Kurskatalog 2007/2008. Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen. > Helse- og sosialfag. > Norsk. > Engelsk. > Samfunnsfag og historie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kurskatalog 2007/2008. Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen. > Helse- og sosialfag. > Norsk. > Engelsk. > Samfunnsfag og historie"

Transkript

1 Kurskatal 2007/2008 Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen > Helse- sosialfag > Norsk > Engelsk > Samfunnsfag historie > Matematikk > Fysikk > Foran PC

2 Innhold Kurskatal 2007/ > Med erfaring fornyelse inn i ny kurssesong > Den digitale hverdagens sorger gleder - en tilstandsrapport Fagkurs for lærere i > Helse- sosialfag > Norsk > Engelsk > Samfunnsfag historie > Matematikk > Fysikk Foran PC-kurs i > GeoGebra for lærere i matematikk > Personlig økonomi bedriftsøkonomi for lærere i samfunnsfag 18 > Digitale ferdigheter på tvers av fag 19 > Informasjon om bestillingskurs for fylker nettverk

3 Med erfaring fornyelse inn i ny kurssesong Over fire tusen lærere fant veien til Aschehougs etterutdanningskurs i løpet av skoleåret 2006/07 tilbakemeldingene gir oss trygghet for at våre etterutdanningskurs har funnet en form et innhold som treffer lærerne i deres skolehverdag. Det betyr at vi viderefører grunntankene i vårt kurskonsept for neste skoleår. Vi vil fortsette å bruke all den kompetanse erfaring vi har med å arrangere kurs, tolke læreplaner utvikle godt faglig pedagisk innhold, til å utvikle fagkurs som lærerne opplever som relevante praksisnære. For skoleåret 2007/08 tilbyr vi kurs i fagene helse- sosialfag, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie, matematikk fysikk. FLERE KURS FORAN PC I tillegg til fagkursene viser erfaring tilbakemeldinger fra kursdeltakere at mange lærere uttrykker behov for flere kurs der de får anledning til å jobbe foran PC med ulikt digitalt innhold verktøy. For å imøtekomme dette behovet utvider vi bredden antallet av våre Foran-PC-kurs. For skoleåret 2007/08 tilbyr vi kurs med vekt på økonomi bruk av regneark for lærere i samfunnsfag, innføring i bruk av GeoGebra for lærere i matematikk i tillegg til tre kursdager der kursinnholdet er laget for å trene på et bredt spekter av digitale ferdigheter fra å lage multimediepresentasjoner til å trene på lyd bildebehandling. LEGG DET PÅ KURSVEVEN Etter hver kursdag bruker vi vår kursportal, Kursveven, til å legge ut presentasjoner tips fra kursene, oppsummeringer, relevante lenker, oppgaver undervisningstips tilknyttet de emnene som tas opp på kursene. Tilgangen til materialet inngår som en del av kursene blir flittig brukt av kursdeltakerne i etterkant av kursene. Vi vil selvfølgelig fortsette med å legge ut ressurser på Kursveven slik at lærerne kan ta med seg innholdet fra kursene tilbake til kolleger til klasserommet. VI TAR STEGET INN I NYE KURSLOKALER Vi vil benytte anledningen til å takke alle våre samarbeidsskoler som har stilt opp med lokaler i forbindelse med gjennomføring av våre kurs så langt. Samtidig har tilbakemeldingene til oss vært klare: et stort flertall av kursdeltakerne ønsker et friminutt borte fra skolen når de vier dagen til etterutdanning. Det har vi tatt konsekvensene av vil for skoleåret 2007/08 leie kursrom i andre lokaler enn på skolene. Dette får innvirkning på kursavgiftene, men vi håper at både nye gamle deltakere vil sette pris på våre nye kurslokaler. JAKTEN PÅ DE GODE KURSHOLDERNE En ting er å velge de emnene som lærerne opplever som relevante interessante. Her får vi god hjelp fra kompetente fagredaktører tilbakemeldinger ønsker gjennom et helt skoleår med kursgjennomføring. Men minst like viktig er jakten på de gode kursholderne de som både kan fag formidling. Også for skoleåret 2007/08 har vi jobbet intenst systematisk med å finne fram til de beste kursholderne for hvert enkelt emne. Vi gleder oss til å presentere årets kurs ønsker velkommen til en ny kurssesong! Anne Wangberg Hansen Prosjektleder Aschehoug Etterutdanning 3

4 Den digitale hverdagens sorger gleder - en tilstandsrapport Eva Merete Hornnes har erfaring som prosjektleder både i det private næringsliv i skolesammenheng. Hun var blant annet prosjektleder for E-lev, et samarbeidsprosjekt som produserte multimedierike undervisningsleksjoner for videregående skole på Internett. Hun er lektor ved Kvadraturen skolesenter underviser i fagene IKT norsk. I tillegg har hun mange års erfaring med å holde kurs for lærere i bruk av IKT. Hun er kursholder for kurset Foran PC kurs i digitale ferdigheter på tvers av fag, som presenteres senere i denne kurskatalen. Digital kompetanse midt i ryggen, tenkte jeg, mens jeg forsøkte å nå videoprosjektoren i taket. Samtidig som jeg vaklet på stolen, smilte jeg tappert til 30 forventningsfulle elever. Men tro nå ikke at det var faglige forventninger som lyste ut av øynene deres; det var nok heller et håp om at lærerens forsøk på å være multimodal ville ende med knall fall. Så hvorfor ikke bruke fjernkontrollen, tenker du kanskje? Vel, fjernkontrollen hadde vært uten batterier den siste måneden. Hver gang jeg forlot klasserommet, minnet jeg meg selv på dette, hver gang jeg vendte tilbake, en uke senere, var fjernkontrollen like tom. Den digitale stien kan være akk så tornefull DRIFTSUTFORDRINGER I DEN DIGITALE HVERDAGEN Digitale ferdigheter skal være en integrert naturlig del i læringsarbeidet i alle fag, sier de nye læreplanene. Nemlig! ikke bare for lærere elever! Digital kompetanse som en femte ferdighet har for eksempel gitt skolens driftspersonell helt nye utfordringer: Bærbare PC-er, nett med eller uten tråd, heldigitale prøver eksamener med sømløs integrasjon mot skolens LMS. Og alt skal være på plass i går. Så er det kanskje en trøst da, at vi er mange som står med beina i tastaturet mens vi nøler oss fram i den digitale verden lurer på hva som er neste smarte trekk. ELEVENES DIGITALE KOMPETANSE Vi opplever alle at elevene har en stadig høyere IKT-kompetanse, selv om det fremdeles er store variasjoner opptil flere hull i den grunnleggende IKT-forståelsen. Som kursholder for voksne gjennom mange år kjenner jeg igjen det samme stresset usikkerheten som hos de unge når det er noe de ikke helt behersker. Det er på en måte ikke kult å ikke mestre IKT, det er ikke mye multimodalt man kan skape når tastatur, mus operativsystem motarbeider ethvert arbeidsforsøk. Det er en ganske utbredt oppfatning at elevene kan mye mer IKT enn læreren. Visst er de flinke til å game surfe, men når det gjelder å bruke PC som et verktøy i læringsarbeidet, ja så er vi lærere faktisk mye flinkere. Så rett opp ryggen, stol på dine pedagiske evner! Og et lite tips: Sørg for at elevene tilbys et innføringskurs i filbehandling, LMS, tekstbehandling Internett, så går skuldrene ned kreativiteten opp. Kanskje har dere ungdomsbedrift på skolen i så fall er dette et flott kurs for elevene å selge. KRITISKE VALG PÅ INTERNETT Det er ikke lett, om i det hele tatt mulig, å konkurrere med America s Funniest Home Videos når jeg en vintermorgen, sånn rett før åtte, litt grå dratt i ansiktet, står klar med Håvamål. 4

5 Foto: Thom Lang / CORBIS / SCANPIX Kanskje har jeg en sjanse idet jeg klatrer opp på stolen for å skru på prosjektoren, eller når jeg detter ned igjen forbanner fjernkontrollen som fremdeles er uten batterier. For filmer som dette florerer på YouTube elevene finner dem! Faktisk er de så flinke til å finne dem at mange fylker har stengt tilgangen til nettstedet. Hvilket er synd, for det finnes svært mye bra undervisningsmateriale på YouTube. Sist jeg var inne, fikk jeg til med treff på søkeordene digital kompetanse. Selv fikk jeg idé til en instruksjonsfilm for bygging av PC-er nettopp på YouTube. Jeg viste filmen som et eksempel til mine elever på IKT-driftsfag, dermed gikk de i gang med egne produksjoner. Tanken på å kunne publisere sin egenproduserte film på nettstedet var for mange en fin gulrot. JURIDISKE OG ETISKE UTFORDRINGER Dette med publisering er forresten noen rare greier. Mens jeg skrev dagbøker som jeg gjemte på hemmelig sted, finnes det få i dag med tilsvarende behov. I dag skriver elevene om sine innerste tanker følelser publiserer dem i full offentlighet for eksempel i en blg. Har du en blg? Jeg følte blgepresset så sterkt at jeg nå endelig, rolig tilbakelent, kan si at jo visst, har jeg en blg. Jeg unnlater å nevne at jeg har glemt både brukernavn passord, slik at innholdet i blgen er temmelig statisk dermed ikke helt i tråd med hva en blg bør være. Men jeg har i alle fall gjort meg noen personlige erfaringer, slik at det er lettere for meg å bruke blgverktøyet i undervisningen. Ett av mine elevers læringsoppdrag handlet om å bygge en ny PC installere operativsystemet Windows Vista. I stedet for å levere inn en rapport over utført arbeid skulle rapporteringen denne gangen foregå via blger. Jeg fikk tilsendt hver gruppes blgadresse fulgte med i framdriften. Og elevene de fikk både skrivetrening kjennskap til blg som produkt fenomen. Forut for blgingen satte vi av noen timer til å arbeide med temaet Internett personvern. VALG, VURDERING OG BRUK AV INFORMASJON Jeg har mer enn én gang priset meg lykkelig over informasjonstilbudene på nettet, ikke minst podkasttilbudene. En interessant debatt i Verden på lørdag kan enkelt hentes ned til PC-en brukes som opptakt til et gruppearbeid eller en diskusjon. Et innslag i Dagsrevyen, der lederen av nettstedet The Pirate Bay forsvarer sin rett til å bryte omdefinere lov om opphavsrett, fungerte supert som inngangsport til et annet læringsoppdrag. Elevene ble tildelt roller, diskuterte tok opp diskusjonen på sin egen PC. Fullt mulig i et trangt skolebudsjett med gratis lydprram øretelefoner med mikrofon til rundt hundrelappen. Resultatet var mp3-filer med opphavsrettslig klarert musikk fra NRKs Urørt-sendinger, fint redigert inn i tidvis friske diskusjoner. Og som ekstra bonus kunne jeg krysse av for at nok et læringsmål i forhold til de nye læreplanene var oppnådd: Elevene skal produsere egen kunnskap delta aktivt i eget læringsarbeid. Selv om jeg ved flere anledninger har svettet over manglende Internettforbindelse eller kranglete prramvare, sitter jeg igjen med flere suksesshistorier som motiverer meg til videre digital innsats. Elevene har mer enn én gang gått i visningsmodus stolt vist fram den siste Photo Storyen, wikien eller hva det nå måtte være. Det finnes mye spennende prramvare som kler vår pedagiske hverdag. Mitt soleklare råd er å utforske prramvare sammen med elevene. Vi trenger ikke kunne alt til enhver tid; det er mye god læring i å kikke over skulderen til ivrige engasjerte elever. For engasjerte blir de når de opplever variasjon i undervisningen artige digitale muligheter. Lykke til! 5

6 Fagkurs for lærere i helse sosialfag Gleden er en støtte for helsen en motgift mot sykdom. Henry Mackenzie I denne kursrekken har vi valgt ut tema som er sentrale både i helse- sosialfag som felles prramfag på Vg1 i prramfagene på Vg2 Vg3. Første kursdag får deltakerne veiledning i å utarbeide oppgaver enkle undervisningsopplegg som tar hensyn til ulike læringsstiler læringsstrategier. Andre kursdag setter vi fokus på yrkesidentitet egnethet byr på faglig påfyll, diskusjoner praktiske øvelser der deltakerne jobber med hvordan de kan øve opp elevene til å vurdere utvikle sin egen egnethet som helsearbeider. På tredje kursdag inviteres vi til en personlig reise med en som har vært alvorlig syk pasient, men som i dag er utøvende psykol. I tillegg handler dagen om Prosjekt til fordypning den digitale hverdagen i klasserommet. DAG 1 Tilpasset opplæring leseforståelse verksted Utarbeidelse av undervisningsopplegg som gir rom for ulike læringsstiler ulike valg av læringsstrategier Deltakerne gjør en gruppelæringsoppgave for å repetere Dunn Dunns læringsstilmodell. Deretter går kursholder gjennom eksempler på undervisningsopplegg innenfor ett relevant emne i helse- sosialfag før deltakerne jobber videre med å utarbeide egne undervisningsopplegg innenfor selvvalgte emner Innlæring leseforståelse Kursholder introduserer CRISS-filosofien, som handler om opplæring av elever til bevisst bruk av ulike strategier for innlæring forståelse av ulike typer tekster. Deltakerne arbeider først individuelt eller i grupper med å bruke CRISSstrategier for å bearbeide en fagtekst. Deretter tar de for seg et emne fra en selvvalgt lærebok planlegger bruk av CRISS-strategier elevene kan bruke for å arbeide med forståelse av lærebokas innhold Utarbeidelse av undervisningsopplegg forts. 6

7 DAG 2 Yrkesforståelse egnethet hos elevene DAG 3 Fra Prosjekt til fordypning til digitale ressurser i klasserommet Ikke bland dokter n borti helsa di Hva er helse, hva er sykdom? Kursholder ser på helsens betydning for livsglede livskvalitet En episode på hospitalet En øvelse i kommunikasjon. Om hvordan vi skaper forståelse kan skape misforståelse om hvordan vi gjør det bedre sammen enn alene Kafédial: Hva skal til for at din blomst skal blomstre? Hvem er du hvem er jeg? Hvem passer best til å jobbe med mennesker? Dette blir en kreativ prosess oss mennesker imellom som tar utgangspunkt i deltakernes magefølelse intuisjon Om du tror du kan eller tror du ikke kan, har du rett (Henry Ford) Kursholder diskuterer subjektive holdninger objektive sannheter, intensjonens fantastiske energi ser på begeistring som suksessfaktor. med gratitude stones I morgen var jeg alltid en løve Vår kursholder tar oss med på en personlig reise fra sin fortid som alvorlig syk pasient til dagens praksis som utøvende psykol. Underveis vil hun diskutere belyse noen grunnleggende tema innen helse sosialfag som: forholdet mellom fagperson pasient, tid til enkeltmennesket, medbestemmelse, helhetssyn forebyggende arbeid Mer om yrkesutplassering som Prosjekt til fordypning Kursholder presenterer erfaringer med Prosjekt til fordypning på Vg1 hvordan disse erfaringene får konsekvenser for videre arbeid med Prosjekt til fordypning på Vg2. Hun diskuterer spesielt elevenes lærernes utfordringer underveis fra arbeid med dokumentasjon til veiledning vurdering. Hun er så opptatt av hvordan skolen organiserer Prosjekt til fordypning samarbeider slik at man skaper et helhetlig læringsløp for elevene Digitale ressurser som stimulerer til læring opplevelse hos elevene I digitale ressurser verktøy finnes helt spesielle muligheter for å levendegjøre, utdype utforske helse- sosialfaglig stoff. Kursholder viser diskuterer hvordan digitale ressurser kan stimulere læringsprosessen. Bergen Kristiansand Stjørdal Oslo DAG DAG DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500, for enkeltstående dager kr 3900, for alle tre dagene. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 7

8 Fagkurs for lærere i norsk Det er pussigt, at der med de relativt få ord, der findes i spret, kan siges skrives så meget sludder. Storm P. Vi har utarbeidet tre kursdager som svar på noen av de utfordringene nye emnene den nye læreplanen i norsk byr på. Første kursdag setter fokus på tema som er gjennomgående på alle tre årstrinn: Vi ser blant annet på språk, fortelling uttrykk i ulike tekster fra ulike tidsepoker fra klassisk skjønnlitteratur til dagens tegneserier. På andre kursdag går vi mer i dybden på tema som er relevant på Vg2, blant annet utviklingen av norsk identitet i sentrale tekster fra 1800 til 1870, norsk språk i et globaliseringsperspektiv vår tids språk- kulturmøter i tekster på filmlerretet. Siste kursdag er spesielt viet de sammensatte tekstene; film teater, musikkvideoer reklamefilm samt elevenes produksjon av tekster i en digital hverdag. DAG 1 Språk, fortelling uttrykk i ulike tekster fra ulike tidsepoker Livet, døden kjærligheten de evige tema i norske tekster tekster fra andre tider steder Kursholder presenterer kommenterer språk, fortellemåter verdier i et utvalg av norske tekster sammenligner med tekster fra andre tider andre verdensdeler. Hvordan kan man undervise gamle klassikere nyere litteratur i et sammenligningsperspektiv på spennende måter? Tekst i ord bilde avisen som saktekst sammensatt tekst Gjennom eksempler illustrerer kursholderen hvordan verbaltekst bilder påvirker underbygger hverandres mening. Han viser hvordan vi kan analysere avistekster i skolen. I tillegg får kursdeltakerne en innføring i en visuell grammatikk et analyseredskap for å granske avisen som det den er: en samling sammensatte tekster Hipt kult eller rett slett god litteratur? Hva skal til for å få dagens ungdom til å lese litteratur? Bjarte Breiteig snakker om egne tekster det han tror er årsaken til at de så når de unge leserne. Han er opptatt av å ta sine lesere på alvor heller enn å etterligne ungdommens språk. Forfatteren henter så eksempler fra nyere litteratur tegneserier skapt av andre. 8

9 DAG 2 Mangfold kultur språk, tekster film DAG 3 Mer om sammensatte tekster Du kan velge hvor du skal, men ikke hvor du kommer fra identitetsreiser i norsk samtidsfilm Med utgangspunkt i nye norske filmer som Blodsbånd Sønner gir kursholder en introduksjon til tematisk analyse av fiksjonsfilm. Hvordan kan vi bruke filmmediet for å belyse emner som kulturmøter, konflikter identitet? Kursholder ser på forholdet mellom form innhold i spillefilmen, med særlig vekt på fortellergrep, dramaturgi persongalleri Hva skjer med norsken? Helene Uri ser på hvordan det norske språket utvikler seg i et globaliseringsperspektiv. Hvordan påvirkes norsk av minoritetsspråk som brukes i Norge? Og hva med verdensspråket engelsk? Vil norsk overleve hvordan vil det norske språk i så fall utvikle seg videre? Fem måter å nærme seg språket på Helene Uri presenterer fem tilnærmingsmåter til språk som spenner fra grammatikk via språksosioli til etymoli kan de bidra til å pirre språkinteressen hos elevene? Forestillingen om det norske Kursholder ser på hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til Hvordan presenterer man utvikling skjønnlitteratur fra denne epoken for elever i videregående skole? Litteratur, samfunn kultur fra 1800-tallet vil bli diskutert i lys av tema fra vår egen tid som opptar dagens ungdom Reklamefilm musikkvideo kun sukkertøy for øyet? Kursholder ser på fortellinger innhold i mediesjangre som ungdom er godt kjent med opptatt av. Hvordan har reklamefilmen utviklet seg gjennom tidene? Kjenner vi igjen noe av fortellingene, mytene idealene i reklamefilm musikkvideoer fra mer tradisjonelle tekster? Kursholder ser så på estetiske uttrykk samspillet mellom språk, bilde, lyd, musikk, bevegelse, estetikk design Elevenes produksjon av tekster i en digital hverdag Begrepet sammensatte tekster inviterer nye medier digitale presentasjonsprram inn i norskfaget. Hvordan kan elevene produsere tekster i den nye digitale hverdagen i klasserommet? Hvordan kan læreren få elevene i gang veilede underveis i prosessen? Og hvilke kriterier skal legges til grunn når læreren vurderer elevarbeider i kategorien sammensatte tekster? Kursholder tar for seg produksjon av elevtekster innenfor ulike avissjangre, reklame i nettbaserte tekstarenaer Når en roman blir film eller teater Kursholder tar for seg skjønnlitteratur som har blitt til film eller teater. Hvorfor blir så mange bestselgende bøker til teater eller film? Hvilke trekk ved en roman gjør den spesielt godt egnet for film teater? Hva skjer når en roman blir til et manus? Kursholderen bruker verk av Lars Saabye Christensen, Karin Fossum, Ingvar Ambjørnsen Erlend Loe som konkrete eksempler. Bergen Kristiansand Asker Molde DAG DAG DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500, for enkeltstående dager kr 3900, for alle tre dagene. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.

