09/10. Bestillingskurs videregående skole PRAKSISNÆRE KURS FOR LÆRERE I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "09/10. Bestillingskurs videregående skole PRAKSISNÆRE KURS FOR LÆRERE I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN"

Transkript

1 09/10 Bestillingskurs videregående skole PRAKSISNÆRE KURS FOR LÆRERE I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN katalog_vg_2009.indd :18:46

2 Skreddersydde fagkurs Innhold Kursemnene vi presenterer i denne katalogen kan arrangeres på bestilling over hele landet. Fire år med etterutdanning av lærere i den videregående skolen har gitt oss en stor portefølje med praksisnære fagkurs. Gode tilbakemeldinger fra deltakerne gjør oss trygge på at kursene har den kvalitet og det innhold som lærerne ønsker. Våre kursholdere har solid teoretisk forankring samtidig som de har en nær tilknytning til praksis. Sett sammen en kursdag Fagkursene i denne katalogen er gjennomført ulike steder i landet i løpet av perioden Her kan dere plukke emner og skreddersy kursdager som møter skolens og fylkets ønsker og behov. Alle våre kurs er uavhengige av forlagets læreverk og basert på sentrale emner fra læreplanene i Kunnskapsløftet. Dersom dere ønsker andre emner enn de dere finner i katalogen, hjelper vi dere gjerne med å finne kursholdere med god kjennskap til praksisfeltet. Nye kurs skoleåret 2009/2010 Det er også mulig å bestille emner fra kursene vi planlegger for skoleåret 2009/2010. Følg med på for informasjon om disse kursene, som vil være klare i løpet av sommeren. Vi vil tilby nye kurs i fagene norsk, engelsk, samfunnsfag, historie, historie og filosofi, helse- og sosialfag, realfag, medie- og informasjonskunnskap og religion. BroAschehoug en ny organisasjon Aschehoug Etterutdanning og Bro Kompetanseutvikling er blitt til BroAschehoug. Sammen har vi bred kompetanse og lang erfaring med å arrangere kurs, tolke læreplaner og utvikle godt faglig og pedagogisk innhold. Den nye organisasjonen tilbyr etterutdanning og kompetansegivende videreutdanning på tre hovedområder: barnehage, grunnskole og videregående skole. På kan dere lese mer om vårt totale tilbud. Engelsk 4 Kultur og litteratur 5 Sammensatte tekster og film 6 Språk og kommunikasjon 7 Vurdering og grunnleggende ferdigheter Fremmedspråk 8 En metode til begeistring 8 Planlegging og vurdering 9 Kultur, samfunn og språk Historie og samfunnsfag 10 Historie 12 Historie og filosofi 13 Samfunnsfag 13 Politikk og menneskerettigheter Norsk 17 Sammensatte tekster og film 19 Litteratur og kultur 20 Språk Realfag 21 Naturfag 22 Matematikk 23 Fysikk Foran PC på tvers av fag 25 Multimediepresentasjoner m.m. 25 Bildebehandling og Photostory 25 Lyd, podcast og blogging Vi ønsker dere velkommen til ny kurssesong! Hulda Marie Røhne BroAschehoug Helse- og sosialfag 14 Superlæring 15 Digitale ferdigheter og PTF 16 Yrkesforståelse og egnethet 2 3 katalog_vg_2009.indd :18:50

3 BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Engelsk BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Engelsk Engelsk Kursemnene i engelsk er gruppert under overskriftene kultur og litteratur, sammensatte tekster og fi lm, språk og kommunikasjon og vurdering og grunnleggende ferdigheter. Dette er en grovinndeling, og man finner for eksempel også emner knyttet til kultur i kategorien sammensatte tekster. Tidsangivelsene sier noe om hvor lang tid vi har brukt på hvert emne i de kursoppleggene vi har gjennomført, men det er muligheter for å utvide eller forkorte de fleste emnene. Caribbean Dialogues Hva slags historier opptar nåtidens «Black British» forfattere som har én fot i Karibia og én i Storbritannia? Hva kan de fortelle norsk ungdom om å være multikulturell og «annerledes»? Kursholderen fokuserer på dialoger i litteraturen med billedkunstens makt, slaveriets traume og immigrasjonens muligheter. Ta teksten! Engasjement og leselyst i engelskfaget The Hockey Sweater Dypdykk og analyse av novelle KULTUR OG LITTERATUR Hva er egnet litteratur i engelskundervisningen? Hva skaper engasjement og leselyst? Kursholder byr på konkrete tips til romaner som er egnet lesning for ulike elevgrupper for ungdom av begge kjønn og elever med ulike faglige forutseninger. Kursholder viser også eksempler på hvordan man kan legge opp arbeidet med enkelte av de anbefalte romanene. Den populære kanadiske novellen The Hockey Sweater av Roch Carrier danner utgangspunkt for en oppdatering av sjanger- og analysebegreper innen skjønnlitteraturen. Kursholder viser hvordan man kan anvende disse begrepene og lage pedagogiske opplegg tilpasset ulike elevgrupper. Historiens kontekst og tilknytningen til kanadiske samfunnsforhold vil også bli presentert. Det legges opp til en praktisk økt for deltakerne. Teaching Shakespeare s Othello Maori literature: bottom drawer people Shakespeares Othello er et evig aktuelt skuespill som egner seg godt for unge lesere. Kursholder tar for seg tradisjonelle tolkninger av skuespillet, men viser også at vi ved hjelp av feministiske og postkoloniale teorier kan tolke skuespillet på litt andre måter enn de mer tradisjonelle. Er det riktig å framstille maoriene som bottom drawer people, mennesker på samfunnets skyggeside? Kursholder fokuserer på ulike måter å presentere maorikulturen og inviterer kursdeltakerne til å utforske hva som er autentisk maori ved hjelp av tekstutdrag fra sentrale forfattere samt referanser til filmene Whale Rider og Once We Were Warriors. SAMMENSATTE TEKSTER OG FILM USA annerledeslandet i vest Hvordan gjøre USA og amerikanere mer begripelige for nordmenn? Med utgangspunkt i USAs historie politisk, økonomisk og kulturell forklarer kursholderen hva som gjør amerikanerne annerledes og gjør forskjeller mellom USA og Norge forståelige. Film i klasserommet Kursholder ser på dramaturgi, fortellerteknikker, sjanger og estetiske virkemidler med utgangspunkt i filmeksempler fra ulike engelskspråklige deler av verden. Han legger vekt på filmen som medium i engelskundervisningen og viser hvordan film kan brukes til å fokusere på hvordan ulike engelskspråklige kulturer og kulturmøter kan beskrives. Understanding Multicultural Britain Hva har gått galt med Storbritannias rykte som en liberal, tolerant og velfungerende multikulturell nasjon? I denne forelesningen tar kursholder utgangspunkt i ulike definisjoner av multikulturalisme og diskuterer problemer som har bidratt til denne krisen: immigrasjon, hudfarge, religion, assimilering, parallellsamfunn og terror. Fokus rettes også på hvordan disse temaene speiles i britisk samtidslitteratur. Se det på tv! Bruk av spillefilm og tv-serier i undervisningen Kursholder setter fokus på hvordan vi kan ta utgangspunkt i og utnytte elevenes interesse for film og tv-serier i engelskundervisningen. Vi får en gjennomgang av begrepsapparatet innen filmanalyse, som deretter anvendes på en utvalgt spillefilm og tv-serien «The Wire». Kursholder setter de visuelle mediene inn i en utvidet kulturell kontekst, og vi ser på hvordan film og tv forholder seg aktivt til litteratur. Kursholderen byr på et undervisningsopplegg som deltakerne kan prøve ut i sin egen undervisning. Culture from Down Under Kursholder vektlegger to perioder i australsk litteratur: 1890-årene, grunnmuren i australsk kultur, og 1960-årene, den aboriginale litteraturens framvekst. Fokus rettes mot dialogen mellom kvinnelige forfattere og den maskuline australske tradisjonen og den motvillige dialogen mellom det hvite Australia og den opprinnelige befolkning. Litteratur og film i klasserommet En del ungdommer møter litteratur bare etter at den er gjort om til film. Film blir også brukt i undervisningen for å belyse aspekter ved tekster. Kursholderen ser på forholdet mellom litteratur og film og belyser hvordan filmadaptasjon kan integreres og benyttes i engelskfaget. Det blir lagt vekt på hvordan man kan bruke teori knyttet til adaptasjon som analyseredskap i undervisningen. 4 5 katalog_vg_2009.indd :18:50

4 BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Engelsk BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Engelsk Musikk i engelskundervisningen Musikk har en universell appell og spiller en stor rolle i livet til de aller fleste ungdommer. Kursholderen gir praktiske tips til hvordan læreren kan integrere musikk i engelskundervisningen, og diskuterer hvilken læringseffekt bruk av musikk kan ha. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON Elevenes produksjon av tekster i den digitale skolehverdagen VURDERING OG GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Læreplanen stiller krav til at elevene skal kunne bruke digitale verktøy til å produsere egne tekster. Kursholder viser eksempler og diskuterer hvordan elevene kan produsere tekster, og hvordan læreren kan få elevene i gang og veilede underveis i den digitale skriveprosessen. Getting Your English Right Kunnskapsløftet legger vekt på nyansert og situasjonstilpasset bruk av språket i muntlig og skriftlig kommunikasjon. Kursholderen fokuserer på språklig stil og språklig variasjon gjennom eksempler og oppgaver. Kursholderen ser også på vanlige feil og feiltyper hos elevene. Presentasjonen inneholder undervisningstips og forslag til oppgaver, litteratur og webressurser. Hva betyr digital kompetanse i engelskfaget? Hvilke konsekvenser får bruk av digitale verktøy som diskusjonsgrupper, blogger og wikier for hvordan vi bruker det engelske språket? Kursholder ser på framveksten av nye digitale verktøy og sjangre, hvilke krav de stiller til digital kompetanse i engelskfaget og hvilke muligheter de gir i bruk av ny metodikk i klasserommet. Hver sjanger sine særtrekk språkets form og struktur Læreplanen krever at elevene skal kunne beskrive språkets formverk og ulike teksters struktur og stilnivå med relevant og presis terminologi. Kursholderen bruker eksempler fra ulike sjangre for å gi deltakerne en metodikk og terminologi for å arbeide med dette i klasserommet. Læreplanen og vurderingskriterier vil også bli berørt. Muntlige ferdigheter og faglig innhold i skjønn forening Kursholder gir konkrete eksempler på hvordan vi kan vurdere muntlige ferdigheter i engelsk med utgangspunkt i oppgaver hvor både faglige krav og grunnleggende ferdigheter er inkludert. Vi får også eksempler på undervisningsopplegg hvor elevmedvirkning er i fokus og vi ser eksempler på hvordan lærerens vurdering og tilbakemelding kan komme til nytte i elevenes læringsprosess. Engelsk som internasjonalt språk betydningen av interkulturell kompetanse «I say tomayto and you say tomahto» forskjell i uttale mellom ulike varianter av engelsk Å bruke engelsk for å kommunisere på tvers av landegrenser krever mer enn bare å finne de riktige ordene og sette dem i riktig rekkefølge. Bruk av engelsk som lingua franca er ingen garanti for at kommunikasjonen lykkes. Hvordan trekkes ens egen og motpartens kulturelle bakgrunn inn i bruk og forståelse av det engelske språket? Og hvilke andre kulturelle faktorer påvirker kommunikasjonen? Elever er eksponert for et vell av «engelsker» gjennom ulike arenaer som undervisning, film, TV og musikk. Kursholderen ser på bakgrunn og forskjeller i fonetisk og fonologisk system mellom de variantene av engelsk vi er mest eksponert for i Norge. Planlegging og vurdering å lage gode undervisningsløp Nøkkelen til god og helhetlig undervisning ligger ofte i god planlegging. Hvordan kan læreren planlegge undervisningen slik at det blir en tydelig sammenheng mellom læreplaner og vurdering i de gjennomgående læreplanene i Kunnskapsløftet? Kursholderen vil også se på hvordan elevene kan inkluderes i læringsarbeidet, blant annet gjennom bruk av mål- og temabaserte læreplaner, den europeiske språkpermen og klare vurderingskriterier. Skriftlig eksamen og vurdering i fellesfag engelsk Kursholder starter med en gjennomgang av gjeldende regler for vurdering i fellesfag engelsk. Det tas utgangspunkt i eksamensoppgaver, elevbesvarelser og erfaringer fra sensur. Hvordan kan vi legge opp undervisningen for å få elevene til å bli bedre i skriftlige ferdigheter? Hvordan skal vi jobbe for å trene opp sjangerbevissthet? Hvordan kan vurdering fremme læring? 6 7 katalog_vg_2009.indd :18:50

5 BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Fremmedspråk BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Fremmedspråk Fremmedspråk Kursemnene i fremmedspråk er gruppert under overskriftene en metode til begeistring, kultur, samfunn og språk og planlegging og vurdering. Tidsangivelsene sier noe om hvor lang tid vi har brukt på hvert emne i de kursoppleggene vi har gjennomført, men det er muligheter for å utvide eller forkorte de fleste emnene. Elever som knekker kodene! Først på teksten - læreboka på en ny måte? * EN METODE TIL BEGEISTRING Vi setter fokus på grunntankene rundt språklæring og differensiering i læreplanen. Kursholder tar utgangspunkt i læreboktekster og presenterer en metodikk og organisering av undervisningen der eleven aktiviseres fra første stund med å knekke kodene i teksten. Metoden legger til rette for stor grad av tilpasset opplæring. De flinke slipper å vente på at alle skal nå et visst nivå. De som trenger det, får mer tid i innlæringen. Alle blir avkrevd at de skal presentere et resultat av sin jobbing for læreren, uansett faglig nivå. Læreren veileder eleven med tett oppfølging underveis. Den europeiske språkpermen en introduksjon 60 min Bruk av digitale ressurser og verktøy i praksis Muntlig eksamen i fremmedspråk nivå 1 Halv eller hel dag Innføringen av den europeiske språkpermen i den norske skole. Hvorfor er den viktig - og hvordan skal vi bruke den? Kan den europeiske språkpermen fungere som et verktøy for språklæring og dokumentasjon i fremmedspråk? Hvordan arbeide med digitale ressurser og verktøy i klasserommet? Læreplanen i 2. og 3. fremmedspråk vektlegger det å kunne bruke digitale verktøy og ressurser som en integrert del av undervisningen. Kursholder gir eksempler og demonstrerer. Kursdeltakerne jobber foran PC under kursholders veiledning. Muntlig eksamen består av tre deler: lytteforståelse, muntlig presentasjon og muntlig samhandling. Kurset fokuserer på hvordan vi kan forberede og trene elevene i disse ulike ferdighetene, og hvordan vi kan organisere muntlig eksamen med forberedelsestid. Kurset vil også presentere eksempler på ulike språksituasjoner, temaer og oppgaver som kan være naturlig å bruke i en eksamenssituasjon. Global Simulation: Den globale landsbyen i en virtuell virkelighet* Planlegging og vurdering å lage gode undervisningsløp Læreplanens kompetansemål språk, kultur og samfunn dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Elevene skal blant annet samtale om og drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet. Ved hjelp av metoden «Den globale landsbyen» tas elevene med på reise i en fiktiv verden der de lever seg inn i ulike roller og situasjoner. På den måten blir læreplanens mål og intensjon levendegjort. Kursholder viser hvordan man arbeider for å gjøre elevene til aktive brukere av språket, både skriftlig og muntlig, slik at de får et eiendomsforhold til lærestoffet. Gjennom arbeidet med å bygge den globale landsbyen, får elevene bruk for alle de grunnleggende ferdighetene innen språklæring. * Kursdeltakere har vært så begeistret for metodene presentert i disse to foredragene at vi også tilbyr dette som et heldagsseminar. Her vil kursholder gå enda grundigere gjennom metodikken og forklare hvordan man helt konkret gjennomfører dette i klasserommet. Kursholder er selv fremmedspråklærer i videregående skole. PLANLEGGING OG VURDERING Nøkkelen til god og helhetlig undervisning ligger ofte i god planlegging. Hvordan kan læreren planlegge undervisningen slik at det blir en tydelig sammenheng mellom læreplaner og vurdering i de gjennomgående læreplanene i Kunnskapsløftet? Kursholderen vil også se på hvordan elevene kan inkluderes i læringsarbeidet, blant annet gjennom bruk av mål- og temabaserte læreplaner, den europeiske språkpermen og klare vurderingskriterier. Musikk, kultur og samfunn i klasserommet KULTUR, SAMFUNN OG SPRÅK Musikk har en universell appell og spiller en stor rolle i livet til mange ungdommer. Kursholder ser på hvordan bruk av musikk i 2. og 3. fremmedspråk kan bidra på flere plan i undervisningen; fra å inspirere til å bedre kommunikasjon til å gi kulturinnsikt. Kursdeltakerne jobber med oppgaver og ulike praktiske øvelser og aktiviteter. Kursholderne ser på bruk av film som pedagogisk metode i fremmedspråkundervisningen og gir eksempler på hvordan film kan brukes til å fokusere på kultur og samfunn. Kursdeltakerne jobber med oppgaver og ulike praktiske øvelser og aktiviteter. Det blir blant annet tysk film kombinert med bruk av data, rollespill om å invitere en venn på kino og eksempler på filmer knyttet opp mot ulik metodikk. Vi jobber videre med eksempler og metodikk som kan brukes til å jobbe med læreplanmålene som er definert for hovedområdet språk, kultur og samfunn i den nye læreplanen. Kursholderne introduserer blant annet «Argumentstafett» og kommunikative øvelser om mat, byer osv. Kursdeltakerne jobber med oppgaver og ulike praktiske aktiviteter. Kursdeltakerne jobber med oppgaver og ulike praktiske øvelser og aktiviteter. Vi setter fokus på eksempler og undervisningsopplegg som kan bidra til å legge opp undervisningen for å få til en praktisk tilnærming til språkopplæringen, spontan og aktiv bruk av språket og integrering av elevenes hverdag og erfaringer i opplæringen. 8 9 Film, kultur og samfunn i klasserommet Likheter og ulikheter i kultur og samfunn Språket som praktisk kommunikasjonsverktøy katalog_vg_2009.indd :18:50

6 BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Historie og samfunnsfag BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Historie og samfunnsfag Historie og samfunnsfag Kursemnene i historie, historie og fi losofi, samfunnsfag og politikk og menneskerettigheter er gjennomført med gode tilbakemeldinger ulike steder i landet i perioden 2005 til Alle oppleggene er bygget på læreplanene i Kunnskapsløftet. Tidsangivelsene sier noe om hvor lang tid vi har brukt på hvert emne i de kursoppleggene vi har gjennomført, men det er muligheter for å utvide eller forkorte de fleste emnene. Occidenten og Orienten i antikkens lys Kursholder ser på hvordan antikken har satt spor fra Asia og Midt-Østen via Middelhavet til hjertet av Europa. Er antikkens spor lik eller ulik når vi beveger oss fra øst til vest? Kursholder trekker historiske linjer og diskuterer forholdet mellom Occidenten og Orienten fra antikken og fram til dagens moderne samfunn. Når filmmediet blir lærestoff Hvordan jobbe med kilder som historisk metode? Kritisk bruk av lærebok og Internett HISTORIE Fagdidaktisk forskning tyder på at film påvirker og former elevenes historiebevissthet mer enn læreboka og historiefaget de møter i skolen. Hvordan kan vi bruke filmmediet som en motiveringsfaktor og en «døråpner» inn i lærestoffet innenfor en tidsmessig effektiv ramme? Kurskompendium med støttemateriale fra sentrale faglige emner i eldre og nyere historie. Eksempler fra sentrale dokumentar- og spillefilmer som brukes på kurset blir gjort tilgjengelig for deltakerne. Hva skiller historiske kilder fra andre typer kilder som det ofte snakkes om i ulike mediesammenhenger? Hvordan arbeider en god historielærer med kilder for å øke elevenes forståelse for historie og historiefaget? Kursholder vil fokusere på læreplanens mål om å finne og vurdere historisk materiell som kilder og bruke det i historiske framstillinger. Tradisjonelt har læreboka vært en sentral kunnskapskilde og lærerens og elevenes viktigste redskap i historieundervisningen. Både lærebøkene og læreplanen oppfordrer til kritisk bruk som er noe mer enn jakt på faktafeil. Hvordan kan vi problematisere lærebokas framstilling og legge til rette for kritisk lesing også av lærestoffet? Hvordan kan Internett utnyttes i et kildekritisk samspill med lærebok innenfor en tidsmessig effektiv ramme? Problemstillingene belyses gjennom øvelser og konkrete eksempler fra sentrale faglige emner i eldre og nyere historie. Langt hjemmefra eller et nytt hjem? Migrasjon og innvandring i et globalt perspektiv Kulturhistoriske linjer historien fortalt gjennom kunst Hva er globalhistorie? Virksomme ord politiske taler fra 1814 til i dag Hva er årsaker til at folkegrupper har emigrert gjennom tidene? Hvordan har migrasjon preget mottakslandene? Hvordan kan flytting på kloden utvikle seg i framtiden? Kursholder bruker eksempler fra norsk innvandrerhistorie og migrasjon i andre deler av verden. Hvordan uttrykker og gjenspeiler historie seg i kunstneriske uttrykk som bilder, maleri, skulptur og musikk gjennom tidene? Kursholder trekker historiske linjer gjennom en reise i kunst og musikk gjennom ulike historiske tidsepoker. Hva mener vi med globalhistorie og hvordan kan man integrere dette perspektivet i historieundervisningen? Kursholder ser på Kina og Europa i et komparativt perspektiv. Kursholder tar for seg politiske taler etter 1814 og viser hvordan retorikk, framføring og publikumsreaksjoner henger sammen med sentrale trekk ved utviklingen av samfunn og demokrati. Han viser også hvordan enkeltmennesker har bidratt til å forme samfunnsutviklingen gjennom inngrep i politiske situasjoner. Antikkens spor i det Kursholder trekker linjer fra antikke samfunn og diskuterer antikkens moderne samfunn betydning for moderne politikk, arkitektur og annen kunst. Eksamen og vurdering Norsk middelalder i et europeisk perspektiv Hva kjennetegner Norge og Norden sammenlignet med resten av Europa i middelalderen? Kursholder ser på forskjeller og likheter i sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i et norsk, nordisk og europeisk perspektiv. Hva var likt og hva gjorde eventuelt at utviklingen ble forskjellig? Halv eller hel dag Det knytter seg usikkerhet til fastsetting av standpunktkarakter samt hvordan eksamen kan gjennomføres i historiefaget. Kursholder tar opp disse problemstillingene og går gjennom forskrifter, oppgaveutforming, og gjennomføring av muntlig eksamen i historie i Kunnskapsløftet katalog_vg_2009.indd :18:50

7 BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Historie og samfunnsfag BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Historie og samfunnsfag HISTORIE OG FILOSOFI SAMFUNNSFAG Filosofisk samtale med ungdom Her gir vi en presentasjon av den filosofiske samtalen, hvilke grunntrekk som kjennetegner den, hvordan den kan gjennomføres med en gruppe elever, og hvilke utfordringer vi står overfor. Vi skal her også omtale ulike internasjonale filosofer med barn/ungdom-retninger, samt gi en kort beskrivelse av «community of inquiry»-modellen. Praktisk økt der deltakerne gjennomfører en filosofisk samtale med utgangspunkt i et av læreplanmålene. PC-kurs for lærer i samfunnsfag: personlig økonomi og bedriftsøkonomi Kursdeltakerne får presentert et helhetlig undervisningsopplegg for personlig økonomi og bedriftsøkonomi basert på bruk av regneark. Kursholder har lang undervisningserfaring både fra økonomifaget og samfunnsfaget. Som en del av gjennomgangen får deltakerne en grunnleggende innføring i å bruke regneark. Deltakerne jobber foran PC under kursholders veiledning. Filosofisk samtale og læreplanen i historie og filosofi Læreplanen i historie og filosofi er den eneste som benytter seg av begrepet «filosofisk samtale». Begrepet blir også definert under muntlige ferdigheter. Vi ser derfor nærmere på hvordan man kan knytte filosofisk samtalemetode til det faglige innholdet i planen. Vurdering i samfunnsfag Kursholder tar utgangspunkt i læreplanen i samfunnsfag og går gjennom muntlig og skriftlig vurdering i faget. Hun ser på hvordan eleven kan evaluere eget arbeid, og hvordan man kan bruke pedagogisk plattform i vurderingsarbeidet. Det blir en gjennomgang av gjeldende regler og forskrifter for vurdering i fellesfag samfunnsfag. Det vil veksle mellom foredrag, praktisk økt for deltakerne og erfaringsutveksling i plenum. Eksistens og mening Læreplanens hovedområde eksistens og mening handler om hvordan mennesket har reflektert over eksistensielle og etiske spørsmål i møte med samfunnsendringer i moderne tid. Kursholderen ser nærmere på spenningen mellom åndelig/religiøs og materialistisk/sekulær forståelse av eksistens og mening. Videre fokuserer han på eksistensielle temaer som frihet og nødvendighet, autentisitet og selvbedrag, angst og kjedsomhet, tro, fortvilelse og død. Teksteksempler vil bli brukt for å belyse temaene. POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER Eksamen og vurdering i historie og filosofi Med utgangspunkt i eksamensoppgaver og læreplanen for faget presenteres tanker omkring skriftlig eksamen i historie og filosofi 2. Vurderingskriterier vil også bli drøftet med deltakerne Menneskerettigheter 60 min Kursholder legger vekt på internasjonalt arbeid med menneskerettigheter og hvilken rolle menneskerettigheter spiller i internasjonal politikk. Kursholder ser blant annet på menneskerettighetenes historie og på menneskerettigheter i lys av tema som globalisering og religion. Terrorisme Hva kjennetegner terrorisme? Hvorfor er terrorisme et så ladet og vanskelig begrep? Kursholder reflekterer over terrorens årsaker og ulike måter å forholde seg til og forebygge terrorisme på. Fred i Midtøsten? Kursholder tar for seg konflikten mellom israelerne og palestinerne og setter den inn i et historisk perspektiv. Foredraget inkluderer en analyse av Norges rolle i fredsforhandlingene i Midtøsten katalog_vg_2009.indd :18:51

8 BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Helse- og sosialfag BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Helse- og sosialfag Helse- og sosialfag Kursemnene i helse- og sosialfag er gruppert under overskriftene superlæring, digitale ferdigheter og prosjekt til fordypning og yrkesforståelse og egnethet. Tidsangivelsene sier noe om hvor lang tid vi har brukt på hvert emne i de kursoppleggene vi har gjennomført, men det er muligheter for å utvide eller forkorte de fleste emnene. SUPERLÆRING DIGITALE FERDIGHETER OG PROSJEKT TIL FORDYPNING Bli kjent med superlæring metoden som fungerer for alle elever, fra den sprengmotiverte til henne som ikke vet riktig hvorfor hun går på skolen. Hvorfor superlæring? Mestring for alle en introduksjon Du kan huske hva du vil, men hvordan få det til? «Jeg var en underyter på skolen», sier kursholderen, som har spesialisert seg på «superlæring» og utviklet sine læringsmetoder over 15 år. I dag har hun mastergrad i spesialpedagogikk og underviser i helse- og sosialfag. Hun tar utgangspunkt i følgende problemstillinger: Hvordan tilpasse undervisningen slik at alle elever får den opplæringen de har krav på? Hvordan skal man klare å motivere en stadig større andel av umotiverte elever? Hvordan kommuniserer du for å nå fram til de minst motiverte elevene slik at du kan gi dem håp om mestring? Enkel lydbehandling og podcast Halv dag Digital historiefortelling Halv dag Vi jobber med enkel lydbehandling: spiller inn, redigerer og legger til lyd, musikk og andre effekter. Vi ser også på hvordan både lærer og elev kan bruke podcast og lydverktøy i klasserommet blant annet som casestudier og i prosjektarbeid, innleveringer og presentasjoner i helse- og sosialfag. Vi jobber med lyd, tekst og bilde i verktøyet MS Photostory. Denne gratis programvaren gir muligheter for å sette sammen de ulike elementene, slik at man kan lage en fortelling eller en film på en meget enkel måte. Hvorfor ikke oppfordre elevene til for eksempel å rapportere fra en praksisplass ved hjelp av et slikt verktøy? Når Drillo kan så kan du! Studieteknikk med utgangspunkt i praktiske eksempler Vi bruker ca 10 % av hjernens kapasitet. Hvordan kan vi utnytte en større del av den? Kursholder legger opp en praktisk økt hvor deltakerne får lære teknikker for å huske vanskelig stoff på en enkel måte. Hun tar utgangspunkt i fagstoff fra helse- og sosialfag slik at deltakerne kan lære teknikken og praktisere den i skolehverdagen. Prosjekt til fordypning med skole og arbeidsplass på lag del 1 VG1: Samarbeidsprosjekt med ulike arbeidsplasser er en måte å organisere prosjekt til fordypning på. Hvordan kan skole og arbeidsplass gå sammen og styrke hverandre for å skape god opplæring og forberede elevene til yrkeslivet? Kursholder tar utgangspunkt i sine erfaringer og beskriver hvordan hun legger opp læringsløp i bedrifter hvor elevene selv er med på å planlegge, gjennomføre, dele erfaringer og evaluere. Studieteknikk hvordan angripe lærebøkene? Utgangspunkt i praktiske eksempler Studieteknikk vil si å lære elevene å lære. Vi kan gi dem strategier som alle kan bruke uansett forutsetninger. Noen spesielle grep må gjøres hvis de har store lesevansker eller konsentrasjonsvansker, ellers ikke. Vi blander her flere metoder for innlæring. Vi henter «fasiten» i boka for så å la eleven hente kunnskap i seg selv eller andre elever. Eks: Hva menes med yrkesetiske retningslinjer? De unge elevene må få hjelp til å «se» hva som faktisk står i den setningen. Når eleven oppdager at «jeg kan jo lære», da kommer motivasjonen. Prosjekt til fordypning - med skole og arbeidsplass på lag del 2 VG2: Kursholder oppsummerer sine erfaringer med prosjekt til fordypning på Vg1 og hvordan disse erfaringene får konsekvenser for videre arbeid med prosjekt til fordypning på Vg2. Hun diskuterer spesielt elevenes og lærernes utfordringer underveis fra arbeid med dokumentasjon til veiledning og vurdering. Hun er også opptatt av hvordan skolen organiserer prosjekt til fordypning og samarbeider slik at man skaper et helhetlig læringsløp for elevene. Hvordan lære eleven å se hele pasienten/brukeren? Eksempler på hvordan praksis og teori går hånd i hånd I denne delen av kurset vil det bli vist praktiske eksempler fra undervisningen som demonstrerer metodene satt inn i en helhetlig, faglig sammenheng katalog_vg_2009.indd :18:51

9 BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Helse- og sosialfag BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Norsk Norsk Yrkesforståelse, motivasjon og begeistring Heldagskurs YRKESFORSTÅELSE OG EGNETHET Heldagsopplegg der kursholder ser på ulike sider ved yrkesidentitet og egnethet. Kursdagen inneholder både faglig påfyll, diskusjoner og praktiske øvelser der deltakerne jobber med hvordan de kan øve opp og motivere elevene til å vurdere og utvikle sin egen egnethet som helsearbeider. Norskkursene er gruppert under overskriftene sammensatte tekster og fi lm, litteratur og kultur og språk. Dette er en grovinndeling, og man finner for eksempel også emner knyttet til kultur i kategorien film. Tidsangivelsene sier noe om hvor lang tid vi har brukt på hvert emne i de kursoppleggene vi har gjennomført, men det er muligheter for å utvide eller forkorte de fleste emnene. SAMMENSATTE TEKSTER OG FILM Maskeverksted som metode i undervisning Halv eller hel dag Kursholder demonstrerer og deler sine erfaringer med å bruke masker og kroppsuttrykk i undervisningen for å sette elevene på spor av en forståelse for etiske spørsmål. Kan denne metodikken gi elevene større rom for å reflektere over spørsmål som: Har jeg evne til å være der andre er? Er jeg en person andre kan ha tillit til? Hvordan utøver jeg min makt i en relasjon? Kursdeltakerne prøver ut maskelaging og diskuterer deretter hvordan denne metoden kan fungere i en undervisningssammenheng. Sammensatte tekster bilder og film i en norskfaglig kontekst Om å lese bilder og om samspillet mellom bilde og ord Her blir hovedtrekkene i generell bildeanalyse gjennomgått, med eksempler fra fotografier, malerier og stillbilder fra film. Deretter presenterer kursholder redskaper til å analysere og vurdere samspillet mellom bilde og ord i sammensatte tekster. Avslutningsvis får kursdeltakerne prøve ut analyseredskapene på konkrete eksempler. Innlæring og leseforståelse Kursholder introduserer CRISS-filosofien, som handler om opplæring av elever til bevisst bruk av ulike strategier for innlæring og forståelse av ulike typer tekster. Deltakerne arbeider individuelt eller i grupper med å bruke CRISS-strategier for å bearbeide en fagtekst. Samspillet mellom litteratur, bildekunst og musikk Modernisme i en verden der kunstuttrykk vandrer over landegrenser Et opplæringsmål i læreplanen går ut på å forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene. Kursholder presenterer metoder til bruk i dette arbeidet, og viser hvordan de kan anvendes i en gjennomgåelse av modernismen. Filmanalyse Filmens fortelleteknikk og retorikk Gjennomgang av basiskunnskaper i filmanalyse. Eksempelmaterialet hentes fra ulike sjangrer: spillefilm, fjernsynsprogrammer, reklamefilm og musikkvideo. Til slutt prøver kursdeltakerne ut analysemodellene på en kortfilm eller filmsekvens. Fra litteratur til film Hvilke romanfilmatiseringer egner seg spesielt godt i norskfaget? Her ser vi på fenomenet adaptasjon; hva som skjer når fortellinger overføres fra et medium til et annet. Kursholder legger spesiell vekt på hvordan man kan arbeide med litterære filmadaptasjoner i norskfaget katalog_vg_2009.indd :18:51

10 BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Norsk BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Norsk LITTERATUR OG KULTUR Tekst i ord og bilde avisen som saktekst og sammensatt tekst Gjennom eksempler illustrerer kursholderen hvordan verbaltekst og bilder påvirker og underbygger hverandres mening. Han viser hvordan vi kan analysere avistekster i skolen. I tillegg får kursdeltakerne en innføring i en visuell grammatikk et analyseredskap for å granske avisen som det den er: en samling sammensatte tekster. Fra tekst til film eller omvendt? Med utgangspunkt i sin novelle «Der nede sørger de ikke» og Per Sveinung Larsens kortfilm med samme tittel, snakker forfatter Bjarte Breiteig om bildedannelse i litteratur og film. Hva kan litteraturen som ikke filmen kan og omvendt? Breiteig er opptatt av at også litteraturen kommuniserer gjennom bilder og kanskje ligner filmen på andre måter enn man først skulle tro. Hvilke nye innfallsvinkler gir dette til litteraturen og hvordan kan de anvendes i norskundervisningen? Elevenes produksjon av tekster i en digital hverdag Begrepet sammensatte tekster inviterer nye medier og digitale presentasjonsprogram inn i norskfaget. Hvordan kan elevene produsere tekster i den nye digitale hverdagen i klasserommet? Hvordan kan læreren få elevene i gang og veilede underveis i prosessen? Og hvilke kriterier skal legges til grunn når læreren vurderer elevarbeider i kategorien sammensatte tekster? Kursholder tar for seg produksjon av elevtekster innenfor ulike avissjangre, reklame og nettbaserte tekstarenaer. Kjør samtidslitteratur! Romantikk, realisme, naturalisme... Det kan være lett å få inntrykk av at litteraturen hører fortiden til. Det stemmer selvsagt ikke litteraturen er høyst levende også i dag men de litterære godbitene kan være vanskelige å få øye på. Kursholderen har gjennom seks år i forfatterforeningens litterære råd lest store deler av skjønnlitteraturen som er utgitt i Norge i disse årene. På dette kurset vil han, gjennom kortfattede og inspirerende presentasjoner, bombardere oss med samtidstekster som kan egne seg i norskundervisningen. Du kan velge hvor du skal, men ikke hvor du kommer fra identitetsreiser i norsk samtidsfilm Film i klasserommet Reklamefilm og musikkvideo kun sukkertøy for øyet? Med utgangspunkt i norske filmer som Blodsbånd og Sønner gir kursholder en introduksjon til tematisk analyse av fiksjonsfilm. Hvordan kan vi bruke filmmediet for å belyse emner som kulturmøter, konflikter og identitet? Kursholder ser på forholdet mellom form og innhold i spillefilm, med særlig vekt på fortellergrep, dramaturgi og persongalleri. Kursholder ser på estetiske uttrykk og samspill mellom språk, bilde, lyd, musikk, bevegelse og design med utgangspunkt i filmeksempler. Han sammenligner også innhold, fortelling og form i film med innhold, fortelling og form i mer tradisjonelle tekster og ser på hvordan bøker kan overføres til film. Kursholder ser på fortellinger og innhold i mediesjangre som ungdom er godt kjent med og opptatt av. Hvordan har reklamefilmen utviklet seg gjennom tidene? Kjenner vi igjen noen av fortellingene, mytene og idealene i reklamefilm og musikkvideoer fra mer tradisjonelle tekster? Kursholder ser også på estetiske uttrykk og samspillet mellom språk, bilde, lyd, musikk, bevegelse, estetikk og design. Livet, døden og kjærligheten de evige tema i norske tekster og tekster fra andre tider og steder Kvinnebilder, evig kjærlighet og skapelsesmyter Hipt og kult eller rett og slett god litteratur? Når en roman blir film eller teater Kursholder presenterer og kommenterer språk, fortellemåter og verdier i et utvalg av norske tekster og sammenligner med tekster fra andre tider og andre verdensdeler. Hvordan kan man undervise gamle klassikere og nyere litteratur i et sammenligningsperspektiv og på spennende måter? Kursholder presenterer myter i et utvalg av filmer og tekster fra ulike land og tradisjoner og fra ulike tidsepoker fram til vår tid. Kvinnebilder og myter om evig kjærlighet fra Amor og Psyche til Henrik Ibsen. Skapelsesmyter og kampen mellom godt og ondt fra Genesis til Star Wars. Hva skal til for å få dagens ungdom til å lese litteratur? Kursholder reflekterer over innhold, form, formål og språk i et utvalg av samtidstekster som appellerer til ungdom. Han diskuterer også forholdet mellom å ta leseren på alvor og det å etterligne ungdommens språk. Kursholder tar for seg skjønnlitteratur som er blitt til film eller teater. Hvorfor blir så mange bestselgende bøker til teater eller film? Hvilke trekk ved en roman gjør den spesielt godt egnet for film og teater? Hva skjer når en roman blir til et manus? Kursholderen bruker verk av Lars Saabye Christensen, Karin Fossum, Ingvar Ambjørnsen og Erlend Loe som konkrete eksempler katalog_vg_2009.indd :18:51

11 BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Norsk BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Realfag Streiftog gjennom nordiske språk fra 400-tallet til våre dager SPRÅK Kursholder viser videoer med eldre språkformer og kommenterer disse, i tillegg til et sveip over det moderne nordiske språkområdet. Realfag Kursemnene i realfag er gruppert under overskriftene naturfag, matematikk og fysikk. Tidsangivelsene sier noe om hvor lang tid vi har brukt på hvert emne i de kursoppleggene vi har gjennomført, men det er muligheter for å utvide eller forkorte de fleste emnene. Hva skal vi med retorikken? Kan vi bruke 2500 år gamle redskaper til å forstå våre moderne tekstkulturer? Hva må en norsklærer kunne for å undervise i retorikk? Vi går gjennom de mest grunnleggende begrepene i den klassiske retorikken og diskuterer hvordan disse kan brukes i undervisningen. Kursholder bruker autentiske teksteksempler for å underbygge fagstoffet. Det legges inn øvelser for deltakerne underveis i kurset. Ernæring og helse NATURFAG Kursholder legger vekt på spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking og livsstilssykdommer. Faglig oppdatering og konkrete tips til fagressurser som kan brukes i undervisningen. Hva skjer med norsken? Kursholder ser på hvordan det norske språket utvikler seg i et globaliseringsperspektiv. Hvordan påvirkes norsk av minoritetsspråk som brukes i Norge? Og hva med verdensspråket engelsk? Vil norsk overleve og hvordan vil det norske språk i så fall utvikle seg videre? Ioniserende stråling og fysikk i moderne medisin Kursholder beskriver kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklarer hvordan denne type stråling utnyttes til medisinsk bruk. Kursholder viser også andre eksempler på hvordan fenomen i fysikk utnyttes innen moderne medisin og gir tips til relevante fagressurser. Utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk Kautokeino-opprørets politiske konsekvenser Det gis en presentasjon av viktige samiske og norske kilder som kan forklare noe av bakgrunnen for Kautokeino-opprøret, den første konfrontasjonen mellom samiske og norske interesser. Opprøret ble avgjørende for norsk forståelse av det samiske og for starten på fornorskningsprosessen. Forskerspiren: solenergi og drivhuseffekt Hvordan virker solceller og solfangere? Hva er drivhuseffekt? Kursholder demonstrerer hvordan man utforsker og gjør forsøk med solceller og solfangere i skolehverdagen. Kursholder viser også en enkel modell som demonstrerer drivhuseffekten. Muntlig samisk fortellertradisjon som kilde til samiske verdier. I læreplanen står det at eleven skal kunne vurdere fortellermåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur og med myter og folkediktning fra flere land. Her fokuseres det på muntlig samisk fortellertradisjon. Samiske sagn og eventyr som ble samlet inn i tiden mellom 1870 og 1920, er viktige kilder til å forstå forskjeller mellom samisk og norsk kultur i tiden for norsk assimileringspolitikk. Digitale verktøy i naturfag: Veien fram til IKT-skolen IKT i Læreplanen, muligheter, fordeler og ulemper. Hvordan ta i bruk og organisere for en digital hverdag? Presentasjon og utprøving av ulike digitale verktøy, programvare og nettverktøy. Case: Jobbe med å utforme undervisningsopplegg med IKT. Kursholder presenterer case som deltakerne prøver ut. Erfaringsutveksling og diskusjon. Språket som verktøy i skriveprosessen verksted Kursholder viser hvordan man kan bruke ulike språklige virkemidler i ulike tekster fra skjønnlitteratur til sakprosa. Hva skal til for at en tekst oppleves som god og interessant? Hvordan kan læreren jobbe med elevenes tekster? Batterier, brenselsceller og hydrogen som energibærer Faglig oppdatering og tips til oppgaver, aktiviteter og digitale ressurser som kan brukes i undervisningen. Om å gi og få respons på tekster verksted Hvordan kan man som lærer inspirere og gi tilbakemeldinger som utvikler skriveferdigheter hos elevene? Hvordan kan elevene øves opp til å gi respons til hverandre? Kursholder gir konkrete innfallsvinkler til arbeidet med å gi respons både på kreative tekster og saktekster. Bioteknologi Bioteknologi med vekt på genetisk kode, genmodifisering og medisinsk bruk av bioteknologi. Faglig oppdatering og tips til oppgaver, aktiviteter og digitale ressurser som kan brukes i undervisningen katalog_vg_2009.indd :18:51

