Helse Finnmark HF. Nye Kirkenes sykehus Skisseprosjekt. April Prosjekteringsgruppen BOARCH arkitekter as Momentum Arkitekter AS Norconsult AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse Finnmark HF. Nye Kirkenes sykehus Skisseprosjekt. April 2010. Prosjekteringsgruppen BOARCH arkitekter as Momentum Arkitekter AS Norconsult AS"

Transkript

1 Helse Finnmark HF Nye Kirkenes sykehus Skisseprosjekt April 2010

2 Prosjekteier Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektleder prosjektering Prosjekteringsgruppeleder Fagansvarlig arkitekt Fagansvarlig RIB Fagansvarlig RIV Fagansvarlig RIE Fagansvarlig RIIVA Fagansvarlig RIBr Landskapsarkitekt Kostnadskalkyle 3D Illustrasjoner Helse Finnmark HF Helse Finnmark HF Øyvin Grongstad, Helse Finnmark HF Gunnar Stumo, Hospitalitet AS Michael Ramm Østgaard, Svein Erik Tøien, BOARCH Arkitekter AS Erling Johan Solheim, Norconsult Unni Aune, Norconsult Jon Vårdal, Norconsult Roar Olufsen, Norconsult Enst Eberg, Norconsult Anita Veiseth, Aurora landskap AS Halvor Collet Haug, AS Bygganalyse Placebo Effects Kirkenes, Bodø, Oslo, 21 april 2010 Side 2

3 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 4 Opprettet etter styringsgruppe MRØ Opprettet etter styringsgruppe MRØ Godkjent av styringsgruppen Skisseprosjekt rapport MRØ Samlet revisjon Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: MRØ Dokumenttittel: Nye Kirkenes sykehus skisseprosjekt Kontroll: EK Dato: Redaksjon: Prof. Dahls gate Oslo tlf Side 3

4 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Hovedvalg Tomt Hoveddisposisjon Funksjonelle prioriteringer Nærhetsbehov beskrevet i Hovedfunksjonsprogrammet Universell utforming Bygningsmessig beskrivelse Situasjonsplan Bygningsmessig beskrivelse Generalitet, fleksibilitet, elastisitet Tekniske anlegg, konstruksjons- og bygningstekniske forhold Overordnet beskrivelse Brannteknikk Byggeteknikk VVS (Varme Ventilasjon Sanitær) Energi Elektro Reservekapasitet i tekniske anlegg: Avvik til overordnet teknisk program Kostnadsreduserende tiltak Arealoversikt Innledning Overordnet teknisk program OTP Tomt Prosjektets hovedvalg Grunnleggende prinsipper for sykehus Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Hoveddisposisjon Funksjonelle prioriteringer Funksjonell beskrivelse Brukermedvirkning og utvikling av funksjonsprinsipper Innganger og forbindelseslinjer Adkomst Side 4

5 6.2.2 Innganger Varemottak Interne forbindelser Kliniske funksjoner Sengeområde, rehabilitering, pasienthotell Dagområde og poliklinikk for psykiatri og somatikk Tung overvåkning Kliniske spesiallaboratorier FAM Operasjon Oppvåkning Fødestuer Kliniske støttefunksjoner Fysio- og ergoterapi, terapibasseng terapiareal, rehabilitering, gymsal, LMS Radiologi Medisinsk biokjemi og blodbank Medisinsk teknikk og behandlingshjelpemidler Sterilsentral AMK-sentral, beredskap Ambulansetjeneste Overnatting (medisinsk personell og pårørende) Stabs- og støttefunksjoner Administrasjon kontor + møterom, kontorer + møterom Undervisning IKT Driftsarealer Sentralkjøkken Kantine, vestibyle og resepsjon Garderober Kapell Kommunale / fylkeskommunale helsetjenester Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Landskap Adkomst og utomhusanlegg Landskap og terapeutisk virkning Ulike typer av terapeutiske landskap/hager Sammensetning av terapeutiske landskap/hager Bygningsmessig beskrivelse - landskap Hovedadkomst og hovedgangveg Treplanting Grønne landskapsflater Gangveger Grønn terapi/sanseopplevelser Trebryggevandring Klima og natur Naturlandskap Klima Sol og skygge Bygningsmessig beskrivelse Side 5

6 8.1 Situasjonsplan Tydelig adkomst og lett oppfattelig anlegg Materialbruk Utvendige bygningsdeler og materialer Innvendige bygningsdeler og materialer Universell utforming Alternativt studie, et mer kompakt anlegg Bygningsteknisk beskrivelse Konstruksjoner Entreprenørkompetanse og marked Vurderte dekkesystemer som ikke ansees som aktuelle Grunnforhold Fundamentering Kjeller gulv på grunn, dekker, vegger og søyler etasje dekker og bjelker etasje søyler etasje dekker og bjelker etasje søyler Tak Stabilitet Utvendige konstruksjoner Dimensjoneringsforutsetninger Premissdokument bygningsfysikk Generelt Organisering og ansvarsområder Vurdering av uteklima Vurdering av inneklima og belastninger Varmeisolering Bygningsmessig tetthet Våtrom Premissdokument akustikk Innledning Etasjeskillere Teknisk rom i 3. etasje Isolering mot utendørs støy Støy fra varelevering og ramper Støy fra tekniske installasjoner Romakustikk Skillevegger Gjennomføringer og lignende Infrastrukturanlegg Vannforsyning Avløp Strømforsyning Veikryss og adkomstvei VVS-tekniske løsninger Side 6

7 11.1 Sammendrag Energisentral for VVS anlegg Kulvert for røranleggene og sjakter for rør og ventilasjon Krypkjeller under alle gulv på grunn Teknisk rom for ventilasjonsaggregater på tak Røranleggene Ventilasjonsanlegg Spesialrom og spesielle anlegg Energikonsept Forskriftskrav Prosjektkrav Direktivet om bygningers energibruk Effekt- og energibudsjett NS3031 og merkeordning Valg av energimerkeklasse Tilleggskostnader fra B til A-merke Enøkstøtte Enøk- og årskostnadsberegninger Elektrotekniske anlegg Generelt Basisinstallasjoner for elkraft System for kabelføring Kulvert System for jording EMC elektromagnetisk sameksistens Høyspent Nettstasjon Lavspent forsyning Lavspent forsyning generelt Energimåling Hovedfordelinger normalkraft og nødstrøm (kl.<15s) Hovedfordelinger for avbruddsfri strømforsyning UPS (kl.<0,5s.) Underfordelinger Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner Elkraftfordeling til virksomhet Lys Belysning Belysningsutstyr Lysstyring Nødlysutstyr Reservekraft Side 7

8 Reservekraft- og nødstrømsforsyning Nødstrømsforsyning: Reservekraft Diesel elkraftaggregater UPS Basisinstallasjoner for tele og automatisering Infrastruktur Tele og automatisering generelt Teletekniske rom Integrert kommunikasjon Kabling for IKT Terminalutstyr Telefoni og personsøk System for telefoni System for porttelefoner Alarm og signalanlegg Alarm- og signalsystemer generelt Brannalarm Adgangskontroll Innbrudds- og overfallsalarm Pasientsignal Uranlegg og tidsregistrering Lyd- og bildeanlegg Fellesantenner Internfjernsyn Lyddistribusjonsanlegg Lydanlegg/AV-utstyr Teleslyngeanlegg Automatisering Person- og varetransport Heiser Transportanlegg for småvarer AGV Rørpost Sug for tøy og avfall Utendørs elkraft Utendørs tele og automatisering Brann Hovedprinsipper for branntekniske løsninger Myndighetsbehandling Arealoversikt Arealtabell Side 8

9 17 Kostnadskalkyle Generelt om kostnadskalkylen for prosjektet Forutsetninger Ansvarsmatrise Kostnadsreduserende tiltak Momenter for bearbeidelse i forprosjektet Vedlegg Skisseprosjekt tegninger Offentlige myndigheter Grunnlagsnotater Side 9

10 1 Sammendrag 1.1 Innledning Skisseprosjektet er en del av konseptfasen for Nye Kirkenes sykehus. ble engasjert i oktober 2009, arbeidet med skisseprosjektet ble igangsatt i desember 2009 og avsluttet i april Grunnlaget for prosjekteringsarbeidet er Hovedfunksjonsprogrammet, Overordnet Teknisk program (OTP) samt Helse Finnmarks valg av tomten på Tredjevann som sted for det nye sykehuset. har hatt fire møter med sykehusets brukergruppe og deltatt på to av møtene i styringsgruppen i skisseprosjektfasen. I tillegg har det vært to møter med Sør-Varanger kommune samt en rekke møter og avklaringer de prosjekterende i mellom. Formålet med skisseprosjektet er: Etablere prosjektets bygningsmessige hoveddisposisjon Klarlegge og etablere funksjonelle sammenhengene mellom de ulike enhetene i sykehuset. Klarlegge prinsippene for de tekniske konstruksjoner og anlegg Klarlegge areal for de ulike delene av sykehuset Utarbeide energikonsept for å nå energiklasse B Beregne kostnader Foreta nødvendige prioriteringer 1.2 Hovedvalg Tomt Tomten er i dag uberørt natur og er definert som LNF-område. Tomten er vakker og har et slakt fall ned mot Tredjevann. Grunnen består for det meste av fjell. Tomten er stor og synes godt egnet til utbygging av sykehuset. Side 10

