Kurskatalog 2007/2008. Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen. > Helse- og sosialfag. > Norsk. > Engelsk. > Samfunnsfag og historie

Transkript

1 Kurskatal 2007/2008 Praksisnære kurs for lærere i den videregående skolen > Helse- sosialfag > Norsk > Engelsk > Samfunnsfag historie > Matematikk > Fysikk > Foran PC

2 Innhold Kurskatal 2007/ > Med erfaring fornyelse inn i ny kurssesong > Den digitale hverdagens sorger gleder - en tilstandsrapport Fagkurs for lærere i > Helse- sosialfag > Norsk > Engelsk > Samfunnsfag historie > Matematikk > Fysikk Foran PC-kurs i > GeoGebra for lærere i matematikk > Personlig økonomi bedriftsøkonomi for lærere i samfunnsfag 18 > Digitale ferdigheter på tvers av fag 19 > Informasjon om bestillingskurs for fylker nettverk

3 Med erfaring fornyelse inn i ny kurssesong Over fire tusen lærere fant veien til Aschehougs etterutdanningskurs i løpet av skoleåret 2006/07 tilbakemeldingene gir oss trygghet for at våre etterutdanningskurs har funnet en form et innhold som treffer lærerne i deres skolehverdag. Det betyr at vi viderefører grunntankene i vårt kurskonsept for neste skoleår. Vi vil fortsette å bruke all den kompetanse erfaring vi har med å arrangere kurs, tolke læreplaner utvikle godt faglig pedagisk innhold, til å utvikle fagkurs som lærerne opplever som relevante praksisnære. For skoleåret 2007/08 tilbyr vi kurs i fagene helse- sosialfag, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie, matematikk fysikk. FLERE KURS FORAN PC I tillegg til fagkursene viser erfaring tilbakemeldinger fra kursdeltakere at mange lærere uttrykker behov for flere kurs der de får anledning til å jobbe foran PC med ulikt digitalt innhold verktøy. For å imøtekomme dette behovet utvider vi bredden antallet av våre Foran-PC-kurs. For skoleåret 2007/08 tilbyr vi kurs med vekt på økonomi bruk av regneark for lærere i samfunnsfag, innføring i bruk av GeoGebra for lærere i matematikk i tillegg til tre kursdager der kursinnholdet er laget for å trene på et bredt spekter av digitale ferdigheter fra å lage multimediepresentasjoner til å trene på lyd bildebehandling. LEGG DET PÅ KURSVEVEN Etter hver kursdag bruker vi vår kursportal, Kursveven, til å legge ut presentasjoner tips fra kursene, oppsummeringer, relevante lenker, oppgaver undervisningstips tilknyttet de emnene som tas opp på kursene. Tilgangen til materialet inngår som en del av kursene blir flittig brukt av kursdeltakerne i etterkant av kursene. Vi vil selvfølgelig fortsette med å legge ut ressurser på Kursveven slik at lærerne kan ta med seg innholdet fra kursene tilbake til kolleger til klasserommet. VI TAR STEGET INN I NYE KURSLOKALER Vi vil benytte anledningen til å takke alle våre samarbeidsskoler som har stilt opp med lokaler i forbindelse med gjennomføring av våre kurs så langt. Samtidig har tilbakemeldingene til oss vært klare: et stort flertall av kursdeltakerne ønsker et friminutt borte fra skolen når de vier dagen til etterutdanning. Det har vi tatt konsekvensene av vil for skoleåret 2007/08 leie kursrom i andre lokaler enn på skolene. Dette får innvirkning på kursavgiftene, men vi håper at både nye gamle deltakere vil sette pris på våre nye kurslokaler. JAKTEN PÅ DE GODE KURSHOLDERNE En ting er å velge de emnene som lærerne opplever som relevante interessante. Her får vi god hjelp fra kompetente fagredaktører tilbakemeldinger ønsker gjennom et helt skoleår med kursgjennomføring. Men minst like viktig er jakten på de gode kursholderne de som både kan fag formidling. Også for skoleåret 2007/08 har vi jobbet intenst systematisk med å finne fram til de beste kursholderne for hvert enkelt emne. Vi gleder oss til å presentere årets kurs ønsker velkommen til en ny kurssesong! Anne Wangberg Hansen Prosjektleder Aschehoug Etterutdanning 3

4 Den digitale hverdagens sorger gleder - en tilstandsrapport Eva Merete Hornnes har erfaring som prosjektleder både i det private næringsliv i skolesammenheng. Hun var blant annet prosjektleder for E-lev, et samarbeidsprosjekt som produserte multimedierike undervisningsleksjoner for videregående skole på Internett. Hun er lektor ved Kvadraturen skolesenter underviser i fagene IKT norsk. I tillegg har hun mange års erfaring med å holde kurs for lærere i bruk av IKT. Hun er kursholder for kurset Foran PC kurs i digitale ferdigheter på tvers av fag, som presenteres senere i denne kurskatalen. Digital kompetanse midt i ryggen, tenkte jeg, mens jeg forsøkte å nå videoprosjektoren i taket. Samtidig som jeg vaklet på stolen, smilte jeg tappert til 30 forventningsfulle elever. Men tro nå ikke at det var faglige forventninger som lyste ut av øynene deres; det var nok heller et håp om at lærerens forsøk på å være multimodal ville ende med knall fall. Så hvorfor ikke bruke fjernkontrollen, tenker du kanskje? Vel, fjernkontrollen hadde vært uten batterier den siste måneden. Hver gang jeg forlot klasserommet, minnet jeg meg selv på dette, hver gang jeg vendte tilbake, en uke senere, var fjernkontrollen like tom. Den digitale stien kan være akk så tornefull DRIFTSUTFORDRINGER I DEN DIGITALE HVERDAGEN Digitale ferdigheter skal være en integrert naturlig del i læringsarbeidet i alle fag, sier de nye læreplanene. Nemlig! ikke bare for lærere elever! Digital kompetanse som en femte ferdighet har for eksempel gitt skolens driftspersonell helt nye utfordringer: Bærbare PC-er, nett med eller uten tråd, heldigitale prøver eksamener med sømløs integrasjon mot skolens LMS. Og alt skal være på plass i går. Så er det kanskje en trøst da, at vi er mange som står med beina i tastaturet mens vi nøler oss fram i den digitale verden lurer på hva som er neste smarte trekk. ELEVENES DIGITALE KOMPETANSE Vi opplever alle at elevene har en stadig høyere IKT-kompetanse, selv om det fremdeles er store variasjoner opptil flere hull i den grunnleggende IKT-forståelsen. Som kursholder for voksne gjennom mange år kjenner jeg igjen det samme stresset usikkerheten som hos de unge når det er noe de ikke helt behersker. Det er på en måte ikke kult å ikke mestre IKT, det er ikke mye multimodalt man kan skape når tastatur, mus operativsystem motarbeider ethvert arbeidsforsøk. Det er en ganske utbredt oppfatning at elevene kan mye mer IKT enn læreren. Visst er de flinke til å game surfe, men når det gjelder å bruke PC som et verktøy i læringsarbeidet, ja så er vi lærere faktisk mye flinkere. Så rett opp ryggen, stol på dine pedagiske evner! Og et lite tips: Sørg for at elevene tilbys et innføringskurs i filbehandling, LMS, tekstbehandling Internett, så går skuldrene ned kreativiteten opp. Kanskje har dere ungdomsbedrift på skolen i så fall er dette et flott kurs for elevene å selge. KRITISKE VALG PÅ INTERNETT Det er ikke lett, om i det hele tatt mulig, å konkurrere med America s Funniest Home Videos når jeg en vintermorgen, sånn rett før åtte, litt grå dratt i ansiktet, står klar med Håvamål. 4

5 Foto: Thom Lang / CORBIS / SCANPIX Kanskje har jeg en sjanse idet jeg klatrer opp på stolen for å skru på prosjektoren, eller når jeg detter ned igjen forbanner fjernkontrollen som fremdeles er uten batterier. For filmer som dette florerer på YouTube elevene finner dem! Faktisk er de så flinke til å finne dem at mange fylker har stengt tilgangen til nettstedet. Hvilket er synd, for det finnes svært mye bra undervisningsmateriale på YouTube. Sist jeg var inne, fikk jeg til med treff på søkeordene digital kompetanse. Selv fikk jeg idé til en instruksjonsfilm for bygging av PC-er nettopp på YouTube. Jeg viste filmen som et eksempel til mine elever på IKT-driftsfag, dermed gikk de i gang med egne produksjoner. Tanken på å kunne publisere sin egenproduserte film på nettstedet var for mange en fin gulrot. JURIDISKE OG ETISKE UTFORDRINGER Dette med publisering er forresten noen rare greier. Mens jeg skrev dagbøker som jeg gjemte på hemmelig sted, finnes det få i dag med tilsvarende behov. I dag skriver elevene om sine innerste tanker følelser publiserer dem i full offentlighet for eksempel i en blg. Har du en blg? Jeg følte blgepresset så sterkt at jeg nå endelig, rolig tilbakelent, kan si at jo visst, har jeg en blg. Jeg unnlater å nevne at jeg har glemt både brukernavn passord, slik at innholdet i blgen er temmelig statisk dermed ikke helt i tråd med hva en blg bør være. Men jeg har i alle fall gjort meg noen personlige erfaringer, slik at det er lettere for meg å bruke blgverktøyet i undervisningen. Ett av mine elevers læringsoppdrag handlet om å bygge en ny PC installere operativsystemet Windows Vista. I stedet for å levere inn en rapport over utført arbeid skulle rapporteringen denne gangen foregå via blger. Jeg fikk tilsendt hver gruppes blgadresse fulgte med i framdriften. Og elevene de fikk både skrivetrening kjennskap til blg som produkt fenomen. Forut for blgingen satte vi av noen timer til å arbeide med temaet Internett personvern. VALG, VURDERING OG BRUK AV INFORMASJON Jeg har mer enn én gang priset meg lykkelig over informasjonstilbudene på nettet, ikke minst podkasttilbudene. En interessant debatt i Verden på lørdag kan enkelt hentes ned til PC-en brukes som opptakt til et gruppearbeid eller en diskusjon. Et innslag i Dagsrevyen, der lederen av nettstedet The Pirate Bay forsvarer sin rett til å bryte omdefinere lov om opphavsrett, fungerte supert som inngangsport til et annet læringsoppdrag. Elevene ble tildelt roller, diskuterte tok opp diskusjonen på sin egen PC. Fullt mulig i et trangt skolebudsjett med gratis lydprram øretelefoner med mikrofon til rundt hundrelappen. Resultatet var mp3-filer med opphavsrettslig klarert musikk fra NRKs Urørt-sendinger, fint redigert inn i tidvis friske diskusjoner. Og som ekstra bonus kunne jeg krysse av for at nok et læringsmål i forhold til de nye læreplanene var oppnådd: Elevene skal produsere egen kunnskap delta aktivt i eget læringsarbeid. Selv om jeg ved flere anledninger har svettet over manglende Internettforbindelse eller kranglete prramvare, sitter jeg igjen med flere suksesshistorier som motiverer meg til videre digital innsats. Elevene har mer enn én gang gått i visningsmodus stolt vist fram den siste Photo Storyen, wikien eller hva det nå måtte være. Det finnes mye spennende prramvare som kler vår pedagiske hverdag. Mitt soleklare råd er å utforske prramvare sammen med elevene. Vi trenger ikke kunne alt til enhver tid; det er mye god læring i å kikke over skulderen til ivrige engasjerte elever. For engasjerte blir de når de opplever variasjon i undervisningen artige digitale muligheter. Lykke til! 5