12 BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Realfag BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Realfag MATEMATIKK Bruk av regneark Praktiske eksempler på allsidig bruk av regneark til statistikk, simuleringer, grafer osv. Kursholder vil vise både hvordan lærer og elev kan arbeide med regnearkmodeller, og hvordan de kan lage modeller fra bunnen. Når dommen faller - eksamen og vurdering i matematikkfaget Kursholder vil drøfte problemstillinger knyttet til vurdering og eksamen i matematikk i videregående skole. Spesielt vil det fokuseres på oppgavetyper og hjelpemiddelbruk til eksamen og konsekvenser for det løpende opplærings- og vurderingsarbeidet. Kursholder vil analysere eksamensoppgaver og eksempeloppgaver, både fra fellesfagene P/T og fra programfagene R/S Aktuelle digitale verktøy i matematikk Logikk, bevis og bevistyper Med vekt på symbolbehandlende verktøy og dynamisk geometri. Konkrete tips til hvordan digitale verktøy kan brukes i undervisningen og ved prøver. Faglig oppdatering. Eksempler på logiske resonnementer og ulike bevistyper. Kursdeltakerne jobber med konkrete oppgaver tilknyttet emnet. Differensiallikninger - eksempler og forslag til løsninger Kursholder gir en oversikt over hovedområdet differensiallikninger. Gjennom eksempler vil vi se på problemstillinger som kan modelleres ved hjelp av de typer differensiallikninger som nevnes i læreplanen for R2 (separable, lineære 1. ordens og 2. ordens homogene), og hvordan problemene/likningene kan løses. Matematisk modellering Hvordan ta elevene med i fullstendige modelleringsløp? Konkrete tips til undervisningsopplegg, fra datainnsamling og vurdering av ulike modeller til modellbeslutning og utarbeiding, vurdering og praktisk bruk av den valgte modellen. FYSIKK Emner fra klassisk geometri Symbolbehandlende verktøy (CAS) i læring og vurdering Foran PC: Innføring i bruk av GeoGebra for lærere i matematikk Faglig oppdatering der kursholder blant annet ser på geometriske steder, Thales setning, periferivinkler og sentralvinkler, skjæringssetninger for trekanter og bevis for Pytagoras setning. Lærerne får også tips til hvordan dynamisk konstruksjonsprogram kan brukes i forbindelse med dette emnet. Kursholder ser på eksempler med utgangspunkt i ett eller flere symbolbehandlende verktøy og viser til internasjonale erfaringer og eksempler. Eksempler på oppgaver som forutsetter CAS-bruk. Til slutt følger en diskusjon om eksamensoppgaver og todelt eksamen. Vår kursholder vil vise eksempler og demonstrere funksjonalitet i GeoGebra innenfor et utvalg av sentrale emner i forhold til læreplanene i matematikk som funksjonslære, klassisk geometri og vektorregning. Vi ser også på hvordan programmet kan brukes som animasjons- og tegneverktøy. Kursdeltakerne jobber foran PC under kursholders veiledning. Generell relativitetsteori - med spesiell vekt på ekvivalensprinsippet, inertialsystem og gravitasjon Kvantefysikk: Moderne fysikk og erkjennelsesmessige konsekvenser når ny kunnskap fører til ny erkjennelse Kursholder starter med en gjennomgang av relativitetsteoriens sentrale prinsipper og konsekvenser. I denne sammenhengen er ekvivalensprinsippet og begrepet inertialsystem spesielt viktige, samt hvordan gravitasjon oppfattes i relativitetsteorien. Gravitasjonell frekvensforskyvning, tidsforlengelse og lysavbøyning, treg draeffekt og frastøtende gravitasjon er også temaer som vil bli belyst. Presentasjonen avsluttes med en gjennomgang av relativistiske tidseffekter i sammenheng med GPS-systemet og tvilling- paradokset. Kvantefysikken ble til på begynnelsen av 1900-tallet for å kunne forklare nye fenomener man hadde observert. Formalismen i kvantefysikken fungerer utmerket, men det er dype erkjennelsesmessige uklarheter knyttet til teorien som er like uløst i dag som for 80 år siden. Kursholder går gjennom solstråling, fotoelektrisk effekt, Compton- stråling og polarisering av lys, dveler en del mer ved debroglie-relasjonen, Schrödingerligningen og Heisenbergs uskarphetsrelasjon og avslutter med mer moderne fenomener som antibunching og sammenfiltrede fotoner. Ulike erkjennelsesmessige tolkninger av fenomenene vil bli diskutert. De er utfordrende for tanken! katalog_vg_2009.indd :18:51

13 BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Realfag BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Foran PC Foran PC kurs i digitale ferdigheter på tvers av fag Universets utvikling fra spekulasjon til observasjon Kosmologi har i løpet av kort tid gått fra å være et forskningsfelt drevet av spekulasjoner til et felt drevet av observasjoner. Som et resultat av dette har vi i dag en modell som kalles standardmodellen. Navnet til tross inneholder denne modellen mye som ikke er standard fysikk. For eksempel utgjør materien i den form vi kjenner den, bare fire prosent av universets totale masse. Resten består av såkalt mørk materie og mørk energi. Hvordan er vi blitt ledet til et så merkelig bilde? Finnes det fornuftige alternative modeller? I læreplanene i Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en grunnleggende ferdighet. Emnene under er ment å gi deltakerne opplæring og trening i forhold til sentrale digitale ferdigheter som gjelder på tvers av læreplaner. Kursdeltakerne jobber foran PC under kursholders veiledning. Innhold fra de forskjellige kursene kan blandes og tilpasses behovene til den enkelte skole. Isolatorer, ledere, halvledere, dioder og transistorer Ved å starte med de enkle ideene i Bohrs atommodell, det periodiske system og debroglie-relasjonen forsøker vi å gi et kvalitativt bilde av energinivåer og energibånd i faste stoffer, og hvordan disse bestemmer hvor god ledningsevne et stoff har. Vi ser på helt enkle kretser hvor diodens/transistorens viktigste egenskaper kommer fram, og diskuterer hvordan doping av halvledere kan utnyttes for å lage dioder og transistorer. Multimediepresentasjoner, interaktive oppgaver, tankekart og informasjonssøk Lag din egen multimediepresentasjon grunnleggende opplæring i PowerPoint Vi lager interaktive oppgaver: kryssord, utfyllingsoppgaver, dra-slippoppgaver m.m. Digitale tankekart i undervisningen Søkemotorer på Internett - informasjonssøk, bearbeiding, kildekritikk Lysdetektorer og digital fotografering Vi demonstrerer lysdioder, fotodioder, solceller og en CCD-brikke i et digitalt fotoapparat og angir enkle prinsipper som ligger bak deres virkemåte. Vi ser også på en del praktiske parametre i forbindelse med digital fotografering og behandling av bildedata. Bildebehandling, digitale fortellinger og nettvett Behandling, komprimering og manipulering av digitale bilder Sett sammen lyd, tekst og bilder til din egen fortelling/ film med MSPhotostory Nettvett barn og unges bruk av og eksponering på Internett Kildekritikk, personvern og regler om opphavsrett Sensorer egenskaper og begrensninger Ved å ta utgangspunkt i konkrete bilder fra en CCD-brikke i et digitalt kamera eller en mobiltelefon forklares noen vesentlige egenskaper ved sensorer generelt. Det gis også andre eksempler for å vise noen vanlige begrensninger ved sensorer og for å påvise og understreke at alle målinger er beheftet med feilkilder. Lydbehandling, podcast og blogging Lær enkel lydbehandling spille inn, redigere og legge til lyd, musikk og effekter. Vi ser også på hvordan lydverktøy kan brukes i undervisningen. Hva er Podcast, og hvordan kan Podcast brukes i undervisningen? Vi lærer å sette opp, publisere og kommentere en blogg og ser på blogging som pedagogisk verktøy katalog_vg_2009.indd :18:51

14 BroAschehoug Etterutdanning videregående skole Bestillingsinformasjon Bestillingsinformasjon Notater: Kursene i denne katalogen arrangeres på bestilling. Tidsangivelsene sier noe om hvor lang tid vi har brukt på hvert emne i de kursoppleggene vi har gjennomført, men det er mulighet for å utvide eller forkorte de fleste emnene. Vi hjelper gjerne til med å skreddersy et kursopplegg tilpasset skolens eller fylkets behov.prisen for en kursdag avhenger av innholdet. For mer informasjon gå inn på eller ta kontakt med BroAschehoug: Hulda Marie Røhne Telefon: Kirsten Willoch Telefon: katalog_vg_2009.indd :18:52

15 Kontakt oss: Kontakt oss for en samtale om hvordan vi kan møte kompetansebehovet på din skole og i ditt fylke. Hulda Marie Røhne Tlf Kirsten Willoch Tlf katalog_vg_2009.indd :18:52

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

2008/2009. Kurskatalog. Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen. Matematikk. Engelsk. Fysikk. Fremmedspråk. Helse- og sosialfag.

2008/2009. Kurskatalog. Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen. Matematikk. Engelsk. Fysikk. Fremmedspråk. Helse- og sosialfag. Kurskatalog 2008/2009 Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen > Matematikk > Engelsk > Fysikk > Fremmedspråk > Helse- og sosialfag > Norsk > Historie og filosofi > Foran PC > Samfunnsfag

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kurskatalog 2007/2008. Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen. > Helse- og sosialfag. > Norsk. > Engelsk. > Samfunnsfag og historie

Kurskatalog 2007/2008. Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen. > Helse- og sosialfag. > Norsk. > Engelsk. > Samfunnsfag og historie Kurskatal 2007/2008 Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen > Helse- sosialfag > Norsk > Engelsk > Samfunnsfag historie > Matematikk > Fysikk > Foran PC Innhold Kurskatal 2007/2008 03 04

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3009, SPR3011, SPR3013 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Fag: Internasjonal engelsk

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

LÆREPLAN I ENGELSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010

LÆREPLAN I ENGELSK. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 LÆREPLAN I ENGELSK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2010. Gjelder fra: 1. august 2010 Formål med faget Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land,

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget

Detaljer

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.08.13 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/nor3-03 Formål Norsk for elever med samisk

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Lærebok: Måns Bodemar On the Move2, Cappelen Damm, Bromseth og Mydland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Forslag til årsplan for Vg2

Forslag til årsplan for Vg2 Forslag til årsplan for Vg2 Læreplanmål for Vg2 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Årsplan som følger læreboka

Årsplan som følger læreboka Årsplan som følger læreboka Dette forslaget til årsplan loser eleven gjennom læreboka fra kapittel 1 til 8. Kapitlene har fått tildelt 4 eller 5 uker, noe som selvfølgelig bare er et forslag. Kapittel

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015

Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk 2 for ungdomsskolen Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Studiet er rettet mot lærere som underviser engelsk i ungdomsskolen, og som har mindre enn 60 sp i faget.

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole

RØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole RØNVIK SKOLE 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole skoleåret 2014/2015 Orientering om 2.fremmedspråk og faglig fordypning Når du skal begynne på 8.trinn skal du velge et fremmedspråk eller

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Forslag til årsplan for Vg3

Forslag til årsplan for Vg3 Forslag til årsplan for Vg3 Læreplanmål for Vg3 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen 1 Kompetansemål Samtale om form, innhold og formål i litteratur ( ) Skrive

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7 ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: STAIRS 7 FORFATTERE: CECILIE THORSEN OG HEGE DAHL UNNERUD FORLAG: CAPPELEN DAMM MÅLENE VEKTLEGGER HVA ELEVENE

Detaljer

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 07. 12. 2010. Gjelder fra: 1. august 2011 Formål med faget Det engelske språket er i bruk overalt. I møte

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013 Læreplan i engelsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/eng1-03 Formål Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land,

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Målinger Statistikk, sannsynlighet og Funksjoner Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 3,00 2,25 3,00 Læreverk/materiell:

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal

Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Annette R. Kjøllesdal Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat.

Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Teori om film som sjanger. Jobbe med oppgavene til kapitlet. Se film og skrive et handlingsreferat. Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: Norsk fordypning Trinn/gruppe: 10 trinn (KST) Tid Tema Mål ( Se nummer i vedlegg) Organisering/ Arbeidsmåter Læremidler/stoff Vurderingsform Høsten Film. Teori,

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Kompetansemål etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Språklæring utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN

FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK EKSAMEN Emnekode: HI-108/ III 109 Emnenavn: Fagdidaktikk i historie i PPU Dato: 18. mai 2012 Varighet: 09.00 14.00 Antall sider inkl. forside

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer