Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Transkript

1 Lyskultur Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

2 SIKKERHETSFILOSOFI Hvorfor har vi nødbelysning og ledesystem? Når evakuerer vi? Hva er betydningen av tid? Skal vi irømmeirø i røyk k? Hvor robust er sikkerhetstiltakene?

3 HVA SKAL VI MED ET LEDESYSTEM? Sikre at alle kommer seg ut av bygget raskt, trygt og sikkert Ledesystem etableres IKKE for de enkelte aktører i byggesaken Prosjekterende Leverandører Installatører Service-selskaper (DV) Forsikringsselskaper

4 HVORFOR HAR VI NØDBELYSNING OG LEDESYSTEM Vi har nødbelysning og ledesystem som en ekstra beredskap når de ordinære systemene i en bygning ikke fungerer. Nødbelysningen og ledesystemet er altså ikke tenkt å være i bruk under en normalsituasjon. Betingelsen for at nødbelysning og ledesystem skal fungere, er at de leder personene riktig, gjennom sikker evakuering ut av bygningen raskest mulig. Hensikten er altså: Riktige valg Vinne tid

5 NÅR EVAKUERER VI? Evakuering skjer det av ulike grunner er farlig å være i bygningen, for eksempel ved: Strømsvikt Brann/røyk Trusler Oversvømmelser Gasslekkasjer Eksplosjonsfare Etc. (listen er faktisk ganske lang) I de fleste tilfellene blir strømforsyningen brutt.

6 BETYDNINGEN AV TID Uansett årsak til evakuering, handler det om å vinne tid. Hvis årsaken er brann, røykutvikling, annen kjemisk påvirkning, er den farlige situasjonen kombinasjonen mengde røyk/gass i kombinasjon med eksponeringstiden. Hvis årsaken er risiko for brann, eksplosjon eller annen kjemisk påvirkning, handler det om å komme seg ut før det blir farlig. Tid vinnes hvis: Evakueringen kommer i gang raskt Evakuerende forstår hva de skal gjøre Man ledes ut ved riktige veivalg (færrest mulig feil veivalg) Man kan bevege seg raskt

7 HVOR SKAL DET BENYTTES LEDESYSTEM? Teknisk forskrift (TEK10) med veiledning krever: RKl 5 og 6 Virksomhet der det er ansatte (Arbeidsmiljøloven) Store bygninger, bygninger for overnatting, bygninger med stort persontall, store og uoversiktelige brannceller, store avstander, mange retningsendringer, etc

8 TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING (IV - 11) Sitat fra Teknisk forskrift ( 11) Byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning og redning. Fra branncelle skal det være minst én utgang til: sikkert sted, eller rømningsvei som har to alternative rømningsretninger g som fører videre til forskjellige rømningsveier eller sikre steder. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke forekomme temperatur, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. Rømningsveier og atkomst til disse skal være lette å bruke og tilrettelagt for sikker rømning. Trappers funksjon som sikker rømningsvei skal ivaretas

9 TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING (IV - 11) Sitat t fra Teknisk k forskrift ( 11-11) 11) Den tiden som er tilgjengelig g g for rømning, skal være lenger enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for raskog effektiv rømning Skilt symbol og tekst som viser rømningsveier og Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann eller røykutvikling

10 TID I FORHOLD TIL BRANN Brannforløp Brann starter Mennesker reagerer Evakuering starter Alle er ute Tid

11 HVA BETYR DET I PRAKSIS? Valg av løsninger er avhengig av hva lov og forskrift krever: RKl 1, 2, 3 (små bygg, lite persontall, etc) -> Merking RKl 2, 3, 4 (store bygg, stort persontall) - > Som for RKl 5,6 RKl 5 og 6 (med røyk) - > Lavt- og høytsittende ledesystem RKl 5 og 6(uten røyk) - > Høytsittende ledesystem

12 NÅR TRENGER VI ET LEDESYSTEM? Ved rømning og evakuering som følge av en utløst t alarm der det ikke er tegn til branneller røykutvikling Ved rømning og evakuering ved bortfall av kunstig belysning Ved rømning og evakuering som følge av utforutsette hendelser som brann- og røykutvikling

13 HVA VAR MÅLET MED LYSKULTURS PUBLIKASJON NR. 7? Legge til rette for bruk av ledesystem på en måte som gagner g personsikkerheten Sørge for likeverdige konkurransevilkår uavhengig ggleverandørbransje Rydde til side misoppfatninger og vrangforestillinger knyttet til etterlysende ledesystem Sikre rådgivere, prosjekterende, produsenter og leverandører gode retningslinjer for bruk av ledesystem

14 NYTTE OG BEHOV FOR LEDESYSTEM Klart definerte rømningsveier som den enkelte kan oppfatte tidlig Entydig merking som bidrar til økt forflytningshastighet Begrense usikkerhet som kan lede til panikk Redusere muligheten og behovet for endring av fluktvei under evakuering på grunn av usikkerhet Bidra til å gi innsatsstyrken t raskere tilgang til bygget

15 HVOR SKAL DET MERKES? Innen selve branncellen Utganger fra branncellene Vises fra alle steder i rømningsveiene og være lesbare Plasseres lavtsittende

16 Hvem detaljprosjekterer et ledesystem? Brannteknisk rådgiver skriver et brannteknisk konsept der det stilles krav til at det skal være et ledesystem og henviser til NS3926, NS1838/NS-EN50172/Lyskultur Publikasjon nr. 7, etc samt etablerer en branntegning for hver etasje der rømningsveiene er skissert (skravert med grønt og med grønne piler) Elektrorådgiver detaljprosjekterer de elektriske ledesystemene mhp antall punkter, spenningsfall på kursene, antall kurser, etc Hvem beskriver/detaljerer hvor merkingen skal plasseres?

17

18 HVA MÅ EN DETALJPROSJEKTERING INNEHOLDE? Hvilke funksjoner et ledesystem skal dekke (rømning i røyk, mulig panikk, stort persontall på liten gulvflate, behov for avgrensning av fluktvei, etc) Hvordan de enkelte ledesystemkomponentene skal plasseres for å gi den ønskede effekten (hvor på gulvet, hvor på veggene, hvor i tilknytning til dørene, hvor i tilknytning til trappetrinn, etc) De materialvalg i bygget som har betydning for detaljeringen av ledesystemet (betong i gulv, etc)

19 Hva kreves av merking i en rømningsvei, rømningssone, fluktvei, etc. Hva kreves av detaljprosjektering mellom utarbeidelse av branntegninger og leverandørens detaljbeskrivelse?

20 Hvilke funksjoner skal et ledesystem dekke og hvilke type anlegg skal bringes inn i bygget for å ivareta sikkerheten?

21 Mange ledesystem mangler en detaljering i prosjekteringsunderlaget som sikrer en god og hensiktsmessig plassering av skilt, linjer, lamper, etc.

22 INSTALLASJONEN SKAL; oppfylle krav/ytelser etter aktuelt regelverk fungere som prosjektert og beskrevet etter utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) (offentlige veiledninger, standarder, private regelverk, leverandørenes anvisninger m.fl.), og/eller analyseløsninger (med prosjekteringsforutsetninger og lignende) beholde dekningsgrad og kapasitet som er tilfredsstillende også sett i forhold til ev. bygningsmessige i endringer, vesentlig endret drift virke som forutsatt også i forhold til andre installasjoner, som f.eks. talevarsling, låsesystemer eller lignende styrt av brannalarmanlegg

23 Pilretningen er ikke i henhold til ISO 7010

24 Kontrastforholdene er utilfredsstillende till d Leseavstanden er uakseptabel

25 Symbolikken er vanskelig å tolke

26 Fargekombinasjonen er i henhold til ISO 3864, men skiltutformingen er avvikende fra ISO 7010

27 Linjemerking

28 Plassering av skilt

29 Plassering av linje- merking

30 SKAL VI RØMME I RØYK? Tidligere het det at man ikke skal rømme i røyk. Så døde mange mennesker på grunn av røyk. I dag erkjenner man at man kan risikere å måtte rømme i røyk, men vi prøver å unngå det. Hvis en brann eller røykutvikling oppstår, skal vi alltid velge den veien ut som gir minst risiko. ik Derfor skal det alltid være to mulige fluktveier

31 NØD- OG LEDESYSTEMERS ROBUSTHET I en evakueringssituasjon er bygget i en unormal tilstand som i mange tilfeller påfører utstyret ekstra belastning. Utstyret må være så robust at det fungerer i den nødvendige tiden som trengs for å kunne evakuere bygget.

32 STRØMFORSYNINGENS ROBUSTHET Strømbasert nødbelysning og ledesystem er avhengig av en sikker strømforsyning i den tiden evakueringen tar. En viktig sikkerhetsfilosofi går ut på alltid å ha noe i bakhånd, om noe går galt. Det bør alltid være en form for dobbel sikring, selv om ikke alltid forskriftene krever det. Eksempler på dette er: Minimum i to nødlysarmaturer i samme rom, om en skulle svikte. Minimum to kurser som strømforsyning til nødbelysningen i samme rom Ekstra sikring av kabler som passerer flere brannceller Begrense antall nødlysarmaturer på hver kurs Osv. I tillegg kommer systematisk kontroll av systemet, slik at det faktisk virker når man trenger det.

33 HVA SKAL VI MED ET LEDESYSTEM I ET BYGG? Et ledesystem i et bygg, er byggets GPS som skal sikre at vi kan ta oss til sikkert sted på enkleste, raskeste og tryggeste måte.