for vassutski fting av avløpsvatnet i resipienten. Side 17
24 Spreiing, 30 meters djup: 30 m X1 X2 X3 Statistikk data X1 X2 X3 Mean current [m/s] Max current [m/s] Min current [m/s] Measurements used/total [#] 5597 / / / 5580 Std.dev [m/s] Significant max velocity [m/s] Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Neumann parameter Residue current 0.01 m/s at m/s at m/s at 136 Zero current [%] - [HH:mm] 5. 74% - 00: % - 00: % - 00:30 I spreiingslaget ved 30 meter ser det ut som straumretninga er dominert av ein sør over gåande straum ved målepunkt X1 og X3. Ved målepunkt X2 går straumen om trent like mykje mot nord som mot sør. Straumen i spreiingslaget er i snitt 4 cm/s. Dette kan karakteriserast som ein relativt god straumstyrke for spr eiing av avløpsvatnet i resipi enten. Side 18
25 Botnstraum, 45 meters djup: 45 m X1 X2 X3 Statistikk data X1 X2 X3 Mean current [m/s] Max current [m/s] Min current [m/s] Measurements used/total [#] 5597 / / / 5580 Std.dev [m/s] Significant max velocity [m/s] Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Neumann parameter Residue current 0.01 m/s at m/s at m/s at 121 Zero current [%] - [HH:mm] 5. 15% - 00: % - 00: % - 00:30 I botnlaget ved 45 meter ser det ut som straumretninga er domin ert av ein aust over gåande straum ved målepunkt X3. Ein nord/sørgåande straum ved målepunkt X1 og X2. Straumen i botnlaget er i snitt 4 til 6 cm/s. Dette kan karakteriserast so m ein relativt god straumstyrke for botnstraumen i resipienten. Side 19
26 5.0 Referansar 1. Flo og Fjære, Flo og Fjære langs kysten av Norge og Svalb ard. Bjørn Gjevik. Farleia forlag Utveksling av vannmasser mellom fjordvann og kystvann er en sum av flere dynamiske komponenter. I tillegg vil bunnfor holdene være svært styrende p å sirkulasjonsmønsteret. imr.no : Publisert: Oppdatert: Havforskningsnytt, Strøm i fjorder 4. Veileder for fastsetting av innbl andingssoner Miljødirektoratet M-46/ Konsesjonsutredning FK Trovåg Punkt Utslipp gen erell del 6. Konsesjonsutredning FK Trovåg1882. Punkt Utslipp fra re sirkuleringsanlegg 7. Rådgivende Biologer AS presentasjon av Geir Helge Johnsen på mi ljøseminar i Florø Sjøkart (1:50 000). Henta frå 9. Botnkart (1:20 000). Henta frå Botnkart (1:5 000). Henta frå Resipientanalyse AS, St raummåling Trovåg Vindafjord kommune 23 januar til 3 mars Resipientanalyse AS, Modellberegning av primærfotynn ing, hydrografi og straummåling ved Trovåg Vindafjord kommune Mars Vedlegg utskrift av resultat ra pport frå straum generator av po sisjon X1, X2 og X3 ved Trovåg Vindafjord kommune 23 januar til 3 mars Side 20
27 Vedlegg 6 Oversikt gjennomsnittl eg straum (Flow) ved alle måles tasjonane Tabell vedlegg 6 Gjennomsnitts straum X1 6 meter 6 cm/s 7 meter 6 cm/s 8 meter 7 cm/s 10 meter 7 cm/s 15 meter 7 cm/s 20 meter 5 cm/s 25 meter 4 cm/s 30 meter 4 cm/s 35 meter 4 cm/s 40 meter 4 cm/s 45 meter 4 cm/s 50 meter 7 cm/s Botn djup ca. 55,0 meter Gjennomsnitts straum X2 6 meter 7 cm/s 7 meter 6 cm/s 8 meter 6 cm/s 10 meter 6 cm/s 15 meter 8 cm/s 20 meter 7 cm/s 25 meter 4 cm/s 30 meter 4 cm/s 35 meter 4 cm/s 40 meter 5 cm/s 45 meter 6 cm/s 50 meter 14 cm/s Botn djup ca. 54 meter Gjennomsnitts straum X3 6 meter 5 cm/s 7 meter 5 cm/s 8 meter 5 cm/s 10 meter 5 cm/s 15 meter 5 cm/s 20 meter 6 cm/s 25 meter 4 cm/s 30 meter 4 cm/s 35 meter 4 cm/s 40 meter 4 cm/s 45 meter 5 cm/s 50 meter 10 cm/s Botn djup ca. 55,5 Side 21
28 Figur vedlegg 6 6 m X1 X2 X3 7 m 8 m 10 m Side 22
29 15 m 20 m 25 m 30 m Side 23
30 35 m 40 m 45 m 50 m Side 24
Rapport nr STRAUMMÅLING NS LOKALITET TROVÅG. Vindafjord kommune
Rapport nr. 1118-2014 STRAUMMÅLING NS 9425-2 LOKALITET TROVÅG Vindafjord kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerLOKALITET DJUPESTALLEN
Rapport nr. -1 STRAUMMÅLIG S 9- LOKALITET DJUPESTALLE Tysnes kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: O 99 37 MVA Adresse: Dortledhaugen 39 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: 31779 Epost:
DetaljerRapport nr STRAUMMÅLING NS LOKALITET MIDTFLUA. Tysnes kommune
Rapport nr. 745-2012 STRAUMMÅLING NS 9425-2 LOKALITET MIDTFLUA Tysnes kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: Adresse: Kontaktperson: Telefon: Epost: Internett: Lokalitetsnamn, lokalitetsnr.og biomasse
DetaljerRapport nr STRAUMMÅLING NS LOKALITET SAUØY. Øygarden kommune
Rapport nr. -11 STRAUMMÅLIG S 9- LOKALITET SAUØY Øygarden kommune 1. ovember 1. Januar 11 Resipientanalyse Foretaksnr.: O 98 38 3 mva Adresse: Dortledhaugen 1 39 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerRapport nr NY STRAUMRAPPORT NS LOKALITET MÆLEN. Kvinnherad kommune. Side 1
Rapport nr. 1500-2017 NY STRAUMRAPPORT NS 9425-2 LOKALITET MÆLEN Kvinnherad kommune Side 1 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerLOKALITET GARDSKRÅNESET
Rapport nr. 9-2 STRAUMMÅLIG S 92- LOKALITET GARDSKRÅESET Øygarden kommune S 2. juni. august 2 Resipientanalyse Foretaksnr.: O 98 28 mva Adresse: Dortledhaugen 29 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerRapport nr STRAUMMÅLING NS LOKALITET TROMMO. Kvinnherad kommune. 1. august 7. oktober 2010
Rapport nr. 73-1 STRAUMMÅLIG S 9-1 LOKALITET TROMMO Kvinnherad kommune S 1. august 7. oktober 1 Resipientanalyse Foretaksnr.: O 9 3 3 mva Adresse: Dortledhaugen 1 39 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerMILJØSTATUSRAPPORT Matfisk 2014
Rapport nr. 1257 2015 MILJØSTATUSRAPPORT Matfisk 2014 Alsaker Fjordbruk AS Side 1 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerRapport nr STRAUMMÅLING NS LOKALITET VIKANE. Masfjorden kommune. 15. Desember 28. Januar 2011
Rapport nr. - STRAUMMÅLIG S 9- LOKALITET VIKAE Masfjorden kommune S. Desember. Januar Resipientanalyse Foretaksnr.: O 9 mva Adresse: Dortledhaugen 9 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: 9
DetaljerLOKALITET DYRHOLMEN ØST
Rapport nr. - STRØMMÅLIG S - LOKALITET DYRHOLME ØST Fitjar kommune oktober november Resipientanalyse Foretaksnr.: O mva Adresse: Dortledhaugen Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: / Epost:
DetaljerLOKALITET VIK SETTEFISK AS
Rapport nr. 1279-2015 STRAUMMÅLING NS 9425-2 LOKALITET VIK SETTEFISK AS Øygarden kommune Side 1 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode
DetaljerLOKALITET LINDARHOLMEN
Rapport nr. 1398-2016 STRAUMMÅLING NS 9425-2 LOKALITET LINDARHOLMEN Tysnes kommune Side 1 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerSpredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden
Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika
DetaljerFysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
ISSN 1893-4536 (online) RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 11 2017 Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Jon Albretsen og Lars Asplin 31. mars 2017 www.imr.no Fysisk oseanografiske
DetaljerDato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik
Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Vardskjæret Sør, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes ny strømrapport som inkluderer strøm ved 25m dyp, (spredningsdyp).
DetaljerRapport nr STRAUMMÅLING NS LOKALITET MARADALEN. Kvinnherad kommune. Side 1
Rapport nr. 1393-2016 STRAUMMÅLING NS 9425-2 LOKALITET MARADALEN Kvinnherad kommune Side 1 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerDato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik
Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Måvær, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes strømrapport for NS 9415 ved overflatestrøm på 5m og dimensjoneringsdyp på
DetaljerRapport nr STRAUMMÅLING NS LOKALITET SKÅLVIK. Fjell kommune. Side 1
Rapport nr. 1404-2016 STRAUMMÅLING NS 9425-2 LOKALITET SKÅLVIK Fjell kommune Side 1 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerHelgeland Havbruksstasjon AS
Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Dønna kommune Juni Strømmåling Lille Åsvær Juli Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille Åsvær Juni
DetaljerLOKALITETSKLASSIFISERING
Rappor rt nr. 640-201 11 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITETT TEISTHOLMEN Sandnes kommune 9. September 2011 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239
DetaljerRapport nr RESIPIENTGRANSKING MOM-B LOKALITET YSTANESET. Kvinnherad kommune
Rapport nr. 1211-2014 RESIPIENTGRANSKING MOM-B LOKALITET YSTANESET Kvinnherad kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael
DetaljerRapport etter strømmålinger i ett dyp (bunnstrøm) med rotormåler (Sensordata SD 6000) i perioden
Rapport etter strømmålinger i ett dyp (bunnstrøm) med rotormåler (Sensordata SD ) i perioden... Val Akva Lokalitet: Hindholmen Nærøy Kommune Figur : Plassering av strømmåler i forhold til anlegg Kort oppsummering
DetaljerUtslippsmodelleringer
Til: Fra: Gunn Lise Haugestøl Pernille Bechmann Sted, dato Horten, 2017-11-23 Kopi til: Utslippsmodelleringer Dette notatet er oppdatert med modellering gjennomført med resipientbetingelser fra målinger
DetaljerSAM Notat nr
SAM Notat nr. 2-212 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Strømmåling ved lokalitet Hestholmen, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune Våren 212 Tone Vassdal Per-Otto Johansen SAM-Marin Thormøhlensgt.,
DetaljerStrømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013
Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Follafoss, Verran kommune Dato: Oktober Omsøkt/disponert av: Follasmolt AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda 9 / 99, arild@havbrukstjenesten.no
DetaljerHelgeland Havbruksstasjon AS
Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg
DetaljerStrømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010
Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Neptun settefisk AS Lokalitet: Survika Namsos kommune Divaa. Twor I. 3D 1133 S1. Dffin Sed14 230 a3333 I c5< 11 11.31 P33. 1437:13 1 Denler
DetaljerMåleperioder / frekvenser: 1 mnd med 10 min. intervall Se vedlegg. Oppsummering fra målingene. Se Spesifikasjons og resultatoversikt.
Hydra Vega AS Vegsteinveien 11, 9 Vega Telefon: 971 Dato: /1-1 Deres ref: Jacob Meland Lokaliteten: Bukkøy, Lurøy. Bunnstrøm. Som avtalt oversender vi rapport fra deres strømmålinger av bunnstrøm som er
DetaljerEtter Norsk Standard NS : 1999 og NS : 2003
2016 Måling av vannstrøm ved Straumen i utløpet til Åfjorden, Åfjord kommune, januar februar 2015 Norgeskjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-1: 1999 og NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS 65-5 - 16S Å
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Ulvan, Hitra kommune Dato: April 13 Omsøkt/disponert av: Marine Harvest Norway AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93
DetaljerRapport nr RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET YSTANESET. Kvinnherad kommune
Rapport nr. 1077-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET YSTANESET Kvinnherad kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerMåledyp: m Rundereimstranda Marine Harvest Norway. Måleperiode: Rapportert:
Måledyp: 50 + 80 m Rundereimstranda Marine Harvest Norway Måleperiode: 26.02.2014-09.04.2014 Rapportert: 11.06.2014 Innhold Sammendrag... 3 Rigg... 4 Detaljer: 50 m... 5 Detaljer: 80 m... 6 Statistikk...
DetaljerRapport nr RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE. Jondal kommune
Rapport nr. 1048-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE Jondal kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerBunnkartlegging og strømmåling ved Ulen, Lierne kommune, september 2016
2016 Bunnkartlegging og strømmåling ved Ulen, Lierne kommune, september 2016 Blåfjell AS Etter NS 9425-1:1999 og NS 9425-2:2003 AQUA KOMPETANSE AS 178-9 - 16 ULEN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien,
DetaljerSTRAUMMÅLING. Firda Sjøfarmer AS, lok. Gråvika
STRAUMMÅLING Målingar frå. april -. mai 1 INNHALD LOKALITETEN METODIKK VEDLEGG: Utskrifter frå straummålar-programvara LOKALITETEN Denne straummålinga vart utført på, i tida mellom. april og. mai 1. Instrumentet
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S. Strømmåling. Laksåvika, Hitra kommune Dato: Mai Omsøkt/disponert av: Måsøval Settefisk AS
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Område: Laksåvika, Hitra kommune Dato: Mai Omsøkt/disponert av: Måsøval Settefisk AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 7 Sistranda 7 93 77/ 99, arild@havbrukstjenesten.no
DetaljerMiljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?
Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Sett frå ein miljøkonsulent si side v/ Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse www.resipientanalyse.no Miljøstatus i havbruksanlegg
DetaljerHelgeland Havbruksstasjon AS. Skorpa Nord profil juli 2014 erstattes av Skorpa Nord profil juli 2014 utgave A Revidert 28/10/2014
Helgeland Havbruksstasjon AS Skorpa Nord profil juli 2014 erstattes av Skorpa Nord profil juli 2014 utgave A Revidert 28/10/2014 Strømundersøkelse Skorpa Nord i Dønna kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon
DetaljerMåling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (oktober-desember 2015)
Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (oktober-desember 2015) Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (Oktober-desember
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S. Strømmåling. Omsøkt/disponert av: Marine Harvest avd ST Stamfisk AS
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Havsund, Bjugn kommune Dato: Januar og Februar Omsøkt/disponert av: Marine Harvest avd ST Stamfisk AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Langskjæret 2, Frøya kommune Dato: Desember 212 Omsøkt/disponert av: Lerøy Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 72 Sistranda 72 93 77/ 99
DetaljerEtter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS
11 2016 Måling av vannstrøm ved Bromsen, Åfjord, oktober-november 2016 NorgeSkjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse
DetaljerHelgeland Havbruksstasjon AS
Sentrum næringshage Sandnessjøen tlf. / Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Lille Åsvær i Herøy kommune August 9 Strømmåling Lille Åsvær august 9 Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Lille
DetaljerMarine Harvest AS Attn: Knut Staven 7770 Flatanger
Marin konsulent i ord-trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) Marine Harvest AS Attn: Knut Staven Flatanger tlf: (mobil) faks: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Lokaliteten: Kornstad, Averøya. Strømmålinger.
DetaljerStrømmåling i med RDCP 600 i perioden
Strømmåling i med RDCP 600 i perioden 27.5-25.6.10 Langstein Fisk Lokalitet: Langstein Stjørdal Kommune Figur 1: Oversiktskart med plassering av strømmåleren. Posisjon er angitt på kartet. Kilde: Olex
DetaljerVurdering av strømmålinger i tre dyp fra lokaliteten Steinsflesa, Leka kommune. Firma: Marine Harvest Nord
Vurdering av strømmålinger i tre dyp fra lokaliteten Steinsflesa, Leka kommune. Firma: Marine Harvest Nord Figur 1. Oversikt over anleggsområde der strømmålingene er tatt Tabell 1. Kort oppsummering av
DetaljerStrømmålinger fra Rensøy Dybde: 5m Posisjon: 66*30.395'N, 12*04.574'Ø Dato: 29. juli 30. august 2011 Måler nr: s16
Strømmålinger fra Rensøy Dybde: m Posisjon: *.', *.'Ø Dato:. juli. august Måler nr: s Rensøy m aug Tabell : Statistisk oversikt over strømforhold, Rensøy, meters dyp. STATISTICAL SUMMARY File name: rensøy
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seiskjæret, Åfjord kommune Dato: Juli 1 Omsøkt/disponert av: Måsøval Fiskeoppdrett AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 7 Sistranda 7 9
DetaljerEmilsen Fisk AS Attn: Trond Emilsen 7900 Rørvik
Marin Konsulent i ord Trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) Emilsen Fisk AS Attn: Trond Emilsen 9 Rørvik tlf: 999 (mobil) faks: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Lokaliteten: Ånholmen, Fosnes. Strømmålinger.
DetaljerRapport nr RESIPIENTGRANSKING MOM-B LOKALITET LJØSØY. Øygarden kommune
Rapport nr. 1155-2014 RESIPIENTGRANSKING MOM-B LOKALITET LJØSØY Øygarden kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerKristiansund kommune. Strømmålinger. Rensvik og Nerdalen. Sommer 2012 og vinter Oppdragsnr.:
Kristiansund kommune Strømmålinger Rensvik og Nerdalen Sommer 2012 og vinter 2013 2013-03-15 Oppdragsnr.: 5120258 Strømmålinger Rensvik og Nerdalen Oppdragsnr.: 5120258 Dokument nr.: 03 Revisjon: J03 J03
DetaljerSe vedlegg. Se Spesifikasjons og resultatoversikt.
Lokaliteten: Rotholmen, Meløy. Sprednings- og bunnstrøm. Som avtalt oversender vi resultatene fra våre strømmålinger utført i området ved Rotholmen i Meløy kommune. Vår vurdering av lokaliteten er i hovedsak
DetaljerSD6000 Rapport rådata
SD Rapport rådata oomas DV GL Johan Berentsens vei 19-111 13 Laksevåg Dato: /11-1 Lokaliteten: Tittelsnes, Sveio. Overflate- og spredningsstrøm. Strøm på m og 1m dybde. Strømmålingene er utført av oomas
DetaljerMarine Harvest AS Attn: Hjørn Strand / Anders Laugsand 7994 Leka
Marin Konsulent i ord-trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) tlf: (mobil) faks: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Marine Harvest AS Attn: Hjørn Strand / Anders Laugsand Leka Dato:.oktober. REVIDERT
DetaljerBruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.
Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,
DetaljerVurdering av vannkontakt mellom Vardskjæret Sør og Naustholmen på Lovund.
Hydra Vega AS Vegsteinveien 116, 8980 Vega Telefon: 97681024 Dato: 11/12-2015 Deres ref: Jacob P. Meland Vurdering av vannkontakt mellom Vardskjæret Sør og Naustholmen på Lovund. Som avtalt oversender
DetaljerHelgeland Havbruksstasjon AS
Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Selsøyvær Rødøy kommune, Nordland fylke Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8805 Sandnessjøen jness@havforsk.com, 95 99 26 60
DetaljerLOKALITETSKLASSIFISERING
Rapport nr. 377-2009 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITET DYRHOLMEN ØST Fitjar kommune 8 desember 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal
DetaljerAttn: Ovid Møllevik 7960 Salsbruket
MarinKonsulent i ord-trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) tlf: 999 (mobil) faks: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Marine Harvest AS Attn: Ovid Møllevik 9 Salsbruket Dato:.des. Lokaliteten: Gjeiteryggen,
DetaljerMåling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1 (mai-juni 2014)
Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1 (mai-juni 2014) Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Slakterilokalitet1
DetaljerStrømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-2013
SAM Notat nr. 9-3 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Strømmåling ved lokalitet Eime, Grieg Seafood Rogaland AS, Kvitsøy kommune November-3 Tone Vassdal Trond Einar Isaksen SAM-Marin Thormøhlensgt.
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seiskjæret, Åfjord kommune Dato: Juli Omsøkt/disponert av: Måsøval Fiskeoppdrett AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda 9 / 99,
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Langskjæret, Frøya kommune Dato: Mai 13 Omsøkt/disponert av: Lerøy Midt AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93 77/ 99
DetaljerFysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur
Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:
DetaljerStrømundersøkelse Breivika Sør S A. i Dønna kommune April k b v
S A n sjo ssta k ru b v a H d n la e lg e H Strømundersøkelse Breivika Sør i Dønna kommune April 1 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 Sandnessjøen are@havforsk.com, 93 Informasjon om
DetaljerANSVARLIG ENHET Marint miljø og havbruk Nord. Figur 1 Skisse av foreslåtte moloalternativer(100 og 150 m lengde).
NOTAT OPPDRAG Langsetvågen Industripark DOKUMENTKODE 418823-RIMT-NOT-001 EMNE Strømforhold TILGJENGELIGHETÅpen OPPDRAGSGIVER Mo Industripark AS OPPDRAGSLEDERSissel Enodd KONTAKTPERSON Rolf H. Jenssen SAKSBEHANDLERJuliane
DetaljerEtter Norsk Standard NS : 2003 AQUA KOMPETANSE AS
2017 Vannstrømmåling ved Håvær, Rødøy, november-desember 2016 / januar-februar 2017 Marine Harvest ASA avd. Nord Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS 46-3-17S HÅVÆR Aqua Kompetanse A/S
DetaljerStrømrapport Svaberget_ Side 2 av 14
Strømrapport Svaberget Måleperiode 29.09.2017 til 29.10.2017 Strømrapport Svaberget_040718 Side 2 av 14 Rapportnavn Strømrapport Svaberget_040718 Rapportversjon Dato Revisjonskommentar 1 04.07.2018 Første
DetaljerStrømmåling Vedøya. Gildeskål kommune
Strømmåling Vedøya. Gildeskål kommune Argus-rapport nr. 33--17 Bodø Side 1 av 1 REFERANSESIDE Tittel Strømmåling Vedøya Gildeskål kommune Offentlig tilgjengelig: Argusrapport nr.: 33--17 Antall sider:
DetaljerStrømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1211
Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1211 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Strømmålinger og en enkel resipientvurdering
DetaljerFjord Forsøksstasjon Helgeland As
Fjord Forsøksstasjon Helgeland As STRØMUDERSØKELSE PÅ LOKALITETE Lille Åsvær i Herøy kommune Tittel: Fjord Seafood orway AS Strømmåling på lokaliteten Lille Åsvær Desember Sammendrag: Strømhastigheten
DetaljerAqua Kompetanse A/S : 7770 Flatanger
Aqua Kompetanse A/S Flatanger Kontoradresse Postadresse : Miljøbygget, Lauvsnes : Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : www.aqua-kompetanse.no Bankgiro :.. Org. r. :
DetaljerLetSea AS. Strømundersøkelse Hellesvika. i Leirfjord kommune, Nordland fylke Februar 2016
LetSea AS Strømundersøkelse Hellesvika i Leirfjord kommune, Nordland fylke Februar 2016 LetSea AS Torolv Kveldulvsons gate 39 8805 Sandnessjøen jness@havforsk.com /959 92 660 Informasjon om anlegg og oppdragsgiver:
DetaljerBiolog Haakon O. Christiansen Boks Svolvær Org.nr: mva. Ellingsen Seafood AS Avisgt Svolvær
Biolog Haakon O. Christiansen Boks Svolvær Org.nr: 9 9 mva Telefon: 99 Dato: /- mail: haach@online.no Ellingsen Seafood AS Avisgt Svolvær Lokaliteten: Korsnes, Vågan. Overflate- og spredningsstrøm. Som
DetaljerVannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017
2017 Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 Norgeskjell AS Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 1 Rapportens tittel: Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017 Forfatter(e):
DetaljerSe vedlegg. Med hilsen: Vedlegg. _ Per Andersen (Marin Konsulent i Nord-Trøndelag).
Marin Konsulent i Nord-Trøndelag 7770 Flatanger tlf. 74221100 (arbeid) tlf: 97089978 (mobil) faks: 74221180 E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Emilsen Fisk AS Attn: Trond Emilsen 27.februar201
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Forrahammeren, Snillfjord kommune Dato: November og februar Omsøkt/disponert av: AquaGen AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda
DetaljerHelgeland Havbruksstasjon AS
Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Langskjæran i Gildeskål kommune Januar 2008 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen jness@havforsk.com / 959 926 60 Informasjon
DetaljerSD6000 Rapport rådata
SD Rapport rådata oomas DV GL Johan Berentsens vei 9- Laksevåg Dato: /- Lokaliteten: Tittelsnes, Sveio. Sprednings- og bunnstrøm. Strøm på 9m og m dybde. Strømmålingene er utført av oomas DV GL. I sammenheng
DetaljerKyst og Hav hvordan henger dette sammen
Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerRapport nr. 931-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE. Masfjorden kommune
Rapport nr. 931-2013 RESIPIENTGRANSKING MOMB LOKALITET VIKANE Masfjorden kommune Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Urda, Surnadal kommune Dato: Juli og november Omsøkt/disponert av: Lerøy Hydrotech AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda /, arild@havbrukstjenesten.no
DetaljerStrømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY
Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland
DetaljerRapport Kartlegging Engebø, strømmålinger i Førdefjorden 4. periode (6.mai - 5. august 2014)
DET NORSKE VERITAS Rapport Kartlegging Engebø, strømmålinger i Førdefjorden 4. periode (6.mai - 5. august 2014) Nordic Mining ASA Rapportnr./DNV Referansenr.: 2014-1116 / 18BHORT-9 Rev. 02, 2014-08-22
DetaljerLOKALITETSKLASSIFISERING
Rapport nr. 524-2011 Med revidert dimensjonerande straumstyrke til = 0,50 m/s. Revidert 2011-03-07 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITET VIKANE Masfjorden kommune 2. Februar 2011 Resipientanalyse
DetaljerSinkaBerg-Hansen AS Attn: John-Ove Sinkaberg Marøya 7900 Rørvik
Marin Konsulent i ord -Trøndelag Flatanger tlf. (arbeid) tlf: (mobil) faks: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Dato:.juli SinkaBerg-Hansen AS Attn: John-Ove Sinkaberg Marøya Rørvik Lokaliteten:
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Straummåling ved Toska S i Radøy kommune. August-september 2017
Straummåling ved Toska S i Radøy kommune R A P P O R August-september 2017 T Rådgivende Biologer AS 2551 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Straummåling ved Toska S i Radøy kommune. August-september
DetaljerMåling av overflate og dimensjoneringsstrøm på lokalitet Steinsflesa (september-oktober 2013)
Aqua Kompetanse A/S Flatanger Kontoradresse : Miljøbygget, Lauvsnes Postadresse : Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aquakompetanse.no Internett : www.aquakompetanse.no Bankgiro :.. Org. r. : Måling
DetaljerVannstrømmåling ved Brakstadsundet, Fosnes, juni august 2017
2017 Vannstrømmåling ved Brakstadsundet, Fosnes, juni august 2017 Namdal Settefisk Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 Rapportens tittel: Vannstrømmåling ved Brakstadsundet, Fosnes, juni august 2016 Forfatter(e):
DetaljerLOKALITETSKLASSIFISERING
Rapport nr. 406-2010 LOKALITETSKLASSIFISERING NS 9415:2009 LOKALITET DYRHOLMEN VEST Fitjar kommune 28. januar 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal
DetaljerForfatter: VFH-rapport nr.: Dato: Bjarne B. Johansen
VFH-rapport: Strømbilde ved lokalitet 79, Hellfjord i Bø kommune, ordland. Overflatestrøm - 5 meter dyp Vannutskiftningsstrøm - 5 meter dyp GPS-posisjon strømmåler: o./ o.77ø Vesterålen Fiskehelsetjeneste
DetaljerEtter Norsk Standard NS : 2003
2016 Måling av vannstrøm ved Grunnan, Flatanger, April-Mai 2016 Marine Harvest Norway AS - Miljø Midt Etter Norsk Standard NS 9425-2: 2003 AQUA KOMPETANSE AS 73-5-16S GRUNNAN Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse
DetaljerVedlegg 8. Søkers vurdering for behov for konsekvensutredning
Vedlegg 8 Søkers vurdering for behov for konsekvensutredning Yngve Paulsen Konsult AS NOTAT Oppdrag: Laksefjord AS SØKNAD OM UTVIDELSE AV KONSESJOM Tema: Dato: 03.07.2913 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA
DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi
DetaljerRapporten omhandler: STRØMMÅLINGER PÅ «NYE» VIKANE. For Bremnes Seashore AS Kontaktperson: Geir Magne Knutsen
Rapporten omhandler: STRØMMÅLINGER PÅ «NYE» 27315 VIKANE For Bremnes Seashore AS Kontaktperson: Geir Magne Knutsen Posisjon for strømmålinger 2013: 60 15.834N 06 12.335Ø Posisjon for strømmålinger 2016:
Detaljer