Omstillingsprogrammet i Lærdal Årsrapport Omstillingsprogrammet i Lærdal

Transkript

1 Omstillingsprogrammet i Lærdal Årsrapport

2 Innhald 1. Innleiing Utfordringar, mål og resultat Utfordringar Overordna mål for nyskapings- og utviklingsarbeidet Resultat og erfaringar Resultat Programstatusvurderinga Erfaring og læring Innsatsområda status og utfordringar Utviklingstrendar Innsatsområde A «Vekst i Lærdal» Mål Resultat Strategiar og prosjektportefølje Innsatsområde B «Lev og bu i Lærdal» Mål Resultat Strategiar og prosjektportefølje Innsatsområde C «Opplev Lærdal» Mål Resultat Strategiar og prosjektportefølje Innsatsområde D «Knutepunkt Lærdal» Mål Organisering og drift Organisasjonsform og eigarskap Omstillings-/utviklingsstyret Samarbeidsrelasjonar Administrasjon og drift Finansiering Rekneskap

3 1. Innleiing Sogn og Fjordane fylkeskommune (SFFK) har gitt Lærdal kommune omstillingsstatus for i samarbeid med Årdal kommune. Bakgrunn for omstillingsstatusen var avviklinga av 1881 sin aktivitet i Lærdal, endringar ved Lærdal sjukehus og konkursen til Dooria i Årdal. Første halvår 2013 gjekk i hovudsak med til å lage ein utviklingsplan for omstillingsarbeidet. Dette resulterte i dokumentet Utviklingsplan for omstilling i Lærdal , som er eit overordna styringsverktøy for omstillingsarbeidet i Lærdal kommune. Første del av utviklingsplanen er ein analyse av utviklinga i samfunnet generelt og næringslivet spesielt. Denne dannar grunnlaget for dei strategiske vala som er gjort. Andre del er sjølve utviklingsplanen for med visjon, mål og utviklingsprogram. Utviklingsplanen kom fram gjennom ein prosess med fylgjande fasar: Fase 1 Fase 2 Mobilisering og forarbeid Analysefase I fase og 1 og 2 vart faktagrunnlaget oppdatert, basert på ein utviklingsanalyse av næringslivet og samfunnet i Lærdal dei siste 10 åra. Det vart gjennomført møte med 7 ulike bransjar for å forstå utviklingstrekka og utfordringane i desse bransjane. Målet med bransjemøta var også å få til engasjement rundt omstillingsarbeidet og forankring av prosessane. Fase 3 Fase 4 Strategiske moglegheiter Strategiske val I fase 3 og 4 såg ein på strategiske moglegheiter basert på analysen og innspela frå næringslivet. Ulike strategiske val vart testa ut, og både kommunen, politisk nivå og næringslivet vart utforda for å få innspel og forankre dei strategiske vala. Fase 5 Handlingsplan For å fylgje opp dei strategiske vala og satsingsområda i utviklingsplanen vart det i juni 2013 utarbeida og vedteke ein handlingsplan for 2. halvår Nokre av prosjekta i denne handlingsplanen er i gang, medan andre prosjekt vert starta opp i desse dagar. Utviklingsplanen er utarbeida i samarbeid mellom kommunen, næringslivet sitt felles næringsutviklingsselskap, Lærdal Næringsutvikling AS og styret for omstillingsprogrammet i Lærdal. Omstillingsstyret la ned eit omfattande arbeid i prosessane som er skisserte ovanfor. Utviklingsplanen vart handsama og vedteken av kommunestyret i Lærdal 20. juni

4 Året 2013 har også gått med til å etablere omstillingsorganisasjonen med naudsynte ressursar. I juli tilsette Lærdal Næringsutvikling AS (LNU) Arve Tokvam frå Aurland som dagleg leiar. I tråd med organiseringa av omstillingsarbeidet i Lærdal, er dagleg leiar i LNU også prosjektleiar (PL) for omstillingsarbeidet. Dagleg leiar byrja i jobben 1. oktober. Før dette vart arbeidet med omstillingsprogrammet utført i eit samarbeid mellom omstillingsstyret og eksterne ressursar. Etter at dagleg leiar var på plass, har arbeidet gått med til både å fylgje opp allereie etablerte prosjekt og setje i gang nye prosjekt i handlingsplanen for Det er også brukt mykje tid til etablering av rutinar for omstillingsarbeidet. 2. Utfordringar, mål og resultat 2.1 Utfordringar Som nemnt i innleiinga har mykje av 2013 gått med til å utarbeide utviklingsplanen og handlingsplanar for omstillingsarbeidet, og til å etablere omstillingsorganisasjonen. Den største utfordringa har vore å få etablert organisasjonen med naudsynte ressursar, og få på plass dagleg leiar for Lærdal Næringsutvikling/prosjektleiar for omstillingsprogrammet. Dette har gjort det naudsynt å engasjere eksterne ressursar, som i samarbeid med omstillingsstyret har hatt den praktiske oppfølginga av omstillingsarbeidet store deler av året. Sett i samanheng med dette er ein ved utgangen av året på etterskot med ein del av prosjekta i handlingsplanen. Som fylgje av det står også ein betydeleg del av løyvde omstillingsmidlar for 2012 og 2013 enno unytta, og må overførast til Den største utfordringa framover er difor knytt til å få sett i gang desse prosjekta, med ressursar som kan følgje dei opp frå dag til dag. Dette arbeidet er ein no godt i gang med. Omstillingsstatusen har sjølvsagt skapt forventningar i lokalsamfunnet om at ting skal skje. Utfordringa til omstillingsorganisasjonen er å skape forståing for at omstillingsarbeidet tek tid, og at ein ikkje kan forvente å sjå resultat med ein gong. Det er og knytt utfordringar til å få klargjort kor viktig det er at heile lokalsamfunnet tek aktivt del i omstillingsarbeidet, og at ein må få til eit breitt engasjement frå alle aktørane i kommunen. 2.2 Overordna mål for nyskapings- og utviklingsarbeidet Det overordna målet med omstillingsarbeidet er å: Oppretta nye, varige og lønsame arbeidsplassar i regionen Lærdal/Årdal Styrke verdiskapinga i det eksisterande næringslivet gjennom nye marknader, produkt og tenester. I utviklingsarbeidet skal det leggjast vekt på kvinnearbeidsplassar, knytt til at mange slike gjekk tapt under nedlegginga av 1881 i Lærdal. 4

5 Lærdal kommune sin visjon for omstillingsarbeidet er: Det er formulert fire mål for omstillingsarbeidet, som er knytt opp mot visjonen og som er sett saman i attraktivitetspyramiden: 5

6 Med utgangspunkt i dei fire måla for omstillingsarbeidet, inneheld utviklingsplanen også fire programområde, innretta på å skape vekst i Lærdal og gjere Lærdal til ein attraktiv kommune: Vekst i Lærdal - har fokus på å utvikle næringslivet slik at det blir skapt fleire lønnsame arbeidsplassar både gjennom nyetableringar og i eksisterande næringsliv. Lev og bu i Lærdal har fokus på å utvikle eit attraktivt lokalsamfunn som gjer at ein aukar tilflyttinga til Lærdal. Opplev Lærdal har fokus på å utvikle eit berekraftig reiseliv med vekt på heilårsaktivitet. Knutepunkt Lærdal - har fokus på utvikling av ny næring innanfor områder der Lærdal har naturlege fortrinn som knutepunkt i regionen. 2.3 Resultat og erfaringar Resultat Innsatsen i det første året med omstillingsstatus i Lærdal kan oppsummerast i fylgjande hovudpunkt: 1. Mobilisering 2. Utarbeiding av analysegrunnlag 3. Strategiske moglegheiter og val 4. Utarbeiding og forankring av utviklingsplan og handlingsplan 5. Etablering av omstillingsorganisasjonen med ressursar 6. Igangsetting av prosjekt i handlingsplanen Mykje av året har gått med til å etablere fundamentet for omstillingsarbeidet. Fleire prosjekt i handlingsplanen, innanfor dei ulike programområda, er starta opp, men er førebels i ein svært tidleg fase. Dette gjer at det enno er for tidleg å kunne forvente heilt konkrete resultat i forhold til måla for omstillingsarbeidet. Omstillingsarbeidet og utviklingsplanen er godt forankra i lokalsamfunnet, og det vert synt stort engasjement hjå aktørane i kommunen for å ta del i omstillingsprosessen. Samstundes som mange er utolmodige etter å sjå raske resultat, må det skapast forståing for at det vil ta tid og krevje hardt arbeid å nå målsetjingane som er sett for omstillingsarbeidet. 6

7 2.3.2 Programstatusvurderinga Sogn og Fjordane fylkeskommune skreiv i eit notat i februar 2012 at omstillingsprogrammet skal ha som mål å opprette nye, varige og lønsame arbeidsplassar i regionen Årdal/Lærdal, og styrke verdiskapinga i det eksisterande næringslivet gjennom nye marknader, produkt og tenester. Dei skriv vidare at det skal leggast vekt på kvinnearbeidsplassar i utviklingsarbeidet. Med bakgrunn i dette har omstillingsstyret i handlingsplanen lagt opp til prosjekt som både er retta inn mot utvikling av eksisterande næringsliv og mot nyetableringar. Vi trur det er enklast å få til utvikling med utgangspunkt i det eksisterande næringslivet, på område der ein har sterke tradisjonar, som helse, landbruk, reiseliv, samferdsle og bygg og anlegg. Det er m.a. allereie i gang eit utviklingsprosjekt retta mot grøntnæringa, kalla utviklingsprosjekt Grøn Næringsklynge. Det er også sett i gang eit SMB utviklingsprosjekt, retta inn mot å kartlegge utviklingspotensiale og vilje hjå eigarane til å utvikle det eksisterande næringslivet. Det vert synt stor interesse i å ta del i dette prosjektet. Vektlegginga av både eksisterande næringsliv og nyetableringar vil halde fram ut gjennom heile omstillingsperioden Erfaring og læring Sett i lys av at vi er heilt i starten av omstillingsperioden, har vi enno eit for tynt erfaringsgrunnlag til å kunne kome med klare vurderingar av læringseffekten i omstillingsarbeidet. Dei prosessane som er gjennomført so langt, har synt oss kor viktig det er å involvere heile lokalsamfunnet i omstillingsarbeidet, slik at aktørane får eigarskap til strategiske val, målsetjingar og handlingsplanar. Vi har også erfart at det er heilt avgjerande å ha nok tilgjengelege ressursar til å følgje opp omstillingsarbeidet og alle prosjekta i handlingsplanane. Det er samstundes viktig å ha ein balanse i desse ressursane, dvs. å ha både eigne ressursar i omstillingsorganisasjonen og i tillegg kunne trekke inn eksterne ressursar ved behov. Dette gir best fleksibilitet og mest effektiv bruk av ressursane. No når grunnlaget for omstillingsarbeidet er lagt, og organisasjonen er i ferd med å kome på plass, så blir det viktig å fokusere på å få i gang prosjekta i handlingsplanen, slik at desse blir følgt tett opp og i samsvar med tidsplanane som er sett opp. Det må også gjerast ein innsats for å stimulere aktørane i kommunen til å kome opp med gode idear som kan bidra til vidareutvikling av eksisterande næringsliv, eller til å utvikle nye verksemder og arbeidsplassar. 7