6 Fagkurs for lærere i helse sosialfag Gleden er en støtte for helsen en motgift mot sykdom. Henry Mackenzie I denne kursrekken har vi valgt ut tema som er sentrale både i helse- sosialfag som felles prramfag på Vg1 i prramfagene på Vg2 Vg3. Første kursdag får deltakerne veiledning i å utarbeide oppgaver enkle undervisningsopplegg som tar hensyn til ulike læringsstiler læringsstrategier. Andre kursdag setter vi fokus på yrkesidentitet egnethet byr på faglig påfyll, diskusjoner praktiske øvelser der deltakerne jobber med hvordan de kan øve opp elevene til å vurdere utvikle sin egen egnethet som helsearbeider. På tredje kursdag inviteres vi til en personlig reise med en som har vært alvorlig syk pasient, men som i dag er utøvende psykol. I tillegg handler dagen om Prosjekt til fordypning den digitale hverdagen i klasserommet. DAG 1 Tilpasset opplæring leseforståelse verksted Utarbeidelse av undervisningsopplegg som gir rom for ulike læringsstiler ulike valg av læringsstrategier Deltakerne gjør en gruppelæringsoppgave for å repetere Dunn Dunns læringsstilmodell. Deretter går kursholder gjennom eksempler på undervisningsopplegg innenfor ett relevant emne i helse- sosialfag før deltakerne jobber videre med å utarbeide egne undervisningsopplegg innenfor selvvalgte emner Innlæring leseforståelse Kursholder introduserer CRISS-filosofien, som handler om opplæring av elever til bevisst bruk av ulike strategier for innlæring forståelse av ulike typer tekster. Deltakerne arbeider først individuelt eller i grupper med å bruke CRISSstrategier for å bearbeide en fagtekst. Deretter tar de for seg et emne fra en selvvalgt lærebok planlegger bruk av CRISS-strategier elevene kan bruke for å arbeide med forståelse av lærebokas innhold Utarbeidelse av undervisningsopplegg forts. 6

7 DAG 2 Yrkesforståelse egnethet hos elevene DAG 3 Fra Prosjekt til fordypning til digitale ressurser i klasserommet Ikke bland dokter n borti helsa di Hva er helse, hva er sykdom? Kursholder ser på helsens betydning for livsglede livskvalitet En episode på hospitalet En øvelse i kommunikasjon. Om hvordan vi skaper forståelse kan skape misforståelse om hvordan vi gjør det bedre sammen enn alene Kafédial: Hva skal til for at din blomst skal blomstre? Hvem er du hvem er jeg? Hvem passer best til å jobbe med mennesker? Dette blir en kreativ prosess oss mennesker imellom som tar utgangspunkt i deltakernes magefølelse intuisjon Om du tror du kan eller tror du ikke kan, har du rett (Henry Ford) Kursholder diskuterer subjektive holdninger objektive sannheter, intensjonens fantastiske energi ser på begeistring som suksessfaktor. med gratitude stones I morgen var jeg alltid en løve Vår kursholder tar oss med på en personlig reise fra sin fortid som alvorlig syk pasient til dagens praksis som utøvende psykol. Underveis vil hun diskutere belyse noen grunnleggende tema innen helse sosialfag som: forholdet mellom fagperson pasient, tid til enkeltmennesket, medbestemmelse, helhetssyn forebyggende arbeid Mer om yrkesutplassering som Prosjekt til fordypning Kursholder presenterer erfaringer med Prosjekt til fordypning på Vg1 hvordan disse erfaringene får konsekvenser for videre arbeid med Prosjekt til fordypning på Vg2. Hun diskuterer spesielt elevenes lærernes utfordringer underveis fra arbeid med dokumentasjon til veiledning vurdering. Hun er så opptatt av hvordan skolen organiserer Prosjekt til fordypning samarbeider slik at man skaper et helhetlig læringsløp for elevene Digitale ressurser som stimulerer til læring opplevelse hos elevene I digitale ressurser verktøy finnes helt spesielle muligheter for å levendegjøre, utdype utforske helse- sosialfaglig stoff. Kursholder viser diskuterer hvordan digitale ressurser kan stimulere læringsprosessen. Bergen Kristiansand Stjørdal Oslo DAG DAG DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500, for enkeltstående dager kr 3900, for alle tre dagene. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 7