10 Fagkurs for lærere i engelsk Det skjerper forfiner tanken å beherske språk, velge sine ord med omtanke uttale dem vakkert. Olfert Ricard I denne kursrekken har vi satt sammen tre kursdager som tar opp sentrale temaer i den nye læreplanen i engelsk som fellesfag. Første kursdag handler i hovedsak om litteratur; fra Shakespeare til Maori. Vi ser så på elevenes produksjon av tekster i en digital hverdag. På andre kursdag setter vi søkelys på språkets form struktur, nye digitale sjangre bruk av kunst i engelskundervisningen. Vi runder av kursrekken med en dag som handler mest om samfunn kultur, blir med på en reise i multikulturelle Storbritannia, annerledeslandet USA Hollywood-filmens utvikling. DAG 1 Produksjon av tekster i en digital hverdag litteratur fra Shakespeare til Maori Teaching Shakespeare s Othello Shakespeares Othello er et evig aktuelt skuespill som egner seg godt for unge lesere. Kursholder tar for seg tradisjonelle tolkninger av skuespillet; men viser så at vi ved hjelp av feministiske postkoloniale teorier kan tolke skuespillet på litt andre måter enn de mer tradisjonelle Maori literature: bottom drawer people Er det riktig å framstille maoriene som bottom drawer people, mennesker på samfunnets skyggeside? Kursholder fokuserer på ulike måter å presentere maorikulturen inviterer kursdeltakerne til å utforske hva som er autentisk maori ved hjelp av tekstutdrag fra sentrale forfattere samt referanser til filmene Whale Rider Once We Were Warriors Poetry: Prima Vista I denne forelesningen vil kursholder diskutere hvordan aspekter ved amerikansk reader response -teorier kan bidra til å gjøre litteraturundervisning i engelsk mer engasjerende meningsfull i videregående skole. Eksempler fra lyrikk, noveller romaner vil bli brukt for å illustrere viktige sider ved litteraturformidling i engelskfaget Elevenes produksjon av tekster i den digitale skolehverdagen Læreplanen stiller krav til at elevene skal kunne bruke digitale verktøy til å produsere egne tekster. Kursholder viser eksempler diskuterer hvordan elevene kan produsere tekster, hvordan læreren kan få elevene i gang veilede underveis i den digitale skriveprosessen. 10

11 DAG 2 Språk, kunst nye digitale sjangre DAG 3 Film samfunn fra multikulturelle Storbritannia til annerledeslandet USA Hver sjanger sine særtrekk språkets form struktur Den nye læreplanen krever at elevene skal kunne beskrive språkets formverk ulike teksters struktur stilnivå med relevant presis terminoli. Kursholderen bruker eksempler fra ulike sjangre for å gi deltakerne en metodikk terminoli for å arbeide med dette i klasserommet. Læreplanen vurderingskriterier vil så bli berørt Bruk av kunst i engelskundervisningen Hvordan analyserer man kunst ut fra ulike perspektiver? Hvordan kan kunst være et virkemiddel i forhold til å skape innsikt i kultur samfunn til å lage kreative muntlige skriftlige tekster? Hva betyr digital kompetanse i engelskfaget? Hvilke konsekvenser får bruk av digitale verktøy som diskusjonsgrupper, blger wikier for hvordan vi bruker det engelske språket? Kursholder ser på framveksten av nye digitale verktøy sjangre, hvilke krav de stiller til digital kompetanse i engelskfaget hvilke muligheter de gir for bruk av ny metodikk i klasserommet Understanding Multicultural Britain Hva har gått galt med Storbritannias rykte som en liberal, tolerant velfungerende multikulturell nasjon? I denne forelesningen tar kursholder utgangspunkt i ulike definisjoner av multikulturalisme diskuterer problemer som har bidratt til denne krisen: immigrasjon, hudfarge, religion, assimilering, parallellsamfunn terror. Fokus rettes så på hvordan disse temaene speiles i britisk samtidslitteratur USA annerledeslandet i vest Hvordan gjøre USA amerikanerne mer begripelige for nordmenn? Med utgangspunkt i USAs historie politisk, økonomisk kulturell forklarer kursholder hva som gjør amerikanerne annerledes gjør forskjeller mellom USA Norge forståelige En reise i Hollywood-filmens utvikling Kursholder tar oss med på en reise i Hollywood-filmens historie fra 1940-årene til i dag med vekt på den stilistiske narrative utviklingen. Kursholder ser på noen sentrale motsatser i Hollywoodsystemet argumenterer for at ytterpunktene i amerikansk filmproduksjon befinner seg lenger fra hverandre enn noensinne i Hollywoods historie. Bergen Asker Trondheim Kristiansand DAG DAG DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500, for enkeltstående dager kr 3900, for alle tre dagene. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 11

12 Fagkurs for lærere i samfunnsfag historie Historien er den versjonen av fortiden som folk er blitt enige om. Napoleon I denne kursrekken er første kursdag laget med tanke på lærere som underviser i fellesfaget samfunnsfag. Vi begynner dagen med et fagforedrag som setter søkelys på verdenssamfunnet internasjonale forhold, mens siste del handler om metodikken i klasserommet med vekt på målformuleringer, vurderingskriterier kombinasjonen av ferdigheter fagkunnskap i det nye samfunnsfaget. De to siste kursdagene er viet historiefaget, med vekt på emner fra Vg2. På andre kursdag er hovedtemaene antikken europeisk middelalder. I tillegg ser vi på bruk av kilder i historiefaget. Tredje kursdag legger vekt på nye muligheter med IKT i historiefaget, migrasjon innvandring kulturhistoriske linjer. DAG 1 Det nye samfunnsfaget: med vekt på internasjonale forhold metodikken i klasserommet Søkelys på verdenssamfunnet internasjonale forhold Kursholderne tar for seg aktuelle temaer innenfor området internasjonal politikk. I Trondheim Asker er professor Hilde Henriksen Waage fra Universitetet i Oslo kursholder. Hun vil ta for seg konflikten mellom Israel palestinerne setter den inn i et historisk perspektiv. Hun vil så se på Norges rolle i fredsforhandlingene i Midtøsten. I Bergen Kristiansand er professor Torbjørn Knutsen fra NTNU kursholder. Han reflekterer over hva som kjennetegner internasjonal terrorisme, terrorens årsaker ulike måter å forholde seg til forebygge terrorisme på Metodikk med vekt målformuleringer, vurderingskriterier kombinasjonen av ferdigheter fagkunnskap i det nye samfunnsfaget Vår kursholder, Dag Fjeldstad, viser hvordan man innenfor rammen av ett undervisningsopplegg kan knytte målformuleringer sammen jobbe med kompetansemålene som handler om terrorisme, konflikter, globalisering religion kultur i den nye læreplanen. Eksemplene som vises fram, brukes videre til å drøfte hvordan dyktighet i samfunnsfaget kan konkretiseres. Til slutt presenteres diskuteres et forslag om vurderingskriterier i faget. 12

13 DAG 2 Historie: kildebruk, antikken middelalderen DAG 3 Historie: IKT, migrasjon kulturhistoriske linjer Hva skjedde egentlig? Om kildebruk i undervisningen Den nye læreplanen løfter fram kildebruk gjør dette til en integrert del av historiefaget. Hvordan bruke historisk materiale på en måte som kan være en døråpner mot fortiden gjøre faget interessant spennende for elevene? Kursholder fokuserer på den nye læreplanens mål som handler om å identifisere vurdere historisk materiale kunne bruke dette som kilder i historiske framstillinger. Hvilke krav setter dette til arbeidsmåtene i faget? Norsk middelalder i et europeisk perspektiv Hva kjennetegner Norge Norden sammenlignet med resten av Europa i middelalderen? Kursholder ser på forskjeller likheter i sentrale økonomiske, sosiale, politiske kulturelle utviklingstrekk i et norsk, nordisk europeisk perspektiv. Hva var likt, hva gjorde eventuelt at utviklingen ble forskjellig? Oksidenten Orienten i antikkens lys Kursholder ser på hvordan antikken har satt spor fra Asia Midtøsten via Middelhavet til hjertet av Europa. Er antikkens spor lik eller ulik når vi beveger oss fra øst til vest? Kursholder trekker historiske linjer diskuterer forholdet mellom Oksidenten Orienten fra antikken fram til dagens moderne samfunn IKT historiefaget nye muligheter i klasserommet Den nye læreplanen legger vekt på at digitale verktøy skal inngå som en naturlig integrert del av arbeidsformene i historiefaget. Hvordan bruke Internett, film bilder for å vekke interesse øke elevenes faglige innsikt? Hvordan integrere digitale filmklipp fra dokumentar- spillefilmer i faglige emner? Hvordan legge til rette oppgaver som utvikler elevenes faglige kreativitet? Langt hjemmefra eller et nytt hjem? Migrasjon innvandring i et globalt perspektiv Hva er årsaker til at folkegrupper har emigrert gjennom tidene? Hvordan har migrasjon preget mottakslandene? Hvordan kan flytting på kloden utvikle seg i framtiden? Kursholder bruker eksempler fra norsk innvandrerhistorie migrasjon i andre deler av verden Kulturhistoriske linjer historien fortalt gjennom musikk Hvordan uttrykker gjenspeiler historie seg i kunstneriske uttrykk som musikk? Kursholder trekker historiske linjer tar kursdeltakerne med seg på en reise i musikk gjennom ulike historiske tidsepoker, diskuterer de metodiske teoretiske utfordringene ved å gjøre musikk til kilde. Bergen Asker Kristiansand Trondheim DAG DAG DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500, for enkeltstående dager kr 3900, for alle tre dagene. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 13

14 Fagdag for lærere i matematikk Matematikk er fornuftens musikk. James Joseph Sylvester På denne kursdagen har vi valgt å sette fokus på nye emner fra læreplanene for Vg2. Vi presenterer utvalgte emner fra klassisk geometri. I tillegg ser vi på symbolbehandlende verktøy på lineær optimering økonomisk optimalisering Emner fra klassisk geometri Faglig oppdatering, der kursholder blant annet ser på geometriske steder, Thales setning, periferivinkler sentralvinkler, skjæringssetninger for trekanter bevis for Pytagoras setning. Lærerne får så tips til hvordan dynamisk konstruksjonsprram kan brukes i forbindelse med dette emnet Lineær optimering økonomisk optimalisering Kursholder ser på hvordan man kan modellere praktiske optimeringsproblemer i økonomi ved hjelp av lineære likninger ulikheter. Det vises hvordan man kan løse optimeringsproblemer grafisk, ved regning med digitale hjelpemidler Symbolbehandlende verktøy (CAS) i læring vurdering Kursholder ser på eksempler med utgangspunkt i ett eller flere symbolbehandlende verktøy viser til internasjonale erfaringer eksempler. Eksempler på oppgaver som forutsetter CAS-bruk vises diskuteres. Til slutt følger en diskusjon om eksamensoppgaver todelt eksamen. Kristiansand Trondheim Asker Bergen DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500,. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 14

15 Fagdag for lærere i fysikk Make everything as simple as possible. But not simpler. Albert Einstein På denne kursdagen setter vi fokus på spennende emner faglige utfordringer i den nye læreplanen i fysikk for Vg2. Første del av dagen er viet hovedområdet Fysikk teknoli. Dagen avsluttes med en faglig oppdatering innenfor emnet kosmoli med vekt på standardmodellen for universets utvikling Isolatorer, ledere, halvledere, dioder transistorer Ved å starte med de enkle ideene i Bohrs atommodell, det periodiske system debrlie-relasjonen forsøker vi å gi et kvalitativt bilde av energinivåer energibånd i faste stoffer, hvordan disse bestemmer hvor god ledningsevne et stoff har. Vi ser på helt enkle kretser hvor diodens/ transistorens viktigste egenskaper kommer fram, diskuterer hvordan doping av halvledere kan utnyttes for å lage dioder transistorer Lysdetektorer digital fotrafering Vi demonstrerer lysdioder, fotodioder, solceller en CCD-brikke i et digitalt fotoapparat angir enkle prinsipper som ligger bak deres virkemåte. Vi ser så på en del praktiske parametre i forbindelse med digital fotrafering behandling av bildedata Sensorer egenskaper begrensninger Ved å ta utgangspunkt i konkrete bilder fra en CCD-brikke i et digitalt kamera eller en mobiltelefon forklares noen vesentlige egenskaper ved sensorer generelt. Det gis så andre eksempler for å vise noen vanlige begrensninger ved sensorer for å påvise understreke at alle målinger er beheftet med feilkilder Universets utvikling fra spekulasjon til observasjon Kosmoli har i løpet av kort tid gått fra å være et forskningsfelt drevet av spekulasjoner til et felt drevet av observasjoner. Som et resultat av dette har vi i dag en modell som kalles standardmodellen. Navnet til tross inneholder denne modellen mye som ikke er standard fysikk. For eksempel utgjør materien i den form vi kjenner den, bare fire prosent av universets totale masse. Resten består av såkalt mørk materie mørk energi. Hvordan er vi blitt ledet til et så merkelig bilde? Finnes det fornuftige alternative modeller? Kristiansand Trondheim Asker Bergen DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500,. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 15

16 Matematikk er tallenes grammatikk. Hans Lohberger Foran PC - innføring i bruk av GeoGebra for lærere i matematikk GeoGebra (www.geebra.org) er et gratis digitalt verktøy som er godt egnet for matematikk i videregående skole. Prrammet er for eksempel både et dynamisk konstruksjonsprram (for matematikk R1) en graftegner (for alle kurs). Vår kursholder vil vise eksempler demonstrere funksjonalitet i GeoGebra innenfor et utvalg av sentrale emner i forhold til de nye læreplanene i matematikk. Kursdeltakerne jobber foran PC under kursholders veiledning. Kursholder vil blant annet vise eksempler demonstrere hvordan GeoGebra kan brukes: i funksjonslære i klassisk geometri i vektorregning som animasjonsverktøy som tegneverktøy Trondheim Bergen Kristiansand Oslo DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500,. Prisen inkluderer lunsj. Maksimum 20 deltakere. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 16

17 Penger er ikke alt, bare man har nok av dem. Skrue McDuck Foran PC - personlig økonomi bedriftsøkonomi, to nye temaer i samfunnsfaget Personlig økonomi bedriftsøkonomi er to av de nye læreplanmålene i den nye læreplanen i samfunnsfag. Vi har skreddersydd en kursdag der kursdeltakerne får presentert et helhetlig undervisningsopplegg i tillegg får øvelse i å bruke regneark for begge fagområdene. Kursholder har lang undervisningserfaring både fra økonomifaget samfunnsfaget i videregående skole. Kursdeltakerne jobber foran PC under kursholders veiledning. Hva koster det å leve? Personlig økonomi Hvordan regne ut inntekter planlegge pengeforbruk i en familie ved å bruke ulike verktøy, vurdere hvordan sparing låneopptak påvirker personlig økonomi? I balanse? Bedriftsøkonomi Hvordan trekke ut hovedlinjer i resultat- balanseregnskap i bedrifter? Kursholder forklarer grunnleggende bedriftsøkonomiske prinsipper viser ulike verktøy som kan være til hjelp for å jobbe med læringsmålene som er knyttet til bedrifters økonomi regnskap. Bruk av regneark Kursdeltakerne vil få demonstrert anledning til å prøve ut hvordan de kan bruke regneark i forbindelse med begge kursemnene. Kurset vil gi svar på hva et regneark kan brukes til, hvordan lærer elever kan lage egne modeller, redigere formatere lage utskrifter diagrammer. Oslo Trondheim Kristiansand Bergen DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500,. Prisen inkluderer lunsj. Maksimum 20 deltakere. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 17

18 Det mest usympatiske ved datamaskiner er at de bare kan si ja eller nei, ikke kanskje. Birgitte Bardot Foran PC - kurs i digitale ferdigheter på tvers av fag I de nye læreplanene er det å kunne bruke digitale verktøy en grunnleggende ferdighet. For skoleåret 2006/07 utarbeidet vi en kursdag der deltakerne jobbet foran PC med ulike medieelementer gratis digitale verktøy. Denne kursdagen (dag 3 i oversikten nedenfor) har vært så populær at vi for skoleåret 2007/08 utvider med to nye kursdager (dag 1 2 i oversikten nedenfor) som gir deltakerne opplæring trening i forhold til sentrale digitale ferdigheter som gjelder på tvers av læreplaner. Deltakelse på den enkelte kursdag er frittstående, slik at man kan delta på en eller flere kursdager etter behov. Kursdeltakerne jobber foran PC under kursholders veiledning. DAG 1 Bildebehandling tankekart Bruk digitalt kamera overføring av bilder til egen PC, filtyper mappestruktur Lær enkel bildebehandling med Gimp Bruk tankekart i undervisningen med Freemind DAG 2 Blging, lydbehandling Podcast Sett opp en enkel blg se på blging som verktøy til pedagisk bruk Se på muligheter tilrettelegg for enkel bruk av podcasting i undervisningen Lær enkel lydbehandling med Audacity DAG 3 Informasjonssøk, interaktive oppgaver multimediepresentasjoner Tips til bruk av søkemotorer på Internett informasjonssøk, bearbeiding, kildekritikk Muligheter i MSPowerPoint sett sammen din egen multiemediepresentasjon Sett sammen lyd, tekst bilder til din egen film ved hjelp av produktet MSPhotostory Kom i gang med å lage kryssord andre interaktive oppgaver i Hot Potatoes Trondheim Oslo Bergen Kristiansand DAG DAG DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500, pr. kursdag. Prisen inkluderer lunsj. Maksimum 20 deltakere. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 18

19 Bestillingskurs - fylker nettverk Vi arrangerer etterutdanningskurs på bestilling over hele landet. Kursoppleggene som er beskrevet i denne katalen, inngår som en del av vårt kurstilbud, men vi tilbyr så en rekke andre emner kursopplegg. Fullstendig oversikt finnes på Praksisnære fagkurs: > fransk > tysk > spansk > norsk > engelsk > matematikk > naturfag > fysikk > helse- sosialfag Priser betingelser: Prisen for en kursdag avhenger av innholdet. I fylker der kompetansemidlene er delt ut til den enkelte skole, er det ofte ønskelig med en stykkpris per deltaker. Minimum antall deltakere på slike kurs er 40. Det er imidlertid så mulig å velge en fastprismodell. For mer informasjon om priser betingelser, ta kontakt med markedsansvarlig Kristine Nøklestad på telefon eller send en e-post til > historie > samfunnsfag Foran PC-kurs > Kurs i digitale ferdigheter på tvers av fag > Innføring i bruk av GeoGebra for lærere i matematikk > Personlig økonomi bedriftsøkonomi; to nye temaer i samfunnsfaget 19

20 Design : Wanda Brand Identity Forsidefoto: Getty Images Kontakt oss - for mer informasjon om kursinnhold kursholdere Påmelding skjer via - minimum 14 dager før kursdato Anne Wangberg Hansen Fagansvarlig tlf: Kristine Nøklestad Markedsansvarlig tlf: Helen Uglenes Påmeldinger fakturering tlf: Aschehoug Etterutdanning kursveven.no

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

09/10. Bestillingskurs videregående skole PRAKSISNÆRE KURS FOR LÆRERE I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

09/10. Bestillingskurs videregående skole PRAKSISNÆRE KURS FOR LÆRERE I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN 09/10 Bestillingskurs videregående skole PRAKSISNÆRE KURS FOR LÆRERE I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN katalog_vg_2009.indd 1 20-05-09 12:18:46 Skreddersydde fagkurs Innhold Kursemnene vi presenterer i denne katalogen

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33 - UKE 35 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Lærebok: Måns Bodemar On the Move2, Cappelen Damm, Bromseth og Mydland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Norsk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2011-12 FAG: Norsk UKE KOMPETANSEMÅL FRA LK06 ELEVENS KOLONNE KUN BASISBOK LÆRERENS KOLONNE (emne, oppgave- og litteraturforslag) 34 Oppstartsuke 35-36 lese og skrive

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16 UKER KAPITTEL EMNER LÆREPLANMÅL VURDERING 34 37 1A På nett Skjermtekster Å søke på nett Opphavsrett Bruk av kilder Reklame - Gjenkjenne retoriske appellformer

Detaljer

LokaL LærepLan LærepLan 2012

LokaL LærepLan LærepLan 2012 Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I ENGELSK PROGRAMFAG ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3009, SPR3011, SPR3013 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Fag: Internasjonal engelsk

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Årsplan som følger læreboka

Årsplan som følger læreboka Årsplan som følger læreboka Dette forslaget til årsplan loser eleven gjennom læreboka fra kapittel 1 til 8. Kapitlene har fått tildelt 4 eller 5 uker, noe som selvfølgelig bare er et forslag. Kapittel

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Halvårsplan norsk fordypning 8.klasse, våren 2016

Halvårsplan norsk fordypning 8.klasse, våren 2016 8.klasse, våren 016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 8 015/016 Bodil Moholt Læreverk: Kontekst fortynning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser og internett Tema/Emner: Selvvalgte emner

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid.

Forslag til for- og etterarbeid. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra

Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Forslag til årsplan for Vg2

Forslag til årsplan for Vg2 Forslag til årsplan for Vg2 Læreplanmål for Vg2 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt vår 2015 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2015 Gjelder for alle studieforberedende utdanningsprogram Fagkoder: NOR1213, NOR1233 Fellesfag Årstrinn: Vg3 Melding om trekk: 2 virkedager

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole Plan for digital kompetanse Kringlebotn skole 2013/2014 Kompetansemål etter 2. trinn: Bruk av datamaskinen: Elevene bruker datamaskinen til tekstskriving og bruk av ulike nettressurser. Elevene får sitt

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn

Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand. Kursinvitasjon En god start. i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Bergen Ålesund Hamar Drammen Trondheim Oslo Kristiansand Kursinvitasjon En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn Program En god start i norsk og engelsk for 1. 2. trinn 09.30-10.00 Registrering

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Religion, kompetansemål Etter Vg3 Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen.

Jeg takker på forhånd for god samarbeidsvilje og ønsker lykke til med utfyllingen av spørreundersøkelsen. 1. Introduksjon Det har fremgått av media at utviklingen av norske elevers leseferdigheter etter PISA 2009 er på rett spor. Ved å svare på denne undersøkelsen bidrar du til å belyse hvordan engelsklærere

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer