UTVIKLINGSSPLAN FOR OMSTILLING I LÆRDAL KOMMUNE Samhandling for berekraftig utvikling

Transkript

1 UTVIKLINGSSPLAN FOR OMSTILLING I LÆRDAL KOMMUNE Samhandling for berekraftig utvikling

2 INNHALD UTVIKLINGSPLAN FOR LÆRDAL Innleiing 3 2. Bakgrunn 4 3. Organisasjon 5 4. Analyse av Lærdal Samfunnsanalyse Næringsanalyse Utviklingsplan for Lærdal Visjon og mål for omstillingsarbeidet Utviklingsprogram og strategiske val 17 - Utviklingsprogram A: Vekst i Lærdal 18 - Utviklingsprogram B: Lev og bu i Lærdal 21 - Utviklingsprogram C: Opplev Lærdal 23 VEDLEGG: Vedlegg 1 utviklingsanalyse Lærdal Side 2 av 24

3 1. Innleiing Utviklingsplanen for omstilling i Lærdal er eit overordna styringsverktøy for omstillingsarbeidet i Lærdal kommune. Plandokumentet er utarbeida av kommunen og næringslivet sitt felles næringsutviklingsselskap, Lærdal Næringsutvikling AS og Styret for omstillingsprogrammet i Lærdal. Utviklingsplanen er utvikla gjennom ein prosess der ein har jobba etter fylgjande steg: Fase 1 og 2 har vore ein fase der ein har oppdatert faktagrunnlaget basert på ein utviklingsanalyse av næringslivet og samfunnet i Lærdal dei siste 10 åra. Det har og vore møter med 7 ulike bransjar for å forstå utviklingstrekka og utfordringane i desse bransjane, samtidig som det har vore viktig for å engasjere næringslivet inn i omstillingsarbeidet. Styret har i denne fasen vore sterkt engasjerte i arbeidet. Fase 3 og 4 har vore ein fase der ein har sett på kva strategiske moglegheiter ein har basert på analysen og innspel frå næringslivet. Styret har i denne fasen testa ut ulike strategiske val og involvert kommunen, politisk nivå og næringslivet for å bli utforda, få innspel og forankre dei strategiske vala. Dette er gjort gjennom stor møteaktivitet og dialog kafé. Utviklingsplanen vart handsama og vedteken av kommunestyret i Lærdal 20 juni Utviklingsplanen for omstilling i Lærdal har to delar: Første del er analyse av utvikling i samfunnet og næringslivet som dannar grunnlaget for dei strategiske vala ein gjer framover. Andre del er sjølve utviklingsplanen for med visjon, mål og utviklingsprogram. Utviklingsplanen har fire utviklingsprogram innretta på å skape vekst i Lærdal og gjere Lærdal til ein attraktiv kommune: Side 3 av 24

4 Vekst i Lærdal - har fokus på å utvikle næringslivet slik at det blir skapt fleire lønnsame arbeidsplassar både gjennom nyetableringar og i eksisterande næringsliv. Lev og bu i Lærdal har fokus på å utvikle eit attraktivt lokalsamfunn som gjer at ein aukar tilflyttinga til Lærdal. Opplev Lærdal har fokus på å utvikle eit berekraftig reiseliv med fokus på heilårsaktivitet. Knutepunkt Lærdal - har fokus på utvikling av ny næring innanfor områder der Lærdal har naturlege fortrinn som knutepunkt i regionen. Innanfor kvart av utviklingsprogramma blir det sett mål og laga prioriterte strategiar for korleis ein skal oppnå måla I tillegg til utviklingsplanen skal det utarbeidast årlege aktivitets- og handlingsplanar for alle prosjekt innanfor kvart av utviklingsprogramma. 2. Bakgrunn Sogn og Fjordane fylkeskommune (SFFK) har gitt Lærdal kommune omstillingsstatus for i samarbeid med Årdal kommune. Bakgrunnen for omstillingsstatus var avviklinga av 1881 sin aktivitet i Lærdal, reduksjonen av aktivitet på Lærdal sjukehus og konkursen til Dooria i Årdal. I arbeidet med omstillingsplanen, og i det vidare omstillingsarbeidet, vil arbeid knytt til desse 3 forholda vere viktig, då dei er grunnlaget for at det vart gitt omstillingsstatus. Den fasen i omstillingsprogrammet ein er i no, er det SFFK kallar strategi- og forankringsfasen. I denne fasen skal det utarbeidast ein strategisk plan og ein årleg handlingsplan. Handlingsplanen skal konkretisere innsatsområda i strategien, setje opp mål og delmål for kvar strategi, prosjektskisser, ansvar og roller i gjennomføringa. SFFK skriv at i eit notat i februar 2012 at omstillingsprogrammet skal ha som mål å opprette nye, varige og lønsame arbeidsplassar i regionen Årdal/Lærdal, og styrke verdiskapinga i det eksisterande næringslivet gjennom nye marknader, produkt og tenester. Dei skriv vidare at det skal leggast vekt på kvinnearbeidsplassar i utviklingsarbeidet. Vi har teke utgangspunkt i den eksisterande strategiske næringsplanen for Lærdal kommune, søknaden som Lærdal kommune sende om omstillingsstatus i juli 2012, handlingsplanen for fyrste halvår 2013, samt Årdal kommune sin strategiske næringsplan. Samtidig har vi sett i gang eit arbeid med å oppdatere faktagrunnlaget og møte næringslivet gjennom bransjemøte for å Side 4 av 24

5 få eit robust grunnlag for status i Lærdal og kva moglegheiter som ein ser framover. 3. Organisasjon Lærdal Kommune har saman med næringslivet i Lærdal etablert eit eige selskap for å jobbe med næringsutvikling, Lærdal Næringsutvikling AS. Dette selskapet er eigd 65,9% av Lærdal Kommune og 34,1% av Lærdal Næringssamskipnad på vegne av næringslivet i Lærdal. Dagleg leiar i Lærdal Næringsutvikling AS skal fungere som hovudprosjektleiar for omstillingsprogrammet. Det er etablert eit eige omstillingsstyre. Dette styret består av styret for Lærdal Næringsutvikling AS, utvida med ordførarane i Årdal og Lærdal kommune. Ordføraren i Lærdal er styreleiar i omstillingsstyret. Rådmann i Lærdal kommune, samt representantar frå Sogn og Fjordane fylkeskommune, Innovasjon Norge og Årdal Utvikling har observatørstatus. Kommunestyret Leiar av omstillingsstyret Omstillingsstyret Oppdragsgivar og prosjekteigar Mottakar og forvaltar av midla til omstilling Vedtek omstillingsplanen Rapporterar til fylkeskommunen Gjev mandat til omstillingsstyret. Prosjektansvarlig - PA Har det totale prosjektansvaret. PA kan initiere, endre retning og/eller stoppe prosjekt der måla ikkje nåast, eller at føresetnadene endrar seg. PA er økonomisk ansvarleg og ansvarleg for at avgjerder vert tekne. PA har det overordna ansvar for framdrift og resultata PA er hovudprosjektleiar sin (HPL) overordna. Mandat Ansvar for effektiv gjennomføring av omstillingsplanen. Har spesielt ansvar for tilfredsstillande informasjon og for at gode medverknadsprosessar sikrast. Utarbeidar forslag til handlingsprogram, herunder vurdering av samansetting og mandatet til omstillingsstyret. Omstillingsstyret er samansett av 5 styremedlemmer frå Lærdal Næringsutvikling, samt ordførarane i Lærdal og Årdal. Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Rådmann i Lærdal og næringssjef i Årdal er observatørar til styret med møte og talerett. Side 5 av 24

6 Hovudprosjektleiar - HPL Delprosjektleiarar Mandat Rapporterer til PA, og opptrer med PAs delegerte autoritet. Har det operative ansvaret for gjennomføringa av omstillingsprogrammet Økonomisk oppfølging. Sekretær for omstillingsstyret. Praktisk utvikling av forslag til kommande års handlingsplan. Utvikling av rapportar i tråd med PAs forventningar. Er prosjektansvarleg overfor delprosjektleiarar. Mandat Rapporterer til HPL. Har operativt ansvar for enkelte prosjekt/aktivitetar, og skal på same måte som for HPL s operative ansvar for heile omstillingsprogrammet, syte for effektiv gjennomføring av enkeltprosjekta i tråd med dei respektive prosjektplanar. Utarbeidar rapportar på prosjektnivå i tråd med HPL s forventningar. 4. Analyse av Lærdal Den strategiske utviklingsanalysen skal gje eit robust fakta grunnlag for kvar ein står i Lærdal i dag og kva moglegheiter ein ser framover. Dette basert på utviklingstrekk i samfunnet generelt og næringslivet spesielt. Analysen baserer seg på innsamla data frå offentlege basar, samtalar med næringslivet/kommune og bransjemøte med dei viktigaste bransjane i Lærdal. Utviklingsanalysen er vedlegg til denne Utviklingsplanen, og vi gjengir berre hovudtrekka her. 4.1 SAMFUNNSANALYSE I samfunnsanalysen har vi sett på befolkningsutvikling, sysselsettingsutvikling, pendlingsmønster, næringsstruktur, arbeidsløyse, kommunikasjonar og attraktiviteten til Lærdal som kommune. Dette er oppsummert i ein SWOT analyse. Lærdal er ein kommune som består av ein større tettstad, Lærdalsøyri, samt mindre bygder oppover Lærdalsdalen som Tønjum, Ljøsne, Borgund og Borlaug. Administrasjonsstad er Lærdalsøyri. Lærdal er ein del av ein større bu og arbeidsmarknadsregion. Innan ein reiseradius på 45 minuttar frå sentrum på Lærdalsøyri når ein tettstadane Sogndal, Årdalstangen, Øvre Årdal, og Aurland. Til Hemsedal tek det 1 time og Side 6 av 24

7 Utviklingsplan for omstilling i Lærdal kommune minuttar. Kommunen har E16 gjennom store deler av dalen som gjennomgår store utbetringar, det tek likevel tid å pendle frå dei øvste delane av dalen til sentrum. Befolkningsutvikling: 2300 Folketalsutvikling Lærdal Kommune, Kjelde SSB, Lærdal kommune hadde pr 1. januar 2013, innbyggjarar. Dette er ein nedgang på 48 personar siste 2 år, men berre ein nedgang 2 personar i den siste 11-årsperioden (2001 til 2012). Lærdal hadde vekst i folketalet frå 2006 til 2010 som fylgje av auka sysselsetting i Lærdal og nabo kommunane. Nedgangen dei siste åra heng saman med at arbeidsplassar er forsvunne i lokalt næringsliv kombinert med negativt fødselsoverskot. Utfordringa for Lærdal er at tal innbyggjarar i aldersgruppa som er den produserande gruppa er redusert med 20% dei siste 10 åra. Det er og ein overvekt av menn i denne gruppa. Dette er ikkje eit godt utgangspunkt for vidare vekst. Framskrivingar av folketalet for Lærdal indikerar ved middelsvekst at ein vil få ein folketalsvekst fram mot Dette heng saman med at ein lev lenger, men føreset at ein tek imot innvandring på linje med resten av landet. Dette har ikkje vore tilfelle i Lærdal. Det vil bil ein auke i tal eldre, medan gruppa i alderen vil gå nedover dersom ein ikkje får auka tilflytting. Side 7 av 24

8 Sysselsettingsutvikling: Sysselsettingsutvikling etter arbeidsstad Lærdal Totalt sysselsette (arbeidstad Lærdal) Folketal Kjelde SSB, tal sysselsette etter arbeidsstad på venstre graf og tal innbyggjarar på høgre graf Sysselsettingsutvikling etter arbeidsstad viser sysselsette med arbeidsstad/kontorstad Lærdal. Denne viser ikkje dramatiske endringar frå 2001 og fram til i dag dersom ein ser bort frå 2008 som eit spesielt år. Det var ein vekst i perioden 2005 til 2008 gjennom auka tilsetjing i Lærdal Kommune. Nedgangen siste åra skuldast nedgang ved Opplysninga 1881 og sjukehuset. Denne vil gå vidare ned i 2012 som fylgje av nedlegginga av 1881 våren Vi ser av grafen at folketalet i Lærdal har følgt sysselsettinga fram til 2008, men at det her skjer eit brot ved at ein ikkje får den same nedgang. Av figuren under ser ein at sysselsettingsutvikling etter bustad ikkje har den same utviklinga. Dette heng saman med at fleire pendlar ut av Lærdal for å arbeide i andre kommunar, og ein har teke del i veksten i blant anna Årdal og Sogndal i perioden frå Sysselsettingsutvikling etter bustad Lærdal Totalt sysselsette (bustad Lærdal) Folketal Kjelde SSB, tal sysselsette etter bustad på venstre graf og tal innbyggjarar på høgre graf Side 8 av 24

9 Pendling: Utvikinga i pendlestrukturar siste 10 åra viser at det er Årdal og Sogndal som er dei viktigaste arbeidsstad kommunane for Lærdal. Utpendlinga har auka spesielt til Årdal, Sogndal og Aurland i denne perioden. Det er ei netto utpendling til alle kommunane bortsett frå til Sogndal som har netto innpendling. Dette er knytt til sjukehuset og Pendling 2011 Leikanger Sogndal Aurland Årdal Luster Innpendling Utpendling Kjelde SSB, tal personar som pendlar Attraktivitet: Telemarksforsking har utvikla ein metodikk for å analysere kommunar sin vekst og utvikling, og spesielt befolkningsvekst som dei kallar attraktivitetspyramiden. Den skil mellom tre typar attraktivitet: Attraktivitet for bedrifter, for besøk og for busetnad. Nokre stader er gunstige for produksjon av varer og tenester som kan seljast i ein større marknad. Dette kan væra produksjon basert på naturlege føresetnader som landbruk, fiske, råvarer eller vantkraft. I dag er ein del tenester og omsett i ein større marknad, spesielt teknologiske tenester. Attraktivitet for denne type produksjon og tenester, kallar ein attraktivitet for bedrift. Attraktivitet for besøk er den andre typen attraktivitet. Stader som tiltrekk seg mange besøkande vil det oppstå mange arbeidsplassar i næringar som er kjenneteikna ved at kunden må være personlig tilstades. Dette er bransjar som overnatting, servering og handel. I dei siste åra har besøksnæringar som kultur, aktivitetar og underhaldning vokse raskt. Attraktivitet for busetnad er ein type attraktivitet som har blitt viktigare etter kvart som stadig fleire pendlar. Når ein kan bu ein stad og arbeide ein anna stad, oppstår moglegheitene for at nokon stader kan tiltrekke seg innbyggjarar utan å ha vekst i arbeidsplassar. Attraktivitet som bustad blir og viktig for næringsutviklinga fordi næringslivet på ein slik stad vil ha lettare for å rekruttera kompetent arbeidskraft. Side 9 av 24

10 Det er kombinasjonen av dei tre attraktivitetsdimensjonane som gjer vekst på ein stad. Stader som er attraktive langs alle dei tre aksane, vil få høg veskt. Busetnad Bedrift Besøk Lærdal Kjelde, Telemarksforsking, Lærdal sin plassering blant 429 kommunar i 2010 Lærdal er ein busetnadskommune. Dette ser ein gjennom netto utpendling og fleire sysselsette enn arbeidsplass grunnlaget tilseier. Hovudnæringane er knytt opp mot besøksnæringane og den lokale marknaden (handel/tenester og reiseliv) som gjer at ein ligg høgast på besøk dimensjonen. Lærdal kjem lågt når det gjeld bedrift. Det er ikkje ein typisk bedriftskommune Nabokommunane Årdal og Aurland er kommunar med enkelte sterke dimensjonar, der Årdal er sterk på bedrift (5) og Aurland sterk på besøk (46). Dei to kommunane er svake på busetnad (396, 394) som fylgje av stor innpendling. Dette gjer at dei tre kommunane utfyller kvarandre. Side 10 av 24

11 OPPSUMMERING SWOT - Samfunn Styrkar: - Lærdal kommune har god infrastruktur oppvekst/helse - Lærdal har tilgang på konsesjonskraft/energi - Lærdal har naturgitte føresetnader og sterk kompetanse innan landbruk og reiseliv - Lærdal er eit knutepunkt i samferdsla austvest - Lærdal ligg nær regionsenteret - Lærdal har ein styrke i tradisjonar/folk (kultur) Moglegheiter: - Auka bustadbygging, skape tilflytting - Ny sysselsetting innan tenesteyting/helse som er nasjonale vekst næringar - Eit stor trafikk grunnlag gjennom bygda - Auka aktivitet gjennom interkommunalt samarbeid - Auka befolkninga gjennom mottak av flyktningar Svakheiter: - Lærdal har ein negativ befolkningsutvikling - Lærdal har negativ utvikling i sysselsetting - Lærdal har mangel på ledige bustader/areal - Lærdal har svak sakshandsaming i deler av kommunal organisasjon - Lærdal har eit avgrensa næringsliv - Lærdal har eit Dødt sentrum Truslar: - Kommunal økonomi pga befolkningsnedgang - Overkapasitet i offentleg tenester - Negativ utvikling aldersgruppa år - Negativ utvikling i sysselsetting i Årdal 4.2 NÆRINGSANALYSE I denne delen ser vi nærare på lokale næringsmiljø/bransjar med fokus på utviklingsstrekk og status: Næringsstruktur: Denne delen ser på næringsstrukturen i Lærdal og korleis denne har utvikla seg dei siste 10 åra. Side 11 av 24

12 Virkelig Virkelig Virkelig Virkelig Endring Andel 2005 Andel 2010 Andel 2011 Andel Antall % Sysselsatte Lærdal Landbruk % 93 9 % 95 9 % 80 8 % % Kommune % % % % % Fylke og Stat % % % % % Industri 49 5 % 34 3 % 17 2 % 20 2 % % Handel/motorvogn 93 9 % % 95 9 % % 9 9 % Kraft og vannforsyning 29 3 % 35 3 % 37 3 % 38 4 % 9 31 % Forr. tenesteyting % % % 94 9 % % Bygg og anlegg 71 7 % 88 9 % % % % Transport 40 4 % 58 6 % 30 3 % 21 2 % % Hotell og restaurant 25 2 % 28 3 % 28 3 % 36 3 % % Totalt % % % % % Antall innbyggere , , , ,1 Kjelde ssb, viser utvikling i sysselsetting i ulike bransjar frå 2001 og fram til Sysselsettinga i Lærdal har vore ganske stabil dei siste 10 åra på totalt nivå, men det er endringar mellom dei ulike bransjane. Dei største negative endringane finn ein innanfor landbruk, industri og tenesteyting. Dei sektorane som har hatt størst auke er knytt til bygg og anlegg og kommune. Lærdal har 50% av sysselsettinga knytt til offentleg sektor der kommunen og sjukehuset er dei store aktørane. Lærdal har få store næringsmiljø og tenesteyting som var den største i 2001 er kraftig redusert fram til Side 12 av 24

13 Offentleg sektor: Sysselsettingsutviklinga innan denne sektoren er knytt opp mot Lærdal kommune og Lærdal Sjukehus. Lærdal kommune har hatt ein vekst i sysselsettinga frå , medan sjukehuset har hatt ein nedgang frå 2008 og fram til i dag. Utfordringa for Lærdal framover er at kommunen har signalisert at dei må kutte i årsverk framover for å få økonomien i balanse. Dette vil medføre nedgang i tilsette dei neste åra. Det er ikkje signal frå helseføretaket om at trenden med redusert bemanning på sjukehuset vil bli endra framover. Det er grunn til å tru at denne vil gå nedover dersom ein ikkje får på plass ny aktivitet. Privat sektor: Sysselsettinga i denne sektoren er sterkt knytt til kraftig nedgang innan tenesteytande bransje gjennom nedlegging av Opplysninga1881 som var over 100 tilsette på det meste. Det er i tillegg ein gradvis nedgang i landbruket, og spesielt i det tradisjonelle landbruket. Det er god vekst innan frukt og grønt. Den sektoren som har hatt den sterkaste utviklinga dei siste 10 åra og som står fram som ein solid bransje er bygg og anlegg. Dette er ein bransje med lange tradisjonar i Lærdal og ein opererer i ein marknad utover Lærdal. Reiselivet har og lange tradisjonar i Lærdal, men står i dag som ein liten bransje med redusert attraktivitet på dei lokale attraksjonane. Det manglar i dag eit felles koordineringsledd lokalt, og ein har fått ny organisering i regionen gjennom Visit Sognefjord. Gjennom analysen har ein og avdekka at det kan ligge eit rekrutteringsbehov i næringslivet i Lærdal dei neste 5 åra. I dei største bedriftene i privat og offentleg sektor er det ca 146 tilsette som er over 62 år eller blir 62 i løpet av dei neste 5 åra. Side 13 av 24

14 OPPSUMMERING SWOT næringsliv Styrkar: - Tradisjonar og kompetanse innan helse og tenesteyting som nasjonale vekst næringar - Bygg og anleggsbransje med tradisjon, kompetanse og sterk eigenkapital - Destinasjon med historie og attraksjonar/ressursgrunnlag - Transport kompetanse og lokalisering langs aust-vest åra - Klima og kompetanse innan landbruk (organisering) Moglegheiter: - Bygge nettverk/auke samhandlinga - Reisemålsutvikling/destinasjon (berekraftig reiseliv) - Utvikling av grøn næringsklynge - Infrastruktur utbygging innan energi (1 mrd neste 10 år) - Knutepunkt Håbakken (masterplan) - Tiltrekke seg aktørar innan tenesteyting - Nytte kompetanse, miljø og areal ved sjukehuset til ny aktivitet - Stor pensjonsavgang neste 5 år rekruttering - Butikk i butikk/ungdom/nettbutikk Svakheiter: - Små og sårbare næringsmiljø - Lite ingeniør kompetanse/rif lokalt - Lite samhandling spesielt i bygg og anlegg/reiseliv - Reiselivet manglar profil /organisering og har redusert attraktivitet - Lite variert handelstilbod - Låg attraktivitet i tradisjonelt landbruket - Liten interaksjon/prosessar med Helseføretaket - Stor sesongbasert aktivitet - Attraktivitet som stopp lokalisering Truslar: - Rekruttering innan tekniske fag (sikre bygg og anlegg) - Negativ befolkningsutvikling for handel - Forgubbing innan landbruket - Offentleg sysselsetting vil gå ned - Utvikling innan helseføretaket Side 14 av 24

15 5. Utviklingsplan for Lærdal Basert på analysen vil vi i dette kapittelet gå nærare inn på målsettinga for omstillingsarbeidet og kva satsingsområde vi vil satse på for å nå måla. Erfaringane frå andre omstillingsområde viser at det særleg er viktig å lukkast på to område. 1. Næringslivet og kommunen lyt samarbeide tett i omstillingsarbeidet. I tillegg må ein opprette fora der ein kan informere om pågåande prosjekt og samle verksemdene for å stimulere til auka erfaringsutveksling og samarbeid. Slike fora vil og vere ein viktig arena for å skape optimisme og motivere for innsats i omstillingsarbeidet. 2. Det er viktig å arbeide målretta med dei satsingsområda og dei prosjekta som ein vurderer til å ha størst potensial. Dette gjer at ein må prioritere strengt. For å lukkast med dette er det viktig å: Vere proaktiv: Oppsøke dei ein har tru på kan få til noko i staden for å vente på at næringslivet og andre skal søkje om støtte til gode prosjekt. Bruke prosjektstyringsmetodikken PLP: Gjennomføre fleire forstudium der ein vurderer ulike moglegheiter. Basert på moglegheitsvurderingane går ein vidare berre med dei beste prosjekta som ein trur skapar resultat. Sats på kompetanse: Berre gjennom å bygge opp kompetanse i det lokale næringslivet vil effekten av omstillingsarbeidet kunne bli varig. 5.1 VISJON OG MÅL FOR OMSTILLINGSARBEIDET VISJONEN Dette er Lærdal kommune sin overordna visjon for omstillingsarbeidet: Side 15 av 24

16 Det er formulert 4 mål for omstillingsarbeidet som er knytt opp mot visjonen og som er satt saman i attraktivitetspyramida: Vekst i Lærdal - har fokus på å utvikle næringslivet slik at det blir skapt fleire lønnsame arbeidsplassar både gjennom nyetableringar og i eksisterande næringsliv. Lev og bu i Lærdal har fokus på å utvikle eit attraktivt lokalsamfunn som gjer at ein aukar tilflyttinga til Lærdal. Opplev Lærdal har fokus på å utvikle eit berekraftig reiseliv med fokus på heilårsaktivitet. Knutepunkt Lærdal - har fokus på utvikling av ny næring innanfor områder der Lærdal har naturlege fortrinn som knutepunkt i regionen. o Det er ikkje sett konkrete mål innanfor dette området. Det vil bli jobba vidare med i Side 16 av 24

17 5.2 UTVIKLINGSPROGRAM OG STRATEGISEK VAL Programma og vedtekne strategiar skal vere styrande for omstillingsarbeidet i Konkrete prosjekt innanfor programma/strategiane vil verte fastsette i den årlege revisjonen av handlingsplanen. Vi vil her gå inn på dei ulike utviklingsprogramma og kva strategiar ein ynskjer å jobbe etter. Utviklingsprogram : Programområde D. Knutepunkt Lærdal vil bli konkretisert i løpet av Side 17 av 24

18 PROGRAM A VEKST I LÆRDAL Hovudmål Lærdal skal vere ein attraktiv kommune å etablere ny næring. Skape minst 50 arbeidsplassar innan 2017 Effekt av målet er meir allsidig næringsliv, spinoff effektar frå eksisterande næringsliv, auka innovasjonsevne i lokalt næringsliv og at fleire investorar, bedrifter og attraktiv kompetanse søker seg til kommunen Ansvarleg for oppfølging av programmet Omstillingsorganisasjonen i Lærdal Kommune har det overordna ansvaret, men forstudiane og forprosjekta skal som hovudregel ha A-eigarar frå næringslivet. Prioriterte strategiar: 1. Styrke utviklingsevna til det eksisterande næringslivet Sikre og etablere nye lønnsamme arbeidsplassar i eksisterande bedrifter Sikre konkurranseevna i eksisterande bedrifter Delmål: Styrke bedriftene si utviklingsevne innanfor marknadsutvikling, produktutvikling, kompetanseutvikling og samhandling mellom bedriftene - Møte framtidige krav - Auka fleksibilitet og omstillingsevne Prioriterte prosjektområde: - Sikre og vidareutvikle arbeidsplassane ved sjukehuset i Lærdal i samarbeid med Helse Førde - Styrke kompetansemiljø innan transport, handel og tenesteytande næringar - Styrke samhandling innan bygg og anlegg - Styrke utviklingsevna i eksisterande landbruk og grøntsektoren Side 18 av 24

19 2. Styrka evna til ny forretningsutvikling Etablere næringar/verksemder som kompletterer eksisterande næringsliv Delmål: Styrke Lærdal si evne til å legge til rette for nyetableringar Sikre finansieringskjelder/miljø som kan styrke Lærdal si evne til å tiltrekke seg nye prosjekt Prioriterte prosjektområde: - Nytte eksisterande kompetanse, miljø og areal for å utvikle nye forretningsområde innanfor helse i Lærdal - Utvikle og forsterke tenestetilbod innan førebygging og rehabilitering i Lærdal - Etablering av nye statlege arbeidsplassar i Lærdal - Etablering av grøn næringsklynge og utnytte ekstra moglegheiter dette gjev - Etablere verksemd opp mot callsenter - Utvikle Habben som knutepunkt for fjordaktivitet - Etablere miljø for lokale investorar og relasjonar mot eksterne investormiljø - Utvikle prosjekt innanfor vidareforedling av næringsmiddel 3. Styrke næringar med stort potensial gjennom auka samarbeid mellom bransjar (nettverk) Skapa vekst gjennom utnytting av synergiar mellom ulike verksemder/bransjar Delmål: Etablere næringsklynger gjennom samlokalisering og samarbeid Prioriterte prosjektområde: - Etablere prosjekt som utviklar og utnyttar kapasitet i reiselivsnæringa - Landbruk/reiseliv - Handel/reiseliv Side 19 av 24

20 - Utvikle Håbakken og E16 som knutepunkt for besøk, transport og logistikk 4. Styrke samhandlinga mellom næringsliv og offentleg sektor Profesjonalisering av tilretteleggingsrolla i offentleg sektor Delmål: Sikre god rolledeling og samhandling mellom LNU og politisk leiing og administrasjonen i Lærdal Kommune Sikre effektiv sakshandsaming og tilrettelegging i Lærdal Kommune Prioriterte prosjektområde: - Prosess for ansvarsavklaring mellom LNU og politisk leiing og administrasjon - Etablere møteplass for samarbeid/kommunikasjon - Gjennomføre prosjekt Næringsvenleg kommune Side 20 av 24

21 PROGRAM B LEV OG BU I LÆRDAL Hovudmål Lærdal skal vere den føretrekte bustad kommunen i regionen. Tilflytting av minst 100 innbyggjarar fram til 2017, 30 av desse i aldersgruppa 20 til 40 år Måleparameter er knytt til tal tilflyttarar og at Lærdal styrkar sin posisjon på attraktivitetsbarometeret i forhold til bustad. Effektar av målet er at Lærdal står fram som meir attraktiv å bu og etablera seg i. Ansvarleg for oppfølging av programmet Omstillingsorganisasjonen i samarbeid med Lærdal kommune og lokale lag og foreiningar. Prioriterte strategiar: 1. Betre dei sosiale møteplassane Skape tilbod som aukar trivsel for innbyggjarane i Lærdal Delmål: Styrkje tilbod på serveringsstader Leggje til rette for at arrangement blir lagt til kommunen Støtte opp under frivillige lag og organisasjonar som skaper attraktive aktivitetar for innbyggarane Prioriterte prosjektområde: - Kartlegging av tilbod og behov retta mot ungdom - Samhandling og informasjon om aktivitetstilbod - Samhandling mellom serveringsaktørar - Vidareføring av idear/prosjekt frå Bulyst prosjektet Side 21 av 24

22 2. Utvikle infrastruktur for attraktiv busetnad Sikre tilgang på attraktive tomter og bustader i både sentrums- og naturbaserte område Delmål: Gje oversikt over eksisterande reguleringsplanar for busetnad Legge til rette for nye spennande bustadformer Skape heilårsbusetnad i eksisterande bustader Sikre tilgang på breiband til alle Prioriterte prosjektområde: - Gjennomgang bustadpolitisk handlingsplan - Kartlegge kommunale bustadar - Kartlegging av eksisterande reguleringsplanar og sikre tilgang på attraktive bustadområde - Utvikle tilrettelagde bustader - Sluttføre prosjektet i breibandsløftet - søke nye prosjekt områder med dårlegast dekning skal prioriterast 3. Styrke dei lokale tenestene Dei kommunale tenestene skal gjere Lærdal attraktiv som bustadkommune Delmål: Oppvekst området i Lærdal skal vere blant dei beste i regionen Det skal framleis vere godt å bli gammal i Lærdal Lærdal skal vere best på helse i regionen Prioriterte prosjektområde: - Gjennomføre SKUP - Utvikle strategi for å nå målet om å bli blant dei beste i regionen - Sikre samsvar mellom omstillingsplan og kommunedelplan arbeidet, spesielt økonomi og handlingsplan Side 22 av 24

23 4. Kommunikasjon, posisjonering og profilering Skape eit omdømme av Lærdal som gjer det attraktivt å flytte hit Delmål: Bevisstgjering av politikarar, kommunalt tilsette, næringsdrivande og innbyggjarane knytt til viktigheita av eit god omdømme Omdømme må være gjennomgåande i alt vi seier og gjer Prioriterte prosjektområde: - Omdømme prosjekt - Medieplan for presentasjon av næringsnyheiter - Plan for tilflytting til Lærdal PROGRAM C OPPLEV LÆRDAL Hovudmål Lærdal skal tilby berekraftig opplevingsturisme heile året. Tal betalande gjester til attraksjonar i Lærdal skal auke med fram til 2017 Tal gjestedøgn skal auke med fram til 2017 Måleparameter er knytt opp til tal gjestedøgn og betalande på attraksjonane i Lærdal, og at ein skapar fleire heilårsarbeidsplassar i reiselivet. Effektar av målet er at Lærdal blir ein meir attraktiv og berekraftig reiselivsdestinasjon som gir positiv effekt på andre bransjar i Lærdal. Ansvarleg for oppfølging av programmet Omstillingsorganisasjonen i Lærdal Kommune har det overordna ansvaret, men forstudiane og forprosjekta skal som hovudregel ha A-eigarar frå næringslivet. Side 23 av 24

24 Prioriterte strategiar: 1. Styrke dagens reiseliv Styrke organisering og utvikle opplevingar Delmål: Etablere produkt som kan tilbydast på ein profesjonell måte gjennom Visit Sognefjord. Prioriterte prosjektområde: - Legge til rette for eit koordineringsledd for reiselivet i Lærdal - Sikre samordning og utvikling av arrangement - Vidareutvikle dagens opplevingar og utvikle nye opplevingar knytt opp mot dei 4 årstidene - Revidere og implementere reiselivsplan 2. Lærdal masterplan Etablere Lærdal som eit attraktivt reisemål for definerte målgrupper Delmål: Utvikle ein masterplan basert på ein framtidig visjon om Lærdal som reisemål som er mogleg å realisere innan Prioriterte prosjektområde: - Utvikle visjon og framtidsscenario for reiselivsmålet Lærdal i Utvikle masterplan for realisering 3. Kommunikasjon og posisjonering Skape ein tydelig posisjon for Lærdal som reiselivsmål Delmål: Sikre Lærdal sin posisjon i marknaden Sikre god samhandling med Visit Sognefjord Prioriterte prosjektområde: - Utarbeide samhandlingsstrategi i samarbeid med Visit Sognefjord Side 24 av 24