8 Vi ser også behovet for å ha kontinuerleg og god informasjon om omstillingsarbeidet, både på eit generelt nivå og meir spesifikt i forhold til ulike målgrupper sine differensierte behov. 3. Innsatsområda status og utfordringar 3.1 Utviklingstrendar Som grunnlag for Utviklingsplan for omstilling i Lærdal vart det gjennomført ein samfunns- og næringsanalyse. Samfunnsanalyse I samfunnsanalysen såg ein på befolkningsutvikling, sysselsettingsutvikling, pendlingsmønster, næringsstruktur, arbeidsløyse, kommunikasjonar og attraktiviteten til Lærdal som kommune. Lærdal er ein del av ein større bu og arbeidsmarknadsregion. Innan ein reiseradius på 45 minuttar frå Lærdalsøyri når ein tettstadane Sogndal, Årdalstangen, Øvre Årdal, og Aurland. Til Hemsedal tek det 1 time og 10 minuttar. E16, som går gjennom dalen, går gjennom store utbetringar, men det tek likevel tid å pendle frå dei øvste delane av dalen til sentrum. Lærdal kommune hadde pr. 1. januar 2013, innbyggjarar. Dette er ein nedgang på 48 personar siste 2 år, men ein nedgang på berre 2 personar i den siste 11-årsperioden (2001 til 2012). Lærdal hadde vekst i folketalet frå 2006 til 2010 som fylgje av auka sysselsetting i Lærdal og nabokommunane. Nedgangen siste åra heng saman med at arbeidsplassar er forsvunne i lokalt næringsliv, kombinert med negativt fødselsoverskot. 8

9 Utfordringa for Lærdal er at tal innbyggjarar i aldersgruppa 30-39, som er den produserande gruppa, er redusert med 20% siste 10 åra. Det er og overvekt av menn i den gruppa. Dette er eit dårleg utgangspunkt for vidare vekst. Forskjellen mellom sysselsette etter bustad og arbeidsstad har auka Vekst i arbeidsplassar fram til 2010 Negativ utvikling i folketal knytt til sysselsetting Utviklingstrekk 2012: Årdal viktigaste arbeidsstad utover eigen kommune Fleire som pendlar frå Sogndal til Lærdal, enn andre vegen Redusert ut/inn pendling til Årdal Auka pendling til Aurland Stabil pendling til Sogndal 9

10 Næringsanalyse I næringsanalysen såg ein nærare på lokale næringsmiljø/bransjar med fokus på utviklingsstrekk og status, på næringsstrukturen i Lærdal og korleis denne har utvikla seg dei siste 10 åra. Verkeleg Verkeleg Verkeleg Tal % Tal % Sysselsette Lærdal Landbruk % 80 8 % 82 8 % 2 3 % % Kommune % % % 2 1 % % Fylke og Stat % % % 14 8 % % Industri 49 5 % 20 2 % 27 3 % 7 35 % % Handel/motorvogn 93 9 % % 88 9 % % -5-6 % Kraft og vannforsyning 29 3 % 38 4 % 38 4 % - 0 % 9 31 % Forr. tenesteyting % 94 9 % 55 5 % % % Bygg og anlegg 71 7 % % % - 0 % % Transport 40 4 % 21 2 % 28 3 % 7 33 % % Hotell og restaurant 25 2 % 36 3 % 28 3 % % 3 13 % Totalt % % % % % Tal innbyggjarar Utviklingstrekk: Sterkast vekst i kommune og Bygg og anlegg Nedgangen størst i landbruk og tenesteyting Liten endring i den overordna næringsstrukturen i kommunen 10

11 Attraktivitet Lærdal sin plassering blant 429 kommunar: Lærdal har ingen sterke utprega tendensar, men ein balanse mellom dei ulike faktorane. Lærdal er ein busetnadskommune. Dette ser ein gjennom netto utpendling og fleire sysselsette enn arbeidsplassgrunnlaget tilseier. Hovudnæringane er knytt opp mot besøksnæringane og den lokale marknaden (handel, reiseliv, bygg og anlegg), som gjer at ein ligg høgast på besøksdimensjonen. Lærdal kjem lågt når det gjeld bedrift. Det er ikkje ein typisk bedriftskommune. Samanlikning med nabokommunane Årdal og Aurland syner at dei tre kommunane utfyller kvarandre godt. 11

12 3.2 Innsatsområde A «Vekst i Lærdal» Mål Lærdal skal vere ein attraktiv kommune å etablere ny næring. Skape minst 50 nye arbeidsplassar innan 2017 Effekt av målet er eit meir allsidig næringsliv, spinoff effektar frå eksisterande næringsliv, auka innovasjonsevne i lokalt næringsliv og at fleire investorar, bedrifter og attraktiv kompetanse søkjer seg til kommunen Resultat I utviklingsplanen, måltal for nye arbeidsplassar, er det ikkje lagt inn auke i talet arbeidsplassar før frå Strategiar og prosjektportefølje Strategiar 1. Styrke utviklingsevna til det eksisterande næringslivet Mål: Sikre og etablere nye lønnsame arbeidsplassar i eksisterande bedrifter Sikre konkurranseevna i eksisterande bedrifter Delmål: Styrke bedriftene si utviklingsevne innanfor marknadsutvikling, produktutvikling, kompetanseutvikling og samhandling mellom bedriftene: Møte framtidige krav Auka fleksibilitet og omstillingsevne Prioriterte prosjektområde: Sikre og vidareutvikle arbeidsplassane ved sjukehuset i Lærdal i samarbeid med Helse Førde. Styrke kompetansemiljø innan transport, handel og tenesteytande næringar Styrke samhandlinga innan bygg og anlegg Styrke utviklingsevna i eksisterande landbruk og grøntsektoren 12

13 2. Styrke evna til ny forretningsutvikling Mål: Etablere næringar/verksemder som kompletterer eksisterande næringsliv Delmål: Styrke Lærdal si evne til å legge til rette for nyetableringar Sikre finansieringskjelder/miljø som kan styrke Lærdal si evne til å tiltrekke seg nye prosjekt. Prioriterte prosjektområde: Nytte eksisterande kompetanse, miljø og areal for å utvikle nye forretningsområde innanfor helse i Lærdal. Utvikle og forsterke tenestetilbod innan førebygging og rehabilitering i Lærdal Etablering av nye statlege arbeidsplassar i Lærdal Etablering av grøn næringsklynge og utnytte ekstra moglegheiter dette gjev Etablere verksemd opp mot callsenter Utvikle Habben som knutepunkt for fjordaktivitet Etablere miljø for lokale investorar og relasjonar mot eksterne investormiljø Utvikle prosjekt innanfor vidareforedling av næringsmiddel 3. Styrke næringar med stort potensial gjennom auka samarbeid mellom bransjar (nettverk) Mål: Skape vekst gjennom utnytting av synergiar mellom ulike verksemder/bransjar. Delmål: Etablere næringsklynger gjennom samlokalisering og samarbeid Prioriterte prosjektområde: Etablere prosjekt som utviklar og utnyttar kapasitet i reiselivsnæringa o Landbruk/reiseliv o Handel/reiseliv 13

14 Utvikle Håbakken og E16 som knutepunkt for besøk, transport og logistikk 4. Styrke samhandlinga mellom næringsliv og offentleg sektor Mål: Profesjonalisering av tilretteleggingsrolla i offentleg sektor Delmål: Sikre god rolledeling og samhandling mellom LNU og politisk leiing og administrasjonen i Lærdal kommune. Sikre effektiv sakshandsaming og tilrettelegging i Lærdal kommune Prioriterte prosjektområde: Prosess for ansvarsavklaring mellom LNU og politisk leiing og administrasjon Etablere møteplass for samarbeid/kommunikasjon Gjennomføre prosjekt Næringsvenleg kommune Prosjektportefølje i 2013 Status for definerte prosjekt i handlingsplanen for 2013: P0 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Etablere organisasjon med nødvendige ressursar Auke tal arbeidsplassar Fullt operativ organisasjon, med tilsett dagleg leiar Fullt operativ organisasjon, med tilsett dagleg leiar Omstillingsorganisasjonen er etablert, gjennom at dagleg leiar no er på plass. Utover i 2014 vil organisasjonen bli styrka med ytterlegare prosjektressursar, for å sikre god oppfølging av alle prosjekta i omstillingsarbeidet. 14

15 P2 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status SMB utviklingsprosjekt Auke tal arbeidsplassar Auke bedriftene si konkurransekraft, lønnsemd og innovasjonsevne gjennom oppdatering av kunnskap og erfaringsutveksling med andre deltakarbedrifter. Gjennomføre ein forstudie som inneber ei kartlegging av vekstpotensialet og satsingsviljen til verksemder i kommunen med utgangspunkt i eit utval av bedrifter. Prosjektet vart starta opp i desember. Bedriftene som skal vere med i forstudien er valt ut. Planen er å gjennomføre både forstudie og forprosjekt før sommaren Det er inngått avtale med PWC om dette oppdraget. Innovasjon Norge finansierer 50% av kostnadene med forstudien, resten frå omstillingsmidlane. P3 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Utviklingsprosjekt Grøn næringsklynge i Lærdal Auke tal arbeidsplassar Auke tal arbeidsplassar knytt til det eksisterande næringsmiljøet i rundt Lærdal Grønt. Iverksette forprosjekt på resultat av forstudie knytt til grøn næringsklynge. Det er gjennomført ein forstudie i regi av Lærdal Grønt, der målet har vore å skissere aktuelle utviklingsområde for verksemda. Med bakgrunn i denne forstudien vil det i 2014 bli gjennomført eit forprosjekt som ytterlegare skal konkretisere potensielle utviklingsområde/foretningsområde. P4 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Masterplan Håbakken Auke tal arbeidsplassar Auke tal etableringar og arbeidsplassar knytt til Håbakken/E16 som knutepunkt i logistikk mellom aust og vest. Få etablert ein masterplan for utvikling av arealet på Håbakken/langs E16 som sikrar optimal utnytting av arealet for næringsetableringar Prosjektet er i oppstartfasen. I dialog med Lærdal kommune er det bestemt å omformulere prosjektet til å kalle det ein «moglegheitsstudie» for Håbakken, der ein ynskjer å skissere aktuelle løysingar for utvikling av dette viktige knutepunktsområdet i Lærdal, særskilt sett i lys av næringsutvikling. Omstillingsstyret skal koordinere arbeidet med prosjektet, og det skal engasjerast ein prosjektleiar til arbeid med forstudie og forprosjekt. 15

16 P5 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Utviklingsprosjekt «Callsenter» Auke tal arbeidsplassar Auke tal arbeidsplassar knytt til «Callsenter»-aktivitet Fullføre eksisterande prosjekt og eventuelt starte nye prosjekt Det er gjennomført ein forstudie, gjennom lege.no, der det er utarbeida ein rapport som gir eit godt grunnlag for vidare arbeid. Omstillingsstyret vil jobbe vidare med prosjektet, og følgje opp saka, sjølv om prosjektet ikkje er konkret inne i den oppsette handlingsplanen for P10 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Utvikle ny aktivitet knytt til miljø og kompetanse ved sjukehuset Auke tal arbeidsplassar Auke tal arbeidsplassar knytt til helse, basert på eksisterande miljø og kompetanse ved sjukehuset. Oppstart av prosjekt etter PLP-metoden i samarbeid med Helse Førde eller andre aktørar innan helse. Det har vore to møte med representantar for Helse Førde hausten 2013 for å diskutere moglegheita for å kunne gjennomføre ein felles forstudie. Med bakgrunn i dette er det etablert ei styringsgruppe som skal lage mandat og innhald til ein slik forstudie. Mandatet til forstudien skal vere klar i løpet av januar Deretter vil det bli etablert eit prosjekt og engasjert ein prosjektleiar. P15 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Statlege arbeidsplassar Auke tal arbeidsplassar Etablere nye arbeidsplassar knytt til nasjonale tenester, som vil bidra til å bygge opp eit kompetansemiljø som kan skape grunnlaget for ytterlegare satsingar. Etablere statlege arbeidsplassar i tråd med regjeringsvedtak i Prosjektet er enno ikkje kome i gang. Omstillingsorganisasjonen har vore i kontakt både med samferdsledepartementet og med Vegdirektoratet for å få avklart oppstart av prosjektet. Planen er å få gjennomført eit oppstartmøte i januar 2014 med dei som skal vere vår motpart i arbeidet med å få på plass etableringa. Det skal engasjerast eigen prosjektleiar til dette prosjektet i

17 P17 Utvikling av kompetansemiljø innan tenesteytande næringar. Effektmål: Styrke evna til ny forretningsutvikling Resultatmål: Få etablert nye arbeidsplassar og kompetansemiljø innan tenesteytande næringar/ frie yrker. Prosjektmål 2013: Status Iverksette 2-3 forstudiar knytt til utvikling av eksisterande eller nye kompetansemiljø Det er gitt tilskot til verksemda Økonomiservice AS, til ein forstudie for å sjå på grunnlaget for å utvikle tenester innan bedriftsrådgjeving. Forstudien er i gang og skal etter planen avsluttast innan mars Omstillingsstyret skal i tillegg setje i gang eit par forstudiar i eigen regi, knytt til å etablere eit kompetansemiljø av ulike frie yrke i Lærdal. Det er dialog med fleire interessentar om dette. 3.3 Innsatsområde B «Lev og bu i Lærdal» Mål Lærdal skal vere den føretrekte bustadkommunen i regionen. Tilflytting av minst 100 innbyggjarar fram til 2017, 30 av desse i aldersgruppa 20 til 40 år Måleparameter er knytt til tal tilflyttarar og at Lærdal styrkar posisjonen sin på attraktivitetsbarometeret i forhold til bustad. Effektar av målet er at Lærdal står fram som ein meir attraktiv kommune å bu og etablere seg i Resultat I utviklingsplanen, måltal for auka folketal, er det ikkje lagt inn auke i talet på innbyggjarar før frå Strategiar og prosjektportefølje Strategiar 1. Betre dei sosiale møteplassane Mål Skape tilbod og aktivitetar som aukar trivsel for innbyggjarane i Lærdal 17

18 Delmål: Styrkje tilbod på serveringsstader Legge til rette for at arrangement blir lagt til kommunen Støtte opp under frivillige lag og organisasjonar som skaper attraktive aktivitetar for innbyggarane. Prioriterte prosjektområde: Kartlegging av tilbod og behov retta mot ungdom Samhandling og informasjon om aktivitetstilbod Samhandling mellom serveringsaktørar Vidareføring av idear/prosjekt frå Bulyst-prosjektet 2. Utvikle infrastruktur for attraktiv busetnad Mål Sikre tilgang på attraktive tomter og bustader i både sentrums- og naturbaserte område. Delmål: Gje oversikt over eksisterande reguleringsplanar for busetnad Legge til rette for nye spennande bustadformer Skape heilårsbusetnad i eksisterande bustader Sikre tilgang på breiband til alle Prioriterte prosjektområde: Gjennomgang bustadpolitisk handlingsplan Kartlegge kommunale bustadar Kartlegging av eksisterande reguleringsplanar og sikre tilgang på attraktive bustadområde. Utvikle tilrettelagde bustader Sluttføre prosjektet i breibandsløftet - søke nye prosjekt område med dårlegast dekning skal prioriterast 3. Styrke dei lokale tenestene Mål Dei kommunale tenestene skal gjere Lærdal attraktiv som bustadkommune 18

19 Delmål: Oppvekstområdet i Lærdal skal vere blant dei beste i regionen Det skal framleis vere godt å bli gamal i Lærdal Lærdal skal vere best på helse i regionen Prioriterte prosjektområde: Gjennomføre SKUP Utvikle strategi for å nå målet om å bli blant dei beste i regionen Sikre samsvar mellom omstillingsplan og kommunedelplanarbeidet, spesielt økonomi og handlingsplan. 4. Kommunikasjon, posisjonering og profilering Mål Skape eit omdømme av Lærdal som gjer det attraktivt å flytte hit Delmål: Bevisstgjering av politikarar, kommunalt tilsette, næringsdrivande og innbyggjarane knytt til viktigheita av eit god omdømme. Omdømme må være gjennomgåande i alt vi seier og gjer Prioriterte prosjektområde: Omdømeprosjekt Medieplan for presentasjon av næringsnyheiter Plan for tilflytting til Lærdal 19

20 Prosjektportefølje i 2013 Status for definerte prosjekt i handlingsplanen for 2013: P18 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Kartlegge reguleringsplanar og tilgjengeleg tomteareal i Lærdal kommune for bustad og næringsformål. Skape auka attraktivitet for tilflytting til Lærdal Få oversikt over eksisterande reguleringsplanar og moglegheit for nye bustad og næringsareal. Skape oversikt over tilgjengeleg areal som kan nyttast i vidare prosessar for å bygge nye bustader og tilgjengelig areal for nyetableringar. Det er gjort ei førebels kartlegging av reguleringsplanar. Målet er å utvikle eit interaktivt verktøy som omfattar både tomteareal og bygningar for nærings- og bustadføremål, og som kan nyttast i møte med ulike interessentar som vurderer Lærdal i forhold til næringsetablering og som bustadkommune. P19 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Kartlegge eksisterande bustadmasse i Lærdal kommune Skape auka attraktivitet for tilflytting til Lærdal Få oversikt over bustadareal i Lærdal kommune som kan frigjerast og gjerast tilgjengeleg. Skape dynamikk i bustadmarknaden. Skape oversikt over bustadareal som Lærdal kommune eig og kva bruk/avtalar som er knytt til desse. Det er ikkje gjort noko med dette prosjektet enno. Planen er å slå saman P18 og P19 til eit felles prosjekt, med mål som skissert under status for P18. P20 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Søke nye midlar til prosjekt i breibandsløftet Skape auka attraktivitet for tilflytting til Lærdal Få på plass breiband i heile kommunen, og spesielt dei områda som i dag har dårlegast dekning. Få fullført dagens prosjekt og søkt nye midlar i breibandsløftet. To prosjekt som har fått midlar, er under fullføring, Saltkjelen og Tufto. Når desse er fullført vil det bli søkt midlar til nye prosjekt, i samsvar med ein prioritert plan for utbygging. 20

21 P21 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Utvikling av felles medieplan for Lærdal Skape auka attraktivitet for tilflytting til Lærdal Etablere ein felles medieplan for Lærdal i samarbeid mellom omstillingsorganisasjonen og Lærdal kommune. Få etablert prosjektgruppe med klart mandat på innhald og avgrensingar i felles medieplan. Prosjektet er så vidt starta opp. Det er engasjert eigen prosjektleiar som skal følgje opp dette arbeidet. Det er vedteke ei omformulering av prosjektet, der «medieplan» er erstatta med «informasjons- og kommunikasjonsplan». Mandat og prosjektplan vil bli utarbeida i løpet av januar Innsatsområde C «Opplev Lærdal» Mål Lærdal skal tilby berekraftig opplevingsturisme heile året. Tal betalande gjester til attraksjonar i Lærdal skal auke med fram til Tal gjestedøgn skal auke med fram til 2017 Måleparameter er knytt opp til tal gjestedøgn og betalande på attraksjonane i Lærdal, og at ein skapar fleire heilårsarbeidsplassar i reiselivet. Effektar av målet er at Lærdal blir ein meir attraktiv og berekraftig reiselivsdestinasjon som gir positiv effekt på andre bransjar i Lærdal Resultat I utviklingsplanen, måltal for auka besøkstal og gjestedøgn, er det ikkje lagt inn auke i desse tala før frå Strategiar og prosjektportefølje Strategiar 1. Styrke dagens reiseliv Mål Styrke organisering og utvikle opplevingar 21

22 Delmål: Etablere produkt som kan tilbydast på ein profesjonell måte gjennom Visit Sognefjord. Prioriterte prosjektområde: Legge til rette for eit koordineringsledd for reiselivet i Lærdal Sikre samordning og utvikling av arrangement Vidareutvikle dagens opplevingar og utvikle nye opplevingar knytt opp mot dei 4 årstidene. Revidere og implementere reiselivsplan 2. Lærdal masterplan Mål Etablere Lærdal som eit attraktivt reisemål for definerte målgrupper Delmål: Utvikle ein masterplan basert på ein framtidig visjon om Lærdal som reisemål som er mogleg å realisere innan Prioriterte prosjektområde: Utvikle visjon og framtidsscenario for reiselivsmålet Lærdal i 2017 Utvikle masterplan for realisering 3. Kommunikasjon og posisjonering Mål Skape ein tydeleg posisjon for Lærdal som reiselivsmål Delmål: Sikre Lærdal sin posisjon i marknaden Sikre god samhandling med Visit Sognefjord Prioriterte prosjektområde: Utarbeide samhandlingsstrategi i samarbeid med Visit Sognefjord 22

23 Prosjektportefølje i 2013 Status for definerte prosjekt i handlingsplanen for 2013: P22 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Forstudie knytt til organisering av koordineringsledd for lokalt reiseliv Skape auka trafikk til attraksjonane og overnattingsaktørar Sikre god koordinering og organisering av lokalt reiseliv Etablere eit koordineringsledd som bransjen tek eigarskap til og som sikrar positiv utvikling for reiselivet i Lærdal Arbeidet med ein forstudie for ein koordineringsfunksjon er i gang. Det er etablert ei styringsgruppe og det er engasjert ekstern prosjektleiar frå næringa. Det er også bestemt at koordineringsfunksjonen bør omfatte meir enn det som vanlegvis blir definert som reiseliv. Forstudien skal avklare kva som skal inngå i koordineringsfunksjonen. P23 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Revidere og implementere reiselivsplanen Skape auka trafikk til attraksjonane og overnattingsaktørar Få etablert reiselivsplan som bransjen har einast om og som er forankra i Lærdal kommune Få revidert reiselivsplanen og få den godkjent i kommunestyret Prosjektet er ikkje starta opp, men arbeidet vil bli sett i samanheng med det som skal skje i prosjekt P22, der den styringsgruppa som er etablert der, også vil koordinere arbeidet med reiselivsplanen. P24 Effektmål: Resultatmål: Prosjektmål 2013: Status Utarbeide samhandlingsstrategi med Visit Sognefjord Skape auka trafikk til attraksjonane og overnattingsaktørar Sikre god samhandling med Visit Sognefjord Få etablert gode relasjonar og strategiar for korleis ein skal jobbe saman med Visit Sognefjord for bransjen i Lærdal. Det har vore fleire møte med Visit Sognefjord, som grunnlag for å diskutere strategiar for samhandling. VS gjennomfører vinteren 2013/14 møte med alle medlemskommunane i samarbeidet, og skal i januar 2014 ha møte med Lærdal kommune, der m.a. samhandling er tema. 23

24 3.5 Innsatsområde D «Knutepunkt Lærdal» Mål Lærdal skal bli eit knutepunkt innanfor næringar der vi har naturlege fortrinn. Helse Landbruk Reiseliv Samferdsle/logistikk Det er enno ikkje definert strategiar, mål, delmål og konkrete prosjekt for dette innsatsområdet. 4. Organisering og drift 4.1 Organisasjonsform og eigarskap Lærdal kommune har saman med næringslivet i Lærdal etablert eit eige selskap, Lærdal Næringsutvikling AS, for å jobbe med næringsutvikling i kommunen. Dette selskapet er eigd 65,9% av Lærdal kommune og 34,1% av Lærdal Næringssamskipnad på vegne av næringslivet i Lærdal. Det er etablert eit eige omstillingsstyre. Dette styret består av styret for Lærdal Næringsutvikling AS, utvida med ordførarane i Årdal og Lærdal kommune. Ordføraren i Lærdal er styreleiar i omstillingsstyret. Rådmann i Lærdal kommune, samt representantar frå Sogn og Fjordane fylkeskommune, Innovasjon Norge og Årdal Utvikling har observatørstatus. Lærdal Næringsutvikling AS (LNU) har den praktiske oppfølginga av omstillingsprogrammet. Dagleg leiar i LNU er hovudprosjektleiar for omstillingsarbeidet. Omstillingsarbeidet er organisert slik, med rollar og ansvar: Kommunestyret Forvaltar omstillingsmidlane, vedtek omstillingsplanen, rapporterer til fylkeskommunen og gjev mandat til omstillingsstyret. Omstillingsstyret Ansvar for effektiv gjennomføring av omstillingsplanen, tilfredsstillande informasjon og utarbeiding av handlingsplan. 24

25 Leiar av omstillingsstyret Har det totale prosjektansvaret, og det overordna ansvaret for framdrift og resultat. Hovudprosjektleiar Har det operative ansvaret for gjennomføring av omstillingsprogrammet, økonomisk oppfølging og rapportering. Delprosjektleiarar Har operativt ansvar for enkelte delprosjekt og aktivitetar, og skal syte for gjennomføring av desse. 4.2 Omstillings-/utviklingsstyret Medlemar i omstillingsstyret i Lærdal og Årdal: Jan Geir Solheim Styreleiar Ordførar i Lærdal kommune Arild Ingar Lægreid Nestleiar Ordførar i Årdal kommune Jarle Molde Styremedlem Valt av Lærdal kommune Gro Starheimsæter Styremedlem Valt av Lærdal kommune Hallvard Thomassen Styremedlem Valt av Lærdal Næringssamskipnad Kari Sigrun Lysne Styremedlem Valt av Lærdal Næringssamskipnad Observatørar til styret: Alf Olsen Jr. Terje Laberg Audhild Schaathun Rune Fromreide Rådmann i Lærdal kommune Dagleg leiar i Årdal Utvikling Sogn og Fjordane fylkeskommune Innovasjon Norge I 2013 har omstillingsstyret hatt 12 styremøte og handsama totalt 92 saker. Det er gjennomført strategisamlingar både i samband med utviklingsplanen og i forkant av abeidet med handlingsplan for Styret har i tillegg hatt ein aktiv rolle i arbeidet med utviklingsplanen, handlingsplanen for 2013 og i arbeidet med oppfølging av konkrete prosjekt i perioden før dagleg leiar var på plass. 25

26 4.3 Samarbeidsrelasjonar Årdal kommune Lærdal kommune har omstillingsstatusen i samarbeid med Årdal kommune. Ordførar i Årdal er med i omstillingsstyret, og Årdal Utvikling har i tillegg observatør i styret. Lærdal Næringsutvikling AS Omstillingsstyret består av styret for Lærdal Næringsutvikling AS, utvida med ordførarane i Årdal og Lærdal kommune. Dagleg leiar i Lærdal Næringsutvikling er prosjektleiar for omstillingsarbeidet. Lærdal Næringssamskipnad Lærdal kommune og Lærdal Næringssamskipnad eig Lærdal Næringsutvikling. Gjennom dette samarbeidet er næringslivet i Lærdal sterkt involvert i omstillingsarbeidet. Sogn regionråd Lærdal kommune er med i eit regionrådssamarbeid med 8 andre kommunar i sogneregionen. Regionrådet er ikkje direkte involvert i omstillingsarbeidet, men er ein samarbeidspart i ulike saker, m.a. er det etablert eit næringsnettverk av næringssjefane i regionrådskommunane. Sogn og Fjordane fylkeskommune Det er Sogn og Fjordane fylkeskommune som forvaltar omstillingsmidlane. Fylkeskommunen er også representert med observatør i omstillingsstyret. Innovasjon Norge Innovasjon Norge er nasjonalt kompetansesenter for lokalt omstillingsarbeid. Dei føl opp, gir råd og rettleiing i omstillingsprosessen. IN Sogn og Fjordane er representert med observatør i omstillingsstyret. IN har også utvikla ei rekke verktøy, kurs, rettleiarar, malar osv. til hjelp i omstillingsarbeidet. Andre omstillingskommunar Lærdal kommune har også dialog og samarbeid med andre omstillingskommunar, både i Sogn og Fjordane og landet elles. Andre aktørar Lærdal kommune har i ulike samanhengar dialog/samarbeid med ulike andre aktørar i regionen i samband med omstillingsarbeidet, m.a. Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, Distriktssenteret og Høgskulen i Sogn og Fjordane. 26

27 4.4 Administrasjon og drift Administrasjonen Dagleg leiar i Lærdal Næringsutvikling AS (LNU), Arve Tokvam, er prosjektleiar for omstillingsprogrammet. LNU har kontor i lokala til tidlegare 1881 i Lærdal. Til å følgje opp delprosjekt i omstillingsprogrammet er det også tilsett ein prosjektleiar i engasjementsstilling, i første omgang fram til sommaren Omstillingsstyret har også bestemt at det skal tilsetjast ein person i ei kombinert fast stilling til administrative oppgåver i LNU og som delprosjektleiar i omstillingsprogrammet. Hovudoppgåver utført i 2013 Som nemnt ulike stader i årsmeldinga, har 2013 i hovudsak gått med til å utarbeide analysegrunnlag for omstillingsarbeidet, lage utviklingsplan, handlingsplan og etablere omstillingsorganisasjonen. Det er sett i gang ein del prosjekt, men desse er i all hovudsak i ein tidleg fase, slik at det er vanskeleg å syne til konkrete effektar av omstillingsarbeidet so langt. Utfordringar Hovudutfordringa knytt til organisering og drift har vore å få på plass organisasjonen, slik at ein for alvor kan gå i gang med gjennomføring av prosjekta i handlingsplanen. Etter at dagleg leiar var på plass 1. oktober, har det vore naudsynt å fordele tida på oppfølging av prosjekt og etablering av rutinar for omstillingsarbeidet. Utover i 2014 må ein forvente auka fokus på dei konkrete prosjekta i omstillingsplanen. Bruk av eksterne ressursar i drifta I 2013 har det vore nytta eksterne ressursar i ganske stor grad til å følgje opp den daglege drifta. Dette grunna at dagleg leiar ikkje var på plass før 1. oktober. Harald Blaaflat Mundal vart leigd inn til ein del arbeid første del av Det har i tillegg vore kjøpt tenester frå BDO i Årdal v/harald Husabø. 27

28 5. Finansiering Omstillingsarbeidet i 2012 og 2013 er finansiert og disponert på fylgjande måte: Finansieringskjelde Sum Staten Fylkeskommunen Kommunen Total finansiering Kostnadstype Administrasjon Adm. utvikling A: Vekst i Lærdal B: Lev og bu i Lærdal C: Opplev Lærdal D: Knutepunkt Lærdal Andre kostnader Sum kostnader Udisponert Av tabellen går det fram at ein betydeleg del av løyvde omstillingsmidlar for 2012 og 2013 enno står unytta. I samband med handlingsplanen for 2014 vil det bli søkt om overføring av desse midlane. Årsaken til at mykje løyvde midlar enno står ubrukt, er at planlagde prosjekt i handlingsplanen for 2013, av grunnar nemnt tidlegare i rapporten, enno ikkje er starta opp. Udisponerte midlar til desse prosjekta vil difor bli nytta etter kvart som dei no kjem i gang for fullt. 28

29 6. Rekneskap Samla førebels rekneskap for 2012 og 2013 (ikkje revidert og godkjent): Prosjekt A. VEKST I LÆRDAL Kostnad 2012 Kostnad 2013 Budsjett totalt P0 Etablere organisasjon med nødvendige ressursar P1 Strategiarbeid saman med næringslivet P2 SMB utviklingsprosjekt P3 Utviklingsprosjekt Grøn Næringsklynge i Lærdal P4 Masterplan Håbakken P5 Utviklingsprosjekt Callsenter P10 Utvikle ny aktivitet knytt til miljø og kompetanse ved sjukehuset P15 Statlege arbeidsplassar 0 P17 Utvikle kompetansemiljø innan tenesteytande næringar B. LEV OG BU I LÆRDAL P18 Kartlegge reguleringsplanar og tilgjengeleg tomteareal i Lærdal kommune for bustad og næringsformål P19 Kartlegge eksisterande bustadmasse i Lærdal kommune P20 Søke nye midlar til prosjekt i breibandsløftet 0 P21 Utvikling av felles medieplan for Lærdal C. OPPLEV LÆRDAL P22 Forstudie knytt til organisering av koordineringsledd for lokalt reiseliv P23 Revidere og implementere reiselivsplanen P24 Utarbeide samhandlingsstrategi med Visit Sognefjord 0 KOSTNADER PRIORITERTE PROSJEKT KOSTNADER IKKJE SPESIFISERTE PROSJEKT ADMINISTRASJON TOTALE KOSTNADER Finansiering: Totalt Omstillingsmidlar fylkeskommunen - oppstart Lærdal/Årdal Kommunal eigendel Lærdal Omstillingsmildar fylkeskommunen Lærdal Kommunal eigendel Lærdal Total finansiering Udisponert Akkumulert Udisponert totalt Udisponert fylkeskommunen Udisponert eigendel Lærdal

30 Kommentarar: I posten «Kostnader ikkje spesifiserte prosjekt» inngår tilskot som er gitt til prosjekt som ikkje kjem inn under dei definerte prosjekta i handlingsplanen for Dette gjeld fylgjande løyvingar: Mottakar Sum Prosjekt Kulturbasert entreprenørskap Flytt til Lærdal Maristuen Fjellferie Omstilling på Maristuen Lindstrøm Hotel Temabasert møteplass Frigard AS Plukkerboliger Fretland Bygg AS Byggvarehandel Totalt Avvik mellom budsjetterte kostnader og finansiering I tabellen er det eit avvik mellom budsjetterte kostnader ( ) og finansiering ( ). I det opphavlege budsjettet var det lagt inn kr i for mykje eigendel for Denne er no justert til rett sum i tabellen, medan budsjetterte kostnader er uendra. Dette er enno eit førebels rekneskap, der det kan koma mindre justeringar. Årdal kommune har søkt om ekstra omstillingsmidlar for 2013, og der Sogn og Fjordane fylkeskommune løyvde kr 1.0 mill. ekstra til Årdal, med ein eigendel også på kr 1.0 mill. Årdal kommune v/årdal Utvikling sender eigen rapport for denne løyvinga. Lærdal, 7. januar 2014 Arve Tokvam Prosjektleiar for omstillingsprogrammet 30