8 Fagkurs for lærere i norsk Det er pussigt, at der med de relativt få ord, der findes i spret, kan siges skrives så meget sludder. Storm P. Vi har utarbeidet tre kursdager som svar på noen av de utfordringene nye emnene den nye læreplanen i norsk byr på. Første kursdag setter fokus på tema som er gjennomgående på alle tre årstrinn: Vi ser blant annet på språk, fortelling uttrykk i ulike tekster fra ulike tidsepoker fra klassisk skjønnlitteratur til dagens tegneserier. På andre kursdag går vi mer i dybden på tema som er relevant på Vg2, blant annet utviklingen av norsk identitet i sentrale tekster fra 1800 til 1870, norsk språk i et globaliseringsperspektiv vår tids språk- kulturmøter i tekster på filmlerretet. Siste kursdag er spesielt viet de sammensatte tekstene; film teater, musikkvideoer reklamefilm samt elevenes produksjon av tekster i en digital hverdag. DAG 1 Språk, fortelling uttrykk i ulike tekster fra ulike tidsepoker Livet, døden kjærligheten de evige tema i norske tekster tekster fra andre tider steder Kursholder presenterer kommenterer språk, fortellemåter verdier i et utvalg av norske tekster sammenligner med tekster fra andre tider andre verdensdeler. Hvordan kan man undervise gamle klassikere nyere litteratur i et sammenligningsperspektiv på spennende måter? Tekst i ord bilde avisen som saktekst sammensatt tekst Gjennom eksempler illustrerer kursholderen hvordan verbaltekst bilder påvirker underbygger hverandres mening. Han viser hvordan vi kan analysere avistekster i skolen. I tillegg får kursdeltakerne en innføring i en visuell grammatikk et analyseredskap for å granske avisen som det den er: en samling sammensatte tekster Hipt kult eller rett slett god litteratur? Hva skal til for å få dagens ungdom til å lese litteratur? Bjarte Breiteig snakker om egne tekster det han tror er årsaken til at de så når de unge leserne. Han er opptatt av å ta sine lesere på alvor heller enn å etterligne ungdommens språk. Forfatteren henter så eksempler fra nyere litteratur tegneserier skapt av andre. 8

9 DAG 2 Mangfold kultur språk, tekster film DAG 3 Mer om sammensatte tekster Du kan velge hvor du skal, men ikke hvor du kommer fra identitetsreiser i norsk samtidsfilm Med utgangspunkt i nye norske filmer som Blodsbånd Sønner gir kursholder en introduksjon til tematisk analyse av fiksjonsfilm. Hvordan kan vi bruke filmmediet for å belyse emner som kulturmøter, konflikter identitet? Kursholder ser på forholdet mellom form innhold i spillefilmen, med særlig vekt på fortellergrep, dramaturgi persongalleri Hva skjer med norsken? Helene Uri ser på hvordan det norske språket utvikler seg i et globaliseringsperspektiv. Hvordan påvirkes norsk av minoritetsspråk som brukes i Norge? Og hva med verdensspråket engelsk? Vil norsk overleve hvordan vil det norske språk i så fall utvikle seg videre? Fem måter å nærme seg språket på Helene Uri presenterer fem tilnærmingsmåter til språk som spenner fra grammatikk via språksosioli til etymoli kan de bidra til å pirre språkinteressen hos elevene? Forestillingen om det norske Kursholder ser på hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til Hvordan presenterer man utvikling skjønnlitteratur fra denne epoken for elever i videregående skole? Litteratur, samfunn kultur fra 1800-tallet vil bli diskutert i lys av tema fra vår egen tid som opptar dagens ungdom Reklamefilm musikkvideo kun sukkertøy for øyet? Kursholder ser på fortellinger innhold i mediesjangre som ungdom er godt kjent med opptatt av. Hvordan har reklamefilmen utviklet seg gjennom tidene? Kjenner vi igjen noe av fortellingene, mytene idealene i reklamefilm musikkvideoer fra mer tradisjonelle tekster? Kursholder ser så på estetiske uttrykk samspillet mellom språk, bilde, lyd, musikk, bevegelse, estetikk design Elevenes produksjon av tekster i en digital hverdag Begrepet sammensatte tekster inviterer nye medier digitale presentasjonsprram inn i norskfaget. Hvordan kan elevene produsere tekster i den nye digitale hverdagen i klasserommet? Hvordan kan læreren få elevene i gang veilede underveis i prosessen? Og hvilke kriterier skal legges til grunn når læreren vurderer elevarbeider i kategorien sammensatte tekster? Kursholder tar for seg produksjon av elevtekster innenfor ulike avissjangre, reklame i nettbaserte tekstarenaer Når en roman blir film eller teater Kursholder tar for seg skjønnlitteratur som har blitt til film eller teater. Hvorfor blir så mange bestselgende bøker til teater eller film? Hvilke trekk ved en roman gjør den spesielt godt egnet for film teater? Hva skjer når en roman blir til et manus? Kursholderen bruker verk av Lars Saabye Christensen, Karin Fossum, Ingvar Ambjørnsen Erlend Loe som konkrete eksempler. Bergen Kristiansand Asker Molde DAG DAG DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500, for enkeltstående dager kr 3900, for alle tre dagene. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist.

10 Fagkurs for lærere i engelsk Det skjerper forfiner tanken å beherske språk, velge sine ord med omtanke uttale dem vakkert. Olfert Ricard I denne kursrekken har vi satt sammen tre kursdager som tar opp sentrale temaer i den nye læreplanen i engelsk som fellesfag. Første kursdag handler i hovedsak om litteratur; fra Shakespeare til Maori. Vi ser så på elevenes produksjon av tekster i en digital hverdag. På andre kursdag setter vi søkelys på språkets form struktur, nye digitale sjangre bruk av kunst i engelskundervisningen. Vi runder av kursrekken med en dag som handler mest om samfunn kultur, blir med på en reise i multikulturelle Storbritannia, annerledeslandet USA Hollywood-filmens utvikling. DAG 1 Produksjon av tekster i en digital hverdag litteratur fra Shakespeare til Maori Teaching Shakespeare s Othello Shakespeares Othello er et evig aktuelt skuespill som egner seg godt for unge lesere. Kursholder tar for seg tradisjonelle tolkninger av skuespillet; men viser så at vi ved hjelp av feministiske postkoloniale teorier kan tolke skuespillet på litt andre måter enn de mer tradisjonelle Maori literature: bottom drawer people Er det riktig å framstille maoriene som bottom drawer people, mennesker på samfunnets skyggeside? Kursholder fokuserer på ulike måter å presentere maorikulturen inviterer kursdeltakerne til å utforske hva som er autentisk maori ved hjelp av tekstutdrag fra sentrale forfattere samt referanser til filmene Whale Rider Once We Were Warriors Poetry: Prima Vista I denne forelesningen vil kursholder diskutere hvordan aspekter ved amerikansk reader response -teorier kan bidra til å gjøre litteraturundervisning i engelsk mer engasjerende meningsfull i videregående skole. Eksempler fra lyrikk, noveller romaner vil bli brukt for å illustrere viktige sider ved litteraturformidling i engelskfaget Elevenes produksjon av tekster i den digitale skolehverdagen Læreplanen stiller krav til at elevene skal kunne bruke digitale verktøy til å produsere egne tekster. Kursholder viser eksempler diskuterer hvordan elevene kan produsere tekster, hvordan læreren kan få elevene i gang veilede underveis i den digitale skriveprosessen. 10

11 DAG 2 Språk, kunst nye digitale sjangre DAG 3 Film samfunn fra multikulturelle Storbritannia til annerledeslandet USA Hver sjanger sine særtrekk språkets form struktur Den nye læreplanen krever at elevene skal kunne beskrive språkets formverk ulike teksters struktur stilnivå med relevant presis terminoli. Kursholderen bruker eksempler fra ulike sjangre for å gi deltakerne en metodikk terminoli for å arbeide med dette i klasserommet. Læreplanen vurderingskriterier vil så bli berørt Bruk av kunst i engelskundervisningen Hvordan analyserer man kunst ut fra ulike perspektiver? Hvordan kan kunst være et virkemiddel i forhold til å skape innsikt i kultur samfunn til å lage kreative muntlige skriftlige tekster? Hva betyr digital kompetanse i engelskfaget? Hvilke konsekvenser får bruk av digitale verktøy som diskusjonsgrupper, blger wikier for hvordan vi bruker det engelske språket? Kursholder ser på framveksten av nye digitale verktøy sjangre, hvilke krav de stiller til digital kompetanse i engelskfaget hvilke muligheter de gir for bruk av ny metodikk i klasserommet Understanding Multicultural Britain Hva har gått galt med Storbritannias rykte som en liberal, tolerant velfungerende multikulturell nasjon? I denne forelesningen tar kursholder utgangspunkt i ulike definisjoner av multikulturalisme diskuterer problemer som har bidratt til denne krisen: immigrasjon, hudfarge, religion, assimilering, parallellsamfunn terror. Fokus rettes så på hvordan disse temaene speiles i britisk samtidslitteratur USA annerledeslandet i vest Hvordan gjøre USA amerikanerne mer begripelige for nordmenn? Med utgangspunkt i USAs historie politisk, økonomisk kulturell forklarer kursholder hva som gjør amerikanerne annerledes gjør forskjeller mellom USA Norge forståelige En reise i Hollywood-filmens utvikling Kursholder tar oss med på en reise i Hollywood-filmens historie fra 1940-årene til i dag med vekt på den stilistiske narrative utviklingen. Kursholder ser på noen sentrale motsatser i Hollywoodsystemet argumenterer for at ytterpunktene i amerikansk filmproduksjon befinner seg lenger fra hverandre enn noensinne i Hollywoods historie. Bergen Asker Trondheim Kristiansand DAG DAG DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500, for enkeltstående dager kr 3900, for alle tre dagene. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 11

12 Fagkurs for lærere i samfunnsfag historie Historien er den versjonen av fortiden som folk er blitt enige om. Napoleon I denne kursrekken er første kursdag laget med tanke på lærere som underviser i fellesfaget samfunnsfag. Vi begynner dagen med et fagforedrag som setter søkelys på verdenssamfunnet internasjonale forhold, mens siste del handler om metodikken i klasserommet med vekt på målformuleringer, vurderingskriterier kombinasjonen av ferdigheter fagkunnskap i det nye samfunnsfaget. De to siste kursdagene er viet historiefaget, med vekt på emner fra Vg2. På andre kursdag er hovedtemaene antikken europeisk middelalder. I tillegg ser vi på bruk av kilder i historiefaget. Tredje kursdag legger vekt på nye muligheter med IKT i historiefaget, migrasjon innvandring kulturhistoriske linjer. DAG 1 Det nye samfunnsfaget: med vekt på internasjonale forhold metodikken i klasserommet Søkelys på verdenssamfunnet internasjonale forhold Kursholderne tar for seg aktuelle temaer innenfor området internasjonal politikk. I Trondheim Asker er professor Hilde Henriksen Waage fra Universitetet i Oslo kursholder. Hun vil ta for seg konflikten mellom Israel palestinerne setter den inn i et historisk perspektiv. Hun vil så se på Norges rolle i fredsforhandlingene i Midtøsten. I Bergen Kristiansand er professor Torbjørn Knutsen fra NTNU kursholder. Han reflekterer over hva som kjennetegner internasjonal terrorisme, terrorens årsaker ulike måter å forholde seg til forebygge terrorisme på Metodikk med vekt målformuleringer, vurderingskriterier kombinasjonen av ferdigheter fagkunnskap i det nye samfunnsfaget Vår kursholder, Dag Fjeldstad, viser hvordan man innenfor rammen av ett undervisningsopplegg kan knytte målformuleringer sammen jobbe med kompetansemålene som handler om terrorisme, konflikter, globalisering religion kultur i den nye læreplanen. Eksemplene som vises fram, brukes videre til å drøfte hvordan dyktighet i samfunnsfaget kan konkretiseres. Til slutt presenteres diskuteres et forslag om vurderingskriterier i faget. 12

13 DAG 2 Historie: kildebruk, antikken middelalderen DAG 3 Historie: IKT, migrasjon kulturhistoriske linjer Hva skjedde egentlig? Om kildebruk i undervisningen Den nye læreplanen løfter fram kildebruk gjør dette til en integrert del av historiefaget. Hvordan bruke historisk materiale på en måte som kan være en døråpner mot fortiden gjøre faget interessant spennende for elevene? Kursholder fokuserer på den nye læreplanens mål som handler om å identifisere vurdere historisk materiale kunne bruke dette som kilder i historiske framstillinger. Hvilke krav setter dette til arbeidsmåtene i faget? Norsk middelalder i et europeisk perspektiv Hva kjennetegner Norge Norden sammenlignet med resten av Europa i middelalderen? Kursholder ser på forskjeller likheter i sentrale økonomiske, sosiale, politiske kulturelle utviklingstrekk i et norsk, nordisk europeisk perspektiv. Hva var likt, hva gjorde eventuelt at utviklingen ble forskjellig? Oksidenten Orienten i antikkens lys Kursholder ser på hvordan antikken har satt spor fra Asia Midtøsten via Middelhavet til hjertet av Europa. Er antikkens spor lik eller ulik når vi beveger oss fra øst til vest? Kursholder trekker historiske linjer diskuterer forholdet mellom Oksidenten Orienten fra antikken fram til dagens moderne samfunn IKT historiefaget nye muligheter i klasserommet Den nye læreplanen legger vekt på at digitale verktøy skal inngå som en naturlig integrert del av arbeidsformene i historiefaget. Hvordan bruke Internett, film bilder for å vekke interesse øke elevenes faglige innsikt? Hvordan integrere digitale filmklipp fra dokumentar- spillefilmer i faglige emner? Hvordan legge til rette oppgaver som utvikler elevenes faglige kreativitet? Langt hjemmefra eller et nytt hjem? Migrasjon innvandring i et globalt perspektiv Hva er årsaker til at folkegrupper har emigrert gjennom tidene? Hvordan har migrasjon preget mottakslandene? Hvordan kan flytting på kloden utvikle seg i framtiden? Kursholder bruker eksempler fra norsk innvandrerhistorie migrasjon i andre deler av verden Kulturhistoriske linjer historien fortalt gjennom musikk Hvordan uttrykker gjenspeiler historie seg i kunstneriske uttrykk som musikk? Kursholder trekker historiske linjer tar kursdeltakerne med seg på en reise i musikk gjennom ulike historiske tidsepoker, diskuterer de metodiske teoretiske utfordringene ved å gjøre musikk til kilde. Bergen Asker Kristiansand Trondheim DAG DAG DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500, for enkeltstående dager kr 3900, for alle tre dagene. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 13

14 Fagdag for lærere i matematikk Matematikk er fornuftens musikk. James Joseph Sylvester På denne kursdagen har vi valgt å sette fokus på nye emner fra læreplanene for Vg2. Vi presenterer utvalgte emner fra klassisk geometri. I tillegg ser vi på symbolbehandlende verktøy på lineær optimering økonomisk optimalisering Emner fra klassisk geometri Faglig oppdatering, der kursholder blant annet ser på geometriske steder, Thales setning, periferivinkler sentralvinkler, skjæringssetninger for trekanter bevis for Pytagoras setning. Lærerne får så tips til hvordan dynamisk konstruksjonsprram kan brukes i forbindelse med dette emnet Lineær optimering økonomisk optimalisering Kursholder ser på hvordan man kan modellere praktiske optimeringsproblemer i økonomi ved hjelp av lineære likninger ulikheter. Det vises hvordan man kan løse optimeringsproblemer grafisk, ved regning med digitale hjelpemidler Symbolbehandlende verktøy (CAS) i læring vurdering Kursholder ser på eksempler med utgangspunkt i ett eller flere symbolbehandlende verktøy viser til internasjonale erfaringer eksempler. Eksempler på oppgaver som forutsetter CAS-bruk vises diskuteres. Til slutt følger en diskusjon om eksamensoppgaver todelt eksamen. Kristiansand Trondheim Asker Bergen DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500,. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 14

15 Fagdag for lærere i fysikk Make everything as simple as possible. But not simpler. Albert Einstein På denne kursdagen setter vi fokus på spennende emner faglige utfordringer i den nye læreplanen i fysikk for Vg2. Første del av dagen er viet hovedområdet Fysikk teknoli. Dagen avsluttes med en faglig oppdatering innenfor emnet kosmoli med vekt på standardmodellen for universets utvikling Isolatorer, ledere, halvledere, dioder transistorer Ved å starte med de enkle ideene i Bohrs atommodell, det periodiske system debrlie-relasjonen forsøker vi å gi et kvalitativt bilde av energinivåer energibånd i faste stoffer, hvordan disse bestemmer hvor god ledningsevne et stoff har. Vi ser på helt enkle kretser hvor diodens/ transistorens viktigste egenskaper kommer fram, diskuterer hvordan doping av halvledere kan utnyttes for å lage dioder transistorer Lysdetektorer digital fotrafering Vi demonstrerer lysdioder, fotodioder, solceller en CCD-brikke i et digitalt fotoapparat angir enkle prinsipper som ligger bak deres virkemåte. Vi ser så på en del praktiske parametre i forbindelse med digital fotrafering behandling av bildedata Sensorer egenskaper begrensninger Ved å ta utgangspunkt i konkrete bilder fra en CCD-brikke i et digitalt kamera eller en mobiltelefon forklares noen vesentlige egenskaper ved sensorer generelt. Det gis så andre eksempler for å vise noen vanlige begrensninger ved sensorer for å påvise understreke at alle målinger er beheftet med feilkilder Universets utvikling fra spekulasjon til observasjon Kosmoli har i løpet av kort tid gått fra å være et forskningsfelt drevet av spekulasjoner til et felt drevet av observasjoner. Som et resultat av dette har vi i dag en modell som kalles standardmodellen. Navnet til tross inneholder denne modellen mye som ikke er standard fysikk. For eksempel utgjør materien i den form vi kjenner den, bare fire prosent av universets totale masse. Resten består av såkalt mørk materie mørk energi. Hvordan er vi blitt ledet til et så merkelig bilde? Finnes det fornuftige alternative modeller? Kristiansand Trondheim Asker Bergen DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500,. Prisen inkluderer lunsj. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 15

16 Matematikk er tallenes grammatikk. Hans Lohberger Foran PC - innføring i bruk av GeoGebra for lærere i matematikk GeoGebra ( er et gratis digitalt verktøy som er godt egnet for matematikk i videregående skole. Prrammet er for eksempel både et dynamisk konstruksjonsprram (for matematikk R1) en graftegner (for alle kurs). Vår kursholder vil vise eksempler demonstrere funksjonalitet i GeoGebra innenfor et utvalg av sentrale emner i forhold til de nye læreplanene i matematikk. Kursdeltakerne jobber foran PC under kursholders veiledning. Kursholder vil blant annet vise eksempler demonstrere hvordan GeoGebra kan brukes: i funksjonslære i klassisk geometri i vektorregning som animasjonsverktøy som tegneverktøy Trondheim Bergen Kristiansand Oslo DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500,. Prisen inkluderer lunsj. Maksimum 20 deltakere. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 16

17 Penger er ikke alt, bare man har nok av dem. Skrue McDuck Foran PC - personlig økonomi bedriftsøkonomi, to nye temaer i samfunnsfaget Personlig økonomi bedriftsøkonomi er to av de nye læreplanmålene i den nye læreplanen i samfunnsfag. Vi har skreddersydd en kursdag der kursdeltakerne får presentert et helhetlig undervisningsopplegg i tillegg får øvelse i å bruke regneark for begge fagområdene. Kursholder har lang undervisningserfaring både fra økonomifaget samfunnsfaget i videregående skole. Kursdeltakerne jobber foran PC under kursholders veiledning. Hva koster det å leve? Personlig økonomi Hvordan regne ut inntekter planlegge pengeforbruk i en familie ved å bruke ulike verktøy, vurdere hvordan sparing låneopptak påvirker personlig økonomi? I balanse? Bedriftsøkonomi Hvordan trekke ut hovedlinjer i resultat- balanseregnskap i bedrifter? Kursholder forklarer grunnleggende bedriftsøkonomiske prinsipper viser ulike verktøy som kan være til hjelp for å jobbe med læringsmålene som er knyttet til bedrifters økonomi regnskap. Bruk av regneark Kursdeltakerne vil få demonstrert anledning til å prøve ut hvordan de kan bruke regneark i forbindelse med begge kursemnene. Kurset vil gi svar på hva et regneark kan brukes til, hvordan lærer elever kan lage egne modeller, redigere formatere lage utskrifter diagrammer. Oslo Trondheim Kristiansand Bergen DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500,. Prisen inkluderer lunsj. Maksimum 20 deltakere. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 17

18 Det mest usympatiske ved datamaskiner er at de bare kan si ja eller nei, ikke kanskje. Birgitte Bardot Foran PC - kurs i digitale ferdigheter på tvers av fag I de nye læreplanene er det å kunne bruke digitale verktøy en grunnleggende ferdighet. For skoleåret 2006/07 utarbeidet vi en kursdag der deltakerne jobbet foran PC med ulike medieelementer gratis digitale verktøy. Denne kursdagen (dag 3 i oversikten nedenfor) har vært så populær at vi for skoleåret 2007/08 utvider med to nye kursdager (dag 1 2 i oversikten nedenfor) som gir deltakerne opplæring trening i forhold til sentrale digitale ferdigheter som gjelder på tvers av læreplaner. Deltakelse på den enkelte kursdag er frittstående, slik at man kan delta på en eller flere kursdager etter behov. Kursdeltakerne jobber foran PC under kursholders veiledning. DAG 1 Bildebehandling tankekart Bruk digitalt kamera overføring av bilder til egen PC, filtyper mappestruktur Lær enkel bildebehandling med Gimp Bruk tankekart i undervisningen med Freemind DAG 2 Blging, lydbehandling Podcast Sett opp en enkel blg se på blging som verktøy til pedagisk bruk Se på muligheter tilrettelegg for enkel bruk av podcasting i undervisningen Lær enkel lydbehandling med Audacity DAG 3 Informasjonssøk, interaktive oppgaver multimediepresentasjoner Tips til bruk av søkemotorer på Internett informasjonssøk, bearbeiding, kildekritikk Muligheter i MSPowerPoint sett sammen din egen multiemediepresentasjon Sett sammen lyd, tekst bilder til din egen film ved hjelp av produktet MSPhotostory Kom i gang med å lage kryssord andre interaktive oppgaver i Hot Potatoes Trondheim Oslo Bergen Kristiansand DAG DAG DAG Informasjon om påmelding kursholdere finner du på Kursdagen starter kl slutter kl Kursavgift: kr 1500, pr. kursdag. Prisen inkluderer lunsj. Maksimum 20 deltakere. Vi tar forbehold om endringer i prrammet. Påmeldingsfrist er 14 dager før kursdato. Skolen vil bli fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 18

19 Bestillingskurs - fylker nettverk Vi arrangerer etterutdanningskurs på bestilling over hele landet. Kursoppleggene som er beskrevet i denne katalen, inngår som en del av vårt kurstilbud, men vi tilbyr så en rekke andre emner kursopplegg. Fullstendig oversikt finnes på Praksisnære fagkurs: > fransk > tysk > spansk > norsk > engelsk > matematikk > naturfag > fysikk > helse- sosialfag Priser betingelser: Prisen for en kursdag avhenger av innholdet. I fylker der kompetansemidlene er delt ut til den enkelte skole, er det ofte ønskelig med en stykkpris per deltaker. Minimum antall deltakere på slike kurs er 40. Det er imidlertid så mulig å velge en fastprismodell. For mer informasjon om priser betingelser, ta kontakt med markedsansvarlig Kristine Nøklestad på telefon eller send en e-post til kristine.noklestad@aschehoug.no. > historie > samfunnsfag Foran PC-kurs > Kurs i digitale ferdigheter på tvers av fag > Innføring i bruk av GeoGebra for lærere i matematikk > Personlig økonomi bedriftsøkonomi; to nye temaer i samfunnsfaget 19

20 Design : Wanda Brand Identity Forsidefoto: Getty Images Kontakt oss - for mer informasjon om kursinnhold kursholdere Påmelding skjer via - minimum 14 dager før kursdato Anne Wangberg Hansen Fagansvarlig anne.w.hansen@aschehoug.no tlf: Kristine Nøklestad Markedsansvarlig kristine.noklestad@aschehoug.no tlf: Helen Uglenes Påmeldinger fakturering helen.uglenes@aschehoug.no tlf: Aschehoug Etterutdanning kursveven.no