Vidareføring av utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF: Arbeidsgruppe for kirurgi, Ålesund og Volda

Transkript

1 Vidareføring av utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF: Arbeidsgruppe for kirurgi, Ålesund og Volda Oppfølging av styrevedtak 2013/10: Utkast til samarbeidsmodellar mellom Ålesund og Volda for det medisinske tilbodet innan kirurgi for framtida, Sluttrapport frå arbeidsgruppa oppnemnd av administrerande direktør juni 2013.

2 Innhold 1 SAMMENDRAG Mandatet for gruppen: Bakgrunnsmateriale Arbeidsprosessen STATUS FOR DAGENS SITUASJON Ressurssituasjon Legebemanning ved Ålesund sykehus Legebemanning ved Volda sykehus Sykepleiere/sengeposter i Ålesund Sykepleiere/sengeposter i Volda Aktivitet Aktivitet døgn, planlagt og ø-hjelp Generelt om Ålesund sykehus Generelt om Volda sykehus Akuttkirurgi AVHENGIGHET MELLOM FAG DEMOGRAFISK UTVIKLING SKISSERING AV UTVIKLINGSBILDER FOR FREMTIDEN Forutsetninger som er felles for alle modellene Tidsperspektiv Nå-situasjon, felles for alle modellene Ulike modeller ALTERNATIVET, SOM I DAG ALTERNATIVET: AKUTTKIRURGI BARE VED ÅLESUND SYKEHUS MED 7-DØGNS ELEKTIV DRIFT I VOLDA ALTERNATIVET 5-DØGNS ELEKTIV POST I VOLDA ALTERNATIVET KUN DAGKIRURGI OG POLIKLINIKK V/VOLDA SYKEHUS PARTSINNLEGG VEDRØRENDE AKUTTFUNKSJONEN I KIRURGI FRA VOLDA OG ÅLESUND Volda Ålesund Vedlegg

3 Arbeidsgruppe: Kirurgi Volda og Ålesund Leiar for arbeidsgruppa: Ståle Hoff Medlemmar med evt. tilleggsfunksjon: Knut Nautvik Valborg A. Bakke John Erik Faber Torill S Heltne Jon B Hjorthaug Jorunn Sandvik Inge Ødven Odd Veddeng (ass. medlem) Anne Strand Alfredsen Larsen Marius Nustmyr Helberget Klinikksjef, Kirurgisk klinikk, Volda Seksjonsoverlege, Kirurgisk klinikk, Ålesund Overlege, Kirurgisk klinikk, Volda Avdelingssykepleier, Kirurgisk klinikk, Volda Overlege, Kirurgisk klinikk, Volda Seksjonsoverlege, Kirurgisk klinikk, Ålesund Avdelingssykepleier, Kirurgisk klinikk, Ålesund Fagdirektør, Helse Møre og Romsdal HF Rådgiver, Avdeling for Strategi og utvikling Controller, Økonomiavdelinga MØTEPLAN DATO STAD Volda (kir) Ålesund (kir) Ålesund Volda 2

4 1 SAMMENDRAG Styrevedtak i sak 2013/10 ga administrerende direktør klarsignal til å starte opp en omfattende prosess vedrørende gjennomgang og vurdering av funksjonsfordelingen i foretaket som et ledd i videreføring av utviklingsplanen for helseforetaket gjennom oppstart av tidligfaseplanlegging for nytt akuttsykehus i Nordmøre og Romsdal. Fra den nasjonale veilederen for tidligfaseplanlegging heter det bl.a. at idéfasen skal presisere behovet og identifisere mulige, prinsipielle løsningsalternativ som omfatter både løsninger knyttet til selve virksomheten og de fysiske byggene. Videre skal kirurgisk klinikk lage utkast til samarbeidsmodell mellom Ålesund og Volda for å sikre et godt medisinsk tilbud innen kirurgi og ortopedi for fremtiden på Sunnmøre. Perspektivet for Ålesund sykehus må i tillegg omfatte spesielle funksjoner for hele fylket. Modellen skal være faglig og økonomisk bærekraftig for fremtiden Sikre et likeverdig tilbud gjennom standardiserte pasientforløp Forutsigbart tilbud til pasientene Framskriving av dagens drift: Volda og Ålesund vil gå med ca.33 millioner i minus i Dersom man i tillegg legger på 2,7 % effektivisering skal driften ned med ca. 48 millioner i Mandatet for gruppen: Utarbeide en modell for organisering av planlagt kirurgi på Sunnmøre Utarbeide en modell for organisering av Ø-hjelp innen kirurgi på Sunnmøre Utarbeide en modell for organisering av poliklinikk og dagbehandling innen kirurgi på Sunnmøre Mandatet ble overlevert medio juni, og gruppen hadde sitt første møte 17. juni, og har hatt tre møter etter det. Neste møte ble først avholdt 22. august på grunn av sommerferieavvikling. Det har vært to møter i Volda og to møter i Ålesund. Controller ble etter hvert tatt inn som ordinært gruppemedlem i løpet av arbeidsperioden. Ved et tilfelle var også administrerende direktør tilstede i deler av møtet. 1.2 Bakgrunnsmateriale For å definere forutsetninger for modeller og danne et rammeverk for forslag til funksjonsdeling, har arbeidsgruppen lagt ulike tidligere arbeid til grunn for sine forslag. Arbeidene som er benyttet innbefatter bl.a. o Strategi 2020 o Strategi 2015, Helse Sunnmøre o Fremtidsvurdering for medisinske fagområder (del av utviklingsplanarbeidet 2012) o Regional traumeplan o Rapport for Samhandling og framtidig dimensjonering (del av utviklingsplanarbeidet 2012) o Aktivitetsdata (tall frå NIMES og OpPlan) 1.3 Arbeidsprosessen Gruppen har opplevd arbeidet som krevende, og denne typen arbeid gjør også noe med dagens arbeidsmiljø. Det omhandles problemstillinger som oppfattes som svært vanskelige å løse på grunn av gruppemedlemmenes ulike tilhørighet. Man klarer ikke å enes om ett felles alternativ for fremtidig 3

5 bærekraftig drift av kirurgivirksomheten på Sunnmøre begrunnet i at de forskjellige gruppemedlemmene har ulike syn på hvordan dette kan og bør løses. Spesielt er det uenighet innen arbeidsgruppen i spørsmålet om samling av akuttfunksjonen i kirurgi på ett av sykehusene på Sunnmøre. På tross av uenigheter og ulikt ståsted, har man i diskusjonene hatt god takhøyde og gitt rom for åpenhet for å fremme ulike synspunkt. 2 STATUS FOR DAGENS SITUASJON 2.1 Ressurssituasjon Ved Ålesund sjukehus er kirurgisk avdeling seksjonert i fire seksjoner: Gastrokirurgi Mamma-/endokrinkirurgi Urologi Kar-/thoraxkirurgi Legebemanning ved Ålesund sykehus Avdelingen har 12 overlegestillinger tilgjengelig, for tiden er 11 besatt. 1 hjemmel/stilling i gastrokirurgi er ikke besatt Spesialister Gastrokirurgi: Det er 5 gastrokirurger ved Ålesund Sykehus. Av disse 5 stillingene går 1,5 bort til mamma- /endokrinkirurgi (dobbelspesialister) og til administrasjon, i tillegg er det 1 hjemmel ledig. Dette er viktig med tanke på at det er disse som etter hvert vil være bærebjelken i kirurgisk vaktberedskap Urologi: 3 overleger. Mamma-/endokrin kirurgi: 2,5 overleger. Kar/thorax kirurgi: 1 overlege, 1 konstituert overlege Leger i spesialisering, LIS Avdelingen har 8 LIS-stillinger, herav 1 B-gren urologi og 1 B-gren gastrokirurgi. Ålesund Sykehus er godkjent utdanningsinstitusjon for hele utdanningsløpet i generell kirurgi, i tillegg til deler av utdanningsløpet i grenspesialitetene urologi, gastrokirurgi og bryst/endokrin kirurgi. Kirurgisk avdeling har 1 representant i hhv. Legeforeningens Spesialistkomite i urologi og gastrokirurgi Turnusleger Avdelingen har 12 turnusleger innen kirurgi og ortopedi. 4

