Helse Finnmark HF. Nye Kirkenes sykehus Skisseprosjekt. April Prosjekteringsgruppen BOARCH arkitekter as Momentum Arkitekter AS Norconsult AS

Transkript

1 Helse Finnmark HF Nye Kirkenes sykehus Skisseprosjekt April 2010

2 Prosjekteier Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektleder prosjektering Prosjekteringsgruppeleder Fagansvarlig arkitekt Fagansvarlig RIB Fagansvarlig RIV Fagansvarlig RIE Fagansvarlig RIIVA Fagansvarlig RIBr Landskapsarkitekt Kostnadskalkyle 3D Illustrasjoner Helse Finnmark HF Helse Finnmark HF Øyvin Grongstad, Helse Finnmark HF Gunnar Stumo, Hospitalitet AS Michael Ramm Østgaard, Svein Erik Tøien, BOARCH Arkitekter AS Erling Johan Solheim, Norconsult Unni Aune, Norconsult Jon Vårdal, Norconsult Roar Olufsen, Norconsult Enst Eberg, Norconsult Anita Veiseth, Aurora landskap AS Halvor Collet Haug, AS Bygganalyse Placebo Effects Kirkenes, Bodø, Oslo, 21 april 2010 Side 2

3 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 4 Opprettet etter styringsgruppe MRØ Opprettet etter styringsgruppe MRØ Godkjent av styringsgruppen Skisseprosjekt rapport MRØ Samlet revisjon Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: MRØ Dokumenttittel: Nye Kirkenes sykehus skisseprosjekt Kontroll: EK Dato: Redaksjon: Prof. Dahls gate Oslo tlf post@momentumark.no Side 3

4 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Hovedvalg Tomt Hoveddisposisjon Funksjonelle prioriteringer Nærhetsbehov beskrevet i Hovedfunksjonsprogrammet Universell utforming Bygningsmessig beskrivelse Situasjonsplan Bygningsmessig beskrivelse Generalitet, fleksibilitet, elastisitet Tekniske anlegg, konstruksjons- og bygningstekniske forhold Overordnet beskrivelse Brannteknikk Byggeteknikk VVS (Varme Ventilasjon Sanitær) Energi Elektro Reservekapasitet i tekniske anlegg: Avvik til overordnet teknisk program Kostnadsreduserende tiltak Arealoversikt Innledning Overordnet teknisk program OTP Tomt Prosjektets hovedvalg Grunnleggende prinsipper for sykehus Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Hoveddisposisjon Funksjonelle prioriteringer Funksjonell beskrivelse Brukermedvirkning og utvikling av funksjonsprinsipper Innganger og forbindelseslinjer Adkomst Side 4

5 6.2.2 Innganger Varemottak Interne forbindelser Kliniske funksjoner Sengeområde, rehabilitering, pasienthotell Dagområde og poliklinikk for psykiatri og somatikk Tung overvåkning Kliniske spesiallaboratorier FAM Operasjon Oppvåkning Fødestuer Kliniske støttefunksjoner Fysio- og ergoterapi, terapibasseng terapiareal, rehabilitering, gymsal, LMS Radiologi Medisinsk biokjemi og blodbank Medisinsk teknikk og behandlingshjelpemidler Sterilsentral AMK-sentral, beredskap Ambulansetjeneste Overnatting (medisinsk personell og pårørende) Stabs- og støttefunksjoner Administrasjon kontor + møterom, kontorer + møterom Undervisning IKT Driftsarealer Sentralkjøkken Kantine, vestibyle og resepsjon Garderober Kapell Kommunale / fylkeskommunale helsetjenester Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Landskap Adkomst og utomhusanlegg Landskap og terapeutisk virkning Ulike typer av terapeutiske landskap/hager Sammensetning av terapeutiske landskap/hager Bygningsmessig beskrivelse - landskap Hovedadkomst og hovedgangveg Treplanting Grønne landskapsflater Gangveger Grønn terapi/sanseopplevelser Trebryggevandring Klima og natur Naturlandskap Klima Sol og skygge Bygningsmessig beskrivelse Side 5

6 8.1 Situasjonsplan Tydelig adkomst og lett oppfattelig anlegg Materialbruk Utvendige bygningsdeler og materialer Innvendige bygningsdeler og materialer Universell utforming Alternativt studie, et mer kompakt anlegg Bygningsteknisk beskrivelse Konstruksjoner Entreprenørkompetanse og marked Vurderte dekkesystemer som ikke ansees som aktuelle Grunnforhold Fundamentering Kjeller gulv på grunn, dekker, vegger og søyler etasje dekker og bjelker etasje søyler etasje dekker og bjelker etasje søyler Tak Stabilitet Utvendige konstruksjoner Dimensjoneringsforutsetninger Premissdokument bygningsfysikk Generelt Organisering og ansvarsområder Vurdering av uteklima Vurdering av inneklima og belastninger Varmeisolering Bygningsmessig tetthet Våtrom Premissdokument akustikk Innledning Etasjeskillere Teknisk rom i 3. etasje Isolering mot utendørs støy Støy fra varelevering og ramper Støy fra tekniske installasjoner Romakustikk Skillevegger Gjennomføringer og lignende Infrastrukturanlegg Vannforsyning Avløp Strømforsyning Veikryss og adkomstvei VVS-tekniske løsninger Side 6

7 11.1 Sammendrag Energisentral for VVS anlegg Kulvert for røranleggene og sjakter for rør og ventilasjon Krypkjeller under alle gulv på grunn Teknisk rom for ventilasjonsaggregater på tak Røranleggene Ventilasjonsanlegg Spesialrom og spesielle anlegg Energikonsept Forskriftskrav Prosjektkrav Direktivet om bygningers energibruk Effekt- og energibudsjett NS3031 og merkeordning Valg av energimerkeklasse Tilleggskostnader fra B til A-merke Enøkstøtte Enøk- og årskostnadsberegninger Elektrotekniske anlegg Generelt Basisinstallasjoner for elkraft System for kabelføring Kulvert System for jording EMC elektromagnetisk sameksistens Høyspent Nettstasjon Lavspent forsyning Lavspent forsyning generelt Energimåling Hovedfordelinger normalkraft og nødstrøm (kl.<15s) Hovedfordelinger for avbruddsfri strømforsyning UPS (kl.<0,5s.) Underfordelinger Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner Elkraftfordeling til virksomhet Lys Belysning Belysningsutstyr Lysstyring Nødlysutstyr Reservekraft Side 7

8 Reservekraft- og nødstrømsforsyning Nødstrømsforsyning: Reservekraft Diesel elkraftaggregater UPS Basisinstallasjoner for tele og automatisering Infrastruktur Tele og automatisering generelt Teletekniske rom Integrert kommunikasjon Kabling for IKT Terminalutstyr Telefoni og personsøk System for telefoni System for porttelefoner Alarm og signalanlegg Alarm- og signalsystemer generelt Brannalarm Adgangskontroll Innbrudds- og overfallsalarm Pasientsignal Uranlegg og tidsregistrering Lyd- og bildeanlegg Fellesantenner Internfjernsyn Lyddistribusjonsanlegg Lydanlegg/AV-utstyr Teleslyngeanlegg Automatisering Person- og varetransport Heiser Transportanlegg for småvarer AGV Rørpost Sug for tøy og avfall Utendørs elkraft Utendørs tele og automatisering Brann Hovedprinsipper for branntekniske løsninger Myndighetsbehandling Arealoversikt Arealtabell Side 8

9 17 Kostnadskalkyle Generelt om kostnadskalkylen for prosjektet Forutsetninger Ansvarsmatrise Kostnadsreduserende tiltak Momenter for bearbeidelse i forprosjektet Vedlegg Skisseprosjekt tegninger Offentlige myndigheter Grunnlagsnotater Side 9

10 1 Sammendrag 1.1 Innledning Skisseprosjektet er en del av konseptfasen for Nye Kirkenes sykehus. ble engasjert i oktober 2009, arbeidet med skisseprosjektet ble igangsatt i desember 2009 og avsluttet i april Grunnlaget for prosjekteringsarbeidet er Hovedfunksjonsprogrammet, Overordnet Teknisk program (OTP) samt Helse Finnmarks valg av tomten på Tredjevann som sted for det nye sykehuset. har hatt fire møter med sykehusets brukergruppe og deltatt på to av møtene i styringsgruppen i skisseprosjektfasen. I tillegg har det vært to møter med Sør-Varanger kommune samt en rekke møter og avklaringer de prosjekterende i mellom. Formålet med skisseprosjektet er: Etablere prosjektets bygningsmessige hoveddisposisjon Klarlegge og etablere funksjonelle sammenhengene mellom de ulike enhetene i sykehuset. Klarlegge prinsippene for de tekniske konstruksjoner og anlegg Klarlegge areal for de ulike delene av sykehuset Utarbeide energikonsept for å nå energiklasse B Beregne kostnader Foreta nødvendige prioriteringer 1.2 Hovedvalg Tomt Tomten er i dag uberørt natur og er definert som LNF-område. Tomten er vakker og har et slakt fall ned mot Tredjevann. Grunnen består for det meste av fjell. Tomten er stor og synes godt egnet til utbygging av sykehuset. Side 10

11 Plasseringen tett inn til E6 og sentralt i Sør-Varanger vil gi sykehuset en synlig og markert beliggenhet Hoveddisposisjon Volumstudie, anlegget sett mot sørøst med Tredjevann i forgrunnen Hovedinngangen og inngangen til Felles Akuttmottak (FAM) er begge lagt vis-à-vis hverandre i 1. etasje. Fra vestibylen er det en vest-østgående hovedkorridor som forbinder de ulike delene av sykehuset. Til hovedkorridoren ligger det tre vertikale forbindelsesledd med trapper og heiser. All pasientbehandlingen er samlet i 1. etasje og behandling av inneliggende pasienter med FAM, operasjon, oppvåkning og overvåkning ligger rygg i rygg med poliklinikkområdet. Radiologi er plassert lengst mot vest og kan nåes av polikliniske fra hovedkorridoren og akutte pasienter direkte fra FAM. Kantinen er lagt ved hovedinngangen og skal både være spisested for personalet og kafeteria for besøkende. Hovedkjøkkenet er plassert sammen med kantinen. Sengeområdene med hotellsenger er plassert som en enhet med 8 tun i 2. etasje. Her ligger også alle fellesfunksjoner som kontorer, spiserom, anretningskjøkken mv. Sykehusets kontorfunksjoner er også plassert i 2. etasje. Terapi og fysioterapi er plassert sammen i underetasjen. Det er vist en egen terapihage. Varemottak og alle driftsfunksjonene ligger på underetasjeplan Funksjonelle prioriteringer I samarbeidsprosessen med sykehuset er det gjort følgende hovedvalg når det gjelder prosjektets hoveddisposisjon: Pasientbehandling i poliklinikk og ved akutte innleggelser er lagt på samme etasjeplan i 1. etasje. Dette samler all pasientbehandling på en etasjeflate. Akuttmottak er lagt som egen inngang med innelukket ambulansegård. Hovedinngangen benyttes av alle andre pasientgrupper, besøkende samt pasienter til lege- Side 11

12 vakt. Det er lagt opp til et sentralt resepsjonsområde som betjener polikliniske pasienter og besøkende samt akuttmottaket om natten og i helgene. Sengeområdene med hotellsenger er lagt som 8 tun i etasjen over behandlingsfunksjonene. Sengeområdet kan utvides inn i det som i dag er disponert til kontorer, eller kontorområdet kan utvides inn i sengeområdet dersom sengetallet minskes. Terapi og fysioterapiarealene er samlet i ett område. Det er egne arealer for rehabilitering i sengetunet for rehabilitering. Kommunale og fylkeskommunale helsetjenester kan innpasses i anlegget på et senere tidspunkt. Disse hovedvalgene som har vært grunnlagt i et mest mulig driftseffektivt og rasjonelt sykehus har medført et relativt lavt sykehus med stor grunnflate. Det har vært utført alternative studier av en mer kompakt bygningsstruktur for om mulig å redusere investeringskostnadene og energiforbruket. Særskilte utredninger har vist at en mer kompakt løsning ikke har særlig effekt på investeringskostnad eller energiforbruk Nærhetsbehov beskrevet i Hovedfunksjonsprogrammet HFP har lagt føringer for de overordnede nærhetsbehov, bl.a. lokalisering av senger og akuttfunksjoner på samme plan. I arbeidet med skisseprosjekt har en sammen med overordnet brukergruppe prioritert nærhet mellom akuttfunksjoner og dag- og poliklinisk virksomhet, som beskrevet ovenfor. Begrunnelsen for dette avviket mellom HFP og skisseprosjekt, er at en anser dette som ennå mer driftseffektivt ved at en kan oppnå best mulig utnyttelse av ressursene på dagtid, da sykehuset har størst aktivitet. I arbeidet med skisseprosjekt har også samhandlingsreformen vært et sentralt tema. Framtidige virksomhetsendringer som følge av denne reformen kan ivaretas gjennom bygningens generelle fleksibilitet, ikke minst gjennom de generelle sengeområdene der både pasienthotellsenger og rehabiliteringssenger er innpasset for å kunne betjene et større spekter av pasienter enn de normale sykehussenger for kirurgi og medisin. På samme måte vil innpassing av fasiliteter for rusbehandling og psykiatri ivareta utfordringer i samhandlingsreformen. 1.3 Universell utforming Volumstudie, anlegget sett mot nordvest med Tredjevann i bakgrunnen Side 12

13 Definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming (The Centre for Universal Design, North Carolina State University, USA/Rådet for funksjonshemmede 1997/Miljøvernedpartementet 2007). Det er definert 7 hovedprinsipper for universell utforming. Disse er lagt til grunn for prosjektet. I den videre planleggingen må universell utforming være del av de områder i prosjektet det rettes spesiell oppmerksomhet mot. 1.4 Bygningsmessig beskrivelse Situasjonsplan Det nye sykehuset er plassert i et skålformet landskapsrom. Alle nye anlegg er lagt på en nyetablert flate i form av et platå i terrenget. Bygningen vender seg mot det vakre landskapet ved Tredjevann. Der er lagt vekt på at sykehuset skal være lett å oppfatte og at besøkende, pasienter og personale enkelt skal kunne oppfatte anleggets hovedelementer og enkelt finne de relevante parkeringsområder og innganger når de kommer til sykehuset. Den nye adkomstveien fra E6 føres rundt høydedraget på vestsiden av sykehuset hvor ambulanse- og varetrafikk skilles fra den øvrige trafikken. Personbiler, drosjer, busser og syklister føres langs nordsiden av anlegget mot hovedinngangen, mens ambulanser og varetrafikk føres langs vestsiden mot sine respektive innganger på sydsiden. Parkering for ansatte er foreslått mot vest med enkel adkomst til personalinngangen. Anleggets hovedinngang ligger lengre inn på platået vendt mot Tredjevann. Parkeringsplasser for besøkende ligger nært ved hovedinngangen. Busser skal kunne kjøre opp foran hovedinngangen. Utenfor platået som utbyggingen ligger på, bør eksisterende terreng og vegetasjon beholdes i størst mulig grad, med unntak av de haver som er foreslått Bygningsmessig beskrivelse Som utgangspunkt for prosjektet er det lagt til grunn at det benyttes konstruksjoner og materialer som er kjente, robuste og har lang levetid. I alle synlige overflater etterstrebes bruk av naturmaterialer. Nye tekniske forskrifter og energiforskrifter setter strenge krav til bygninger. Det er etterstrebet et fremtidsrettet anlegg også i bruk av materialer og energiløsninger. Bygningens fasader er foreslått med en hovedkledning av spesialbehandlet tre og med vindusfelt av metall. Side 13

14 1.4.3 Generalitet, fleksibilitet, elastisitet Volumstudie, anlegget sett mot sørvest med Tredjevann i forgrunnen Det er søkt etablert et sykehusanlegg med vekt på en hensiktsmessig drift og som vil kunne ta opp i seg de endringer og den utvikling man vet finne sted i et sykehus i fremtiden. De enkelte deler av prosjektet er søkt bygget etter de forutsetninger som gjelder den enkelte delfunksjon. Dette medfører at ikke alle deler av sykehuset like enkelt kan benyttes til alle typer funksjoner. Følgende begreper benyttes: Generalitet, evne til å benyttes til ulike funksjoner uten endring eller ombygging. Fleksibilitet; endringsdyktighet og tilpasning til andre funksjoner uten å endre basisinstallasjonene eller konstruksjonen. Elastisitet; prosjektets evne til å utvide anlegget. Behovet for endringsdyktighet vil endre seg gjennom prosjektets utvikling og faser. Generelt gjelder: Prosjektet bør ha en konseptuel fleksibilitet i utviklingsfasen. Prosjektets hovedstruktur må være endringsdyktige i planleggingsfasen Bygningene må være endringsdyktige med hensyn til bruk i driftsfasen 1.5 Tekniske anlegg, konstruksjons- og bygningstekniske forhold Overordnet beskrivelse Det er søkt et nøkternt opplegg for de tekniske anleggene tilpasset prosjektets størrelse og kompleksitet. Energisentral og andre driftstekniske rom er plassert i underetasjen. Alle ventilasjonsanlegg er plassert i 3. etasje, dette gir korte føringer for inntak og avkast av luft og korte føringer for å redusere trykkfallet. I skisseprosjektet er det vurdert at en etasjehøyde på 4,2 m brutto er tilstekkelig for å få alle føringer over himling. Det er ikke foreslått tekniske mellometasjer Brannteknikk De branntekniske ytelseskrav og løsninger baseres i hovedprinsipp på veiledningen til tekniske forskrift, dvs. preaksepterte løsninger beskrevet i VTEK (Veiledning til teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven). Side 14

15 Ut fra den risiko for skade på liv og helse en brann kan være, inndeles byggverk i risikoklasser som legges til grunn for å bestemme nødvendige tiltak for å sikre rømning ved brann, bygningen plasseres i risikoklasse 6. Største useksjonerte areal overstiger for øvrig 1800 m 2 pr etasje og det anbefales å sprinkle bygningsmassen. Det kreves automatisk brannvarslingsanlegg for pleieinstitusjoner (Risikoklasse 6 i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven). Sikker rømning ivaretas ved at det, i tillegg til løsningen med horisontal rømning til annen brannseksjon, etableres adgang direkte til sikkert sted eller minst to uavhengige rømningsveier fra alle arealer. Utvendig skal det være tilgang til tilstrekkelig antall brannhydranter samt at brannvesenet skal ha adkomst med personell og utstyr til alle fasader Byggeteknikk Tomten har totalt en høydevariasjon på ca. 5 meter innenfor byggets fotavtrykk. Området ligger med fall i fra sør og mot nord fra kote 55 til kote 50. Det registreres fjell i dagen på den vestre delen av tomten. Dybden til fjell i området der sykehuset planlegges plassert er ikke kjent. Det er derfor i skisseprosjektet antatt en dybde til fjell på ca. 2 meter fra ferdig terreng. Bygget føres opp med kjeller samt to hovedetasjer med teknisk rom på deler av taket. Typiske bredder på fløyene er henholdsvis 14,2 og 21,6 meter, brutto etasjehøyde 4,2 m. Bygget oppføres med plasstøpte konstruksjoner i underetasje og dekke i 1. etasje. Dekke i 2. og 3. etasje og over 3. etasje utføres med huldekker. Søylesystem vurderes i forprosjektet. Det anbefales at det gjøres avklaringer mot Forsvaret og Garnisonen i Sørvaranger vedrørende eventuelle sprenglegemer i tomten fra 2. verdenskrig VVS (Varme Ventilasjon Sanitær) I skisseprosjektet er det arbeidet primært med å vurdere arkitektens skisseforslag med hensyn til arealbehov og plassering av VVS-tekniske rom for energisentralen, ventilasjonsaggregatene, sjakter og føringsveier for fordeling av VVS-teknisk infrastruktur. Det har også vært arbeidet med lokalisering av rørkulvert under U-etg, grensesnitt mot utvendige ledningsføringer og sikker vannforsyning, samt krypkjeller under byggene for tilkomst av spillvannsrør. I skisseprosjektet har det også vært fokusert på energieffektive løsninger både i forhold til energiproduksjon og energiforbruk. Energisatsningen for skisseprosjektet Nye Kirkenes sykehus er i sin helhet beskrevet i eget kapittel. Skisseprosjektets hovedgrep og alternativsvurderinger med hensyn til de VVS-tekniske anleggene er: Energisentral som inneholder alle installasjoner for produksjon av blant annet varmt forbruksvann og vannbåren varme. Sentrale anlegg for sprinkler, medisinske gass - og trykkluftanlegg, prosesskjøling er også plassert i energisentralen. Lokalisering av utvendig O 2 tank, tanker for fyringsolje og tankanlegg for nødvann med tilhørende trykkøkningsanlegg. Rørkulvert under korridor langs akse L i U-etg., med forbindelse til de vertikale rørsjaktene. Side 15

16 Betjeningsvennlige rørsjakter er strategisk plassert med hensyn på fordeling ut på etasjene. Overvann fra tak og utvendige veier/plasser håndteres lokalt. Dette er beskrevet i eget kapittel om infrastrukturanlegg. Ventilasjonsaggregatene plasseres i egen ventilasjonssentral på taket, unntatt for aggregatet for terapibassenget som er plassert i tilknytning til bassengområdet i U- etg. Plassering av luftinntak Energi Det har vært gjennomført en omfattende studie når det gjelder byggets energikonsept med formål å redusere energiforbruket når bygget er i drift. Det er følgende momenter som er tatt i betraktning i energikonseptvurderingene: Redusere varmetapet i bygningen Bruke mindre energi i utstyr Bruke mindre energi i tekniske anlegg Gjenvinne energi Energiproduksjon Foruten gode tekniske og bygningsmessige løsninger på alle områder er det utviklet et konsept som kan tilføre bygget energi ved hjelp av solvarme i deler av året. Teknisk forskrift i Plan og bygningsloven fra 2007 gir regler for hvor mye energi bygg kan bruke, dvs. kjøpe fra strømnettet, offentlig fjernvarmeanlegg eller annen levert energi. Forskriften angir at ingen bygg skal ha høyere energiforbruk enn energimerke klasse C. Det er regler for hvordan dette regnes ut, man tar utgangspunkt i klimaet i Oslo slik at alle bygg regnes med samme utgangspunkt. Energiforbruk angis som kwh/m2/år, dvs. forbruk av energi pr. m2 pr.år. For sykehus gjelder: Energimerkeklasse A Energimerkeklasse B Energimerkeklasse C Lavere enn 179 kwh/m2/år Lavere enn 268 kwh/m2/år Lavere enn 358 kwh/m2/år Det kommer nye bygningsforskrifter medio 2010, og det må forventes at det her vil stilles krav til lavere energiforbruk enn angitt for energimerkeklasse C. OTP forutsetter at prosjektet skal være et energibygg og oppnå energimerke klasse B. I arbeidet med skisseprosjektet har en funnet løsninger som kan gi et sykehus med energimerke klasse A med et forbruk på 177 kwh pr m2 pr. Dette er bedre enn forutsetningen i overordnet teknisk program (OTP). Vurderingen i skisseprosjektet viser at merinvesteringen ved å etablere et bygg med energimerkeklasse A fremfor klasse B er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Merkostnaden ved investeringen på ca.10,5 MNOK vil være tjent inn på ca. 10 år. Dette er lagt til grunn for skisseprosjektet. Ved å gå fra Energiklasse A til B økes FDV kostnadene. Primært vil dette gjelde økte oppvarmingskostnader for 1,5mill kwh. x kr 0,55/kWh = 0,825 MNOK pr. år. Ved å gå fra klasse A til B må det også investeres ca 1,2 MNOK for å øke kapasiteten i varmeanlegget. Dette er medregnet i lønnsomhetsvurderingen ved å gå fra B til A. 55 øre pr kwh er det man betaler i dag, noe som er lav kostand i forhold til det som må regens i fremtiden. Benytter man 1 kr. pr. kwh vil merkostnadene for oppvarming være 1,5 MNOK pr.år ved å gå fra klasse A til B. Side 16

17 Det kan også søkes støtte fra Enova (Statsforetaket Enova - eid av Olje- og energidepartementet - etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge), dette vil bedre lønnsomheten ytterligere Elektro Høyspent strømforsyning hentes fra Hesseng hvor det finnes tilgjengelig 22 kv høyspentforsyning med tilstrekkelig kapasitet for det nye sykehuset. Kablene kobles til høyspent ring i Hessengområdet slik at det oppnås tosidig strømforsyning. Statistiske data for levering av kraft er over 99,97 %. For å ivareta sikker strømforsyning etableres det uavhengig nødstrøms- og reservekraftforsyning med dieselaggregater. Disse bør dimensjoneres for å dekke ca % av kraftbehovet ved sykehuset. Dieselaggregatene for nødstrøm er plassert i eget bygg ved økonomigården. Alle øvrige elektrotekniske rom som nettstasjon (trafo), hovedtavlerom, fordeling, UPS mv. er plassert i underetasjen. De elektrotekniske installasjonene omfatter. Reservekraft for nødstrøm Høy- og lavspent strømforsyning Tele- og automatiseringsanlegg Telefoni- og personsøkeranlegg Alarm- og signalanlegg (Adgangskontroll, brannalarm, innbrudd og overfallsalarm, pasientsignalanlegg, ur og tidsregistrering.) Lyd- og bildeanlegg Heiser Rørpost Belysning Utendørs el. anlegg 1.6 Reservekapasitet i tekniske anlegg: For sanitæranlegg, sprinkleranlegg og medisinske gassanlegg er det dimensjonert generelt og ikke spesifikt med hensyn på konkrete ytelser. I planleggingen av tekniske sentraler, kulvert, krypkjeller, sjakter og føringsveier over himling er det tatt hensyn for plassering av alle installasjoner og føringsveier for disse, i denne vurderingen er det også medtatt noe areal som kan gi rom for mindre utvidelse og ombygginger. For varmeproduksjonsanlegget er det ikke beregnet reserver utover det som ligger i muligheten til å øke turtemperaturen på varmeanlegget fra dimensjonerende 70 ºC til 90 ºC. I Energisentralen og føringsveier er det mulighet for å øke installasjonene i størrelsesorden %. For kjøleproduksjonsanlegget er det beregnet et behov ut i fra utstyr og funksjoner beskrevet i HFP og OTP. Det er ikke beregnet reserver utover de som genereres ved varmeproduserende utstyrs samtidig bruk og toppbelastninger. I Energisentralen og føringsveier er det mulighet for å øke installasjonene i størrelsesorden %. For ventilasjonsanleggene er det medtatt dimensjonerende luftmengder i henhold til OTP pluss 15 % reserver. Denne reserven er også medtatt i kanaldimensjoner, føringsveier og i teknisk rom. Ut over dette komme de reservene som den planlagte behovsstyringen av ventilasjonsanleggene vil gi. Side 17

18 1.7 Avvik til overordnet teknisk program OTP forutsetter at nettstasjoner etableres som utvendige stasjoner. 1.8 Kostnadsreduserende tiltak Arbeidet med skisseprosjektet har hatt som formål å lage et prosjekt ut fra HFP (Hovedfunksjonsprogram) og OTP (Overordnet teknisk program). Det er benyttet alminnelige og anerkjente løsninger når det gjelder arealbruk, bygningsmessige løsninger, materialbruk og tekniske anlegg. Den mest vesentlige faktoren når det gjelder kostnader i prosjektet er hvor mye areal som skal bygges. Følgende faktorer påvirker kostnadsnivået ved bygging av komplekse bygg som sykehus: Bygningens og de tekniske anleggenes kvalitet og kompleksitet. Markedssituasjonen i byggebransjen generelt og lokale variasjoner spesielt. Entreprenørsituasjonen lokalt, ikke minst med hensyn til tekniske installatører. Prosjektets størrelse og kompleksitet og det lokale markedets erfaring og kapasitet. Dersom markedet i årene som kommer fortsatt holder et lavt nivå vil det i kalkylen kunne ligge en for stor prisvekst i vurderingen av erfaringsprisene fra andre prosjekter. Dette er skisseprosjektet identifiserte kostnadsreduserende tiltak på til sammen 76,6 MNOK som entreprisekostnad. Disse tiltakene representerer ingen anbefaling. 1.9 Arealoversikt Hovedfunksjonsprogrammet angir at det skal bygges m2 netto funksjonsareal. Med tillegg for tekniske rom, trafikkareal samt fotavtrykk av veggkonstruksjoner, er samlet byggebehov vurdert til brutto m2. Side 18

19 2 Innledning Skisseprosjektet er en del av konseptfasen for Nye Kirkenes sykehus. Konseptfasen er gjennomført etter veilederen for tidligfase i byggeprosjekter for sykehus. Denne rapporten er vedlegg til konseptrapporten. Konseptrapporten sammenfatter alle delutredningene som er utført i denne tidlige fasen i prosjektet samt prosjektets økonomiske og driftsmessige grunnlag. Målet er at konseptrapporten skal gi en best mulig basis for beslutningen om videreføring av prosjektet. Formålet med utredningene i skisseprosjektet er: Etablere prosjektets bygningsmessige hoveddisposisjon Klarlegge og etablere funksjonelle sammenhenger mellom de ulike enhetene i sykehuset. Klarlegge prinsippene for de tekniske konstruksjoner og anlegg Klarlegge areal for de ulike delene av sykehuset Utarbeide energikonsept for å nå energiklasse B Beregne kostnader Foreta nødvendige prioriteringer Skisseprosjektet er starten på et omfattende planleggingsarbeid som skal føre frem til at prosjektet kan gjennomføres og bygges. De løsninger og prinsipper som er utarbeidet har til hensikt å legge grunnlaget for en rasjonell og målrettet prosjektutvikling. Arbeidet med skisseprosjektet startet i desember 2009 og er avsluttet i april Skisseprosjektet er gjennomført av i nært samarbeid med prosjektledelsen og sykehusets brukergruppe. Som grunnlag for planleggingen foreligger prosjektets hovedfunksjonsprogram (HFP) datert HFP angir sykehusets produksjon og kapasitet. Funksjonsprinsippene i HFP er drøftet videre i samarbeid med sykehuset til en konkret plandisposisjon for hele prosjektet. Det er gjort enkelte studier for spesielle funksjonsområder for å undersøke funksjonelle sammenhenger og verifisere løsningsmuligheter. I HFP er den enkelte hovedfunksjons netto programareal (rombehov) definert. For å beregne den enkelte enhets og prosjektets bruttoareal er det satt en skjønnsmessig brut- Side 19

20 to/nettofaktor for hver hovedfunksjon. Denne faktoren er satt etter erfaringer fra tilsvarende enheter i andre prosjekter og varierer etter type avdeling. Det bruttoareal som fremkommer er derfor et resultat av en slik metode og ikke uttegning av hver enkelt enhet. Det er jevnt over benyttet nøkterne brutto/nettofaktorer. Den endelige verifisering av areal for den enkelte hovedfunksjon vil først være mulig etter at delfunksjonsprogram er utarbeidet og alle enheter er tegnet ut i forprosjektet. Hovedfunksjonenes samlede brutto arealbehov er tillagt tverrgående trafikkareal, areal som ikke er knyttet til en spesiell enhet samt areal for tekniske rom og installasjoner. Hovedfunksjonsprogrammet angir at det skal bygges m2 netto funksjonsareal. Med tillegg for tekniske rom, trafikkareal samt fotavtrykk av veggkonstruksjoner, er samlet byggebehov vurdert til brutto m2. I skisseprosjektet etableres det bygningsmessige konseptet og plandisposisjon uten at hver enkelt hovedfunksjon detaljeres eller løses som plan. Senere i den videre utvikling av prosjektet, når hver enkelt del tegnes ut i detalj, er det et mål om mulig å redusere brutto/nettofaktoren slik at det kun bygges det areal som er nødvendig. I skisseprosjektet framkommer det en brutto/netto faktor på 2,05. Samlet program og arealtabell følger i eget kapittel. 3 Overordnet teknisk program OTP Det er utarbeidet et overordnet teknisk program som gir prosjekteringsgrunnlaget for de bygnings- og installasjonstekniske bygningsdeler og anlegg. Løsningene i prosjektet tar utgangspunkt i disse forutsetningene. Det gjort en avveining av hvilke analyser som utføres om del av skisseprosjektet og hva som gjøres i senere prosjektfaser, dette gjelder først og fremst forhold hvor det er forutsatt gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). Det er utarbeidet et eget notat om dette som følger vedlagt. Side 20

21 Nye Kirkenes sykehus 4 Tomt Foto: Tredjevann sett mot syd, sykehusets tomt i forgrunnen Kirkenes Hesseng Sykehustomten Illustrasjon: Kart med Tredjevann, naboområdet Hesseng og Kirkenes mot nord. Det har vært foretatt vurderinger av ulike tomter for det nye sykehuset og Helse Finmark HF har valgt naturtomten på sørsiden av Tredjevann ved Hesseng som sted for det nye sykehuset. Tomten er i dag uberørt natur og er definert som LNF-område. Tomten er vakker og har et slakt fall ned mot Tredjevann. Grunnen består for det meste av fjell. Tomten er stor og synes godt egnet til utbygging av sykehuset. Side 21

22 Plasseringen tett inn til E6 og sentralt i Sør-Varanger vil gi sykehuset en synlig og markert beliggenhet. Det er planlagt egne kjøreveier for besøkende til hovedinngangen, for ambulanser til akuttmottaket, for varetransport til varemottaket på underetasjeplan samt for ansatte som skal parkere sine biler. Det er videre lagt til rette for at busser skal kunne ta av fra E6 og kjøre inn på sykehusets område for å sette av og ta på passasjerer foran hovedinngangen. Foto: Tredjevann sett mot nord, sykehusets tomt i forgrunnen Tomtens landskapsmessige kvaliteter er beskrevet i eget kapittel. 5 Prosjektets hovedvalg Sykehus er dynamiske virksomheter og er ofte i endring. Den driftsmessige organisering endres og det er en kontinuerlig medisinsk utvikling. I tillegg endres sykehusenes oppgaver og de får ulike posisjoner innenfor regionen. Mange av disse forholdene medfører behov for bygningsmessige forandringer av ulike størrelsesorden gjennom et sykehusbyggs levetid. Utgangspunktet for planlegging av et nytt sykehus må være at endring og utvikling er nødvendige og er en naturlig del av et sykehusprosjekt og må behandles som det. Det vil nødvendigvis forekomme endringsbehov også i planleggingsfasen. På denne bakgrunn innledes det her med grunnleggende prinsipper for planlegging av sykehus samt om generalitet, fleksibilitet og elastisitet. 5.1 Grunnleggende prinsipper for sykehus Generelt er følgende viktig ved utbygging av sykehusprosjekter, og lagt til grunn for arbeidet med Nye Kirkenes sykehus: Etablere et utbyggingsmønster som gir en hensiktsmessig og rasjonell drift. Etablere et utbyggingsmønster som tilpasses tomten, landskapet og områdets infrastruktur og kommunikasjoner. Etablere et utbyggingsmønster med åpne ender, slik at plasseringer av nøkkelfunksjoner ikke sperrer for videre utvikling av sykehuset Etablere gode forbindelseslinjer og integrasjon mellom de ulike hovedfunksjonene Etablere en planløsning som gir grunnlag for hver enkelt hovedfunksjon til å utvikle seg etter egne premisser. Utarbeide en samlet plan som er fleksibel og som kan ta opp i seg de løpende endringer som kan komme. Skape fremtidig disponibelt tomteareal for senere generasjoners utvikling og endringer. Side 22

23 Utvikle et bygningsmessig konsept som er har en rasjonell arealbruk og som er kostnadseffektivt å bygge. Utvikle et bygningsmessig konsept som støtter opp under miljø- og energieffektiv bygging og drift. 5.2 Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Det er søkt etablert et sykehusanlegg med vekt på en hensiktsmessig drift og som vil kunne ta opp i seg de endringer og den utvikling man vet vil finne sted i et sykehus i fremtiden. De enkelte deler av prosjektet er søkt bygget etter de forutsetninger som gjelder den enkelte hovedfunksjon. Dette medfører at ikke alle deler av sykehuset like enkelt kan benyttes til alle typer funksjoner. Følgende begreper benyttes: Generalitet Generaliteter definert som bygningen og strukturens evne til å benyttes til ulike funksjoner uten endring eller ombygging. Det bør derfor etterstrebes generelle romstørrelser og gjøres en avveining mellom nøktern og tilpasset arealbruk i forhold til generalitet og romslighet i forhold til en fremtidig annen bruk. Fleksibilitet Med fleksibilitet menes bygningens endringsdyktighet og tilpasning til andre funksjoner uten å endre basisinstallasjonene eller konstruksjonen. Elastisitet Med elastisitet menes prosjektets evne til å utvide anlegget. Bygge til med nye fløyer eller etasjer når det oppstår nye arealbehov eller nye funksjoner som må plasseres i nybygg. Behovet for elastisitet vil endre seg gjennom prosjektets utvikling og faser. Generelt gjelder: Prosjektet bør ha en konseptuel fleksibilitet i utviklingsfasen. Prosjektets hovedstruktur må være endringsdyktige i planleggingsfasen Bygningene må være endringsdyktige med hensyn til bruk i driftsfasen 5.3 Hoveddisposisjon Prosjektets utgangspunkt er å etablere en hensiktsmessig disposisjon av de ulike hovedfunksjonene i sykehuset, tilpasset tomtens og stedets egenskaper og karakter. Det er søkt en logisk fordeling av sykehusets primære funksjoner slik at det blir korte og hensiktsmessige forbindelseslinjer for personalet. Det er viktig at det er enkle og klare kommunikasjonslinjer for pasienter og besøkende. Samtidig er det foretatt en avveiing mellom byggets gulvareal og etasjehøyder, og en løsning av de tekniske anleggene som gir en energimessig god drift. Formålet har vært å oppnå både en funksjonell og rasjonell drift samt en kostnadsmessig effektiv investering for byggingen av det nye sykehuset. Det gjort følgende valg når det gjelder sykehusets hoveddisposisjon: Pasientbehandling i poliklinikk og ved akutte innleggelser er lagt på samme etasjeplan i 1. etasje. Dette samler all pasientbehandling på én etasjeflate. Side 23

24 Akuttmottak er lagt som egen inngang med innelukket ambulansegård. Hovedinngangen benyttes av alle andre pasientgrupper, besøkende samt pasienter til legevakt. Det er lagt opp til et sentralt resepsjonsområde som betjener polikliniske pasienter og besøkende. Akuttmottaket kan også ha sin base her og fungerer sammen med. resepsjonen på kveld, natt og i helgene. Sengeområdene inkludert hotellsenger er lagt som 8 tun i 2. etasje over behandlingsfunksjonene. Terapi og fysioterapiarealene er samlet i ett område. Det er egne arealer for rehabilitering ved sengetunet for rehabilitering. Hoveddelen av kontorene ligger i samme etasje som sengeområdet og i samme bygningsmessige struktur. Dette gjør at sengeområdet kan utvides inn i det som i dag er disponert til kontorer, eller kontorområdet kan utvides inn i sengeområdet dersom sengetallet minskes. Varemottak, service og tekniske sentralfunksjoner er lagt i byggets underetasje og kan utformes ut fra sine funksjonelle krav. Ambulansegarasjen er lagt som eget bygg i ambulansegården. Det er lagt til rette for utvidelse av delfunksjoner. Kommunale og fylkeskommunale helsetjenester kan innpasses i anlegget på et senere tidspunkt. 5.4 Funksjonelle prioriteringer Det er gjort følgende prioriteringer: Undersøkelse og behandlingsfunksjoner for dag pasienter og inneliggende pasienter er samlet på ett etasjeplan i 1. etasje. Ambulansemottaket i FAM er planlagt for akutte innleggelser med ambulanse, legevaktpasienter benytter hovedinngangen. Fødeavdelingen er plassert nær inntil operasjon og ikke sammen med sengetunet for barsel, sengetunet er prioritert lagt sammen med de øvrige sengetunene. Sengeområdet er standardisert og er samlet i 8 tun i 2. etasje. Det er lagt vekt på korte gangforbindelser internt i sengeområdet. Sengeområdets fellesfunksjoner er lagt sentralt med god tilgjengelighet. 6 Funksjonell beskrivelse I det Nye Kirkenes sykehus finnes mange av de store prosjektenes kompleksitet, men i en relativt liten skala i forhold til andre sykehusprosjekter den senere tid. Effektiv drift er et hovedmål. Det er av stor betydning at den fysiske organiseringen av enhetene gir driftsøkonomisk gevinst både innenfor normal arbeidstid samt på kveld, natt og i helger hvor aktiviteten er mindre. Side 24

25 Startgrunnlaget for skisseprosjektet er de funksjonelle kravene og behovene som beskrevet i HFP. Innledende grafisk fremstilling som viser Hovedfunksjonsprogrammets arealer uten at disse er organisert i et prosjekt eller med nærhetsbehov. 6.1 Brukermedvirkning og utvikling av funksjonsprinsipper Det er avholdt en serie brukermøter hvor forslag til funksjonsprinsipper, utviklingsmodeller og hoveddisposisjoner er presentert og drøftet. Det ble innledningsvis utarbeidet alternative modeller for sykehusets funksjonelle hoveddisposisjon, med hovedalternativer A og B: Funksjonell hoveddisposisjon: Modell A Side 25

26 Funksjonell hoveddisposisjon: Modell B Modell A Etasje 1: Etasje 2: Modell B Etasje 1: Etasje 2: Hovedinngang, poliklinikker; radiologi og fellesfunksjoner Ambulanseinngang, legevaktinngang, operasjon, dagområde, sengeposter. Hovedinngang, legevaktinngang, ambulanseinngang, poliklinikker, radiologi, operasjon, dagområde og fellesfunksjoner Sengeposter. I samarbeid med prosjektledelsen og sykehusets brukerrepresentanter er det besluttet at Modell B utvikles videre i skisseprosjektet. 6.2 Innganger og forbindelseslinjer Situasjonsplan. Nord er opp, E6 med ny rundkjøring til venstre og Tredjevann opp mot nord. Side 26

27 6.2.1 Adkomst Den nye adkomstveien fra E6 føres rundt høydedraget på vestsiden av sykehuset hvor ambulanse- og varetrafikk skilles fra den øvrige trafikken. Personbiler, drosjer, busser og syklister føres langs nordsiden av anlegget mot hovedinngangen, mens ambulanser og varetrafikk føres langs vestsiden mot sine respektive innganger på sydsiden Innganger Det er foreslått en felles hovedinngang for alle besøkende til sykehuset, med unntak av ambulansemottaket og varelevering. I tillegg er det foreslått egen personalinngang på vestsiden av bygget med kort avstand til parkeringsplassen for de ansatte. Dette betyr at alle polikliniske pasienter, besøkende, pårørende legevaktpasienter vil bruke samme hovedinngang Varemottak Det er vist eget varemottak mot vest hvor alle varer leveres. Dette er forbruksartikler, matvarer til kjøkken, rent og skittent tøy, gass på flasker med mer samt henting av avfall. Når det gjelder påfylling av O2 tank samt olje og diesel forutsettes at tankbil kan stå i enden av parkeringsplassen for ansatte mens de fyller. Dette forhindrer at varemottaket blokkeres mens fylling pågår Interne forbindelser Side 27

28 Ved hovedinngangen ligger resepsjonen og danner et senterpunkt i sykehuset. Hovedkorridoren i 1. etasje gir direkte adkomst til alle behandlingsområder, fellesfunksjoner, og heis/trappeforbindelser til etasjen over med sengeområdene og til etasjen under med terapi. Resepsjonen ligger inn til felles akuttmottak (FAM). Hovedkorridoren danner en akse øst-vest, og gir et skille mellom hoveddelen av behandlingsfunksjonene mot syd og fløyene mot nord. De fleste behandlingsenhetene er samlet på sydsiden av denne korridoren, slik at viktige funksjonelle sammenhenger ikke brytes og slik at fleksibiliteten ivaretas. Plan 1. etasje 6.3 Kliniske funksjoner Sengeområde, rehabilitering, pasienthotell Sengeområdene inkludert rehabilitering og hotellsenger er lagt som et generelt sengeområde i 2. etasje. Sengetunene er lagt med 2 og 2 tun i fløy B, C, E og F, mens fellesfunksjonene ligger i midtfløyen. Det er ikke foretatt en endelig fordeling av sengetunene i mellom spesialitetene eller hotellsenger. Det som innledningsvis synes hensiktsmessig er at senger for rehabilitering ligger nærmest midtfløyen i fløy C for å være nær eget treningsrom for rehabilitering og at barselsenger legges i fløy F for å være nær fødestuer i etasjen under. Det er vist 8 senger i hvert tun med egen arbeidsstasjon, ett birom pr. tun og et felles kontor per to tun. I midtfløyen legges felles kjøkken, spiserom samt kontorer og andre birom som hører til sengeområdet. Fordeling av birom mellom tunene og i midtfløyen må drøftes videre Side 28

29 Prinsipp sengeområde Dagområde og poliklinikk for psykiatri og somatikk Arealer for dagområde og poliklinikker for psykiatri og somatikk utgjør en betydelig del av prosjektet. Dag- og poliklinikkområdene er plassert i midtfløyen M nært inn mot resepsjonen, videre i fløy F i sammenheng med midtfløyen og en del i fløy B på nordsiden av hovedkorridoren. Plasseringen i bygningsmassen gir en enkel og oversiktlig adkomst for de polikliniske pasientene. Det er foretatt en prioritering med vekt på mest mulig samlet poliklinikk og behandlingsområde. Dette for at personalet som gjennom arbeidsdagen arbeider begge steder skal ha korte og effektive behandlingslinjer. Videre at det over tid skal være mulig å forskyve areal mellom de ulike funksjonene, en del av prosjektets generalitet og fleksibilitet. I senere faser av prosjekteringsarbeidet må det gjøres en vurdering av på hvilken måte de enkelte dag- og poliklinikkområdene fordeles og hvilke funksjoner som plasseres i hvilke deler av bygningene. Side 29

30 6.3.3 Tung overvåkning Tung overvåkning er lagt sentralt i behandlingsområdet for inneliggende pasienter og nært FAM. Enheten er plassert inn til oppvåkning for at personalet skal kunne ha oversikt over begge enheter når det er hensiktsmessig, samt for å legge til rette for eventuell samdrift. Plasseringen nær FAM legger videre til rette for å kombinere overvåkningen med observasjonssenger Kliniske spesiallaboratorier Disse tenkes plassert som del av poliklinikkområdet i fløy F hvor de ligger nær operasjon samt har god nærhet til sterilsentralen som også vil betjene spesiallaboratoriene FAM FAM er en av de sentrale funksjonene i sykehuset og er gitt høy prioritet med en sentral plassering i anlegget. FAM har ambulansemottaket på den ene siden og ligger nær sykehusets resepsjon på den andre siden. Dette medfører at personalet enkelt kan ha oversikt over begge mottaksområdene, fordele arbeidet seg i mellom og fungere med liten bemanning på kveld, natt og i helger hvor belastningen er mindre. Fra FAM er det god nærhet til radiologi i fløy M som nåes uten at man må krysse en ordinær korridor eller forflytte seg til annen etasje. Videre nærhet til overvåkning og operasjon i fløy E og O. Det er også enkel forbindelse til fødestuene som ligger innenfor behandlingsområdet Operasjon Operasjon ligger som en sentral del av behandlingsområdet og består av 3 operasjonsstuer med nødvendige støttefunksjoner. Operasjon er plassert i fløy O slik at det ikke er gjennomgangtrafikk i enheten samtidig som den ligger med nær forbindelse til oppvåkning, sterilsentral og fødestuer. Fløy O har en bygningsbredde på ca 21 m tilpasset operasjon og er disponert slik at det skal kunne etableres ren korridor med egen innslusing i tilknytning til operasjonsstuene Oppvåkning Oppvåkning ligger i behandlingsområdet i fløy E med nær forbindelse til operasjon på den ene siden og tung overvåkning på den andre siden. Enheten er plassert inntil tung overvåkning for at personalet skal kunne ha oversikt over begge enheter når det er hensiktsmessig, samt for å legge til rette for eventuell samdrift Fødestuer Fødestuer er lagt i fløy F med poliklinikkområdet på den ene siden og operasjonsavdelingen på den andre siden. Det forutsettes at barselsengene i sengeområdet plasseres direkte over fødeavdeling, det er trappeforbindelse som gir god nærhet mellom de to delfunksjonene. Nærhet med trappeforbindelse oppleves som mindre hensiktsmessig enn om enhetene ligger inn til hverandre på samme etasjeplan. Det er et alternativ å plassere fødestuene i 2. etasje ved siden av sengeområdet. Det vil da være naturlig å legge barselsengene inn mot føde slik at det blir god nærhet mellom barselsengene og fødestuene. Dette gir en klarere konsentrasjon og knytter fødsler og barsel mer sammen. På den annen side vil avstanden til operasjon bli noe lengre ved en slik løsning. Likevel ikke lengre enn det man finner ved mange sykehus. Velger man denne løsningen må heisen nærmest fødestuene kunne overstyres og gis prioritet ved keisersnitt. Det vil være én-etasjes forflytning med heisen og ca 65 m distanse i 1. etasje til operasjonsstuene. Forbindelsen i 1. etasje vil i sin helhet foregå innenfor behandlingsområdet. Side 30

31 Fødeavdelingen plassert i 2. etasje hvor den kan plasseres sammen med barselsenger i sengetunet ved siden av. Akuttheis er markert. Transport fra føde til operasjon i 1. etasje. Distansen i 1. etasje er ca 65 m. Side 31

32 6.4 Kliniske støttefunksjoner Plan underetasje Fysio- og ergoterapi, terapibasseng terapiareal, rehabilitering, gymsal, LMS Funksjonene for trening, rehabilitering, terapi samt læring og mestring er samlet som en enhet på underetasjeplan i fløy C. Området ligger i sin helhet over bakkenivå og vil oppleves som et vanlig bruksareal uten kjellerkarakter. Området er enkelt tilgjenglig fra vestibylen med egen trapp og god heisforbindelse. Det er forutsatt at utearealet skal kunne utvikles som terapihager og fungere som en fortsettelse av bruksarealet. Den innbyrdes disposisjon av de enkelte delfunksjonene må bearbeides videre i forprosjektet Radiologi Radiologi er lagt i enden av fløy M i 1. etasje. Avdelingen har enkel adkomst for elektive pasienter via hovedinngangen og hovedkorridoren. Samtidig kan pasienter fra akuttmottaket sluses inn i avdelingen uten å møte andre pasienter. Plasseringen i fløy M som har en bygningsbredde på ca 21 m vil kunne gi en effektiv og hensiktsmessig løsning av avdelingen Medisinsk biokjemi og blodbank Avdelingen er plassert i fløy D sammen med blodbanken. Den ligger nært inn mot behandlingsområdet for inneliggende pasienter med operasjon og fødestue. Dette gir en god nærhet når det er behov for prøvetaking og analyser mens behandling pågår. Plassering sammen med blodbanken er hensiktsmessig. Det er enkel adkomst fra hovedkorridoren. Side 32

33 6.4.4 Medisinsk teknikk og behandlingshjelpemidler Avdelingen ligger på 1.etasjeplan i fløy A med enkel adkomst via hovedkorridoren slik at den er lett tilgjengelig for pasienter og andre brukere. Avdelingen har god nærhet til varemottak og lager via heisen vis-à-vis i hovedkorridoren Sterilsentral Sterilsentralen er lagt i fløy O med god nærhet til operasjon, fødestuer og kliniske spesiallaboratorier AMK-sentral, beredskap AMK-sentral og beredskap er lagt sentralt i fløy M nær FAM og med egen adkomst via hovedkorridoren i 1. etasje. Plasseringen muliggjør videre vurdering av i hvilken grad funksjonene skal være del av FAM eller fungere som adskilt enhet Ambulansetjeneste Ambulansetjenesten er baseareal for ambulansepersonalet som er plassert i 2. etasje i fløy D og med enkel tilkomst til ambulansegården og ambulansegarasjen via trappen i enden av fløyen. Ambulansegården er forutsatt som innelukket gård med tak og porter, men uten oppvarming. Det vil kunne være plass til to ambulanser samtidig i gården. Ambulansegarasjen er plassert som eget bygg vis-à-vis ambulansegården og med god nærhet både til FAM og ambulansepersonalets base i 2. etasje i fløy D. Garasjen er dimensjonert for 2 ambulanser som skal kunne vaskes og vedlikeholdes samt to parkerte gjestende biler. Ambulansegarasjen er isolert og oppvarmet Overnatting (medisinsk personell og pårørende) Overnattingsrommene er plassert i 2. etasje i midtfløyen M ved siden av sengeområdene. Side 33