Mal for kommentarer Dato: Dokument: N 363

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mal for kommentarer Dato: 2012-08-15 Dokument: N 363"

Transkript

1 3.1) SB Generelt Se vedlagte kommentar N 328. SK Mandat (I høringsnotat) Pkt.1, sist i første avsnitt standard rapportmal Ge/te De har behov for en mer presis standard enn NS 3424:1995 og er i hovedsak positive til høringsforslaget. Manglende standard rapportmal Det er behov for samordning/definering av bygningsdeler i henhold til inndelingen i NS3951 som ut fra erfaring er kritisk utsatt for kvalitetsbrist i byggeprosessen, feil oppfølging i driftsfasen og som har stor betydning for funksjonalitet og verdiforringelse/økning av bygg. Dette vil kunne legge grunnlaget for et nasjonalt bygningsregister med et flerbruks- og livssykel perspektiv som vil være nyttig for den enkelte eier og offentlig forvaltning. Dette gjøres etter vår mening best gjennom; samordning/definering av bygningselementer i en standard rapportmal som definerer hva som skal kontrolleres i byggeprosessen etter prns 8450, driftes etter prns3456 og blir gjenstand for tilstandsrapportering etter prns3424/ns Dette vil bidra til å binde prosessene sammen. OK Takk! Forslag til standard rapportmal er tatt inn som informativt tillegg i NS AH Generelt Energimerkeordningen har blitt et krav som alle byggeiere må gjennomføre. Det burde vært samme type krav til tilstandsanalyser med vedlikeholdsplaner. Dette burde være vel så viktig. Dette gir en oversikt over hva man har av bygningsmasse i Norge, og hvor stort vedlikeholdsetterslepet er. I tillegg vil den enkelte eiendomsbesitter lettere kunne budsjettere, prioritere og forvalte sine eiendommer om de har en klar prioriteringsliste over hva som må gjøres når. MM Generelt Til orientering hadde vi for fleire år sidan eit par orienteringsmøte mellom Merete Holmen Murvold og gruppa innan betongområdet som har arbeidd med tilstandsanalyse av betongkonstruksjonar og betongrehabilitering. Vi har derfor vore kjent med God idé, men dette ligger utenfor standarden og på politisk plan. Et krav om tilstandsanalyse ved omsetning av bolig er foreslått i NOU 2009:06. Noe tilsvarende kunne det vært også for andre type byggverk, men det vil også kunne bli praksis dersom kjøper/oppdragsgiver i større grad krever det. Info og oppfordring til dette tas inn i kurs i NS ok Side 1 av 22

2 3.1) revisjonsarbeidet av NS MM Generelt Mine generelle kommentarar er først og fremst baserte på relasjonar mellom prns 3424 og ISO/DIS Dei to standardane dekkar ikkje akkurat det same området, prns 3424 er meir overordna og gir struktur og prinsipp for alle typar byggverk og alle formål. ISO/DIS er meir detaljert og spesifikk på betongkonstruksjonar. MM Generelt Det kan tenkast at ISO/DIS ein gong blir CENstandard, og dermed NS. Det er imidlertid langt fram før dette eventuelt er på plass. Likevel vil det vere uheldig om dei to standardane spriker for mykje når det gjeld prinsipp og struktur. Mens NS 3424 er generisk (uavhengig av type byggverk), er ISOstandarden spesifikk for betongkonstruksjoner. ISO-standarden tas inn i litteraturlisten og vurderes nevnt også i veiledningen til NS 3424 i forhold til systemet av tilstandsanalysestandarder. OK endring, se tabell 2 og 3. Antall tilstandsgrader og konsekvensgrader i NS 3424 beholdes, men forholdet til ISO-standarden synliggjøres bedre. Tilstandsgrader ISO/DIS definerer 5 grader for tilstand: - good condition - minor symptoms - moderate symptoms - severe deterioration - potentially hazardous and unsafe Minor og moderate symptoms tilsvarer TG 1 i NS TG 1 endres tilsvarende. Konsekvensgrader ISO/DIS definerer 5 Side 2 av 22

3 3.1) grader for konsekvens (alvorlighetsgraden av konsekvenser for et objekt relatert til et definert referansenivå): - ingen konsekvenser - små konsekvenser - middels konsekvenser - store konsekvenser - skadelige konsekvenser Små og middels konsekvenser tilsvarer KG 1 i NS KG 1 endres tilsvarende. MM Generelt Her klipper eg inn nokre setningar frå e-post frå Steinar Leivestad datert 17. januar Dette er eit godt uttrykk for situasjonen slik eg også har opplevd arbeidet i ISO: Jeg fornemmer nok at det kan være noen som har en forventning om hvilket gjennomslag vi ville hatt i ISO TC71/SC8 som overgår realiteten. Riktignok har Norge hatt betydelig gjennomslag både hva angår struktur på de fire standardene og deres innhold, først og fremst Magne som har bidratt i veldig stor grad, men i noen grad også undertegnede. I forhold til folketall er det ingen nasjoner som hatt sterkere innflytelse, men i en komite hvor forslaget er ført i pennen fra USA, komiteformann er fra Konklusjon: De 5 gradene for tilstand og konsekvens i ISO/DIS plasseres inn i de 4 gradene i NS Tabell 2 og 3 justeres for henholdsvis TG 1 og KG 1. På den måten vises også spennet i TG 1 og KG 1. Side 3 av 22

4 3.1) Japan og sekretariat og største delegasjon er fra Korea, og hvor Kina, India og Brasil deltar så er det flere som vil ha et ord med i laget. MM Generelt Komiteen for prns 3424 er sjølvsagt velkomne til å foreslå endringar i ISO/DIS Som Steinar skriv, har vi hatt stor gjennomslagskraft på ei rekke punkt, men vi kan ikkje rekne med at vi kan snu ei rekke tunge land på dette stadiet. Dersom det er svært viktig at prns 3424 og ISO/DIS ikkje blir for forskjellige på ein del punkt, er det meir realistisk å endre på prns MM Generelt Heile prns 3424 Ein del avsnitt og setningar er svært lange, og nesten umogelege å lese på riktig måte. Det kunne med fordel vore innført 5-10 komma på kvar side. I ein del tilfelle kunne lange setningar, med fleire innskotne undersetningar, med fordel vore delt i fleire setningar. Som eksempel viser eg til pkt 4.3, avsnitt 3 tilstandsanalyser skal., se 9.2 og pkt 9.5, avsnitt 3 Eventuelt.rapporten. SVV Generelt Generelt finner vi høringsutkastet nyttig og vi vil benytte deler av dette ved neste revisjon av vårt inspeksjonssystem. Se vedlagte kommentar N 335 i sin helhet. HLF Forord Se vedlagte kommentar N 327. [HLF mener at en egen veiledning er en svakhet for standarden og at tekst heller må inkluderes i standarden.] SB Forord Se vedlagte kommentar N 328 med kommentarer til forord. SB Orientering Se vedlagte kommentar N 328 med kommentarer til orientering. MC 1 Omfang Viser til høring av Standard NS 3424 Tilstandsanalyse og lurer på om bygningsbesiktigelse som utføres i forkant av Gjennomfør kritisk vurdering av språket med tanke på forenkling, eksempelvis ved bruk av komma eller oppdeling i fleire setningar. Opprette et nytt Nivå 0 (ift. analyse) og et eget kapitel for bygningsbesiktigelse i standarden både OK endring, se tabell 2 og 3. Ok standarden vil bli gjennomgått med dette for øye. Ok Takk! Ok Ingen endring. Det finnes flere eksempler på veiledninger til standarder. Ok endring, se Orientering og Veiledning til NS Ok endring, se Orientering, punkt 1 og tillegg A. NS 3424 kan brukes til Side 4 av 22

5 3.1) sprengnings- og anleggsarbeider vil kunne innbefattes i denne standarden. Bygningsbesiktigelse er en ren visuell skaderegistrering som gjerne utføres med videokameraer og tar verken hensyn til årsaksforhold eller hvilke konsekvenser observasjonene har for byggverket. Dette med mindre skader/forhold oppfattes som labile og gir begrensninger for vibrasjonsgrenser og planlagte sprengningsarbeider. Utførelse og hensikten med slik registrering avviker ganske mye fra begrepet tilstandsanalyse og man må trolig opprette et nytt Nivå 0 (ift. analyse). Det bør vel også inngå som et eget kapitel for bygningsbesiktigelse i Standarden både med tanke på både utførelse og rapportering. Er derfor litt usikker på om aktiviteten vil kunne passe i standarden eller om det blir en sammenblanding av begrepene skaderegistrering og tilstandsanalyse. med tanke på både utførelse og rapportering. bygningsbesiktigelse så langt den måtte passe. Det kan f.eks refereres til nivå 1- analyse unntatt årsaksanalyse, konsekvensanalyse og vurdering av tiltak. Skulle gjerne ha standardisert innholdet i aktiviteten med bygningsbesiktigelser og tillater derfor dette innspillet for videre vurdering. SB 2 Definisjoner Se vedlagte kommentar N 328. Foreslår å ta inn definisjon av Utbedring oppgradering Utbedring er tatt ut av teksten. Oppgradering er ikke brukt i standarden. NS-EN Vedlikehold Vedlikeholdsterminologi inneholder de definisjonene dere etterspør. Standarden brukes som referanse i europeisk standardisering. Det vises til denne under litteratur i NS Side 5 av 22

6 3.1) FB 2.1 Sp FB er tvilende til om der er hensiktsmessig å definere all tilstand dårligere enn referansenivået (TG 0) som et «avvik». TG 0 på alle byggverk til enhver tid er en urealistisk (og antagelig også uønsket) målsetning som ingen noen gang vil strekke seg etter. Avvik blir derfor en uunngåelig og også i stor grad en ønsket tilstand. Dette føler vi er en uheldig språkbruk. Avvik bør være noe man pr definisjon skal ha som en realistisk målsetning å unngå. Generelt virker det bedre å knytte avviket opp mot TG 1 som jo forutsetter at bygget «har normal slitasje og er vedlikeholdt». SB 2.3 Gjenværende anbefalt brukstid Se vedlagte kommentar N 328. Det mangler beskrivelse av metode for bestemmelse av gjenværende anbefalt brukstid samt hvordan det skal angis. FB 2.10 sp Uttrykket «teknologiske» tilstand gir i denne sammenheng ingen mening. EF 2 Definisjoner ge Tabell 1 nivå 3, 1. rad bruker begrepet destruktiv prøving. Det bør defineres. SVV 2 Definisjoner Statens vegvesen har et godt innarbeid system for inspeksjon og tilstandsvurdering av bruer. Dette er utviklet gjennom en periode på femti år og basert på egen erfaring og internasjonalt samarbeid. Fra sistnevnte har sluttrapporter fra to arbeidsgrupper i regi av OECD har vært sentrale. Bridge inspection fra 1976 og Bridge management fra 1992 har gitt grunnleggende føringer som er benyttet i bruforvaltningssystemene i hele den Avvik benyttes som begrep på den tilstand man ikke kan akseptere og må utbedre... et byggverks eller bygningsdels tekniske, funksjonelle eller.. Beskrive destruktiv prøving under punkt 2, definisjoner. Ok -.ingen endring. Begrepet avvik brukes i en del sammenhenger som noe man ønsker å unngå. I denne standarden graderer vi avvikene i forhold til et valgt referansenivå. Dette tas inn som merknad til definisjonen av avvik som en veiledning til leserne. I en forenklet språkbruk som bare skiller mellom avvik eller ikke, vil dette tilsvare skillet mellom vesentlige avvik (TG 2) og mindre eller moderate avvik (TG 1). Angivelse av årstall avhenger av framtidig vedlikehold. Ok endring, se Ok endring, se tabell 1 og punkt 8. Begrepet endret til fysiske inngrep. Ok endring, se punkt 3. Begrepene drift, vedlikehold og vedlikeholdsplan tas inn fra NS-EN Vedlikehold - Vedlikeholdsterminologi. Skadeårsak tas ikke inn. I standarden brukes årsak til Side 6 av 22

7 3.1) vestlige verden, også Norge. Våre definisjoner og begreper er stort sett basert på disse to rapportene og dette vil også bli videreført i vårt inspeksjonssystem. Det hadde vært ønskelig at NS 3424 endret følgende definisjoner: 1. Symptom er umulig for oss å benytte til erstatning for skade/mangel. Det samme gjelder følgesymptom. Vi ber derfor om at symptom endres til skade/mangel. (Vi utbedrer skader på bruer, ikke symptomer og publikum vil neppe forstå at bruer kan få nedsatt bæreevne på grunn av alvorlige symptomer.) avvik. Skadetype tas ikke inn i NS 3424 fordi den er generisk og uavhengig av byggverkstype. 2. Tilstandsanalyse bør endres til inspeksjon og tilstandsvurdering. Begrepet inspeksjon benyttes ikke i NS3424 av en eller annen grunn men er helt sentralt i bruforvaltningen i de fleste land. Tilstandsanalyse er etter vår oppfatning ikke riktig begrep på den mer eller mindre subjektive vurderingen av tilstanden som en inspektør bedriver. I tillegg savner vi definisjon av følgende eller eventuelt henvisning til andre standarder hvor dette er definert: 1. Skadeårsak. For å gjøre riktige tiltak må skadeårsak(er) avklares. Det er vår erfaring at utbedringer som ikke ivaretar årsakene som oftest blir mislykkede. Da inspeksjon skal avklare behov og omfang av tiltak samt beskrive disse, må det etterstrebes at skadeårsak avklares som en del av inspeksjonen. 2. Skadetype. Konkretisering av hva slags skader som opptrer på konstruksjonen, bør være standardisert som for eksempel i HB 136: Inspeksjonshåndbok for bruer. 3. IDV-plan. Vi benytter begrepet IDV-plan som er nedfelt fra Inspeksjons-, Drifts- og Side 7 av 22

8 3.1) Vedlikeholdsplan. Vår intensjon er at IDV-planen skal følge bruene fra vugge til grav og at disse skal endres hvis det avdekkes behov for tiltak blant annet i forbindelse med inspeksjoner. For nye bruer skal utarbeidelse av IDV-plan være en del av prosjekteringen. I NS3424 fremkommer kun vedlikeholdsplan, noe som ikke er dekkende. En inspeksjon kan for eksempel initiere hyppigere inspeksjonsfrekvenser, større grundighet, supplering med oppmålinger og materialundersøkelser etc. 4. Inspeksjon 5. Drift 6. Vedlikehold 7. Forsterkning 8. Ombygging 9. Forvaltningsstrategi. Optimalt sett med tiltak som utføres i løpet av levetiden og som gir best forvaltning i forhold til funksjon, ressursbruk og sikkerhet. Tiltak kan for eksempel være inspeksjon, drift, vedlikehold, forsterkning, ombygging og utskifting. Det er ikke nødvendigvis slik at optimal forvaltningsstrategi gir seg selv. Det kan være nødvendig å sammenligne ulike sett med tiltak og tilhørende ulike livsløp for å velge riktig strategi. Se vedlagte kommentar N 335 i sin helhet. SVV 3 Metodikk Kapittel 3: Figur 2 punkt 3.1 ser noe uferdig ut. Gjelder boks 7 fra toppen og teksten avvik, symptomer, skader, feil/mangler, fastsetting av tilstandsgrad. I 1991 utga Vegdirektoratets bruavdeling, Driftkontoret for bruer, rapport nr. 17: Inspeksjon og tilstandsvurdering av kystbruer. Rapporten ble utarbeidet som følge av at det ble identifisert et større bestandighetsproblem på Ok endring, se figur 1. Figuren er kun et eksempel på prosess. Standarden åpner for å utføre tilstandsanalysen i to trinn dersom man ønsker det. Det framgår av punkt 5.1 at behovet for en Side 8 av 22

9 3.1) kystbruer i betong. Denne rapporten førte så til at RIF utarbeidet normen Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner som ble utgitt i 1995 og som igjen er utgangspunktet for NS forhåndsbefaring skal vurderes forut for valg av omfang og analysenivå. Rapport nr. 17: Inspeksjon og tilstandsvurdering av kystbruer beskrev inspeksjon og tilstandsvurdering i to trinn. Trinn 1 skulle utføres av en ytters kompetent bruingeniør for å avklare behov for- og eventuelt grundighet, omfang og innhold i Trinn 2-inspeksjonen. Sistnevnte ble så satt ut på konkurranse. Overført til systemet som beskrives i NS 3424 bør det derfor gjøres en befaring av inspektører med høy kompetanse for å velge rett nivå på inspeksjon og tilstandsvurderingen i henhold til tabell 1 Analysenivå og lage oppdragsbeskrivelsen. Det anbefales at dette beskrives i kapittel 3. Se vedlagte kommentar N 335 i sin helhet. SB 3 Metodikk Se vedlagte kommentar N 328. Det henvises til figur 1, men skal vel være figur 2. SB 3.1 Figur 2 Se vedlagte kommentar N 328 om forbedringer av figuren. -inkludere endring av nivå og omfang avhengig av feltresultater SK 3.1 Fig.2 te Utforming av tabellen gir ikke en god oversikt av prosessen. ES 3.1 Figur 2 ge Jeg syns det blir feil at man på nivå 1 registrering skal analysere årsak til avvik, analysere konsekvens, beskrive risiko og beskrive samt prioritere tiltak når man ikke har gjort inngrep i byggverket og vet omfanget eller hva som er årsaken til avviket. Noen ganger kan det være tydelig, Tilpass tabellen i til A i forrige utgave av NS3424 som prosess og ativitets veileder Jeg syns analysering av årsak til avvik (5.2), analyse av konsekvenser med tilhørende sannsynlighet (6.1), beskrivelse av risiko (6.2) og beskrivelse og prioritering av tiltak (8) kun bør være punkter som hører inn under analyser på Ok endring, se 4.1. Ok endring, se 5.1 og 6.1. Figuren vise de ulike trinn på et mer detaljert nivå enn tidligere og i denne rekkefølgen. Ok endring, se tabell 1 og punkt 6.2. Omfanget av nivå 1 beholdes, men det Side 9 av 22

10 3.1) men som regel ikke. I tillegg er det sånn at når vi som takstmenn skal komme med tiltak så blir vi utførende, noe vi pr.dags dato ikke er forsikret for. Dette vil mest sannsynlig gi oss enda høyere forsikringspremie i tillegg til at vi må ta på oss ansvar for å skrive noe om konsekvenser som vi ikke har mulighet for å sjekke. Som når man f.eks. får utslag på fuktindikatoren i en dusjsonen. Dette kan være kritisk, men trenger ikke. Og selv om man tar med seg erfaringer om alder, skader på tilstøtende rom osv. så er det så mange ukjente faktorer som jeg ikke syns vi kan måtte stå til ansvar for. I tillegg blir det feil ovenfor kunden hvis man skal skrive en rapport som er basert på spekulasjoner på bakgrunn av erfaring. Men det er klart av hvis en anser risikoen som ganske høy så burde det vært et punkt hvor vi kan anbefale ytterligere undersøkelser. AH 3.2 Tabell 1 Bør få frem at Nivå 1 er typisk for bruk i forbindelse med utarbeidelse av vedlikeholdsplanlegging, eller ved kjøp/ salg. At den gir en overordnet oversikt over det man har og fremtidige kostnader på bygningen. HLF 3.2 Tabell 1 Se vedlagte kommentar N 327. MM SB 3.2 Nivå av tilstandsanalysen 3.2 Nivå av tilstandsanalysen Tabell 1 [Formål bør styre analysenivå. ] prns 3424 har tre nivå medan ISO/DIS har to nivå. Denne forskjellen burde ikkje bety noko. Eg les både prns 3424 og ISO/DIS slik at det ikkje alltid er nødvendig å bruke alle nivåa, det skal vurderast i kvart enkelt tilfelle. Nivå 3 i prns 3424 skal berre brukast i spesielle tilfelle. I ISO/DIS kan ein utvide tilstandsanalysen dersom dei to første nivåa ikkje gir tilstrekkeleg informasjon. Se vedlagte kommentar N 328 med forslag til forbedringer. -tilføye beskrivelseskolonne til venstre nivå 2 og 3. Nivå 1 bør heller anbefale ytterligere undersøkelser hvis risikoen for stort skjult avvik er tilstede. sinput nivå1: Kartlegging for å få en oversikt over hva man har, og hvilke tiltak man kan forvente vil oppstå i fremtiden. presiseres at det for nivå 1 kun skal angis årsaker der det er mulig. For nivå 1+2 skal man foreslå tiltak og for nivå 3 fastslå tiltak. Ytterligere undersøkelser er en form for tiltak. Sannsynlighet og risiko inngår ikke i nivå 1-analyse. Ok endring, se tabell 1. Ok endring, se tabell Nivå av tilstands-analysen Dette er i tråd med NS En byggverksspesifikk standard som f.eks prns 3600 (bolig) kan velge ett eller et utvalg av nivåer basert på NS Ok endring, se tabell 1 og 9.5. Side 10 av 22

11 3.1) -ambisjonsnivået bør framkomme bedre. Tilstandsanalysen skal være etterprøvbar. SVV 3.2 Nivå av tilstandsanalysen Tabell 1: Tilkomstutstyr bør beskrives spesifikt. Krav til nærhet i forhold til konstruksjonen vil gi føring for dette. Vi benytter ikke tilkomstutstyr for å utføre enkel inspeksjon (Nivå 1?) men for hovedinspeksjon (Nivå 2?) er det krav om armlengdes avstand. For spesialinspeksjon (Nivå3?) tilpasses bruk av tilkomstutstyr etter behov. Det er noe uklart hva som menes med kontroll av kapasitet og funksjon av bygningsdeler/kontroll og verifikasjon av kapasitet og funksjon. Inngår for eksempel statiske beregninger i en inspeksjon og tilstandsvurdering eller initieres dette eventuelt dersom det registreres skader som kan føre til redusert bæreevne eller som kan tyde på overbelasting? Ok endring, se 3.16, tabell 1 og blankegg til NS 3424 basert på høringsversjonens tillegg A. I tabell 1 tas rad for målinger/kontroll ut (inngår i det over). Verifikasjon tatt inn for nivå 3. Punkt 3 (IDV-plan) og 9 (Forvaltningsstrategi) på foregående side [kommentar: punkt 3 0g 9 henviser til kommentar til punkt 2 i standarden, se SVV-kommentar over] bør inngå i en inspeksjon- og tilstandsvurdering og innarbeides i tabell 1. Se vedlagte kommentar N 335 i sin helhet. AH Tabell 1 I rubrikk for nivå 2 står det at det er tilstandsanalyse av generell art. Nivå 1 analysen er også av generell art. AH Tabell 1 Under nivå 1 står det kombinert med målinger som kan styrke informasjon om tilstanden. Målinger bør være forbeholdt nivå 2 og nivå 3 analysene. AH Tabell 1 Blir ofte mye synsing om man skal angi mulige årsaker til avvik. Legge til setning under nivå 1 om at den er av generell art. Endre setningen under nivå 1 eventuelt kombinert med målinger som kan styrke informasjon om tilstanden, til avdekke behov for målinger som kan styrke informasjon om tilstanden. Endre setning angivelse av mulige årsaker til avvik til Angivelse av behov for ytterligere undersøkelser på nivå 2 og nivå 3 for å unngå Ok endring, se tabell 1. Ok endring, se tabell 1 og punkt 6.2. Side 11 av 22

12 3.1) AH Tabell 1 Under nivå 1 står det konsekvensanalyse. Denne typen analyse er også en form for kartlegging. SB 3 og 4 Se vedlagte kommentar N 328 knyttet til forventningene til grundighet. SVV HLF SB 4Planlegging av tilstandsanalysen 4.1 Definering av oppgaven 4.1 Definering av oppgaven HLF 4.2 Referansenivå NB EF 4.2 Referansenivå Kapittel 4: Vi benytter skadegrad 0-4, det vil si en skadegrad mer enn antall tilstandsgrader som fremkommer av tabell 2. Vår oppfatning er at det er for stort sprang mellom TG1 og TG2. Dette vil kunne gå på bekostning av et forebyggende vedlikehold som skal initieres av utførte inspeksjoner. TGIU oppfatter vi som unødvendig. Dersom det oppstår mistanke om skjulte skader må inspeksjonsomfang utvides slik at dette dekkes. Se vedlagte kommentar N 335 i sin helhet. Se vedlagte kommentar N 327. [Formål kommer ikke god t nok fram.] Se vedlagte kommentar N 328 med forslag om å ta inn noe om hva man gjør dersom forutsetningene endres. Se vedlagte kommentar N 327 om bruk av lov, forskrift m/veiledning, EU-normer ift. valg av referansenivå. NBEF er skeptisk til forslaget om «dynamisk referansenivå», dvs at det kan avtales at TG 0 skal være noe annet enn «som ny» (en kan f.eks avtale at TG 0 er som forventet basert på bygningens alder). NBEF ønsker ikke endringer i forhold til gjeldende standard når det gjelder definisjon av referansenivået. Utdypet med eksempel fra en aktør; ringvirkninger, og for å få avdekket årsak. Legge til ordet kartlegging der det står konsekvensanalyse. Ok ingen endring, men presisert i tabell 1. Ok endring, se punkt 9.5. Ok endring, se tabell 1. For å vise spennet i TG 1, er beskrivelsen endret til Mindre og moderate avvik. Komiteen ønsker å beholde fire grader og TGIU som et varsko til oppdragsgiver. Ok endring, se tabell 1. Ok endring, se 5.1 og 6.1. Ok ingen endring Valg av referansenivå tar hensyn til dette. Ok- ingen endring. Oppdragsgiver fastsetter referansenivået. Ingen endring ift utgaven av NS 3424, men en presisering. Side 12 av 22

13 3.1) NEL FO 4.2 Referansenivå 4.3 Kompetanse Noe av det vi har fokusert mye på i vårt prosjekt er hvordan vi kan redusere det subjektive elementet i en vurdering. Vi tror derfor det vil være lite hensiktsmessig med dynamiske nivåer som riktig nok må avtales, men som uansett vil ha store subjektive elementer i seg. Vi foretrekker at nivå 0 beholdes "som ny". Generelt: I Elektrobransjen arbeides det under et regelverk som forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og har svært strenge krav til kompetanse. Eltilsynsloven med underliggende forskrifter danner grunnlaget for kvalifikasjons- og tekniske krav for elektroinstallasjon, så også kontroll. En tilstandsanalyse/kontroll av elektrisk installasjon vil basere seg på de forskrifter som gjaldt da installasjonen var ny, men også knyttet opp mot dagens juridisk bindende krav til kompetanse. Ok endring, se Orientering og Litteratur. I innledningen vises det til NK 219 og NEK 405 serien. Dette er en frivillig norm som krever sertifisering. Det er svært få som er sertifisert i henhold til NEK og -4 og NELFO anser at registrerte installasjonsvirksomheter med ansatt installatør som fult kompetent til å utføre en slik kontroll uten noe tilleggssertifisering. For å kunne virke som installatør må man ha minimum teknisk fagskole elkraft, mange års erfaring og i tillegg avlagt en offentlig installatørprøve pålagt av DSB i egen forskrift. Vi anser at Elektroinstallatører registrert i DSBs register er kvalifisert til å foreta en kontroller. Eventuelle tilleggskrav vil gjøre ordningen dyrere for kunden. NELFO er positive til tekniske normer og standarder og derfor har vi heller ikke noe problem med NEK 405 serien dersom sertifiseringskravet hadde vært utelatt. AH 4.3 Punkt 4.3 viser til punkt 9.2. I punkt 9.2 står det kun om Henvise til riktig punkt om krav til kompetanse. Ok- ingen endring. Side 13 av 22

14 3.1) Kompetanse oppdragsbeskrivelse. Det er riktig henvisning. SB 4.3 Kompetanse EF 4.3 Kompetanse Se vedlagte kommentar N 328 knyttet til krav til kompetanse. Vi synes teksten slik den fremkommer i standarden er dekkende. Dette fordi man søker å benytte godt kvalifiserte kontrollører / takstmenn, slik at konfliktnivået i forbindelse med tilstandsanalysen reduseres. Det må være ett av målene med en slik standard, få resultatet så godt som mulig. HLF 4.4 Se vedlagte kommentar N 327. SB MM 4.4 Plan for gjennomføring 4.6 Tilstandsgrader Det vises til feil figur. Se vedlagte kommentar N 328 knyttet til plan for gjennomføring. prns 3424 har fire nivå (TG 0 TG 3 TGIU) på tilstandsgrad medan ISO/DIS har fem nivå. Eg er enig i at eit stort antal nivå nødvendigvis ikkje gir betre informasjon enn færre nivå. Eg føler her at fem nivå vil fungere betre enn fire. Om det skal vere partal eller oddetal, må vere mindre viktig enn det reelle innhaldet i nivåa. Det bør derfor vurderast i komiteen for prns 3424 om det vil vere fornuftig og riktig å følgje opplegget i ISO/DIS HLF 4.6 Tabell 2 Se vedlagte kommentar N 327 knyttet til kategorisering av observert tilstand. Vurder å innføre fem nivå for tilstandsgrad slik det er i ISO/DIS Kravene er gjort generelle og generiske uavhengig av fagområde og type byggverk som skal undersøkes. En oppdragsgiver kan stille mer spesifikke krav. Ok endring, se punkt 5.5. Ok endring, se punkt 5.5. OK endring, se tabell 2. OK endring, se tabell 2. Høyre kolonne endret til eksempler på. Funksjon lagt til for TG 2. Side 14 av 22

15 3.1) AH 4.6 Tabell 2 TG3 bør konkretiseres til å gjelde strakstiltak. Dette er et begrep som de fleste forstår betydningen av (også den som mottar rapporten som ofte ikke er ingeniør). Betydningen/beskrivelsen av TG3 bør presiseres å gjelde for noe som er forskriftsstridig, eller når det er fare for liv og helse. AH 4.6 Tabell 2 TG 2 skal velges når det er skader på bygningsdelen. For eksempel kan en gulvoverflate av linoleum være slitt, men likevel få TG1. Om det er hull i belegget, får den 2. Betydning/beskrivelse TG3: Legge til ordet strakstiltak. Informere om at TG3 er utløst pga forskriftskrav ikke er ivaretatt, eller at det er fare for liv og helse. TG2 betydning/beskrivelse: Det er skader på bygningsdelen. OK endring, se tabell 2. OK endring, se tabell 2. AH 4.6 Tabell 2 Betydning/beskrivelser bør utdypes for å være sikrere på at enhver rådgiver tenker på samme måte og har samme forhold til begrepene. SB 4.6 Tabell 2 Se vedlagte kommentar N 328 angående TGIU. Denne bør forklares mer utfyllende, gjerne i et eget punkt f.eks 4.7. FB 4.6 Tabell 2 te Betydning av TG 2 i første avsnitt bør inkludere skade, da begrepet slitasje ikke dekkende. Foreslås å bytte TG 0: Ingen skader, kun mindre slitasje fra nybyggstandard. TG1: Få skader og ok standard. Noe slitasje. Delvis behov for løpende reparasjoner/vedlikehold. TG2: Punktvis sterk slitasje. Slitt og en del skader. Behov for oppgradering. Byggverk eller bygningsdelen er sterkt nedslitt eller har en vesentlig skade i forhold til referansenivået OK endring, se tabell 2. OK endring, se tabell 2 og punkt 6.1. OK endring, se tabell 2. FB 4.6 Tabell 2 Te Forslag til tillegg på betydning av TG 3 Brudd på gjeldende lover og forskrifter SVV 5 Tilstandsregistrering og årsaksvurdering Kapittel 5: Inspektør bør ha plikt til å varsle oppdragsgiver dersom inspeksjonsomfang bør utvides slik at dette kan komme til utførelse som en del av pågående inspeksjon. Dette for å unngå gjentatte inspeksjoner, noe som vil være fordyrende. Se vedlagte kommentar N 335 i sin helhet. Framgår av tabell 2. Presiseres i veiledningen. Ok endring, se punkt 5.1 og 6.1. Side 15 av 22

16 3.1) FB avsnitt te I tabell 2 for TGIU settes det som en forutsetning at mulig skjult svikt innebærer vesentlige konsekvenser og risiko. ES 5.1 TGIU skal ikke benyttes for hele rom (eksempelvis krypkjeller) HLF SB N V E SVV MM 6 Analyse av risiko 6 Analyse av risiko 6 Analyse av risiko 6 Analyse av risiko 6.1 Konsekvensgrad ge Se vedlagte kommentar N 327 knyttet til konsekvenser og sannsynlighetsbetraktninger. Se vedlagte kommentar N 328 og å ta inn restbrukstid og forslag om forbedringer av teksten. Kap 6 gjelder alle analysenivåer (nivå1,2og3)? Eller bare nivå 2 og 3 Kapittel 6: Konsekvensgrad må omfatte nåværende og mulig fremtidige konsekvenser. Det er svært uheldig at nåværende konsekvenser reflekteres i tilstandsgraden og fremtidige konsekvenser i konsekvensgrad. Videre bør konsekvensgrad knyttes opp mot anbefalt tidspunkt for tiltak. Se vedlagte kommentar N 335 i sin helhet. prns 3424 har fire nivå (KG 0 KG 3) på konsekvensgrad medan ISO/DIS har fem nivå. ISO-standarden har eit nivå Small consequences mellom KG 0 og KG 1. For dei to mest alvorlege gradene er språkbruken litt forskjellig, men vil i realiteten omfatte det same. ( KG 2 Vesentlige konsekvenser er på same nivå som level 3 Large consequences. KG 3 Store og alvorlige konsekvenser er på same nivå som level 4 Hazardous consequences ). Det bør derfor vurderast i komiteen for prns 3424 om det vil vere fornuftig og riktig Dersom dette ikke kan vurderes, er det mulig skjult avvik. Dersom mulig skjult avvik innebærer vesentlige konsekvenser og risiko, skal bygningsdelen gis tilstandsgrad TGIU. Jeg mener dette punktet bør fjernes for nivå 1 registrering siden det noen steder ikke er tilgang til krypkjeller eller kaldt loft. OK endring, se tabell 2 og punkt 6.1. Ok endring, se punkt 6.1. OK endring, se tabell 2. Akseptnivå ligger utenfor standarden. Presiser hvor risikoanalysen gjøres (nivå) Ok endring, se tabell 1. Vurder å innføre fem nivå for konsekvensgrad slik det er i ISO/DIS Ok endring, se Forord, punkt 3.13, 6.1 og 7.1. Tekst er endret for å unngå misforståelse av begrepene tilstandsgrad og konsekvens. Ok endring, se tabell 3. Side 16 av 22

17 3.1) FB FB 6.1 Sannsynligh et-avsnittet FB FB 6.2 Siste avsnitt MM 6.2 Beskrivelse av risiko SVV N V 7 Vurdering av gjenværende brukstid 7 Vurdering av te å følgje opplegget i ISO/DIS «Sannsynlighet for rask forverring av tilstandsgraden» er ikke en type konsekvens te Dette avsnittet er ikke tydelig og ting sammenblandes Det skal vurderes en sannsynlighet for: Linjen strykes Ok endring, se punkt at angitte konsekvensgrad og konsekvenstype kan oppstå. - at registrert tilstand forverres Ok endring, se punkt 7.1. te Flere eksempler på type konsekvenser Tap av kulturminneverdier Ok endring, se punkt 7.1. Ge te Siden tekst «Ved middels og høy risiko der det.» også er gjentatt i kap 8 siste avsnitt kan man fjerne dette i kap 6.2 prns 3424 seier at for analysenivå 2 og 3, skal risiko analyserast. Det er gitt tre risikonivå. ISO/DIS , pkt 4.7 seier også at risiko skal vurderast og rapporterast, men det er ikkje gitt noko risikonivå. Inndeling i tre risikonivå er ei svært grov inndeling. Det bør vurderast å innføre eit nivå i tillegg, eventuelt ikkje gi nivå i det heile, slik det er formulert i ISO/DIS Kapittel 7: Gjenværende, anbefalt levetid bør anbefales for alle konstruksjoner når denne avviker fra prosjektert levetid. Manglende dokumentasjon på tilstand i forhold til bruk for å ivareta gitt sikkerhetsnivå bør reflekteres i risikoanalyse og dersom denne er uakseptabel må korrigerende tiltak beskrives. Se vedlagte kommentar N 335 i sin helhet. Hvordan anslås gjenværende brukstid for en bygningsdel som ikke er undersøkt?? Setning fjernes i kap 6.2 siste avsnitt. (setning). Vurder å innføre fire risikonivå, eventuelt stryk alle nivå for risiko og gi opning for fri risikovurdering. Normal prosjekteringsmessig levetid Ok endring. Valgte å kun la det stå i punkt 6.1. Vi ønsker å beholde en tredeling kvalitativ sammenstilling. Ok endring. Vi ønsker kun å la dette være et krav for TGIU, men har tatt inn en merknad om at dette kan vurderes for andre tilfeller der formålet med analysen tilsier det. Se punkt 6.4 og blankett til NS 3424 basert på høringsversjonens tillegg A. Dette er en kvalitativ Side 17 av 22

18 E MM HLF SB 3.1) gjenværende brukstid 7 Vurdering av gjenværende brukstid 7 Vurdering av gjenværende brukstid 7 Vurdering av gjenværende brukstid FB 8 1. avsnitt SB 8 Beskrivelse og prioritering av tiltak ge Det heiter her at gjenværende anbefalt brukstid skal vurderes og angis for tilstandsgrad TGIU. Kvifor berre for TGIU? Er ikkje dette like aktuelt for andre tilstandsgrader? Se vedlagte kommentar N 327 i forhold til gjenværende økonomisk levetid. Se vedlagte kommentar N 328 med forslag til forbedringer og hvordan dette bør angis med årstall. Hvorfor begrense tiltak til TG2 og TG3. Man må også kunne anbefale tiltak for TG 1. Særlig dersom bygningsdelen er i god stand totalt sett, men har en skade som må utbedres. F.eks 1 vindu av 50 er ødelagt. Den generelle tilstanden vil jo være god men med ett lite avvik. Se vedlagte kommentar N 328 med forslag til forbedringer. Vurder å stille krav om vurdering av gjenverande brukstid for alle (fleire) tilstandsgrader. vurdering. Veiledningen til NS 3424 vil omhandle noe mer om det. Ok endring. Vi ønsker kun å la dette være et krav for TGIU, men har tatt inn en merknad om at dette kan vurderes for andre tilfeller der formålet med analysen tilsier det. Se punkt 6.4 og blankett til NS 3424 basert på høringsversjonens tillegg A. Økonomisk levetid har med avskrivning å gjøre og ikke tilstand. Avhenger av framtidig vedlikehold. En kontrakt kan spesifisere dette særskilt om ønskelig, se blankett til NS 3424 basert på høringsversjonens tillegg A. Det skal foreslås/fastslås tiltak for å lukke avvik. Alle tiltak skal prioriteres. Side 18 av 22

19 SVV 3.1) 8 Beskrivelse og prioritering av tiltak Kapittel 8: Tiltaksliste (IDV-plan) er det viktigste produktet av en inspeksjon. Det er ikke tilstrekkelig å beskrive tiltak, disse må i tillegg være optimale i forhold til gjenværende levetid. Optimaliseringsprosess bør derfor beskrives i tillegg. Se vedlagte kommentar N 335 i sin helhet. Ok endring, se merknad i punkt 8 knyttet til livssyklusperspektiv. MM 9.5 Vedlegg Andre avsn. Her står TG IU. Det skal vel stå TGIU. Korriger som vist. Ok endring. N V E 9.5 ge Hvis det er gjort registreringer, observasjoner, målinger på en bygningsdel skal den vel ikke få gradering TGIU (den er vel da vitterlig undersøkt) AH A Generelt Kan være fornuftig med et slik tillegg for spesifikasjon for avtale om tilstandsanalyse, men man bør gjøre den litt kortere/enklere, spesielt pkt. s. 13 beskrivelse av byggverk som skal analyseres. Trenger ikke presisere alle de 6 punktene, bør være tilstrekkelig med setningen beskrivelse av byggverket som skal analyseres. I punktet om omfang og nivå på analysen som starter på s. 14, bør det være tilstrekkelig å sette opp bygningsdelene i hht NS 3451 der man krysser av for hvilke bygningsdeler som skal vurderes. Aspekter, analysenivå og referansenivå bør heller spesifiseres generelt for hele analysen med egne rubrikker på forsiden. SB A Se vedlagte kommentar N 328. et bør være informativt og det er hensiktsmessig med et elektronisk formular. Fjerne de 6 punktene under beskrivelse av byggverket som skal analyseres. Punktene kan heller stå i parentes for å vise hva man bør/kan informere om. Flytte feltene analysenivå, aspekter og referansenivå til egne felter på forsiden., som egne inforubrikker. Avsnitt om omfang og nivå av analysen blir kun et avkryssingskapittel der bygningsdelene er satt opp for avkryssing for hvilke bygningsdeler som skal medtas i analysen. Ok endring, se punkt 9.5. Teksten endret til å si at all dokumentasjon for fastsetting av tilstandsgrad skal legges ved. Dette for å gjøre analysen etterprøvbar. Dette skal ikke omfatte TGIU og heller ikke begrenses til TG 2 og TG 3. Ok endring, se blankett til NS 3424 basert på høringsversjonens tillegg A. Analysenivå er beholdt sammen med hva som skal analyseres fordi dette kan variere fra bygningsdel til bygningsdel. Det samme med referansenivå. Komiteen har vedtatt utarbeidelse av blankett av høringsversjonens til tillegg Side 19 av 22

20 3.1) SVV A A: Vi benytter prosesskoden (HB 026) til å beskrive og konkurranseutsette inspeksjonstjenester. Det har fungert utmerket i mange år og det anbefales derfor å gjøre tilsvarende i NS Tilkomstutstyr bør omtales i tillegget da det i mange tilfeller vil være prisdrivende. Vi har god erfaring med at inspektør holder dette. Se vedlagte kommentar N 335 i sin helhet. FB A1 Hele tab ge Også åpne for avtale om flere bygninger, ikke bare en. Beskrivelse av byggverket eller byggverkene som skal analyseres FB A1 Tabellens 1. og 2. kolonne FB A1 Tabellens 1. og 2. kolonne Te Te Ta med rader fra NS 3455 Bygningsfunksjonstabellen på to-sifret nivå, likeledes som bygningsdelstabellen. Skjønner ikke hvordan man skal bruke den delen av tabellen som har omfang etter NS for eksempel Forsyning (iht NS3455), dernest i kolonne 2: 31 energi, osv Omfang iht bygningstype (NS 3457) fjernes. Angivelse av bygningstype settes under «Beskrivelse av byggverket eller byggverkene som skal analyseres» A. Ok endring, se blankett til NS 3424 basert på høringsversjonens tillegg A. NS 3420-koder for tilstandsanalyse kan vurderes. Forslaget bringes inn for markedsavdelingen i Standard Norge. Ok endring, se blankett til NS 3424 basert på høringsversjonens tillegg A. Ok endring, se blankett til NS 3424 basert på høringsversjonens tillegg A. Bygningsfunksjon med henvisning til NS 3455 tatt inn. Ok endring, se blankett til NS 3424 basert på høringsversjonens tillegg A. et er forenklet på dette punktet. HLF A Se vedlagte kommentar N 327 knyttet til tillegg A. Ok endring, se blankett til NS 3424 basert på høringsversjonens tillegg A. et er valgt å være informativt som en veiledning til bruker. Opplistingen over hva som skal undersøkes er endret for Side 20 av 22

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 29. Mai 2013 NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 2012-VERSJONEN - HVA ER NYTT? MERETE H. MURVOLD, STANDARD NORGE Hva får du høre om? 1. STANDARDER FOR TILSTANDSANALYSER 2. NS 3424 BAKGRUNN OG SYSTEMATIKK

Detaljer

Nye standarder innenfor FDVU

Nye standarder innenfor FDVU 27. September 2012 Nye standarder innenfor FDVU DET STORE DRIFTSÅRET 2012 KAN VI TOPPE DETTE? Hva får du høre om? 1. NYE STANDARDER 2. NYE PROSJEKTER 3. HVORDAN SØKE INFORMASJON OG HOLDE MEG OPPDATERT?

Detaljer

NS 3600 Bakgrunn. Bjørn Sørensen, NELFO

NS 3600 Bakgrunn. Bjørn Sørensen, NELFO NS 3600 Bakgrunn Byggekostnadsprogrammet (KRD 2005 2009) Mye skader og feil Dårlige og upresise takstrapporter Klager ved hvert 5. eierskifte Mange tvistesaker Tar utgangspunkt i NS 3424* og NOU 2009-6**

Detaljer

NORSK STANDARD NS 3424

NORSK STANDARD NS 3424 NORSK STANDARD NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring 1. Omfang Definerer hvilke elementer som skal inngå 2. Definisjoner 2.1 Konsekvensgrad 2.2 Svikt 2.3 Symptom 2.4 Tilstand 2.5

Detaljer

Bruk av standarder sikrer kvalitet og bærekraft

Bruk av standarder sikrer kvalitet og bærekraft 6. mai 2014 Bruk av standarder sikrer kvalitet og bærekraft - STANDARDER OG VERKTØY VED OPPGRADERING OG REHABILITERING - REVIDERT NS 3424 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK - HVA ER NYTT? PROSJEKTLEDER MERETE

Detaljer

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig Høringsmøte, Oslo 19. oktober 2012 Professor, FoU-leder Svein Bjørberg NTNU / Multiconsult AS 1 Tilstand? 2 Standard for tilstandsanalyse - NS 3600

Detaljer

BOLIGSALGSRAPPORT OG MATRIKKELEN ESPEN FUGLESANG ADM. DIREKTØR NITO TAKST

BOLIGSALGSRAPPORT OG MATRIKKELEN ESPEN FUGLESANG ADM. DIREKTØR NITO TAKST BOLIGSALGSRAPPORT OG MATRIKKELEN ESPEN FUGLESANG ADM. DIREKTØR NITO TAKST NITO Takst Service AS NITO Takst, en del av NITO med sine 77 000 medlemmer NITO Takst administrerer ca. 540 medlemmer/bedrifter

Detaljer

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig 15. Mai 2013 Professor / FoU-leder Svein Bjørberg Tilstand hva er det? 2 NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig Bakgrunn Standarden

Detaljer

Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi.

Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. BOLIGHANDEL Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. Det er også tradisjon for å eie sin egen bolig og de fleste

Detaljer

Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi.

Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. BOLIGHANDEL Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. Det er også tradisjon for å eie sin egen bolig og de fleste

Detaljer

BOLIGSALGSRAPPORT NY BOLIGSALGSRAPPORT FRA 1.1.2015

BOLIGSALGSRAPPORT NY BOLIGSALGSRAPPORT FRA 1.1.2015 BOLIGSALGSRAPPORT NY BOLIGSALGSRAPPORT FRA 1.1.2015 INNHOLD Ny Boligsalgsrapport Takstmannens verktøykasse Kapasitet og kompetanse Effektiv implementering NY STANDARD BOLIGSALGSRAPPORT Innhold og form

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Krav til kompetanse (3) Foreleser: Magne Maage

Detaljer

Boligsalgsrapport. tryggere bolighandel

Boligsalgsrapport. tryggere bolighandel Boligsalgsrapport tryggere bolighandel Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. Det er også tradisjon for å eie sin

Detaljer

Tilstandsanalysen skal i tillegg til det bygningstekniske dekke tekniske installasjoner. Dette koordineres med arbeidet i NEKs komm NK 219.

Tilstandsanalysen skal i tillegg til det bygningstekniske dekke tekniske installasjoner. Dette koordineres med arbeidet i NEKs komm NK 219. standard norge Vår saksbehandler/referanse Murvold Vår dato 2009-09-24 Deres dato 2009-06-05 1 av 5 Arkivnr SN/K 292 N 110 Deres referanse 200901715 EP HCH/JOE/an Justis- og politidepartementet Lovavdelingen

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG

TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG NORDRE FINSTAD I SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 TILSTANDSREGISTRERING AV GARASJEANLEGG SKI KOMMUNE NOVEMBER, 2015 MANDAT: Prosject AS er av styret i Nordre Finstad I

Detaljer

Velkommen til kurs i planlagt vedlikehold, elanlegg sett i forhold til HMS krav, (utdrag)

Velkommen til kurs i planlagt vedlikehold, elanlegg sett i forhold til HMS krav, (utdrag) Elsikkerhet i fokus Velkommen til kurs i planlagt vedlikehold, elanlegg sett i forhold til HMS krav, (utdrag) Jon Henrik Leere, Norsk Elektro Kontroll AS tlf 905 30 505 mail: jleere@c2i.net Noen nye normer

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Formål og hovedmål Bystyret har vedtatt følgende formål og hovedmål for Boligbygg: Foretaket

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

ing Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no)

ing Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no) Hva er boligsalgsrapport? Boligsalgsrapport er en teknisk gjennomgang av en bolig eller leilighet. Er laget av fire(nå 2) takstorganisasjoner sammen for å tilfredsstille markedets behov for enhetlig tilstandsanalyse.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater 1 MultiMap Innholdsfortegnelse Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer Eksempler på resultater 2 Hva er MultiMap? Formål, de ulike modulene, litt historikk og oversikt over kartlagte

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM TILSTANDSRAPPORT VÅTROM Matrikkel: Gnr 38: Bnr 2693 Kommune: 1103 STAVANGER KOMMUNE Betegnelse: Leilighet Adresse: Sandalssvingen 5, 4022 Stavanger Dato befaring: 10.06.2014 Utskriftsdato: 11.06.2014 Oppdrag

Detaljer

Drift, vedlikehold og risikoanalyse

Drift, vedlikehold og risikoanalyse Drift, vedlikehold og risikoanalyse Samspill mellom ledelse og ansatte Alle planer må ha klare beskrivelse av: Vedlikeholdstiltak Angi kostnad Fremdriftsplan Vi skiller mellom tre typer vedlikeholdsplaner:

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak.

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak. Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak FSTL 2010 16 Juni av Elin S. Berggren Organisasjon Regjering HSØ RHF OUS

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Generelle bestemmelser Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Dispensasjon fra teknisk regelverk...3 2.2 Dispensasjon fra forskrifter...3 3 NORMGIVENDE

Detaljer

NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg JØRN HOLTAN

NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg JØRN HOLTAN NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg Utgangspunkt Det brenner for mye grunnet feil i, eller feil bruk av elektriske anlegg og elektrisk

Detaljer

Tilstandsrapportering

Tilstandsrapportering Runar Berget 2013 100990 1.1 2 Eier og drifter ca 180 skoler med ca. 790 skolebygg i Oslo Ca. 1,5 millioner kvadratmeter, ca 93.000 elever og ansatte Bokført verdi - ca. 18 milliarder kroner Investeringer

Detaljer

Veiledning til tilstandregistrering av fredede bygninger i Askeladden

Veiledning til tilstandregistrering av fredede bygninger i Askeladden Veiledning til tilstandregistrering av fredede bygninger i Askeladden Tilstandsregistrering i Askeladden gjøres i tilstandsfanen (markert i bildet under). Alternativt til denne pdf-veiledningen kan du

Detaljer

Praktisk bruk av NEK 440:2011. 08.09 2011 Stein Kotheim

Praktisk bruk av NEK 440:2011. 08.09 2011 Stein Kotheim Praktisk bruk av NEK 440:2011 08.09 2011 Stein Kotheim Interkommunalt selskap eid av Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Øyer Fakta 75 GWh produksjon 17 000 nettkunder 76 000 kraftkunder Rimelig Pålitelig Langsiktig

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Veileder til damsikkerhetsforskriften. Melding om ulykke eller uønsket hendelse

Veileder til damsikkerhetsforskriften. Melding om ulykke eller uønsket hendelse Veileder til damsikkerhetsforskriften Melding om ulykke eller uønsket hendelse 1 2014 V E I L E D E R Veileder for melding om ulykke eller uønsket hendelse Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Veileder

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

NK64 NEK 400:2014. Eirik Selvik Formann NK64

NK64 NEK 400:2014. Eirik Selvik Formann NK64 NEK 400:2014 Eirik Selvik Formann NK64 NEK 400:2014 Det kommer ny norm Den vil inneholde noe nytt Den vil inneholde mye gammelt Ingen store revolusjoner denne gangen Mange små evolusjoner NEK 400-8 og

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 12.03.08 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Fast utvalg for plansaker Ekstraordinært møte Gran Rådhus, Møterom Granavollen Møtedato: 27.03.2008 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84

Detaljer

Kompetanse for foretak og personell Del 4: kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr- Krav til foretak

Kompetanse for foretak og personell Del 4: kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr- Krav til foretak 1 NEK 405-4:2010 NEK NEK 405-4: 2010 Utkast Forslag til 1. utgave Norsk elektroteknisk norm Kompetanse for foretak og personell Del 4: kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr- Krav til foretak

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger

KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger PROSJEKTDELTAKERE: Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) KLP skadeforsikring Stiftelsen Byggsertifisering (SB) Dr.ing

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003 Termografering av lav- og høyspenningsanlegg NCS P-301 2. utgave 2003 TERMOGRAFERING AV LAV- OG HØYSPENNINGSANLEGG FORORD Brann og driftsavbrudd i elektriske anlegg kan skyldes overbelastning eller feil

Detaljer

NS 8407 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser

NS 8407 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser HØRINGSNOTAT 1 (7) Standard Norge v/ Jørgen Birkeland Postboks 242 326 LYSAKER Vår referanse (jbi@standard.no) HØRINGSNOTAT FRA SKANSKA NORGE AS NS 8407 - Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser

Detaljer

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner IEC CENELEC ISO CEN ITU ETSI Norsk Elektroteknisk Komite Standard Norge Post- og teletilsynet Hva er CEN? Etablert på 70-tallet 30 nasjonale medlemmer

Detaljer

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG?

HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? NEK 400 Bolig : 2011 Teknisk spesifikasjon HVORDAN BENYTTE NEK400 BOLIG I KONTROLLSAMENHENG? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform?

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Partenes ansvarsforhold, regler og avtaleforhold status? Frokostseminar for NBEF 21. juni 2013 innlegg ved advokat/partner Reidar Sverdrup Tema:

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Bygningsstatus og videre planer for bygningsmassen ved ST Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 91-2014 Eiendomssjef Einar Ramsli/ Økonomidirektør

Detaljer

Eltakstmann Tilstandsvurdering av elektriske anlegg i boliger

Eltakstmann Tilstandsvurdering av elektriske anlegg i boliger 1. utgave november 2014 Eltakstmann Tilstandsvurdering av elektriske anlegg i boliger Krav til eltakstmann og foretak Nemko AS Gaustadalléen 30, P.O. Box 73 Blindern, 0314 Oslo, Norway TEL +47 22 96 03

Detaljer

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje-

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013

Det lokale el.tilsyn. Installatørmøte 24. Januar 2013 Det lokale el.tilsyn Installatørmøte 24. Januar 2013 Tema i presentasjonen DLE organisering pr. januar 2013 Tilsyn, hjemmelsgrunnlag. DLE s rolle og oppgaver. Gjennomføring av tilsyn. Lærlinger og selvstendig

Detaljer

NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET

NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET NEK 400 Bolig Teknisk spesifikasjon REGELVERKET Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg (ELA) 03.09.2012

Detaljer

Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Overordnet elektroteknisk løsning for Frøystad

Overordnet elektroteknisk løsning for Frøystad NOTAT RIE 01 Overordnet elektroteknisk løsning for Frøystad Prosjekt: Etterbruk Frøystad Prosjektnummer: 115024 Oppdragsgiver: Lunner kommune Dato: 10.08.2015 Utarbeidet av: Merete Rønhaug Sign: Kontrollert

Detaljer

(7) Detaljprosjektering

(7) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, FBA 7.-8. januar2014 (7) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige

Detaljer

NEK 700 - kort fortalt

NEK 700 - kort fortalt NEK 700 - kort fortalt En leseveiledning Innledning Det kan være krevende å sette seg inn i NEK 700 om man ikke er kjent med strukturen i dokumentet. Normsamlingen dekker prosjektering og installasjon

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse med kommentarer

Resultater fra spørreundersøkelse med kommentarer Resultater fra spørreundersøkelse med kommentarer 1. Kort orientering om undersøkelsen 2. Eksempler på resultater 3. Eksempler på hvordan undersøkelsen kan benyttes Elisabeth Schjølberg Multiconsult Asbjørn

Detaljer

Reguleringsplan for Bergebakkane

Reguleringsplan for Bergebakkane Reguleringsplan for Bergebakkane ROS-analyse Dokument nr.: 66-1 A 18.06.2012 Revidert rasfarevurdering KH SKL SKL 0 11.06.2012 Utgjeven for bruk KH SKL SKL Rev. Dato Revisjon Av Kontr. Godkj. Tittel :

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk Teknisk vinteruke 08 Vedlikeholdsplanlegging NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk Siv. ing. Øyvind Harridsleff Multiconsult AS Agenda Tilstandsanalyse etter NS 3424 - Bakgrunn - Metode (oppbygging og struktur)

Detaljer

Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranser

Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranser Norsk Standard NS 8400 1. utgave september 2005 ICS 91.010.20 Språk: Norsk Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranser Procurement rules for building and civil engineering works by

Detaljer

Koordinatorskolen. Koordinator og koordinering

Koordinatorskolen. Koordinator og koordinering Koordinatorskolen Koordinator og koordinering Koordinator og koordinering Agenda Koordinator og koordinering Koordinator Koordinering generelt Koordinering prosjekteringsfasen Koordinering utførelsesfasen

Detaljer

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE 1.Innledning Bømlo kommunens bygningsmasse utgjør store verdier, og kommunen er gjennom kommuneloven pålagt å utnytte disse verdiene

Detaljer

Reidun. Sissel. Leiv Daglig leder

Reidun. Sissel. Leiv Daglig leder Hvem er vi Takst Team AS er et firma som har drevet med taksering i 30 år. Med Rogaland fylke som primærområde, utfører vi taksering av fast eiendom. Oppdrag utføres også i tilstøtende fylker. Teamet vårt

Detaljer

Inspeksjon ved Fesil Rana Metall AS Dato for inspeksjonen: 16.4.2012 Rapportnummer: 2012.028.I.Klif Saksnr.: 2011/431

Inspeksjon ved Fesil Rana Metall AS Dato for inspeksjonen: 16.4.2012 Rapportnummer: 2012.028.I.Klif Saksnr.: 2011/431 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2012.028.I.Klif

Detaljer

Bruk av risikoanalyser i KRIK

Bruk av risikoanalyser i KRIK Bruk av risikoanalyser i KRIK Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av Kristen Idrettskontakts (heretter KRIK) bruk av risikoanalyser i sitt arbeid. Målet er å forebygge uønskede hendelser under

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Vedlikeholdsplan Lunner kommune

Vedlikeholdsplan Lunner kommune Vedlikeholdsplan Lunner kommune Vedlegg til Teknisk plan Arkiv: 09/181-29 Forord Vedlikeholdsplanen er ett vedlegg til Teknisk Plan og skal således rullere i takt med den. Vedlikeholdsplanen er bygd opp

Detaljer

NS 3420 Hva er NS 3420, og er intensjonen gjennomført i bruk og rettspraksis? Advokat Lars Jørstad Francke

NS 3420 Hva er NS 3420, og er intensjonen gjennomført i bruk og rettspraksis? Advokat Lars Jørstad Francke NS 3420 Hva er NS 3420, og er intensjonen gjennomført i bruk og rettspraksis? Advokat Lars Jørstad Francke 2 Oversikt over NS 3420 NS 3420 en beskrivelsesstandard Hjelpemiddel for å beskrive arbeidet som

Detaljer

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Dokument dato 2010-04-09 Vår referanse Utarbeidet av Deres dato Deres referanse Ole Edvard Backe Til Arkivkode Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Bakgrunn / Innledning. Dette dokumentet

Detaljer

OLIGSALGSRAPPORTEN. - det nye verktøyet for tryggere boligsalg

OLIGSALGSRAPPORTEN. - det nye verktøyet for tryggere boligsalg OLIGSALGSRAPPORTEN - det nye verktøyet for tryggere boligsalg Hva er en Boligsalgsrapport? Boligsalgsrapporten er i prinsippet en tilstandsrapport, men til forskjell fra en vanlig tilstandsrapport blir

Detaljer

Boligsalgsrapporten Dagens situasjon

Boligsalgsrapporten Dagens situasjon Boligsalgsrapporten Dagens situasjon Vedlegg 3 Generelt/status I dag brukes Boligsalgsrapporter i liten grad sett i relasjon til at det årlig omsettes over 100.000 boliger i Norge. Norges TakseringsForbund

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

NS 477 Oppgaver, utdanning og sertifisering Ny revidert standard. Tilknytning til IIW-systemet for Internasjonal Sveiseinspektør

NS 477 Oppgaver, utdanning og sertifisering Ny revidert standard. Tilknytning til IIW-systemet for Internasjonal Sveiseinspektør NS 477 Oppgaver, utdanning og sertifisering Ny revidert standard. Tilknytning til IIW-systemet for Internasjonal Sveiseinspektør NDT-konferansen 2012 Hotel Scandic Bergen City 11.Juni 2012 v/siv.ing. Sverre

Detaljer

REVIDERT NEK 400: 2014 MYNDIGHETSKRAVENE FORHOLDET TIL REVIDERT NORM

REVIDERT NEK 400: 2014 MYNDIGHETSKRAVENE FORHOLDET TIL REVIDERT NORM REVIDERT NEK 400: 2014 MYNDIGHETSKRAVENE FORHOLDET TIL REVIDERT NORM Sjefingeniør Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg

Detaljer

Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker

Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker DERES DATO 30.11.2006 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Solfrid Engene Røyset tlf 97 08 34 11 1 av 5 Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Att. Prosjektleder Petroleumsstandardisering Bjørn G. Jyhne

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning Kapnr.01 Formål Sikre at alle kommunale bygg (forvaltet av Etat for eiendom) er bygget, utstyrt, driftet og vedlikeholdt i tråd med gjeldende lover og

Detaljer

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET

NEK 400 Bolig. Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET NEK 400 Bolig Delnorm 823 / Teknisk spesifikasjon REGELVERKET Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS) Enhet for elektriske anlegg

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy FOBE IK bygg rapporteringsverktøy Harald Andersen Avd leder Re kommune Deltaker i KOBE prosjektet systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Innhold Avklare ansvarsforhold Kartlegging av tilstandenpå

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 1 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS Sentrale begrep om forskaling frå Forskalingshandboka 2 Hud Kontakt med

Detaljer

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet

Detaljer

19. mai 2009, 11.15 11.45

19. mai 2009, 11.15 11.45 19. mai 2009, 11.15 11.45 Norsk Standard Standarder som verktøy Rehabiliteringsomfang - helhetlig metode ISO 16813 Beskrivelser av rehabilitering etter NS 3420 Standarder for beregning av energibehov Dokumentasjon

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Tilstandsvurdering/Eltakst. Strand Barnehage. Strandgata 37. 3340 Åmot.

Tilstandsvurdering/Eltakst. Strand Barnehage. Strandgata 37. 3340 Åmot. Krøderen Elektro AS 3535 Krøderen Foretaksnummer 941163343 MVA Telefon 32147059 Bearbeider Kjell Olav Granstad Direkte telefon: 98268953 Mobiltelefon: 98268953 E-mail: Kog@eke.no Tilstandsvurdering/Eltakst.

Detaljer

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon.

3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon. Spesifikasjon 03-02-02 KONTROLL AV BOLIGER, HYTTER OG LIGNENDE Dok. ansvarlig: Otto Rune Stokke Dok. godkjenner: Frode Remvang Gyldig fra: 2015-08-14 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 28.04.2009 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Jan Ivar Marthinsen tlf 918 14 505 Rakkestad Kommune Postboks 264 1891 RAKKESTAD RAKKESTAD KOMMUNE, ADMINISTRASJONEN V/RÅDMANNEN

Detaljer

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser Veiledning om: Oppfølging av avvik og uønskede hendelser 1 Bakgrunn 2 2 Hensikt 2 3 Omfang 2 4 Sentrale krav i regelverk 2 Krav i sikkerhetsstyringsforskriften og kravforskriften 3 Fastsette årsak 3 Evaluere

Detaljer