Klemma - Harestua NYBYGG. Klemma Idrettshall og barnehage. Lunner kommune. Utgave: 2 Utført av: Internkontroll: Pr. dato: Revisjon: tb rk

Transkript

1 Klemma - Harestua NYBYGG Klemma Idrettshall og barnehage Lunner kommune Utgave: 2 Utført av: Internkontroll: Pr. dato: Revisjon: tb rk

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING OM OPPDRAGET OG RAPPORTEN TEGNINGSUNDERLAG AKTUELLE FRAVIK BESKRIVELSE AV BYGGET OG BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER BESKRIVELSE AV BYGGVERKET BRANNTEKNISK HOVEDUTFORMING AV BYGGVERKET OG INSTALLASJONER BÆREEVNE OG STABILITET OVERFLATER OG KLEDNINGER BRANNTEKNISK OPPDELING Seksjon/brannnvegg Branncelleinndeling Dører Sjakter Seismiske fuger VENTILASJONSANLEGG BRANNSLOKKEUTSTYR AKTIVE SIKRINGSTILTAK Brannalarmanlegg Sprinkleranlegg Ledesystem Trykksetting RØMNING AV PERSONER Generelt Beskrivelse av rømning Universell utforming og brann TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER FORHOLD I UTFØRELSES- OG DRIFTSFASEN Forhold i utførelsesfasen Forhold som ansvarlig eier må ta spesielt hensyn til i driftsfasen P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 2 av 15

3 1.0 Innledning 1.1 Om oppdraget og rapporten Roar Jørgensen AS er engasjert av Lunner kommune som rådgiver i forbindelse med planleggingen av nybygg kalt Klemmabyggeriet bestående av idrettshall, turnhall og barnehage på Harestua. Denne branntekniske strategi er nødvendig for å sannsynliggjøre at brannsikkerheten kan oppfylles i forhold til PBL med tilhørende forskrift og angi premisser og forslag til løsninger som kan ta hensyntas i tilbudsgivningen. Skal også ivareta brannpremisser for rammesøknad. Rapporten angir overordnede branntekniske krav som gjelder for bygningsmassen og er ikke uttømmende, den er dermed ikke å anse som et fullstendig prosjekteringsunderlag for søknad om igangsetting (IG). Det må før IG utarbeides ett komplett brannkonsept som også inkluderer digitale fullstendige branntegninger. Detaljprosjektering av konstruksjoner og installasjoner forutsettes ivaretatt av de øvrige rådgiverne iht tradisjonell fagdeling, samt RIF veileder vedlagt. Teknisk forskrift av 2010 (TEK 2010) med veiledning HO-2/2011 benyttet på prosjekteringstidspunktet er benyttet som kravreferanse. Byggherrens kravspesifikasjon kan i noen tilfeller gi krav ut over det som er angitt her. Da er det den som er gjeldende. For at tiltaket skal oppnå tilfredsstillende sikkerhet mot brann, må ansvarlig prosjekterende for alle fag ivareta de ytelseskrav som er angitt. RIFs veileder av 2013 Ansvar for planlegging av brannsikkerhet angir grensesnitt for gråsoner mellom fagansvarlige og er et godt utgangspunkt for avgrensing av ansvarsområder for detaljprosjektfasen. Grensesnittmatrisen anbefales lagt til grunn sammen med Forskrift om byggesak når det gjelder ansvarsdeling og innholdet i den ansvarliges rolle for hvert fagområde. Ansvarlig søker har ansvar for å identifisere og avklare ansvarsområdene i henhold til Forskrift om byggesak. Dersom forutsetninger endres underveis i prosjektet, kan det påvirke kravet til brannsikkerhetsnivå, slik at angitte ytelseskrav ikke lenger gir tilfredsstillende sikkerhet. Endringer av forutsetninger eller endringer i prosjektet som berører brannkonseptet, skal i flg Forskrift om saksbehandling meldes av ansvarlig søker. Ansvarlig brannprosjekterende skal på bakgrunn av slike endringer revidere brannkonseptet. Eier/tiltakshaver: Lunner kommune SØK: SG Arkitektur AS Tiltaksklasse for brannteknisk rådgivning: 3 Distribusjon strategi med tegninger og vedlegg: Lunner kommune SØK Øvrig prosjekteringsgruppe (RIV, RIE, LARK, RIsprinkler, RIaku, RIB) Anbudsutsendelse P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 3 av 15

4 1.2 Tegningsunderlag Følgende underlag er benyttet: Dokument Nr Dato Rev Utarbeidet av Plan 1 A SG Arkitektur AS Plan 2 A SG Arkitektur AS Snitt A SG Arkitektur AS Øvrig underlag og referanser: Prosjekteringsmøter og referater Brannteknisk uttalelse forprosjekt TEK10 VTEK10 (dynamisk, lastet ned på aktuelt prosjekteringstidspunkt) Møte og referat møte Gran og Lunner brannvesen (referat skal leses sammen med dette notat) Møter med arkitekt 1.3 Aktuelle fravik Følgende fravik er aktuelle (dokumenteres av PRO i neste fase): Fravik for isolering av ventilasjonskanaler i fullsprinklet bygning. Ut2 kledning også i midtskip i fullsprinklet bygning, bortsett fra i området rundt rømningstrapp utvendig. Trykksetting av 2 trapperom innvendig som kompensasjon for manglende sluse for krav Tr2 i VTEK. 2.0 Beskrivelse av bygget og branntekniske forutsetninger 2.1 Beskrivelse av byggverket Det skal bygges 5 avdelingsbarnehage med 136 plasser samt 2 idrettshaller på Harestua i Lunner kommune. Idrettshall er på ca 1200 m 2. Regelverket tilsier for forsamling 0,6 m 2 /person, dvs hvis 60 % av arealet benyttes til forsamling kan hallen romme inntil ca 1200 personer. Det er behov for å samle skolen i hallen ved f.eks en 17 mai feiring mv. Det legges opp til 1 cm/person i fri bredde på utgangsdører til det fri. Det er i utgangspunktet tegnet 4 doble dører med fri bredde på 10m, dvs 1000 personer. Ikke tribuner. Plan 2 i byggets midtskip skal romme bordtennisklubb, her legges det opp til noe større antall (forsamlingslokale) enn det normale rømningsbredder tilsier, dvs det er 2 trapper med fri bredde på dører minst 1,2m som tilsier 240 personer samtidig. Legges opp til risikoklasse 5. Turnhall skal være en ren idrettshall med innslag av bruk fra barnehagen på dagtid. Ikke forsamlingslokale. Bygget står på egen tomt langt unna andre bygg. Kjørevei til og rundt byggverket er gjennomgått med brannvesen og referatført punkter som skal hensyntas. P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 4 av 15

5 2.2 Etasjetall, arealer og virksomhet Plan Areal Funksjon Tellende etasje RKL 1 idrettshall 1200 Gymsaler, Ja 3 og 5 forsamling 1 midtskip 750 Garderober, Ja 3 og 5 foaje, tekniske rom 1 barnehage 600 Barnehage Ja 3 1 turn 500 Turn/barnehage Ja 3 2 midtskip 850 Bordtennis, Ja 3 og 5 dans 2 barnehage 600 Barnehage Ja 3 Det er 2 tellende etasjer i barnehagen, 2 i midtskipet og 1 i idrettshall. 2.3 Risiko- og brannklasse Med de angitte risikoklasser får vi følgende: Idrettshall: brannklasse 1 Turn: brannklasse 1 Barnehage: brannklasse 1 Midtskip: brannklasse 2 Mrk: de ulike brannklasser deles av med REI60 bærende og skillende vegg/delvis dekkekonstruksjon mellom klassene. 2.4 Brannenergi Brannenergi i bygningen er vurdert ut fra Byggdetaljer å være i intervallet MJ/m 2 omhyllingsareal. 2.5 Dimensjonerende persontall Idrettshall har fra tiltakshaver et behov for 600 personer. Dette tilsier å være 2 m 2 pr. person. Med gitte dører er det lagt opp til ca 10m fri bredde som i seg selv tillater 1000 personer. Da er tiltakshavers ønske om antall personer godt ivaretatt. Bestemmes mer detaljert i neste fase av PRO. I barnehage er det normalt persontall med ca 28 barn i hver avdeling, med ansatte gir ikke dette mer enn normalt persontall i avdelingene. I plan 1 er det flere dører til det fri fra avdelingene, og persontallet gir ikke utslag i dørbredder. I plan 2 er det 2 avdelinger og med ansatte ca 60 personer, ok med dører/trappebredder. I turnhall legges det opp til èn dør til det fri som rømning i utgangspunktet som gir 120 personer. Da mye av gulvarealet er med faste installasjoner regnes dette antallet å være ok å gå videre med. P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 5 av 15

6 Bordtennisareal i plan 2 er 450 m 2 stort. Her planlegges det forsamling, dansefester mv. Hvis man regner med at ca 150 m 2 går bort til scener mv og det er en del stoler og bord sitter man antatt igjen med ca 200 m 2 til dans som gir 330 personer med faktor 0,6 m 2 /person. Dette tallet synes meget høyt. Det er pr. nå prosjektert med 2 trapper med 1,2m og 1,3m fri bredde, dvs 2,5m som tillater 250 personer herfra alene, dette tallet synes fornuftig. Barnehage i plan 2 belaster ikke hovedtrappen eller bitrappen fra dette lokalet med rømning, og fra foaje er det lagt opp til en bredere hovedutgangsdør for å ta samtidigheten fra foaje og garderober med i fri bredde. Detaljeres mer i neste fase. 2.6 Sikkerhet ved eksplosjon Rom for oppbevaring av brannfarlig og/eller trykksatt stoff skal utgjøre egen branncelle og behovet for avlastningsplate må vurderes. Brannfarlig og/eller trykksatt stopp må oppbevares og håndteres i henhold til Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff. Trafo er plassert utenfor bygningskroppen. 2.7 Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Innsatstid 20 minutter, har vært med i vurdering av bærende konstruksjoner bl.a. Viser til eget referat fra møte med brannvesenet som lister opp alle relevante forhold å ivareta for brann og redningsetaten i kommunen. Meget viktig at denne følges. Punkter fra referat er distribuert øvrige rådgivere, samt implementert på brannplaner og i dette notat. Bygget kommer til å bli registrert som særskilt objekt 13. Det må derfor utarbeides branndokumentasjon for byggverket. P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 6 av 15

7 3.0 Brannteknisk hovedutforming av byggverket og installasjoner 3.1 Bæreevne og stabilitet Bærende bygningsdel BKL 1 Bærende hovedsystem (inkl. R30 (B30) * etasjeskillere dersom disse er stabiliserende) Sekundære bærende bygningsdeler, R30 (B30) * etasjeskillere som ikke er stabiliserende Trappeløp - Bærende bygningsdel BKL 2 Bærende hovedsystem (inkl. R60 (B60) ** etasjeskillere dersom disse er stabiliserende) Sekundære bærende bygningsdeler, R60 (B60) ** etasjeskillere som ikke er stabiliserende Trappeløp R30 (B30) * Idrettshall og turn er lagt opp til i brannklasse 1 å skulle tilfredsstille i sin helhet R30. Midtskip i sin helhet R60. Barnehage i 2 etasjer R30. Skilles med REI60 vegg. ** Takkonstruksjoner følger hhv R30 og R60 klasse etter brannklasse 1 og 2 delene, med det unntak av at hall for turn som ikke skal være forsamling kan utføres med tak i R15 uten videre dokumentasjon. Kommentar tak i stor hall: Valg av brannmotstand takkonstruksjon henger sammen med lang innsatstid kombinert med at hall skal være forsamlingslokale. Det henger også sammen med om taket velges som en del av hovedbæringen for hallen eller ikke (stabilitet og skivevirkning). Derfor opprettholdes R30. P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 7 av 15

8 3.2 Overflater og kledninger Krav til brannklasse på overflater og kledninger er angitt i tabellen nedenfor. Gamle betegnelser er angitt i klammer. Overflater BKL 1 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei - Overflater på vegger og tak i brannceller inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In2] - Overflater på vegger og tak i brannceller over 200 m2 D-s2,d0 [In2] - Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei - Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1] - Overflater på gulv Dfl-s1 [G] Utvendige overflater - Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut2] - Taktekking Broof (t2) [Ta], alternativt duk eller folie klasse B-s3,d0 (Ut1) Kledninger - Kledninger i brannceller inntil 200 m 2 K210 D-s2,d0 [K2] - Kledninger i brannceller over 200 m 2 K210 D-s2,d0 [K2] - Kledninger i rømningsvei K210 B-s1,d0 [K1] - Kledninger i sjakter og hulrom K210 B-s1,d0 [K1] Isolasjon skal være ubrennbar (A2-s1,d0). I brannklasse 1 kan isolasjon som ikke er dokumentert A2-s1,d0 benyttes, men kun for anerkjente løsninger som eksempelvis beskrevet i Byggdetaljer Brennbar isolasjon kan benyttes på tak forutsatt seksjonering og tildekking, viser til TPF veileder siste utgave som skal brukes sammen med brannstrategi og krav i VTEK10. Krever at isolasjon ikke er eksponert nedenfra. Overflater BKL 2 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei - Overflater på vegger og tak i brannceller inntil 200 D-s2,d0 [In2] m 2 - Overflater på vegger og tak i brannceller over 200 B-s1,d0 [In1] m2 - Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei - Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1] - Overflater på gulv Dfl-s1 [G] Utvendige overflater - Overflater på ytterkledning B-s3,d0 (Ut1)* - Taktekking Broof (t2) [Ta], alternativt duk eller folie klasse B-s3,d0 (Ut1) Kledninger - Kledninger i brannceller inntil 200 m 2 K210 D-s2,d0 [K2] - Kledninger i brannceller over 200 m 2 K210 B-s1,d0 [K1] - Kledninger i rømningsvei K210 A2-s1,d0 [K1-A] - Kledninger i sjakter og hulrom K210 A2-s1,d0 [K1-A] * I fullsprinklet bygg kan det vurderes å benytte Ut2. Da det kun gjelder midtskip her tillates felter å være Ut2 bortsett fra i soner ved rømningstrapper/hovedinngang. P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 8 av 15

9 3.3 Brannteknisk oppdeling Seksjon/brannnvegg Bygget skal fullsprinkles og har grunnflate under m 2 og normal brannenergi, dvs ikke krav til seksjonering. Bygget ligger >>8m fra nabobygg, dvs ikke krav til brannvegg Branncelleinndeling Branncelle BKL 1 Branncellebegrensende konstruksjon EI30 (B30) Bygningsdel som omslutter trapperom og EI30 (B30) installasjonssjakter over flere plan Branncelle BKL 2 Branncellebegrensende konstruksjon EI60 (B60) Bygningsdel som omslutter trapperom og EI60 (B60) installasjonssjakter over flere plan Særskilte kommentarer: Trapper er egne celler, de som ikke bygges som Tr2 (dvs sluse) skal trykksettes for å kompensere for dette. Dette krever omtanke for plassering av aggregat, samt sikker strømtilførsel til aggregater fra hovedtavle. Barnehagen deles i brannceller jfr. branntegning. Turnhall egen celle. Idrettshall egen celle. Bordtennis egen celle. Heiser i røykventilert trapp uten klasse på heisdører, men heisdører leveres uansett med klasse, så røykluke er ikke innprosjektert. Eltavler bygges inn i egne brannceller, bygges med tette etasjeskillere, dvs ikke sjakter. Kjølesoner ivaretas ved fullsprinkling. Dører og vinduer i brannceller samme klasse som veggen Dører Krav til dører med klasse og evt krav til selvlukkere vises på branntegninger. Breddekrav internt i bygget minimum 90cm. Fra forsamlingslokale idrettshall og bordtennis skal dører i og til rømning være minst 1,2m fri bredde. Minste dørhøyde 2m. Bredde kan fravike med 5 cm uten fravik Sjakter Eventuelle sjakter skal utføres med brannmotstand tilsvarende brannklassen og ha innvendig overflate/kledning med brannmotstand minimum etter brannklassen som i pkt 3.2. Dører/luker i sjakter skal ha samme brannmotstand som sjakten og være røyktette (klasse Sa). P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 9 av 15

10 3.3.5 Seismiske fuger Det legges inn 50mm brede seismiske fuger i bygget. Disse må hensyntas detaljmessig ved utforming og utførelse av brannceller. Ivaretas ved gjenbygging/isolering og fuging. Kan ikke kun fuges da fugemateriale ikke er godkjent for så brede fuger. 3.4 Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegget må prosjekteres og utføres slik at det ikke bidrar til brann- og røykspredning. Dersom det legges til rette for at anleggene skal gå som normalt ved brann må det vurderes behov for by-pass for å unngå at filter og varmevekslere tettes og anlegget stanser. Ventilasjonsaggregat plasseres i egne brannceller om de ikke plasseres på tak, da kan vegger være frie men dekke i underkant bærende og brannskillende. Aggregatet utføres i ubrennbare materialer [A2-s1,d0]. Ventilasjonsaggregat som kun forsyner branncellen det står i, må ikke stå i egen branncelle. Filter, lydfeller og små detaljer som tettingstape, etc. trenger ikke å være ubrennbare. Oppheng av kanaler må ha samme klasse som skillet. Avtrekkskanaler fra kjøkken, frityranlegg m.m. må utføres med brannmotstand EI 30, A2- s1,d0 helt til utblåsningsrist (isolering med mineralull), eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand (gipskasse). Ventilasjonsanlegg kan tilrettelegges for styring av brannvesenet ved brannsentral i foaje. Forslag til styring av ventilasjonsanlegget ved utløst brannalarm: Ved å bruke ventilasjonsanlegget aktivt under en brann er det realistisk å anta at en betydelig andel av røykproduksjonen fjernes eller i det minste kontrolleres. RJ anbefaler at ventilasjonsanlegget holdes i drift også etter at en eventuell brann har oppstått, for å forhindre røykspredning i ventilasjonskanaler, ref det følgende: Tilluft: Tilluftviften skal gå inntil deteksjon av røyk etter tilluftviften. Det vil si at det må være detektor i tilluftsystemet etter aggregatet. Når det detekteres røyk etter tilluftviften, dvs ved røyk i innluft eller ved aggregatbrann, skal tilluftsanlegget stanses. Avtrekk: Avtrekket skal fortsatt gå, og kjøres til full styrke ved deteksjon av røyk foran avtrekksviften. Det vil si at det må være detektor like foran avtrekksviften. Signal for å kjøre avtrekket til full styrke kan alternativt hentes fra vanlige detektorer i bygget, men dette medfører at ventilasjonsanlegget kjøres i full styrke også ved ubetydelig utløsning av brannalarmen (feilutløsning, damp fra vannkoker etc.). Ved deteksjon foran avtrekket er det sannsynlig at dette opptrer sjeldnere. Avtrekket bør gå så lenge som mulig, inntil det havarerer som følge av brannen, eventuelt stoppes av brannvesenet eller strømstans. Eventuelle roterende varmegjenvinnere lekker så lite røyk <1% så det er ingen grunn til å stenge av den før aggregatet stanser. Forventet funksjon: Inntil det detekteres røyk etter tilluftviften vil ventilasjonsanlegget ikke bidra til ukontrollert røykspredning, men avhjelpe situasjonen i så lang tid som mulig. Det kan antas at overtrykket i tilluftkanalene vil overstige trykket i brannrommet ved en normal brannutvikling. P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 10 av 15

11 Når det er detektert røyk i tilluftsystemet stenges tilluftviften, for å minimalisere røykspredningen. Avtrekket bør gå så lenge som mulig fordi dette vil ha et positivt bidrag til situasjonen ved at det bidrar til å fjerne/kontrollere røyk og branngasser. Ventilasjonsanlegget skal utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 (ubrennbare materialer). For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Omluft må også vurderes om dette blir benyttet for å tilfredsstille energikrav i byggene. Her må det være en by-pass løsning som kobler ut omluftsystemet. 3.5 Brannslokkeutstyr Bygget utstyres generelt med brannslangedekning. Ved nedsenkbare vegger idrettshall skal hver del ha sin dekning. Maks 30m. Plasseres gunstig mht uttrekk, muligheter for vann og skal ha klassifiserte skap ved plassering inne i cellevegger. Det suppleres med egnede håndslokkere ved behov for annen type slokkemiddel enn vann. Håndslokkere skal minst tilfredsstille effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell- Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvemetoder. Alt slokkeutstyr skal være tydelig merket. 3.6 Aktive sikringstiltak Brannalarmanlegg Hele bygget utstyres med fulldekkende anlegg kat 2 med direktevarsling til 110 sentral. Hovedsentral plasseres i foaje, bisentral plasseres i inngangsparti barnehage. Universell utforming skal hensyntas (akustisk og optisk), samt det skal vurderes bruk av de beste og mest funksjonssikre deteksjonsprinsipper i de ulike delene av bygget. Høyde og størrelse, stekeos fra kjøkken, damp fra dusj, ballspark mv skal vurderes av pro for å finne robuste løsninger. Alle forriglinger som skal inn på brannalarmanlegget skal prosjekteres inn særskilt. Batteriforsyning og funksjonssikre kabler der dette er påkrevet til aktive installasjoner skal medtas. Alarmorganisering skal vurderes sammen med operasjoner sammen med sd-anlegg, lås og beslag mv. Talevarsling skal medtas som opsjon. Nøkkelboks innmures på utsiden av hovedinngang Sprinkleranlegg Hele byggverket skal fullsprinkles etter relevant standard, tar utgangspunkt i NS EN Plassering av sprinklerhoder skal vies særskilt oppmerksomhet i detaljeringsfasen, mht plassering i korridorer med tette lokk, upright hoder i idrettshall og turnhall, rørplassering mv. Fullsprinkling vil også ivareta verdisikkerheten for byggverket. Særskilte hensyn skal tas for sensitive rom, samt rom med sentraler for aktivt brannvern så som tavlerom, fordelingsrom, tekniske rom mv. P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 11 av 15

12 3.6.3 Ledesystem Hele bygget utstyres med ledesystem. Det kan velges både lavtsittende og høytsittende. For lavtsittende benyttes NS 3926, for høytsittende NS EN 1838:2013. Det er viktig å merke seg at etterlysende og elektriske komponenter er likestilt i den nye standarden. Dette betyr at der det skal benyttes et visuelt ledesystem vil man måtte følge anvisningene i standarden når det gjelder krav til utforming. Tekniske krav til de enkelte komponentene vil for etterlysende produkter dekkes i standarden, mens for elektriske komponenter vil man måtte benytte NS-EN 1838, NEK EN og NEK EN Disse standardene dekker også krav til prøving og vedlikehold samt krav til luminansmåling etter installasjon. Det vurderes at rømningsveier her ikke er fyllt med røyk før rømning er foretatt. Armaturer beskyttes der det kan forventes ballspark. Det skal vurderes antipanicbelysning mv som skal innprosjekteres som en del av ledesystemet. Arbeidsplassforskrift skal følges for ledelys i tekniske rom mv. I TEK 2010 er det i Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider angitt følgende: Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer, samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, skal ha ledesystem. Veiledning til teknisk forskrift tredje ledd angir at et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt og ledelinje for å lede personer raskt til et sikkert sted. Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende. Ledesystem i byggverk i brannklasse 2 og 3 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, og i minst 60 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Nødbelysning: Arbeidsplasser hvor arbeidstakerne kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen, skal være forsynt med nødbelysning av tilstrekkelig styrke Trykksetting Trappene innvendig, dvs fra midtskip og bordtennis og innvendig trapp i barnehagen skal utstyres med trykksettingsaggregat som fravik for manglende sluse til trapp. Fraviksdokumentasjon utarbeides i neste fase av PRO. P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 12 av 15

13 3.7 Rømning av personer Generelt For å sikre rømning fra alle deler av bygget må det være tilgang til minst to uavhengige rømningsveier eller utgang direkte til det fri fra alle arealer som er beregnet for varig opphold. Dørene skal slå ut i rømningsretningen. Fra rom med 10 personer eller mindre kan dørene slå innover. Dørene skal være enkle å åpne uten bruk av nøkkel. Maksimal åpningskraft skal være 20N. Tekniske rom, lager og andre rom uten varig personopphold kan ha rømning via tilliggende lokaler. Prinsippene om minst 2 valgmuligheter ved rømning er fulgt for hele byggeriet. Bredder på dører til rømning fra brannceller generelt 90 cm, inne i selve rømningsveiene (korridorer og trapperom) 120 cm. Denne bredden følges helt ut til det fri. Særskilte kommentarer: Dører vendes i rømningsretning mht slagretning. Panikkbeslag/koordinatorer på doble dørbladsett, husk robuste løsninger. Vurder særskilt der det er krav til automatiske døråpnere Fra baser/lek/småbarn er det ønskelig med skyvedører. Dette er en annen løsning enn normalt med slagdør, men er fremdeles i prinsippet enkeltgrepsåpning, og det forventes ikke i barnehage at det skal være vanskelig å åpne en slik dør fra de ansatte. Det må vurderes naturlige ledelinjer, kontraster mv inne i rømningsveiene, trapperommene, krav iht veileder fra KUD bl.a samt krav til UU. Ledesystemet skal prosjekteres med nøyaktig angivelse av plassering av armaturer ved hvert punkt slik at dette ikke misforstås ved installering. Plassering av rullestoler vies oppmerksomhet. Avstand i idrettshall 30m til utgangsdører er ok. Heiser skal lede til plan 1, slippe personer ut, lukke døren og bli stående slik til alarm resettes Beskrivelse av rømning Rømning plan 1: Fra idrettshall rømmes det kun ut til det fri via dører i yttervegg. Fra garderober rømmes det via utenforliggende korridor til foaje og bakre korridor til det fri. Foaje rømmer rett til det fri. Barnehageavdelinger rømmer til det fri via direktedører eller via hovedinngang. Fra sovende barns areal legges det til rette rømning rett ut til det fri. Turnhall rømmer rett til det fri. Tilrettelegges passasje like bred som utgangsdør mellom apparater og matter/tjukkasser. Rømning plan 2: Bordtennis/forsamling har hoved og bitrapp til rømning. Barnehagen rømmer via 2 uavhengige trapperom, samt mulighet også via trapp sammen med bordtennis. P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 13 av 15

14 Behov for spesielt utstyr for å ivareta rømning og redning for personer med funksjonsnedsettelse: Det er innprosjektert evac-chair 2 stk i plan 2 for å sikre evakuering. En i bordtennishall og en i barnehage Universell utforming og brann Det vil være rullestolbrukere i bygget. Universell utforming er prosjektert av arkitekt. Det vil kunne være behov for evakuering av rullestolbrukere fra plan 2. Det er derfor medtatt evac chair 2 stk. Skilt, symbol og tekst som brukes for å legge til rette for orientering i bygget eller for å merke byggverkets rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal være utformet, plassert og belyst slik at de er lette å lese og oppfatte. Informasjon om dette skal være entydig og lett å forstå uavhengig av personlige forutsetninger og språkferdigheter. Standardiserte symboler og piktogrammer bør anvendes. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann og/eller røykutvikling. For svinget trapp som også er beregnet som rømningsvei, må det påses at minste inntrinn ikke er mindre enn 0,2 meter. Øvrig: Varsling av alle uavhengig av syn/hørsel mv Kontinuerlig håndløpere/ledelinjer 2-sidig Kontraster i trinn + topp/bunn av trapper Evakueringsplan for personer med bistandsbehov 3.8 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAPER Viser til eget referat fra møte med brannvesen som skal ivaretas i prosjektet i sin helhet. Særskilt fra reguleringsbestemmelsene: Vann til brannslokking. Vannforsyning til brannslokking skal skje fra kommunal 225mm vannledning. Til sprinkling og utvendig hydranter er det beregnet at det skal legges 65mm vannledning til barnehagen og 90mm vannledning til idrettshallen, begge med 4 bars trykk. Fra møte med brannvesen skal det etableres 3 stykk hydranter på hhv. nordside, vestside og sørsiden av byggeriet. Skal godkjennes av brannvesenet. P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 14 av 15

15 3.9 Forhold i utførelses- og driftsfasen Forhold i utførelsesfasen Her angis forhold som ansvarlig utførende bør ta spesielt hensyn til i utførelsesfasen. Slike forhold kan være: samordnet funksjonstest på alarmsystemer. alarmorganisering og driftstekniske avhengigheter, relatert til kravet om samsvarserklæringer. innhold i brannverndokumentasjon, jfr Byggeteknisk Forskrift 4-1. (TEK 10). innhold i evakueringsplan, relatert til ansvarlig utførende og prosjekterende Midlertidige branntekniske tiltak i utførelsesfasen, for eksempel endringer i rømningssituasjon, og atkomst for redningsmannskap, behandles som et kapittel i en egen SHA- plan i forhold til krav i byggherreforskriften. Ansvar for etablering og ajourføring av SHA planen ligger til SHA- koordinator for prosjekteringsfasen og utførelsesfasen utenom brannteknisk konsept Forhold som ansvarlig eier må ta spesielt hensyn til i driftsfasen Slike forhold kan være: persontall, risikoklasser mv. innhold i brannverndokumentasjon relatert til eier, jf Forebyggendeforskriften. spesielle tiltak ved håndtering av brann- og eksplosjonsfarlig vare, relatert til eier, i medhold av brannvernloven. evakueringsplan for bygg i risikoklasse 5 relatert til eier i jf Byggeteknisk Forskrift. P:\S-prosjekt\S226 Klemmabyggeriet, Lunner\5 - RIBr\1 PRO\Overordnet brannstrategi klemma doc 15 av 15