Utdanningsforbundet Hedmark Fylkesstyret protokoll 03/2015- nytt styre Saksbehandler: Tone Stangnes Gjerstad Utskrift:

Transkript

1 Utdanningsforbundet Hedmark Fylkesstyret protokoll 03/2015- nytt styre Saksbehandler: Tone Stangnes Gjerstad Utskrift: Møtedato/tidspunkt: kl Sted: Saksnummer: Sak /2015 Innkalte Ikke innkalte varamedlemmer: Forfall: Fra sekretariatet: Møteledere: Sekretær: Egil Reinemo Lise Beathe Hov (kun første dag) Inger Marie Kleppan Georgstad Unni Høiberg (fra første dag, ikke andre dag) Rudi Syversen (fra første dag, ikke andre dag) Birgitte Røros (forfall første dag) Heidi Jørgensen Jarle Bruun Olsen (kun første dag) Steinar Laberg (fra første dag) Karin B. Holter Anette Berg Roger Hansen (fra første dag) Knut Linstad (fra første dag) Line Kristiansen (fram til andre dag) Tom Haget Lasse Weckhorst (fra første dag, hele andre dag) Berit Slaatten. Pensjoniststyret ( første dag, fram til andre dag) Joakim Bang, Pedagogstudentene (kun første dag) Tone Stangnes Gjerstad Marit Gylstrøm (under LM sak 4.1) Jarle Bruun Olsen og Knut Linstad Tone Stangnes Gjerstad Protokollen er ikke endelig før den er behandlet og godkjent i neste møte, og må derfor sammenholdes med eventuelle rettinger/merknader i neste protokoll. Sak 151/2015 Godkjenning av sakliste Sak 152/2015 Godkjenning av protokoll fra fylkesstyret Sak 153/2015 Protokoll fra AU Sak 154/2015 Protokoll fra sentralstyret Sak 155/2015 Nytt fra Hedmark fylkeskommune Sak 156/2015 Referatsaker Sak 157/2015 Oppnevninger Sak 158/2015 Evaluering av valg 2015 Sak 159/2015 Ludvigsenutvalget - høring Sak 160/2015 Landsmøtesaker/sentralstyresaker Sak 161/2015 Verving av medlemmer og tillitsvalgte Sak 162/2015 Logoprodukter Sak 163/2015 Handlingsplan for Utdanningsforbundet Hedmark innledende arbeid Sak 164/2015 Annonse i HA på Lærernes internasjonale dag Side 1 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

2 Sak 165/2015 Sak 166/2015 Sak 167/2015 Endring av lokallagsledersamling Møteplan Neste møte ############################################################################ Sak 151/2015 Godkjenning av sakliste Vedtak: Sakslisten godkjennes. Sak 152/2015 Godkjenning av protokoll fra fylkesstyret Vedtak: Protokollen godkjennes. Sak 153/2015 Protokoller fra AU Vedtak: Protokollene tas til etterretning. Sak 154/2015 Protokoll fra sentralstyret Vedtak: Protokollen tas til etterretning. Sak 155/2015 Nytt fra Hedmark fylkeskommune Rudi Syversen orienterte, og la fram følgende saker: Lokale lønnsforhandlinger. Kommet på en prosent på ca. 2.5 %. Forsøkt å utjevne påfallende ulikheter. Begrenset hva en får gjort i et mellomoppgjør. Alt i alt fornøyd. Fronter. Hatt et møte med arbeidsgiver. Organisasjonene er parkert i implementeringen, og det har vært mye krøll på arbeidsplassene. Det har kommet brev fra skoler, det har vært oppslag i aviser og vært generelt mye støy. Enkelte skoler har fått tilbud om ny opplæring, da kursene de tidligere har fått har vært for dårlig. Fylkeskommunen har egentlig fått et produkt som ikke er ferdig. Fylkeskommunen har tatt selvkritikk og forsøker å ta grep for å bedre situasjonen. Visma flyt skole (VFS) vil gjelde alle videregående skolene. Et administrativt verktøy som skal frigjøre tid til pedagogisk arbeid. Skolestruktur, rapport fra Norconsult skal komme 1. mai. Ingenting annet vil skje før 1. mai. Tillitsvalgte skal være med i hele prosessen, men er egentlig foreløpig ikke blitt særlig involvert. Tillitsvalgte på skolene har fått være med på omvisningen av Norconsult på den enkelte arbeidsplass hvor det kun ble sett på det tekniske ved skolene (bygg og anlegg). Kan være hensiktsmessig å høre hvordan tillitsvalgte ble involvert i andre fylkeskommuner som Norconsult har vært inne i. FTU møtene (Fellestillitsvalgtutvalget). Tatt opp hvordan møtene fungerer, da dette kun oppleves som et informasjonsorgan. Arbeidsgiver ser gjerne på bruken av møtene, men mener at dette forumet ikke er et drøftingsorgan. De tillitsvalgte ønsker å ha det som et drøftingsorgan. Vedtak: Side 2 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

3 Informasjonen tas til orientering. Sak 156/2015 Referatsaker Det foreligger følgende referater: Protokoll fra styremøte i Hamar Protokoller fra styremøter i Folldal Protokoll fra styremøte i Løten Protokoll fra styremøte i Åsnes Protokoll fra styremøte Tynset Protokoll fra styremøte i Nord-Odal Referat fra styremøte i styret for pensjonistene ved Berit Slatten Referat fra kontaktforum grunnskole sentralt ved Inger Marie Kleppan Georgstad Referat fra kontaktforum barnehage sentralt ved Birgitte Røros Referat fra samling for ansatte ved Tone Stangnes Gjerstad Referat fra sentralt lederråd ved Karin B. Holter Referat fra kontaktforum FAS ved Jarle Bruun Olsen Fylkesinfo 17/2015 ved Egil Reinemo Referat fra arbeidslunsj med utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen ved Egil Reinemo Referat fra arbeidsmiljøkonferansen ved Egil Reinemo Referat fra fylkesledersamling ved Egil Reinemo Referater fra kursutvalget Vedtak: Referatsakene tas til orientering. Sak 157/2015 Oppnevninger Vedtak: Saken strykes. Sak 158/2015 Evaluering av valg 2015 Lise Beathe Hov orienterte og la fram følgende dokument: Vi hadde en runde på dette på lokallagsledersamlinga i september, dette presenteres på fylkesstyremøtet. Vi var en valggruppe som ble oppnevnt av fylkesstyret for å ha spesielt fokus på valget, for å hjelpe og støtte lokallagene og for å gjøre Utdanningsforbundet mer synlige i valgkampen. Vi har laget en spørreundersøkelse der valggruppa evaluerer arbeidet noe som også kan tas med videre i arbeid inn mot senere valg. Dette presenteres også på møtet. Det ble på lokallagsledersamlinga 2. september arrangert en debatt med fylkestingspolitikere, der videregående opplæring var temaet. Alle partier møtte og det ble en god debatt med fokus på saker og ikke på hverandres partipolitikk. Neste runde med valg blir stortingsvalget høsten 2017 før kommune- og fylkestingsvalget igjen i Fokuset ved et kommune og fylkestingsvalg er noe annerledes enn ved et stortingsvalg, men noen ting har overføringsverdi uansett. Evalueringen etter dette valget vil dermed kunne brukes både i 2017 og i Side 3 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

4 Fylkesstyret bes å vurdere følgende spørsmål: 1) Startet valggruppa tidlig nok? 2) Det ble utarbeidet en del materiell fra valggruppa i Hedmark. Ble det opplevd som en reell støtte til lokallagene? 3) Var det tilstrekkelig fokus på fylkestingsvalget fra fylkeslaget sin side? 4) Kunne noe vært gjort annerledes og hvordan? Innstilling til vedtak: Evalueringen fra fylkesstyret, lokallagsledersamlingen og spørreundersøkelsen tas med i videre arbeid frem mot valgene i 2017 og Momenter i debatten: Alt må være sendt ut og klart før sommerferien, og det har det vært her. Vanskelig å vite om vi startet tidlig nok. Det kom tidsnok for vårt lokallag. Bra materiale og mange gode tips. Litt skuffet over at lokallagene ikke gjorde noe mer med det materiale som de fikk fra fylkeslaget. Det var en reell støtte, det var et ferdig opplegg. Vi kunne forpliktet lokallagene mye mer enn det som ble gjort. Her hadde lokallagene god tid til å gjøre noe. Politikere responderte for dårlig på henvendelser fra enkelte lokallag. Vi bør være tidlig ute slik at vi kan påvirke partienes programarbeid, slik sett bør arbeidet todeles. Fått noe medieoppslag på at kommunepolitikere ikke har svart opp en henvendelse fra organisasjonen. Et lokallag fikk ikke benytte en skole til debatt, og man mister litt motet. Historisk beste det som kom ut i år, synd at ikke alle lokallagene benyttet seg av dette. Vi bør være tettere på når politikere uttaler seg, også i etterkant av valget Mange rare konstellasjoner i kommunene rundt omkring. Bør vi stille politikerne slike spørsmål i fremtida: eks «hvor langt vil du gå for å få politisk makt?». Vi bør vel være tydeligere i forhold til forventninger om hva som skal skje lokalt. Fylkestingsvalget opplevdes som et veldig rolig valg. Fylkestinget har druknet fullstendig i kommunevalget. Vi kan være mer pågående i forhold til fylkespartiene. Vi fikk god tilbakemelding fra de politiske partiene i forhold til paneldebatten som ble kjørt i forhold til fylkestinget. Kunne tenke meg at ATV i videregående skulle vært med som tilhørere på paneldebatten. Struktur i videregående vil bli den mest interessante saken i denne perioden. Ser fram til debattene i fylkesstyret om denne saken. Vi kunne jobbet med leserinnleggene våre før sommerferien. Forslagene til leserinnlegg fra sentralt var veldig knyttet til kommunevalg, ikke fylkestingsvalg. Vedtak: Evalueringen fra fylkesstyret, lokallagsledersamlingen og spørreundersøkelsen tas med i videre arbeid frem mot valgene i 2017 og Side 4 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

5 Sak 159/2015 Ludvigsenutvalget høring Inger Marie Kleppan Georgstad orienterte og la fram følgende dokument: Vi har laget et høringsutkast på bakgrunn av diskusjonene i forrige fylkesstyremøte, lokallagsledersamling og innspill fra klubber og lokallag. Blant de skriftlige innspilla vi har fått er 8 fra klubber i grunnskolen, 1 fra klubb i videregående, 1 fra atv-møte i lokallaget, og 3 fra lokallagsstyrer. Utvalget kommer med mange forslag og vi må vurdere hva vi mener det er viktig at vi kommenterer. Skal vi ha med alle avsnitta vi har skrevet, eller bør vi ta noe bort? Har vi glemt noen vesentlig poeng, og sist, men ikke minst, er du enig i innholdet? Høringssvar fra Utdanningsforbundet Hedmark Vi har laget et høringsutkast på bakgrunn av diskusjoner i to fylkesstyremøter, en lokallagsledersamling og skriftlige innspill fra klubber og lokallag. Blant de skriftlige innspilla vi har fått er 8 fra klubber i grunnskolen, 1 fra klubb i videregående, 1 fra atv-møte i lokallaget, og 3 fra lokallagsstyrer. 1. Kompetanser i fremtidens skole Utdanningsforbundet Hedmark er enig i utvalgets prioriteringer av kompetanseområder og det brede kompetansebegrepet. Det er viktig å synliggjøre de sosiale og emosjonelle sidene ved kompetanse. Forslaget om å gå bort fra begrepet grunnleggende ferdigheter mener vi er helt riktig. Begrepet har ikke dekket godt nok hvordan ferdighetene videreutvikles utover det grunnleggende, og bør heller forståes som overgripende kompetanser. Denne dreiningen mener vi vil minke resultatorienteringen og testhysteriet. Det må være lettere for elever og lærere å komme i kontakt med rådgiver, sosiallærer, helsesøster og andre i støtteapparatet, så vi kan møte utfordringene eleven har med riktig fagkompetanse. 2. Fagfornyelse og læreplanmodell Modellen for læreplan med tilhørende veiledninger synes vi er interessant. Et viktig mål for fornyelse av læreplanverket må være at det skal bli et bedre verktøy for lærerne enn det vi opplever i dag. Færre og tydeligere mål vil gjøre arbeidet lettere hvis de ikke blir for vage og store. Planverket må være sentralt gitt og så konkret som mulig, gjerne med mål for hvert trinn, slik at man ikke får et evig arbeid med lokale læreplaner. Det må fremdeles være rom for å utøve profesjonelt skjønn. Evalueringa av valgfag på ungdomsskolen, «Det tenner en gnist», viser at nasjonalt støttemateriell og veiledninger i liten grad er kjent og tatt i bruk av lærerne. Av de som kjente til veiledningene var det delte meninger om innholdet i dem. Vi mener derfor det er viktig at veiledningene blir brukt som idebank slik de er tenkt. Brua i læreplanen er tatt tak i med rette. Vi trenger en tydeligere og mer synlig overgang mellom delene. Den generelle delen må være bedre knyttet til fagplanene slik at man bygger alt arbeidet med elevene ut fra verdigrunnlaget som ligger der. Vi skal ivareta hele mennesket. Vi er enig i at fagområdene må prioritere og samarbeide for å legge opp til sammenheng og progresjon. Det er viktig med fokus på sentrale byggesteiner i fagområdene og verktøy for framtida, men vi mener at eksisterende læreplanverk til tider er for vagt når det gjelder innhold, og at det kan forbedres i denne omgangen. Side 5 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

6 Det er positivt at det legges opp til dybdelæring slik at elevene får kunnskap og verktøy som har overføringsverdi til andre emner. På den måten kan vi drive bedre tilpasset opplæring. Fokuset vil bli rettet på tilpassing innenfor emnet, og ikke på hvilke emner som skal prioriteres. Hvordan vi skal tilrettelegge for dybdelæring må konkretiseres. Elevenes modenhetsnivå og en viss kunnskap må ligge til grunn for at elevene skal kunne se sammenhenger og trekke linjer. Arbeid med flerfaglige temaer og dybdelæring krever god lærertetthet og tid til samarbeid. Når det gjelder språkfag, er vi opptatt av å framheve at språk også har en historisk, kulturell og identitetsskapende side. Norskfaget omtales ikke eksplisitt, kanskje fordi det oppfattes som hovedmotoren for den fagovergripende kompetansen «å kunne kommunisere, samhandle og delta». Hvis dette siste er en korrekt forståelse, synes det som om norskfagets danningsoppdrag er parkert. Nettopp i en tid preget av "store samfunnsutfordringer" vil danning bli av stor betydning. Norskfaget har tradisjonelt vært innrettet på å skjøtte om nasjonal identitet og norsk selvforståelse. Dét blir ikke mindre viktig i en fremtid preget av raske endringer, individualisme og pluralitet. Sammen med samfunnsfag har nettopp norskfaget en viktig rolle å spille Innføring av andre fremmedspråk på barnetrinnet er vi helt uenig i! Mange elever sliter allerede med å lære seg norsk og engelsk godt nok. Vi mener det er en selvmotsigelse i at utvalget mener vi må prioritere, og kutte ned på innhold i skolen, og samtidig tilføre skolen et nytt språkfag. Det er allerede en utfordring å skaffe kvalifiserte lærere i språkfag på ungdomstrinnet, spesielt på mindre steder, og vi mener dette vil bidra til økte forskjeller. De praktiske og estetiske fagene må styrkes, både selvstendig og integrert i de andre fagene. Begge hjernehalvdelene må utfordres og utvikles gjennom utdanningsløpet. Bedre motivasjon, helse, og kreativitet er bare noen av gevinstene ved en variert skolehverdag. Vi mener naturfag må styrkes på en praktisk måte og ikke bli mer teoritungt. KRLE vil ha større faglig tyngde hvis det blir satt i sammenheng med samfunnsfag. Det er delt syn i fylket om fellesfag i videregående opplæring bør være ytterligere fagspesifikke. 3. Undervisning og vurdering. Vi støtter prinsippet om at mål for elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse ikke tillegges vekt, men sees som forutsetning for kompetansen eleven viser i faget, som beskrevet på s. 80 i utredningen. Endring av undervisningspraksis og videreutvikling av vurderingspraksis må ikke føre til økte dokumentasjonskrav. Fortsatt fokus på underveisvurdering er positivt. Kompetanseorienteringen må ses i sammenheng med eksamen, slik at alle elever får samme mulighet til å besvare, og at lærere har samme forståelsesramme for vurdering. Dette krever en godt utviklet dybdelæringsplan. Utvalget som skal utarbeide dybdelæringen, må lage så gode retningslinjer at dette blir ivaretatt. Her er det viktig at lærere blir hørt og sitter i utvalget. 4. Implementering Vi håper politikerne vil følge utvalgets anbefalinger når det gjelder implementering. Det siste vi trenger er en statsråd som skal forte seg med å gjennomføre en reform på sin måte som han kan skrive navnet sitt på. Vi håper at vi kan få politisk enighet om det vi finner faglig enighet om. Implementeringen vil kreve at det settes av god tid og penger til arbeidet med dette både sentralt og lokalt. Side 6 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

7 5. Andre innspill som ikke er dekket av stikkordene over. Lederperspektivet. Lederne har et viktig ansvar i prosessen som foreslås her. De utfordres i rollen som ledere for det pedagogiske arbeidet, og det må settes av tid til dette på det enkelte personalrom. Det er viktig at lærere og ledere er på lag, og at det settes av tid til konkrete oppgaver for skoleutvikling. Samtidig er den viktig med den uformelle samhandlingen Diskusjoner trenger ikke alltid ende opp i en skriftlig plan. Lærerutdanning. Endringene må få konsekvenser for innholdet i de nye lærerutdanningene. Det må prioriteres sterkt å utdanne faglærere til de praktiske og estetiske fagene. Det vil gi flere elever motivasjon til yrkesfaglig utdanning som samfunnet sårt trenger. Yrkeslærerutdanninga er lite omhandla i NOU en og vi etterspør ivaretakelsen av den. Vedtak: Inger Marie Kleppan ferdigstiller høringssvaret i tråd med debatten. Sak 160/2015 Landsmøtesaker/sentralstyresaker Egil Reinemo orienterte og la fram følgende dokument: Landsmøtedelegasjonen til Udf Hedmark avholdt sitt første møte Sakslista inneholdt følgende saker: 1. Tanker rundt landsmøtet 2015 fri meningsutveksling / tanker og forventninger 2. Praktisk informasjon med utgangspunkt i erfaringer fra LM 2009 og 2012 v/ Lise Beathe og Egil 3. Webside: gjennomgang av webside og saker til behandling på landsmøtet 4. Fordeling av saker 5. Neste møte: hva skal være gjort til da og avklaring videre arbeid med lm-sakene 6. Møte med delegasjonen fra Udf Oppland, i K18 7. Gjennomgang / behandling av saker på neste fst-møte / kontaktforum 8. Eventuelt Referat fra møtet finner du på L: Landsmøtesaker 2015 referat fra møte men jeg tar med utskrift fra referatet, sak 4: Utskrift: 4) Fordeling av saker: Vi stiller "på scratch" og fordeler saker uavhengig av hvem som har presentert saker fra før til fylkesstyret. Det er mange andre dokumenter som ligger til grunn, utenom selve saksdokumentet. Den som får en sak, må sette seg GRUNDIG inn i saken og være godt forberedt! Alle skal lese alle dokumentene til neste møte men sette seg ekstra inn i de sakene de har ansvar for. 1/15 Konstituering: Egil 2/15 Valg: Egil og Lise 3/15 Melding og regnskap: Egil og Lise 4.1/15 Kontingent og ressursfordeling - org.sak: Egil og Birgitte Side 7 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

8 4.2/15 Vedtektsendringer - org.sak: Lise og Inger Marie 5/15 Lærerprofesjonens etiske råd: Inger Marie og Rudi 6.1/15 Kvalitet og profesjonsutvikling: Steinar og Unni 6.2/15 Styring, ledelse og partssamarbeid: Karin og Rudi 6.3/15 Lønn og arbeidsvilkår: Egil, Steinar og Lise 6.4/15 Organisasjonen i utvikling: Birgitte, Inger Marie Uthevet navn har ansvaret for saken mtp framdrift forberedelse og innlegg under LM. Delegasjonen vil presentere aktuelle problemstillinger til drøfting i fylkesstyret, med tanke på avklaringer i forhold til hva vi skal vekte spesielt og frambringe gode argumenter til bruk i det videre saksforberedende arbeidet. Problemstillingene vil bli presentert i møtet. Det forutsettes at fylkesstyrets medlemmer har lastet ned- og sett over grunnlagsdokumentene utlagt på Utdanningsforbundets hjemmeside - lenke til Landsmøte 2015 saker. NB! Legg merke til at lenke til selve grunnlagsdokumentene finner du nede på siden i presentasjonen av den enkelte sak. Forslag til vedtak: Landsmøtedelegasjonen tar med seg innspillene fra debatten i sitt videre forberedende arbeid. Forslag til vedtak: Landsmøtedelegasjonen tar med seg innspillene fra debatten i sitt videre forberedende arbeid. LM sak 2/15 Valg Egil Reinemo gjennomgikk hva som er gjort i saken fra vår side og siste dagers hendelser. Momenter i debatten: Må se litt til alder, kjønn og geografi når det gjelder nestleder. Vil advare mot å peke ut en kronprins eller kronprinsesse. Vi har blitt kjent med få av medlemmene i sentralstyret denne gangen. Regner med at Steffen vil vare i mer enn en periode, slik at det ikke gjør noe om en nestleder bare blir en periode. Tror sentralstyret vil kunne få en sterkere posisjon dersom det bare er en i ledelsen kontra to. Usikker på om en eller to nestledere er best. Er det en kultur vi må ta oppgjør med, i forhold til hvem som skal inn hvor? Må man ha drøssevis av erfaring for å bli vurdert? Nestlederen vil måtte stå i skyggen av Steffen, det blir litt av en oppgave. Hva blir det igjen av plass til en andre nestleder? Steffen er en meget god leder, og vi må ha en nestleder, trenger neppe to. Skeptisk til en troika. To styrker autoriteten, tre svekker den. Tenker at to nestledere vil kunne gi Steffen mer «motstand» enn en. Er ikke sikker på at vi trenger mer enn to i ledelsen utad. Det er greit med en leder og en nestleder. Trenger ikke fordele det på flere personer enn nødvendig. Mener at Kolbjørg har mye å bidra med i ledelsen, og skal vi få med henne må vi gå for to nestledere. Tror at de andre fylkeslagene går for to nestledere. Side 8 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

9 Hva vil vi med organisasjonen vår, vi må se mer på dette enn hvilke personer som skal bekle vervene. Hva trenger organisasjonen? Støtter to nestledere, vi har stor bredde i organisasjonen og vi trenger flere i ledelsen. Vi kan ikke skille organisering og de personene som stiller til valg. Det lar seg ikke skille. Avstemming på en eller to nestledere: To nestledere: 9 stemmer En nestleder: 3 stemmer Avholdende: 1 stemme Vi har følgende kandidater til nestledervervet: Hege Valås, Sør-Trøndelag, barnehage Terje Vilno, Oslo, videregående Kolbjørg Ødegaard, Møre og Romsdal, grunnskole Konklusjon: Landsmøtedelegasjonen står fritt til å vurdere hvem som er aktuelle under debatten på landsmøtet. Lederrepresentant i sentralstyret: Vi har ikke fått det vi ønsker i forhold til ledere. Det er viktig at vi er representert i sentralstyret med en person fra Hedmark. Er lederne en tapt gruppe? Vi har ikke sett så mye til noen av sentralstyremedlemmene. Vi trenger en plogspiss. Representantskapet: Bør vi kjempe videre for Lise sitt kandidatur? Konklusjon: Utdanningsforbundet Hedmark bør fortsatt støtte Lise Beathe Hov som vår representant i rep.skapet. LM sak 6.4/2015 En organisasjon i utvikling Birgitte innleder i saken. En del av en stor sak: Vi utdanner Norge. Momenter i debatten: Bør vi få inn elementer som tilsier at vi må få mer aktive medlemmer. Mye ord og lite konkret i denne saken. Vanskelig å diskutere saken, ikke mye å være uenig i her. Mange tiltak, mange mål, men så er det også en fireårsperiode. Hvordan skal vi nå målene? Det sier ikke saken så mye om. Å snakke så alminnelig og generelt som dette går ikke an. Bærer preg av morgendagens barnehage og skole vi bør problematisere det som står der. Er det for eksempel hensiktsmessig at vi skal ivareta bredden i organisasjonen vår, eller skaper dette noen utfordringer som må synliggjøres og tas tak i. Tillitsvalgte og ledersjiktet er de gruppene som synes best. UH sektoren er ikke engang nevnt. Side 9 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

10 Vi må vite hva som står der. Brødteksten er også viktig, ikke bare vedtakene. Vanskelig å være konkret når teksten er så generell som den er. Dette er masse gode ønsker, ikke sikkert vi kan forvente noe mer konkret når det skal gjelde i fire år og omfatte så mange ulike medlemsgrupper. Et av spørsmålene er hvor vi skal være i 2019? Dokumentet svarer ikke på dette spørsmålet. Minner litt om Kunnskapsløftet: generell del som ikke passer helt med fagplanen. Vi skal utvikle oss, men vi skal ikke gjøre noe nytt.. Hadde vært fint om dokumentet hadde endt opp som en handlingsplan. Det kommer en handlingsplan ut fra dette, slik at det kommer konkretisering i etterkant. Er vi enige i premissene i dokumentet; for eksempel at klubben er en viktig arena for ledere. Vi må våge å stille gode spørsmål, ikke bare konstatere faktum som ikke alle kjenner seg igjen i. Det er det som er så vanskelig, hele saken er skrevet som en visjon. Det finnes også elementer som er klare i dokumentet. Vi må styre etter noen litt mer enklere mål, som det er mulig å nå. Vi må enes om noe som er litt enklere. Tror ikke teksten er god nok som visjon, den er litt slapp. Svadageneratoren er koblet på! Er punktlista fra forrige gang? Jeg har sett alt fra før. Hvorfor er det ikke en prioritert liste? Ingen tvil om at dokumentet kan filleristes, dette må delegasjonen markere på landsmøtet. Hva skal vi gjøre med dette? Hvis jeg hadde kommet med dette som mål på min arbeidsplass, hadde jeg nærmest mistet jobben. Kan ikke målene være mye mer konkret. Konklusjon: Utdanningsforbundet Hedmark er misfornøyd med både prosatekst og punkttekst, og delegasjonen må arbeid videre dette. LM Sak 5/2015 Profesjonsetisk råd Momenter i debatten: Kritisk til rollen dette rådet skal ha. Skal rådet uttale seg i media, og hva skjer dersom rådet sier noe annet enn vår ledelse. Dersom rådet skal ha legitimitet må det være enten eller. Enten har vi alle plassene i rådet, eller så er det satt sammen av eksterne folk. Det er organisasjonen selv som må ta tak i profesjonsetiske spørsmål. Hva skal Utdanningsforbundet gjøre? Vi bør eie dette arbeidet. Vi trenger ikke et råd som skal uttale seg. Vi har en fin profesjonsetisk plattform, men den må oppdateres ut fra hvordan verden er. Vil dette rådet kun ta på seg litt stygge, ekle saker som noen vil de skal uttale seg om? Dersom det er det vet jeg ikke om jeg ønsker å støtte dette. Ser en fare for byråkratisering av den etiske plattformen. Ikke nødvendig med et profesjonsetisk råd utenfor organisasjonen. Vi må være en sterk profesjonsetisk organisasjon og ta sakene raskt. Jeg mener rådet skal ta for seg store saker, ideologiske saker Det er mulig jeg ikke skjønner hva arbeidsfeltet til et slikt råd er. Dersom rådet skal jobbe på et overordnet plan, blir jeg spørrende til om dette skal være et dannelsesutvalg. Hvilke konsekvenser skal dette rådet få? Jeg er redd for legitimiteten. Hva skal vi gjøre med deres uttalelser? Det må være fagforeninga som skal ha ansvaret. Jeg er redd for å etablere dette. Side 10 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

11 Kunne vi heller hatt et utvalg som skal se på profesjonsetikk på linje med ULA og UPU? Hvilken etikk ligger under at vi har fem representanter og at det er fire eksterne? Skeptisk til hele rådet etter nøye vurdering. En årsak er kostnad, skal det være tidsaktuelle må de møtes oftere enn fire ganger i året. Nytte-kostprinsipp i denne saken? Synes vi skyter oss selv i beinet når vi har flertall. Blir rådet tungt nok da? Vi starter dette for å prøve ut noe, det kan justeres underveis. Dette er saker vi aldri får tid til å diskutere. Sammensetningen betyr ikke så mye for meg. Det ligger i vår natur å være skeptisk til noe som rører med profesjonsdelen av yrket vårt. Jeg ser på dette rådet som en start hvor vi selv skal legge premissene for videre arbeid. Tror ikke vi risikerer noe dersom vi prøver dette. Ikke så redd for økonomi. H 17 må betale. Dersom Utdanningsforbundet har flertallet, blir ikke bare professorene osv. som deltar kun som alibi? «å prøve ut en ting» blir ofte en permanent løsning. Dersom rådet mislykkes og vi må legge det ned, er det vi som blir stående igjen som fjols. Det er foreslått 9 personer i rådet, det er mange. I tidligere forslag har jeg lest 4-5 stykker. Mener at dette er nok. Rådet skal gi oss råd, men hva slags muligheter har vi til å følge opp rådet? Og skal manglende oppfølging eventuelt ha noen konsekvens? Rådet skal ikke ha sanksjonerende mulighet slik de for eksempel har i Finland. Vi kan ikke ta med andre organisasjoner før de alle har vedtatt den profesjonsetiske plattformen. Mener at landsmøtet må knesette en del prinsipper, slik at det ikke kun blir opp til sentralstyret. Vil ta opp saken med kontaktforum. Vil der ta opp argumenter som har kommet fram her inn i kontaktforum Vil det vanlige medlem legge merke til at vi oppretter et slikt råd eller ikke? Konklusjon: Saken tas videre opp med kontaktforum. LM sak 6.3/2015 Lønn- og arbeidsvilkår Denne er ikke tatt opp i delegasjonen enda. Egil innledet i saken, både prosatekst og kulepunkter skal vedtas. Momenter i debatten: Mange viktige elementer som ikke er berørt, hvordan skal vi få spisset budskapet. Vi må innom arbeidstid, undervisningsbegrep, gruppestørrelser osv. Hva står det egentlig på linje 112? Det er noe med språket her som ikke er bra Linje 202: vi har tariffområder hvor vi er 100 % avhengig av lokale forhandlinger for å få lønnsutvikling. Linje 216: Er det noen som tror på dette? Snakkes da. Endringer av kompetansekravene og konsekvensene av dette må berøres. Denne teksten har samme innretning som den forrige. Det er for generelt beskrevet. Påfallende at UH sektoren ikke nevnes når det gjelder arbeidstid. Det burde stå. Det burde også være et punkt knyttet til at arbeidstid i høgskolen skal følges opp. Det er elementer i saken jeg ikke forstår. Veldig for at ting skal skrives fint, men det får da være grenser for hvor fint det skal bli. Side 11 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

12 Er vi fortsatt motstandere av lokale forhandlinger, eller har vi kapitulert eller snudd? I såfall må kampen fortsatt kjøres. Konklusjon: Konkrete forslag til nye punkter, andre punkter eller endring i prosatekst, sendes dette til Egil eller Lise. Sak 6.1 Kvalitet og profesjonsutvikling Unni orienterte om saken. Momenter i debatten: Lurer på hvilken status bakgrunnsnotatet har i saken. Hvor er faglærerne og yrkesfaglærerne i dokumentet? De er ikke udelt positive til master for eksempel. Vi har en jobb å gjøre i forhold til yrkesfaglærerne. Det er fryktelig viktig å drive både med praktisk arbeid og teori. Finner ikke dette vekselbruket. Må slutte å snakke om at de praktisk-estetiske fagene skal styrkes, vi må nå gjøre noe med det. Vi må være tydeligere på barnehagelærernes kompetanse, og hva dette skal bety lønnsmessig. I mangt og mye står det mye vettugt her, men teksten har jeg lyst til å hakke på. Man er i nærheten av å si viktige ting. Forskning listes opp først, utdanning burde settes opp først. Det er mye her vi ikke får gjort noe med. Linje 106: hva betyr «å se seg selv som lærerutdannere osv» Dette er veldig deskriptivt. Hva slags setninger er dette, blir som «alle ungkarer er ugifte». Denne teksten kan ikke lede til et handlingsprogram. Lærerutdanningen er heller ikke tematisert i bombepunktene. Pedagogstudentene ønsker seg lærerutdannere som har god erfaring fra praksisfeltet også. Vi må slutte å ansette for eksempel russiske matematikere fordi vi skal drifte et masterprogram. Stopp idiotakademiseringen. Hva med kompetansekravene. Snubler litt for de ulike medlemsgruppene. (Si nei til kyllingproduksjonen). Lektorer som har mulighet til å kvalifisere seg til førstekompetanse er særlig viktig hvorfor det, jo fordi vi skal drifte nye mastergrader. Det burde da ligge i bombepunktene, men gjør det det? Nei. Burde vi gå bort i fra lærerutdanning på masternivå? Vi sitter her for å kunne konkretisere spørsmålsstillingene på landsmøtet, og disse elementene må vi ta opp på Lillestrøm. Konklusjon: Innspill til endringer sendes til Steinar og Unni. Side 12 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

13 LM sak 4.1 /2015 Kontingentordninger og ressursfordeling Egil Reinemo orienterte om saken, og bakgrunnen fra forrige landsmøte. Momenter i debatten: Konfliktfondet bør holdes på 4 % og ikke økes til 6 %. Det bør heller være mulig å kvitte seg med noe eiendom (blant annet leiligheter). Vi eier også Hurdalssjøen kurs og konferansesenter. Det er for mye å redusere fylkeslagenes egenkapital til 20 % av kontingentoverføringen. Det skal tas opp med lokallagene om lokallagenes reduksjon til 30 %. Tror ikke dette blir vedtatt. Regner med at linje 70 blir fjernet. Viktig at økonomimedarbeiderne bidrar i arbeidet til delegasjonene Dette blir en økt arbeidsbyrde for økonomimedarbeidere. Konklusjon: Marit Gylstrøm og Tone Stangnes Gjerstad skal komme med eksempler som delegasjonen kan ta med seg i det videre arbeidet. Saken skal tas opp med kontaktforum. Lm sak 4.2/2015 Vedtekter Inger Marie Kleppan Georgstad innledet i saken og tok for seg ulike forslag til vedtektsendringer, og hva som har skjedd med våre forslag til vedtektsendringer. Hun tok også for seg hva delegasjonen har snakket om i forhold til endringsforslag fra andre fylkeslag Momenter i debatten: Linje 174 valg av kontaktperson på sentral og fylkesplan: o Egil gjennomgikk bakgrunn for hvorfor vi gjorde som vi gjorde på årsmøte. o Synes vi skal gå for å velge kontaktperson, det blir mer forutsigbart for den som skal velges og for de som skal velge vedkommende. o Lokallagene vil være med på å bestemme hvem som skal bli kontaktpersoner. o Det er litt tveegget, ikke alle har kunnskap om alle som stiller til valg, og da kan det bli vanskelig å velge/få et rettferdig valg. o Vi har vedtektsfestet en ordning som innebærer en begrenset innflytelse, således trenger det kanskje ikke å velges. Ønsker sterkere kontaktpersoner og en sterkere politisk føring i forhold til kontaktpersoner. Da må disse velges, og vedtektene endres. Vedtektene må kanskje synliggjøre kontaktpersonenes rolle bedre. o Forventer at kontaktpersoner skal ivareta helheten, selv om de får et overordnet og selvstendig ansvar for sin medlemsgruppe. o Heller mer til at det bør velges, og medlemsgruppene kjenner vel sine egne kandidater best? o Det er bare sånn at vi ikke kjenner alle, men vi må også ha tillit til en valgkomite som arbeider godt før et årsmøte/landsmøte. o Alle må ha mulighet til å få presentere seg selv. Ved prøvevotering: 10 stykker ønsker å velge kontaktpersoner, 3 stykker ønsker ikke. Linje 247 medlemsgruppe for ledere: o Egil orienterte om samarbeid med Oppland. Oppland foreslår en egen medlemsgruppe for ledere. o Det er uenighet i forhold til hva som er anbefalingen fra lederrådet. Side 13 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

14 o Det er signaler fra flere skoleledere om at de ønsker seg en egen medlemsgruppe. Lederne ønsker seg en egen tillitsvalgt. o Vi må sørge for at lederne føler seg mer hjemme. o Bra jobbet fra Hedmark i forhold til forslag til vedtektsendringer. o Utdanningsforbundet må ta en prinsipiell diskusjon, skal vi beholde ledermedlemmer eller ikke. o Mens graset gror, så dør kua. o Det har vært egen seksjon for skolelederne tidligere, det var misnøye med dette også. o Hovedtillitsvalgte har som regel ingen lederkompetanse og klarer ikke å ivareta lederne godt nok lokalt. o Interessene er forskjellige, og rollene er forskjellig. o Vil en egen medlemsgruppe føre til at lederne i barnehagene vil skyves mer vekk fra medlemsgruppa for øvrig? Vil vi tape noe her? o En egen medlemsgruppe vil ikke løse utfordringene med ledernes manglende tillitsvalgte lokalt. o Vi må støtte lederne i de lederfaglige utfordringene som de har, dette fungerer ikke godt nok i dag. o Samfunnsmandatet er felles. Det må da være lettere å stå der sammen med elever og lærere, enn alene. Det er sikkert individuelle forskjeller, men styrken i mange må være viktig. Som ledere er vi ikke bare arbeidsgivere. o Det er kanskje nettopp samfunnsmandatet og utfordringene som dette gir som gjør at det er viktig å få en egen medlemsgruppe. o Vet vi hvor mange som har opprettet lederråd og hvordan det fungerer? o Det er krysspresset som er tøffest for lederne. o Tror det må til en holdningsendring i forhold til ledernivået. Mange ledere føler at de ikke er velkomne i klubben. o Tror dere ikke dette også er personavhengig? o Det er veldig få lederråd i fylkeslag og lokallag som er oppe å gå. o Kanskje vi bør rydde opp i hvordan klubbmøter blir avholdt? o Hvorfor kommer ikke lederne på møter? Vi må kommunisere bedre med dem o Det er viktig at lederne er tilstede på klubbmøte, for de bringer noe viktig inn i klubbmøtene. o Ledere har ikke nødvendigvis tid til å delta på disse møtene. o Kanskje vi i lokal og fylkeslag må mer ut for å møte ledermedlemmene våre Linje 273 kvoteringsregler o Lise Beathe Hov fronter årsmøtevedtaket, Inger Marie vil snakke for sentralstyrets forslag. Linje 285 kvotering som går på medlemsgruppe: o Sentralstyret har forslag til endring o Ønsker ikke en svekkelse, «til vanlig» er bedre enn «om mulig». o Bør det stå som hovedregel? 2 formål: o Ønske om å endre på formålsparagrafen slik at pensjon blir ivaretatt. Ser at det er flere som har kommet med forslag, og vil sette pris på om det sjekkes med de fylkeslagene om de vil gå videre med sine forslag. o Dette er ganske generaliserte tekster, og dersom vi tar inn dette må vi da ta inn andre deler inn i teksten? o Noen steder i teksten står det for eksempel pensjon som forklaring, da er det ikke inkludert, men i formålsparagrafen skal det være inkludert. o Vi bør ta kontakt med de andre for å sjekke mulighet for et samarbeid her. Side 14 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

15 Konklusjon: Det tas kontakt med fylkeslag som har tilsvarende formulering som oss for å avklare om vi skal gå videre med et endringsforslag her. LM sak 6.2 Styring og ledelse Karin Holter innledet i saken. Momenter i debatten: Støtter nærværsledelsen 100 %. Kun et skal i dette dokumentet. Diskusjonen omkring staten som forhandlingsmotpart vil måtte tas har, men det vil være en bortkastet diskusjon da arbeidsgiver fortsatt vil være kommunene. Sentral vs. lokal lønn kan også tas her. Må skille mellom klubb og arbeidsplassnivå. Mange steder er det flere organisasjoner enn vår. Må opparbeide støttesystemet vårt. Linje 128: ledere er utelatt som begrep. Burde det stått noe om rolleavklaring, rolleforståelse og samarbeid. Ønsker at det nevnes noe om fellesskolering. Når skal vi tørre å legge ting bak oss? Hadde håpet at vi hadde fått et nytt dokument som tar for seg noe nytt, ikke sammenfatter de tidligere landsmøtene og dokumentene derfra. Vi trenger ikke mer enn ett dokument. Komme vekk fra frykten av å spisse målene. Vedtak: Utdanningsforbundet Hedmark går for to nestledere på landsmøtet. Landsmøtedelegasjonen står fritt til å vurdere aktuelle nestlederkandidater under landsmøtets forhandlinger. Saken valg tas opp på neste møte for nærmere avklaring, etter at valgkomiteen har kommet med sin innstilling. Utdanningsforbundet Hedmark bør fortsatt støtte Lise Beathe Hov som vår representant i rep.skapet Utdanningsforbundet Hedmark er misfornøyd med både prosatekst og punkttekst i sak 6.1, og delegasjonen må arbeid videre dette. Saken om Profesjonsetisk råd (sak 5) tas videre opp med kontaktforum. Konkrete forslag til nye punkter, andre punkter eller endring i prosatekst i landsmøtesak 5, sendes til Egil Reinemo eller Lise Beathe Hov. Innspill til endringer i sak 6.3 sendes til Steinar Laberg og Unni Høiberg. Marit Gylstrøm og Tone Stangnes Gjerstad skal komme med eksempler som delegasjonen kan ta med seg i det videre arbeidet med sak 4.1. Saken skal tas opp med kontaktforum. I sak 4.1 vedtekter tas det kontakt med fylkeslag som har tilsvarende formulering som oss for å avklare om vi skal gå videre med et endringsforslag her. Side 15 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

16 Sak 161/2015 Verving av medlemmer og tillitsvalgte Tone Stangnes Gjerstad orienterte og la fram følgende dokument: Kort sammendrag: Dette har blitt en sak med ganske bred inngang og mye informasjon fra medlemsregisteret. Saken tar for seg verving av medlemmer og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hedmark. Det er hensiktsmessig å se disse sakene i sammenheng. Vi ser på ulike medlemsgrupper og det er sett på organisasjonsgraden i de ulike medlemsgruppene. Det foreligger statistikk fra alle lokallag. Det er arbeidet med å få medlemsregisteret så oppdatert som mulig for at informasjonen skal bli mest mulig korrekt. Det kan legges fram ytterligere statistikk på møtet. Sakens forslag til vedtak dreier seg i hovedsak om vervekampanje. Fylkesstyret oppfordres til å diskutere hva en vervekampanje bør inneholde, og hvilken strategi vi bør velge for å verve nye medlemmer. Forslag til vedtak: Årshjul for verving vedtas. Det igangsettes en vervekampanje i uke Lokallagene får ansvar. Medlemmer i barnehager, private og offentlige, og arbeidsplasser i videregående opplæring skal prioriteres. Det utarbeides egne vervepakker som lokallagene kan bestille fra oss til dette arbeidet. Informasjon om kampanjen sendes ut så raskt som mulig. Det settes opp en vervepremie til: Medlem nr Lokallag med høyest prosentvis økning av medlemmer Lokallag som verver flest medlemmer (i antall) Det sendes ut en spørreundersøkelse til lokallag og tillitsvalgte i november med spørsmål om vervekampanjen. Det settes opp en sak om ivaretagelse av private avtaleområder på fylkesstyremøtet i november. Vedlegg: - Strategiplan for verving - Rapport om organisasjonsgraden - Elektronisk guide for Arbeid med verving - Revidert brosjyre hvem-hva-hvor - årshjul Saksframstilling: Innledning Side 16 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

17 Kraften til Fagforeningene handler om medlemmer. Ikke bare medlemmer i Utdanningsforbundet, men den samlede organisasjonsgraden er avgjørende for fagforeningenes fortsatte påvirkningsmulighet. Arbeidet med verving må derfor være en av våre kjerneoppgaver som tillitsvalgte. Det er satt ned en sentral arbeidsgruppe som ser på vervearbeidet i Utdanningsforbundet. Alle fylkeslag skal ha en verveansvarlig, i tillegg til at en ansatt skal være med i arbeidet. Den ansatte skal også være atv-koordinator. Dette er for å sikre kontinuitet. Sentralt ser de vervearbeidet, arbeid med å få rekruttert tillitsvalgte, og arbeid med å skaffe tariffavtaler i private virksomheter i sammenheng. Dette skal (og må) være et kontinuerlig arbeid. Det er viktig at arbeidet med verving blir systematisk Flere av oss (Tone, Unni og Heidi) har vært inne sentralt på kurs om tematikken det siste året. Det er også nedsatt en egen vervegruppe i Hedmark som Unni Høiberg leder. Her sitter også Inger Marie, Birgitte, Jarle og Joakim (PS), i tillegg til Tone. Vi skal bidra til kontinuitet i arbeidet og lage en plan for hvordan vervearbeidet skal gjennomføres i Hedmark. Bakgrunn for at saken nå fremmes for fylkesstyret er et ønske om å informere, samt utfordre styret på noen problemstillinger knyttet til verving av medlemmer og tillitsvalgte. Vi vet at enkelte forbund, særlig Fagforbundet og Lederne, aktivt er på søken etter våre medlemmer. Vi er avhengig av god informasjon til potensielle medlemmer og god oppfølging av de medlemmene vi har for at de skal forbli medlemmer hos oss i fremtiden. En god oppfølging fordrer ofte en atv (eller kort avstand til/nær dialog med htv). I arbeidet med denne saken ser vi at vi er avhengig av et godt, og oppdatert medlemsregister. Vi har derfor utfordret lokallagene på å registrere alle tillitsvalgte i lokallagene, og alle arbeidsplasstillitsvalgte på våre ulike arbeidsplasser. Dette er gjort på følgende måte: Det stod på minst to lokallagsinfo før sommerferien Det er sagt på lokallagsledersamling Det har gått ut info på lokallagsinfo etter sommeren Det er sendt ut egen e-post med fil om hvilke arbeidsplasser som mangler arbeidsplasstillitsvalgt. Tone har bistått lokallag med utfordringer på området, og registrert tillitsvalgte på arbeidsplass og i lokallagsstyrene. Vervegruppa ser at det er nødvendig med mer informasjon på området og en klarere strategi i forhold til gjennomføring av tiltak. Dette må gjøres i samarbeid med lokallagene. Det blir for uforutsigbart når vi skriver oktober før alle tillitsvalgte er registrert. Valgene av atv skal skje før sommeren. Det er lokallagene som er ansvarlig for registreringen. Dette fungerer ikke tilfredsstillende slik det er nå. Verving som fokusområde sentralt I 2012 ble det sendt ut en fylkesinfo som tok for seg strategiplan for verving. Strategiplan for verving fra 2012 ble vedtatt av sentralstyret i februar Her er medlemsverving beskrevet som viktig blant annet fordi vi skal beholde vår legitimitet og påvirkningskraft. Ved å sikre godt arbeid på verving, sikrer vi Utdanningsforbundets framtid som en innflytelsesrik og sterk fagforening og samfunnsaktør. Strategiplanen er ment som et grunnlagsdokument for Utdanningsforbundets vervevirksomhet. I fylkesinfoen blir det presisert viktigheten av å få økt antall studentmedlemmer i PS, samt beholde medlemmer når de går over i pensjonistenes rekker. Side 17 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

18 Utdanningsforbundet har gjennomført to undersøkelser om medlemspotensialet i tariffområdene kommune, stat og PBL-A. Det ble her trukket noen foreløpige konklusjoner (2012): Det er registrert ca potensielle nye medlemmer innenfor disse tariffområdene. Dette potensialet er økt til ca i 2015 (Det er grunn til å tro at vi finner noen av disse i Hedmark) Det er relativt god organisasjonsgrad i Norge 54 %, og sammenlignet med andre OECD land er dette bra. I 2015 kan dere se tallene i vedlegget til saken (rapport om organisasjonsgrad i Utdanningsforbundet) Det er høyere organisasjonsgrad blant offentlige ansatte enn i private virksomheter Grunnskolen har høyere organisasjonsgrad enn videregående opplæring. Det er delvis støtte for at de med høyere utdanning (lektor med tillegg) har en lavere organisasjonsgrad enn adjunkt (2012) Utdanningsforbundet er opptatt av at kunnskap om medlemsutviklingen i og medlemspotensialet til Utdanningsforbundet sikrer en faktabasert og målbevisst vervearbeid i hele organisasjonen. Over 40 % av medlemmene våre blir vervet gjennom Pedagogstudentene. Det er derfor helt essensielt at vi bistår dem i deres vervekampanjer og synliggjør Utdanningsforbundet i løpet av studietiden. Vervearbeidet skal være et prioritert område i Utdanningsforbundet på alle nivå, og vi skal integrere arbeidet bedre i organisasjonens ordinære arbeid. Til dette trengs kunnskap regionalt og lokalt. Fylkesinfo 6/12 setter opp punkter som de ulike ledd har ansvaret for. For Fylkeslagets del er det beskrevet: Utarbeide konkrete handlingsplaner og årshjul for verving i fylkeslaget Implementere egne handlingsplaner for verving Samordne vervearbeidet med sentralleddet, lokallagene og PS Følge med på medlemsutviklingen i fylket og handle på bakgrunn av dette Bidra til et godt vervearbeid i klubbene og lokallag Bidra til å sikre tillitsvalgte på arbeidsplasser der vi har medlemmer Utdanningsforbundet sentralt har nå arrangert flere verveseminar, og sender ut informasjon og rapporter som vi kan bruke i dette arbeidet. Verving i Hedmark vervegruppas arbeid Unni Høiberg har ansvar for vervegruppa i Hedmark. Det er allerede gjennomført ulike tiltak, og det er tiltak er på planleggingsstadiet. Som eksempel nevnes: Vervedeltakelse to dager med PS i uke 34 på henholdsvis Hamar med Inger Marie Kleppan Georgstad og i Elverum med Birgitte Røros. Deltagelse på høgskolens infomøte i høst. Stand på INFO-torg ved fylkeshuset for nytilsatte 10. sept. Dette er gjennomført tidligere også. Side 18 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

19 Denne fylkesstyresaken i september om verveoffensiv i lokallaga samt revidere vervebrosjyre «Hvem hva hvor» Gjennomføre mulig vervekampanje i Uke 42- i lokallagsregi (grunnskoleuke og i forkant lærernes dag 5. okt.) LL reise rundt til potensielle arbeidsplasser, vervepakker bestill materiell i tide. Reetablere vervepakker som lokallagene kan benytte seg av (til kostpris). LL i Hedmark har hatt ansvar her i en periode. ATV skal ta kontakt med nyansatte og praksisstudenter året igjennom samt «pleie» klubbmedlemmene på alle nivå. Pensjoniststyret skal året igjennom ta kontakt med kommende pensjonister om overgangen fra arbeidstaker til pensjonist. Vervesekvens på enkelte kurs for LLL, kontaktforum, storkurs og medlemsgruppekurs. Jobbsøkerkurs sammen med PS ved HiHm (i januar) Ungseminar I desember 2012 ble det laget et årshjul av det gamle styret. Det er dette som vervegruppa har sett på. Dette er nå satt inn i en figur, som ligger som vedlegg. Årshjulet kan videreutvikles med for eksempel: Kvartalsvise rapporter om medlemsutviklingen Følge opp begrunnede utmeldinger Utfordre lokallagene på å velge en verveansvarlig. Dette er nå lagt inn i forslaget til årshjul som ligger som vedlegg til saken. Kunnskapsinnhenting. Hvordan er bildet i Hedmark? Vi får litt ulike tall opp når vi søker på medlemsregisteret avhengig av hvilken inngang vi benytter. Tallene har også endret seg noe (opp og ned) mens jeg har jobbet med saken. Når det gjelder antall medlemmer er vi pr , 5942 (5950/5961)) medlemmer. Disse fordeler seg på følgende måte etter alder: GRUPPE KVINNER MENN UKJENT TOTAL * * * * * * 67 og over Side 19 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

20 * Ukjent alder Totalt Når det gjelder medlemsgrupper, er fordelingen følgende: Medlemsgrupper Antall medlemmer BHG 854 FAS 241 G 1 GSK 2488 HU 89 J VGO 671 Uten registrert arbeidsplass 1617 Totalsum 5961 Av barnehagemedlemmer er 249 medlemmer ansatt i private barnehager med ulik tariffavtale (PBL, FUS, KA, VIRKE, STANDARD TARIFFAVTALE) De yrkesaktive medlemmene fordeler seg på følgende lokallag og medlemsgrupper (alle medlemmer i parentes): Lokallag Antall medlemmer Annet 2 (tom) 2 Samnemda for NF/NKF 1 VGO 1 St. Hanshaugen (bydelsforening 04) 1 GSK 1 Utdanningsforbundet (uten registrert arbeidsplass) 1560 Utdanningsforbundet Alvdal 17 Utdanningsforbundet Eidskog 34 Side 20 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)

21 Utdanningsforbundet Elverum 147 Utdanningsforbundet Engerdal 8 Utdanningsforbundet Folldal 19 Utdanningsforbundet Grue 42 Utdanningsforbundet Hamar 323 Utdanningsforbundet Kongsvinger 109 Utdanningsforbundet Løten 46 Utdanningsforbundet Nord-Odal 27 Utdanningsforbundet Os (Hedmark) 18 Utdanningsforbundet Rendalen 22 Utdanningsforbundet Ringsaker 215 Utdanningsforbundet Stange 165 Utdanningsforbundet Stor-Elvdal 26 Utdanningsforbundet Sør-Odal 55 Utdanningsforbundet Tolga 24 Utdanningsforbundet Trysil 56 Utdanningsforbundet Tynset 74 Utdanningsforbundet Våler (Hedmark) 29 Utdanningsforbundet Åmot 32 Utdanningsforbundet Åsnes 72 Utdanningsforbundet Alvdal 65 (82) BHG 12 GSK 40 VGO 13 Utdanningsforbundet Eidskog 99 (133) BHG 22 FAS 6 GSK 71 Utdanningsforbundet Eidsvoll 1 BHG 1 Utdanningsforbundet Elverum 497 (646) BHG 105 FAS 37 GSK 247 HU 24 VGO 77 (tom) 7 Side 21 Fylkesstyret_protokoll_ (Reparert)