6 2.1.2 Legebemanning ved Volda sykehus Det er 4 overlegestillinger tilgjengelig Spesialister Overlegestillingene innehas av 2 konstituerte gastrokirurger som venter på sin formelle godkjenning. En stilling er delt på to vikarer med spesialitet innen generell kirurgi og urologi. Når det gjelder urologi så finnes det også urologvikar to uker pr. måned. De andre ukene har er urolog tilstede to dager pr. uke (0,20% stilling). Videre har Volda 0,6 stilling som dekkes av en generell kirurg Leger i spesialisering, LIS Avdelingen har en Lis lege innen kirurgi I Volda har man en 4-delt vaktordning som dekkes av 3,6 stillinger Sykepleiere/sengeposter i Ålesund Avdelingen har 2 sengeposter med 24 senger hver. Kirurgisk post 1: Kar 6 senger, urologi 7 senger; til sammen 13. I tillegg 11 senger (1 Øye, 4 ØNH, 6 gynekologi). Kirurgisk post 2: Gastro/mamma/endokrin: 24 senger. Det er 3 senger mer enn det som ligger i budsjettrammene. De tre ekstra sengene må sees i sammenheng med samarbeidet om vaktberedskap med Volda. Avdelingen har 41,65 nominelle stillinger, men forbruker 44,65. I tillegg er det 6,3 hjelpepleiere og en assistent. Pleiefaktor for Kirurgisk post 2 er på 0,98 og Kirurgisk post 1 er på 1,04. Liggedøgn pr. nettomånedsverk i 2012 var på Kirurgisk post 1 22,5 og Kirurgisk post Begge postene har hatt en økning siste årene, hvor trenden for andre poster er nedgang. Ser en postene under ett, er det mulig fysisk kapasitet til 11 flere senger. Gjennomsnittlige liggetider ved de kirurgiske postene i Ålesund er på 3, Sykepleiere/sengeposter i Volda Volda har en felles sengepost for kirurgi og ortopedi, og personalet er felles for både kirurgi og ortopedi. Fordelingen av senger er ca. 45% på ortopedi og ca. 55% på kirurgi. Personalet kan brukes fleksibelt mellom de ulike pasientgrupper avhengig av pasientgrupper. Pr. i dag har posten 18 senger i bruk inklusive en gynekologisk seng. Fra ble sengetallet redusert fra 21 til 18, men av turnustekniske årsaker ble bemanningen uforandret. Posten har 18,45 nominelle sykepleiestillinger. I tillegg har posten 3 hjelpepleiere. Pleiefaktor ved posten er 1,2. Liggedøgn pr. nettomånedsverk var i 2012 på 20,1. Gjennomsnittlig liggetid for de kirurgiske pasientene ved posten er 3,1. 5

7 Sengeposten har totalt kapasitet til 29 senger. 2.2 Aktivitet Gruppen velger her å synliggjøre tall både fra 2011 og 2012, da det kunne være misvisende å kun se på 2012-tall hvor Ålesund begynte å ta imot ø-hjelp fra Volda fra fredag til mandag morgen. Dette er også viktig med tanke på evt. tilleggsbelastning ved kirurgisk avdeling i Ålesund hvis de skal ta over all ø-hjelp fra Volda Aktivitet døgn, planlagt og ø-hjelp I det følgende presenteres aktivitetsdata fra de to sykehusene. Gruppen har valgt å se på tall både fra 2011 og Det vil kunne være misvisende å bare se på tallene fra 2012, siden det gjennom styrevedtaket på Oppfølging av føretaksprotokollen av 30.juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal- Oppfølging av strategi 2020 fra 2011 ble endret vaktberedskap innen kirurgi til fem dager i uken ved Volda sykehus. Ålesund sykehus har således fått ansvar for pasienter i denne kategorien gjennom helg. Dette aspektet er viktig med tanke på en evt. tilleggsbelastning for kirurgisk avdeling i Ålesund hvis all ø-hjelp fra Volda sykehus skal overføres, som er et av de konkrete forslagene i modellene skisserte til slutt i rapporten. Tabell 1: Døgnopphold, Ålesund og Volda, fordelt på planlagt og ø-hjelp Døgnopphold Planlagt Ø-hjelp Totalt Ålesund Volda Figur 2.1: Antall opphold for døgnpasienter 2011 og 2012 etter innleggelsesperiode og innlagt som ø- hjelp 6

8 Figur 2.2: Antall opphold pr. dag i året for døgnpasienter etter innleggelsesperiode og innlagt som ø- hjelp I 2011 var det 82 flere ø-hjelpsopphold i Volda sett i forhold til antallet etter vaktsamarbeidet med Ålesund startet opp i Volda opplever et visst tilsig av ø- hjelpspasienter fra Nordfjord-regionen. Økningen i ø-hjelp i Ålesund fra 2011 til 2012 er på rundt 300 ø-hjelp. Dette kan ikke forklares alene utefra tilsig fra Volda. Det virker å være en generell økning innen ø-hjelps henvendelser. Et økende antall akuttinnleggelser avklares poliklinisk i Volda i mottak. Disse pasientene må også regnes med når man skal beregne økt vaktbelastning i Ålesund. Vi har gjort manuell telling i akuttdatabasen gjennom 3 måneder. Foreløpige tall tilsier ca. 1,1 pasient pr. vaktdøgn. Figur 2.3: Antall operasjoner i Ålesund og Volda i 2012, elektive og ø-hjelp, tall fra OpPlan 7

9 Figur 2.4: Antall dagkirurgiske inngrepi Ålesund og Volda i 2012, tall fra OpPlan 2.3 Generelt om Ålesund sykehus Fra foretaksprotokollen av heter det at: Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St.Olavs hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stader i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs hospital HF og Ålesund sjukehus. Dette innebærer at behandlingstilbudet ved Ålesund Sykehus skal være bredere enn ved de andre sykehusene i fylket. Hovedaktiviteten ved kirurgisk avdeling Ålesund sykehus er kreftkirurgi. Ålesund sykehus har en utvidet traumefunksjon i forhold til de andre sykehusene i foretaket, karkirurgi samt barneavdeling med neonatal-tilbud. Kirurgene ved avdelingen har bred kompetanse både i åpen og laparoskopisk kirurgi, det vil f.eks. være tilgjengelig kompetanse dersom det blir aktuelt å starte med robot-assistert kirurgi. Ny dagkirurgisk enhet vil bli ferdig i løpet av kort tid. Dette medfører en økt kapasitet innen dagkirurgi og sannsynligvis også en økt operasjonsstuekapasitet på hovedoperasjon. Kirurgisk avdeling ved Ålesund sykehus har hatt en forholdsvis stabil stab med overleger. De aller fleste spesialistene ved kirurgisk avdeling har hoveddelen av utdanningen sin fra Ålesund sykehus. I Norge er det knapphet på spesialister i alle kirurgiske grenspesialiteter, og dette vil det være i mange år framover. En kan derfor i liten grad regne med å rekruttere ferdige spesialister, en må også fremover regne med å utdanne disse ved eget sykehus. Generelt kan man si at i forhold til oppgavene og aktivitetsnivået er alle seksjoner ved kirurgisk avdeling underbemannet sammenlignet med andre avdelinger på samme størrelse. Dette medfører bl.a at det er lite forskningsaktivitet ved avdelingen selv om det ligger godt til rette for det. Utefra kompleksiteten i de operasjoner som utføres, bør det på sikt være 8

10 seksjonert bakvakt ved Ålesund sykehus. For å få dette til, må grenspesialiteter bemannes opp. For fremtiden bør muligens flere grenspesialiteter i Ålesund ha egen vaktberedskap. Robuste og stabile fagmiljø er viktig både i forhold til best mulig pasientbehandling og for å drive faget videre på en best mulig måte. Ålesund sykehus har stabil bemanning ved samarbeidende avdelinger som medisinsk avdeling, røntgen, anestesi, kreft og avdeling for patologi. 2.4 Generelt om Volda sykehus Volda sykehus har hatt god rekruttering av fagfolk. Man har god erfaring med å rekruttere via LIS-stillinger ved å håndplukke egnede kandidater til videre spesialisering. Lokal tilknytting har vist seg å være verdifullt for rekruttering tilbake til overlegestillinger. Siste 3 år er det rekruttert to gastrokirurger til avdelingen, og man har en i permisjon som gjennomfører sentraltjeneste i gastrokirurgi. Mye tyder på at Volda vil rekruttere nok spesialister i fremtiden, da det finnes leger som ønsker å starte spesialisering med tanke på fremtidig arbeid ved sjukehuset. Urologi er et område som sliter med rekruttering på landsbasis, så også i Volda. Man har likevel greid å rekruttere gode fagfolk inn i fagfeltet som sikrer påregnelig og god behandling av en voksende pasientgruppe. Volda er sentralt plassert i aksen Førde Ålesund, og sikrer likeverdig tilgang til helsetjenester for befolkningen i området. Innen de akuttkirurgiske fag er det viktig med nærhet til tjenestene. Man har i dag 4-delt vaktturnus inklusive urologer med generellkirurgisk kompetanse. Dette er sårbart med hensyn til ferieavvikling og annet fravær. Avdelingen har en LIS-stilling i generellkirurgi som går i 5-delt turnus. Volda kan ta imot ø-hjelpspasienter også i helgene med den bemanning sengeposten har i dag. 2.5 Akuttkirurgi Kan Ålesund ta imot Ø-hjelp fra Volda med dagens kapasitet og infrastruktur? Ser man på aktiviteten ved Volda sykehus i dag, så hadde man i gjennomsnitt 2,8 ø- hjelpspasienter pr. døgn i 2012 på ukedagene. I tillegg må en ta høyde for et visst antall akuttpasienter som i dag blir avklart poliklinisk i mottaket ved Volda sykehus. Videre utførte man i ø-hjelpsoperasjoner i Volda. Dette er ca. 23% av ø-hjelpspasientene, noe som er normalt for landet forøvrig. Legekapasitet Det er ikke nødvendig med flere leger i vakt for å ta imot ø-hjelpspasientene fra Volda, men det er mulig aktiv tid på vakt for bakvaktene må økes noe. 9

11 Sengepost Tar en utgangspunkt antall ø-hjelpshenvendelser i 2012, vil man ved Ålesund sykehus trenge 7,3 ekstra senger på ukedagene. Da har en lagt til grunn en gjennomsnittlig liggetid på 3,1 dager. Operasjonsstuekapasitet Det er for tiden et operasjonsteam på vakt på ettermiddag/kveld/natt. Dette medfører allerede et kapasitetsproblem på ettermiddag/kveld hvor det er behov for 2 operasjonsteam. Det arbeides med å få løst dette slik at det er 2 team utover ettermiddag/kveld. Får man dette på plass kan man håndtere de omtalte ekstra operasjonspasientene fra Volda. 3 AVHENGIGHET MELLOM FAG Man har bedt Klinikk for medisin og Kvinneklinikken om å komme med en skriftlig uttalelse vedrørende hvilken kirurgisk service/tilbud/beredskap man ser for seg at er behov for ved Volda sykehus ut fra dagens drift og fremover mot Uttalelsen (vedlagt) fra Klinikk for medisin fremhever nødvendigheten av å ha beredskap innen generellkirurgi gjennom hele døgnet, hele året, dvs. å kunne vurdere akutte indremedisinske pasienter innen rimelig tid, men hvor denne beredskapen ikke er knyttet opp til mottak av akuttkirurgiske pasienter. Videre sier klinikken i sin uttalelse at dersom slik beredskap ikke kan opprettholdes vil dette være klart suboptimalt for drift med økt risiko for kvalitetsbrist, rekrutteringsvansker og ev. fagutvikling. Uttalelsen fra Kvinneklinikken (vedlagt) sier i sin oppsummering at tilgangen på kirurg er svært viktig for pasienttryggheten, kvaliteten og ikke minst for hvilket gynekologisk operativt tilbud vi kan tilby ved et sykehus. Hvis denne kompetansen ikke er tilgjengelig, så må Kvinneklinikken selektere hvilke pasienter og inngrep som kan utføres ved det enkelte sykehus. Det er stor variasjon i både hyppighet og volum på Kvinneklinikkens behov for generellkirurgisk service/tilbud/beredskap, og tross et generelt lite volum av dette, ser vi oss avhengige av kirurg i en eller annen form for vakt. Et siste poeng er at et sykehus uten generellkirurgi/bløtdelskirurgi vil fremstå mindre attraktivt for nye leger også ved Kvinneklinikken, og i så måte hemme rekruttering også til vårt fagområde. 4 DEMOGRAFISK UTVIKLING Viser til rapport om Samhandling og fremtidig dimensjonering utarbeidet i forbindelse med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal

12 5 SKISSERING AV UTVIKLINGSBILDER FOR FREMTIDEN Gruppen valgte i sin tilnærming til modeller å se dette i to etapper; hva som trengs i dag og hva som trengs fremover (mot 2030) for å være faglig og økonomisk bærekraftig. 5.1 Forutsetninger som er felles for alle modellene De standarder/anbefalinger som kommer fra fagmiljøene når det gjelder krav til spesialisering samt antall leger i forhold til ivaretakelse av kirurgisk beredskap. Videre legger en til grunn dagens pleiefaktor når en ser på behovet for antall sykepleierårsverk ved det enkelte sykehus samt en beleggsprosent på 85%. For de økonomiske beregningene er følgende generelle forutsetninger lagt: Inntekter: Det er lagt til grunn at flytting av aktivitet mellom sykehusene ikke gir endring i inntektene samlet sett. Lønnskostnader: Det er kun gjort en beregning av endrede lønnskostnader utfra en beregnet lønn for de ulike stillingskategorier. Det er ikke tatt hensyn til evt. endringer i vaktordning o.l. Øvrige kostnader: Det ikke gjort beregninger for eventuelle investeringer, ombygginger. Varekostnader forutsettes uendret som inntekter. Transportkostnader: Flytting av aktivitet vil medføre endrede transportkostnader. Dette må det gjøres egne beregninger på. Støttepersonell (operasjon, anestesi, intensiv): Det er ikke tatt høyde for evt. endrede behov Se vedlegg for detaljer. 5.2 Tidsperspektiv Når gruppen bruker uttrykket kort sikt tenker man her 3-5 år. Med lang sikt mener man videre mot Nå-situasjon, felles for alle modellene. Viser til kapittel 2 Status dagens situasjon og underpunkt 2.1 Ressurssituasjon. 5.4 Ulike modeller Modellene er satt sammen etter vurderinger av følgende elementer: Bemanning/belastning Kompetanse/fag/kvalitet Økonomi 11

13 ALTERNATIVET, SOM I DAG Volda Bemanning/belastning: o Overleger: Skal en ha en faglig bærekraftig modell for fremtiden forutsetter dette at en minimum må ha en 5-delt vaktordning basert på belastning, i følge fagfolkene i Volda. : Tilførsel av 1,2 overleger for å få en akseptabel vaktbelastning. Dette når både gastrokirurger og generellkirurger inngår i en slik 5-delt ordning Lengre sikt: Hvis den generellkirurgiske vaktberedskapen i fremtiden skal ivaretas av gastrokirurger, vil dette kreve 5 gastrokirurger. Videre trenger en to urologer for å ivareta den urologiske aktiviteten. o Pr. i dag har Klinikk for Kirurgi i Volda 1 LIS lege. Fagmiljøet i Volda ønsker en LIS lege til. Dette innebærer en nettotilførsel på 1 årsverk o Støttepersonell og sykepleiere uforandret Kompetanse/fag/kvalitet: o Det er usikkerhet om hvilke oppgaver gastrokirurger skal ha i fremtiden. Økonomi: o : Tilførsel av 1,2 overleger for å få en akseptabel vaktbelastning. o Lengre sikt: En kostnadsøkning på 3 overlege årsverk samt 1 LIS knyttet opp til kirurgi Ålesund Annet: o Avhengighet mot andre fag. Vil opprettholde tilsvarende tilbud/ tjenester de har i dag til andre fagområder v/volda Sykehus. o Det vil ikke koste noe mer om Volda tar imot ø-hjelpspasienter også i helgene(akuttberedskap 24/7) enn det gjør nå, ettersom en har bemanning til 21 senger og en har overlegeberedskap for inneliggende pasienter. Bemanning/belastning: o Overleger: : Ingen endring Lengre sikt: Skal en ha en berekraftig faglig modell for framtiden innebærer dette at en bør ha minimum 8-delt gastrokirurgi vaktberedskap viss spesialiteten generell kirurgi forsvinner. Kirurgisk avdeling Ålesund har i dag 5 overleger med spesialisering innen Gastrokirurgi. Dette innebærer at Kirurgisk avdeling har behov for netto tilførsel av 3 Gastrokirurger. 12

14 En må ta med i fremtidsbetraktningen at det i Ålesund også bør være seksjonerte vakter i de andre grenspesialitetene viss spesialiteten generell kirurgi forsvinner. o LIS: uendret o Pleiepersonell: uendret Kompetanse/fag/kvalitet o Skal en ha meningsfulle oppgaver til 8 gastrokirurger innebærer dette at en må minimum opprettholde den aktivitet en har i dag. Videre er aktiviteten viktig i henhold til utdanningsforløpene for LIS-legene. Økonomi o : Uendret. o : Økning på 3 overleger. 0-alternativet vil gi følgende endringer i lønnsbudsjett: Endring i lønnsbudsjett (tall i kr) Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Overleger LIS 930 Sykepleiere SUM Sum endring i lønnsbudsjett (økning +, reduksjon -)

15 ALTERNATIVET: AKUTTKIRURGI BARE VED ÅLESUND SYKEHUS MED 7-DØGNS ELEKTIV DRIFT I VOLDA Volda Bemanning/belastning o Overleger: Skal en ha en faglig bærekraftig modell for framtiden forutsetter dette at en minimum må ha en 5-delt vaktordning basert på belastning - ifølge fagfolkene i Volda. : Tilførsel av 1,2 overleger for å få en akseptabel vaktbelastning. Dette når både gastrokirurger og generellkirurger inngår i en slik 5-delt ordning Lengre sikt: Hvis den generellkirurgiske vaktberedskapen i framtiden skal ivaretas av gastrokirurger, vil dette kreve 5 gastrokirurger. Videre trenger en to urologer for å ivareta den urologiske aktiviteten. o LIS leger: Usikkert om Volda vil vere godkjent utdanningsinstitusjon for LIS i generellkirurgi dersom bare elektiv virksomhet. o Pleiepersonell og senger: Hvis en overfører all kirurgisk Ø-hjelp til Ålesund uten kompenserende elektiv aktivitet, vil det være behov for 2,7 syv-døgns senger i Volda. Volda utførte i elektive inngrep. En vil trenge 3,3 årsverk til å drifte disse sengene. Dette må sees i sammenheng med den totale sengekapasiteten ved Volda sykehus. Det er ikke mulig å drifte 2,7 syv døgnsenger med 3,2 årsverk isolert sett. Kompetanse/fag/kvalitet o Volda vil avgi ca. 730 av 990 døgnopphold. Dette er en drastisk reduksjon av aktivitet i Volda, som også kan ha innvirkning på mulighetene for å tilegne seg relevant erfaring. Vil gradvis miste erfaring med akuttkirurgiske tilstander. Uten tilførsel av elektiv aktivitet fra Ålesund i form av elektiv mage/tarmkirurgi, vil gastrokirurgene i Volda ikke kunne holde faget ved like. Rekruttering vil sannsynligvis bli umulig. o Volda vil ha god kapasitet til å ta imot elektiv kirurgi fra Ålesund sitt nedslagsfelt. Ålesund har ca. 400 inngrep som ikke er knyttet opp mot kreftkirurgi. Disse er knyttet opp mot brokk, galler, hemoroider, overvektskirurgi etc. Ser en vekk fra overvektskirurgi-inngrepene er de andre en viktig del i utdanningsforløpet for LIS-legene ved kirurgisk avdeling i Ålesund. Skal noe av dette flyttes må en se hvordan en kan organisere utdanningsforløpene i fortsettelsen for å sikre god kvalitet Økonomi: Annet o Overleger: Dette innebærer en nettotilførsel på 1,2 på kort sikt og på lang sikt 3 årsverk. o Pleiepersonell: Dette innebærer en reduksjon på 8,8 stillinger ved sengeposten i Volda. o Aktivitet: Volda vil utføre ca. 301 elektive inneliggende operasjoner, hvis ikke noe blir tilført fra Ålesund. 14

16 Ålesund o Avhengighet mot andre fag. Vil opprettholde tilsvarende tilbud/tjenester de har i dag overfor andre fagområder ved Volda Sykehus. Bemanning/belastning: o Overleger: Samme som 0-alternativet o Pasienttilførsel: Ålesund vil i snitt få 2,8 ø-hjelp pasienter mer i døgnet på ukedagene. o Pleiepersonell og senger: En vil ha behov for 7,3 ekstra senger i Ålesund på ukedagene fordelt på de to kirurgiske sengepostene. Dette innebærer et behov for ca. 7,6 årsverk. Kompetanse/fag/kvalitet o Vil få en økning i antall pasienter som vil bidra til at en kan vedlikeholde samt utvikle faget og kompetansen Økonomi: o : Leger: Ikke behov for flere, men mulig at aktiv tid på bakvaktene må økes noe. Pleiepersonell: Økning på 7,6 årsverk o Overleger: Behov for tilførsel av 3 overleger Pleiepersonell: Det samme som på kort sikt o Aktivitet: En vil få en tilførsel på ca. 159 ø-hjelp operasjoner mer i året. 1-alternativet vil gi følgende endringer i lønnsbudsjett: Endring i lønnsbudsjett Tall i 1000 kr (tall i kr) Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Overleger LIS Sykepleiere SUM Sum endring i lønnsbudsjett (økning +, reduksjon -)

17 alternativet 5-døgns elektiv post i Volda Volda Bemanning/belastning: o Overleger: Skal en ha beredskap på inneliggende pasienter 5 dager i uken har en behov for 4 overleger. Dette hvis gastrokirurger og urologer har beredskap på begge pasient kategorier. Dette innebærer en nettotilførsel på 0,2 årsverk. o LIS-leger: Usikkert om Volda vil vere godkjent utdanningsinstistusjon for LIS i generell kirurgi dersom bare elektiv virksomhet. o Pleiepersonell og sengebehov: Med en gjennomsnittelig liggetid på 3,1 innebærer dette ca. 933 liggedøgn. Hvis en tenker at denne følger vanlige stengningsrutiner knyttet opp mot lavaktivitet (ca.12 uker i året) har en behov for 4,7 senger ved 5 døgns elektiv post. En vil trenge 4 årsverk til å drifte disse sengene i en fem-døgnspost. Dette må sees i sammenheng med den totale sengekapasiteten ved Volda sykehus. Kompetanse/fag/kvalitet: o 5-døgnspost er utprøvd i Volda i forbindelse med sentralisering av ø-hjelpsfunksjon i Modellen gav mange avvik, en tilsynssak i tillegg til stor belastning for pasientene. I tillegg krever dette stor transportkapasitet med svekking av beredskapen i området. Når det gjelder konsekvenser for overleger, se 1-alternativet. Økonomi Annet Ålesund o Overleger: Behov for økning på 0,2 stillinger, men en reduserer kostnaden for helgeberedskap ca. 1,4 millioner o Pleiepersonell: Kan redusere med 8 pleiestillinger. o Aktivitet: Volda utførte i elektive inneliggende operasjoner. o Avhengighet mellom fag: Vil kunne ha en beredskap for indremedisinske og gynekologiske tilstander 24 timer 5 dager i uken. Se vedlagte uttalelser fra Kvinneklinikken og Klinikk for medisin for mulige konsekvenser. Bemanning/belastning o samme konsekvenser som i 0-alternativet Kompetanse/fag/kvalitet o som i 1-alternativet 16

18 Økonomi o som i 1-alternativet 2-alternativet vil gi følgende endringer i lønnsbudsjett: Endring i lønnsbudsjett (tall i kr) Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Overleger LIS Sykepleiere SUM Sum endring i lønnsbudsjett (økning +, reduksjon -)

19 ALTERNATIVET KUN DAGKIRURGI OG POLIKLINIKK V/VOLDA SYKEHUS Volda Bemanning/belastning: o Overleger: Som i dag, 4 stk. o Det opereres 521 dagkirurgiske pasienter pr. år v/volda sykehus. Hvis en opererer 4-5 pasienter pr. dag kreves det ca. 100 operasjonsdager på 1 stue, evt. 50 operasjonsdager hvis en benytter to stuer. Det er behov for beredskap på opererte pasienter de dagene en har dagkirurgi. Volda har ca polikliniske konsultasjoner pr. år. Kompetanse/fag/kvalitet: o Fagmiljøet i Volda mener at denne modellen vil føre til at gastrokirurgene som jobber ved kirurgisk avdeling nå vil slutte og at det vil bli nærmest umulig å rekruttere nye. Økonomi: o Legebemanning: Uendret. Men en tar vekk behovet for helgeberedskap ca. 1, 4 millioner. o En kan redusere med dagens 10 kirurgiske senger v/volda sykehus og 12 sykepleiere. Resterende ortopediske senger i den kirurgisk/ortopediske sengeposten må sees opp mot den totale sengekapasiteten ved Volda sykehus Ålesund Bemanning/belastning: o Overleger: Det vil være behov for minst 1 urolog og 1 gastrokirurg. o Pleiepersonell: Behov for 10,3 årsverk Kompetanse/fag/kvalitet: o Vil få tilført tilsvarende aktivitet som Volda avgir. Dette vil gi enda større muligheter for fagmiljøet i Ålesund til å tilegne seg relevant erfaring og praksis Annet o Avhengighet mellom fag: Ikke døgn beredskap for indremedisinske og gynekologiske tilstander med den økte risiko dette medfører. Se vedlagte uttalelser fra Kvinneklinikken og Klinikk for medisin for mulige konsekvenser. En avvikling av akuttkirurgien i Volda vil sannsynligvis på sikt medføre at noen medisinske og gynekologiske akuttpasienter (hvor det er uavklart om det er behov for kirurgisk vurdering) må gå direkte til medisinsk/gynekologisk avdeling i Ålesund 18

20 Økonomi o Aktivitet:Vil gi i snitt 1,3 operasjoner mer hver dag hele året. Vil ta over ca. 990 døgnopphold og ca. 470 operasjoner på inneliggende. Alle senger til Ålesund. Dette vil innebære et behov for ca. 10 senger med en gjennomsnittlig liggetid på 3,1. o Det ekstra ø-hjelpsteamet må på plass 3-alternativet vil gi følgende endringer i lønnsbudsjett: Endring i lønnsbudsjett (tall i kr) Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Overleger LIS Sykepleiere SUM Sum endring i lønnsbudsjett (økning +, reduksjon -)

21 6 PARTSINNLEGG VEDRØRENDE AKUTTFUNKSJONEN I KIRURGI FRA VOLDA OG ÅLESUND 6.1 Volda Arbeidsgruppa er i mandatet også gitt i oppdrag å ta stilling til om man kan samle akuttfunksjonen i bløtkirurgi på ett av sykehusene på Sunnmøre. Når det gjelder dette spørsmålet er fagmiljøene i Volda og Ålesund uenige. Volda ønsker å belyse negative konsekvenser av å fjerne akuttilbudet i Volda (altså modell 1-3 uten akuttkirurg i Volda): Ved traumer er Volda sykehus en viktig trygghetsbase for befolkningen. Opprettholdelse av kirurgisk akuttfunksjon i Volda medfører at den gyldne timen etter skade fortsatt er oppnåelig for folk i Nordfjord og på Søre Sunnmøre. Gjeldende traumeplan tilsier at traumepasienter i hovedsak skal sendes til Ålesund sjukehus. Erfaringene siden denne omleggingen er likevel at vårt antall traumepasienter er tilnærmet uendret. Ved større ulykker og katastrofer vil Volda spille en avgjørende rolle siden dagens helikopterkapasitet ikke tillater transport av et stort antall skadde. For flere store industribedrifter og mange veistrekninger i tunnel er Volda nærmeste landfaste sykehus. Hendelser siste år viser viktigheten av beredskapskapasitet i slike regioner. Hensynet til samfunnssikkerhetsberedskap vil måtte tillegges vekt ved vurderingen av akuttkirurgi i Volda, slik det har spilt en rolle i Nord-fylket i utviklingsplanen. I Helse Sør-Øst har man av tilsvarende årsaker valgt å beholde full traumeberedskap på Hønefoss, til tross for at Ullevål sykehus er 45 minutter unna, uten ferje. Dersom akuttkirurgien i Volda legges ned, vil en større befolkningsgruppe på Søre Sunnmøre og i Nordfjord få betydelig lengre reisevei til sitt akuttilbud innen kirurgi. Dette kompliseres ytterligere av at det ved ambulansetransport kreves ferjetransport, og at klimatiske forhold og kapasitetsproblemer gjør helikoptertransport umulig ca 30% av tiden. Ved alvorlige operasjonskrevende tilstander, vil pasientene slik få utsatt nødvendig kirurgisk behandling, noe som i enkelte tilfeller vil gi tap av menneskeliv som konsekvens. Dette har man har flere konkrete eksempler på. Transport oppleves generelt som belastende for pasientene. Spesielt blir dette vanskelig når det gjelder alvorlig syke pasienter. Kreftpasienter som får lindrende behandling i livets sluttfase i Volda vil rammes. Mange av disse pasientene vil behøve kirurgisk tilsyn, og det oppleves ofte etisk vanskelig å måtte transportere disse pasientene mellom sykehusene. Studier fra Norge og England viser at færre akutt syke pasienter kommmer til legevakt eller sykehus når avstanden til helsetilbudet øker. Sannsynligvis skyldes dette høyere terskel for å oppsøke hjelp når reiseavstanden til helsetilbudet øker. I disse undersøkelsene ser man at når avstanden øker til 40 km, halveres antallet pasienter som kommer til akuttvurdering. Slik kan man frykte redusert tilgang til kirurgiske spesialisthelsetjenester for befolkningen på Søre Sunnmøre og Nordfjord ved bortfall av akuttilbud i Volda. Vaktkirurgi er viktig for at gastrokirurger i Volda opprettholder sin spesialistkompetanse. Dersom man mister denne aktiviteten, må det kompenseres for dette ved overføring av elektive mage-tarmoperasjoner fra Ålesund. Dersom dette ikke gjøres, bør det ikke være gastrokirurger i Volda. All gastrokirurgisk virksomhet må i så fall driftes fra Ålesund. 20

22 Akuttkirurgi regnes i legeforeningens rapport om lokalsykehus som en nødvendig basisfunksjon på et lokalsykehus. Det advares mot sykehus med begrenset akuttfunksjon, slike løsninger bør kun vurderes ved svært kort avstand mellom sykehusene. Et eksempel på konsekvensene av å fjerne akuttkirurgien ser vi på Nordfjordeid. Der opplever man en forvitring av sykehuset med spesialistflukt ut av foretaket, inkludert på medisinsk avdeling. Volda sykehus stiller spørsmål ved hvorvidt Ålesund sykehus har kapasitet til å utvide sitt opptaksområde i kirurgi tilsvarende Volda sitt nedslagsfelt uten at dette medfører kapasitetsproblemer. Vil en slik økning i pasienttilfang resultere i lengre ventetider og forsinket behandling for eksempelvis kreftpasienter? 6.2 Ålesund Medlemmer av arbeidsgruppa er uenige om akuttfunksjonen i bløtdelskirurgi kan samles på ett av sykehusene på Sunnmøre. Fagmiljøet i Volda har belyst negative konsekvenser av å fjerne akuttilbudet i Volda. Fagmiljøet i Ålesund mener at man kan sikre et kvalitetsmessig godt akuttilbud for alle pasienter på Sunnmøre med tilstrekkelig rask responstid ved å samle akuttfunksjonen. Den medisinske utviklingen går i retning av mer spesialisering og spisskompetanse. Utviklingen forutsetter i større grad samling av funksjoner for å få nødvendig volum og kvalitet. Dette samsvarer med trender som preger helsesektoren nasjonalt og internasjonalt. Grunntanken er at økt volum gir bedre kvalitet, som igjen kommer pasienten til gode. Ved å samle funksjoner sikrer man også i større grad robuste fagmiljøer. Det er faglig fornuftig å samle aktivitet i færre sentra, men man må samtidig ivareta hensynet til reiseavstand. Spørsmålet er om geografisk hensyn og reiseavstander nødvendiggjør at begge foretak opprettholder akuttfunksjonen. Sykehusene har allerede i 1 ½ år hatt funksjonsdeling innen ø-hjelp for bløtdelskirurgi i helgene. Akuttfunksjonen ivaretas av Ålesund sjukehus for hele Sunnmøre i helgene. Dette har fungert godt på tross av geografi og avstander. Dersom ordningen fungerer og er forsvarlig for 2 av 7 ukedager, vil den også være det for resterende 5 dager. Ved å samle akuttkirurgien i Ålesund vil reiseavstanden for befolkningen på Sunnmøre fortsatt være innenfor det som er faglig forsvarlig. For enkelte pasienter vil reisetiden bli kortere eller lik dagens ordning. I konsekvensutredningen fra Volda har de også angitt lengre reisevei for befolkningen i Nordfjord. Dette kan man ikke ta hensyn til i framtidig organisering av akuttkirurgi på Sunnmøre. Nordfjord tilhører Sogn og Fjordane og akuttfunksjonen der skal ivaretas av Førde sjukehus. Ved øyeblikkelig hjelp kan man ikke påberope seg fritt sykehusvalg. Tidsaspektet er en viktig faktor for øyeblikkelig hjelp og akuttkirurgi. Tidsaspektet påvirkes ikke bare av reiseavstand, men også av transportløsning (ambulanse, helikopter) og transportkapasitet (samtidighetskonflikt). Bruk av luftambulanse kan kompensere for lang reisetid. I følge tall fra Luftambulansetjenesten må 10 % av oppdragene avvises på grunn av dårlig vær og/eller dårlig sikt. Den prehospitale tjenesten er ikke bare transport, men også en viktig del av diagnostikk- og behandlingskjeden. Dette bidrar til å påvirke tidsaspektet i positiv retning. 21

23 Flere kommuner er organisert med felles legevaktsordning i Volda. Dette innebærer ekstra reisevei for enkelte pasienter som skal til innleggelse. Framtidig kommunal legevaktsordning bør med fordel ta hensyn til dette med for eksempel egen legevakt i Hareid/Ulstein. I uttalelse fra Volda er det også kommet fram bekymring om kapasitetsproblemer i Ålesund dersom akuttfunksjonen samles. Det skal ikke gå ut over kreftpasienter eller andre utsatte pasientgrupper. Utvidelse av operasjonskapasiteten med et ekstra ø-hjelps team i Ålesund ligger allerede i plan og har høy prioritet. Dette sikrer at akuttfunksjonen ikke skal gå ut over elektiv virksomhet. Dersom akuttfunksjonen for bløtdelskirurgi i Volda skal overføres til Ålesund, forutsettes det at tilsvarende ressurser overføres med oppbemanning og utvidelse av sengepost. 22

24 7 Vedlegg Man har bedt Klinikk for medisin og Kvinneklinikken om å komme med en skriftlig uttalelse vedrørende hvilken kirurgisk service/tilbud/beredskap man ser for seg at er behov for ved Volda sykehus ut fra dagens drift og fremover mot Uttalelse fra Klinikk for medisin Medisinsk klinikk har i brev datert mottatt følgande førespurnad frå Klinikksjef Ståle Hoff relatert til arbeidsgruppene som vurderer framtidig oppgåvedeling/struktur for kirurgi/ortopedi Volda- Ålesund: Vi ber derfor Kvinneklinikken og Klinikk for Medisin i HMR komme med en skriftelig tilbakemelding på hvilken kirurgisk "service/tilbud/beredskap" de mener de har behov for utefra dagens drift ved Volda sykehus - og ved å se videre fremover mot 2030 Dagens situasjon Medisinsk avdeling i Volda tar i dag imot alle typer akuttpasientar innan indremedisin med svært få unntak (td kjent akutt nyresvikt og pasientar med openbart behov for pacemaker). Medisinsk avdeling har såleis behov for den kirurgiske beredskap som ein generelt ser på som naudsynt for akutt indremedisinsk drift. Innan det indremedisinske fagfeltet er det stor semje om at ein optimal modell for akutt indremedisin krev generell (blautdels-) kirurgisk beredskap (24/7/365). Dvs beredskap til å vurdere akutte indremedisinske pasientar innan rimeleg tid døgnet rundt. Dette er ein beredskap som skal ivareta pasientar innlagt i medisinsk avdeling/intensiveininga med tanke på bakanforliggande akutt kirurgisk tilstand eller kirurgiske komplikasjonar. Denne beredskapen for indremedisin er ikkje kobla til mottak av akutte kirurgiske pasientar i sjukehuset. Det er ikkje naudsynt med ortopedisk beredskap sjølv om einskilde pasientar vil ha trong om ortopedisik tilsyn. Dersom slik kirurgisk beredskap ikkje kan opprethaldast, vil det vere klart suboptimalt for drifta med auka risiko for kvalitetsbrist, rekrutteringsvanskar, og ev fagutvikling perspektiv I vedtatt utviklingsplan er det 2 tilhøve som har oppsettande verknad på omstrukturering av sjukehustilbodet på Sunnmøre: uavklart tilhøve kring pasientar frå Nordfjord manglande ferjefritt samband Inntil desse 2 tilhøva er avklart, føreset eg uendra tilbod i medisinsk avdeling i Volda når det gjeld akuttfunksjonar. Det er såleis ingen planar om redusert tilbod ved medisinsk avdeling i Volda dei nærast åra. Tvert om er det i klinikken planlagt styrking av legestaben ved avdelinga. Pr i dag er det ingen særlege teknologiske eller andre endringar som tilseier endra klinisk praksis for store medisinske pasientgrupper, sjølv om dette sjølvsagt kan utvikle seg så langt inn i framtida. 23

25 Kvinneklinikken Ein har frå klinikksjef Ståle Hoff og klinikksjef Hans Christian Ofstad fått førespurnad om kva generell kirurgisk service/tilbud/beredskap kvinneklinikken (KK) har behov for utifrå dagens drift og framover mot 2030, samt avhengighet knytt mot ortopedi. Dagens drift for KK føregår ved våre gynekologiske poliklinikkar, ved gynekologiske senger i sengepostar innan og utanfor eigen klinikk, ved operasjonsavdelingar, ved dagkirurgiske avdelingar og ikkje minst ved våre føde-/barselseksjonar. Det vert døgnet rundt utført både akutte og planlagde, diagnostiske og terapeutiske undersøkingar og inngrep/operasjonar. Vårt fagområde Fødselshjelp og kvinnesjukdommar er i all enkelheit mest avhengig av ein sikker og kvalitativt god service/tilbod/beredskap frå anestesiavd., operasjonsavd., intensivog postop.avd. og klinikk for diagnostikk. Dette er vi heilt avhengige av både innanfor ordinær arbeidstid og på vakttid (dvs. 24 / 7 / 365). Når det gjeld ortopedi, så er vi så godt som uavhengig av dette fagområdet. Det vil likevel vere sjeldne tilfelle kor vi har behov for å konsultere ein ortoped eller for eit ortopedisk tilsyn, td. ved spørsmål om hofteleddsdysplasi hos nyfødde, rygg- og bekkenplager hos gravide eller skadar/brot på alle pasientkategoriar som vi handterer (eit lite volum). Dette løysast godt ved dagens tilbod/organisering, men kan også løysast ved at pasientar evt. må dra til eit anna sjukehus innan HMR for å få handtert ei ortopedisk problemstilling. Når det gjeld generell kirurgi, så er vi avhengig av dette/desse fagområdet/-a for å kunne yte god kvalitet og trygg kirurgi innan både fødselshjelp og kvinnesjukdommar (gynekologi). Dette går på alt frå planlegging av operasjonar, via tilkalling for diagnostiske tilsyn eller handtering av operative komplikasjonar innan desse fagområda, til overføring av pasientar som har blitt innlagt i feil avdeling. Det er flest diagnostiske tilsyn, både på dagtid og på vakttid, og det er hyppigast behov for kirurgisk vurdering av td. pasientar med gynekologisk kreft og gastrointestinale problem, pasientar med uavklarte låge magesmerter eller pasientar med urinretensjon eller liknande. Vi klarer ikkje på ein enkel måte å talfeste desse konsultasjonane/tilsyna, men det er tale om nokre få pasientar i månaden ved dei tre minste sjukehusa. Det er mykje meir vanleg at blautdelskirurgane ber gynekologane om tilsyn ved låge magesmerter. Ved operativ behandling innan vårt fagfelt, både på dagtid og på vakttid, skjer det tilkalling av blautdelskirurg ved uventa funn, ved operative komplikasjonar eller ved kjente tilstandar i andre bukorgan enn dei som er omfatta av vår eigen spesialitet. Blautdelskirurg kan vere viktig ein reserveressurs for assistanse ved operativ behandling av fødselskomplikasjonar, td. store blødingar, og særleg på vakttid då det kan vere vanskeleg å få tak i ein ekstra gynekolog ved dei tre minste sjukehusa. Heldigvis er det svært sjeldan at slike situasjonar oppstår, men i enkelte tilfelle kan tilgangen på blautdelskirurgisk kompetanse vere svært viktig for utfallet. Dette er også vanskeleg å talfeste, men ein måte som kunne vere mogleg var å gjennomgå OpPlan mtp. operatørar ved inngrep utført ved KK. 24

26 Oppsummert er tilgangen på blautdelskirurg svært viktig for pasienttryggleiken, kvaliteten og ikkje minst for kva for eit gynekologisk operativt tilbod vi kan tilby ved eit sjukehus. Dersom denne kompetansen ikkje er tilgjengeleg, så må KK selektere kva for pasientar og inngrep som kan utførast ved det enkelte sjukehuset. Det er stor variasjon i både hyppigheit og volum på vårt behov for generell kirurgisk service/tilbud/beredskap, og trass eit generelt lite volum av dette, ser vi oss avhengig av blautdelskirurg i ei eller anna form for vakt. Tilgangen på ortoped er svært lite viktig for vårt fagområde. Eit siste poeng er at eit sjukehus utan generell kirurgi / blautdelskirurgi vil framstå mindre attraktivt for nye legar også ved KK, og i så måte hemme rekruttering også til vårt fagområde. 25

27 Økonomi 0-alternativ: som i dag Generelle forutsetninger og kommentarer økonomi: Inntekter: Det er lagt til grunn at flytting av aktivitet mellom sykehusene ikke gir endring i inntektene samlet sett. Lønnskostnader: Det er kun gjort en beregning av endrede lønnskostnader ut ifra en beregnet lønn for de ulike stillingskategorier. Det er ikke tatt hensyn til evt. endringer i vaktordning o.l. Øvrige kostnader: Det ikke gjort beregninger for eventuelle investeringer, ombygginger. Varekostnader forutsettes uendret som inntekter. Transportkostnader: Flytting av aktivitet vil medføre endrede transportkostnader. Dette må det gjøres egne beregninger på. Støttepersonell (operasjon, anestesi, intensiv): Det er ikke tatt høyde for evt. endrede behov. Aktivitetstall pr sykehus Datagrunnlag 2012 fra Helse Sykehus Avdelings-navn Liggedøgn Avdelingsopphold Gj.sn. liggetid Sengebeho v ved 85% belegg Pleie-faktor pr. i dag Ant. pleiere (sengebehov x pleiefaktor) Ålesund Kirurgisk avdeling Volda Kir avd. - bløtdel Sengebehov scenario Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Sengebehov ved 85 % belegg Endring i bemanning Endring i bemanning - antall stillinger Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Overleger LIS Sykepleiere Endring i antall operasjoner Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Endring i antall operasjoner Endring i lønnsbudsjett (tall i kr) Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Overleger LIS 930 Sykepleiere SUM Sum endring i lønnsbudsjett (økning +, reduksjon -) Forutsatt lønn pr Lønnskostnader inkl. sos. Kostn. Tall i kr Overlege LIS-lege 930 Sykepleier 560 Forutsetning for lønnsberegning: Sosiale utgifter inkl. pensjon utgjør 43%. 26

28 1-alternativ: akuttkirurgi bare i Ålesund med 7 døgns elektiv post i Volda Generelle forutsetninger og kommentarer økonomi: Inntekter: Det er lagt til grunn at flytting av aktivitet mellom sykehusene ikke gir endring i inntektene samlet sett. Lønnskostnader: Det er kun gjort en beregning av endrede lønnskostnader ut ifra en beregnet ønn for de ulike stillingskategorier. Det er ikke tatt hensyn til evt. endringer i vaktordning o.l. Øvrige kostnader: Det ikke gjort beregninger for eventuelle investeringer, ombygginger. Varekostnader forutsettes uendret som inntekter. Transportkostnader: Flytting av aktivitet vil medføre endrede transportkostnader. Dette må det gjøres egne beregninger på. Støttepersonell (operasjon, anestesi, intensiv): Det er ikke tatt høyde for evt. endrede behov. Aktivitetstall pr sykehus 2012 Datagrunnlag 2012 fra Helse Midtnorge Sykehus Avdelings-navn Liggedøgn Avdelingsopphold Gj.sn. liggetid Sengebeho v ved 85% belegg Pleie-faktor pr. i dag Ant. pleiere (sengebehov x pleiefaktor) Ålesund Kirurgisk avdeling Volda Kir avd. - bløtdel Sengebehov scenario Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Sengebehov ved 85 % belegg Endring i bemanning Endring i bemanning - antall stillinger Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Overleger LIS Sykepleiere Endring i antall operasjoner Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Endring i antall operasjoner Endring i lønnsbudsjett (tall i kr) Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Overleger LIS Sykepleiere SUM Sum endring i lønnsbudsjett (økning +, reduksjon -) Forutsatt lønn pr stillingstype Lønnskostnader inkl. sos. Kostn. Tall i kr Overlege LIS-lege 930 Sykepleier 560 Forutsetning for lønnsberegning: Sosiale utgifter inkl. pensjon utgjør 43%. 27

29 2-alternativ: akuttkirurgi bare i Ålesund med 5 døgns elektiv post i Volda Generelle forutsetninger og kommentarer økonomi: Inntekter: Det er lagt til grunn at flytting av aktivitet mellom sykehusene ikke gir endring i inntektene samlet sett. Lønnskostnader: Det er kun gjort en beregning av endrede lønnskostnader ut ifra en beregnet lønn for de ulike stillingskategorier. Det er ikke tatt hensyn til evt. endringer i vaktordning o.l. Øvrige kostnader: Det ikke gjort beregninger for eventuelle investeringer, ombygginger. Varekostnader forutsettes uendret som inntekter. Transportkostnader: Flytting av aktivitet vil medføre endrede transportkostnader. Dette må det gjøres egne beregninger på. Støttepersonell (operasjon, anestesi, intensiv): Det er ikke tatt høyde for evt. endrede behov. Aktivitetstall pr sykehus 2012 Datagrunnlag 2012 fra Helse Midtnorge Sykehus Avdelings-navn Liggedøgn Avdelingsopphold Gj.sn. liggetid Sengebeho v ved 85% belegg Pleie-faktor pr. i dag Ant. pleiere (sengebehov x pleiefaktor) Ålesund Kirurgisk avdeling Volda Kir avd. - bløtdel Sengebehov scenario Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Sengebehov ved 85 % belegg Endring i bemanning Endring i bemanning - antall stillinger Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Overleger LIS Sykepleiere Endring i antall operasjoner Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Endring i antall operasjoner Endring i lønnsbudsjett (tall i kr) Volda sykehus Ålesund sykehus Volda sykehus Ålesund sykehus Overleger LIS Sykepleiere SUM Sum endring i lønnsbudsjett (økning +, reduksjon -) Forutsatt lønn pr stillingstype Lønnskostnader inkl. sos. Kostn. Tall i kr Overlege LIS-lege 930 Sykepleier 560 Forutsetning for lønnsberegning: Sosiale utgifter inkl. pensjon utgjør 43%. 28