11 Plasseringen tett inn til E6 og sentralt i Sør-Varanger vil gi sykehuset en synlig og markert beliggenhet Hoveddisposisjon Volumstudie, anlegget sett mot sørøst med Tredjevann i forgrunnen Hovedinngangen og inngangen til Felles Akuttmottak (FAM) er begge lagt vis-à-vis hverandre i 1. etasje. Fra vestibylen er det en vest-østgående hovedkorridor som forbinder de ulike delene av sykehuset. Til hovedkorridoren ligger det tre vertikale forbindelsesledd med trapper og heiser. All pasientbehandlingen er samlet i 1. etasje og behandling av inneliggende pasienter med FAM, operasjon, oppvåkning og overvåkning ligger rygg i rygg med poliklinikkområdet. Radiologi er plassert lengst mot vest og kan nåes av polikliniske fra hovedkorridoren og akutte pasienter direkte fra FAM. Kantinen er lagt ved hovedinngangen og skal både være spisested for personalet og kafeteria for besøkende. Hovedkjøkkenet er plassert sammen med kantinen. Sengeområdene med hotellsenger er plassert som en enhet med 8 tun i 2. etasje. Her ligger også alle fellesfunksjoner som kontorer, spiserom, anretningskjøkken mv. Sykehusets kontorfunksjoner er også plassert i 2. etasje. Terapi og fysioterapi er plassert sammen i underetasjen. Det er vist en egen terapihage. Varemottak og alle driftsfunksjonene ligger på underetasjeplan Funksjonelle prioriteringer I samarbeidsprosessen med sykehuset er det gjort følgende hovedvalg når det gjelder prosjektets hoveddisposisjon: Pasientbehandling i poliklinikk og ved akutte innleggelser er lagt på samme etasjeplan i 1. etasje. Dette samler all pasientbehandling på en etasjeflate. Akuttmottak er lagt som egen inngang med innelukket ambulansegård. Hovedinngangen benyttes av alle andre pasientgrupper, besøkende samt pasienter til lege- Side 11

12 vakt. Det er lagt opp til et sentralt resepsjonsområde som betjener polikliniske pasienter og besøkende samt akuttmottaket om natten og i helgene. Sengeområdene med hotellsenger er lagt som 8 tun i etasjen over behandlingsfunksjonene. Sengeområdet kan utvides inn i det som i dag er disponert til kontorer, eller kontorområdet kan utvides inn i sengeområdet dersom sengetallet minskes. Terapi og fysioterapiarealene er samlet i ett område. Det er egne arealer for rehabilitering i sengetunet for rehabilitering. Kommunale og fylkeskommunale helsetjenester kan innpasses i anlegget på et senere tidspunkt. Disse hovedvalgene som har vært grunnlagt i et mest mulig driftseffektivt og rasjonelt sykehus har medført et relativt lavt sykehus med stor grunnflate. Det har vært utført alternative studier av en mer kompakt bygningsstruktur for om mulig å redusere investeringskostnadene og energiforbruket. Særskilte utredninger har vist at en mer kompakt løsning ikke har særlig effekt på investeringskostnad eller energiforbruk Nærhetsbehov beskrevet i Hovedfunksjonsprogrammet HFP har lagt føringer for de overordnede nærhetsbehov, bl.a. lokalisering av senger og akuttfunksjoner på samme plan. I arbeidet med skisseprosjekt har en sammen med overordnet brukergruppe prioritert nærhet mellom akuttfunksjoner og dag- og poliklinisk virksomhet, som beskrevet ovenfor. Begrunnelsen for dette avviket mellom HFP og skisseprosjekt, er at en anser dette som ennå mer driftseffektivt ved at en kan oppnå best mulig utnyttelse av ressursene på dagtid, da sykehuset har størst aktivitet. I arbeidet med skisseprosjekt har også samhandlingsreformen vært et sentralt tema. Framtidige virksomhetsendringer som følge av denne reformen kan ivaretas gjennom bygningens generelle fleksibilitet, ikke minst gjennom de generelle sengeområdene der både pasienthotellsenger og rehabiliteringssenger er innpasset for å kunne betjene et større spekter av pasienter enn de normale sykehussenger for kirurgi og medisin. På samme måte vil innpassing av fasiliteter for rusbehandling og psykiatri ivareta utfordringer i samhandlingsreformen. 1.3 Universell utforming Volumstudie, anlegget sett mot nordvest med Tredjevann i bakgrunnen Side 12

13 Definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming (The Centre for Universal Design, North Carolina State University, USA/Rådet for funksjonshemmede 1997/Miljøvernedpartementet 2007). Det er definert 7 hovedprinsipper for universell utforming. Disse er lagt til grunn for prosjektet. I den videre planleggingen må universell utforming være del av de områder i prosjektet det rettes spesiell oppmerksomhet mot. 1.4 Bygningsmessig beskrivelse Situasjonsplan Det nye sykehuset er plassert i et skålformet landskapsrom. Alle nye anlegg er lagt på en nyetablert flate i form av et platå i terrenget. Bygningen vender seg mot det vakre landskapet ved Tredjevann. Der er lagt vekt på at sykehuset skal være lett å oppfatte og at besøkende, pasienter og personale enkelt skal kunne oppfatte anleggets hovedelementer og enkelt finne de relevante parkeringsområder og innganger når de kommer til sykehuset. Den nye adkomstveien fra E6 føres rundt høydedraget på vestsiden av sykehuset hvor ambulanse- og varetrafikk skilles fra den øvrige trafikken. Personbiler, drosjer, busser og syklister føres langs nordsiden av anlegget mot hovedinngangen, mens ambulanser og varetrafikk føres langs vestsiden mot sine respektive innganger på sydsiden. Parkering for ansatte er foreslått mot vest med enkel adkomst til personalinngangen. Anleggets hovedinngang ligger lengre inn på platået vendt mot Tredjevann. Parkeringsplasser for besøkende ligger nært ved hovedinngangen. Busser skal kunne kjøre opp foran hovedinngangen. Utenfor platået som utbyggingen ligger på, bør eksisterende terreng og vegetasjon beholdes i størst mulig grad, med unntak av de haver som er foreslått Bygningsmessig beskrivelse Som utgangspunkt for prosjektet er det lagt til grunn at det benyttes konstruksjoner og materialer som er kjente, robuste og har lang levetid. I alle synlige overflater etterstrebes bruk av naturmaterialer. Nye tekniske forskrifter og energiforskrifter setter strenge krav til bygninger. Det er etterstrebet et fremtidsrettet anlegg også i bruk av materialer og energiløsninger. Bygningens fasader er foreslått med en hovedkledning av spesialbehandlet tre og med vindusfelt av metall. Side 13

14 1.4.3 Generalitet, fleksibilitet, elastisitet Volumstudie, anlegget sett mot sørvest med Tredjevann i forgrunnen Det er søkt etablert et sykehusanlegg med vekt på en hensiktsmessig drift og som vil kunne ta opp i seg de endringer og den utvikling man vet finne sted i et sykehus i fremtiden. De enkelte deler av prosjektet er søkt bygget etter de forutsetninger som gjelder den enkelte delfunksjon. Dette medfører at ikke alle deler av sykehuset like enkelt kan benyttes til alle typer funksjoner. Følgende begreper benyttes: Generalitet, evne til å benyttes til ulike funksjoner uten endring eller ombygging. Fleksibilitet; endringsdyktighet og tilpasning til andre funksjoner uten å endre basisinstallasjonene eller konstruksjonen. Elastisitet; prosjektets evne til å utvide anlegget. Behovet for endringsdyktighet vil endre seg gjennom prosjektets utvikling og faser. Generelt gjelder: Prosjektet bør ha en konseptuel fleksibilitet i utviklingsfasen. Prosjektets hovedstruktur må være endringsdyktige i planleggingsfasen Bygningene må være endringsdyktige med hensyn til bruk i driftsfasen 1.5 Tekniske anlegg, konstruksjons- og bygningstekniske forhold Overordnet beskrivelse Det er søkt et nøkternt opplegg for de tekniske anleggene tilpasset prosjektets størrelse og kompleksitet. Energisentral og andre driftstekniske rom er plassert i underetasjen. Alle ventilasjonsanlegg er plassert i 3. etasje, dette gir korte føringer for inntak og avkast av luft og korte føringer for å redusere trykkfallet. I skisseprosjektet er det vurdert at en etasjehøyde på 4,2 m brutto er tilstekkelig for å få alle føringer over himling. Det er ikke foreslått tekniske mellometasjer Brannteknikk De branntekniske ytelseskrav og løsninger baseres i hovedprinsipp på veiledningen til tekniske forskrift, dvs. preaksepterte løsninger beskrevet i VTEK (Veiledning til teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven). Side 14

15 Ut fra den risiko for skade på liv og helse en brann kan være, inndeles byggverk i risikoklasser som legges til grunn for å bestemme nødvendige tiltak for å sikre rømning ved brann, bygningen plasseres i risikoklasse 6. Største useksjonerte areal overstiger for øvrig 1800 m 2 pr etasje og det anbefales å sprinkle bygningsmassen. Det kreves automatisk brannvarslingsanlegg for pleieinstitusjoner (Risikoklasse 6 i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven). Sikker rømning ivaretas ved at det, i tillegg til løsningen med horisontal rømning til annen brannseksjon, etableres adgang direkte til sikkert sted eller minst to uavhengige rømningsveier fra alle arealer. Utvendig skal det være tilgang til tilstrekkelig antall brannhydranter samt at brannvesenet skal ha adkomst med personell og utstyr til alle fasader Byggeteknikk Tomten har totalt en høydevariasjon på ca. 5 meter innenfor byggets fotavtrykk. Området ligger med fall i fra sør og mot nord fra kote 55 til kote 50. Det registreres fjell i dagen på den vestre delen av tomten. Dybden til fjell i området der sykehuset planlegges plassert er ikke kjent. Det er derfor i skisseprosjektet antatt en dybde til fjell på ca. 2 meter fra ferdig terreng. Bygget føres opp med kjeller samt to hovedetasjer med teknisk rom på deler av taket. Typiske bredder på fløyene er henholdsvis 14,2 og 21,6 meter, brutto etasjehøyde 4,2 m. Bygget oppføres med plasstøpte konstruksjoner i underetasje og dekke i 1. etasje. Dekke i 2. og 3. etasje og over 3. etasje utføres med huldekker. Søylesystem vurderes i forprosjektet. Det anbefales at det gjøres avklaringer mot Forsvaret og Garnisonen i Sørvaranger vedrørende eventuelle sprenglegemer i tomten fra 2. verdenskrig VVS (Varme Ventilasjon Sanitær) I skisseprosjektet er det arbeidet primært med å vurdere arkitektens skisseforslag med hensyn til arealbehov og plassering av VVS-tekniske rom for energisentralen, ventilasjonsaggregatene, sjakter og føringsveier for fordeling av VVS-teknisk infrastruktur. Det har også vært arbeidet med lokalisering av rørkulvert under U-etg, grensesnitt mot utvendige ledningsføringer og sikker vannforsyning, samt krypkjeller under byggene for tilkomst av spillvannsrør. I skisseprosjektet har det også vært fokusert på energieffektive løsninger både i forhold til energiproduksjon og energiforbruk. Energisatsningen for skisseprosjektet Nye Kirkenes sykehus er i sin helhet beskrevet i eget kapittel. Skisseprosjektets hovedgrep og alternativsvurderinger med hensyn til de VVS-tekniske anleggene er: Energisentral som inneholder alle installasjoner for produksjon av blant annet varmt forbruksvann og vannbåren varme. Sentrale anlegg for sprinkler, medisinske gass - og trykkluftanlegg, prosesskjøling er også plassert i energisentralen. Lokalisering av utvendig O 2 tank, tanker for fyringsolje og tankanlegg for nødvann med tilhørende trykkøkningsanlegg. Rørkulvert under korridor langs akse L i U-etg., med forbindelse til de vertikale rørsjaktene. Side 15

