2008/2009. Kurskatalog. Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen. Matematikk. Engelsk. Fysikk. Fremmedspråk. Helse- og sosialfag.

Transkript

1 Kurskatalog 2008/2009 Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen > Matematikk > Engelsk > Fysikk > Fremmedspråk > Helse- og sosialfag > Norsk > Historie og filosofi > Foran PC > Samfunnsfag og historie

2 Innhold Kurskatalog 2008/2009 Side: 3 Innledning 4 Ny vurderingspraksis i klasserommet 6 Fagkurs for lærere i matematikk 7 Fagkurs for lærere i fysikk 8 Fagkurs for lærere i helse- og sosialfag 9 Foran PC for helse- og sosialfag 10 Fagkurs for lærere i historie og filosofi 12 Fagkurs for lærere i historie Vg3 og politikk og menneskerettigheter 13 Fagkurs for lærere i historie Vg3 14 Fagkurs for lærere i historie med Erik Lund 15 Foran PC for økonomi i samfunnsfaget 16 Fagkurs for lærere i engelsk 18 Fagkurs for lærere i fremmedspråk 19 Fagkurs for lærere i spansk 20 Fagkurs for lærere i norsk 22 Fagkurs for lærere i norsk med Arne Engelstad 23 Foran PC på tvers av fag Kursoppleggene i denne katalogen kan arrangeres på bestilling. En fullstendig oversikt over hvilke kursopplegg vi tilbyr finnes på

3 Ny kurssesong - vi følger innfasingen av reformen Vi går inn i vår fjerde kurssesong og kan med glede konstatere at stadig flere lærere finner veien til våre kurs. Dette tar vi som arrangør som en tillitserklæring og en bekreftelse på at kursene våre har den kvalitet og det innhold som dere lærere ønsker. Alle våre kurs evalueres av hver enkelt deltager, og denne tilbakemeldingen er svært viktig for oss i arbeidet med å skape så gode og praksisnære kurs som mulig. Tilbakemeldingene fra deltagerne har vært meget gode, og det gir oss trygghet for å videreføre kurskonseptet også for skoleåret 2008/2009. NYE EMNER OG FAG - VI UTVIDER KURSTILBUDET Kursene vi tilbyr for skoleåret 2008/2009 bygger på innfasingstakten i Kunnskapsløftet. Nå er det blant annet nye emner i Vg3 som står i fokus. I tillegg har vi mange spennende emner basert på verdifulle innspill og tilbakemeldinger fra dere kursdeltagere. Vi tilbyr kurs i fagene matematikk, fysikk, norsk, engelsk, spansk, samfunnsfag, historie, historie og filosofi og helse- og sosialfag, samt fordypningskurs innen enkelte fag og PC-kurs. Programfaget historie og filosofi ble allerede det første året et populært fag blant elevene. Nå tilbyr vi to kursdager i det nye faget og er stolte over å ha fått med oss Jostein Gaarder på den første av kursdagene. I tillegg til fagkursene tilbyr vi også i år PC-kurs. Mange lærere har uttrykt behov for PC-kurs knyttet til fag, og nytt av året er et PC - kurs for helse- og sosialfaglærere. VURDERING OG EKSAMEN Med innføringen av ny reform fikk vi et nytt læreplanverk. Det igjen har medført krav til nye vurderingsformer og ny vurderingspraksis. Samtidig knytter det seg stor spenning blant lærerne til eksamensoppgavene i de enkelte fag. I noen fag har det allerede vært arrangert eksamen etter nye retningslinjer. For andre fag blir våren 2009 den første utprøvingen av nye eksamensformer. Mange av våre kursdeltagere har ytret et sterkt ønske om at vi skulle ta vurdering og eksamen inn i våre kurs for skoleåret 2008/2009. Dette har vi tatt på alvor, og vurdering og eksamen er en rød tråd gjennom så å si alle fagkursene vi tilbyr. SUPERLÆRING OG NY FREMMEDSPRÅKMETODIKK Skoleåret vi har bak oss, har vært preget av mye ensidig kritikk av kvaliteten i norsk skole. Det at lærerne har gode strategier for pedagogisk ledelse og en variert og rikholdig pedagogisk verktøykasse å ta av, har av mange blitt påpekt som svært viktig for høy kvalitet og økt læringstrykk. Vi har funnet fram til lærere som selv har utviklet gode strategier og verktøy i sin egen praksis. Vi er derfor stolte over å kunne tilby kurs i superlæring for helse- og sosialfaglærere, et kurstilbud vi er helt alene om på markedet. Vi har et lignende kurs for fremmedspråklærere, også her har kursholderen utviklet metodene selv, gjennom flere års praksis. Vi gleder oss til å presentere årets kurs og ønsker dere velkommen til en ny kurssesong! Ann Britt K. Berlin Fagansvarlig Aschehoug Etterutdanning 3

4 Ny vurderingspraksis i klasserommet - Nyttige redskaper eller mer byråkrati for lærere og elever? Bidragsytere: Inger Langseth er lektor ved Brundalen videregående skole i Trondheim og underviser ved program for lærerutdanning i Trondheim. Hun er for tiden med i NELVU, nettverk for elev- og lærlingvurdering, og er en av Aschehoug Etterutdannings kursholdere. Johan Berlin er lektor ved Frogn videregående skole hvor han underviser i fagene norsk, historie og tysk. Han har lang undervisningspraksis bak seg fra videregående skole. Hva? Fikk du bare 4 på prosjektet? Hva var det som manglet? Tenåringssønnen ser noe beskjemmet ut ved middagsbordet konfrontert med foreldrenes forventninger. Et par kvelder og netters innspurt med det tverrfaglige prosjektet «Min framtid» ser ikke ut til å ha gitt den ønskede uttelling. Far ikler seg foreldrerollen: -Her finnes ingen begrunnelse fra skolen, bare en karakter! Står det ikke noe om dette i den nye opplæringsloven? Triumferende trekker far fram paragraf 4-6 og leser høyt for familierådet «Terminkarakterar skal supplerast med grunngiving og rettleiing, osv, osv...» Her lukter det klagesak... Hva med egen praksis? Har ikke podens lærere fått med seg dette? Eller vent nå litt! Plutselig har man tatt på seg lærerhatten igjen: Hvordan er egen praksis? En liten selvkritisk tanke sniker seg inn: Er lærerne på vår skole flinke nok til å trekke inn elevene i vurderingen av eget arbeid? Har vi vært flinke nok til å endre vår vurderingspraksis? Eller blir det rett og slett ikke tid nok til å oppfylle alle forventningene til skolenes vurderingspraksis som blir beskrevet i Stortingsmelding 16 ( ) «...og ingen sto igjen»? Stadig nye oppgaver vi pålegges, krever tid og konkurrerer med tida vi bruker til faglig oppfølging av enkelteleven. Hva tenker elevene? Alle mener noe om vurdering i disse dager. Kanskje kan det være på sin plass å ta med hva et par elever skrev om dette, da de fikk delta i en spørreundersøkelse: Tone: «Det er ikke lett å vite hva læreren mener jeg har gjort dette året. I noen fag er det umulig å få gode karakterer, mens i andre er det lettere. Jeg har satt meg mine egne mål og håper jeg har nådd dem. Det er artig å få gode karakterer. Da blir jeg fornøyd med det jeg har gjort, og kan tenke tilbake på det når jeg jobber med faget senere. Det gjør at arbeidsinnsatsen min blir bedre.» Ola: «Lavt, middels eller høgt. Vi vet ikke mye av hva som blir vurdert, og hva som skiller en 3-er fra en 4-er, begge er middels. En bedre vei ville være å gi en vurdering ved siden av karakteren, der eleven får vite hva deres svake og sterke sider er.» At dette er et viktig spørsmål for dem, etterlot elevsvarene ingen tvil om. Kunnskapsløftet krever ny vurderingspraksis Mange har vel opplevd det samme som en kollega opplevde i forbindelse med klage på standpunktkarakter nylig. På avsluttende tentamen fikk eleven 5. Imidlertid hadde eleven ikke vært til stede på flere av prøvene tidligere i skoleåret, hatt mye fravær og bare noen hjemmearbeider var levert inn. Læreren hadde derfor satt karakteren 4 i standpunkt. Fylkesmannen ga eleven medhold og viste til at «karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet da karakteren blir fastsett». For mange av oss er 4

5 det uvant at den såkalte sluttkompetansen nå skal overskygge elevenes innsats gjennom hele skoleåret. Må vi nå endre hele vår måte å legge opp undervisningen på? Her er det kanskje ting vi må ta tak i? «Godfotteorien» i praksis Tankene går til idrettens verden: Hver helg kan alle fotballinteresserte se sitt favorittlags sluttkompetanse bli vurdert i form av viktige seriekamper mot andre lag. Selve underveisvurderingen er kanskje ikke noe forbilde for skoleverket. Hissige trenere sparker vannflasker veggimellom, viser fingeren til hverandre og kaller hverandre ting som ikke skal gjengis her. Men hvordan jobber de så med å utvikle ferdighetene fram mot neste kamp? Her kan det være noe å lære av «godfotteorien» til Nils Arne Eggen. Hans innsats for å motivere og utvikle utøvernes ferdigheter ga jo utrolige resultater. Så får vi heller justere ordbruken i klasserommet. Men at jevnlige, konkrete tilbakemeldinger som peker framover, kan gi utrolig motivasjon til enkelte elever, har nok mange av oss opplevd i vårt virke. Er det ikke nettopp slike opplevelser vi legger oss på minnet og trekker fram når vi av og til lurer på meningen med skoletilværelsen? Problemet er selvsagt å få satt dette i system og å få tid til å gi konstruktive tilbakemeldinger til alle elever jevnlig. Eggen hadde tross alt bare spillere å ivareta, med støtte av hjelpetrenere, fysioterapeuter, teknisk støtteapparat og kanskje til og med en idrettspsykolog. Vi lærere skulle gjerne hatt et slik støtteapparat når vi står alene i klasserommet og skal gi tilbakemeldinger. Og hva gjør en gymlærer med 200 elever som skal vurderes ut fra 2 timer i uka? Vurdering i fokus skoleåret 2008/2009? Mange av oss er vel litt spente på hvilken hjelp og støtte vi kan få på de mange vurderingskonferansene og kursene som ser ut til å være «i kjømda» neste skoleår. Ser en på de enorme frafallstallene i videregående skole, opp til 1/3 i enkelte utdanningsprogram, er det vel også grunn til å ta en ny titt på oppfølging og vurderingspraksis. Spørsmålet er om dette kan endres med enkle grep og ny kompetanse eller om det er avhengig av flere ressurser. Både elever, foreldre og lærere opplever vurdering som viktig, vanskelig og vilkårlig til tider. Vurdering har konsekvenser, ikke bare for politikere og forståsegpåere når PISA- rapporten kommer, men også for den enkelte elev og den enkelte lærer. Med Kunnskapsløftet innføres noen nye begreper innen vurdering. De skal hjelpe oss ikke bare til å måle kunnskap, men også til å lære bedre. Forståelse for disse begrepene kan være et hjelpemiddel. Vi har blitt flinkere til å synliggjøre hva elevene skal kunne etter at vi har arbeidet med noe i en periode. Elevene setter pris på å diskutere hva en god besvarelse innebærer. Det hele gir mer mening. Vurdering for læring er et slikt begrep. Vet elever hva de skal lære og forstår hvilke kriterier de vil bli vurdert etter, blir de mer ansvarlige for sin egen læring. De vil ha oversikt nok til kunne si hva de kan og hva de må jobbe mer med. Kjennetegn på måloppnåelse er et annet begrep. Her tvinges læreren sammen med elevene til å tenke igjennom hva læringsresultatet skal være. Det må også utrykkes i ord eleven forstår. En av elevene sa det slik etter at vi hadde jobbet med skriverammer: «Dette måtte være en god metode, for jeg har aldri skrevet så mye før.» Det er vel ingen grunn til å forvente noen ressursflom inn i norsk skole med det første, trass i alle fagre løfter fra politikerne. Ting tar fortsatt tid. Også i skolen. Likevel ser vi høsten forventningsfullt i møte og ønsker alle kolleger lykke til i arbeidet med ny vurderingspraksis i en ny skolehverdag. La oss i alle fall håpe det fører til at litt færre sto igjen... 5

6 Fagkurs for lærere i matematikk «Vrang dom feller dommeren» Ordtak På denne kursdagen har vi utfordret en erfaren faglærer og lærebokforfatter til å sette fokus på eksamen og vurdering i matematikkfaget. Aktuelle problemstillinger knyttet til vurdering og ny eksamensform i matematikk i videregående skole tas opp og drøftes. Dagen avsluttes med en faglig oppdatering innenfor emnet differensiallikninger fra læreplanen for R2, Vg3. FAGDAG MATEMATIKK Når dommen faller Eksamen og vurdering i matematikkfaget Kursholder vil drøfte problemstillinger knyttet til vurdering og ny eksamensform i matematikk i videregående skole. Spesielt vil det fokuseres på oppgavetyper og hjelpemiddelbruk til eksamen, og konsekvenser for det løpende opplærings- og vurderingsarbeidet. Kursholder vil analysere eksamensoppgaver og eksempeloppgaver, både fra fellesfagene P/T og fra programfagene R/S Differensiallikninger Eksempler og forslag til løsninger Kursholder gir en oversikt over hovedområdet differensiallikninger. Gjennom eksempler vil vi se på problemstillinger som kan modelleres ved hjelp av de typer differensiallikninger som nevnes i læreplanen for R2 (separable, lineære 1. ordens og 2. ordens homogene), og hvordan problemene/likningene kan løses. Sted: Bergen Asker Oslo Dato: Kursavgift: kr 1650,. Prisen inkluderer lunsj. 6

7 Fagkurs for lærere i fysikk «Forstått på denne måte er øyeblikket ikke egentlig tidens, men evighetens atom. Det er evighetens første refleks i tiden, dens første forsøk på liksom å stanse tiden» Søren Kierkegaard På denne kursdagen er det et knippe spennende og faglig utfordrende emner fra læreplanen for fysikk 2 som behandles. Hovedområdet vi har konsentrert oss om, er moderne fysikk. Første del av dagen vies relativitetsteorien, og dagen avsluttes med kvantefysikk FAGDAG FYSIKK Generell relativitetsteori med spesiell vekt på ekvivalensprinsippet, inertialsystem, og gravitasjon Kursholder starter med en gjennomgang av relativitetsteoriens sentrale prinsipper og konsekvenser. I denne sammenhengen er ekvivalensprinsippet og begrepet inertialsystem spesielt viktige, samt hvordan gravitasjon oppfattes i relativitetsteorien. Gravitasjonell frekvensforskyvning, tidsforlengelse og lysavbøyning, treg draeffekt og frastøtende gravitasjon er også temaer som vil bli belyst. Presentasjonen avsluttes med en gjennomgang av relativistiske tidseffekter i sammenheng med GPS-systemet og tvillingparadokset Kvantefysikk Moderne fysikk og erkjennelsesmessige konsekvenser - når ny kunnskap fører til ny erkjennelse Kvantefysikken ble til på begynnelsen av 1900-tallet for å kunne forklare nye fenomener man hadde observert. Formalismen i kvantefysikken fungerer utmerket, men det er dype erkjennelsesmessige uklarheter knyttet til teorien som er like uløst i dag som for 80 år siden. Vi vil i denne delen av kurset raskt gå gjennom solstråling, fotoelektrisk effekt, Comptonstråling og polarisering av lys, så dvele en del mer med debroglie-relasjonen, Schrödingerligningen og Heisenbergs uskarphetsrelasjon og avslutte med mer moderne fenomener som antibunching og sammenfiltrede fotoner. Ulike erkjennelsesmessige tolkninger av fenomenene vil bli diskutert. De er utfordrende for tanken! Sted: Bergen Asker Oslo Dato: Kursavgift: kr 1650,. Prisen inkluderer lunsj. 7

8 Fagkurs for lærere i helse- og sosialfag «Vi skal gi tulipanen et så gunstig miljø at den blir så stor, vakker og velutviklet som den overhode har mulighet for å bli, men den skal ikke tvinges til å bli en rose» August W. F. Frøbel Målet med denne kursdagen er å gi deltagerne nye og effektive læringsverktøy de kan bruke i skolehverdagen. Kursholderen, som selv underviser i helse- og sosialfag, har utviklet disse verktøyene og metodene over flere år. Fagdag: Bli kjent med «superlæring» metoden som fungerer for alle elever, fra den sprengmotiverte til henne som ikke riktig vet hvorfor hun går på skolen Hvorfor superlæring? Mestring for alle - en introduksjon - Du kan huske hva du vil, men hvordan få det til? «Jeg var en underyter på skolen», sier kursholderen, som har spesialisert seg på «superlæring» og utviklet sine læringsmetoder over 15 år. I dag har hun mastergrad i spesialpedagogikk og underviser i helse- og sosialfag. Hun tar utgangspunkt i følgende problemstillinger: Hvordan tilpasse undervisningen slik at alle elever får den opplæringen de har krav på? Hvordan skal man klare å motivere en stadig større andel av umotiverte elever? Hvordan kommuniserer du for å nå fram til de minst motiverte elevene slik at du kan gi dem håp om mestring? Når Drillo kan så kan du! Studieteknikk med utgangspunkt i praktiske eksempler Vi bruker ca 10 % av hjernens kapasitet. Hvordan kan vi utnytte en større del av den? Kursholder legger opp en praktisk økt hvor deltagerne får lære teknikker for å huske vanskelig stoff på en enkel måte. Hun tar utgangspunkt i fagstoff fra helse- og sosialfag slik at deltagerne kan lære teknikken og praktisere den i skolehverdagen Studieteknikk hvordan angripe lærebøkene? Studieteknikk med utgangspunkt i praktiske eksempler Studieteknikk vil si å lære elevene å lære. Vi kan gi dem strategier som alle kan bruke uansett forutsetninger. Noen spesielle grep må gjøres hvis de har store lesevansker eller konsentrasjonsvansker, ellers ikke. Vi blander her flere metoder for innlæring. Vi henter «fasiten» i boka for så å la eleven hente kunnskap i seg selv eller andre elever. Eks: Hva menes med yrkesetiske retningslinjer? De unge elevene må få hjelp til å «se» hva som faktisk står i den setningen. Når eleven oppdager at «jeg kan jo lære», da kommer motivasjonen Hvordan lære eleven å se hele pasienten/brukeren? Eksempler på hvordan praksis og teori går hånd i hånd I denne delen av kurset vil det bli vist praktiske eksempler fra undervisningen som demonstrerer metodene satt inn i en helhetlig, faglig sammenheng. Sted: Kristiansand Gjøvik Oslo Dato: Kursavgift: kr 1650,. Prisen inkluderer lunsj. 8

9 Foran PC - digitale ressurser i helse- og sosialfag «Alt er mulig. Det umulige tar bare litt lenger tid» Ukjent Foran PC Hvordan bruke digitale ressurser til læring og opplevelse? Hva finnes av digitale ressurser for helse- og sosialfag? I digitale ressurser og verktøy finnes helt spesielle muligheter for å levendegjøre, utdype og utforske helse- og sosialfaglig stoff. Kursholder viser fram et utvalg av ulike ressurser og diskuterer hvordan de kan brukes i undervisningen Enkel lydbehandling og podcast Vi jobber med enkel lydbehandling: spiller inn, redigerer og legger til lyd, musikk og andre effekter. Vi ser også på hvordan både lærer og elev kan bruke podcast og lydverktøy i klasserommet blant annet som casestudier og i prosjektarbeid, innleveringer og presentasjoner i helse- og sosialfag Digital historiefortelling Vi jobber med lyd, tekst og bilde i verktøyet MS Photostory. Denne gratis programvaren gir muligheter for å sette sammen de ulike elementene, slik at man kan lage en fortelling eller en film på en meget enkel måte. Hvorfor ikke oppfordre elevene til for eksempel å rapportere fra en praksisplass ved hjelp av et slikt verktøy? Sted: Asker Kristiansand Oslo Dato: Kursavgift: kr 1650,. Prisen inkluderer lunsj. 9

10 Fagkurs for lærere i historie og filosofi «For å ha et godt grep om mitt eget liv, må jeg begripe mine røtter i historien» Jostein Gaarder Innen det nye programfaget historie og filosofi tilbyr vi to kursdager. De to dagene er lagt etter hverandre slik at tilreisende kan overnatte og få med seg begge dagene. Dag 1 åpner med et fagforedrag om temaet eksistens og mening etterfulgt av et foredrag av Jostein Gaarder. Her vil han blant annet fortelle om sin egen vei inn i filosofiens verden. Dagen fortsetter med en praktisk, fagdidaktisk økt og avsluttes med temaet eksamen og vurdering i det nye faget. DAG 1 Eksistens og mening - Undrer vi oss fordi vi er mennesker, eller er vi mennesker fordi vi undrer oss? Filosofiske og fagdidaktiske utfordringer i det nye faget Kursintroduksjon Eksistens og mening Læreplanens hovedområde eksistens og mening handler om hvordan mennesket har reflektert over eksistensielle og etiske spørsmål i møte med samfunnsendringer i moderne tid. Den danske filosofen Søren Kierkegaard er den som for første gang setter «Hiin Enkelte» subjektet med dets indre opplevelser og erfaringer i sentrum for den filosofiske interessen. Kursholderen ser nærmere på spenningen mellom åndelig/religiøs og materialistisk/ sekulær forståelse av eksistens og mening. Videre fokuseres på eksistensielle temaer som frihet og nødvendighet, autentisitet og selvbedrag, angst og kjedsomhet, tro og fortvilelse og død. Hva slags menneskesyn frembringer den moderne historiebevissthet, og hvordan skaper endringstakten i moderne samfunn behov for en eksistensiell orientering og selvforståelse? Teksteksempler vil bli brukt for å belyse temaene Jostein Gaarders filosofiske reise Helt fra han hadde en spesiell opplevelse i årsålderen har Jostein Gaarder levd med en grunnleggende undring over tilværelsen. Han tar utgangspunkt i sin egen livsreise fra han var barn til han i dag møter filosofistudenter fra hele verden, unge mennesker som tørster etter svar på de samme eksistensielle spørsmål, tilsynelatende uavhengig av hvilken kultur de tilhører: Hvem er vi, og hvor kommer vi fra? Er liv og bevissthet en kosmisk tilfeldighet, eller er både liv og bevissthet essensielle uttrykk for dette universets natur? Lunsj Og hva er det gode liv? Hva er de virkelige verdiene i livet? Hva er kjærlighet? Hva er rettferdighet? Hvordan skal vi klare å bevare livsbetingelsene på denne planeten? Ifølge Gaarder består filosofien av noen slike fundamentale spørsmål. Dette er blant de temaene han vil belyse. Det er satt av tid til dialog mellom Gaarder og kursdeltakerne etter foredraget Fagdidaktiske utfordringer i faget Historie og filosofi er en flerhodet nyskapning som stiller store fagdidaktiske krav til lærerne. Læreplanen inviterer til å sette «kunne-» og «gjøre-»delene av både historie og filosofi mest mulig i sammenheng. Problemstillinger og arbeidsopplegg som både engasjerer elevene personlig og drar dem inn i faget vil være gull verdt for historieog filosofilærere. Dette blir en praktisk økt hvor kursholderen anvender undervisningsopplegg overfor deltakerne med utgangspunkt i «gjøre»-delen i filosofi Eksamen og vurdering i historie og filosofi Våren 2009 skal det for første gang gjennomføres skriftlig eksamen i faget historie og filosofi 2. Med utgangspunkt i eksempeloppgavene som er utarbeidet presenteres tanker omkring eksamen i lys av læreplanen for faget. Vurderingskriterier vil også bli drøftet med deltagerne. 10

11 «Den kunst å samtale består av to ting; av kunsten å kunne tale og kunsten å kunne tie og lytte» Georg Brandes DAG 2 Historie og filosofi: Den filosofiske samtalen Dagskurs i den filosofiske samtalen Dag 2 gir et dypdykk i den filosofiske samtalen. Gjennom dette dagskurset vil deltagerne lære metoden for den filosofiske samtalen som inngår i læreplanen for faget. Kursholder denne dagen er Øyvind Olsholt. Han er magister i filosofi fra Universitetet i Oslo med en avhandling om Søren Kierkegaards eksistensialisme. Etter noen år som filosofilærer startet han Barne- og ungdomsfilosofene ANS, og han er i dag en populær kursholder, blant annet på temaet den filosofiske samtalen Kursintroduksjon Filosofisk samtale med ungdom Her gir vi en presentasjon av den filosofiske samtalen, hvilke grunntrekk som kjennetegner den, hvordan den kan gjennomføres med en gruppe elever, og hvilke utfordringer vi står overfor. Vi skal her også omtale ulike internasjonale filosofer med barn/ungdom-retninger, samt gi en kort beskrivelse av «community of inquiry»-modellen Praksis: Samtale med kursdeltagerne På et kurs om filosofisk samtale, er det grunnleggende at deltagerne selv får førstehåndserfaring med praksisen. Derfor vil vi i løpet av kursdagen gjennomføre en filosofisk samtale med deltagerne. Samtalen vil ta utgangspunkt i et av læreplanmålene Filosofisk samtale og læreplanen i historie og filosofi Læreplanen i historie og filosofi er den eneste som benytter seg av begrepet «filosofisk samtale». Begrepet blir også definert under muntlige ferdigheter. Vi skal derfor se nærmere på hvordan man kan knytte filosofisk samtalemetode til det faglige innholdet i planen Praksis: Gruppearbeid Siste del av dagen vil vi dele inn deltagerne i grupper og gjennomføre en øvelse som trener evnen til å stille gode spørsmål. Å stille spørsmål er lærerens primære oppgave i den filosofiske samtalen. Etter selve gruppearbeidet vil vi samles i plenum for å gjennomgå de erfaringer som ble gjort i gruppene Kursavslutning Oslo: Dag 1 Dag 2 Dato: Kursavgift: kr 1650, per kursdag og kr 2900,- for begge dagene. Prisen inkluderer lunsj. 11

12 Fagkurs for lærere i samfunnsfag, historie Vg3 og programfaget politikk og menneskerettigheter «Globalisering er en term som har blitt funnet på av rikinger som oss» Jimmy Carter Denne kursdagen er satt sammen med tanke på lærere som underviser i fellesfagene samfunnsfag, historie Vg3 og programfaget politikk og menneskerettigheter. Vi setter fokus på dagsaktuelle emner fra internasjonal politikk; globale konfliktlinjene etter 1990, de sosiale og politiske endringene i Kina og avslutter dagen med en forelesning om utviklingen innen den globaliserte verdensøkonomien. Som kursholdere har vi fått med oss Geir Lundestad, Henning Kristoffersen og Ola Storeng, alle eksperter innen sine felt. Fagdag for fellesfagene samfunnsfag, historie Vg3 og programfaget politikk og menneskerettigheter Blir verden større eller mindre? Globalisering og fragmentering i internasjonal politikk Professor Geir Lundestad analyserer utviklingen i verdenssamfunnet de siste tiårene. Økonomisk og teknologisk blir verden stadig mindre, men politisk blir verdenssamfunnet større og mer uoversiktlig ettersom stater løses opp eller trues og vi får stadig nye stater. Hvilke krefter styrer utviklingen, og hva er sammenhengene her? Det er satt av tid til spørsmål og diskusjon Det nye Kina Demokratiutviklingen i verdens mest folkerike stat Henning Kristoffersen, sosialantropolog og Kina-ekspert, kaster et analytisk blikk på Kinas økonomiske vekst og de sosiale endringene vi ser spor av i verdens mest folkerike stat. Problemstillingen er som følger: Er det mulig å skape en utvikling der kapitalisme og økonomisk frihet kombineres med ettpartistyre? Og hvis de kinesiske lederne lykkes i sitt prosjekt: Hvilken påvirkning vil det ha på Vesten? Den globaliserte verdensøkonomien Hvorfor er det små land, som de nordiske, som greier seg best og klager minst? Ola Storeng, økonomisk redaktør i Aftenposten, tar utgangspunkt i økonomisk globalisering og utfordrer med spørsmål som for eksempel: Er globaliseringen en naturlov eller kan og bør den begrenses? Hvorfor er det først og fremst i den liberalistiske vesten at globaliseringens motkrefter er sterkest? Storeng peker på viktige og overraskende utviklingstrekk som kan gi proteksjonistene overtaket i ønsket om å begrense globaliseringen i verdensøkonomien. Sted: Oslo Dato: Kursavgift: kr 1650,. Prisen inkluderer lunsj. 12

13 Fagkurs for lærere i r historie Vg3 «Resultatet er som regel et speilbilde av forberedelsen» Ukjent Denne kursdagen er viet historiefaget med vekt på emner fra Vg3. Kursholder gir en innføring i prinsippene for sluttvurdering etter nye retningslinjer for faget og skisserer mulige løsninger for gjennomføring av muntlig eksamen. Dagen inneholder også et fagforedrag av Guri Hjeltnes, som skriver biografien om Trygve Lie. Historie, Vg 3: Eksamen og vurdering i historiefaget samt et møte med forfatteren bak den kommende biografien om Trygve Lie Eksamen og vurdering Muntlig eksamen hvordan gjør vi det i Kunnskapsløftets ånd? Det knytter seg usikkerhet til hvordan fastsetting av standpunktkarakter samt hvordan eksamen kan gjennomføres i historiefaget. Kursholder tar opp disse problemstillingene og går gjennom forskrifter, oppgaveutforming, og gjennomføring av muntlig eksamen i historie i Kunnskapsløftet. Det er satt av tid til diskusjon Eksamen og vurdering Muntlig eksamen fortsetter Trygve Lie levd liv og politisk påvirkningskraft Å presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige idéer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger, er ett av kompetansemålene for Vg3. Guri Hjeltnes, professor og historiker, presenterer sitt arbeid med biografien om Trygve Lie hvordan hun jobber med kildene og hvordan hun kommer fram til det synet på Trygve Lie som setter premissene for boka. Sted: Trondheim Asker Oslo Dato: Kursavgift: kr 1650,. Prisen inkluderer lunsj. 13

14 Fagkurs lærere i historie med Erik Lund «Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer framtiden. Den som kontrollerer nåtiden, kontrollerer fortiden» George Orwell På oppfordring fra mange historielærere tilbyr vi her en dag hvor temaene er kritisk bruk av lærebok og Internett som kilder samt bruk av digital film i klasserommet. Kursholder er Erik Lund, nå frilanser, tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Læreboka, Internett og digital film hvordan utnytte mediene i et samspill? Om å gå til kildene Kritisk bruk av lærebok og Internett Tradisjonelt har læreboka vært en sentral kunnskapskilde og lærerens og elevenes viktigste redskap i historieundervisningen. Både lærebøkene og læreplanen oppfordrer til kritisk bruk som er noe mer enn jakt på faktafeil. Hvordan kan vi problematisere lærebokas framstilling og legge til rette for kritisk lesing også av lærestoffet? Hvordan kan Internett utnyttes i et kildekritisk samspill med lærebok innenfor en tidsmessig effektiv ramme? Problemstillingene belyses gjennom øvelser og konkrete eksempler fra sentrale faglige emner i eldre og nyere historie Når filmmediet blir lærestoff Om å øke elevenes kildekritiske forståelse og innlevelse Fagdidaktisk forskning tyder på at film påvirker og former elevenes historiebevissthet mer enn læreboka og historiefaget de møter i skolen. Hvordan kan vi bruke filmmediet som en motiveringsfaktor og en «døråpner» inn i lærestoffet innenfor en tidsmessig effektiv ramme? Digitale filmklipp gir nye muligheter for å utdype elevenes kildekritiske ferdigheter i samspill med tekst- og bildekilder. Eksempler fra sentrale dokumentar- og spillefilmer gjennomgås. Kurskompendium med støttemateriale fra sentrale faglige emner i eldre og nyere historie. Filmklipp som brukes på kurset blir gjort tilgjengelig for deltakerne. Sted: Gjøvik Tromsø Oslo Dato: Kursavgift: kr 1650,. Prisen inkluderer lunsj. 14

15 Foran PC personlig økonomi og bedriftstsøkonomi, to nye temaer i samfunnsfaget «Penger er ikke alt, bare man har nok av dem.» Skrue McDuck Personlig økonomi og bedriftsøkonomi er to av de nye læreplanmålene i den nye læreplanen i samfunnsfag. Vi har skreddersydd en kursdag der kursdeltakerne får presentert et helhetlig undervisningsopplegg og i tillegg får øvelse i å bruke regneark for begge fagområdene. Kursholder har lang undervisningserfaring både fra økonomifaget og samfunnsfaget i videregående skole. Kursdeltakerne jobber foran PC under kursholders veiledning. Hva koster det å leve? Personlig økonomi Hvordan regne ut inntekter og planlegge pengeforbruk i en familie ved å bruke ulike verktøy, og vurdere hvordan sparing og låneopptak påvirker personlig økonomi? Å etablere egen bedrift Hvilke utfordringer møter man ved oppstart av egen bedrift? Hva bør elevene kjenne til omkring resultatog balanseregnskapet? Bruk av regneark Kursdeltakerne vil få demonstrert og anledning til å prøve ut hvordan de kan bruke regneark i forbindelse med begge kursemnene. Kurset vil gi svar på hva et regneark kan brukes til, hvordan lærer og elever kan lage egne modeller, redigere og formatere og lage utskrifter og diagrammer. Sted: Oslo Gjøvik Tromsø Dato: Kursavgift: kr 1650,. Prisen inkluderer lunsj. Maksimum 20 deltakere. 15

16 Fagkurs for lærere i engelsk «The worth of a book is to be measured by what you can carry away from it» James Bryce I denne kursrekken har vi satt sammen tre kursdager som tar opp sentrale temaer i den nye læreplanen i engelsk som fellesfag og vi har valgt ut temaer som er like aktuelle for programfagene både på Vg2 og Vg3. Første kursdag setter vi søkelys på skriftlige vurderingsformer og skriftlig eksamen. Denne dagen avsluttes med en forelesning om samfunnsforholdene i USA sett i lys av presidentvalget. Andre kursdag har fokus på litteratur, litterær analyse og sjangerbegrepene. Kursholder tar utgangspunkt i en populær og aktuell kanadisk novelle og gir en oppdatering i sjanger- og analysebegrepene knyttet til skjønnlitteratur. Kursdeltakerne får også tips til nyere engelskspråklig litteratur som kan egne seg for elever i videregående skole. Vi runder av kursrekken med en dag som handler om muntlig vurdering og pedagogisk og målrettet bruk av tv-serier og spillefilm for å fremme muntlige ferdigheter. DAG 1 Skriftlige ferdigheter og ny vurderingspraksis og i tillegg en forelesning om presidentvalget i USA Skriftlig eksamen og ny vurderingspraksis i fellesfag engelsk - Hvordan kan læreren og opplæringen stimulere til faglig utvikling for eleven? Kursholder starter med en gjennomgang av gjeldende regler for vurdering i fellesfag engelsk. Det tas utgangspunkt i eksamensoppgaver, elevbesvarelser og erfaringer fra sensur. Her vil kursholder også ta opp bruken av forberedelsestiden til eksamen i fellesfag engelsk. Hvordan forholde seg til den, og hvordan utnytte den på beste måte med tanke på den skriftlige oppgaven på selve eksamensdagen? Hvordan kan vi legge opp undervisningen for å få elevene til å bli bedre i skriftlige ferdigheter? Hvordan skal vi jobbe for å trene opp sjangerbevissthet? Hvordan kan vurdering fremme læring? Det vil veksle mellom foredrag, praktisk økt for deltagerne og erfaringsutveksling i plenum Skriftlig eksamen og ny vurderingspraksis, forts Fra den ene til den andre; Presidentvalget i USA Ole O. Moen, professor i Nord-Amerikastudier ved UiO, gir oss sine vurderinger i forbindelse med valget. Hva er utsiktene vedrørende økonomi og utenrikspolitikk? Og hvilke konsekvenser kan valget få for helse- og sosialpolitiske spørsmål? Bergen Tromsø Oslo Asker DAG DAG DAG

17 DAG 2 Dypdykk i novelle, analyse og sjanger og tips til engelskspråklige romaner som egner seg for elever i den videregående skolen DAG 3 Med fokus på vurdering av muntlige ferdigheter og i tillegg ei økt om spillefilm og tv-serier i undervisningen The Hockey Sweater Dypdykk og analyse av novelle Den populære kanadiske novellen The Hockey Sweater av Roch Carrier danner utgangspunkt for en oppdatering av sjanger- og analysebegreper innen skjønnlitteraturen. 1. amanuensis Ulla Rahbek viser hvordan man kan anvende disse begrepene og lage pedagogiske opplegg tilpasset ulike elevgrupper. Historiens kontekst og tilknytningen til kanadiske samfunnsforhold vil også bli presentert. Det legges opp til en praktisk økt for deltakerne The Hockey Sweater, forts Ta teksten! og Engasjement og leselyst i engelskfaget Hva er egnet litteratur i engelskundervisningen? Hva skaper engasjement og leselyst? Kursholder byr på konkrete tips til romaner som er egnet lesning for ulike elevgrupper for ungdom av begge kjønn og elever med ulike faglige forutseninger. Kursholder viser også eksempler på hvordan man kan legge opp arbeidet med enkelte av de anbefalte romanene Muntlige ferdigheter og faglig innhold i skjønn forening Kursholder gir konkrete eksempler på hvordan vi kan vurdere muntlige ferdigheter i engelsk etter de nye retningslinjene for vurdering med utgangspunkt i oppgaver hvor både faglige krav og grunnleggende ferdigheter er inkludert. Vi får også eksempler på undervisningsopplegg hvor elevmedvirkning er i fokus og vi ser eksempler på hvordan lærerens vurdering og tilbakemelding kan komme til nytte i elevenes læringsprosess Se det på tv! og Bruk av spillefilm og tv-serier i undervisningen Kursholder setter fokus på hvordan vi kan ta utgangspunkt i og utnytte elevenes interesse for film og tv-serier i engelskundervisningen. Vi får en gjennomgang av begrepsapparatet innen filmanalyse, som deretter anvendes på to utvalgte spillefilmer og tv-serien «The Wire». Kursholder setter de visuelle mediene inn i en utvidet kulturell kontekst, og vi ser på hvordan film og tv forholder seg aktivt til litteratur. Kursholderen byr på et undervisningsopplegg som deltagerne kan prøve ut i sin egen undervisning. Økta legges opp som en veksling mellom enkle praktiske øvelser og kursholderens gjennomgang. Kursavgift: kr 1650, for én kursdag og kr 4350,- for alle tre kursdagene. Prisen inkluderer lunsj. 17

18 Fagkurs for lærere i fremmedspråk - fransk, spansk og tysk «We learn what we have said from those who listen to our speaking» Kenneth Patton Dette er en kursdag som er satt sammen med tanke på lærere som underviser i fransk, spansk og tysk. Temaet er nye og effektive metoder i fremmedspråkopplæringen. Kursholder har mange års erfaring som fremmedspråklærer, og har gjennom egen praksis utviklet metoder som effektiviserer og intensiverer læringsprosessen. Metodene har vist seg å øke motivasjonen for å lære fremmedspråk betraktelig, og er skreddersydd for målene i Kunnskapsløftets læreplaner. En kursdeltager sa etter å ha prøvd ut metoden på sine elever: «Dette funket! Jeg trodde ikke mine egne øyne da de to minst motiverte satte seg ned og begynte å jobbe, det er første gang jeg har sett at de har jobbet energisk i tysktimene. Denne metoden skal jeg fortsette med!» Lær deg metodene som gir effektiv, differensiert og motiverende språkopplæring Elever som knekker kodene og Først på teksten - læreboka på en ny måte Vi setter fokus på grunntankene rundt språklæring og differensiering i den nye læreplanen. Kursholder tar utgangspunkt i læreboktekster og presenterer en metodikk og organisering av undervisningen der eleven aktiviseres fra første stund med å knekke kodene i teksten. Metoden legger til rette for stor grad av tilpasset opplæring. De flinke slipper å vente på at alle skal nå et visst nivå. De som trenger det, får mer tid i innlæringen. Alle blir avkrevd at de skal presentere et resultat av sin jobbing for læreren, uansett faglig nivå. Læreren veileder eleven med tett oppfølging underveis Global Simulation Den globale landsbyen i en virtuell virkelighet Læreplanens kompetansemål språk, kultur og samfunn dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Elevene skal blant annet samtale om og drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet. Ved hjelp av metoden «Den globale landsbyen» tas elevene med på reise i en fiktiv verden der de lever seg inn i ulike roller og situasjoner. På den måten blir læreplanens mål og intensjon levendegjort. Kursholder viser hvordan man arbeider for å gjøre elevene til aktive brukere av språket, både skriftlig og muntlig, slik at de får et eiendomsforhold til lærestoffet. Gjennom arbeidet med å bygge den globale landsbyen, får elevene bruk for alle de grunnleggende ferdighetene innen språklæring. Sted: Trondheim Kristiansand Oslo Dato: Kursavgift: kr 1650,. Prisen inkluderer lunsj. 18

19 Fagkurs for lærere i spansk «Jeg snakker spansk til Gud, italiensk til kvinner, fransk til menn og tysk til min hest» Karl V På denne kursdagen for spansklærere har vi valgt å sette fokus på pedagogisk bruk av film og musikk i undervisningen. Det er temaer som både motiverer og engasjerer elevene, samtidig som de er en viktig del av kompetansemålene i læreplanen. Dagen avsluttes med en praktisk økt hvor spansk kultur står i sentrum. Interkulturell kompetanse og effektiv læring gjennom film og musikk i spanskundervisningen Film i klasserommet redskap for økt motivasjon og effektiv læring Kursholder ser på bruk av film som pedagogisk metode i spanskundervisningen og gir eksempler på hvordan film kan brukes til å fokusere på kultur og samfunn. Kursdeltakerne jobber med oppgaver og ulike praktiske øvelser og aktiviteter I all verden! Likheter og ulikheter i kultur og samfunn Kursholder presenterer eksempler og metodikk som kan brukes i arbeidet med læreplanmålene som er definert for hovedområdet språk, kultur og samfunn i den nye læreplanen. Kursdeltakerne jobber med oppgaver og ulike praktiske øvelser og aktiviteter Musikk i klasserommet en døråpner inn i andre kulturer Musikk har en universell appell og spiller en stor rolle i livet til mange ungdommer. Kursholder ser på hvordan bruk av musikk i spanskundervisningen kan bidra på flere plan i undervisningen; fra å inspirere til å bedre kommunikasjon og gi kulturinnsikt. Kursdeltakerne jobber med oppgaver og ulike praktiske øvelser. Sted: Trondheim Kristiansand Oslo Dato: Kursavgift: kr 1650,. Prisen inkluderer lunsj. 19

20 Fagkurs for lærere i norsk «Lesing er for sjelen hva mosjon er for legemet» Joseph Addison Læreplanen i norskfaget spenner vidt, og den første kursdagen i årets rekke av etterutdanningskurs er i hovedsak viet retorikk og samisk kultur, to spennende temaer som blir behandlet og presentert av fagfolk med lang formidlingserfaring. På den andre kursdagen er det vurdering som er det gjennomgående temaet. Hvordan kan læreren best mulig forberede elevene og hvordan vurderer vi etter de nye retningslinjene i både muntlig og skriftlig? Lesestrategier, leselyst og en invitasjon inn i den nye litteraturen er temaer som er lagt til den tredje kursdagen. DAG 1 De nye temaene i læreplanen Retorikk og samisk kultur Utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk Kautokeino-opprørets politiske konsekvenser Religionshistoriker Brita Pollan gir her en presentasjon av viktige samiske og norske kilder som kan forklare noe av bakgrunnen for Kautokeino-opprøret, den første konfrontasjonen mellom samiske og norske interesser. Opprøret ble avgjørende for norsk forståelse av det samiske og for starten på fornorskningsprosessen. Muntlig samisk fortellertradisjon som kilde til samiske verdier. I læreplanen står det at eleven skal kunne vurdere fortellermåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur og med myter og folkediktning fra flere land. Her fokuseres det på muntlig samisk fortellertradisjon. Samiske sagn og eventyr som ble samlet inn i tiden mellom 1870 og 1920, er viktige kilder til å forstå forskjeller mellom samisk og norsk kultur i tiden for norsk assimileringspolitikk Hva skal vi med retorikken? Førstehjelpskurs i retorikk Kan vi bruke 2500 år gamle redskaper til å forstå våre moderne tekstkulturer? Hva må en norsklærer kunne for å undervise i retorikk? Vi går gjennom de mest grunnleggende begrepene i den klassiske retorikken og diskuterer hvordan disse kan brukes i undervisningen. Kursholder bruker autentiske teksteksempler for å underbygge fagstoffet. Det legges inn øvelser for deltagerne underveis i kurset. Bergen Oslo Asker Molde DAG DAG DAG Kursavgift: kr 1650, for én kursdag og 4350,- for alle tre dagene. Prisen inkluderer lunsj. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 20

21 DAG 2 Nye vurderingsformer og nye krav Fokus på vurdering av skriftlige og muntlige arbeider DAG 3 Kan du lese godt, så kan du skrive godt! Lesing, lesestrategier og nye veier for å få elevene inn i litteraturen Hva er nytt, og hvilke nye krav stilles? Forberedelse til det første året med eksamen på Vg3 Hvordan vurderer vi etter de nye retningslinjene? Hvilke signaler gir eksempeloppgavene? Hvilke kjennetegn på måloppnåelse vurderes? Vi ser på autentiske eksempeloppgaver/eksamensoppgaver og elevbesvarelser i en praktisk økt God bedre best! Om å veilede eleven Oppfølgingsdelen etter et skriftlig elevarbeid forsømmes ofte og er vanskelig å få til i praksis. Hvordan skal elevene kunne bli bedre til å skrive på bakgrunn av veiledende kommentarer fra læreren? Kursholderne viser eksempler på hvordan man kan jobbe med denne typen oppfølging og ta elevmedvirkning og elevdeltaking på alvor Muntlige ferdigheter og muntlige tekster Er det hva de sier, eller måten de sier det på, som skal telle? Med utgangspunkt i erfaringer fra forsøk med den nye læreplanen i norsk vil kursholderen ta opp retorikk som grunnlag for norsk muntlig gjennom tre år. Her blir det blant annet fokus på analyse av muntlige tekster og bruk av retorikk som verktøy ved analyse av taler og dokumentarfilm. Deretter drøftes hva som skal være grunnlaget for muntligkarakteren i norsk. Hvordan vekte muntlige ferdigheter med innholdssida i faget? Videre tar kursholderen for seg muntlig eksamen og hvilke konsekvenser den nye læreplanen har. Kursdagen avsluttes med et blikk på selvvalgt fordypningsemne: Særemnet i ny drakt? Kursstart Hvordan bli en bedre leser - om systematisk lesetrening i skolen I læreplanens hovedområde for skriftlige tekster står det: «Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese, og lesekompetanse gjennom å skrive. Det er også lagt vekt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver.» Kurset handler om lesing i norskfaget. Hvordan kan vi som lærere systematisk trene elevenes leseferdigheter? Hvordan kan vi motivere til lesing og hva er nå egentlig en lesestrategi? Fra tekst til film eller omvendt? Hvordan påvirker dagens visuelle kultur måten vi leser og skriver på? Med leseglede og lesemotivasjon i fokus Med utgangspunkt i sin novelle «Der nede sørger de ikke» og Per Sveinung Larsens kortfilm med samme tittel, snakker forfatter Bjarte Breiteig om bildedannelse i litteratur og film. Hva kan litteraturen som ikke filmen kan og omvendt? Breiteig er opptatt av at også litteraturen kommuniserer gjennom bilder og kanskje ligner filmen på andre måter enn man først skulle tro. Hvilke nye innfallsvinkler gir dette til litteraturen og hvordan kan de anvendes i norskundervisningen? Kjør samtidslitteratur! Er alle gode forfattere for lengst døde? Romantikk, realisme, naturalisme... Det kan være lett å få inntrykk av at litteraturen hører fortiden til. Det stemmer selvsagt ikke litteraturen er høyst levende også i dag men de litterære godbitene kan være vanskelige å få øye på. Bjarte Breiteig har gjennom seks år i forfatterforeningens litterære råd lest store deler av skjønnlitteraturen som er utgitt i Norge i disse årene. Som avslutning på denne kursdagen vil han, gjennom kortfattede og inspirerende presentasjoner, bombardere oss med samtidstekster som kan egne seg i norskundervisningen. 21

22 Fagkurs for lærere i norsk med Arne Engelstad «Fotografi er sannhet. Film er sannhet 24 ganger i sekundet» Jean-Luc Godard Lærebokforfatter og førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold, Arne Engelstad, forsket på lyd- og bildemedier lenge før vi kunne lese om begrepet sammensatte tekster i læreplanen. På denne kursdagen gir han en faglig innføring i prinsippene som ligger til grunn for analyse av sammensatte tekster i en norskfaglig kontekst. Engelstad bruker korte og poengterte eksempler fra ulike medier og filmsjangrer som et utgangspunkt for å presentere konkrete forslag til analyseredskaper som kursdeltakerne kan bruke i skolehverdagen. Sammensatte tekster Bilder og film i en norskfaglig kontekst Om å lese bilder og om samspillet mellom bilde og ord Her blir hovedtrekkene i generell bildeanalyse gjennomgått, med eksempler fra fotografier, malerier og stillbilder fra film. Deretter presenterer kursholder redskaper til å analysere og vurdere samspillet mellom bilde og ord i sammensatte tekster. Avslutningsvis får kursdeltakerne prøve ut analyseredskapene på konkrete eksempler Samspillet mellom litteratur, bildekunst og musikk Modernisme i en verden der kunstuttrykk vandrer over landegrenser Et opplæringsmål i læreplanen går ut på å forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene. Kursholder presenterer metoder til bruk i dette arbeidet, og viser hvordan de kan anvendes i en gjennomgåelse av modernismen Filmanalyse Filmens fortelleteknikk og retorikk I denne delen av kurset gjennomgås basiskunnskaper i filmanalyse. Eksempelmaterialet hentes fra ulike sjangrer: spillefilm, fjernsynsprogrammer, reklamefilm og musikkvideo. Til slutt prøver kursdeltakerne ut analysemodellene på en kortfilm eller filmsekvens Fra litteratur til film Hvilke romanfilmatiseringer egner seg spesielt godt i norskfaget? Her ser vi på fenomenet adaptasjon; hva som skjer når fortellinger overføres fra ett medium til et annet. Kursholder legger spesiell vekt på hvordan man kan arbeide med litterære filmadaptasjoner i norskfaget. Sted: Molde Trondheim Kristiansand Oslo Dato: Kursavgift: kr 1650,. Prisen inkluderer lunsj. 22

23 Foran PC Det mest usympatiske ved datamaskiner er at de bare kan si ja eller nei, ikke kanskje. - kurs i digitale ferdigheter på tvers av fag I de nye læreplanene er det å kunne bruke digitale verktøy en grunnleggende ferdighet. Kursdagene under er ment å gi deltakerne opplæring og trening i forhold til sentrale digitale ferdigheter som gjelder på tvers av læreplaner. Kursdeltakerne jobber foran PC under kursholders veiledning. Kursene arrangeres på bestilling over hele landet. Se kontaktinformasjon på katalogens bakside. Birgitte Bardot DAG 1 Multimediepresentasjoner, interaktive oppgaver, tankekart og informasjonssøk Lag din egen multimediapresentasjon grunnleggende opplæring i PowerPoint Vi lager interaktive oppgaver: kryssord, utfyllingsoppgaver, dra-slipp-oppgaver m.m. med Hot Potatoes Digitale tankekart i undervisningen med Freemind Søkemotorer på Internett - informasjonssøk, bearbeiding, kildekritikk DAG 2 Bildebehandling, digitale fortellinger og nettverk Lær enkel bildebehandling med MSPicture Manager Sett sammen lyd, tekst og bilder til din egen fortelling/ film med MSPhotostory Nettverk barn og unges bruk av og eksponering på Internett DAG 3 Lydbehandling, Podcast og blogging Lær enkel lydbehandling spille inn, redigere og legge til lyd, musikk og effekter. Vi ser også på hvordan lydverktøy kan brukes i undervisningen. Hva er Podcast, og hvordan kan Podcast brukes i undervisningen? Vi lærer å sette opp, publisere og kommentere en blogg og ser på blogging som pedagogisk verktøy Oslo: Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dato: Kursavgift: kr 1650, per kursdag. Prisen inkluderer lunsj. 23