Møteinnkalling. Utvalg: Roan kommunestyre Møtested: Roanstua Møtedato: Tid: 19:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Roan kommunestyre Møtested: Roanstua Møtedato: Tid: 19:00 Forfall meldes til kommunens sentralbord på telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Einar Eian Ordfører RO-H Erik Jakobsen Varaordfører RO-AP Synnøve T. Lauritsen Medlem RO-H Lars Jøran Øverdal Medlem RO-H Roger Sørgård Medlem RO-H Morgan Tyler Brandsø Medlem RO-H Bente Sandmo Medlem RO-AP Stian Skjærvik Hansen Medlem RO-AP Edna Skjervø Medlem RO-AP Per Bremnes Medlem RO-KRF Jan Helge Grydeland Medlem RO-SP Marianne Strøm Medlem RO-SP Ola Håvard Krogfjord Medlem RO-SP Jan Birger Sandmo Medlem RO-SP Roger Gjessing Medlem RO-SP Hanne Skjæggestad Medlem RO-V Hanne Nilsdotter Hårstad Medlem RO-V Jon Forfod Varamedlem RO-H Inge Monkan Varamedlem RO-H Andreas Forfod Varamedlem RO-H Henry Terning Varamedlem RO-AP Unni Kristin Wiik Varamedlem RO-AP Roger Tellefsen Varamedlem RO-AP Annlaug Stene Varamedlem RO-KrF Gisle Brattgjerd Varamedlem RO-SP Kai Tore Herfjord Varamedlem RO-SP Geir Arne Kosberg Varamedlem RO-SP Kari H. Larssen Varamedlem RO-V Hilde Nordløkken Varamedlem RO-V Roy-Bjarne Hemmingsen Rådmann Harriet Larsen Sektorleder helse/sosial Kari Helmersen Sektorleder oppvekst/kultur Geir Ola Aune Sektorleder teknisk/landbruk Eldrerådet Kontrollutvalget

2 Kommunalt råd for funksjonshemmede Fosna-Folket.

3 dsaksnr Skstittel Lukket RReferatsaker RS 21/16 HU-TLM - Protokoll fra møte RS 22/16 HU-HSOK - Protokoll fra møte RS 23/16 Referat fra ekstraordinært styremøte i Fosen Regionråd, RS 24/ Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdag RS 25/16 Lovlighetskontroll - skole og barnehagestruktur - kommunestyrevedtak 35/16 - Roan kommune Politisk sak PS 67/16 KST - Godkjenning av protokoll fra møte PS 68/16 Kontrollutvalget - Protokoll fra møte PS 69/16 PS 70/16 Statusrapport over saker behandlet i Roan kommunestyre fosen regionråd - Protokoll fra rådsmøte/årsmøte PS 71/ Tertialrapport - 2. tertial PS 72/ Budsjettjusteringer som følge av 2. tertialrapport PS 73/16 Veteranplan for Fosen PS 74/ Retningslinjer for kommunalt råd for funksjonshemmede. PS 75/16 Klage på vedtak. Deles ut i møte. X Roan kommune, 22. september 2016 Einar Eian Ordfører Roy-Bjarne Hemmingsen Rådmann

4

5 Referatsaker

6 Referatsaker

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: NOTAT TIL: Styret i Fosen Regionråd FRA: Sekretariatet/ VD Møtedato: Ekstraordinært STYREMØTE I FOSEN REGIONRÅD MØTEBOK Sted: Tid: «Ørland kysthotell», Ørland kommune Mandag , etter avslutning av 1. dag av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag sin dialogkonferanse Disse møtte: Ogne Undertun Tom Myrvold Ove Vollan Vibeke Stjern Einar Eian Steinar Saghaug (deltok på telefon) Bjugn Ørland Rissa Åfjord Roan Leksvik Forfall: John Einar Høvik Osen Fullmakt: Roar Leirset hadde fullmakt fra John Einar Høvik, Osen kommune Fordeling: Møteleder: Legges på arkiv. Styrets leder Ove Vollan Møtet avholdes for å tilsette Utviklingsleder i Fosen Regionråd. Grunnet lang tid til ordinært styremøtet ble det foreslått at styrets medlemmer (ordførerne) møttes ved «første anledning» for å tilsette person i den utlyste stillingen som Utviklingsleder i Fosen Regionråd. I tillegg til ansettelsessaken ble det drøftet en sak ang stillingsressurs til Næringsalliansen m.m. Det ble også foreslått å behandle et forslag til uttalelse til finansdepartementet ang konsekvenser av økt finansskatt. SAK 09/16 Tilsetting av Utviklingsleder i Fosen Regionråd Se vedlagte særutskrift 1

18 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: Behandlet av: Saksnr.: Møtedato: Saksbeh.: Rådmannsgruppa Arbeidsutvalget Styret 09/ VD Navn på saken Tilsetting av Utviklingsleder i Fosen Regionråd Vedlegg: Enkel søkerliste Saksfremstilling: Styret i Fosen Regionråd har besluttet å lyse ut stillingen som utviklingsleder i Fosen Regionråd som et 3-årig engasjement med mulighet for forlengelse. Stillingsannonser ble innrykket i Adresseavisen og Fosna-Folket, samt at det ble lagt ut på og kommunenes «hjemmesider». Styreleder og nestleder ble i utlysningsteksten oppgitt som kontaktpersoner ang stillingen. Søknadsfristen ble satt til 24. juni. Arbeidsutvalget i Fosen Regionråd (styreleder, nestleder, leder i rådmannsgruppen og daglig leder) samt leder av Næringsalliansen på Fosen ble utpekt som «intervjugruppe» og oppfordret til å komme med innstilling til styret ang tilsetting. Ved søknadsfristens utløp var det innkommet 9 søknader samt en henvendelse fra Næringsalliansen på Fosen. Intervjugruppen ble presentert søknadene, og det ble fort konkludert med at grunnet ferieavvikling ble det vanskelig å foreta utvelgelse og intervju av kandidater før midten av august. Alle søkere ble tilskrevet om at prosessen ang ansettelse ville bli stilt i bero til midten av august. Mange av søkerne gav tilbakemelding på at de hadde forståelse for denne «utsettelsen». En søker varslet i løpet av sommeren om at han trakk sin søknad grunnet aksept av et annet jobbtilbud. Intervjugruppen møttes for å gjennomgå de innkomne søknader samt foreta utvelgelse av kandidater til intervju. I denne sammenheng ble det gjort en grundig gjennomgang av innkomne søknader, CV r, og hvilke kriterier som ville være viktig for stillingen. Det ble besluttet å invitere tre kandidater til intervju. Alle tre takket ja til å møte på intervju som ble foretatt i uke 33. Intervjugruppen vil i møtet presentere prosessen frem til innstilling. Intervjugruppens innstilling fremlegges i møtet: 1. NN tilbys stillingen som utviklingsleder i Fosen Regionråd i et engasjement på 3 år. a. Ansettelsen skjer på vanlige vilkår: Arbeids- og lønnsvilkår etter gjeldende lovverk, reglement og tariffavtaler. Gjensidig prøvetid på 6 måneder med 14 dagers oppsigelsestid i prøveperioden. Plikt til medlemskap i KLP med 2 % innskudd. Benyttes egen bil i tjenesten godtgjøres det etter kommunens reiseregulativ, stiller Regionrådet bil til disposisjon skal denne benyttes. 2

19 2. NN innstilles som 2. kandidat til stillingen. Styrets vedtak: 1. Torun Bakken tilbys stillingen som utviklingsleder i Fosen Regionråd i et engasjement på 3 år. a. Ansettelsen skjer på vanlige vilkår: Arbeids- og lønnsvilkår etter gjeldende lovverk, reglement og tariffavtaler. Gjensidig prøvetid på 6 måneder med 14 dagers oppsigelsestid i prøveperioden. Plikt til medlemskap i KLP med 2 % innskudd. Benyttes egen bil i tjenesten godtgjøres det etter kommunens reiseregulativ, stiller Regionrådet bil til disposisjon skal denne benyttes. 2. Arild Risvik innstilles som 2. kandidat til stillingen. Søknader på stilling som Utviklingsleder, -juni søkerliste Nr Alder Navn Mottatt Utdanning Praksis Bør innkalles til intervju 01? Torgeir Skogvold Se CV Se CV år Jurgen Meinert Se CV Se CV år NN Se CV Se CV år Ann Therese Haugen-Schiefloe Se CV Se CV år Arild Risvik Se CV Se CV år Tove Lill Karlsen Se CV Se CV år Søknad trukket Se CV Se CV år Torunn Bakken Se CV Se CV år NN Se CV Se CV 10 Næringsalliansen på Fosen Se notat Se notat Rød skrift = Ønsker ikke navn offentliggjort 3

20 Stillingsressurs til Næringsalliansen m.m. Med bakgrunn i den prosess som har vært rundt etablering av Næringsalliansen på Fosen og det «ansvaret» som Fosen Regionråd har påtatt seg i forhold til å «serve» Næringsalliansen ble det drøftet å stille stillingsressurs til rådighet for Næringsalliansen. Konklusjon: Styret er enig i at det stilles stillingsressurs tilsvarende 20% til disposisjon for Næringsalliansen for å utføre noen av de oppgavene som ligger i forhold til drift av Næringsalliansen og arbeidet med ByR fase 2. Det tas utgangspunkt i lønnsnivå tilsvarende det som Utviklingsleder får ved tilsetting. I forlengelsen av ovennevnte diskusjon/konklusjon kom det opp en sak om at Næringsalliansen nå må tydeliggjøre hvem som skal være medlemmer. Styret mener at det i etableringen av Næringsalliansen var et uttrykt mål om at hver kommune skulle være representert med en person i NA. Dette skulle fortrinnsvis være leder av de «kommunale» utviklingsselskapene, kommunens «næringslivsperson» e.l. Slik det er i dag er det i tillegg til de ovennevnte representanter også en tilleggsrepresentant fra næringsforeninger etc., her varierer oppmøtet veldig fra den enkelte kommune. Konklusjon: Styret ber derfor om at de ordinære møtene i Næringsalliansen består av leder av de «kommunale» utviklingsselskapene, kommunens «næringslivsperson». e.l. Disse representantene må da sørge for at det øvrige «næringsapparat» i kommunene holdes orientert om det arbeidet som foregår i Næringsalliansen. 4

21 Uttalelse til finansdepartementet ang «Konsekvenser av økt finansskatt» Styreleder Ove Vollan hadde i forkant av styrets samling sendt ut et forslag til uttalelse. Det fremlagte forslaget ble enstemmig vedtatt oversendt til Finansdepartementet med kopi til «Trøndelagsbenkene» på Stortinget. Brevet/uttalelsen underskrives av alle ordførerne! Konsekvenser av økt finansskatt Fosen Regionråd som representerer alle kommunene på Fosen vil med dette forklare de uheldige effektene av økt finansskatt for de fire lokale sparebankene. Bjugn, Stadsbygd, Ørland og Åfjord Sparebank sysselsetter drøyt 90 årsverk. De fire lokalbankene er svært viktige bidragsytere i lokalsamfunnene. Bankene finansierer lokalt næringsliv, utvikler lokale kompetansearbeidsplasser og gir betydelige midler til lokalsamfunnene i form av gaver og sponsorater. Stortinget vedtok før sommeren Stortingsmelding 4 bedre skatt, hvor følgende vedtak ble gjort: «Det innføres en finansskatt fra Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift» Gitt at forslaget til finansskatt skal presenteres allerede i statsbudsjettet til høsten, og ha en provenyvirkning på 3,5 mrd. kroner fra og med 2017, vil vi anta at det er naturlig å vurdere satsendringer i etablerte skatte- og avgiftsmodeller og ikke gjennom å innføre en helt ny skatt. Effekten av 3,5 mrd. høyere arbeidsgiveravgift. Sparebankforeningen har foretatt beregninger av effekten ved å øke innbetalt arbeidsgiveravgift fra Finansnæringen tilsvarende 3,5 mrd. Effekt økt arbeidsgiveravgift Mill NOK %-sats Lønn, bonus og pensjon i finansnæringen ,1 % Dagens arbeidsgiveravgift Ekstra arbeidsgiveravgift - Finansskatt ,6 % Samlet arbeidsgiveravgift for finansnæringen ,7 % Arbeidsgiveravgiften måtte økes med 9,6 prosentpoeng (37%), for at provenyet skal bli 3,5 mrd. kroner. For finansnæringen vil det innebære at arbeidsgiveravgiften blir på 23,7 prosent. For lokale sparebanker er dette en særlig utfordring. Sparebankene har høyere lønnsmasse pr forvaltet krone enn større banker. En slik skattemodell vil ha uheldige konsekvenser for sparebankenes forretningsmodell, hvor lokal tilstedeværelse, lokale kompetansearbeidsplasser og lokal verdiskaping er viktige elementer. En økt arbeidsgiveravgift på finans vil ytterligere forsterke automatisering, nedbemanning, endret kontorstruktur og mindre fysisk tilstedeværelse. For de fire lokalbankene på Fosen vil økningen i finansskatt / arbeidsgiveravgift gir en merkostnad på mellom 7 og 8 mill. kroner per år. 5

22 Skattereformen innebærer en generell reduksjon i selskapsskatten fra 25 til 23 prosent. Effekten av dette er imidlertid mindre enn provenyet fra ny finansskatt. Finansnæringen i Norge vil dermed oppleve en skatteskjerpelse som følge av skattereformen. Det er stikk motsatt av målsettingen til skattereformen. Lønnskostnader øker med 10 prosent i finansnæringen Effekten av forslaget vil innebære at det blir 10 prosent dyrere å ha folk ansatte i norsk finansnæring enn i andre næringer. Reduksjonen i selskapsskatten vil ikke bidra kompenserende på den effekten. Det er relativt enkelt å forutse konsekvensene av dette: Nedbemanning Det vil gi et kraftig press på styrket nedbemanning og filialnedleggelser i finansnæringen. Skal man kompensere for merkostnaden ved avgiften, tilsvarer dette en nedbemanning med årsverk i de fire lokale sparebankene på Fosen. Utkontraktering og flytting av aktivitet ut av Norge Nordiske og internasjonale konsern vil få styrket incentiv til å plassere fellesfunksjoner i andre land enn Norge. Funksjoner blir flyttet ut av finansnæringen og over på eksterne leverandører som ikke betaler høy arbeidsgiveravgift. Straffer lokale sparebanker Norske banker har ulike strategier. Sparebankenes forretningsmodell vektlegger filialer og personlig rådgivning, og dermed høyere arbeidskraftinnsats, enn banker som satser utelukkende på nettdistribusjon. Det er særlig de små lokale bankene som vil rammes av finansskatten, da disse har høyere sysselsettingsgrad målt i omsetning, enn de store. På grunn av dette vil man få en konkurransevridende effekt til fordel for de store bankene. Effekter på årsresultat som følge av finansskatten (beregnet av Sparebankforeningen): Eika-bankene i snitt DNB -6,6 % redusert resultat -3,0 % redusert resultat Avslutning Flere kommuner på Fosen står overfor store omstillingsutfordringer. For å møte disse utfordringene trenger vi en sterk og robust finansnæring som kan finansiere og understøtte næringslivet. Sparebankene er svært viktige bidragsytere til lokal utvikling og økt livskvalitet på Fosen. Økt arbeidsgiveravgift vil gi motsatt effekt. Det er verken i tråd med behovet for omstillingsevne eller økt konkurranseevne at skattereformen ender opp med en netto skatteskjerpelse på en næring som er så sentral for lokalt næringsliv. 6

23 Av de ulike beskatningsmulighetene man har, er det å legge skatten på arbeidsgiveravgiften det mest skadelige for de lokale sparebankene. Dette vil medføre: 1. Tap av arbeidsplasser økt utkontraktering (ut av bransjen ut av landet) 2. Sterkt konkurransevridende (Utenlandske finansselskap kan holde deler av lønnsmassen utenfor Norge) 3. Dyrere finanstjenester for næringsliv og forbrukere 4. Svakere avkastning på egenkapitalen dyrere finansiering som gir dyrere finanstjenester. 5. Svekker lokalbankenes mulighet til å bidra til omstilling og vekst De mindre lokalbankene i distriktene rammes ekstra hardt, og det kan umulig være hensikten med skattereformen. Møtet slutt før middag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vidar Daltveit Ref. 7

24

25 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/601622_fix.html Side 1 av Fra: Marie-Svendsen.Mjosund@kmd.dep.no[Marie-Svendsen.Mjosund@kmd.dep.no] Dato: :52:14 Til: Tittel: 16/273-9 Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdag Se vedlagte saksdokumenter.

26 Stortinget Sametinget Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene De registrerte politiske partiene Deres ref Vår ref Dato 16/ Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdag - Valgloven 9-2 (1) lyder: Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen til en mandag. I statsråd 22. april 2016 er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2017 fastsatt til mandag 11. september Hvert enkelt kommunestyre kan i medhold av valgloven 9-2 (2) bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 10. september Med hilsen Siri Dolven (e.f.) avdelingsdirektør Marie Svendsen Mjøsund seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi: Valgdirektoratet Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Marie Svendsen NO-0032 Oslo Org no. Mjøsund postmottak@kmd.dep.no

27 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Bjørn Rist / Oppvekst- og utdanningsavdelingen Deres dato Deres ref /2016 Roan kommune 7180 ROAN Lovlighetskontroll - skole og barnehagestruktur - kommunestyrevedtak 35/16 - Roan kommune Vi viser til kommunens oversendelse per post av 24. mai 2016 vedrørende krav om lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak av 28. april 2016 (sak 35/16), Skolestruktur Roan kommune. Lovlighetskontrollen gjelder vedtak om nedlegging av Vik-Bessaker skole. Fylkesmannens vedtak Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har kommet til at Roan kommunes vedtak gjort av kommunestyret datert 28. april 2016 (sak 35/16), er gyldig. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages. Fylkesmannen ber kommunen orientere medlemmene av kommunestyret som har påklaget saken. Bakgrunn for saken Kravet om lovlighetskontroll er begrunnet med følgende hovedpunkter: Klagerne peker på at høringsprosessen i etterkant av sak 82/15 kun ble lagt på kommunens hjemmeside og ikke sendt direkte til berørte parter. Klagerne peker videre på at høringsuttalelsene som ble sendt inn ikke ble vurdert eksplisitt før prosessuell avgjørelse i sak 21/16. Klagerne peker på at høringsprosessen i etterkant av sak 21/16 må betegnes som ufullstendig og at høringsuttalelser er utelatt fra saksbehandlingen. Klagerne mener saken ikke er framlagt for behandling i arbeidsmiljøutvalget og at drøftingsplikten som følger av arbeidsmiljøloven ikke er overholdt. Klagerne mener saksframlegget (35/16) er dårlig, og at konsekvenser for blant annet nærmiljøet ikke er vurdert. Til slutt mener klagerne at barns beste ikke er vurdert i henhold til barnekonvensjonens artikkel 3. I sum mener altså klagerne at vedtaket i sak 35/16 lider av så store prosessuelle mangler, at det må anses ugyldig. E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

28 2 Kommunestyret kommenterer kravet om lovlighetskontroll i sak 51/16 (realitetsbehandling av krav om lovlighetskontroll) på følgende måte: «Sak 35/16 er sendt på høring til foreldre, ansatte og elever ved Vik- Bessaker og Brandsfjord skoler med e-post til involverte jf. vedtak i sak 21/16. Det var før sak 21/16 lagt opp til en åpen høring annonsert på kommunens hjemmeside og ved direkte invitasjon til å uttale seg til skolenes og barnehagens rådsorganer, elever og ansatte. Det er kommet mange høringssvar som er lagt ved saken, saken anses som tilstrekkelig opplyst og de det gjelder har fått anledning til å uttale seg, jf. rundskriv Udir Resolusjon fra årsmøtet i lokallaget Utdanningsforbundet Roan er sendt til alle kommunestyrerepresentanter og alle vararepresentanter primo april 2016 av Utdanningsforbundet selv, og er således ikke holdt unna saken. Henvendelse fra vemeombud Vik-Bessaker skole og barnehage er behandlet av AMU, vedtaket der er lagt fram for kommunestyret i kommunestyremøte den 28. april ( ) I henhold til vedtaket i sak 21/16 er invitasjon til høring av forslag om nedleggelse av Vik-Bessaker skole sendt spesielt til foreldre, ansatte og elever ved de to skolene dette gjelder. Hovedtillitsvalgt fra Utdanningsforbundet har vært med i arbeidsgruppa som har utredet skolestruktur i Roan og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet er holdt løpende orientert om saken. Arbeidsgruppa for utredning av skolestruktur har bestått av to politikere fra formannskapet, sektorleder oppvekst og hovedtillitsvalgt fra Utdanningsforbundet. Arbeidet pågikk om lag to år, og formannskapet kom i mai 2015 med innspill til arbeidsgruppen om å utrede færre alternativ for skolestrukturen i Roan. Høringsuttalelser i begge høringsrunder er lagt fram for kommunestyret. Uttalelser fra foreldre, ansatte og elever er spesielt vurdert i sak 35/16 og barnets beste er vurdert i forhold til det pedagogiske tilbudet, skolemiljø og skolevei inkludert skoledagens lengde. Saken anses derfor for forsvarlig utredet og utredet tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken jf. rundskriv Udir Endelig vedtak: 1 Kommunestyret opprettholder sitt vedtak i sak 35/16 Skole- og barnehagestruktur i Roan kommune 2 Vedtaket sendes over til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til endelig avgjørelse 3 Krav om at vedtaket skal ha oppsettende virkning imøtekommes ikke» Rettslig grunnlag Tre eller flere medlemmer av kommunestyret kan bringe avgjørelse truffet av folkevalgt organ inn for lovlighetskontroll. Myndighet til å foreta lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 ligger hos det enkelte departement, men er delegert til Fylkesmannen.

29 3 Ved lovlighetskontroll skal det i følge kommuneloven 59 punkt 4 tas stilling til om en avgjørelse a) er innholdsmessig lovlig b) er truffet av noen som har myndighet til å treffe en slik avgjørelse, og c) har blitt til på lovlig måte. Kontrollen kan ikke begrense seg til ett av de ovennevnte forholdene, men må omfatte alle. En lovlighetskontroll vil ikke omfatte skjønnsmessige vurderinger. Kontrollen vil imidlertid omfatte alle alminnelige krav til forvaltningsavgjørelser, herunder ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper. Dersom Fylkesmannen ved lovlighetskontroll finner at det ved avgjørelsen er gjort slike feil at avgjørelsen må sies å være ugyldig, skal vedtaket oppheves. Lovlighetskontroll er ikke en klage i forvaltningslovens forstand. Fylkesmannen har derfor ikke myndighet til å fatte ny avgjørelse, bare til å oppheve den foreliggende avgjørelse dersom den er ugyldig. Feil ved saksbehandling følger det forvaltningsmessige prinsipp om at det bare er feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold som fører til ugyldighet. Kravet om lovlighetskontroll er fremmet av 4 kommunestyrerepresentanter sammen. Fylkesmannen har dermed plikt til å vurdere saken. Fylkesmannen finner at saken er tilstrekkelig opplyst. Kontroll av lovligheten av Roan kommunestyres vedtak av 28. april 2016 i sak 35/16, kan behandles. Fylkesmannens kommentarer Som en del av vedtak i sak 21/16 Skolestruktur i Roan kommune, inviterte Roan kommune til høringsinnspill fra skole og lokalsamfunn. Bakgrunn for høringen var en prosessledende avgjørelse i nevnte sak der Vik-Bessaker skole ble foreslått nedlagt fra 1. august I forkant av den prosessledende avgjørelsen har sak om skole- og barnehagestruktur vært på høring etter vedtak i sak 82/15. Fylkesmannen har fått tilgang til høringsinnspill fra ulike interessenter. Innspill har kommet fra elever, foreldre, lærere, lokale interessenter og organisasjoner, samt Landslaget for nærmiljøskulen. Fylkesmannen har mottatt følgende vedlegg til saken: Oversendelsesbrev krav om lovlighetskontroll fra rådmannen med saksframlegg kommunestyresak 51/16. Kommentar fra Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) vedrørende nedleggelse av Vik-Bessaker skole Høringsinnspill fra flere lokale aktører Fylkesmannen har selv innhentet følgende dokumenter: Krav om lovlighetskontroll av kommunestyrevedtak 35/16 Utskrift saksframlegg kommunestyresak 35/16 Fylkesmannens vurdering vil, som nevnt ovenfor, omfatte alle forholdene ved saken. Det er likevel formålstjenlig å nevne at klagen i aktuell sak dreier seg om vedtaket i kommunestyresak 35/16 har vært gjenstand for en tilstrekkelig og

30 4 forsvarlig prosess, altså prosessen før avgjørelse om fremtidig skolestruktur ble fattet i Roan kommunestyre. Fylkesmannen vil, i vår behandling av klagen, også kommentere uttalelsen fra LUFS knyttet til aktuell sak selv om den ikke er en del av klageskrivet fra medlemmene i kommunestyret. LUFS hevder at endring av skolestruktur ikke kan vedtas før samfunnsdel i kommuneplanen er endret. LUFS hevder det ikke finnes hjemmel for endring i gjeldene kommuneplan for Roan kommune, og viser i den sammenheng til plan- og bygningsloven med tilhørende regelverk. Verken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må imidlertid bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Kommunale vedtak om endring av skolestrukturen, for eksempel nedleggelse av en skole, er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er likevel et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp at forvaltningen (her kommunestyret i Roan) ikke skal treffe vedtak før saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. Siden avgjørelsen om å legge ned en skole ikke er et enkeltvedtak, kommer ikke reglene i forvaltningslovens kapitlene IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) direkte til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig opplyst før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette blant annet at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes (vår utheving). Fylkesmannens vurderinger Om vedtaket er truffet av noen som har myndighet til å treffe en slik avgjørelse Den påklagde avgjørelsen om nedleggelse av Vik-Bessaker skole er fattet av kommunestyret i Roan, kommunens øverste myndighet. Fylkesmannen finner derfor at det ikke er tvil om at vedtaket er fattet av kompetent organ. Om vedtaket er innholdsmessig lovlig Som nevnt ovenfor har verken opplæringsloven eller annet regelverk innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. Fylkesmannen finner derfor at det ikke er tvil om at vedtaket er innholdsmessig lovlig. Om vedtaket har blitt til på lovlig måte Først til LUFS sin bemerkning om at endring av skolestruktur ikke kan vedtas før ny samfunnsdel i kommuneplanen er endret. LUFS hevder altså at det ikke finnes hjemmel for endring i gjeldende kommuneplan for Roan kommune, og viser i den sammenheng til plan- og bygningsloven med tilhørende regelverk.

31 5 Fylkesmannen vil slå fast at kommunestyret, i større eller mindre grad, kan si noe om fremtidig skolestruktur i kommuneplanens samfunnsdel. Dette kan være både fornuftig og hensiktsmessig. Kommunestyret bestemmer imidlertid i stor grad selv hvilke temaer de vil fokusere på, og hvilke temaer de vil kjøre egne mer detaljerte prosesser på (eksempelvis i sektorplaner). Fylkesmannen mener altså at det ikke er et ufravikelig krav om at kommunestyret må ta stilling til dette spørsmålet i samfunnsdelen etter plan- og bygningsloven. Det viktige i slike saker vil være at det gjennomføres en forsvarlig prosess hvor det legges opp til medvirkning og innspill, slik at saken er så godt opplyst som mulig før kommunestyret tar stilling til skolestrukturen. Fylkesmannen kan derfor ikke se at formuleringene i dagens kommuneplan er begrensende slik at kommunestyret ikke kan ta stilling til skolestrukturen gjennom et vedtak i kommunestyret. Om vedtaket er fattet i strid med kommuneplanens samfunnsdel, gjør ikke vedtaket ugyldig. Så til lovlighetsklagens bemerkninger. Det ligger ikke innenfor Fylkesmannens myndighet å vurdere lovligheten knyttet til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Fylkesmannen vil derfor ikke berøre de deler av klagen i vår lovlighetskontroll. Det er anført i brev fra klagerne, og fra LUFS at det er en rekke mangler knyttet til høringsbrevet. I rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet er saksbehandlingsreglene mer utdypet når det gjelder hvem som bør høres og frister for høring. Det finnes ingen lovbestemt frist for hvor lang høringsfristen skal være, men det er vist til retningslinjer for forskriftsarbeid utarbeidet av justis- og beredskapsdepartementet der kommunene anbefales å benytte 2 måneders høringsfrist. I den foreliggende sak var høringsfristen 8 uker. Fylkesmannen kan ikke se at de som har ønsket å uttale seg i saken har fått lite tid til å forberede sin høringsuttalelse. Antallet uttalelser tyder også på at aktuelle parter i saken har fått mulighet til å la seg høre, og at høringsprosessen selv om den kanskje kunne vært bedre har vært tydelig nok. Selv om de vedlagte høringsuttalelsene ikke er sammenfattet og presentert politikerne oppsummert, mener Fylkesmannen at uttalelsene har et volum som muliggjør at alle politikerne i kommunestyret lett kunne sette seg inn i hva de berørte parter mener om det forespeilede vedtaket. Høringsuttalelsene er i stor grad knyttet til ønsket om å beholde skolen på Vik- Bessaker, og i liten grad opptatt av hvor elevene blir flyttet; selv om det pekes på skyssproblematikk. Det er altså nedleggingen i seg selv som blir oftest kommentert. Som en del av prosessen ved lovlighetsklage, er det naturlig at vedtaksinstans, behandler klagen før oversendelse til lovlighetskontroll. Kommuneloven 59 poengterer at krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for «det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse.» Dette er gjort, og kommunen har realitetsbehandlet klagen i kommunestyresak 51/16. Det fremgår av anførslene i klageskriv at de mener forholdet til barnekonvensjonen ikke er tilstrekkelig hensyntatt i saken.

32 6 Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker som gjelder skolestruktur. I rundskriv fra Utdanningsdirektoratet heter det: «Det er viktig at kommunens saksfremstilling utreder «barnets beste» i en sak om skolestruktur, og de konsekvensene endring av skolestruktur kan medføre. Det skal fremgå av saksfremstillingen hvordan dette momentet er vektlagt og vurdert.» Rådmannen har i sin saksfremstilling til sak 35/16 under punktet «Vurdering» og «Oppsummering», samt i saksframlegg til sak 51/16, kommentert barnets beste og understreket at det er vektlagt i vurderingen. Fylkesmannen ser at saksfremstillingen kunne vært noe mer utdypende, men må konkludere med at kommunen har vurdert barns beste før endelig vedtak ble fattet. Fylkesmannen er derfor av den oppfatning at kommunestyret, 28. april 2016, hadde rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen, før vedtaket ble truffet. Saken er dermed tilstrekkelig opplyst. Kravet om lovlighetskontroll er behandlet i kommunestyresak 51/16. Avgjørelsen er således ikke fattet vilkårlig. Fylkesmannen mener kommunens behandling er i tråd med kommuneloven. Fylkesmannens konklusjon Roan kommunes behandling av aktuell sak kunne vært mer omfattende slik at det ikke ble skapt tvil om at prosessen har foregått på korrekt måte. Det er avgjørende at kommunens innbyggere har tillit til forvaltningens avgjørelser i saker med betydelige interesser. Fylkesmannen vurderer likevel at saken har vært godt nok opplyst for det organ som har fattet vedtaket, og at berørte parter er hørt i prosessen. Fylkesmannens konkluderer med at Roan kommunestyres vedtak av 28. april 2016 i sak 35/16, er gyldig. Med hilsen Jostein M Krutvik ass. utdanningsdirektør Bjørn Rist seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

33 Politisksak

34 Politisksak

35 ROAN KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 67/16 Roan kommunestyre Saksbehandler: Åshild Irene Hauknes KST - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedlegg 1 KST - Protokoll fra møte Sakens bakgrunn og innhold: Protokoll følger vedlagt. Rådmannens innstilling: Roan kommunestyre godkjenner protokoll fra møte

36 Møteprotokoll Utvalg: Roan kommunestyre Møtested: Roanstua Dato: Tid: 19:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Einar Eian Erik Jakobsen Synnøve T. Lauritsen Lars Jøran Overdal Roger Sørgård Morgan Tyler Brandsø Stian Skjærvik Hansen Edna Skjervø Per Bremnes Jan Helge Grydeland Marianne Strøm Ola Håvard Krogfjord Jan Birger Sandmo Roger Gjessing Hanne Skjæggestad Funks'on Re resenterer Ordfører RO-H Varaordfører RO-AP Medlem RO-H Medlem RO-H Medlem RO-H Medlem RO-H Medlem RO-AP Medlem RO-AP Medlem RO-KRF Medlem RO-SP Medlem RO-SP Medlem RO-SP Medlem RO-SP Medlem RO-SP Medlem RO-V Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funks'on Re resenterer Bente Sandmo MEDL RO-AP Hanne Nilsdotter Hårstad MEDL RO-V Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Re resenterer Unni Kristin Wiik Bente Sandmo RO-AP Kari Larssen Hanne Nilsdotter Hårstad RO-V Fra administrasjonen møtte: Navn Stillin Roy-Bjarne Hemmingsen Rådmann Iren Aronsen Viken Sekretær Merknader: Ola Håvard Krogfjord etterspurte skriftlig henvendelse fra Bjugn kommune i K-sak 66/16. Henvendelse ikke vedlagt i møteinnkallingen.

37 Saksnr Sakstittel Lukket Politisk sak PS 65/16 Val av to olitikere til arbeids ru e kulturminne lan PS 66/16 Kommunestruktur Roan kommune Einar Eian Ordfører Roy-Bjarne Hemmingsen Rådmann

38 Politisk sak PS 65/16 Valg av to politikere til arbeidsgruppe kulturminneplan Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Behandling: Framsatt forsla : Saken sendes til kommunestyret. Ved votering ble framsatt forslag enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Saken sendes til kommunestyret. Saksprotokoll i Roan kommunestyre Behandling: Følgende ble foreslått: Trygve Rullestad Unni Kristin Wiik Fremsatte forslag ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Trygve Rullestad Unni Kristin Wiik Enstemmig valgt. PS 66/16 Kommunestruktur Rådmannens innstilling: Roan kommune deltar som likeverdig part i drøftelsene mellom Bjugn, Åfjord og Roan kommune høsten 2016 for å se på mulighetene til å få tilen intensjonsavtale som vil kunne danne grunnlaget for en ny felles kommune bestående av disse tre. Saksprotokoll i Roan kommunestyre Behandling:

39 Rådmannen orienterte kommunestyret om hva som er nytt siden 16. juni- Det ble henvist til invitasjon for samtaler mellom de tre kommunen. Henviste også til signaler og informasjon som ordfører og rådmann hadde mottatt fra Fylkesmannen i eget møte 30. august Rådmannens innstilling falt med 10 mot 7 stemmer. Endelig vedtak: Rådmannens innstilling falt med 10 mot 7 stemmer

40 ROAN KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 68/16 Roan kommunestyre Saksbehandler: Åshild Irene Hauknes KONTROLLUTVALGET - PROTOKOLL FRA MØTE Vedlegg 1 Kontrollutvalget - Protokoll fra møte Sakens bakgrunn og innhold: Protokoll følger vedlagt. Rådmannens innstilling: Roan Kommunestyre tar protokoll fra kontrollutvalgets møte til orientering.

41

42

43 ROAN KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 69/16 Roan kommunestyre Saksbehandler: Åshild Irene Hauknes STATUSRAPPORT OVER SAKER BEHANDLET I ROAN KOMMUNESTYRE Vedlegg 1 Statusrapport over saker behandlet i Roan kommunestyre. Sakens bakgrunn og innhold: Statusrapport følger vedlagt. Rådmannens innstilling: Roan kommunestyre tar statusrapport over saker behandlet i Roan kommunestyre til orientering.

44 Roan kommune Rådmann m/stab Statusrapport over saker behandlet i Roan kommunestyre. Saksnr. Saksbeh. Tittel/Vedtak Utskrift sendt Status 25/15 Utviklingsplan for Roan kommune Ikke ferdig Rådmannen bes om å utarbeide en utviklingsplan for Roan kommune der behov for vedlikehold og nye prosjekter synliggjøres. Arbeidet ferdigstilles og behandles i Roan kommunestyre i mai /15 Å. Hauknes Offentlige anskaffelser i Roan kommune Kontrollutvalget Ikke ferdig Rådmannen legger fram anskaffelsesstrategi og oppdatert innkjøpsreglement. Rådmannen sørger for at kommunens innkjøpere bruker Innkjøpsportalen for Sør-Trøndelag fylkes innkjøpsordning og at rammeavtalene brukes ved kommunens anskaffelser. Iverksettes snarest. Rådmannen sikrer at alle driftsanskaffelser følger bestemmelsene som anskaffelsesreglementet omhandler i forhold til gjennomføring og dokumentasjon innen utgangen av august 2015, spesielt: - Sikre at kravet om forholdsmessig konkurranse overholdes for alle kjøp over kr ,- eks.mva. - Sikre at det utarbeides anskaffelsesprotokoll som dokumenterer hele anskaffelsesprosessen for alle anskaffelser over kr ,- eks.mva. - Sikre at skatteattest/hms egenerklæring for alle anskaffelser over kr ,-. En vurdering av fortsatt deltakelse i Sør-Trøndelag fylkeskommunes innkjøpsordning legges fram innen utgangen av KOMMUNESTYRETS MØTE /16 G.O.Aune Kostnadsoverslag Halsan 2 Saken utsettes. Det utredes kostnader ved drift av Halsan 2 om kommunen beholder huset. Konsekvenser for investeringsbudsjett om Halsan 2 selges for mindre enn beregnet, alternativt ikke selges. Ikke ferdig. Postadresse Telefon Roan Telefaks Besøksadresse E-post postmottak@roan.kommune.no Internett Bankgiro

45 Ved et eventuelt salg må det kostnadsberegnes kostnader knyttet til avgrensning av tomteareal og rydding rundt huset. 16/16 G.O.Aune Slamtømming Saken utsettes for avklaring om offentlige anskaffelser Kommunestyrets møte /16 G.O.Aune Slamtømming Saken utsettes. Det innhentes anbud fra flere anbydere. Kommunestyrets møte /16 Å. Hauknes Mottak av flyktninger i Roan kommune. Det tilsettes en flyktningekonsulent tidlig høsten Roan kommune utarbeider og vedtar en Boligsosial handlingsplan tidlig på høsten Roan kommune tar i de tre årene mot inntil to familier, alternativt inntil fem enslige flyktninger i hvert av de tre årene. Det utarbeides en handlingsplan for å skaffe arbeidsplasser i samarbeid med det lokale næringslivet og kommunens egne sektorer. Kommunestyrets møte /16 Valg av to politikere til arbeidsgruppe kulturminneplan Enstemmig valgt ble : Trygve H. Rullestad Unni Kristin Wiik 66/16 R-B Hemmingsen Kommunestruktur Rådmannens innstilling falt med 10 mot 7 stemmer. Utskrift sendt IMDI Utskrift sendt de valgte Ikke ferdig Ikke ferdig Ikke ferdig Ferdig Ferdig

46

47 ROAN KOMMUNE Arkiv: 130 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 70/16 Roan kommunestyre Saksbehandler: Åshild Irene Hauknes FOSEN REGIONRÅD - PROTOKOLL FRA RÅDSMØTE/ÅRSMØTE Vedlegg 1 Årsmøte rådet, protokoll Sakens bakgrunn og innhold: Protokoll følger vedlagt. Rådmannens innstilling: Roan kommunestyre tar protokoll fra årsmøtet, rådet i Fosen Regionråd til orientering.

48 FOS EN REGIONRÅD MØTEBOK Møtested Styre, råd, utvalg Møtedato Fra kl. Til kl. K ommunestyresalen B jugn kommune RÅDSMØTE FOSEN REGIONRÅD Disse møtte: Ogne Undertun og Anne Torill Rødsjø T om Myrvold og Knut Ring Ove Vollan og T orunn Skjærvø Bakken Vibeke Stjern og Håkan Berdahl S teinar Saghaug og Knut Ola Vang O la Håvard Krogfjord John Einar Høvik og Jørn Nordmeland Bjugn Ørland Rissa Åfjord Leksvik Roan Osen Forfall: Einar Eian, Roan og sekretariatsleder Vidar Daltveit, Fosen Regionråd Ellers møtte: Roar Leirset, Osen kommune, E mil Raaen, Bjugn kommune, G eir Ola Aunet, Roan kommune, Ørjan Dahl, Rissa kommune, Asle Brustad, Sør - Trøndelag fylkeskommune, H elge Olden og Ole Edvard Antonsen, tillitsvalgt, Bjørn Damhaug og Arnt Ivar Kverndal, Næringsalliansen for Fosen. BEHANDLEDE SAKER Sak nr./år: 01/ / 1 6 UNDERSKRIFTER: Vibeke Stjern O ve Vollan Vi bekrefter med våre underskrifte r at møtebokens blader, som vi har signert, er ført i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. UTSKRIFTER: Hovedutskriften er sendt til: Rådet med vararepresentanter, styret med vararepresentanter, rådmennene, STFK, NTFK, KSST, KSNT og presse. 1

49 ÅRSMØT E I FOSEN REGIONRÅD PROTOKOLL Orienteringer: Konstituering av møtet: Innkalling og saksliste, utsendt , ble godkjent. Navneopprop: Oppmøte ifølge liste. Det var til sammen 12 stemmeberettigede som møtte. Valg av møteleder: Ove Voll an Valg av møtesekretær: R oar Leirset Valg av 2 protokollunderskrivere: O ve Vollan og Vibeke Stjern ble enstemmig valgt. Fullmakter: Ingen Ekstra sak : Ingen Innledningsvis i møtet ble det besluttet å behandle styresaker som gjelder årsmøtet og årsmøtesaker i en omgang. Behandlede saker: SAK 01/ 1 6 ÅRSMELDING FOSEN REG IONRÅD Sekretariatets forslag til vedtak: Regionrådetstyre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for Rå dmannsgruppens innstilling : Ikke behandlet Arbeidsutvalgets forslag til vedtak: Regionrådetstyre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for Styrets innstilling overfor årsmøtet: Regionrådetstyre an befaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for

50 Rådet/Årsmøtets vedtak: Årsmøtet godkjenner framlagte årsmeldin g som Fosen Regionråds årsmelding for SAK 0 2 / 1 6 Regnskap for Fosen Regionråd Sekretariatets innstilling: 1. Regionrådetstyre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fo sen Regionråds regnskap f or Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr , 79 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindre - forbruk 2014 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,31 Disposisjonsfond Sekretariatet 4901 Tiltaksm idler ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4902 Fantastiske Fosen 6 425,20 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4903 Fosenmessa 1 500,00 Disposisjonsfond Sekretariatet DDF ,03 Bundet driftsfond DDF 4927 Utv iklingsprisen for Fosen 215,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst , 2 5 Disposisjonsfond Regionkonsulenten 4955 Regionkonsulenten FEI DE ,00 Disposisjonsfond Regionkonsulenten SUM , A vsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i reg nskapet godkjennes. Rådmannsgruppens innstilling: Saken er ikke behandlet i rådmannsgruppen Arbeidsutvalgets innstilling til styret : Saken er ikke behandlet i Arbeidsutvalget Styrets innstilling overfor Rådet/Årsmøte : 1. Regionrådetstyre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fo sen Regionråds regnskap f or Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr , 79 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindre - forbruk 2014 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,31 Disposisjonsfond Sekretariatet 4901 Tiltaksm idler ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4902 Fantastiske Fosen 6 425,20 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4903 Fosenmessa 1 500,00 Disposisjonsfond Sekretariatet DDF ,03 Bundet driftsfond DDF 4927 Utv iklingsprisen for Fosen 215,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst , 2 5 Disposisjonsfond Regionkonsulenten 4955 Regionkonsulenten FEI DE ,00 Disposisjonsfond Regionkonsulenten SUM , 79 3

51 3. A vsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i reg nskapet godkjennes. Råd ets / Årsmøtets vedtak: 1. Rådet/ årsmøtet godkjenne r framlagte regnskap som Fo sen Regionråds regnskap f or Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr , 79 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindre - forbruk 2014 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,31 Disposisjonsfond Sekretariatet 4901 Tiltaksm idler ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4902 Fantastiske Fosen 6 425,20 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4903 Fosenmessa 1 500,00 Disposisjonsfond Sekretariatet DDF ,03 Bundet driftsfond DDF 4927 Utv iklingsprisen for Fosen 215,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst , 2 5 Disposisjonsfond Regionkonsulenten 4955 Regionkonsulenten FEIDE ,00 Disposisjonsfond Regionkonsulenten SUM , A vsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i reg nskapet godkjennes. SAK 03/1 6 Regnskap og årsmeldinger for regionale samarbeidsordninger (orientering til styret og rådet) S ekre tariatets innstilling: Ingen innstilling Rådmannsgruppens enstemmige vedtak: Saken er ikke behandlet i rådmannsgruppen før styremøtet/rådsmøtet/årsmøtet Arbeidsutvalgets innstilling til styre : I ngen innstilling Styrets enstemmige innstilling til Rådet / årsmøte : Saken utsettes inntil rådmannsutvalget har behandlet den Rådets / Årsmøte ts vedtak: S aken utsettes Møtet slutt! Protokollen er skrevet etter tilbakemeldin ger fra m øtesekretær! 4

52 Vidar Daltveit daglig leder Vibeke Stjern rådsmedlem O ve Vollan rådsmedlem 5

53 ROAN KOMMUNE Arkiv: 150 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 33/16 Roan Formannskap /16 Roan kommunestyre Saksbehandler: Roy Bjarne Hemmingsen TERTIALRAPPORT - 2. TERTIAL Vedlegg 1 Tertialrapport Sakens bakgrunn og innhold: Det vises til vedlagte tertialrapport. Rådmannens innstilling: Roan Formannskap anbefaler kommunestyret å vedta 2. tertialrapport som framlagt. Saksprotokoll i Roan Formannskap Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Roan Formannskap anbefaler kommunestyret å vedta 2. tertialrapport som framlagt.

54 Roan kommune - Tertialrapport side 1 R o a n k o m m u n e TERTIALRAPPORT 2. tertial 2016

55 Roan kommune - Tertialrapport side 2 Innhold: Innledning side 3 Budsjettskjema 1A side 4 Budsjettskjema 1B side 5 Ansvar 100 Ordfører side 10 Ansvar Rådmann side 10 Ansvar 200 Oppvekst og kultur side 11 Ansvar Helse / sosial side 12 Ansvar Teknisk, landbruk og miljø side 13 Ansvar Skatt / rammetilskudd, renter og avdrag m.m. side 14

56 Roan kommune - Tertialrapport side 3 INNLEDNING Vi er i fred med å legge det som gjennom flere år vil bli sett på som kanskje det strammeste året bak oss. Det er gjort en meget god jobb ute i hver enkelt kommunal enhet, og det har 1inne i den planen vi har lagt for nedbetaling av tidligere års merforbruk, og for å få kommunen ut av ROBEK. I 2016 ser det ut til at vi kan klare dette til tross for at vi har blitt påført utgifter som kommunen alene ikke er i stand til å direkte styre, spesielt innenfor ansvar Helse og Sosial. Grunnen til at det i dag gjennom 2.tertialrappport 2016 ser ut til at vi allikevel skal komme ut med et greit resultat skyldes i all hovedsak økte inntekter - eiendomsskatt, men også den innsparing som gjennomføres daglig i enhetene har vært et viktig bidrag. De største overskridelsene kommer som et resultat av utgifter til Barnevernet. Disse ekstra utgiftene ble inndekket under salderingen etter 1.tertialrapport, men er nå bekreftet slik at det ikke kan forventes noen innsparing i forhold til vedtak gjort via siste saldering av budsjettet for I tillegg har vi fått en utvikling innen behovet for sykehjemsplasser. Dette fører til store inntektsbortfall som igjen fører til at vi må finne en inndekning i størrelsesorden ,- kr. Samtidig er det nødvendig for oss å få gjennomført taksering av Skomakerfjellet vindpark, og også etterhvert innhente en oversikt over hva som er investert i Roan vindpark i løpet av Førstnevnte vil kunne gi oss en betydelig merinntekt allerede i år, mens den siste vil gi oss en merinntekt i Totalt ser det derfor ut til at 2016 blir det tøffeste året i denne perioden på ROBEK. Allerede til neste år vil inntektene bli høyere, en økning som vil fortsette inn i Nivået vi da oppnår vil, med dagens skatteregler, bli vedvarende i vindparkenes levetid. Roan kommune vil dermed være ute av ROBEK etter driftsåret Klarer vi i tiden som følger å holde en nøktern drift videre i kommunen vil det være mulig å bygge opp kapital i fond slik at kommunen får en helt annerledes økonomisk handlefrihet på sikt. Roy-Bjarne Hemmingsen rådmann

57 Roan kommune - Tertialrapport side 4

58 Roan kommune - Tertialrapport side 5

59 Roan kommune - Tertialrapport side 6

60 Roan kommune - Tertialrapport side 7

61 Roan kommune - Tertialrapport side 8

62 Roan kommune - Tertialrapport side 9

63 Roan kommune - Tertialrapport side 10 Ansvar 100 Ordfører DRIFT 2. TERTIAL 2016: Det har i 2. tertial vært normal drift slik sommermånedene alltid er, dog med unntak av en ROBEK-samling i mai og intensivt arbeid med kommunereformen sett opp mot vedtatt sammenslåing med Åfjord kommune. ØKONOMI: Budsjett 2016: ,- Regnskap 2.tertial: ,- Prosent forbruk: 65,98% AVVIK: Det ligger fortsatt an til et merforbruk i forhold til budsjett når det gjelder godtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste og på tilsvarende poster. Mye av dette skyldes aktivitet knyttet til arbeidet med kommunereformen og politisk deltakelse på ROBEK samlinger. Disse postene tilføres midler via direkte tilskudd til dette fra Fylkesmannen. Advokatbistand i pågående byggesak er også ført her. Denne må det tilføres midler til tilsvarende utgiftene. Samtidig må det en liten korrigering til i forhold til ordinær møteaktivitet. Dette tas det høyde for i kommende sak om budsjettjustering for PROGNOSE HELÅR: Det vil bli foreslått tilført midler til ansvaret I følge grunn som ernevnt ovenfor. Med en slik justering forventes ansvar 100 å komme ut i balanse. DRIFT 2. TERTIAL 2016: De største overskridelsene på disse ansvarene er knyttet til gjennomgang av kommunens lisenser til ulike dataleverandører, samt økninger på noen av fellesløsningene innen Fosensamarbeidet. Justeringer vil her bli foreslått gjennom budsjettsalderingen som følger av denne saken. Andre tilsynelatende overskridelser vil bli dekket opp av bekreftede tilskudd via skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Dette er administrasjonens utgifter til deltakelse i kommunereformarbeidet, ROBEK-samlinger og konsulentbistand i forbindelse med innbyggerinitiativet fra Bessaker. Sykefravær (ansvar 100, 150 og 180): 7,84% Korttidsfravær: 3,66%. Langtidsfravær: 4,18% ØKONOMI: Budsjett ansvar : ,- Budsjett ansvar : ,- Regnskap ansvar Tertial: ,- Regnskap ansvar Tertial: ,- Prosent forbruk ansvar 150: 75,60% Prosent forbruk ansvar 180: 73,54% AVVIK: Årets lønnsreserve kommer fram her, og gir dermed et litt feilaktig bilde. Denne er fordelt ut over alle ansvar i forlaget til byudsjettjustering. PROGNOSE HELÅR: Med de justeringer som vil følge økte utgifter til lisenser og Fosensamarbeidet, ser disse ansvarene forøvrig ut til å komme ut i henhold til budsjett. Imidlertid er det viktig å understreke, og framheve, en nødvendig tilførsel av midler for å få gjennomført en taksering av Skomakerfjellet vindpark og investeringene gjort i 2016 ved det som skal bli Roan vindpark. Dette er midler til inntekts ervervelse, og vil i seg selv gi et overskudd allerede i årets regnskap. Ansvar 150 / 180 Rådmann

64 Roan kommune - Tertialrapport side 11 Ansvar 200 Oppvekst og kultur DRIFT 2. TERTIAL 2016: Drift barnehage, skole og andre tjenesteområder er gjennomført som planlagt. Inntekter fra andre kommuner bokføres i november, det samme gjelder brukerbetaling kulturskole Førskole Brandsfjord: Drift gjennomført i samsvar med budsjett 2011 Førskole Vik-Bessaker: Drift gjennomført i samsvar med budsjett 2012 Førskole Roan: Ordinær barnehagedrift gjennomført som budsjettert. Utgifter til lønn sommeråpen barnehage er belastet Tusseladden, det er derfor stort overforbruk på ekstrahjelp og annen vikarlønn. Barnehagen til bli tilført lønnsmidler fra annen kommune, det ser derfor ut til at 2012 vil gå i balanse Fellesutgifter skole: Utgifter til andre kommuner vil sannsynligvis bli noe mindre enn budsjettert. Det er enda ikke fattet vedtak for inneværende skoleår så eksakt utgift er vanskelig å beregne Grunnskole Sør-Roan: Forbruk fastlønn er litt over budsjettert, må også sees i forhold til refusjon sykelønn. Det vil bli justert mellom pensjonsutgifter SPK og KLP. Refusjon fra andre kommuner bokføres i november for 2. halvår. Totalt ser funksjonen til å gå i balanse Grunnskole Brandsfjord: Forbruk fastlønn som budsjettert. Refusjon fra andre kommuner og for lærere på videreutdanning ikke bokført. Funksjonen ser ut til å gå i balanse PPT Nord-Fosen Ingen signaler om overforbruk på årets budsjett 2112 Styrket barnehagetilbud Roan Forbruk ble avsluttet til sommerferien. Det er et overforbruk på om lag Styrket barnehagetilbud Brandsfjord Funksjonen ser ut til å gå i balanse 2130 Voksenopplæring Det drives voksenopplæring for elever med rett og plikt. Grunntilskudd fra staten kommer i andre halvår. Voksenopplæring for Kråkøy slakteri blir refundert av Folkeuniversitetet Lokaler førskole Brandsfjord Som budsjettert 2211 Lokaler førskole Vik-Bessaker Må tilføres ekstra lønnsmidler til renhold. Det er behov for utbedring av uteområdet i form av drenering 2212 Lokaler førskole Roan Det ser ut til å være for mye budsjettert lønn renholder 2221 Skolelokaler Sør-Roan Som budsjettert 2222 Skolelokaler Brandsfjord Behov for noe ekstra lønn renhold 2223 Skolelokaler Vik-Bessaker Lønnsmidler renhold til gode 2230 Skoleskyss Stort overforbruk grunnet høy kostnad skoleskyss grunnet farlig skolevei og det er også økte billettutgifter i forhold til budsjettert 3700 Folkebibliotek Som budsjettert 3830 Musikk- og kulturskole Som budsjettert totalt sett, noe mindre brukerbetaling enn budsjettert 3850 Kulturkontoret Som budsjettert Sykefravær 2. kvartal: 9,61%. ØKONOMI: Justert budsjett 2016: Regnskap 2.tertial: Prosent forbruk: 62,54% AVVIK: Overforbruk er nevnt under den enkelte funksjon. Det vil bli saldert med gjenstående fra SFO Vik-Bessaker og Vik-Bessaker skole, noe fra Fellesutgifter skole og lønn renhold vil bli overført mellom funksjoner PROGNOSE HELÅR: Prognosen for hele året er at ansvar 200 vil gå i balanse 2151 SFO Sør-Roan skole Det er for lite budsjettert lønn til assistenter for elever med særskilte behov, det går også ut ekstra lønnsmidler til assistenter for å avvikle sommerferien. Det vil bli tatt høyde for dette ved saldering SFO Brandsfjord: Det ser ut til at budsjettert fastlønn vil dekke behovet selv om det er flere elever i SFO.

65 Roan kommune - Tertialrapport side 12 Ansvar Helse og sosial DRIFT 2. TERTIAL 2016: Ansvar 400 Sykeheimen Overforbruk på fastlønn, blir justert mot fastlønnsposten ansvar 410 hjemmetjenesten funksjon Fortsatt inntektssvikt. Årsaken er færre antall pasienter og lavere brukerbetaling enn budsjettert. Inntektssvikten vil utgjøre ca.kr ,- beregnet etter regnskap for juli måned. Ansvar 401 Administrasjon Tildelte midler fra KS ikke regnskapsført. Kjøp fra Fosen helse IKS er belastet for 3 kvartal. Ansvar 410 Hjemmetjenesten Funksjon 2540 hjemmesykepleien, skal justeres mot ansvar 400 sykeheimen. Ansvarsområdet ser ut til å gå i balanse. Ansvar 420 Psykisk helse og rusomsorg Ansvarsområdet ser ut til å gå i balanse Ansvar 430 Ergoterapitjenesten Ansvarsområdet drives i samsvar med budsjett. Ansvar 440 Barneverntjenesten Ingen nye meldinger som utløser overskridelser i 2.tertial Ansvar 450 Sosialtjenesten Funksjon 2810 økonomisk sosialhjelp, viser mindre forbruk enn budsjettert. Ser ut som ansvarsområdet kan avlegge et regnskap med midler til gode. Ansvar 460 Legetjenesten Faktura fra Åfjord kommune er belastet for første halvår. Ingen signaler om økte utgifter. Ansvar 470 Helsesøstertjenesten Drift gjennomført i samsvar med budsjett Ansvar 480 Fysioterapitjenesten Fastlønnstilskudd for første halvår er ikke bokført. Brukerbetaling lavere enn budsjettert. Ansvarsområdet vil gå i balanse. Sykefravær 2. kvartal: 10,17% ØKONOMI: Justert budsjett 2016: ,- Regnskap 2.tertial: ,- Prosent forbruk: 62,74% AVVIK: Inntektssvikt for ansvar 400 sykeheimen. Ansvar 450 Sosialtjenesten viser mindreforbruk på funksjon 2810 Økonomisk sosialhjelp PROGNOSE HELÅR: Inntektssvikten på ansvar 400 sykeheimen vil utgjøre ca.kr ,- beregnet etter regnskap for juli måned. For ansvar 450 funksjon 2810 Økonomisk sosialhjelp kan mindreforbruket utgjøre ca ,-, poengterer at dette er en usikker prognose. Øvrige ansvar ser ut til å gå i balanse. Sektoren ser ingen mulighet til saldering innen eget område.

66 Roan kommune - Tertialrapport side 13 Ansvar 500 Tekniske tjenester DRIFT 2. TERTIAL 2016: Lønn følger budsjett sett under ett for ansvaret, men funksjon 2731 er ikke innarbeidet i budsjettet, denne posten må ses i sammenheng med andre poster for lønn, samt sykelønnsrefusjoner. Det samme gjelder vikarutgifter som ikke er budsjettert, de må også ses i sammenheng med sykelønnsrefusjon. Det har vært en del vedlikehold og lekkasjesøk på vannledningsnettet. Sykefravær gjelder samlet for ansvar 500 og 510: Korttidsfravær: 1,37%, langtidsfravær 18,22%. Korttidsfraværet er innenfor det en normalt kan forvente, men langtidsfraværet er høyt, men med få ansatte kan en få store prosentandeler fravær, dette er ikke en ønskelig situasjon, vi vurderer hvilke tiltak vi kan sette inn for å få ned fraværet. ØKONOMI: Budsjett 2016: ,- Regnskap 2. tertial: Prosent forbruk: 57,71% AVVIK: Ingen store avvik. Har hatt en del lekkasjesøk og reparasjoner på vannledningsnettet i løpet av året, men så langt ingen store avvik. PROGNOSE HELÅR: Ut fra regnskap 2. tertial ser det ut til at budsjettet vil holde, det er en del periodisering som gjør at vi har et høyt prosentvis forbruk, men dersom ikke noe helt uforutsett skjer vil regnskapet bli lik budsjett ved årets slutt. De største postene er kjøp av tjenester fra interkommunale tjenester, så vi ser små muligheter for å kunne saldere for å tilføre budsjettet et overskudd. Ansvar 510 Drift DRIFT 2. TERTIAL 2016: Store overskridelser på vedlikehold trygdeboliger, dette skyldes vannskader, og vil bli inndekt gjennom refusjon fra forsikringsselskapet. Vi har en vannskade på sykeheimen som ikke er utbedret, vi er i diskusjon med forsikringsselskapet om dekning av skaden. Lønn ser ut til å stemme bra med budsjettet. Sykefravær er kommentert under ansvar 500 ØKONOMI: Budsjett 2016: ,- Regnskap 2.tertial: ,- Prosent forbruk: 37,23% AVVIK: Avvik i forhold til budsjett skyldes i hovedsak at avskrivninger av bygninger ligger inn i budsjettet, disse er ikke periodisert, og en vil derfor ha et lavt prosentvis forbruk i forhold til vedtatt budsjett. Hvis avskrivningene stemmer med hva som er satt inn i budsjettet vil vi komme ut i null. PROGNOSE HELÅR: Ut fra tertialregnskapet og kjente faktorer vil regnskapet ved årets slutt bli tilnærmet lik budsjett for Ser ikke behov for å justere opp budsjettet, men ser heller ikke mulighet til å spare inn større beløp.

67 Roan kommune - Tertialrapport side 14 Ansvar Skatt / rammetilskudd renter og avdrag m.m. INNTEKTER: Budsjetterte inntekter ser ut til å treffe bra med kommende regnskaper. Avvikene er i all hovedsak den positive veien. Samtidig vil nye regler gi oss eiendomsskatt allerede i år for Skomakerfjellet vindpark. Dette vil være med å øke årets inntekter, merinntekter som er med på å dekke opp de merutgifter denne tertialrapporten viser oss. ØKONOMI: Funksjon 8000: Skatt på inntekt og formue Budsjett 2016: ,- Regnskap 2. tertial: ,- Prosent forbruk: Funksjon 8400: Rammetilskudd m.m. Budsjett 2016: ,- Regnskap 2. tertial: ,- Ansvar 700: Renter Budsjett 2016: ,- Regnskap 2. tertial: ,- Ansvar 710: Avdrag Budsjett 2016: ,- Regnskap 2. tertial: ,-. Funksjon 8400: Rammetilskudd m.m. Utbetales i 10 terminer, Ansvar 700: Renter m.v. Rentekompensasjon utbetales i desember kr ,- Ansvar 710: Avdragsutgifter Budsjettert i samsvar med oppgave fra banker/långivere. PROGNOSE HELÅR: Funksjon 8000: Skatt på inntekt og formue ser ut til å holde. Eiendomsskatt: Merinntekter Skomakerfjellet. Skatteinngang må følges nøye, noe svikt etter 4.mndr., eiendomsskatt ikke helt avklart. Funksjon 8400: Rammetilskudd m.m. I henhold til budsjett, inntektsutjevning varierer, men totalt skatt og ramme vil tilnærmet komme i balanse. Ansvar 700: Renter m.v. Noe nedgang i rentesatser. Ansvar 710: Avdragsutgifter Betales i henhold til budsjett. AVVIK: Funksjon 8000: Skatt på inntekt og formue: Skatt 3.mndr i forhold til periodisert budsjett.

68 ROAN KOMMUNE Arkiv: 150 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 32/16 Roan Formannskap /16 Roan kommunestyre Saksbehandler: Roy Bjarne Hemmingsen BUDSJETTJUSTERINGER SOM FØLGE AV 2. TERTIALRAPPORT Vedlegg 1 Saldering 2. tertial skjema 1A endelig. 2 Saldering 2. tertial skjema 1 B endelig. 3 Investeringsbudsjett - saldering Sakens bakgrunn og innhold: Kort beskrivelse av nå-situasjonen Budsjettet for 2016 er som forventet stramt. Ulike forhold som vil bli belyst nedenfor gjør at det ser ut til at vi kan komme ut med et årsregnskap for 2016 i balanse. Det er da inkludert nedbetaling av merforbruk tilbake til 2012 på drøyt 2 mill.kr.. Følger vi planen som er lagt vil merforbruket fra 2013 bli nedbetalt i 2017 og til slutt vil merforbruket fra 2014 bli nedbetalt i Roan kommune bør da komme ut fra ROBEK-listen i løpet av Inneværende år er det tre store ekstra utgifter som har gitt oss de største utfordringene med tanke på regnskapet. Det er rom ved sykehjemmet som er blitt stående tomme. Dette medfører et bortfall av inntekter på rundt ,- kr.. Den siste store utgiftsposten som det ikke er tatt høyde for i opprinnelig budsjett er utgifter, så langt i størrelsesorden ,- kr., til advokathjelp i en pågående byggesak, og økte utgifter til folkevalgte organer. Det påløper også ekstra utgifter for å få taksert Skomakerfjellet vindpark i år. Dette var forventet som en utgift først i 2017, men reglene er endret slik at vi allerede i år kan kreve inn eiendomsskatt for også denne vindparken, men da må den takseres først. Altså utgifter til inntektserverv. Det er foretatt mindre justeringer innenfor de ulike ansvar, med større endringer innen ansvar 100-ordfører hvor utgifter for å gjennomføre politiske møter er mye større enn i forrige valgperiode, samt at de nevnte utgiftene til juridisk bistand i forbindelse med rettssak angående en konkret byggesak er ført her. Utgifter til politisk deltakelse på ROBEKsamlinger kompenseres også med et beløp fra Fylkesmannen.

69 Ansvar 150 og 180 tilføres midler i henhold til bekreftede tilsagn fra Fylkesmannen til dekning av utgifter til konsulentbistand i forbindelse med innbyggerinitiativet i Bessaker, samt til dekning av utgifter i forbindelse med deltakelse i ROBEK-samlinger og arbeidet rundt kommunereformen. I tillegg tilbakeføres deler av midler som i 2015 og så langt i 2016 er innspart på lønnsbudsjettet til dekning av økonomimedarbeider fra 1.september og ut året. Det tilføres også her midler som kommunen har fått bekreftelse på fra KS s OU-fond. Dette er midler avsatt til lederopplæring og til gjennomgang innenfor blant annet HMS-området, deler av personvernombudets rolle. Den siste større tilførselen er som nevnt til ansvar Helse og Sosial hvor det i tillegg til tilførselen etter 1.tertialrapport må tilføres ytterligere ,- kr. for å dekke opp for tapte inntekter. Tallene vil fravike en del i denne saken i forhold til tertialrapporten for 2.tertial 2016 i og med at lønnsreserven nå er fordelt ut på alle ansvar. Dette gir et mere riktig bilde av kommunens, og de ulike ansvarenes økonomiske situasjon pr. dags dato. De midlene som tilføres som nevnt ovenfor her hentes, utover det som allerede er nevnt, fra større forventede inntekter gjennom eiendomsskatten. Som vi ser av regnskapet kan det påregnes en inntekt på 5.6 mill.kr. mot 5.1 mill.kr. i Samtidig vil en taksering av Skomakerfjellet vindpark påregnes å kunne gi en ekstra inntekt i størrelsesorden opp mot ,- kr.. I tillegg til dette vil det også i år være en stor usikkerhet i forhold til KLP. Signaler så langt tyder på en utvikling lik fjoråret. Slår dette til vil det gi oss en besparelse i størrelsesorden en million kroner pluss (+). Det er ikke tatt inn noe beløp fra en slik eventuell innsparing i det fremlagte forslaget til justert budsjett for 2016, dette vil derfor komme som et rent mindreforbruk (overskudd) på årets endelige regnskap. Rådmannens innstilling: Det vedlagte forslaget til justert budsjett for 2016 vedtas som Roan kommunes videre budsjett for kalenderåret Saksprotokoll i Roan Formannskap Behandling: Budsjettskjema 2B Opprinnelig Justert Nygården bru Brandsøy bru Formannskapet anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak vedrørende post Kostand Opprinnelig Justert budsjett budsjett Nygården bru Brandsøy bru Ved votering ble innstilling samt framsatt forslag enstemmig vedtatt

70 Endelig vedtak: Det vedlagte forslaget til justert budsjett for 2016 vedtas som Roan kommunes videre budsjett for kalenderåret Budsjettskjema 2B Opprinnelig Justert Nygården bru Brandsøy bru Formannskapet anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak vedrørende post Kostand Opprinnelig Justert budsjett budsjett Nygården bru Brandsøy bru

71 Saldering 2/2016 Budsjettskjema 1A Regnskap Justeringer Justert budsjett Justering Konto(1) hittil i år Oppr.budsjett /2016 1/2016 2/2016 2/2016 Skatt på inntekt og formue 1) Justert budsjett Ordinært rammetilskudd 1) Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter 2) Andre generelle statstilskudd 3) Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte 4) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekterbutgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessigemerf Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 5) Bruk av tidligere års regnskapsmessigernindreforbr Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger Til fordeling drift, skjema Merforbruk/mindreforbruk =

72 Saldering 2/2016 sudsjenskjema 18 Ansvar/ funksjon Ansaar/funksjon (tekst) Politisk styring Støtte til politiske partier Valg Fosen Regionråd Kontrollutvalg og revisjon Kontroll og revisjon Ordfører Administrasjon Utgifter til fordeling Kommunal næringsvirksomhet Konsulentbistand næringsliv Næringsfond Tilskudd til kulturformål - Refsnesfond Den norske kirke Andre religiøse formål Rådmann økonomi og IKT Informasjon Ekspedisjon Kantine Arbeid for yrkes-/utviklingshemmede Rådmann Førskole Brandsfjord Førskole Vik-Bessaker Førskole Roan Fellesutgifter skole Grunns kole Sør- Roan Regnskap Opprinnelig budsjett Budsjettendringer Justert budsjett 1/16 1/ Justering nytt/justert 2.tertial 2.tertial

73 Ansvar/ funksjon Ansvar/funksjon (tekst) Regnskap Opprinnelig budsjett Budsjettendringer Justert budsjett 1/16 1/2016 Justering nytt/justert 2.tertial 2.tertial 2022 Grunnskole Brandsfjord Grunnskole Vik-Bessaker / PPTNord-Fosen Styrket barnehagetilbud Roan Styrket barnehagetilbud Brandsfjord Voksenopplæring SFOSør-Roan SFOBrandsfjord SFOVik-Bessaker Lokaler førskole Brandsfjord Lokaler førskole Vik-Bessaker Lokaler førskole Roan / / Skolelokaler Skolelokaler Sør-Roan Skolelokaler Brandsfjord Skolelokaler Vik-Bessaker Skoleskyss Musikkaktiviteter for barn og unge Tilskudd til friluftsformål Folkebibliotek Bygdatun Tilskudd musikkaktiviteter Idrett Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Leder oppvekst og kultur Pleie, omsorg, hjelp og re-/hab i inst Hjemmesykepleie Pleie/omsorg innetjeneste Administrasjon

74 Ansvar/ funksjon Ansvar/funksjon (tekst) Regnskap Opprinnelig budsjett Budsjettendringer Justert budsjett 1/16 1/2016 Justering nytt/justert 2.tertial 2.tertial 2331 Annet forebyggende helsearbeid Adm. helse og sosial Aktivisering og servicetj overfor eldre og ft Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Psykisk helsevern Pleie/omsorg utetjeneste Ederudskapsvern Hjemmesykepleie Psykisk helsevern Psykiatrisk konsulent Ergoterapi Ergoterapeut Barneverntjeste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Institusjonstiltak Barnevernsleder Eldrerådet Ederudskapsvern Sosial rådgiving og veiledning økonomisk sosialhjelp Tiltak Husbanken (tilskudd, planer) Sosialtjenesten Kommunehelsetjeneste - kommunelege Kommunelege Forebygging, helsestasjons- og skolehelset, Helsesøster Fysioterapi Fysioterapeut

75 Ansvar/ Opprinnelig Budsjettendringer Justert budsjett Justering nytt/justert funksjon Ansvar/funksjon (tekst) Regnskap budsjett 1/16 1/ tertial 2.tertial 1200 Administrasjon Arbeid for yrkes-/utviklingshemmede Tjenester utenfor ordinært kommunalt ani Plansaksbehandling Kart og oppmåling , Einarsdalen industriområde Landbruk Skogbruk Kommunale veier Miljø- og trafikksikkerhet Feiing Brannsyn Brann- og redningstjeneste 1113/ Produksjon av vann i / Distribusjon av vann / Avløp og rensing Avløpsnett 95 9 / Tømming av slamavskillere, septiktanker o innsamling av forbruksavfall Fiske- og viltforvaltning -V Fordeling lønn Administrasjon MNU Leder MNU Forvaltningsutgifter eiendomsforvaltningei Drift og vedlikehold av administrasjonlokal Lokaler førskole Roan Skolelokaler Sør-Roan Skolelokaler Brandsfjord t, Drift og vedlikehold av sykehjem Kommunale utleieboliger Trygdeboliger 46 /

76 Ansvar/ Opprinnelig Budsjettendringer Justert budsjett Justering nytt/justert funksjon Ansvar/funksjon (tekst) Regnskap budsjett 1/16 1/ tertial 2.tertial 2653 Omsorgsboliger Bygge-, delings- og seksjoneringssaker Boligfelt Div. tilrettelegging for næringslivet Einarsdalen industriområde Utleiebygg Marine Harvest Kai- /havneanlegg Fagsjef bygg og kaianlegg Sum drift ansvar Årets premieavvik Amortisert premieavvik Motpost avskrivninger Til fordeling drift fra skjema 1A

77 Buds'ettskjema 2B - Investeringsbudsjettet 2016 Saldering i september 2016 Prosjekt Regnskap Regnskap nr Investeringsprosjekter 0202 IKT-investeringer skole Opprinnelig Budsjett Justering Justert budsjett Bessaker havn Naustområde Roan havn Roan havn - el.skap m.m Kalking Roan kirke Ny grunnvassbrønn Hofstad Vannledning Hofstadbakken Hovedplan for vannforsyning Ny grunnvassbrønn Sumstad Brannteknisk oppr Sør-Roan skok Ominnredning klasserom Sør-Roz Div.ombygging Br.fjord skole Leskur barnehage Brandsfjord Sykehjem, brannteknisk opprustr Gangvei Bessaker Utbedring Doktorbakken Skilting av veinavn Salg av fast eiendom Salgskostnader "Admis" Utstyr kjøkken sykeheimen Sanitærutstyr sykeheimen Nygården bru - opprusting Brandsøy bru - opprusting Oppgradering Agresso Døgnåpen forvaltning Div felles IT-Iøsninger

78 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet 2016 Saldering i september 2016 Regnskap 2015 Reg nskap sept 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Justering 2016 Justert budsjett Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekking av tidligere års udekket Avsetninger Arets finansieringsbehov Finansiert slik Bruk av lånemidler d Inntekter fra salg av anleggsmidle Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refus Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Avsetinger ,- = ekstraordinære innbetalinger på Startlån. 2016

79 Roan kommune - investeringsbudsjett 2016 Salderingi september2016 Konto Kontorn Ansvar Funksjon Prosj Regnskap Opprinnelig budsjett Budsjettendringer Justert budsjett Andre anlegg Moms 25% Bessaker havn Andre anlegg Moms 25% Roan havn - el.skap m.m Nybygg/vedlikehold bygninger Moms 25% Kalking Roan kirke Kjøp av andeler Egenkap. innskudd KLP Andre anlegg z'sr) Ny grunnvassbrønn Hofstad Andre anlegg Vannledning Hofstadbakken Andre anlegg Ny grunnvannsbrønn Sumstad Nybygg/vedlikehold bygninger Moms 25% Ominnredning klasserom 5- Roan skole Lønn unge arb.takere/sommerhjelp Nybygg/vedlikehold bygninger Moms 25% Div.ombygging Br.fjord skole Nybygg/vedlikehold bygninger Moms 25% Sykeheim, brannteknisk opprustn Andre anlegg

80 Roan kommune - investeringsbudsjett 2016 Saldering i september 2016 Opprinnelig Budsjett- Konto Konto(T) Ansvar Funksjon Prosj Regnskap budsjett endringer Justert budsjett 0688 Skilting av veinavn 0688 o o Div. avg., gebyrer, lisenser Salg av fast eiendom Salg av fast eiendom Kjøp av annet utstyr Moms 25% Sanitærutstyr sykeheimen 0782 o o Andre anlegg Moms 25% Nygården bru - opprusting 0791 o o Andre anlegg Moms 25% Brandsøya bru - opprusting 0792 o Moms 25% Oppgradering Agresso o o o Kjøp av EDB-program Kjøp av EDB-utstyr Moms 25% Div. felles IT- Iøsninger o Utlån soo Bruk av eksterne lån Formidlingslån - utlån 0920 o oao000 o Avdrag på lån Avsetning ekstraord.avdrag Mottatt avdrag formidlingslån I Ekstraord. avdr. formidlingslån Formidlingslån - avdrag Bruk av eksterne lån R

81 Roan kommune - investeringsbudsjett 2016 Salderingi september2016 Opprinnelig Budsjett- Konto Konto(1) Ansvar Funksjon Prosj Regnskap budsjett endringer Justert budsjett Bruk av ubundne investeringsfond Årsoppgjørsposter Kompensasjon 25% Momskompensasjon investering

82 ROAN KOMMUNE Arkiv: 100 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 33/16 Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur 73/16 Roan kommunestyre Saksbehandler: Harriet Larsen VETERANPLAN FOR FOSEN Vedlegg 1 Veteranplan for Fosen Sakens bakgrunn og innhold: De siste årene er det fra myndighetenes side viet økt oppmerksomhet til veteraner gjennom stortingsmelding, og handlings- og oppfølgingsplaner fra regjeringen. En veteran defineres her som en norsk statsborger som har deltatt eller deltar i fredsbevarende, fredsopprettende eller statsbyggende innsats i andre land fra utenriks, justis- og forsvarssektoren. Veteranplan for Fosen har fokus på veteraner og deres familier før, under og etter internasjonale oppdrag. Planen gjelder for personell i forsvaret, politiet og ulike enheter i utenrikssektoren. Fosenkommunene Ørland, Bjugn, Rissa, Roan, Leksvik, Åfjord, Roan og Osen har i rådmannsforum besluttet at det er formålstjenlig å utarbeide en felles veteranplan for Fosen, noe som legger til rette for felles innsats, deling av kompetanse, og lik behandling i kommunale tjenester, til gode for alle veteraner i Fosen og deres familier. Ørland og Bjugn kommuner, i samarbeid med Ørland Hovedflystasjon og Fosen Helse IKS, har fått mandat av rådmannsforum Fosen å utarbeide veteranplan. Arbeidet har vært utført i dialog med rådmannsgruppen i Fosen, lederforum i helse og omsorg Fosen og arbeidsutvalget for sivil-militær samhandling i regi Fosen Helse IKS. I planarbeidet er det også gjort et strategisk utvalg av personer som har erfaring og/eller posisjon som er av spesiell relevans for veteranplanen som har hatt mulighet til å komme med innspill og deretter fått planen til høring. Høringsutkastet ble også lagt ut på kommunens hjemmeside. Veteranplan for Fosen har fokus på veteraner og deres familier før, under og etter internasjonale oppdrag. Jfr. Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 ( ), er familiene våre sterkeste sosiale fellesskap, og viktige tradisjons- og kulturbærere. En familie som skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst er viktig, uavhengig av familieform. En god barndom er en tilværelse der barnet har trygg og stabiltilknytning til omsorgspersoner, tilstedeværelse av gode voksenmodeller og barnehage, skole og nærmiljø som bidrar til positiv utvikling.

83 Vurdering: Veteranplan for Fosen er utarbeidet for å ivareta dagens og fremtidens veteraner på Fosen. Planen har et familieperspektiv, og det anses at veteranens familie er en del av utenlandsoppdraget. Fosenkommunene ønsker også gjennom planen og tiltak i planen å anerkjenne og verdsette veteranens kompetanse. De fleste veteraner på Fosen og deres familie per i dag er bosatt i Ørland kommune, og Ørland kommune ønsker derfor å ta spesielt ansvar for å heve kompetansen til sitt nøkkelpersonell innenfor helse og oppvekst. De andre kommunene på Fosen inviteres til deltakelse. Veteranplan for Fosen vil gjennomgås og revideres årlig ut i fra behov, og i takt med kommunal kompetanseheving og tjenesteutvikling. Rådmannens innstilling: 1. Hovedutvalget for helse, sosial, oppvekst og kultur tar planen til orientering, og anbefaler at Roan kommunestyre vedtar planen som fremlagt. 2. HSOK oversender planen til kommunestyret for endelig behandling Saksprotokoll i Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Behandling: Enstemmig som innstilling. Endelig vedtak: 3. Hovedutvalget for helse, sosial, oppvekst og kultur tar planen til orientering, og anbefaler at Roan kommunestyre vedtar planen som fremlagt. 4. HSOK oversender planen til kommunestyret for endelig behandling

84 VETERANPLAN FOR FOSEN til beste for veteraner og deres familier V FOSENHELSEIKS Juni

85 Innhold 1 Bakgrunn for veteranplan Fosen 2 2 Om arbeidet med planen 3 3 Kunnskapsbasis Kunnskap om veteraners levekår Pilotprosjekt Østerdalen Fosenkommunenes tiltak Militcert-sivilt samarbeid på Fosen Oppfølging og ivaretakelse av personell og familien 8 5 Anerkjennelse 11 6 Verdsette veteranens kompetanse 12 7 Fremover 13 8 Kilder 14 Vedlegg Kontaktinformasjon 15 Veteranplan for Fosen 1

86 1 Bakgrunn for veteranplan Fosen En veteran er en norsk statsborger som hor deltatt eller deltar i fredsbevarende, fredsopprettende eller statsbyggende innsats i andre land, fra utenriks-, justis- og forsvarssektoren. Denne planens fokus er på veteraner og deres familier før, under og etter internasjonale oppdrag. Planen gjelder for personell i forsvaret, politiet og ulike enheter innen utenrikssektoren. De siste årene er det fra myndighetenes side viet økt oppmerksomhet til veteraner. Stortingsmelding nr. 34 ( ) «Fra vernepliktig til veteran». Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner» (Veteranmeldingen) ble fulgt opp av «I tjeneste for Norge. Regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste» (2011). Målet med handlingsplanen var å styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste for Norge, og styrke tverrsektoriell kompetanse og samhandling. I 2014 fulgte videre ul tjeneste for Norge. Regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste». Disse dokumentene legger alle vekt på at Norge har en god helse- og omsorgstjeneste og et godt velferdssystem, men at det likevel er behov for mer kunnskap om den enkelte veterans spesielle situasjon, og at koordineringen av eksisterende tilbud kan bli bedre. Det sivile helsevesenet og Forsvaret har et overlappende ansvar for oppfølgingen av det personellet som faller inn under bestemmelsene i forsvarspersonelloven og dennes regel om ett års oppf ølging fra Forsvaret. Det er viktig at helsetilbud fra det sivile helsevesenet og Forsvaret er samordnet. (Regjeringens handlingsplan s.62). Forsvaret har etablert ettårsprogram for å gi god oppf ølging ett år etter avsluttet utenlandstjeneste til Forsvarets personell og deres familier og pårørende. Etter dette skal veteraner følges opp av samfunnets ordinære helse- og omsorgstjenester og velferdsfunksjoner. Dette setter høye krav til disse tjenestenes fleksibilitet, rådgivning og veiledning og ikke minst, kompetanseoppbygging. I regjeringens oppfølgingsplan fra 2014 oppfordres kommuner som har innbyggere som har vært i internasjonal tjeneste å utarbeide en kommunal handlingsplan. Vi har tidligere fått opplyst fra Ørland Hovedflystasjon at det bor 473 veteraner på Fosen; 258 i ørland kommune, 93 i Bjugn kommune, 66 i Rissa kommune, 35 i leksvik kommune, 17 i Åfjord kommune og 4 i Roan kommune. Tallene er økende. Vi er kjent med nye internasjonale oppdrag, hvor flere som deltar har bostedsadresse i kommunene på Fosen. Det forventes også økt tilflytting til Fosen som en følge av etablering av kampflyfasen, noe som også kan indikere økning i antall veteraner fram i tid. Fosenkommunene Ørland, Bjugn, Rissa, Roan, Leksvik, Åfjord og Osen har i rådmannsforum besluttet at det er forrnålstjenlig å utarbeide en felles veteranplan for Fosen, noe som legger til rette for felles innsats, deling av kompetanse, og lik behandling i kommunale tjenester, til gode for alle Fosens veteraner og deres familier. Ørland og Bjugn kommuner i samarbeid med Forsvaret og Fosen Helse IKS har fått mandat av rådmannsforum Fosen å utarbeide veteranplanen. Veteranplan for Fosen

87 2 Om arbeidet med planen Arbeidsgruppen for utarbeidelse av Veteranplan for Fosen har bestått av: Marit Knutshaug Ervik, kommunalsjef, Ørland kommune Siv Iren Stormo Andersson, kommunalsjef, Bjugn kommune Sverre Stai, stasjonsprest, Ørland Hovedflystasjon Malin Noem Ravn, forskningskoordinator, Fosen Helse IKS Regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norgen for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste har vært et overordnet styringsdokument i arbeidet med Veteranplan for Fosen. I tillegg har Veteranplan for Bergen blitt brukt som inspirasjon og referanse. Planarbeidet har vært utført i dialog med rådmannsgruppen i Fosen, lederforum for helse og omsorg Fosen og arbeidsutvalget for sivil-militær samhandling i regi Fosen Helse IKS. I planarbeidet er det også gjort et strategisk utvalg av personer som har erfaring og/eller posisjon som er av spesiell relevans for veteranplanen, se nedenfor, som har hatt mulighet til å komme med innspill. Planarbeidet har inkludert innspill fra brukerrepresentanter fra to hovedgrupper av brukere som vi forventer har noe ulik tilnærming til og forventninger til feltet: Veteraner som har avsluttet aktiv tjeneste m/familie, og forsvarsansatte som er i aktiv tjeneste m/familie. Dette er ivaretatt gjennom at strategisk arena for militært og sivilt samarbeid involverer en lokal representant fra en veteranorganisasjon (NVIO/NROF) og lokal representant fra en arbeidstakerorganisasjon (BFO/NOF). Framdriften i arbeidet med Veteranplan for Fosen: 5. februar 2016 Møte med veteraninspektøren. 5. februar 2016 Presentasjon av planarbeidet i rådmannsmøte i Fosen. Beslutning om felles veteranplan fremfor enkeltvise planer for kommunene. 17. mars 2016 Orientering om planarbeidet i møte i strategisk arena for Militært-sivilt samarbeid Fosen. 18. mars 2016 Orientering om planarbeidet i møte i lederforum for helse og omsorg Fosen. 1. april 2016 Utkast til Veteranplan for Fosen. 4. april 2016 Utkast Veteranplan for Fosen sendes til et strategisk utvalg som er kontaktet på forhånd: En veteran som har flere utenlandstjenester for Forsvaret, ektefelle og barn En veteran som har flere utenlandstjenester for Politiet, ektefelle og barn Tidligere familiekoordinator Ørland Hovedflystasjon/tidligere rådgiver i Forsvarsstaben/Veteranavdelingen Veteraninspektøren Stabssjef Ørland Hovedflystasjon Ordførere i ørland og Bjugn kommuner Rådmenn i ørland og Bjugn kommuner Lederforum helse og omsorg Fosen Lederforum oppvekst Fosen Strategisk arena for sivil-militær samhandling, inkludert brukerrepresentanter fra veteran- og arbeidstakerforeninger Kommuneoverlege i Ørland kommune Samfunnsmedisiner i Fosen Helse IKS Tverrfaglig forebyggende team i Ørland kommune Veteranplan for Fosen 3

88 25. april 2016 Frist på innspill til Veteranplan for Fosen. 4. mai 2016 Utkast til Veteranplan for Fosen legges ut til høring på kommunenes hjemmesider, og sendes til det strategisk utvalget som hadde anledning til å komme med innspill. 25. mai 2016 Frist høringsuttalelser til Veteranplan for Fosen. Juni 2016 Behandling i rådmannsgruppa i Fosen. Videre behandling i kommunestyrene i den enkelte kommune. Veteranplan for Fosen skal ha årlig gjennomgang og oppdatering i strategisk arena for sivil-militcer samhandling Fosen. Denne arenaen består av representanter fra kommunene Bjugn og Ørland, Fosen Helse IKS, 138 Luftving Ørland Hovedflystasjon, Forsvarsstaben, Forsvarets Sanitet, Feltprestkorpset, Familievernkontoret i Sør-Trøndelag og RVTS Midt-Norge, og brukerrepresentanter fra veteran- og arbeidstakerorganisasjonene. _ Veteranplan for Fosen

89 3 Kunnskapsbasis 3.1 Kunnskap om veteraners levekar Rapport om Veteraners Levekår (SSB2013) baserer seg på en utvalgsundersøkelse blant personer som har tjenestegjort i utlandet for Forsvaret eller Politiet. Rapporten beskriver sentrale levekårsindikatorer og sammenligner med referansegrupper fra Statistisk sentralbyrås ordinære levekårsundersøkelser. Stort sett vurderer veteranene tjenesten i utlandet som positiv, men opplevelsen av hvordan de blir møtt av samfunnet ellers er noe mer negativ. Ut ifra undersøkelsen konkluderes at veteraner er en gruppe med høy grad av deltakelse på arbeidsmarkedet sammenlignet med referansegruppene. Sykefraværet er omtrent det samme som referansegruppen. Den høye yrkesaktiviteten er en sentral årsak til at veteraner i hovedsak har høye inntekter. Undersøkelsen viser også at veteraner har minst like god fysisk og psykisk helse som referansegruppen. Videre at veteraner er aktive sosiale personer med gode nettverk av venner og personer de kan stole på. Afghanistan-undersøkelsen fra 2012 er en tverrsnittsundersøkelse av militært personell som har tjenestegjort i Afghanistan i perioden Spørsmålene i undersøkelsen var knyttet til psykisk helse. Undersøkelsen viser at de fleste av afghanistan-veteranen har god psykisk helse i gjennomsnitt fire år etter hjemkomst fra Afghanistan, men også at en andel har psykiske helseplager på samme tidspunkt. Nivået av helsesvikt er lavere enn i en tidligere norsk undersøkelse av Libanonveteraner (UNIFIL-undersøkelsen), og også lavere enn hovedtendensen i utenlandske studier av veteraner fra krigene i Afghanistan og Irak. En liten gruppe har psykiske eller fysiske skader som følge av tjenesten. Høy grad av belastning øker faren for stressplager etter hjemkomst, men for de fleste avtar stressplagene over tid. Utenlandstjeneste gir risiko for psykososialt stress hos familien som kan føre til psykiske problemer. Stressreaksjoner kan føre til konflikter i parforhold og tilpasningsproblemer etter hjemkomst. Et annet funn er at Afghanistan-undersøkelsen viser at en andel har et alkoholforbruk som defineres som risikofylt eller skadelig. Undersøkelsen viser imidlertid at en stor andel av de som har vært med i undersøkelsen opplever utenlandstjenesten og erfaringene som positive. 3.2 Pilotprosjekt Østerdalen Pilotprosjekt Østerdalen har vært et samarbeid mellom Forsvaret og kommunene Elverum og Åmot for å utvikle og prøve ut modeller for: Samarbeid mellom Forsvaret og kommunen slik at den enkelte veteran tilbys nødvendig helsehjelp, og at denne hjelpen er helhetlig og kunnskapsbasert og gis på riktig omsorgsnivå. Oppfølging av veteranenes nærmeste familie gjennom samarbeidsavtale mellom Forsvaret, kommunens hjelpeapparat og regionale støtteapparat, så som det lokale familievernkontoret. Samarbeidet mellom Forsvaret, kommunene og Arbeids- og velferdsetaten med formål å yte tilpasset og tilrettelagt bistand og oppfølging med sikt på å komme i arbeid I sluttrapporten konkluderes det med at strukturer og ordninger rundt veteraner må ivareta: At tjenesteytere i og utenfor helsetjenesten har tilstrekkelig kompetanse for å utøve sine oppgaver Veteronplan for Fosen

90 At feltets aktører evner å samhandle på en effektiv måte God koordinering av tiltak som rettes mot veteranen og veteranfamilien At fokus på stresshåndtering og forebygging av stressrelaterte lidelser hos veteranen og veteranfamilien forsterkes At det igangsettes forskning rettet mot familieområdet med utgangspunkt i norske forhold Videre står det i sluttrapporten at dette kan ivaretas ved å: Etablere og forankre regionale fagnettverk med basis i RVTSene (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selymordsforebygging) med ansvar for formidling (kompetanseheving), faglig støtte og programutvikling innenfor området. Utvikle kommunen som tjenesteleverandør når det gjelder ivaretakelse og oppfølging av veteranen og den familie. Barnehage, skole, helsestasjon, PP-tjeneste og barnevern må gis tilstrekkelig kompetanse gjennom kursing blant annet fra RVTSene. Det etableres hensiktsmessige samarbeids- og samhandlingsordninger mellom kommunene og Forsvaret. BUFetat gis en mer aktiv rolle når det gjelder oppfølging av forsvarsfamilier. I sluttrapporten for Pilotprosjekt Østerdalen konkluderes det altså med at strukturer og ordninger rundt veteraner må ivaretas. Av dette kan vi lære at det er viktig med å utvikle kommunale tjenester og fagnettverk på Fosen, lokalt og nasjonalt rettet mot veteranens utfordringer. Slik at man kommunalt understøtter Regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge». Veteranplan for Fosen

91 4 Fosenkommunenes tiltak Ifølge Regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» har kommunene en sentral rolle i veteranarbeidet, og det anses at det er på det kommunale nivået at utfordringene er størst. Flere innbyggere i Fosenkommunene har gjennom sin innsats i utenlandstjeneste utsatt seg selv for tunge belastninger. Slike opplevelser kan føre til utfordringer i etterkant av tjenesten. Det gjelder både for tjenestegjørende og for deres familier og pårørende, som her anses å være en del av oppdraget. Familie og pårørende kan oppleve bekymring og usikkerhet, og de tar belastningene som er hjemme. Erfaring viser at det går bra med de fleste veteraner, noen få sliter og enda færre blir syke. Veteraner og deres familier og pårørende med behov for helsetjenester svært ulike. kan altså variere og være 4.1 Militcert-sivilt samarbeid på Fosen Et godt samarbeide mellom militære og sivile aktører er en forutsetning for å kunne tilby veteraner og deres familier så gode tjenester som mulig. I regi av Fosen HeIse IKShar sentrale aktører på Fosen formalisert samarbeidsrelasjoner, og utviklet samarbeidsmodeller for militær-sivil samhandling på nye områder. Intensjonen er å etablere, vedlikeholde og videreutvikle velfungerende samarbeid mellom militære og sivile tjenester for bedre å identifisere og møte behovene til den forsvarsansatte, veteraner, deres familie og lokalsamfunnet. Det etablerte militær-sivile samarbeidet kan anses som et av de viktigste tiltakene Fosenkommunene gjør med tanke på veteranarbeidet. Samarbeidet ligger også til grunn for de ytterligere tiltakene Fosenkommunene har utviklet for veteraner, og vil sikre grunnlag for stadig utvikling av nye og bedre tjenester. I Militært-sivilt samarbeid på Fosen foregår samhandlingen mellom militære og sivile aktører på to gjensidig avhengige nivå: Et overordnet, strategisk nivå og et tjenestenivå. Dette samarbeidet er nedfelt i en intensjonsavtale, signert i juni 2015 av Veteraninspektøren, sjef 138 Luftving Ørland Hovedflystasjon, sjef Forsvarets Sanitet, leder RVTS-Midt, daglig leder Familievernkontoret i Sør- Trøndelag, daglig leder i Fosen Helse IKS, rådmann i Bjugn kommune og rådmann i Ørland kommune. På overordnet og strategisk nivå foregår samarbeidet i en strategisk arena. Strategisk arena gjør sitt arbeide i dagssamlinger, og møtes 3-4 ganger i året. Strategisk arena for militært-sivilt samarbeid Fosen koordineres av Fosen Helse IKS, og har representanter fra Ørland og Bjugn kommuner, Veteranavdelingen i Forsvarsstaben, 138 Luftving, Ørland Hovedflystasjon, Forsvarets sanitet, Feltprestkorpset, Familievernkontoret i Sør-Trøndelag, RVTSMidt og RVTSØst (observatør). NTNU Samfunnsforskning har bidratt i denne arenaen med prosessledelse og sekretærfunksjon. Arbeidet på denne arenaen er blant annet å sørge for at forutsetningene for samarbeid i tjenestearenaene er på plass, og at de som deltar fra både militær og sivil side blir gitt et mandat som gir muligheter for tjenesteutvikling innenfor gitte rammebetingelser. Oppgaver i denne arenaen er også å håndtere samarbeidet på et overordnet nivå, sørge for å iverksette nye tjenester ved behov, samt å bistå ved samarbeidsutfordringer som måtte oppstå. Hovedmålet til denne arenaen er altså å legge til rette for at tjenestesamarbeidet fungerer, samt å fungere som direkte forbindelse inn til respektive ledelsesnivå i alle sektorene/sikre forankring. På tjenestenivå skal konkrete tjenester spisses og videreutvikles gjennom samarbeide mellom militære og sivile aktører, og sørger slik for effektive tjenester som møter behovene til veteraner og Veteronplon for Fosen

92 forsvarsfamilien. Det skal være tydelig hvem brukerne skal forholde seg til og tjenestene skal være sømløse. Den Strategiske arenaen har satt ned et arbeidsutvalg, AU bestående av representanter fra Bjugn kommune, Ørland kommune, Forsvaret ved 138 Luftving, og Fosen Helse IKS,som møtes månedlig. På tjenestenivå er seks aktiviteter foreløpig identifisert, planlagt og iverksatt: Rask psykisk helsehjelp - tilpasset forsvarsansatte/veteraner og familier. Kompetanseoppbygging, samarbeid med RVTS-Midt og Modum bad Samarbeid mellom Forsvarets familiekoordinator, Familievern og aktuelle kommunale instanser. Samarbeid og informering: Skole, oppvekst og helse (etablert kommunikasjonsarena mellom 138 Luftving og kommunene som for eksempel internasjonale oppdrag) Samarbeid mellom Feltprestkorps og Ørland og Bjugn menigheter Samarbeid for kompetanseoverføring fra Spesialisthelsetjenesten (ved Fosen Helse IKS/Fosen DMS) til leger i Forsvarets sanitet (eksempelvis gynekologi) Disse samarbeidstjenestene inngår som del av Fosenkommunenes veteranarbeid. Arbeidet i Militært-sivilt samarbeid Fosen vil følges av forskning, som både fokuserer på tjenesteutviklingen og selve samarbeidet. Videre brukerinvolvering vil også skje gjennom en planlagt brukerundersøkelse om veteraner og forvarsansatte med familiers behov for helsetjenester. Undersøkelsen vil gjennomføres av NTNU Samfunnsforskning i løpet av andre kvartal 2016, som del av et følgeforskningsprosjekt/forprosjekt. Denne undersøkelsen vil styrke beslutningsgrunnlaget for videre utvikling av tjenestene. 4.2 Oppfølging og ivaretakelse av personell og familien I mars 2016 etablerte kommunene Ørland og Bjugn i samarbeid med Ørland Hovedflystasjon og Fosen Helse IKSen informasjons- og kommunikasjonsarena med mål om jevnlig og gjensidig informasjonsutveksling mellom Flystasjonen og kommunene. Fosen Helse IKSivaretar de øvrige Fosenkommunenes interesser i denne sammenhengen, og har etablert informasjonskanaler inn i hver enkelt kommune. Fokuset har vært på informasjon og kunnskap om internasjonale oppdrag sett i et familieperspektiv, og på denne bakgrunn behov for kompetanse i kommunale tjenester. Informasjons- og kommunikasjonsarenaen vil aktiveres to ganger i året. I de kommunale tjenestene er fastlegen en nøkkelperson, og fastlegens engasjement og kompetanse omkring belastninger og senvirkninger ved utenlandstjenester er viktig. For noen kan oppfølging fra fastlege være tilstrekkelig, eventuelt kan fastlegen henvise til spesialisthelsetjenestene. Alle Fosenkommunene har psykiatri- og rustjeneste som er et gratis lavterskeltilbud, hvor det ikke er nødvendig med henvisning fra lege. Tjenesten tilbyr samtaler som kan være nyttige for veteraner og deres familier og pårørende. For denne type tjenester kan det tas kontakt med den kommunen man bor og oppholder seg. «Rask psykisk helsehjelp» i regi Fosen Helse IKSer et gratis lavterskeltilbud som gir direkte hjelp uten henvisning fra lege. Målet er at folk skal få et tilbud innen en til to uker. Behandlingen baserer seg på veiledet selvhjelp og kognitiv terapi som er en veldokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser. Tjenesten skal blant annet bidra til forebygging og behandling av angst- og depresjonsproblemer på et tidlig tidspunkt, og til å mestre eget liv. Rask Psykisk Helsehjelp er et tilbud for hele befolkningen, men ansatte i Rask Psykisk Helsehjelp skal kurses i veteranrelaterte Veteranplan for Fosen

93 utfordringer, og dermed ha relevant kompetanse også spesielt rettet mot forsvarsansatte/veteraner og deres familier. De vil også kurses spesielt i pårørendeproblematikk. Problemer som oppstår hos en veteran vil raskt påvirke hele familien, både barn og voksne. Det er derfor viktig at hjelpetjenestene har et familie- og nettverksfokus. Overgangen fra utenlandstjeneste til hjemmelivet er ofte vanskelig og krevende for alle parter. I tillegg kan veteraner med store traumer skape store utfordringer for familielivet. Dette er utfordringer som kan komme lenge etter avsluttet utenlandstjeneste. Familievernkontoret i Sør-Trøndelag kan være et sted å henvende seg dersom problemer oppstår. For enkelte kan det være nyttig å kontakte dem før utreise. Hensikten kan da være å avklare forventninger i familien før utreise. Familievernkontoret i Sør-Trøndelag har utekontor på Brekstad 1-2 ganger per måned. Dette er et tilbud for alle Fosenkommunene. I tillegg har kommunene ulike familietjenester knyttet til helsestasjonen som kan benyttes. For denne type tjenester kan det tas kontakt med den kommunen man bor og oppholder seg. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) er en interesseorganisasjon som har etablert kameratstøttearbeid som driver et omfattende, frivillig, forebyggende arbeid blant veteraner som sliter, og deres pårørende. NVIO har kontaktpersoner som bor på Fosen. Når det gjelder barn som sliter på grunn av at en av foreldrene er i utenlandstjeneste, kan det viktigste bidraget fra kommunen være å se og støtte disse barna da de kan få belastninger som kan forstyrre trygghet og konsentrasjon i hverdagen. Noen ganger kan det også gi endret adferd hos barnet. Det er derfor viktig at foreldre orienterer barnehageansatte og lærere, slik at de kan være oppmerksomme på eventuelle belastninger eller endringer hos barnet. Psykologisk tjeneste (PPtjenesten) som er en støttefunksjon for private barnehager og skoler kan benyttes for best å imøtekomme det enkelte barns behov. Skolehelsetjenesten benyttes av større barn som samtalepartner om problemer de sliter med. Denne tjenesten har lav terskel og stor tillit hos elevene. Det er viktig at skolehelsetjenesten har nødvendig kompetanse og tid for disse barna, og at de har god kunnskap om eventuelle belastninger elever kan ha knyttet til foreldrenes innsats i utenlandstjeneste. Veteranplan for Fosen legger vekt på viktigheten av å styrke kompetansen knyttet til utenlandstjeneste for veteraner og deres familie, til kjernepersonell i kommunene som fastlegene, helsesøster, skolehelsetjenesten, psykiatri- og rustjenesten, PP-tjenesten, tro og livssyn og NAVkontorene. Kommunene må jobbe tverrfaglig, spesielt når det gjelder barn, hvor helse og oppvekst må benytte kompetansen til det beste for barnet. Det er viktig å koordinere tjenestene, slik at brukerne opplever tjenestene som helhetlig. På grunn av at de fleste veteraner og deres familier per i dag er bosatt i Ørland kommune, vil Ørland kommune kunne ta spesielt ansvar for å heve kompetansen til sitt nøkkelpersonell gjennom for eksempel kurs i regi av fagnettverk under ledelse av RVTS(Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), hvor også de andre Fosenkommunene inviteres til deltakelse. Dette nøkkelpersonellet vil sitte med erfaringer og kompetanse som kan nyttiggjøres de andre kommunene. Følgende ressurspersoner i de ulike tjenesteornråder kan kontaktes av andre kommuner: Kommuneoverlege Ledende helsesøster Veteranplan for Fosen

94 Fagleder psykiatritjenesten Fagleder rustjenesten PP-tjenesten Diakon Rådgiver NAV Veteranplan for Fosen

95 5 Anerkjennelse Anerkjennelse betyr mye for alle som har vært ute i risikofylte oppdrag på vegne av Norge, og likeledes for deres familier og pårørende jfr Regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge». Markering av frigjørings- og veterandagen 8. mai er innført som synlig uttrykk for samfunnets anerkjennelse. Alle veteraner i Fosen inviteres til årlig markering 8. mai på Ørland, hvor ordfører i Ørland kommune er vertskap. Markeringen vil inneholde faglige og kulturelle innslag, og avsluttes med middag. Ørland kommune er ansvarlig for arrangementet i samarbeid med Ørland Hovedflystasjon. I følge Regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge», så anses også samfunnets kunnskap om hva et risikofylt internasjonalt oppdrag innebærer, og hvilken unik kompetanse et slikt oppdrag gir, også en viktig anerkjennelse. I oppfølgingsplanen er det lagt vekt på at det er viktig for veteranen å få god informasjon om støtteordninger og behandlingstilbud, og bli møtt med kunnskap og kompetanse i offentlig sektor. I «Veteranplan for Fosen» foreligger konkrete tiltak for å styrke kompetansen innen helse-, familie- og velferdstjenester i Fosenkommunene. Kommunene i Fosen ønsker gjennom denne planen og de tiltak som er skissert å vise sitt samfunnsansvar ved å etablere et velfungerende samarbeid mellom militære og sivile tjenester for bedre å identifisere og møte behovene til veteraner, deres familie og lokalsamfunnet. I så måte er «Veteranplan for Fosen» ment som en anerkjennelse av veteraners deltakelse i internasjonale oppdrag, og for deres familier og pårørende. Veteronplon for Fosen