16 Betjeningsvennlige rørsjakter er strategisk plassert med hensyn på fordeling ut på etasjene. Overvann fra tak og utvendige veier/plasser håndteres lokalt. Dette er beskrevet i eget kapittel om infrastrukturanlegg. Ventilasjonsaggregatene plasseres i egen ventilasjonssentral på taket, unntatt for aggregatet for terapibassenget som er plassert i tilknytning til bassengområdet i U- etg. Plassering av luftinntak Energi Det har vært gjennomført en omfattende studie når det gjelder byggets energikonsept med formål å redusere energiforbruket når bygget er i drift. Det er følgende momenter som er tatt i betraktning i energikonseptvurderingene: Redusere varmetapet i bygningen Bruke mindre energi i utstyr Bruke mindre energi i tekniske anlegg Gjenvinne energi Energiproduksjon Foruten gode tekniske og bygningsmessige løsninger på alle områder er det utviklet et konsept som kan tilføre bygget energi ved hjelp av solvarme i deler av året. Teknisk forskrift i Plan og bygningsloven fra 2007 gir regler for hvor mye energi bygg kan bruke, dvs. kjøpe fra strømnettet, offentlig fjernvarmeanlegg eller annen levert energi. Forskriften angir at ingen bygg skal ha høyere energiforbruk enn energimerke klasse C. Det er regler for hvordan dette regnes ut, man tar utgangspunkt i klimaet i Oslo slik at alle bygg regnes med samme utgangspunkt. Energiforbruk angis som kwh/m2/år, dvs. forbruk av energi pr. m2 pr.år. For sykehus gjelder: Energimerkeklasse A Energimerkeklasse B Energimerkeklasse C Lavere enn 179 kwh/m2/år Lavere enn 268 kwh/m2/år Lavere enn 358 kwh/m2/år Det kommer nye bygningsforskrifter medio 2010, og det må forventes at det her vil stilles krav til lavere energiforbruk enn angitt for energimerkeklasse C. OTP forutsetter at prosjektet skal være et energibygg og oppnå energimerke klasse B. I arbeidet med skisseprosjektet har en funnet løsninger som kan gi et sykehus med energimerke klasse A med et forbruk på 177 kwh pr m2 pr. Dette er bedre enn forutsetningen i overordnet teknisk program (OTP). Vurderingen i skisseprosjektet viser at merinvesteringen ved å etablere et bygg med energimerkeklasse A fremfor klasse B er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Merkostnaden ved investeringen på ca.10,5 MNOK vil være tjent inn på ca. 10 år. Dette er lagt til grunn for skisseprosjektet. Ved å gå fra Energiklasse A til B økes FDV kostnadene. Primært vil dette gjelde økte oppvarmingskostnader for 1,5mill kwh. x kr 0,55/kWh = 0,825 MNOK pr. år. Ved å gå fra klasse A til B må det også investeres ca 1,2 MNOK for å øke kapasiteten i varmeanlegget. Dette er medregnet i lønnsomhetsvurderingen ved å gå fra B til A. 55 øre pr kwh er det man betaler i dag, noe som er lav kostand i forhold til det som må regens i fremtiden. Benytter man 1 kr. pr. kwh vil merkostnadene for oppvarming være 1,5 MNOK pr.år ved å gå fra klasse A til B. Side 16

17 Det kan også søkes støtte fra Enova (Statsforetaket Enova - eid av Olje- og energidepartementet - etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge), dette vil bedre lønnsomheten ytterligere Elektro Høyspent strømforsyning hentes fra Hesseng hvor det finnes tilgjengelig 22 kv høyspentforsyning med tilstrekkelig kapasitet for det nye sykehuset. Kablene kobles til høyspent ring i Hessengområdet slik at det oppnås tosidig strømforsyning. Statistiske data for levering av kraft er over 99,97 %. For å ivareta sikker strømforsyning etableres det uavhengig nødstrøms- og reservekraftforsyning med dieselaggregater. Disse bør dimensjoneres for å dekke ca % av kraftbehovet ved sykehuset. Dieselaggregatene for nødstrøm er plassert i eget bygg ved økonomigården. Alle øvrige elektrotekniske rom som nettstasjon (trafo), hovedtavlerom, fordeling, UPS mv. er plassert i underetasjen. De elektrotekniske installasjonene omfatter. Reservekraft for nødstrøm Høy- og lavspent strømforsyning Tele- og automatiseringsanlegg Telefoni- og personsøkeranlegg Alarm- og signalanlegg (Adgangskontroll, brannalarm, innbrudd og overfallsalarm, pasientsignalanlegg, ur og tidsregistrering.) Lyd- og bildeanlegg Heiser Rørpost Belysning Utendørs el. anlegg 1.6 Reservekapasitet i tekniske anlegg: For sanitæranlegg, sprinkleranlegg og medisinske gassanlegg er det dimensjonert generelt og ikke spesifikt med hensyn på konkrete ytelser. I planleggingen av tekniske sentraler, kulvert, krypkjeller, sjakter og føringsveier over himling er det tatt hensyn for plassering av alle installasjoner og føringsveier for disse, i denne vurderingen er det også medtatt noe areal som kan gi rom for mindre utvidelse og ombygginger. For varmeproduksjonsanlegget er det ikke beregnet reserver utover det som ligger i muligheten til å øke turtemperaturen på varmeanlegget fra dimensjonerende 70 ºC til 90 ºC. I Energisentralen og føringsveier er det mulighet for å øke installasjonene i størrelsesorden %. For kjøleproduksjonsanlegget er det beregnet et behov ut i fra utstyr og funksjoner beskrevet i HFP og OTP. Det er ikke beregnet reserver utover de som genereres ved varmeproduserende utstyrs samtidig bruk og toppbelastninger. I Energisentralen og føringsveier er det mulighet for å øke installasjonene i størrelsesorden %. For ventilasjonsanleggene er det medtatt dimensjonerende luftmengder i henhold til OTP pluss 15 % reserver. Denne reserven er også medtatt i kanaldimensjoner, føringsveier og i teknisk rom. Ut over dette komme de reservene som den planlagte behovsstyringen av ventilasjonsanleggene vil gi. Side 17

18 1.7 Avvik til overordnet teknisk program OTP forutsetter at nettstasjoner etableres som utvendige stasjoner. 1.8 Kostnadsreduserende tiltak Arbeidet med skisseprosjektet har hatt som formål å lage et prosjekt ut fra HFP (Hovedfunksjonsprogram) og OTP (Overordnet teknisk program). Det er benyttet alminnelige og anerkjente løsninger når det gjelder arealbruk, bygningsmessige løsninger, materialbruk og tekniske anlegg. Den mest vesentlige faktoren når det gjelder kostnader i prosjektet er hvor mye areal som skal bygges. Følgende faktorer påvirker kostnadsnivået ved bygging av komplekse bygg som sykehus: Bygningens og de tekniske anleggenes kvalitet og kompleksitet. Markedssituasjonen i byggebransjen generelt og lokale variasjoner spesielt. Entreprenørsituasjonen lokalt, ikke minst med hensyn til tekniske installatører. Prosjektets størrelse og kompleksitet og det lokale markedets erfaring og kapasitet. Dersom markedet i årene som kommer fortsatt holder et lavt nivå vil det i kalkylen kunne ligge en for stor prisvekst i vurderingen av erfaringsprisene fra andre prosjekter. Dette er skisseprosjektet identifiserte kostnadsreduserende tiltak på til sammen 76,6 MNOK som entreprisekostnad. Disse tiltakene representerer ingen anbefaling. 1.9 Arealoversikt Hovedfunksjonsprogrammet angir at det skal bygges m2 netto funksjonsareal. Med tillegg for tekniske rom, trafikkareal samt fotavtrykk av veggkonstruksjoner, er samlet byggebehov vurdert til brutto m2. Side 18

19 2 Innledning Skisseprosjektet er en del av konseptfasen for Nye Kirkenes sykehus. Konseptfasen er gjennomført etter veilederen for tidligfase i byggeprosjekter for sykehus. Denne rapporten er vedlegg til konseptrapporten. Konseptrapporten sammenfatter alle delutredningene som er utført i denne tidlige fasen i prosjektet samt prosjektets økonomiske og driftsmessige grunnlag. Målet er at konseptrapporten skal gi en best mulig basis for beslutningen om videreføring av prosjektet. Formålet med utredningene i skisseprosjektet er: Etablere prosjektets bygningsmessige hoveddisposisjon Klarlegge og etablere funksjonelle sammenhenger mellom de ulike enhetene i sykehuset. Klarlegge prinsippene for de tekniske konstruksjoner og anlegg Klarlegge areal for de ulike delene av sykehuset Utarbeide energikonsept for å nå energiklasse B Beregne kostnader Foreta nødvendige prioriteringer Skisseprosjektet er starten på et omfattende planleggingsarbeid som skal føre frem til at prosjektet kan gjennomføres og bygges. De løsninger og prinsipper som er utarbeidet har til hensikt å legge grunnlaget for en rasjonell og målrettet prosjektutvikling. Arbeidet med skisseprosjektet startet i desember 2009 og er avsluttet i april Skisseprosjektet er gjennomført av i nært samarbeid med prosjektledelsen og sykehusets brukergruppe. Som grunnlag for planleggingen foreligger prosjektets hovedfunksjonsprogram (HFP) datert HFP angir sykehusets produksjon og kapasitet. Funksjonsprinsippene i HFP er drøftet videre i samarbeid med sykehuset til en konkret plandisposisjon for hele prosjektet. Det er gjort enkelte studier for spesielle funksjonsområder for å undersøke funksjonelle sammenhenger og verifisere løsningsmuligheter. I HFP er den enkelte hovedfunksjons netto programareal (rombehov) definert. For å beregne den enkelte enhets og prosjektets bruttoareal er det satt en skjønnsmessig brut- Side 19

20 to/nettofaktor for hver hovedfunksjon. Denne faktoren er satt etter erfaringer fra tilsvarende enheter i andre prosjekter og varierer etter type avdeling. Det bruttoareal som fremkommer er derfor et resultat av en slik metode og ikke uttegning av hver enkelt enhet. Det er jevnt over benyttet nøkterne brutto/nettofaktorer. Den endelige verifisering av areal for den enkelte hovedfunksjon vil først være mulig etter at delfunksjonsprogram er utarbeidet og alle enheter er tegnet ut i forprosjektet. Hovedfunksjonenes samlede brutto arealbehov er tillagt tverrgående trafikkareal, areal som ikke er knyttet til en spesiell enhet samt areal for tekniske rom og installasjoner. Hovedfunksjonsprogrammet angir at det skal bygges m2 netto funksjonsareal. Med tillegg for tekniske rom, trafikkareal samt fotavtrykk av veggkonstruksjoner, er samlet byggebehov vurdert til brutto m2. I skisseprosjektet etableres det bygningsmessige konseptet og plandisposisjon uten at hver enkelt hovedfunksjon detaljeres eller løses som plan. Senere i den videre utvikling av prosjektet, når hver enkelt del tegnes ut i detalj, er det et mål om mulig å redusere brutto/nettofaktoren slik at det kun bygges det areal som er nødvendig. I skisseprosjektet framkommer det en brutto/netto faktor på 2,05. Samlet program og arealtabell følger i eget kapittel. 3 Overordnet teknisk program OTP Det er utarbeidet et overordnet teknisk program som gir prosjekteringsgrunnlaget for de bygnings- og installasjonstekniske bygningsdeler og anlegg. Løsningene i prosjektet tar utgangspunkt i disse forutsetningene. Det gjort en avveining av hvilke analyser som utføres om del av skisseprosjektet og hva som gjøres i senere prosjektfaser, dette gjelder først og fremst forhold hvor det er forutsatt gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Det er utarbeidet et eget notat om dette som følger vedlagt. Side 20

21 Nye Kirkenes sykehus 4 Tomt Foto: Tredjevann sett mot syd, sykehusets tomt i forgrunnen Kirkenes Hesseng Sykehustomten Illustrasjon: Kart med Tredjevann, naboområdet Hesseng og Kirkenes mot nord. Det har vært foretatt vurderinger av ulike tomter for det nye sykehuset og Helse Finmark HF har valgt naturtomten på sørsiden av Tredjevann ved Hesseng som sted for det nye sykehuset. Tomten er i dag uberørt natur og er definert som LNF-område. Tomten er vakker og har et slakt fall ned mot Tredjevann. Grunnen består for det meste av fjell. Tomten er stor og synes godt egnet til utbygging av sykehuset. Side 21

22 Plasseringen tett inn til E6 og sentralt i Sør-Varanger vil gi sykehuset en synlig og markert beliggenhet. Det er planlagt egne kjøreveier for besøkende til hovedinngangen, for ambulanser til akuttmottaket, for varetransport til varemottaket på underetasjeplan samt for ansatte som skal parkere sine biler. Det er videre lagt til rette for at busser skal kunne ta av fra E6 og kjøre inn på sykehusets område for å sette av og ta på passasjerer foran hovedinngangen. Foto: Tredjevann sett mot nord, sykehusets tomt i forgrunnen Tomtens landskapsmessige kvaliteter er beskrevet i eget kapittel. 5 Prosjektets hovedvalg Sykehus er dynamiske virksomheter og er ofte i endring. Den driftsmessige organisering endres og det er en kontinuerlig medisinsk utvikling. I tillegg endres sykehusenes oppgaver og de får ulike posisjoner innenfor regionen. Mange av disse forholdene medfører behov for bygningsmessige forandringer av ulike størrelsesorden gjennom et sykehusbyggs levetid. Utgangspunktet for planlegging av et nytt sykehus må være at endring og utvikling er nødvendige og er en naturlig del av et sykehusprosjekt og må behandles som det. Det vil nødvendigvis forekomme endringsbehov også i planleggingsfasen. På denne bakgrunn innledes det her med grunnleggende prinsipper for planlegging av sykehus samt om generalitet, fleksibilitet og elastisitet. 5.1 Grunnleggende prinsipper for sykehus Generelt er følgende viktig ved utbygging av sykehusprosjekter, og lagt til grunn for arbeidet med Nye Kirkenes sykehus: Etablere et utbyggingsmønster som gir en hensiktsmessig og rasjonell drift. Etablere et utbyggingsmønster som tilpasses tomten, landskapet og områdets infrastruktur og kommunikasjoner. Etablere et utbyggingsmønster med åpne ender, slik at plasseringer av nøkkelfunksjoner ikke sperrer for videre utvikling av sykehuset Etablere gode forbindelseslinjer og integrasjon mellom de ulike hovedfunksjonene Etablere en planløsning som gir grunnlag for hver enkelt hovedfunksjon til å utvikle seg etter egne premisser. Utarbeide en samlet plan som er fleksibel og som kan ta opp i seg de løpende endringer som kan komme. Skape fremtidig disponibelt tomteareal for senere generasjoners utvikling og endringer. Side 22

23 Utvikle et bygningsmessig konsept som er har en rasjonell arealbruk og som er kostnadseffektivt å bygge. Utvikle et bygningsmessig konsept som støtter opp under miljø- og energieffektiv bygging og drift. 5.2 Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Det er søkt etablert et sykehusanlegg med vekt på en hensiktsmessig drift og som vil kunne ta opp i seg de endringer og den utvikling man vet vil finne sted i et sykehus i fremtiden. De enkelte deler av prosjektet er søkt bygget etter de forutsetninger som gjelder den enkelte hovedfunksjon. Dette medfører at ikke alle deler av sykehuset like enkelt kan benyttes til alle typer funksjoner. Følgende begreper benyttes: Generalitet Generaliteter definert som bygningen og strukturens evne til å benyttes til ulike funksjoner uten endring eller ombygging. Det bør derfor etterstrebes generelle romstørrelser og gjøres en avveining mellom nøktern og tilpasset arealbruk i forhold til generalitet og romslighet i forhold til en fremtidig annen bruk. Fleksibilitet Med fleksibilitet menes bygningens endringsdyktighet og tilpasning til andre funksjoner uten å endre basisinstallasjonene eller konstruksjonen. Elastisitet Med elastisitet menes prosjektets evne til å utvide anlegget. Bygge til med nye fløyer eller etasjer når det oppstår nye arealbehov eller nye funksjoner som må plasseres i nybygg. Behovet for elastisitet vil endre seg gjennom prosjektets utvikling og faser. Generelt gjelder: Prosjektet bør ha en konseptuel fleksibilitet i utviklingsfasen. Prosjektets hovedstruktur må være endringsdyktige i planleggingsfasen Bygningene må være endringsdyktige med hensyn til bruk i driftsfasen 5.3 Hoveddisposisjon Prosjektets utgangspunkt er å etablere en hensiktsmessig disposisjon av de ulike hovedfunksjonene i sykehuset, tilpasset tomtens og stedets egenskaper og karakter. Det er søkt en logisk fordeling av sykehusets primære funksjoner slik at det blir korte og hensiktsmessige forbindelseslinjer for personalet. Det er viktig at det er enkle og klare kommunikasjonslinjer for pasienter og besøkende. Samtidig er det foretatt en avveiing mellom byggets gulvareal og etasjehøyder, og en løsning av de tekniske anleggene som gir en energimessig god drift. Formålet har vært å oppnå både en funksjonell og rasjonell drift samt en kostnadsmessig effektiv investering for byggingen av det nye sykehuset. Det gjort følgende valg når det gjelder sykehusets hoveddisposisjon: Pasientbehandling i poliklinikk og ved akutte innleggelser er lagt på samme etasjeplan i 1. etasje. Dette samler all pasientbehandling på én etasjeflate. Side 23

24 Akuttmottak er lagt som egen inngang med innelukket ambulansegård. Hovedinngangen benyttes av alle andre pasientgrupper, besøkende samt pasienter til legevakt. Det er lagt opp til et sentralt resepsjonsområde som betjener polikliniske pasienter og besøkende. Akuttmottaket kan også ha sin base her og fungerer sammen med. resepsjonen på kveld, natt og i helgene. Sengeområdene inkludert hotellsenger er lagt som 8 tun i 2. etasje over behandlingsfunksjonene. Terapi og fysioterapiarealene er samlet i ett område. Det er egne arealer for rehabilitering ved sengetunet for rehabilitering. Hoveddelen av kontorene ligger i samme etasje som sengeområdet og i samme bygningsmessige struktur. Dette gjør at sengeområdet kan utvides inn i det som i dag er disponert til kontorer, eller kontorområdet kan utvides inn i sengeområdet dersom sengetallet minskes. Varemottak, service og tekniske sentralfunksjoner er lagt i byggets underetasje og kan utformes ut fra sine funksjonelle krav. Ambulansegarasjen er lagt som eget bygg i ambulansegården. Det er lagt til rette for utvidelse av delfunksjoner. Kommunale og fylkeskommunale helsetjenester kan innpasses i anlegget på et senere tidspunkt. 5.4 Funksjonelle prioriteringer Det er gjort følgende prioriteringer: Undersøkelse og behandlingsfunksjoner for dag pasienter og inneliggende pasienter er samlet på ett etasjeplan i 1. etasje. Ambulansemottaket i FAM er planlagt for akutte innleggelser med ambulanse, legevaktpasienter benytter hovedinngangen. Fødeavdelingen er plassert nær inntil operasjon og ikke sammen med sengetunet for barsel, sengetunet er prioritert lagt sammen med de øvrige sengetunene. Sengeområdet er standardisert og er samlet i 8 tun i 2. etasje. Det er lagt vekt på korte gangforbindelser internt i sengeområdet. Sengeområdets fellesfunksjoner er lagt sentralt med god tilgjengelighet. 6 Funksjonell beskrivelse I det Nye Kirkenes sykehus finnes mange av de store prosjektenes kompleksitet, men i en relativt liten skala i forhold til andre sykehusprosjekter den senere tid. Effektiv drift er et hovedmål. Det er av stor betydning at den fysiske organiseringen av enhetene gir driftsøkonomisk gevinst både innenfor normal arbeidstid samt på kveld, natt og i helger hvor aktiviteten er mindre. Side 24

25 Startgrunnlaget for skisseprosjektet er de funksjonelle kravene og behovene som beskrevet i HFP. Innledende grafisk fremstilling som viser Hovedfunksjonsprogrammets arealer uten at disse er organisert i et prosjekt eller med nærhetsbehov. 6.1 Brukermedvirkning og utvikling av funksjonsprinsipper Det er avholdt en serie brukermøter hvor forslag til funksjonsprinsipper, utviklingsmodeller og hoveddisposisjoner er presentert og drøftet. Det ble innledningsvis utarbeidet alternative modeller for sykehusets funksjonelle hoveddisposisjon, med hovedalternativer A og B: Funksjonell hoveddisposisjon: Modell A Side 25

26 Funksjonell hoveddisposisjon: Modell B Modell A Etasje 1: Etasje 2: Modell B Etasje 1: Etasje 2: Hovedinngang, poliklinikker; radiologi og fellesfunksjoner Ambulanseinngang, legevaktinngang, operasjon, dagområde, sengeposter. Hovedinngang, legevaktinngang, ambulanseinngang, poliklinikker, radiologi, operasjon, dagområde og fellesfunksjoner Sengeposter. I samarbeid med prosjektledelsen og sykehusets brukerrepresentanter er det besluttet at Modell B utvikles videre i skisseprosjektet. 6.2 Innganger og forbindelseslinjer Situasjonsplan. Nord er opp, E6 med ny rundkjøring til venstre og Tredjevann opp mot nord. Side 26

27 6.2.1 Adkomst Den nye adkomstveien fra E6 føres rundt høydedraget på vestsiden av sykehuset hvor ambulanse- og varetrafikk skilles fra den øvrige trafikken. Personbiler, drosjer, busser og syklister føres langs nordsiden av anlegget mot hovedinngangen, mens ambulanser og varetrafikk føres langs vestsiden mot sine respektive innganger på sydsiden Innganger Det er foreslått en felles hovedinngang for alle besøkende til sykehuset, med unntak av ambulansemottaket og varelevering. I tillegg er det foreslått egen personalinngang på vestsiden av bygget med kort avstand til parkeringsplassen for de ansatte. Dette betyr at alle polikliniske pasienter, besøkende, pårørende legevaktpasienter vil bruke samme hovedinngang Varemottak Det er vist eget varemottak mot vest hvor alle varer leveres. Dette er forbruksartikler, matvarer til kjøkken, rent og skittent tøy, gass på flasker med mer samt henting av avfall. Når det gjelder påfylling av O2 tank samt olje og diesel forutsettes at tankbil kan stå i enden av parkeringsplassen for ansatte mens de fyller. Dette forhindrer at varemottaket blokkeres mens fylling pågår Interne forbindelser Side 27

28 Ved hovedinngangen ligger resepsjonen og danner et senterpunkt i sykehuset. Hovedkorridoren i 1. etasje gir direkte adkomst til alle behandlingsområder, fellesfunksjoner, og heis/trappeforbindelser til etasjen over med sengeområdene og til etasjen under med terapi. Resepsjonen ligger inn til felles akuttmottak (FAM). Hovedkorridoren danner en akse øst-vest, og gir et skille mellom hoveddelen av behandlingsfunksjonene mot syd og fløyene mot nord. De fleste behandlingsenhetene er samlet på sydsiden av denne korridoren, slik at viktige funksjonelle sammenhenger ikke brytes og slik at fleksibiliteten ivaretas. Plan 1. etasje 6.3 Kliniske funksjoner Sengeområde, rehabilitering, pasienthotell Sengeområdene inkludert rehabilitering og hotellsenger er lagt som et generelt sengeområde i 2. etasje. Sengetunene er lagt med 2 og 2 tun i fløy B, C, E og F, mens fellesfunksjonene ligger i midtfløyen. Det er ikke foretatt en endelig fordeling av sengetunene i mellom spesialitetene eller hotellsenger. Det som innledningsvis synes hensiktsmessig er at senger for rehabilitering ligger nærmest midtfløyen i fløy C for å være nær eget treningsrom for rehabilitering og at barselsenger legges i fløy F for å være nær fødestuer i etasjen under. Det er vist 8 senger i hvert tun med egen arbeidsstasjon, ett birom pr. tun og et felles kontor per to tun. I midtfløyen legges felles kjøkken, spiserom samt kontorer og andre birom som hører til sengeområdet. Fordeling av birom mellom tunene og i midtfløyen må drøftes videre Side 28

29 Prinsipp sengeområde Dagområde og poliklinikk for psykiatri og somatikk Arealer for dagområde og poliklinikker for psykiatri og somatikk utgjør en betydelig del av prosjektet. Dag- og poliklinikkområdene er plassert i midtfløyen M nært inn mot resepsjonen, videre i fløy F i sammenheng med midtfløyen og en del i fløy B på nordsiden av hovedkorridoren. Plasseringen i bygningsmassen gir en enkel og oversiktlig adkomst for de polikliniske pasientene. Det er foretatt en prioritering med vekt på mest mulig samlet poliklinikk og behandlingsområde. Dette for at personalet som gjennom arbeidsdagen arbeider begge steder skal ha korte og effektive behandlingslinjer. Videre at det over tid skal være mulig å forskyve areal mellom de ulike funksjonene, en del av prosjektets generalitet og fleksibilitet. I senere faser av prosjekteringsarbeidet må det gjøres en vurdering av på hvilken måte de enkelte dag- og poliklinikkområdene fordeles og hvilke funksjoner som plasseres i hvilke deler av bygningene. Side 29

30 6.3.3 Tung overvåkning Tung overvåkning er lagt sentralt i behandlingsområdet for inneliggende pasienter og nært FAM. Enheten er plassert inn til oppvåkning for at personalet skal kunne ha oversikt over begge enheter når det er hensiktsmessig, samt for å legge til rette for eventuell samdrift. Plasseringen nær FAM legger videre til rette for å kombinere overvåkningen med observasjonssenger Kliniske spesiallaboratorier Disse tenkes plassert som del av poliklinikkområdet i fløy F hvor de ligger nær operasjon samt har god nærhet til sterilsentralen som også vil betjene spesiallaboratoriene FAM FAM er en av de sentrale funksjonene i sykehuset og er gitt høy prioritet med en sentral plassering i anlegget. FAM har ambulansemottaket på den ene siden og ligger nær sykehusets resepsjon på den andre siden. Dette medfører at personalet enkelt kan ha oversikt over begge mottaksområdene, fordele arbeidet seg i mellom og fungere med liten bemanning på kveld, natt og i helger hvor belastningen er mindre. Fra FAM er det god nærhet til radiologi i fløy M som nåes uten at man må krysse en ordinær korridor eller forflytte seg til annen etasje. Videre nærhet til overvåkning og operasjon i fløy E og O. Det er også enkel forbindelse til fødestuene som ligger innenfor behandlingsområdet Operasjon Operasjon ligger som en sentral del av behandlingsområdet og består av 3 operasjonsstuer med nødvendige støttefunksjoner. Operasjon er plassert i fløy O slik at det ikke er gjennomgangtrafikk i enheten samtidig som den ligger med nær forbindelse til oppvåkning, sterilsentral og fødestuer. Fløy O har en bygningsbredde på ca 21 m tilpasset operasjon og er disponert slik at det skal kunne etableres ren korridor med egen innslusing i tilknytning til operasjonsstuene Oppvåkning Oppvåkning ligger i behandlingsområdet i fløy E med nær forbindelse til operasjon på den ene siden og tung overvåkning på den andre siden. Enheten er plassert inntil tung overvåkning for at personalet skal kunne ha oversikt over begge enheter når det er hensiktsmessig, samt for å legge til rette for eventuell samdrift Fødestuer Fødestuer er lagt i fløy F med poliklinikkområdet på den ene siden og operasjonsavdelingen på den andre siden. Det forutsettes at barselsengene i sengeområdet plasseres direkte over fødeavdeling, det er trappeforbindelse som gir god nærhet mellom de to delfunksjonene. Nærhet med trappeforbindelse oppleves som mindre hensiktsmessig enn om enhetene ligger inn til hverandre på samme etasjeplan. Det er et alternativ å plassere fødestuene i 2. etasje ved siden av sengeområdet. Det vil da være naturlig å legge barselsengene inn mot føde slik at det blir god nærhet mellom barselsengene og fødestuene. Dette gir en klarere konsentrasjon og knytter fødsler og barsel mer sammen. På den annen side vil avstanden til operasjon bli noe lengre ved en slik løsning. Likevel ikke lengre enn det man finner ved mange sykehus. Velger man denne løsningen må heisen nærmest fødestuene kunne overstyres og gis prioritet ved keisersnitt. Det vil være én-etasjes forflytning med heisen og ca 65 m distanse i 1. etasje til operasjonsstuene. Forbindelsen i 1. etasje vil i sin helhet foregå innenfor behandlingsområdet. Side 30

31 Fødeavdelingen plassert i 2. etasje hvor den kan plasseres sammen med barselsenger i sengetunet ved siden av. Akuttheis er markert. Transport fra føde til operasjon i 1. etasje. Distansen i 1. etasje er ca 65 m. Side 31

32 6.4 Kliniske støttefunksjoner Plan underetasje Fysio- og ergoterapi, terapibasseng terapiareal, rehabilitering, gymsal, LMS Funksjonene for trening, rehabilitering, terapi samt læring og mestring er samlet som en enhet på underetasjeplan i fløy C. Området ligger i sin helhet over bakkenivå og vil oppleves som et vanlig bruksareal uten kjellerkarakter. Området er enkelt tilgjenglig fra vestibylen med egen trapp og god heisforbindelse. Det er forutsatt at utearealet skal kunne utvikles som terapihager og fungere som en fortsettelse av bruksarealet. Den innbyrdes disposisjon av de enkelte delfunksjonene må bearbeides videre i forprosjektet Radiologi Radiologi er lagt i enden av fløy M i 1. etasje. Avdelingen har enkel adkomst for elektive pasienter via hovedinngangen og hovedkorridoren. Samtidig kan pasienter fra akuttmottaket sluses inn i avdelingen uten å møte andre pasienter. Plasseringen i fløy M som har en bygningsbredde på ca 21 m vil kunne gi en effektiv og hensiktsmessig løsning av avdelingen Medisinsk biokjemi og blodbank Avdelingen er plassert i fløy D sammen med blodbanken. Den ligger nært inn mot behandlingsområdet for inneliggende pasienter med operasjon og fødestue. Dette gir en god nærhet når det er behov for prøvetaking og analyser mens behandling pågår. Plassering sammen med blodbanken er hensiktsmessig. Det er enkel adkomst fra hovedkorridoren. Side 32

33 6.4.4 Medisinsk teknikk og behandlingshjelpemidler Avdelingen ligger på 1.etasjeplan i fløy A med enkel adkomst via hovedkorridoren slik at den er lett tilgjengelig for pasienter og andre brukere. Avdelingen har god nærhet til varemottak og lager via heisen vis-à-vis i hovedkorridoren Sterilsentral Sterilsentralen er lagt i fløy O med god nærhet til operasjon, fødestuer og kliniske spesiallaboratorier AMK-sentral, beredskap AMK-sentral og beredskap er lagt sentralt i fløy M nær FAM og med egen adkomst via hovedkorridoren i 1. etasje. Plasseringen muliggjør videre vurdering av i hvilken grad funksjonene skal være del av FAM eller fungere som adskilt enhet Ambulansetjeneste Ambulansetjenesten er baseareal for ambulansepersonalet som er plassert i 2. etasje i fløy D og med enkel tilkomst til ambulansegården og ambulansegarasjen via trappen i enden av fløyen. Ambulansegården er forutsatt som innelukket gård med tak og porter, men uten oppvarming. Det vil kunne være plass til to ambulanser samtidig i gården. Ambulansegarasjen er plassert som eget bygg vis-à-vis ambulansegården og med god nærhet både til FAM og ambulansepersonalets base i 2. etasje i fløy D. Garasjen er dimensjonert for 2 ambulanser som skal kunne vaskes og vedlikeholdes samt to parkerte gjestende biler. Ambulansegarasjen er isolert og oppvarmet Overnatting (medisinsk personell og pårørende) Overnattingsrommene er plassert i 2. etasje i midtfløyen M ved siden av sengeområdene. Side 33

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 SØRLANDET SYKEHUS ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 TEKNISKE ROM OG SJAKTER,

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF Nye Kirkenes Sykehus. Prosjektinformasjon

Finnmarkssykehuset HF Nye Kirkenes Sykehus. Prosjektinformasjon Nye Kirkenes Sykehus Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Arkivnr.: Dokument tittel: Saksbeh.: GSt Kontroll: Dato: 15.12.2014 Nye Kirkenes Sykehus 15.12.2014 side 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TOMT OG UTBYGGINGSAREALER - betingelser for utvikling og fleksibilitet

TOMT OG UTBYGGINGSAREALER - betingelser for utvikling og fleksibilitet NSH SEMINAR 15.03.02 TOMT OG UTBYGGINGSAREALER - betingelser for utvikling og fleksibilitet SIVILARKITEKT MICHAEL RAMM ØSTGAARD 1 Innledning Formålet med seminaret er å drøfte fleksibilitet og tilpasningsevne

Detaljer

Oppstartsmøte med MVG gruppene 23 oktober 2013 Funksjonsprosjekt

Oppstartsmøte med MVG gruppene 23 oktober 2013 Funksjonsprosjekt Oppstartsmøte med MVG gruppene 23 oktober 2013 Funksjonsprosjekt Momentum Arkitekter 1AS Innledning Tidligere prosjektfaser Funksjonsprosjekt Fremdrift Brukersamarbeid i MVG Momentum Arkitekter 2AS Tidligere

Detaljer

HELSE FONNA - AREALPLAN MULIGHETSSTUDIE 2020

HELSE FONNA - AREALPLAN MULIGHETSSTUDIE 2020 VEDLEGG TEGNINGER OG ILLUSTRASJONER Februar 2012 AREALPLAN HELSE FONNA Tegningsliste: Tegningsliste.xlsx 01.02.2012 Tegningsnr. Tittel Tegningstype PLAN A.H50.001 HAUGESUND EKSISTERENDE BYGNINGER ILLUSTRASJON

Detaljer

nytt østfoldsykehus Nytt Østfoldsykehus NSH konferanse 25. mars 2009 v/tore Dag Olsen og Anne Guri Grimsby

nytt østfoldsykehus Nytt Østfoldsykehus NSH konferanse 25. mars 2009 v/tore Dag Olsen og Anne Guri Grimsby nytt østfoldsykehus Nytt Østfoldsykehus NSH konferanse 25. mars 2009 v/tore Dag Olsen og Anne Guri Grimsby Styrets i Helse Sør-Øst fattet følgende vedtak i sak 132-2008 1. Styret i Helse Sør-Øst anser

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg Borealis ARKITEKTERas 231 232 Mulighetsstudie Rådhuskvartalet i Bodø 19.06.2012 4. Elektrotekniske anlegg Basisinstallasjoner

Detaljer

OG/ OST Forløpig versjon, utsendt OG/ 02.04.08. 02.04.08 internt OST. OST Rev Dato Tekst Egenkontroll Sidemannskontroll TFK/ Godkjent

OG/ OST Forløpig versjon, utsendt OG/ 02.04.08. 02.04.08 internt OST. OST Rev Dato Tekst Egenkontroll Sidemannskontroll TFK/ Godkjent Nye Molde sjukehus NOTAT Rombehov og sjakter for Tekniske anlegg 1 INNLEDNING...2 2 VENTILASJONSROM OG VENTILASJONSSJAKTER...2 2.1 ROMBEHOV I U2 FOR BETJENING U1/U2 TIL E1 BASEN-NORD OG BASEN SYD...2 2.2

Detaljer

Verktøy for kravbeskrivelse og romprogrammering

Verktøy for kravbeskrivelse og romprogrammering Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Verktøy for kravbeskrivelse og NBEF BIM

Detaljer

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT

VESTERÅLEN GODKJENNING AV KONSEPTRAPPORT OG OPPSTART FORPROSJEKT Saksbehandler: Tor-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 7.11.2008 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 124-2008 NYBYGG NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 12 Notat VVS Borealis ARKITEKTERas 237 238 19.06.2012 Generelt. Rådhuskvartalet vil etter nyetablering bestå av bygg som skal bevares og rehabiliteres, og

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

INNHOLD Utvalg iht NS 3451, Profsys og "justert" TFM

INNHOLD Utvalg iht NS 3451, Profsys og justert TFM DEL 2 BYGG 21 253 Luker 211 Klargjøring av tomt 254 Gulv og overflate 212 Byggegrop 255 Himling og overflate 213 Forsterkning av grunn 257 Utstyr 214 Fundamenter 26 215 Bærelag 261 Primærkonstruksjoner

Detaljer

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner Tinghuset i Haugesund Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland Foto: Informasjonspartner Arkitektkontoret BREKKE HELGELAND BREKKE AS har i dag 12 ansatte med

Detaljer

NYE K-FLØY etasje for etasje

NYE K-FLØY etasje for etasje NYE K-FLØY etasje for etasje Nye K-fløy Nye K-fløy, også kalt behandlingsfløyen, rommer det meste av sykehusets poliklinikker, dagbehandling og operasjonsstuer. Dette er en guide over funksjonene i K-fløy.

Detaljer

ÅpenBIM i tidligfasen. Utvikling, oppbygging og bruk av åpen BIM. for beslutningsstøtte i tidligfasen. Kort om tidligfasen

ÅpenBIM i tidligfasen. Utvikling, oppbygging og bruk av åpen BIM. for beslutningsstøtte i tidligfasen. Kort om tidligfasen Utvikling, oppbygging og bruk av åpen BIM for beslutningsstøtte i tidligfasen. v /prosjektleder Ellen Kongshaug ÅpenBIM i tidligfasen Kort om tidligfasen Tidligfasen og åpenbim hvorfor? Tønsbergprosjektet

Detaljer

STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6. Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase

STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6. Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase Sammendrag: Rapport fra revidert konseptfase foreligger med anbefaling om videreføring

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Senge. Behandling. Tog Parkering. Fjor. Poliklinik. SNIT Nord-syd. Teknisk bygning Somatik Ankomstplads Psykiatri. SNIT Øst-Vest. Senge.

Senge. Behandling. Tog Parkering. Fjor. Poliklinik. SNIT Nord-syd. Teknisk bygning Somatik Ankomstplads Psykiatri. SNIT Øst-Vest. Senge. N y t t Ve s t r e V i k e n S y k e h u s A r k i t e k t o n i s k k o n c e p t f o r N y t t Ve s t r e V i k e n S y k e h u s - 1 0. f e b r u a r 2 0 1 5 Innledning De foreløpige skissene for det

Detaljer

STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5. Nytt administrasjonsbygg på Kalnes

STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5. Nytt administrasjonsbygg på Kalnes STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07582 Nytt administrasjonsbygg på Kalnes Sammendrag: Det er gjennomført prosjektering inklusiv kalkyle for nytt administrasjonsbygg

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Narvikregionen Næringsforening

Narvikregionen Næringsforening Narvikregionen Næringsforening Bygg- og renoveringsprosjekter i UNN 2013-2025 Narvik, 30. mai 2013 Gina Marie Johansen,drift- og eiendomssjef UNN stor eiendomsforvalter UNN 270 000 m2 formålsbygg 400 boenheter

Detaljer

HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - IDÉPROSJEKT FOR NYBYGGSLØSNING

HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - IDÉPROSJEKT FOR NYBYGGSLØSNING HÅLOGALANDSSYKEHUSET STOKMARKNES RAPPORT - IDÉPROSJEKT FOR NYBYGGSLØSNING Dato 25.02.04 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Definisjoner... 2 1.3 Referanser... 2 1.4 Ansvarlige

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

FREMTIDENS FLEKSIBLE SYKEHUS Utfordringer, begreper og grep

FREMTIDENS FLEKSIBLE SYKEHUS Utfordringer, begreper og grep FREMTIDENS FLEKSIBLE SYKEHUS Utfordringer, begreper og grep Førsteamanuensis Geir K. Hansen Institutt for Byggekunst, prosjektering og forvaltning, NTNU Sykehuset Buskerud HF s arealer i Drammen sentrum

Detaljer

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid Hvilke pasienter har vi om 30 år? Hvordan tenke fleksibilitet når fremtiden er usikker? Når bør FM settes på agendaen? Prosjektleder Ellen Kongshaug

Detaljer

FORPROSJEKT Nye Kirkenes Sykehus Addendum 21.11.2013

FORPROSJEKT Nye Kirkenes Sykehus Addendum 21.11.2013 FORPROSJEKT Nye Kirkenes Sykehus Addendum 21.11.2013 Helse Finnmark HF Side 1 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Prosjektnr: Arkivnr.: 28 Løpenr.: Saksbeh.: GSt Dokumenttittel:

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

Oslo kommune Kultur- og idrettsbygg

Oslo kommune Kultur- og idrettsbygg Oslo kommune Kultur- og idrettsbygg Nytt Munchmuseum Dialogkonferanse 31.08.2015 Program 1. Historie 2. Orientering om prosjektet 3. Prioritering av resultatmål 4. Entrepriseinndeling og status kontrahering

Detaljer

KIRKENES SYKEHUS Alternativ utredning opprusting, utvidelse eller nybygg

KIRKENES SYKEHUS Alternativ utredning opprusting, utvidelse eller nybygg KIRKENES SYKEHUS Alternativ utredning opprusting, utvidelse eller nybygg Telefon: 22 96 15 90 Telefaks: 22 60 79 06 NO 962 959 407 MVA Pilestredet 75C N-0354 Oslo Arkitektbeskrivelse av valgte utbyggingsalternativer.

Detaljer

PSA SørlAndet SykehuS SkISSePrOSJekt 25042014

PSA SørlAndet SykehuS SkISSePrOSJekt 25042014 PSA sørlandet sykehus SKISSEPROSJEKT 25042014 Innhold oversiktskart kristiansand, arendal 2 diagram alle alternativer 3 alternativstudier EG, KRISTIASAD alternativ 0 4 Fotografier av eksisterende bebyggelse

Detaljer

skisseprosjekt Haugesund sjukehus

skisseprosjekt Haugesund sjukehus skisseprosjekt 0 1 2 0 1 6 Haugesund sjukehus Helse Fonna HF Oppdragsgiver Oppdragsgivers representant Prosjektleder Prosjekteringsleder Fagansvarlig arkitekt nybygg Fagansvarlig arkitekt eksisterende

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010 og 132-2010 Sakspapirene var ettersendt.

Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010 og 132-2010 Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 27. april 2011 Arkivnr.: Saksbehandler/tlf: Tor-Arne Haug, 75 51 29 20 Dato: 18.4.2011 Styresak 47-2011 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, konseptrapport, oppfølging av styresak 73-2010

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN Hovedideer Moloen i havna med sin åpne steinfylling, inspirerer til et bygningsmessig grep som kan inkludere et strammere mololøp med et mere presist møte mellom molo

Detaljer

Anskaffelseskatalog Elektro

Anskaffelseskatalog Elektro Anskaffelseskatalog Område Kontrakt Sendes ut Kontraheres Byggestart Rev. Dato E 4001 12.12.2011 27.03.2012 avtales E 4101 Sykeromskanaler 04.06.2012 01.10.2012 avtales E 4401 Belysningsutstyr 07.05.2012

Detaljer

Prosjektforslag (Beslutningspunkt B3)

Prosjektforslag (Beslutningspunkt B3) Prosjektforslag (Beslutningspunkt B3) Utredningsprosjekt Administrasjonsbygg Sykehuset Østfold Kalnes Konseptrapport Dato: 7. november 2013 Innholdsfortegnelse 1. Konseptrapportens hensikt og bakgrunn

Detaljer

Kjøllefjord omsorgsboliger

Kjøllefjord omsorgsboliger Lebesby Kommune Kjøllefjord omsorgsboliger Skisseprosjekt 2013-02-19 - 19.02.13 Utarbeidet dokumenter oyped assor oyped Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Ny bruk av eldre bygg eksempler og erfaringer Geir K. Hansen, forsker SINTEF Bygg og miljø.

Ny bruk av eldre bygg eksempler og erfaringer Geir K. Hansen, forsker SINTEF Bygg og miljø. Ny bruk av eldre bygg eksempler og erfaringer Geir K. Hansen, forsker SINTEF Bygg og miljø. Prosjektet Ny bruk av eldre bygninger ble gjennomført i perioden 2000 20002. Hensikten med prosjektet har vært

Detaljer

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Situasjonsplan 1:1000 SCUBA Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Ute på Brattøra ligger Pirbadet og råder over en delvisnedgravd pearkeringskjeller. Havnebassenget er gjemt bak

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Helse Fonna HF Arealplan - tilleggsutredning

Helse Fonna HF Arealplan - tilleggsutredning Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 5 Endelig utgave 27.04.2013 4 Utkast 18.04.2013 3 Utkast 15.04.2013 2 Utkast 11.04.2013 1 Utkast 20.03.2013 Prosjektnr: 1200569 Arkivnr.:

Detaljer

Liåsen, Klemetsrud HD A. Skisseprosjekt april 2014. HD Arkitekter AS

Liåsen, Klemetsrud HD A. Skisseprosjekt april 2014. HD Arkitekter AS Skisseprosjekt april 2014 LIÅSEN, KLEMETSRUD ARKITEKTENS BESKRIVELSE EIENDOMSFORHOLD. Planområdet er i dag i privat eie og boligene vil bli overdratt til de fremtidige beboerne som selveierboliger. REGULERINGSMESSIGE

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) Røranleggene Frank Engen/Per Nes 04.05.2012

Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) Røranleggene Frank Engen/Per Nes 04.05.2012 Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) Røranleggene Frank Engen/Per Nes 04.05.2012 Prosjektorganisasjon Prosjekt Nytt Østfoldsykehus PNØ Ansvarsområde Teknikk U4 Teknikk U4 Per Nes Prosjektleder Jan Drabløs

Detaljer

NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE

NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE 10.12.2012 Sammendrag/ Beskrivelse av planforslaget Planens intensjon er å tilrettelegge for utbygging av nytt pasienthotell ved UNN, og å foreslå

Detaljer

Hovedfunksjonsprogrammet til behandling

Hovedfunksjonsprogrammet til behandling Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) Hovedfunksjonsprogrammet til behandling Styremøte i Helse Møre og Romsdal 9.mars 2016 Bjørn Remen, prosjektdirektør Pål Ingdal, prosjektleder SNR Akuttsykehus på Hjelset

Detaljer

Sandefjord kommune Lokalmedisinsk senter (LMS)

Sandefjord kommune Lokalmedisinsk senter (LMS) Sandefjord kommune Lokalmedisinsk senter (LMS) D 11 Rigg og drift D11.01 - Rigg og drift for totalentreprisen Totalentreprenøren medtar komplett rigg og drift for alle arbeider i prosjektet i henhold til

Detaljer

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes:

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Sanitæranlegg Ventilasjonsanlegg Varmeanlegg: varmepumpe, EL/olje - kjel med vannbåren oppvarming av bygget via radiator-

Detaljer

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

1. Tilbudsskjema med sammendrag

1. Tilbudsskjema med sammendrag 1. Tilbudsskjema med sammendrag 1.0 Generelt Undervisningsbygg presiserer at det skal leveres et komplett utfylt tilbud med svar på alle forhold som er krevd i konkurransegrunnlaget. Forhold beskrevet

Detaljer

Hva er avgjørende for utvikling av gode sykehuskonsept Finnes det planprinsipper som bør legges til grunn?

Hva er avgjørende for utvikling av gode sykehuskonsept Finnes det planprinsipper som bør legges til grunn? Konferanse 27.03.2003 Utvikling av framtidens sykehus Hva er avgjørende for utvikling av gode sykehuskonsept Finnes det planprinsipper som bør legges til grunn? Sivilarkitekt Michael Ramm Østgaard Innledning

Detaljer

Styresak. Påbygg 2000 revidert forprosjekt ble behandlet av styret for Helse Førde HF 28.05.03, sak 34/03. Styret fattet følgende vedtak:

Styresak. Påbygg 2000 revidert forprosjekt ble behandlet av styret for Helse Førde HF 28.05.03, sak 34/03. Styret fattet følgende vedtak: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 3. september 2003 Styresak nr: 077/03 B Dato skrevet: 25.08.2003 Saksbehandler: Terje Arne Krokvik/Hans Stenby Vedrørende: Påbygg 2000

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

NÆRINGSTORGET ÅFJORD. kontor: 280 m2 sentral beliggenhet i Årnes sentrum god parkeringsdekning

NÆRINGSTORGET ÅFJORD. kontor: 280 m2 sentral beliggenhet i Årnes sentrum god parkeringsdekning NÆRINGSTORGET ÅFJORD kontor: 280 m2 sentral beliggenhet i Årnes sentrum god parkeringsdekning moderne bygg med godt inneklima lokaler kan tilpasses kundens ønsker og behov innflytting fra Q4 2015 moderne

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Presentasjon i styremøte 11.12.2014 Sak 094-2014 Per W. Torgersen, driftsdirektør Vegard Ø. Haaland, avdelingsleder PSA Per B. Qvarnstrøm,

Detaljer

PROSJEKT 23214 - UTBYGGINGSPROSJEKT VOKSENPSYKIATRI BODØ

PROSJEKT 23214 - UTBYGGINGSPROSJEKT VOKSENPSYKIATRI BODØ Styresaknr. 09/06 REF: 2006/000008 PROSJEKT 23214 - UTBYGGINGSPROSJEKT VOKSENPSYKIATRI BODØ Saksbehandler: Lars Knutsen, Knut Kaspersen, Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg : Utbygging voksenpsykiatri

Detaljer

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811)

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811) Byplankontoret Planident: Arkivsak:12/426 Detaljregulering av Torbjørn Bratts veg 11 og Nardovegen 4 og 6 Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 03.06.2013 Dato for godkjenning

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.3.2004 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser STOKMARKNES.

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.3.2004 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser STOKMARKNES. Saksbehandler: Einar Hannisdal, tlf. 75 51 29 12 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.3.2004 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 14-2004 UTBYGGING HÅLOGALANDSSYKEHUSET

Detaljer

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ] Stilla [ st ɪ l.la ] Stilla er et åpent og landskapsinteraktivt vitensenter. Gjennom fleksible rom for mange typer aktiviter, et ambisiøst energikonsept basert på lokale ressurser og en arkitektur som

Detaljer

Avlastingsbygg. Hovudinngang

Avlastingsbygg. Hovudinngang Hovudinngang Situasjonsplanen viser plassering av nytt avlastningsbygg for Helse Førde med Interkommunal legevakt, tannhelseklinikk og generelle helsebyggfunksjonar. Bygget er planlagt med tre etasjar

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning Heisinstallasjoner

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning Heisinstallasjoner Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Halse Eiendom AS Utdrag: Denne utredning omfatter heisanlegg for person og varetransport i BUEN- Nytt kulturhus i Mandal. Det er foretatt en forenklet vurdering av heiskapasitet

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 39/15 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/1048 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 26.05.2015 SAK 39/15: KJØSTERUD SKOLE, SLUTTRAPPORT Innstilling til:

Detaljer

Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det?

Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det? Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det? Fabrikkbygd sykehus i Kirkenes Hvorfor gjør vi det og hvordan gjør vi det? Prosjektleder Gunnar Stumo Frokostseminar 24.02.2015

Detaljer

NYE BODØ RÅDHUS R E N D E R NY ADRESSE. DEN OVERORDNEDE målsettingen med arkitektkonkurransen

NYE BODØ RÅDHUS R E N D E R NY ADRESSE. DEN OVERORDNEDE målsettingen med arkitektkonkurransen DEN OVERORDNEDE målsettingen med arkitektkonkurransen oppfatter vi som todelt; både gi innbyggerne i Bodø et åpent og publikumsvennlig rådhus, samt optimalisere den økonomiske driften av kommunens administrasjon.

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

ENSEMBLE. Det nye rådhuskvar talet sett fra Tor vgata

ENSEMBLE. Det nye rådhuskvar talet sett fra Tor vgata E N S E M B L E Bodøs nye rådhus er en åpen, funksjonell og tilgjengelig bygning som blir et selvsagt samlingspunkt for byens ansatte, innbyggere og besøkende. Det nye tilbygget har en tydelig karakter

Detaljer

Styresak 103-2011 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø kostnadsramme pasienthotell, oppfølging av styresak 73-2010, 132-2010 og 47-2011

Styresak 103-2011 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø kostnadsramme pasienthotell, oppfølging av styresak 73-2010, 132-2010 og 47-2011 Møtedato: 28. september 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Tor-Arne Haug, 75 51 29 20 Dato: 16.9.2011 Styresak 103-2011 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø kostnadsramme pasienthotell, oppfølging av styresak

Detaljer

Utbyggingsprosjekt i NLSH

Utbyggingsprosjekt i NLSH Utbyggingsprosjekt i NLSH Lofoten 80 mill. Vår 2007 Bodø, psykiatri Voksne 175 mill Høst 2008 Barn 80 mill Høst 2006 Bodø, somatikk Trinn 1 452 mill Høst 2006 Trinn 2/3 Høst 2011 Trinn 4/5 2015 Lofoten

Detaljer

Plan for gjennomføring. Informasjonsmøte 08.02.2011 Prosjektsjef prosjektstøtte Nils Hjorthol

Plan for gjennomføring. Informasjonsmøte 08.02.2011 Prosjektsjef prosjektstøtte Nils Hjorthol Plan for gjennomføring Informasjonsmøte 08.02.2011 Prosjektsjef prosjektstøtte Nils Hjorthol Plan for gjennomføring 1. Entreprisestrategi og entreprisemodeller 2. Fremdrift av kontrahering 3. Innhold av

Detaljer

Perspektiv Dampsagalleen. SAGA ATRIUM G/Bnr. 135/36 REVIDERT PLANILLUSTRASJON 13.11.2014

Perspektiv Dampsagalleen. SAGA ATRIUM G/Bnr. 135/36 REVIDERT PLANILLUSTRASJON 13.11.2014 Perspektiv Dampsagalleen G/Bnr. 135/36 13.11.2014 Saga Terrasse Fremtidig bebyggelse OK GESIMS C+219,5 5. ETG C+215,5 4. ETG C+212,5 3. ETG C+209,5 2. ETG / OK DEKKE TORG C+206,5 OK TERRENG C+202,5 Fasade

Detaljer

UNN A-FLØY 2014-2018 Entreprisemodell. Seminar erfaringsoverføring 3. september 2015 Ved Prosjektleder Prosjektering Vigdis Hartmann

UNN A-FLØY 2014-2018 Entreprisemodell. Seminar erfaringsoverføring 3. september 2015 Ved Prosjektleder Prosjektering Vigdis Hartmann UNN A-FLØY 2014-2018 Entreprisemodell Seminar erfaringsoverføring 3. september 2015 Ved Prosjektleder Prosjektering Vigdis Hartmann Entrepriseformer - historikk Forprosjekt av 08.06.2012 Byggherrestyrte

Detaljer

PROSJEKT 23207 BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM

PROSJEKT 23207 BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM Styresaknr. 56/04 REF: 2003/000081 PROSJEKT 23207 BUPA 10 NYE DØGNPLASSER FOR BARN OG UNGDOM Saksbehandler: Lars Knutsen, Knut Kaspersen, Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg, utdrag av : Forprosjekt

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP PRESENTASJON Korridorsone og rømningstrapp mot vest KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP Stavanger Hvitmalt lecavegg mot sørøst med overganger til trekledning og aluminium ARKITEKTKONTORET VEST AS Tekst: Arkitekt

Detaljer

01 28.05.08 Staus skisseprosjekt 28.05.08 TL 28.05.08 ØG 29.05.08 WEA. Rev Dato Tekst Egenkontroll Sidemannskontroll TFK/ Godkjent

01 28.05.08 Staus skisseprosjekt 28.05.08 TL 28.05.08 ØG 29.05.08 WEA. Rev Dato Tekst Egenkontroll Sidemannskontroll TFK/ Godkjent Nye Molde sjukehus NOTAT SIKRINGSKONSEPT Nye Molde sjukehus 1 INNLEDNING...2 1.1 FORMÅL...2 1.2 REFERANSE DOKUMENTER...2 1.3 SIKRINGSFILOSOFI...2 1.4 SONEINNDELING...2 2 SIKRINGSKONSEPT OG TILTAK...4 2.1

Detaljer

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø edersenaksen skvartalet som og åpen bystruktur Forankring Det eksisterende Rådhuset og Banken kan karakteriseres som enkle, men raffinerte bygg: enkle i deres volumoppbygging, men raffinerte i deres detaljering

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Utvikling av Dagsykehuset Porsgrunn Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 70/2011 Konst. adm. dir. Hans Evju Beslutningssak 31.08.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

Rehabilitering - praktiske eksempler med universell utforming i fokus

Rehabilitering - praktiske eksempler med universell utforming i fokus Rehabilitering - praktiske eksempler med universell utforming i fokus Mai Anh Thị Lê malt@statsbygg.no Oslo, 25. november 2010 Agenda Statsbyggs handlingsplan for UU Registrering av de eksisterende bygninger

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2013 Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Innledning Dette kapitlet omfatter beregnings- og måleregler. Kapitlet

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer

Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg.

Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg. Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg. Ida Bryn Partner Erichsen & Horgen AS Professor II Høgskolen I Oslo og Akershus ihb@erichsen-horgen.no Tel: 91137649 STØYSVAK

Detaljer

Nytt sykehus i Buskerud prosess og foreslått løsning november 2007. NSH-seminar 030408 Svein Jacobsen, tidligere prosjektleder NSG2010

Nytt sykehus i Buskerud prosess og foreslått løsning november 2007. NSH-seminar 030408 Svein Jacobsen, tidligere prosjektleder NSG2010 Nytt sykehus i Buskerud prosess og foreslått løsning november 2007 NSH-seminar 030408 Svein Jacobsen, tidligere prosjektleder NSG2010 Lier 21.725 Røyken 17.280 Hurum 8.799 = 47.804 Sande Svelvik 14.181

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer