Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak 17/343 Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2017 Taredyrkernettverket for mat

Transkript

1 Søknad Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak 17/343 Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2017 Taredyrkernettverket for mat Kort b eskrivelse Dette er en videreføring av forprosjektet (tilsegn HFK). Hovedmålet er å styrke "Taredyrkernettverket for mat" sin posisjon, og bidra til økt konkurransekraft hos den enkelte virksomhet. Aktivitetene består i hovedsak av 3 fysiske samlinger, samt arbeid mellom samlingene for både prosjektleder, den enkelte virksomhet samt innleid bistand. Hovedfokus skal være kvalitet, mattrygghet, organisering, marked og salg. Prosjektbeskrivelse "Taredyrkernettverket for mat" har i løpet av 2016 utviklet seg til å bli en tydelig samarbeidsgruppering /nettverk rundt kvalitet, marked og salg for dyrkere av tare til mat. Virksomhetene utgjør et næringsstyrt nettverk av taredyrkere langs kysten av Norge. Deltagerne i prosjektet har selv uttrykt ønske om en videreføring av forprosjektet. Nettverket er i ferd med å etablere seg som en arena i Norge for de gründerne som har bestemt seg for å produsere tare som råvare til mat, og har kommet et stykke på vei. Samtlige har et sterkt ønske om å lykkes, og gjennom samarbeid øker sannsynligheten for å oppnå målet om lønnsom drift på sikt betraktelig. Det foregår en rekke møteplasserelatert til forsknings- og utviklingsprosjekter i Norge, som f.eks SIG Seaweed og prosjektmøter i både MACROSEA og PROMAC. Det er svært positivt for næringa totalt sett, men de er i hovedsak drevet av på forskningens premisser, og gir liten anledning til praktisk erfaringsutveksling, samt spissing og dybde rundt områder og utfordringer knyttet til den kommersielle utviklingen av denne nye næringa. Prosjektets hovedmål er å styrke "Taredyrkernettverket for mat" sin posisjon, og bidra til økt konkurransekraft hos den enkelte virksomhet. For å lykkes må følgende delmål oppnås: 1. Ytterligere økt synlighet ovenfor myndigheter og aktuelle samarbeidspartnere 2. Kompetanseheving basert på dyrkerens egne behov 3. Utvikling av kvalitetskriterier/standarder for produksjon av matprodukter basert på dyrket tare. 4. Organisering og registering i Brønnøysund som grunnlag for videre - 1 -

2 samarbeid. 5. Økt markedsadgang - sammen og hver for seg Prosjektet skal bygge videre på erfaringer fra forprosjektet, og være en arena med fokus på: Reell erfaringsutveksling av praktiske problemstillinger i hele verdikjeden Bransjestandardisering Samarbeid med Mattilsynet med flere, for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for mattrygghet Markedsføring for oppnåelse av økt synlighet og salg Kompetanseheving basert på reelle behov definert av dyrkerne selv Egnet organisasjonsform For å sikre oppnåelse av målene taes det i løpet av prosjektperioden sikte på å gjennomføre aktivitetene skissert under. Det er imidlertid verd å merke seg at et av Taredyrkernettverkets langsiktige mål er å bygge et godt omdømme for dyrket norsk tare som råvare til mat både nasjonalt og internasjonalt. En naturlig start, og viktig forutsetning er å sette fokus på helsemessig trygge produkter. Skal det bygges et godt omdømme må også de viktigste kvalitetskriteriene defineres, samt hva som er unikt med den norske dyrkede taren kontra annen tare som finnes på det internasjonale markedet i dag. Leveranser med uønsket kvalitet fra bare én av dyrkerne kan bidra til å ødelegge hele næringens rykte. I løpet 2017 er det ønskelig å få på plass mye av grunnlaget/forutsetningene som må være på plass for å sikre helsemessige trygge produkter for forbruker. Videre skal det gjennomføres tiltak som kan bidra til økt synlighet av selve Taredyrkernettverket, samt bruk og mulig anvendelse av tare til mat. Nettverket skal starte arbeidet med hvordan samarbeidet kan/skal formaliseres. I tillegg blir det viktig å jobbe for etablering av reelt samarbeid med organisasjoner som spesielt kan bidra til at " Taredyrkernettverket" får økt innsikt i muligheter og utfordringer i utvalgte internasjonale markedssegmenter, samt påvirkning av politisk beslutningstakere for å sikre denne nye næringa gode fremtidige rammevilkår. Aktiviteter: Tre samlinger/møter med erfaringsdeling som fast post på programmet hver gang, men med ulikt hovedfokus: Samling 1 - januar Tema: Mattrygghet, kvalitet og bransjeveileder, utveksling av planer for høstsesongen/våren 2017, videre planer for nettverket som helhet. Samling 2 - juni - 2 -

3 Tema: Markedsarbeid, stiftelse av egen organisasjon, og videre markedsplanlegging. Første dag vurdere gjennomføring av workshop i samarbeid med «Smak av Kysten», med utvalgte inviterte. Fiskeriminister har bedt om invitasjon til et av Taredyrkernettverkets arbeidsmøter. Neste dag stiftelsesmøte, erfaringsutveksling og markedsplanlegging. Samling 3 - september Tema: Marked, salg og planer for 2018 Få på plass grunnlag for en markedsplan samt mulig prosess for merkevarebygging. Starte planlegging av studietur i Erfaringsutveksling rundt årets høstsesong og kvaliteten på biomassen, samt planer hos den enkelte for 2018 sesongen. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse /poststed Søker / P rosjekteier Kontakt - person Prosjekt - leder Det Kongelige Selskap for Norges Vel Org. nr : Kari Clausen Lill-Ann Gundersen Tollbodallmenningen 1 B 5004 BERGEN Tollboallmenningen 1 B 5004 BE RGE N Tollboallmenningen 1 B 5004 BE RGE N Mobil Mottatt offentlig støtte tidligere : Ja Tilsegn til prosjekt " Tardyrkernettverket for mat - vidareføring" - Totalt kr fra Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (totalt 3 bedrifter fra Hordaland, DVs kr pr bedrift) Tilsegn til forprosjekt " Taredyrkernettverket for mat" Tilsegn Tilsegnsstøtte til ALGET N ORA Spesifikasjon Bakgrunn Taredyrkernettverket for mat har i løpet av forprosjektet utviklet seg til å bli et tydelig nettverk rundt kvalitet og marked for dyrkere av tare til mat. I dag består nettverket av 6 virksomheter som har vært med siden oppstart, samt en nyetablert virksomhet i Hordaland. Seaweed AS i Sogn og Fjordane, Seaweed Energy Solutions AS (SE S) i Trøndelag, Austevoll Seaweed Farm AS og Auklandshamn Management AS i Hordaland, samt Lofoten Esca Verno AS i Nordland og Bogestilla AS i Møre og Romsdal, har vært med siden oppstart. Hardangerfjord Seaweed Farm ble inkludert i nettverket i løpet av desember Nettverket er foreløpig ikke organisert i noen selskapsform med tilhørende organisasjonsnummer, men samtlige virksomheter ser stor nytte av å møtes for erfaringsutveksling og økt kompetanse

4 Erfaringsdeling med hensyn til stabil leveranse av stiklinger med god kvalitet er grunnleggende. Det å oppnå en stabil produksjon basert på utvikling av felles standarder er viktig, og gir grunnlaget for leveranse av produkter med en jamn og god kvalitet til et markedet så smått har begynt å etterspørre dyrket tare fra Norge. Det å levere produkter som er helsemessig trygge, og som ikke forårsaker sykdom hos sluttbruker er en selvfølge, men siden det ikke foreligger noe spesifikt regelverk som forvaltes av Mattilsynet, kan det også være en utfordring. Mattilsynet innrømmer at de ikke har tilstrekkelig kompetanse for å utøve godt tilsyn på området, og utfordrer nå dyrkerne i forhold til å etablere retningslinjer for bransjen. Virksomhetene i taredyrkernettverket har et sterkt ønske om å lykkes, og gjennom samarbeide øker sannsynligheten for å oppnå målet om lønnsom drift på sikt betraktelig. Prosjektmål Prosjektets hovedmål er å styrke " Taredyrkernettverket for mat" sin posisjon, og bidra til økt konkurransekraft hos den enkelte virksomhet. Får å lykkes må følgende delmål oppnås: 1. Ytterligere økt synlighet ovenfor myndigheter og aktuelle samarbeidspartnere 2. Kompetanseheving basert på dyrkerens egne behov 3. Utvikling av kvalitetskriterier/standarder for produksjon av matprodukter basert på dyrket tare. 4. Valg av organisasjonsform og registering i Brønnøysund - grunnlag for formalisert samarbeid. 5. Økt markedsadgang - sammen og hver for seg For å kunne finne ut om vi når de oppsatte målene, skal det gjennomføres enkle evalueringer og analyser i løpet av prosjektperioden. Forankring En videreføring av forprosjektet "Taredyrkernttverket for mat", som ble delfinansiert av Hordaland Fylkeskommune, er sterkt forankret i gruppa. Dette vises blant annet i utklipp fra godkjent referat fra siste samlingen i forprosjektet: «Gruppa konkluderte med at en videreføring er ønskelig og nødvendig". Et nettverk av disse bedriftene vil være et nyttig supplement til den kommersialiseringsprosessen/utviklinga som de gjennomgår hver for seg. Sammen dekker de kysten fra Nordland og ned til Sunnhordland. Til felles har de troen på at dyrking av tare til mat har et stort potensiale for fremtiden, og ønsket om å samarbeide til det beste for videreutviklinga av denne næringa/bransjen totalt sett. Prosjektorganisering De syv virksomhetene utgjør kjernen og er beslutningstakerne i "Taredyrkernettverket for mat". Disse utgjør de viktigste samarbeidspartnerne, og omtales kort under

5 Norges Vel v/lill-ann Gundersen viderefører sin rolle som koordinator/prosjektleder på oppfordring fra gjeldende virksomheter. Prosjektleder ønsker å lede nettverket på en slik måte at virksomhetene kommer i posisjon for å kunne samarbeide videre gjennom Bedriftsnettverksprogrammet i Innovasjon Norge. Status og fremdrift skal fremlegges for samarbeidsforumet i gjeldende fylkeskommuner ca to ganger pr år. Formålet skal være informasjon om status og fremdrift, samt rådføring ved behov for justeringer. Samarbeidspartnere De viktigste partnerne i prosjektet er dyrkerne selv: 1. Seaweed AS i Sogn og Fjordane v/ Daniel Fedøy ble etablert vinteren Norges Vel v/lill-ann Gundersen har samarbeidet med bedriften siden oppstart, og er også deres prosjektleder i et FoU-prosjekt delfinansiert av Regional Forskingsfond Vest. SI N TE F Fiskeri og Havbruk AS, Nasjonalt institutt for Ernærings- og Sjømatforskning, og Nofima AS utgjør FoU partnerne. To av totalt tre års prosjektarbeid er nå gjennomført. Seaweed AS er i ferd med å inngå tett samarbeid med enkelte markedsaktører, og lagt opp til en langt større produksjon i 2017 enn i Størst andel stiklinger er levert fra Hortimare AS i Solund, mens en mindre del er levert fra Sintef som også bistår Seawwed med oppbygging av eget klekkeri som en del av FoU prosjektet. 2. Austevoll Seaweed Farm AS v/ Christian Skår i Hordaland ble etablert høsten De har som Seaweed AS også gjennomført to av totalt tre år i et FoU-prosjekt delfinansiert av Regional Forskingsfond Vest. SI N TEF Fiskeri og havbruk og kokken Ørjan Johannesen er partnere i prosjektet. Foreløpig jobber virksomheten med testproduksjon basert på stiklinger levert av sin FoU partner 3. Seaweed Energy Solution AS (SE S) v/ Jon Funderud i Sør Trøndelag ble etablert i 2006, og var opprinnelig et selskap som skulle dyrke tare med tanke på produksjon av biodrivstoff. Det viste seg imidlertid at interessen i markedet var for liten, og lønnsomheten for dårlig. Selskapet har blant annet dreid sin interesse for muligheter som ligger i ulike matmarkeder, og samarbeider med enkelte markedsaktører. I tillegg samarbeider SES tett med Sintef og N TN U, og har sine dyrkingsanlegg utenfor Frøya. SES har eget klekkeri for produksjon av stiklinger, og har kapasitet for leveranser til andre virksomheter. 4. Auklandshamn Management AS v/bjarne Stangeland i Hordaland satte test tau (totalt 400m) med stiklinger høsten Denne høsten (2016) har virksomheten kjøpt ca 1000 m stiklinger fra Hortimare AS, og 2017 blir et viktig år i forhold til både høsting, produksjon og salg. 5. Lofoten Esca Verno AS v/ Nikolai Buer ble etablert i 2015 i Nordland. I løpet av 2016 har selskapet fått godkjent sin konsesjonssøknad for dyrking av tare, har kjøpt ca 3000 m stiklinger fra Hortimare AS. Virksomheten planlegger sin første høstsesong i løpet av vår/forsommer Nikolai Buer sitter forøvrig i styret for " Algenettverk Nord AS"

6 6. Bogestilla AS v/trond Kjønnø driver oppdrett og eksport av blåskjell i liten skala. I løpet av 2016 etablerte Trond Kjønnø Algefabrikken AS hvor det planlegges produksjon basert på makroalger. Virksomhetene har ikke egen konsesjon for dyrking av tare, men er i forhandlinger med Algea AS for overtakelse av lokalitet som ikke benyttes. Trond valgte å gå ut som daglig leder for Algea AS i 2014, et italiensk eid selskap som høster vill stortare langs Norskekysten. Videre deltagelse i nettverket i neste fase vil avhenge av om selskapet lykkes med å få egen konsesjon, og bygger opp erfaring med egen dyrking. 7. Hardangerfjord Seaweed Farm AS v/arne Skeie. Selskapet ble etablert i 2016, og er en "knoppskyting" utfra Austevoll Seaweed Farm AS. I løpet av 2017 skal de være med på måleprogrammet i forskingsprosjektet Macrosea. som ledes av Sintef Fiskeri og havbruk. Planen er imidlertid å starte kommersiell dyrking av tare i 2018 dersom forholdene i anlegget viser seg egnet. 8. Det Kongelige Selskap for Norges Vel Norges Vel arbeider med bærekraftig næringsutvikling innenfor landbruk, marin sektor og fornybar energi. Målet er å fremme livskraftige lokalsamfunn både nasjonalt og internasjonalt. Metodene er de samme i dag som ved etableringen for over 200 år siden; Samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling. Høsten 2011 etablerte Norges Vel utviklingsprosjektet Algedyrking i Norge. Vi ønsker å bidra til å etablere en robust algenæring. Dette innebærer blant annet å ivareta Norges interesser for en bærekraftig forvaltning av de ressursene som dyrkede, marine makroalger kan utgjøre langs norskekysten. Målet er å utvikle bærekraftige arbeidsplasser langs kysten. Når det gjelder Lill-Ann, som både skal lede nettverket videre, og bidra med faglige innspill, så har hun ca 30 års erfaring fra arbeid i matsektoren. Hovedfokus er, og har vært på utvikling av aktører langs hele verdikjeden fra produksjon til marked. Hun har ledet store prosjekter med mange delaktiviteter, hvor kopling til FoU-miljøer og andre kompetansemiljøer har vært en av suksesskriteriene for å lykkes. Hun har blant annet spisskompetanse innen kvalitetssikring, mattrygghet, kvalitetsstandarder, produkt-, prosess- og markedsutvikling, samt erfaring fra daglig drift og ledelse i privat virksomhet. Øvrig ønskede samarbeidspartnere for "Taredyrkernettverket for mat": A. Nasjonal Institutt for Ernærings og Sjømatforskning i Bergen ved blant andre Arne Duinker. Instituttet forsker på ernæring til fisk og på hvordan konsum av fisk og sjømat virker på helsen vår. Instituttet er knyttet til Nærings- og fiskeridepartementet og gir råd til myndigheter, næring og forvaltning som støtte i arbeidet for å sikre trygg og sunn sjømat. B. Mattilsynet sentralt v/solbjørg Hogstad. Et av temaene det skal jobbes videre med er mattrygghet. Solbjørg har utfordret Taredyrkernettverket på utarbeidelse av en bransjeveileder på området. C. Smak av Kysten v/matarena AS og Alexandra Krage Angell. De 37 spisestedene som byr på Smak av kysten, danner et kulinarisk nettverk. Med i nettverket er også utvalgte sjømatprodusenter, grossister og fiskemottak som representerer hele landet. Seaweed AS ble kåret til årets produsent i

7 D. I tillegg håper vi blant annet på sikt å få til et samarbeid med Norges sjømatråd som jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (N SL) er også en aktuelle samarbeidspartner som viser større interesse for nettverket enn Sjømatrådet. Aktiviteter Tre samlinger/møter med erfaringsdeling som fast post på programmet hver gang, men med ulikt hovedfokus for hver samling: i. Samling 1 januar Tema: Mattrygghet, kvalitet og bransjeveileder, utveksling av planer hos den enkelte for høstsesongen/våren 2016, samt videre planer for nettverket som helhet. ii. Samling 2 juni Tema: Markedsarbeid, markedsplanlegging og stiftelse av egen organisasjon Første dag vurdere gjennomføring av workshop i samarbeid med «Smak av Kysten», med utvalgte inviterte. Fiskeriminister har bedt om invitasjon til et av Taredyrkernettverkets arbeidsmøter. Neste dag stiftelsesmøte, erfaringsutveksling og markedsplanlegging. iii. Samling 3 september Tema: Merkevarebygging, salg og planer for 2018 Få på plass grunnlaget for en plan mht videre utvikling. Starte planlegging av studietur i Erfaringsutveksling rundt årets høstsesong og kvaliteten på biomassen, samt planer for 2018 sesongen. Aktiviteter mellom samlingene: 1. Utarbeide utkast til bransjestandard/veileder 2. Vurdere og prioritere egnet organisasjonsform for nettverket, inkludert interne spilleregler/vedtekter. 3. Koordinering, nettverksbygging og prosjektledelse 4. Analyser 5. Markedsplanlegging, vurdere muligheter for felles merkevarebygging, markedsføring og salg 5. Utarbeidelse av konkret plan for 2018 Målgrupper Primærmålgruppa for prosjektet er dyrkerne selv. Prosjektaktiviteten skal først og fremst bidra til videreutvikling samlet og hver for seg

8 Sekundærmålgruppa er organisasjoner som kan bidra til tydeligere og bedre rammevilkår for " Taredyrkenettverket for mat". Politisk ledelse på ulike nivå - for påvirkning av rammevilkår Mattilsynet (sentralt) Aktører knyttet til ulikemarkedsmuligheter nasjonalt og internasjonat Resultat " Taredyrkernettverket for mat" registrert i Brønnøysundregisteret med eget organisasjonsnummer. Økt synlighet. Økt samlet produksjonsvolum. Reelt samarbeid med organisasjoner som jobber med markedsadgang for norsk sjømat Effekter Organisasjonen vil bli en "samordnet"stemme" inn mot norske myndigheter for påvirkning av egne rammevilkår. En veileder for produksjon av helsemessig trygg dyrket og prosessertare godkjent av Mattilsynet, vil bidra til økt kompetanse i både Mattilsynet, hos nåværende og nye næringsaktører som dyrker eller prosesserer, hos mulige kunder samt hos andre interessenter som ønsker å bidra til vekst i denne bransjen. En bransjeorganisasjon for og med dyrkerne gir muligheter for formalisert samarbeid på flere områder som eks. markedsføring, salg og FoU. Markedssegmenter for norsk dyrket tare vil tydeliggjøres, og gi muligheter for bransjen som helhet. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Se vedlagt milepælsplan (gantdiagram) Kostnads plan Tittel SUM 0 A Samling i januar B Faglig arbeid C Samling i juni D Samlng høsten E Prosjektledelse Sum kostnad

9 Finansieringsplan Tittel SUM Egeninnsats Hordaland Fylkeskommune Mulig tilskudd Nordland og Møre og Romsdal FK Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling Sum finansiering Når det gjelder egeninnsats består den i hovedsak av timeforbruk i den enkelt virksomhet, men i tillegg vil den enkelte bedrift gå inn med kr Vi har fått positive signaler fra ytterligere to fylkeskommuner mht å sende inn søknad om tilskudd på kr Dette er forbudet med stor usikkerhet. Når den totale finansieringen er på plass vil Norges Vel sende inn justert budsjett i en samlet e-post til gjeldene saksbehandlere i de fylkeskommuner som bevilger tilskudd. Geografi 1428-Askvoll Vedlegg sliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Fremdriftsplan Taredyrkenettverket 2017.docx