MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Kongsberg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for kultur og oppvekst Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 17:00 Protokoll fra møtet 26. april SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 28/17 17/2013 Referatsaker, utvalg for kultur- og oppvekst, mai /17 17/2213 Tilstandsrapport for grunnskolen /17 17/2253 Barnehagedrift i Hvittingfoss 31/17 17/2121 Høring- forslag til endring i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 32/17 17/2040 Kommuneplanens samfunnsdel - orienteringssak i utvalg for kultur og oppvekst 33/17 17/1924 Økonomirapport for oppvektstjenesten, januar - april /17 17/2102 Økonomirapport periode 1-4/ kultur og velferd 35/17 17/2010 Eventuelt, utvalg for kultur- og oppvekst, mai 2017

2 Informasjon: Informasjon om drift og utvikling av Norsk Bergverksmuseum; ved Alfhild Skaardal Psykisk helse og Skolehelsetjenesten ref budsjettvedtak 2017; ved Oppveksttjenesten Eventuelt forfall meldes til tlf eller på mail til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kongsberg Just Salvesen Leder av utvalget Heidi Hesselberg Løken Rådmann i utvalget

3 Kongsberg kommune Referatsaker, utvalg for kultur- og oppvekst, mai 2017 Saksbehandler: Gro S Kværna Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/17 Utvalg for kultur og oppvekst Rådmannens anbefalte vedtak: Referatsakene tas til orientering. 1. Gratis aktiviteter for barn og unge 2. Arbeidslaget for forebyggende ungdomsarbeid, møte Kulturtrøkk 8, datert 20. april Kulturtrøkk 9, datert 4. mai Kultur og velferd, oversikt pr 3. mai Eventuelt sak fra møtet 26. april Ang. Lågalandet 7. Buskerud fylkeskommune, stor aktivitetsøkning 8. Kulturtrøkk 10, datert 18. mai Orientering omungdataundersøkelsen 2017 med vedlegg.

4 Kongsberg kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Saksbehandler: Kristin Skauby Arkivsaksnr.: 17/2213 Arkiv: B10 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/17 Utvalg for kultur og oppvekst Rådmannens anbefalte innstilling: Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 tas til orientering Organisasjonssak Det skal fremkomme i saken på hvilken måte ansattes organisasjoner er involvert/hørt. 1. Sammendrag : Resultatene som vises i tilstandsrapporten tilkjennegir at det gjøres et godt arbeid i grunnskolen i Kongsberg. På nær sagt alle områder skårer vi bedre enn kommunegruppe 13, Buskerud fylke og nasjonen. Læringsmiljø og resultater henger sammen og må sees / leses i sammenheng. Først da klarer vi å få et helhetlig bilde av tilstanden. 2. Bakgrunn og fakta: Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra

5 Sak 29/17 lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn og unge. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. 3. Vurderinger: Tilstandsrapporten er sett i sammenheng med de mål som er satt i årsplanen De gode resultatene gir oss to utfordringer: - Fortsatt opprettholde det høye nivået - Gjennom videre systematisk og målrettet arbeid oppnå stadig bedre læringsmiljø og bedre faglige resultater for alle våre lever. 4. Konklusjon: Skolene i Kongsberg har hatt en jevn og fin utvikling i alle fag og på alle nivå. Et godt samarbeid på alle nivåer og politisk vilje til å satse på skolen er en forutsetning for å oppnå gode resultater. Dette har vi i Kongsberg og med den bakgrunn får elevene våre en fin start i sitt utviklingsløp. Det er viktig at elevene våre opplever trygghet og mestring i skolehverdag - slik at de anspores til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode. (Sitat fra sluttmål i generell plan). 4. Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Side 2 av 37

6 Kongsberg kommune Barnehagedrift i Hvittingfoss Saksbehandler: Aud Helliksen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/2253 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/17 Utvalg for kultur og oppvekst Rådmannens anbefalte innstilling Rådmannen foreslår at Hvittingfoss barnehage midlertidig legges ned fra 1. august 2017, Kongsberg kommunale eiendom (KKE) gis mulighet for å leie ut bygget. Saken tas opp til vurdering igjen ved hovedopptaket i Organisasjonssak Det skal fremkomme i saken på hvilken måte ansattes organisasjoner er involvert/hørt. Sammendrag Barnetallet i Hvittingfoss er redusert de senere årene. I dag er det overkapasitet på barnehageplasser i lokalsamfunnet. Prognosene viser at det vil være slik også de nærmeste årene. Kongsberg kommune ønsker å opprettholde det kommunale tilbudet i lokalsamfunnet i Hvittingfoss, men fra høsten 2017 er det kun 6 barn (omregnet til barn over 3 år utgjør disse barna 6,4 plasser) i Hvittingfoss barnehage. Med så få barn blir lekemiljøet for lite og god sosialisering av barna en utfordring. Rådmannen mener at videre drift av Hvittingfoss barnehage ikke er pedagogisk eller økonomisk bærekraftig med så få barn. Rådmannen foreslår derfor at Hvittingfoss barnehage midlertidig legges ned fra 1. august 2017 og at Kongsberg kommunale eiendom (KKE) gis mulighet for å leie ut bygget. Saken tas opp til vurdering igjen ved hovedopptaket i Bakgrunn for saken Det er ikke vekst i barnetallene for barn i barnehagealder i Kongsberg kommune generelt, og heller ikke i Hvittingfoss spesielt. Barnetallet i Hvittingfoss er redusert de siste årene. I dag er det overkapasitet på barnehageplasser og det vil det også være i de nærmeste årene. Kongsberg kommune ønsker å opprettholde de kommunale tjenestene i lokalsamfunnet i Hvittingfoss, men fra høsten 2017 er det kun seks barn som ønsker plass i Hvittingfoss barnehage. Med så få barn blir lekemiljøet for lite og god sosialisering av barna vil bli en

7 Sak 30/17 utfordring. Den søkermassen Hvittingfoss barnehage har i dag, gjør at kommunen ikke lenger ser seg i stand til å opprettholde et kommunalt barnehagetilbud i Hvittingfoss. Utvikling i barnetallet 0-5 år i barnehagene i Hvittingfoss Tabell 1 Barnehage Hvittingfoss Bjørkebakken SUM Prognosene (0-5 år) for skolekretsen Tabell Kommunens ansvar for å tilby barnehageplass. Barnehageloven 8 slår fast at det er kommunens ansvar å gi barn med lovfestet rett tilbud om barnehageplass. Plikten gjelder innenfor kommunens grenser. Praksis i Kongsberg har vært at bor man i Hvittingfoss, skal man få tilbud om barnehageplass i Hvittingfoss, fremfor en plass i bykjernen. Dersom kommunen velger å legge ned Hvittingfoss barnehage permanent kan det bli vanskelig å gjenopprette det kommunale tilbudet på en rask måte, dersom søkermassen på et senere tidspunkt øker. Det har vært vurdert om kommunen kan kjøpe plasser i Bjørkebakken barnehage for å sikre at man til enhver tid har mulighet til å gi barn med lovfestet rettighet et tilbud. En kommune kan imidlertid ikke avtale seg bort fra den lovpålagte retten til barnehageplass etter barnehageloven 12a. Dette innebærer at en kommune ikke kan inngå avtaler med private om kjøp av barnehageplasser, dersom dette fører til at noen barn ikke får oppfylt sin rett til barnehageplass (Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse av loven). Økonomi Å opprettholde et barnehagetilbud med kun 6 plasser, får ikke bare pedagogiske, men også økonomiske konsekvenser. Tabell 3 viser at de samlede kostnader Kongsberg kommune har for Hvittingfoss barnehage pr. i dag er kr En tilsvarende drift med seks barn, vil koste kr Det vil altså koste kr mindre å opprettholde et tilbud i Hvittingfoss for seks barn. Side 2 av 37

8 Sak 30/17 Tabell 3 Drift Hvittingfoss barnehage Helårsdrift - 14 barn 16/17 Helårsdrift 6 barn 17/18 Drift (ordinært drift) Husleie drift Husleie kapital Sum Selv om det vil bli noe innsparing for kommunen ved å opprettholde driften med seks barn, viser imidlertid tabell 3.1 at kostnadene knyttet til å drifte en plass i Hvittingfoss barnehage kontra hva en plass koster i de andre kommunale barnehagene er høyere. En plass for barn under 3 år er kroner dyrere i Hvittingfoss, mens en plass for barn over 3 år er kroner dyrere. Tabell 3.1 Kostnad pr. barnehageplass Kostnad pr. plass alle kommunale barnehager (2017) Kostnad pr. plass Hvittingfoss barnehage (2017) Differanse Barn under 3 år Barn over 3 år Husleie kapital (sentral sats) Tabell 4 viser det kommunale tilskuddet til den private barnehagen, dersom de seks barna fra Hvittingfoss barnehage får plass i Bjørkebakken fra høsten Tabell 4 Drift av privat barnehage (Bjørkebakken) Helårsdrift 6 barn 17/18 Drift (ordinært drift) kapital Minoritet og styrkning Sum Tabell 5 viser differansen i å opprettholde et kommunalt tilbud med 6 barn i Hvittingfoss barnehage, mot kostnadene knyttet til å la foreldrene søke dem over i det private tilbudet. Om alle seks begynner i Bjørkebakken, vil det utgjøre en innsparing på kr. Det må imidlertid gjøres fratrekk for den utgiften kommunen vil ha dersom Hvittingfoss barnehage blir stående tom. Husleien for å la barnehagen stå tom er på Den totale innsparingen blir da på Om man skulle få en leieavtale på plass, vil det ikke bli leieutgifter for det tomme bygget. Side 3 av 37

9 Sak 30/17 Tabell 5 Innsparing Helårsdrift - 14 barn 17/18 Helårsdrift 6 barn 17/18 Differanse/innsparing Husleie Hv.foss barnehage Sum innsparing: Vurdering På bakgrunn av situasjonen slik den er beskrevet over, mener rådmannen det er grunn til å vurdere følgende fire handlingsalternativer. 1. Opprettholde Hvittingfoss barnehage som i dag. 2. Legge ned Hvittingfoss barnehage som en midlertidig ordning og la KKE leie ut til andre formål. 3. Legge ned Hvittingfoss barnehage som en midlertidig ordning og gi Bjørkebakken mulighet til å leie bygningen. 4. Legge ned Hvittingfoss barnehage som en permanent ordning. 1. Opprettholde Hvittingfoss barnehage som i dag. Samtidig som barnetallene i Hvittingfoss har sunket, ser kommunen en tendens til at foreldre har søkt seg fra Hvittingfoss til Bjørkebakken. Med seks barn i alderen 2-5 år blir lekemiljøet lite, det blir få barn innenfor de enkelte aldersgruppene å knytte gode relasjoner til. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. Men med seks barn i aldersspennet 2-5 år, blir det pedagogisk vanskelig å gi faglig alderstilpassete og spennende utfordringer for alle barna med en bemanning tilsvarende andre kommunale barnehager. I henhold til barnehageloven skal det på en barnegruppe være en pedagogisk leder pr. 18 barn over 3 år eller pr. 9 barn under 3 år. En barnegruppe på seks barn krever i henhold til loven 1 barnehagelærerutdannet pedagogisk leder i 100% stilling. I tillegg må bemanningen være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. For å kunne dekke hele åpningstiden må det være minst 2 ansatte. Med en åpningstid på 9 timer pr. dag vil en ansatt være alene med barna 1,5 2 timer pr. dag. I tillegg skal barnehagen ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse, altså en styrerressurs på minimum 35 % stilling, jfr. Særavtale SFS 2201 pkt Den totale kostnaden ved å opprettholde barnehagetilbudet i Hvittingfoss barnehage med seks barn vil være på kroner. 2. Legge ned Hvittingfoss barnehage som en midlertidig ordning og gi Bjørkebakken mulighet til å leie bygningen. Side 4 av 37

10 Sak 30/17 Ved å legge ned Hvittingfoss barnehage, kan kommunen ikke garantere at barn med rett til plass, får det i en lokal barnehage. Kommunen kan heller ikke pålegge private barnehageeiere å ta over kommunens plikt til å ivareta barn med lovfestet rett til barnehageplass etter bhl. 12a. Kongsberg kommune har henvendt seg til Bjørkebakken barnehage med spørsmål om de har kapasitet til å ta inn de seks barna som i dag har tilbud i Hvittingfoss barnehage. Styret i Bjørkebakken barnehage mener det er plasskrevende å ta inn 6 barn i tillegg til de barna som har tilbud der nå. For å kunne ta imot ytterligere seks barn har de kommet med et forslag om å utvide garderobekapasiteten og bod på en avdeling og å bygge en lavvo for å imøtekomme et økt plassbehov ved å ta imot flere barn. De stipulerer kostnadene for lavvo, garderobe og bod til kr Barnehagen ønsker at kommunen betaler for dette hvis de tar inn barna fra Hvittingfoss barnehage. Med utgangspunkt i tallene som er rapportert inn til kommunen, har Bjørkebakken i dag kapasitet til å ta imot ytterligere seks barn innenfor godkjente oppholds- og lekeareal. Bjørkebakken har en arealnorm tilsvarende den kommunale på 4kmv for barn over 3 år og 5,5kvm for barn over. Med et merinntak på seks barn, vil Bjørkebakken fortsatt ha over 80 kvm «uutnyttet» areal. Det betyr at det også etter et inntak fra Hvittingfoss barnehage, vil være ledige kapasitet i Bjørkebakken. For imøtekomme et ønske om utvidet areal, har Kongsberg kommunale eiendom gitt styret i Bjørkebakken tilbud om å leie hele eller deler av Hvittingfoss barnehage, dersom det skulle være ønskelig og hensiktsmessig for dem. KKE har fastsatt leiepris for Hvittingfoss barnehage på årlig. Bjørkebakken vurderer pr. dato dette forslaget. 3. Legge ned Hvittingfoss barnehage som en midlertidig ordning og la KKE leie ut. Ved å legge ned barnehagen og midlertidig la bygget stå tomt, vil kommunen ha en årlig utgift på kr til husleie. Barna som i dag går i Hvittingfoss barnehage vil måtte søke plass i Bjørkebakken på lik linje med andre søkere. Det betyr at det er opp til Bjørkebakken å vurdere hvilke barn de ønsker å gi plass, i tråd med sine vedtekter. Denne løsningen sikrer ikke at kommunen kan ivareta sine forpliktelser i Hvittingfoss overfor barn med rett til plass jfr. bhl 12a. Kommunen vil måtte henvise foreldre og barn med rett til plass, til barnehager i bykjernen dersom Bjørkebakken ikke har kapasitet til å ta dem imot. Barn med rett til plass etter barnehageloven 12a er regulert som 3.prioritet i Bjørkebakkens vedtekter slik de foreligger i dag. Med bakgrunn i Utdanningsdirektoratet sin tolkning av lovbestemmelsen, vil imidlertid ikke dette være nok til at kommunen sin forpliktelse er oppfylt (Jfr. punktet om kommunens ansvar). Denne oppfatningen understøttes av kommuneadvokaten. KKE har henvendt seg til Kulturtjenesten om muligheten for at lokale lag og foreninger kan leie Hvittingfoss barnehage, men de har ikke fått tilbakemeldinger så langt. Ved en hel eller delvis utleie, vil man unngå at bygget står tomt. En utleie gir kommunen mulighet til å få opptil i leieinntekter. På et generelt grunnlag, oppleves det lite hensiktsmessig å la kommunale bygg stå ubrukt. Side 5 av 37

11 Sak 30/17 Dette alternativet gir kommunen mulighet til å revurdere drift og starte opp igjen dersom det skulle være ønskelig eller nødvendig på et senere tidspunkt. Rådmannen foreslår at en slik revurdering av driften gjøres ved hovedopptaket i Legge ned Hvittingfoss barnehage som en permanent ordning. Dersom Kongsberg kommunen legger ned Hvittingfoss barnehage som en permanent løsning, vil dette bety at det kommunale barnehagetilbudet avsluttes. Denne løsningen betyr også at kommunen ikke vil være i stand til å ivareta sine forpliktelser i Hvittingfoss overfor barn med rett til plass jfr. bhl 12a. Kommunen vil måtte henvise foreldre og barn med rett til plass, til barnehager i bykjernen dersom Bjørkebakken ikke har kapasitet til å ta dem imot. En permanent nedleggelse betyr imidlertid en mulighet for avhending av barnehagebygget og gi gevinst for kommunen i form av salg. Personalet Personalet i Hvittingfoss barnehage er ansatt i Kongsberg kommune. Disse ivaretaes på beste måte av arbeidsgiver. Utdanningsforbundet og Fagforbundet har vært involvert og partssammensatt gruppe (PSSG) er informert om saken. Konklusjon Barnetallet i Hvittingfoss er redusert de senere årene. I dag er det overkapasitet på barnehageplasser i lokalsamfunnet. Prognosene viser at denne tendensen vil fortsette de kommende årene. Kongsberg kommune ønsker å opprettholde det kommunale tilbudet i lokalsamfunnet Hvittingfoss, men fra høsten 2017 er det kun 6 barn (omregnet til barn over 3 år utgjør disse barna 6,4 plasser) i Hvittingfoss barnehage. Med så få barn blir lekemiljøet for lite og god sosialisering av barna en utfordring. Rådmannen mener at videre drift av Hvittingfoss barnehage hverken er pedagogisk eller økonomisk bærekraftig med så få barn. Rådmannen foreslår derfor at Hvittingfoss barnehage midlertidig legges ned, at KKE leier ut bygget og at videre drift revurderes ved hovedopptaket Side 6 av 37

12 Kongsberg kommune Høring- forslag til endring i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Saksbehandler: Sunniva Vinje Kloed Arkivsaksnr.: 17/2121 Arkiv: 233 A10 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/17 Utvalg for kultur og oppvekst Rådmannens anbefalte vedtak: Utvalg for kultur og oppvekst tar høringsuttalelsen til orientering. Forslag til endring i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Bakgrunn Utdanningsdirektoratet har sendt ut et forslag om endring i forskriften for tildeling av tilskudd til private barnehager på høring. Direktoratet forslår en ny 5a i forskriften, som fastsetter at kommunen skal gi tilskudd til pedagogisk bemanning til private barnehager. Bakgrunnen for forslaget er at Stortinget i behandlingen av statstbudsjettet for 2017 bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. Bevilgningen er øremerket økt antall barnehagelærere og skal være et skritt på veien mot en ny barnehagelærernorm. En barnehagelærer- eller pedagognorm er foreløpig bare varslet, ikke vedtatt. Tidligere er det varslet at en bemanningsnorm for barnehagene vil tre i kraft fra Nylig foreslo Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2017 at det øremerkede tilskuddet til flere barnehagelærere skal overføres til rammetilskuddet til kommunene allerede i Dette for å dekke den varslede skjerpingen av pedagognormen. For Kongsberg kommune er dette beregnet til 0,886 mill. kroner i Direktoratet skriver at de forutsetter at det blir innført en styrket pedagognorm og at kommunene bruker det økte rammetilskuddet til å begynne å øke den pedagogiske bemanningen i egne barnehager. Økt bemanning i kommunale barnehager vil føre til at driftstilskuddsatsen til private barnehager øker. Men ikke før om to år. Årsaken til dette er finansieringssystemet for private barnehager. Private barnehager mottar driftstilskudd fra kommunene beregnet ut i fra kommunens utgifter til barn i egne kommunale barnehager, basert på to år gamle regnskap. Kommunenes eventuelle økte utgifter til økt pedagogisk bemanning, forventes derfor ikke å gi utslag i kommunenes tilskudd til de private barnehagene før tidligst i 2019.

13 Sak 31/17 For å sikre at private barnehager som vil styrke sin pedagogiske bemanning samtidig som kommunene, får kompensert for økte utgifter, foreslår Utdanningsdirektoratet en endring i tildelingen av tilskudd til de private barnehagene. Endringen skal etter planen kun gjelde fra Etter 2020 forventes det at økte utgifter til pedagogisk bemanning er en del av et ordinære driftstilskuddet. Forslag om forskriftsbestemmelse om tilskudd til pedagogisk bemanning i private barnehager: Direktoratet foreslår en forskriftsbestemmelse om tilskudd til pedagogisk bemanning til private barnehager, der det oppgis en sats for store barn (3-6 år) og en sats for små barn (0-2 år). Tilskuddssatsene fastsettes nasjonalt. Satsen beregnes ved at man tar hele beløpet som skal brukes nasjonalt og deler dette på summen av omregnede heltidsplasser for kommunale og private barnehager i hele landet. Satsene er beregnet til å være kr. for store barn og kr. for små barn. Høringsspørsmål 1: Støtter dere forslaget til nasjonal sats for tilskudd til pedagogisk bemanning? Rådmannens høringssvar: Kongsberg kommune vil ikke støtte forslaget om nasjonal sats for tilskudd til pedagogisk bemanning. Beregnet ut i fra de nasjonale satsene, vil kommunens utgifter til de private barnehagene i Kongsberg beløpe seg til om lag 1, 64 mill. kroner hvert år i perioden , dersom barnetallet er på nivå. Et eget tilskudd for å stimulere til økt pedagogisk bemanning i de private barnehagene vil kunne føre til urimelige forskjeller i bemanningen i de private og kommunale barnehagene. Kongsberg kommune er ansvarlige for at det er likeverdig og høy kvalitet i alle barnehagene i kommunen, og dette kan føre til uheldige kvalitetsforskjeller Videre er det vanskelig å forutsette at dette tilskuddet faktisk vil dekke de økte utgiftene som kommunen vil få overfor de private barnehagene. Kongsberg kommune etterlyser en klarere konsekvensutredning fra Utdanningsdirektoratet. Direktoratet selv skriver i høringsnotatet: «Selv om den forholdsmessige fordelingen av midler mellom private og kommunale barnehager vil bli riktig på nasjonalt nivå, er det ikke sikkert det treffer helt i den enkelte kommune. Dette er fordi midlene fordeles etter fordelingsnøkkelen for rammetilskuddet, mens det samtidig er et nasjonalt krav til hva de private barnehagene skal få. Etter at kommunen har fordelt midler til de private barnehagene etter den nasjonale satsen, kan de sitte igjen med mer eller mindre per plass til egne barnehager enn satsen for private utgjør. Treffsikkerhet vil imidlertid alltid være en utfordring når økte rammetilskudd følges av nasjonale krav». Kongsberg kommune ser ingen garanti for at det økte rammetilskuddet faktisk vil dekke de utgiftene kommunen forventes å få. Side 2 av 37

14 Sak 31/17 Høringsspørsmål 2: Bør det innføres en særlig ordning for 2019? Rådmannens høringssvar: Kongsberg kommune mener at dersom det innføres et eget tilskudd til pedagogisk bemanning for de private barnehagene, så må kommunen kompenseres for en større del av finansieringsbyrden. Denne forventes å være størst i Kongsberg kommune støtter derfor det innføres en særlig ordning for Direktoratet skriver: «En eventuell økning i pedagogisk bemanning i kommunale barnehager høsten 2017, vil kunne føre til at tilskuddssatsen til private barnehager øker i Samtidig er ordningen med tilskudd til pedagogisk bemanning fortsatt gjeldene i 2019, noe kommunen også må finansiere. Samlet tilskudd til private barnehager blir da kunstig høyt. Dette kan oppleves som urettferdig for kommunene, særlig siden dette «straffer» kommuner som er raske med å ansette flere barnehagelærere. For å ta høyde for dette, kan et alternativ være å la den enkelte kommune trekke fra et visst beløp i tilskuddsgrunnlaget for 2019». Rådmannen støtter et slikt alternativ. Høringsspørsmål 3: Støtter dere forslag om klagerett til fylkesmannen? Det er klageadgang til fylkesmannen på de øvrige tilskuddsvedtak etter forskriften. Direktoratet foreslår derfor at det også gis klagerett på denne tilskuddordningen, og vil ha høringsinstansenes innspill på dette. Rådmannens høringssvar: Kongsberg kommune mener at dersom det innføres et eget tilskudd til pedagogisk bemanning for de private barnehagene, så bør private barnehager som ønsker å klage på tilskuddsvedtak, gis mulighet til det. På samme måte som med andre vedtak etter forskriften. Side 3 av 37

15 Kongsberg kommune Kommuneplanens samfunnsdel - orienteringssak i utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Håvard Ulfsnes Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/2040 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/17 Utvalg for kultur og oppvekst Rådmannens anbefalte vedtak: Hensikten med saken er å avklare om utvalget ønsker å gi supplerende styringssignaler til det rådmannens videre arbeidet med å skrive ut planforslag til kommuneplanens samfunnsdel. Organisasjonssak Det skal fremkomme i saken på hvilken måte ansattes organisasjoner er involvert/hørt. 1. Sammendrag I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel har opvekstsektoren beskrevet hvilke utfordringer, muligheter og overordnete målsetninger sektoren har frem mot UKO har i denne saken mulighet til å gi supplerende styringssignaler til det rådmannens videre arbeidet med å skrive ut planforslag til kommuneplanens samfunnsdel. 2. Bakgrunn og fakta Underoverskrift Oppsummering fra framtidsverkstedene og innspill fra oppvekstsjefen er grunnlaget rådmannen nå har til det videre arbeidet. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er inndelt i faser: 1. Oppstart og innspillsfase 2. Framtidsverksteder i kommunestyret 3. Fase med utskriving av planforslag 4. Behandling av planforslag, høring og sluttbehandling

16 Sak 32/17 Framtidsverkstedene ble gjennomført 22. februar og 15. mars i kommunestyret. Hensikten med disse var å gi styringssignaler til rådmannens videre arbeide med utskriving av planforslag og at Kommunestyremedlemmene skulle få økt kunnskap om framtidas utfordringer og muligheter. Framtidsverkstedene er oppsummert i vedlagte rapport. Oppsummeringen er tematisk. Videoer og presentasjoner fra innledningene er lagt ut på hjemmesiden kongsberg.kommune.no/kommuneplan. 3. Vurderinger «Endringer i offentlig sektor som følge av mulige reduksjon i økonomiske rammer, ny teknologi, demografiske endringer, utenforskap og kommunereformen hvordan møter vi dette?» Utfordringer og muligheter for oppveksttjenesten mot Kongsberg 2030? Hva må vi ha kontroll på? Forslag til overordnede mål? Utfordringer Våre planer og føringer for innholdet i tjenestene bestemmes i stor grad sentralt i oppvekst. Rammeplanen for barnehage og KL-06, gir noe begrenset spillerom for lokale satsinger ved reduksjon av lokal kommuneøkonomi. Reduseres de økonomiske rammene, må de ressursene vi har utnyttes maksimalt for å opprettholde kvaliteten. Det kan bety færre og større skoler. Bygningsmassen må utnyttes maksimalt, administrative stillinger må reduseres. Skoler og barnehager opplever utfordringer knyttet til å romme barnegrupper med stort mangfold, og det det er flere barn og unge som har vanskeligheter med psykisk helse. Det er behov for ytterligere samhandling på tvers innen oppvekstenheten. For å sikre helhetlige tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne er det spesielt viktig med samhandling mellom tjenesteområder innen Oppvekst og Helse og omsorg. Dette innebærer også at kommunen utfordres på brukerinvolvering og utnyttelse av teknologi i arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudene. Muligheter Kvalitetsplanverket for skole, SFO og barnehage er forholdsvis nytt, og er godt forankret i praksisfeltet. Dette planverket bør fortsatt ligge til grunn i mange år. Kongsberg er en teknologikommune som henter impulser og kompetanse fra hele verden. Derfor bør visjonen for det enkelte barn og elev bli stående: Verden er min mulighet. I det ligger også en erkjennelse av at de store geopolitiske utfordringene vi har i dag innen klima og sikkerhet må løses både lokalt og globalt. En videreføring og videreutvikling av samarbeidet med næringslivet og andre utdanningsinstitusjoner, innenfor rammeverket til Kongsbergskolen, Oppveksttjenesten - Innspill til kommuneplanen Kongsberg 2030 gir elevene i Kongsberg en unik mulighet til å se kunnskap og kompetanse i sammenheng med senere arbeidsliv. Således er det også viktig at vi opprettholder Side 2 av 37

17 Sak 32/17 satsingen på realfag i kommunen. Vi ser at det finnes muligheter i forhold til å videreutvikle målrettede spesialpedagogiske tiltak. I den teknologiske satsingen kommunen har gjort så langt, ser vi potensiale som finnes for å løse utfordringene knyttet til spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Barnevernet har jobbet målrettet med å utnytte ressursene som ligger i nettverket rundt barn i utfordrende livssituasjoner. Denne måten å jobbe på har stor overføringsverdi til oppvekstfeltet som helhet, spesielt knyttet til det tverrfaglige samarbeidet som gjøres omkring enkeltbarn. Områder vi må ha kontroll på Kongsberg er en vekstkommune, det betyr at det er viktig for oss å ha gode og presise prognoser for barnetalls- og elevtallsutviklingen. Et solid tallgrunnlag, kan forhindre dyre og midlertidige bygningsmessige løsninger. Det må være full budsjettkontroll, faktorer som ufrivillig gir stort underskudd eller overskudd må elimineres. Vi må være oppdaterte på den teknologiske utviklingen slik at barnehage og skole holder tritt med utviklingen i samfunnet ellers. Vi må besitte nødvendig kunnskap og kompetanse både på administrativt nivå og praksisnivå. Vi må ha oversikt over helhetsbilde rundt det enkelte barn og elev for å hjelpe dem med mestring av liv og ferdigheter. Overordnede mål Kongsberg kommune skal ha full barnehagedekning og barnehagene skal gi barna sosial og faglig basis av ansatte med høy kompetanse. Grunnskolen i Kongsberg skal være anerkjent for høy kvalitet på undervisningen med et trygt, inkluderende og utfordrende læringsmiljø. Barn i Kongsberg med behov for særskilt oppfølging for å mestre liv og ferdigheter, skal få dette tidligst mulig i barnehage og skole. Vi skal utnytte de mulighetene som ligger i teknologien både til å sikre gode læringsprosesser og til å videreutvikle et innovativt tjenestetilbud. 4. Vedlegg Rappport fra framtidsverkstedene i kommunestyret Side 3 av 37

18 Kongsberg kommune Økonomirapport for oppvektstjenesten, januar - april 2017 Saksbehandler: Kari Baksjøberg Arkiv: 150 &14 Arkivsaksnr.: 17/1924 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/17 Utvalg for kultur og oppvekst Rådmannens anbefalte vedtak: Utvalg for kultur og oppvekst tar oppveksttjenestens økonomirapport for periode januar april 2017 til orientering. Organisasjonssak Ansatte informeres og involveres ved at økonomirapporten tas opp i personalmøter og i medbestemmelsesutvalg. Behov for innsparing og aktuelle tiltak diskuteres særskilt, og det bes om innspill. Ansatte involveres i utredningsarbeid. Endringer som får betydning for den enkelte ansatte, drøftes med tillitsvalgte på ordinær måte. 1. Sammendrag Regnskapet for oppveksttjenesten for januar april 2017 viser et merforbruk på 1,390 mill. kroner. 2. Bakgrunn og fakta Saksopplysninger: Formannskapet har i sak 16/12 vedtatt prinsipper for økonomirapportering til politiske utvalg i 2012 og etterfølgende år. Det legges ikke frem rapport med status pr og Rapportene skal ta for seg status pr. utgangen av foregående måned. Enhetenes rapporter skal forklare utvikling av driftsutgifter og driftsinntekter i forhold til budsjett og eventuelle forslag til tiltak for å skape balanse mellom budsjett og faktisk utvikling. Det legges i størst mulig grad opp til standardiserte rapporter. Fagutvalgenes eventuelle særønsker vil kunne innarbeides fortløpende. Bakgrunn: Økonomirapporten er utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak i sak 138/16. Periodisering er foretatt med utgangspunkt i standardnøkler for kommunen som helhet. Det er foretatt enkelte interne tilpasninger.

19 Sak 33/17 Faktafremstilling: Økonomirapporten er basert på regnskapstall for 15 seksjoner innenfor skole, 10 seksjoner innenfor barnehage, for helsesøster- og barnevernstjenester samt for Oppvekstkontoret og Pedagogisk-psykologisk tjeneste. 3. Vurderinger Oppvekst: 210 OPPVEKST Pr april 2017 Årsbudsjett 2017 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik kr kr % kr % kr kr = Inntekter 116 Salgsinntekter ,0 36,2% ,0 35,0% -575,0 117 Refusjoner ,2 53,3% ,0 32,1% ,2 118 Overføringer ,8 0,1% 0,0 0,0% -10,8 119 Finanstransaksjoner 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 Sum inntekter ,0 37,9% ,0 28,2% ,0 0 Kostnader 110 Lønn ,1 37,3% ,4 35,4% 8 898,7 - ref. Sykd. / svangerskap kto ,1 45,7% ,3 28,8% ,8 Netto lønnskostnad ,0 37,1% ,1 35,6% 6 481, Varer / tjenester, egneprodusert ,2 32,4% ,3 34,9% , Varer / tjenester, erstatningskjøp ,4 51,2% ,4 49,4% 5 450,0 114 Overføringsutgifter ,7 22,2% 3 728,3 23,5% -197,6 115 Finansieringsutgifter 0 0,6 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,6 Sum kostnader ,0 41,8% ,4 40,3% ,6 0 Driftsresultat ,0 42,5% ,4 42,3% 1 389,6 0 Bruk av overførte bevilgninger 0,0 0,0 NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger ,0 42,5% ,4 42,3% 1 389,6 Den økonomiske situasjonen innen de enkelte tjenester beskrives hver for seg. Mindre avvik kommenteres ikke. Side 2 av 37

20 Sak 33/17 Undervisning: Undervisning rapportmal 2017 Pr april 2017 Årsbudsjett 2017 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik kr kr % kr % kr kr = Inntekter 116 Salgsinntekter ,2 39,1% ,3 38,4% -208,9 117 Refusjoner ,8 #DIV/0! ,0 #DIV/0! ,8 118 Overføringer ,8 0,6% 0,0 0,0% -10,8 119 Finanstransaksjoner 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 Sum inntekter ,8 109,5% ,3 81,0% ,5 0 Kostnader 110 Lønn ,4 38,8% ,1 36,4% 7 756,3 - ref. Sykd. / svangerskap kto ,9 40,1% ,7 27,5% ,2 Netto lønnskostnad ,5 38,8% ,4 36,7% 6 350, Varer / tjenester, egneprodusert ,4 32,4% ,3 34,0% -496, Varer / tjenester, erstatningskjøp ,9 48,6% ,3 48,8% -226,4 114 Overføringsutgifter ,1 21,4% 1 614,7 19,9% 120,4 115 Finansieringsutgifter 0 1,1 #DIV/0! 0,0 0,0% 1,1 Sum kostnader ,9 40,5% ,4 38,9% 7 154,5 0 Driftsresultat ,1 35,3% ,1 35,8% ,0 0 Bruk av overførte bevilgninger 0,0 0,0 NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger ,1 35,3% ,1 35,8% ,0 HMS rapportering Sykefravær i % Forrige mnd Denne mnd Endring Hittil i år Denne mnd Endring 8,80% 7,50% -1,30% 8,00% 7,50% -0,50% Pr. utgangen av april er det et merforbruk på 7,155 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden er merinntekter på 9,256 mill. kroner. Dette gir et netto mindreforbruk på 2,101 mill. kroner. Artsgrp. 116, Salgsinntekter, viser merinntekter på 0,209 mill. kroner pr. utgangen av april og gjelder særlig kantinesalg. Artsgrp. 117, Refusjoner, viser merinntekter på 9,036 mill. kroner og gjelder bl.a. statstilskudd til grunnskole og voksenopplæring (6,816 mill.) og ref. sykelønn og fødselspenger (1,406 mill). Innenfor grunnskole er det gitt statstilskudd til økt lærerinnsats på trinn med 6,231 mill. og til voksenopplæring med 9,979 mill. kroner (3,579 mill. over periodisert beløp). Det er også gitt tilskudd fra Buskerud fylkeskommune til prosjektet Kongsberg-skolen med 0,4 mill. kroner. Lønnsutgiftene, artsgrp. 110, viser merutgifter på 7,756 mill. kroner. Syke-/ fødselspenger viser merinntekter på 1,406 mill. kroner. Netto lønnskostnad gir da merutgifter på 6,350 mill. kroner. Det er ikke refundert syke-/fødselspenger for april. Lønnsutgifter i forbindelse økt lærerinnsats for klassetrinn og norskopplæring dekkes av statstilskudd (jfr. merinntekter, artsgrp. 117). Lønnsutgifter i forbindelse med videreutdanning av lærere skal dekkes av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet, disse pengene blir overført til kommunen senere i år. En del av disse utgiftene skal Side 3 av 37

21 Sak 33/17 også dekkes av overførte bevilgninger. Til sammen utgjør dette 1,575 mill. kroner pr. utgangen av april. Merutgifter etter lønnsoppgjør i kap. 3 og 5 med virkning fra er foreløpig ikke kompensert, utgjør ca. 0,156 mill. kroner etter 4 mndr. Artsgrp. 111, Varer/tjenester, egenprodusert, viser mindreforbruk på 0,497 mill. kroner og gjelder særlig SFO. Det er også mindreforbruk innenfor artsgrp. 113, dette skyldes avvik i forhold til periodisering når det gjelder husleieutgifter. Merutgifter innenfor artsgrp. 114 gjelder i tillegg til moms også overføring til andre kommuner. Oppvekstsjefen tar sikte på å levere et regnskap i balanse ved årets slutt. Barnehage: Barnehage rapportmal 2017 Pr april 2017 Årsbudsjett 2017 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik kr kr % kr % kr kr = Inntekter 116 Salgsinntekter ,3 44,5% ,7 42,8% -214,6 117 Refusjoner ,4 30,9% ,7 16,4% ,7 118 Overføringer ,0 0,0% 0,0 0,0% 0,0 119 Finanstransaksjoner 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 Sum inntekter ,7 37,7% ,4 30,4% ,3 0 Kostnader 110 Lønn ,5 37,0% ,7 34,8% 1 417,8 - ref. Sykd. / svangerskap kto ,9 53,1% ,3 33,3% -608,6 Netto lønnskostnad ,6 36,2% ,4 34,9% 809, Varer / tjenester, egneprodusert ,8 20,0% 2 067,0 33,3% -826, Varer / tjenester, erstatningskjøp ,2 55,0% ,0 51,7% 5 790,2 114 Overføringsutgifter ,4 3,7% 337,0 5,9% -124,6 115 Finansieringsutgifter 0 0,0 #DIV/0! 0,0 0,0 Sum kostnader ,9 48,3% ,7 45,8% 6 257,2 0 Driftsresultat ,2 49,3% ,3 47,3% 4 599,9 0 Bruk av overførte bevilgninger 0,0 0,0 NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger ,2 49,3% ,3 47,3% 4 599,9 HMS rapportering Forrige mnd Denne mnd Endring Hittil i år Denne mnd Endring Sykefravær i % 13,20% 14,80% 1,60% 14,30% 14,80% 0,50% Pr. utgangen av april er det et merforbruk på 6,257 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden er merinntekter 1,657 mill. kroner. Netto merforbruk er 4,6 mill. kroner. Side 4 av 37

22 Sak 33/17 Artsgrp. 116, Salgsinntekter, viser merinntekter på 0,215 mill. kroner og gjelder foreldrebetaling Artsgrp. 117, Refusjoner, viser merinntekter på 1,443 mill. kroner. Barnehagetjenesten har fått statstilskudd til språktiltak, minoritetsspråklige barn. Tilskuddet ligger 0,746 mill. over periodisert beløp. I tillegg er det merinntekter på postene 1702, Refusjon fra NAV og 1710/1711, Ref. sykelønn/fødselspenger. Lønnsutgiftene viser merutgifter på 1,418 mill. kroner. Syke-/fødselspenger viser merinntekter på 0,609 mill. kroner. Netto lønnskostnad gir da merutgifter på 0,809 mill. kroner. Det er ikke refundert syke-/fødselspenger for april. Merutgifter til lønn skyldes hovedsakelig utgifter i forbindelse med sykefravær utover arbeidsgiverperioden og vikarutgifter i forbindelse med annet fravær. Innenfor artsgrp. 111 er det mindreutgifter på 0,826 mill. kroner. De kommunale barnehagene er tradisjonelt forsiktige med innkjøp. Dette gir også mindreutgifter innenfor artsgrp. 114, Overføringsutgifter (moms), hvor det også ligger en tilleggsbevilgning som ikke er fordelt. Artsgrp. 113, Varer / tjenester, erstatningskjøp, viser merutgifter på 5,790 mill. kroner og gjelder særlig kto. 1372, Driftsavtaler/-tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det er i hovedsak økte enhetskostnader på grunn av reduksjon i barnetallene de siste årene som påvirker ressurstildelingsmodellen. Det forventes at merforbruket øker fram til årets slutt. Kommunestyret har vedtatt å justere kapasiteten til de kommunale barnehagene ved å legge ned Skavanger barnehage og stenge avdelinger som ikke er i bruk. Oppvekstsjefen har godt håp om å dekke inn merutgiftene innenfor artsgrp. 113 ved omdisponeringer innenfor eget budsjett og bruk av fond. Side 5 av 37

23 Sak 33/17 Helsesøstertjenester: 1160 Helsesøstertjenester Pr april 2017 Årsbudsjett 2017 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik kr kr % kr % kr kr = Inntekter 116 Salgsinntekter 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 117 Refusjoner ,5 25,7% -87,3 9,7% -144,2 118 Overføringer ,0 0,0% 0,0 0,0% 0,0 119 Finanstransaksjoner 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 Sum inntekter ,5 13,2% -87,3 5,0% -144,2 0 Kostnader 110 Lønn ,6 34,8% 6 218,0 35,8% -186,4 - ref. Sykd. / svangerskap kto ,6 21,6% -33,3 33,3% 11,7 Netto lønnskostnad ,0 34,8% 6 184,7 35,9% -174, Varer / tjenester, egneprodusert ,8 29,7% 460,3 33,3% -49, Varer / tjenester, erstatningskjøp ,0 50,0% 1 122,0 50,0% 0,0 114 Overføringsutgifter ,6 38,3% 44,0 33,3% 6,6 115 Finansieringsutgifter 0 0,0 #DIV/0! 0,0 0,0 Sum kostnader ,0 36,1% 7 844,3 37,2% -229,3 0 Driftsresultat ,5 38,2% 7 757,0 40,1% -373,5 0 Bruk av overførte bevilgninger 0,0 0,0 NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger ,5 38,2% 7 757,0 40,1% -373,5 HMS rapportering Forrige mnd Denne mnd Endring Hittil i år Denne mnd Endring Sykefravær i % 2,30% 3,20% 0,90% 2,70% 3,20% 0,50% Pr. utgangen av april er det et mindreforbruk på 0,229 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden er merinntekter på 0,144 mill. kroner. Netto mindreforbruk er 0,373 mill. kroner. Artsgrp. 117, Refusjoner, viser merinntekter på 0,144 mill. kroner og skyldes i tillegg til sykepenger og momsrefusjon refusjon fra Buskerud fylkeskommune for meningokokkvaksisering av rødruss ved Kongsberg videregående skole. Artsgrp. 110, Lønn, viser mindreutgifter på 0,186 mill. kroner netto og skyldes ubesatte stillinger som er utlyst nå. Ledende helsesøster tar sikte på å levere et regnskap i balanse ved årets slutt. Side 6 av 37

24 Sak 33/17 Barneverntjenester: 1170 Barneverntjenester Pr april 2017 Årsbudsjett 2017 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik kr kr % kr % kr kr = Inntekter 116 Salgsinntekter 0-151,4 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! -151,4 117 Refusjoner ,8 21,5% -291,3 12,9% -196,5 118 Overføringer ,0 0,0% 0,0 0,0% 0,0 119 Finanstransaksjoner 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 Sum inntekter ,2 3,5% -291,3 1,6% -347,9 0 Kostnader 110 Lønn ,8 34,3% ,1 34,9% -236,3 - ref. Sykd. / svangerskap kto ,6 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! -197,6 Netto lønnskostnad ,2 33,7% ,1 34,9% -433, Varer / tjenester, egneprodusert ,3 39,1% 2 442,0 33,3% 425, Varer / tjenester, erstatningskjøp ,3 17,3% 1 985,1 18,3% -113,8 114 Overføringsutgifter ,9 30,2% 1 621,7 33,3% -151,8 115 Finansieringsutgifter 0 0,2 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,2 Sum kostnader ,5 31,4% ,9 31,6% -76,4 0 Driftsresultat ,3 43,6% ,6 44,6% -424,3 0 Bruk av overførte bevilgninger 0,0 0,0 NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger ,3 43,6% ,6 44,6% -424,3 HMS rapportering Forrige mnd Denne mnd Endring Hittil i år Denne mnd Endring Sykefravær i % 7,40% 10,30% 2,90% 8,50% 10,30% 1,80% Pr. utgangen av april er det et mindreforbruk på 0,076 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden er merinntekter på 0,348 mill. kroner. Netto mindreforbruk er 0,424 mill. kroner. Artsgrp. 116, Salgsinntekter, viser merinntekter på 0,151 mill. kroner og gjelder inntekter i forbindelse med foredrag. Lønnsutgiftene viser mindreutgifter på 0,236 mill. kroner. Syke-/fødselspenger viser merinntekter på 0,198 mill. kroner. Netto lønnskostnad gir da mindreutgifter på 0,434 mill. kroner. Det er ikke refundert syke-/fødselspenger for april. Artsgrp. 111, Varer/tjenester, egenprodusert, har et merforbruk på 0,425 mill. kroner og gjelder særlig tj. 2518, Barneverntiltak i familien og tj. 2527, Barneverntiltak utenfor familien. Artsgrp. 113, Varer/tjenester, erstatningskjøp, viser mindregifter på 0,114 mill. kroner og gjelder særlig kto. 1300, Refusjon til staten og kto. 1350, Refusjon til andre kommuner som viser mindreutgifter i forhold til periodisering. Side 7 av 37

25 Sak 33/17 Overføringsutgifter, artsgrp. 114, viser mindreinntekter på 0,152 mill. kroner og skyldes tilleggsbevilgninger som ikke er fordelt. Leder av barnevernet tar sikte på å levere et regnskap i balanse ved årets slutt. Oppvekstkontoret: 1180 Oppvekstkontoret Pr april 2017 Årsbudsjett 2017 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik kr kr % kr % kr kr = Inntekter 116 Salgsinntekter 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 117 Refusjoner ,5 394,6% -9,3 33,2% -101,2 118 Overføringer 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 119 Finanstransaksjoner 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 Sum inntekter ,5 394,6% -9,3 33,2% -101,2 0 Kostnader 110 Lønn ,6 34,5% 1 958,9 35,9% -75,3 - ref. Sykd. / svangerskap kto ,6 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! -95,6 Netto lønnskostnad ,0 32,7% 1 958,9 35,9% -170, Varer / tjenester, egneprodusert ,9 28,3% 248,7 33,3% -37, Varer / tjenester, erstatningskjøp 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 114 Overføringsutgifter 34 14,9 43,8% 11,3 33,2% 3,6 115 Finansieringsutgifter 0 0,0 0,0 0,0 Sum kostnader ,4 33,8% 2 218,9 35,6% -109,5 0 Driftsresultat ,9 32,2% 2 209,6 35,6% -210,7 0 Bruk av overførte bevilgninger 0,0 0,0 NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger ,9 32,2% 2 209,6 35,6% -210,7 HMS rapportering Forrige mnd Denne mnd Endring Hittil i år Denne mnd Endring Sykefravær i % 5,50% 7,40% 1,90% 4,30% 7,40% 3,10% Pr. utgangen av april er det et mindreforbruk på 0,110 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på innteksssiden er merinntekter på 0,101 mill. kroner. Merinntektene gjelder i hovedsak refunderte syke-/fødselspenger. Netto mindreforbruk er 0,211 mill. kroner. Det tas sikte på å levere et regnskap i balanse ved årets slutt. Side 8 av 37

26 Sak 33/17 Pedagogisk-psykologisk tjeneste: 1190 PPT-OT Pr april 2017 Årsbudsjett 2017 Regnskap hittil i år Periodisert budsjett hittil i år Avvik Prognose avvik kr kr % kr % kr kr = Inntekter 116 Salgsinntekter ,0 0,0% 0,0 0,0% 0,0 117 Refusjoner ,2 62,8% -89,3 33,3% -78,9 118 Overføringer 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 119 Finanstransaksjoner 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 Sum inntekter ,2 2,8% -89,3 1,5% -78,9 0 Kostnader 110 Lønn ,1 37,7% 4 403,7 35,9% 222,4 - ref. Sykd. / svangerskap kto ,4 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! -120,4 Netto lønnskostnad ,7 36,7% 4 403,7 35,9% 102, Varer / tjenester, egneprodusert ,8 24,5% 724,0 33,3% -192, Varer / tjenester, erstatningskjøp 0 0,0 #DIV/0! 0,0 #DIV/0! 0,0 114 Overføringsutgifter ,8 16,0% 99,7 33,3% -51,9 115 Finansieringsutgifter 0-0,7 #DIV/0! 0,0 0,0% -0,7 Sum kostnader ,0 35,3% 5 227,4 35,4% -22,4 0 Driftsresultat ,8 57,3% 5 138,1 58,5% -101,3 0 Bruk av overførte bevilgninger 0,0 0,0 NETTO, inkl. bruk av overførte bevilgninger ,8 57,3% 5 138,1 58,5% -101,3 HMS rapportering Forrige mnd Denne mnd Endring Hittil i år Denne mnd Endring Sykefravær i % 5,40% 3,80% -1,60% 4,40% 3,80% -0,60% Pr. utgangen av april er det et mindreforbruk på 0,022 mill. kroner når det gjelder driftsutgiftene, mens det på inntektssiden er merinntekter på 0,079 mill. kroner. Netto mindreforbruk er 0,101 mill. kroner. Lønnsutgiftene viser merutgifter på 0,222 mill. kroner. Syke-/fødselspenger viser merinntekter på 0,120 mill. kroner. Netto lønnskostnad gir da merutgifter på 0,102 mill. kroner. Det er ikke refundert syke-/fødselspenger for april. Artsgrp. 111, Varer/tjenester, egenprodusert, viser mindreutgifter på 0,192 mill. kroner. Som følge av dette er det også mindreutgifter innenfor artsgrp. 114, Overføringsutgifter (moms). Leder av pedagogisk-psykologisk tjeneste tar sikte på å levere et regnskap i balanse ved årets slutt. Side 9 av 37

27 Sak 33/17 4. Konklusjon Etter 4 måneders drift er det mindreforbruk innenfor Undervisningstjenesten, Helsesøstertjenesten, Barneverntjenesten, Oppvekstkontoret og PP-tjenesten. mens Barnehagetjenesten har et stort negativt avvik. Kommunestyret har vedtatt å justere kapasiteten til de kommunale barnehagene ved å legge ned Skavanger barnehage og stenge avdelinger som ikke er i bruk. I tillegg vil fondsavsetninger bli brukt. Resten, 4,1 mill kroner, må det finnes dekning for innenfor oppveksttjenestens budsjett. Det arbeides videre med denne oppgaven. Det er ikke behov for igangsetting av ytterligere tiltak på nåværende tidspunkt. Side 10 av 37

28 Kongsberg kommune Økonomirapport periode 1-4/ kultur og velferd Saksbehandler: Janne Birgitte Hansen Arkiv: 150 &14 Arkivsaksnr.: 17/2102 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/17 Utvalg for kultur og oppvekst Rådmannens anbefalte vedtak: Utvalg for kultur og oppvekst tar økonomirapport for perioden januar-april 2017 til orientering. Organisasjonssak Ansatte informeres og involveres ved at økonomirapporten tas opp i personalmøter og i medbestemmmelsesutvalg. Behov for innsparing og aktuelle tiltak diskuteres særskilt, og det bes om innspill. Ansatte involveres i utredningsarbeid. Endringer som får betydning for den enkelte ansatte, drøftes med tillitsvalgte på ordinær måte. 1. Sammendrag Regnskapet viser netto mindreforbruk i driften på 1,913 mill. kroner. I dette bildet ligger følgende tiltak: innsparing må gjennomføres grunnet merbehov på 0,360 mill. kroner til andre trossamfunn (lovpålagt tilskudd). Videre gjenstår 0,800 mill. kroner knyttet til husleie og lønn som ikke er belastet NAV, 2 hovedinntak av flyktninger ref vedtak fra kommunestyret, samt forskjøvet aktivitet for barn og unge. Prognose for 2017 er balanse. Økonomirapporten foreslås tatt til orientering. 2. Bakgrunn og fakta Saksopplysninger: Formannskapet har i sak 16/12 vedtatt prinsipper for økonomirapportering til politiske utvalg i 2012 og etterfølgende år. Første rapport blir lagt fram i mars. Det legges ikke fram rapport med status per og Rapportene skal ta for seg status per utgangen av foregående måned. Enhetenes rapporter skal forklare utvikling av driftsutgifter og driftsinntekter i forhold til budsjett, og eventuelle forslag til tiltak for å skape balanse mellom budsjett og faktisk utvikling. Det legges i størst mulig grad opp til standardiserte rapporter. Fagutvalgenes eventuelle særønsker vil kunne innarbeides fortløpende.

29 Sak 34/17 Økonomirapporten er utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak i sak 138/16. Periodisering er foretatt med utgangspunkt i standardnøkler for kommunen som helhet. Det er foretatt enkelte interne tilpasninger. 3. Faktafremstilling Økonomirapporten er basert på regnskapsresultater for følgende seksjoner: Avd. grp Frivilligsentral Avd. grp Utvikling og anlegg Avd. grp Kulturskole Avd. grp Ungdomskontor Avd. grp Bibliotek Avd. grp Integrering Avd. grp Idretts- og svømmehall Avd. grp NAV/ Sosial Hovedtall for Kultur og velferds budsjettområde ved utgangen av perioden 1-4/2017 vises i tabellen nedenfor. I forhold til periodisert budsjett ligger driftsutgiftene 0,332 mill. kroner lavere enn måltallet. Inntektene ligger 1,581 mill. kroner høyere enn periodisert budsjett. Netto mindreforbruk utgjør dermed 1,913 mill. kroner. Refusjon sykelønn for tre måneder er ført i regnskapet og utgjør 0,834 mill. kroner. Mindreforbruket er i hovedsak lønn, og skyldes både vakanser og utsatt aktivitet. Side 2 av 37

30 Sak 34/17 Merforbruk vises hos Utvikling- og anlegg, Ungdomskontoret og Idretts-og svømmehall. De øvrige seksjoner viser balanse eller mindreforbruk. Eventuelle tiltak beskrives under den enkelte seksjon nedenfor. Kultur og velferdstjenestens syv seksjoner og frivilligsentral viser følgende hovedtall: 1600 Frivilligsentral Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert mindreforbruk på 0,038 mill. kroner og netto mindreforbruk på 0,031 mill. kroner. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse Utvikling og anlegg Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på 1,698 mill. kroner og netto merforbruk på 0,386 mill. kroner. Årsak til avvik Netto avvik i forhold til periodisert budsjett er knyttet til kjente forhold, i hovedsak knyttet til rene periodiseringsavvik og aktivitetsavvik hvor merutgifter og merinntekter vil balansere etter avregning. Brutto avvik knytter seg til økt aktivitetsvolum i perioden (inntekter og tilhørende utgifter) som det per månedskiftet ikke var gjennomført periodiserings/ budsjettendringer for. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Seksjonen forhåndsvarslet i januar at budsjettposten «tilskudd til tros- og livssynssamfunn» manglet 0,360 mill. kroner for å ivareta kommunens forpliktelser. Prognosen er basert på erfaringstall fra 2016, budsjetterte utgifter til Den norske Side 3 av 37

31 Sak 34/17 Kirke i 2017 og utviklingen i medlemstall i Den norske Kirke i forhold til antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn. I 2016 ble tilsvarende underdekning på 0,248 mill. kroner. Dette ble inndekket ved hjelp av ekstraordinære sparetiltak innenfor tilskuddsordninger og drift av kulturbygg. For 2017 forutsettes ubalansen kompensert gjennom budsjettjusteringer som følge av omstillinger i kultur og velferdstjenesten. Prognose ved årets slutt Seksjonen har i forhold til omfanget på driftsoppgaver og utviklingstiltak svært begrensede administrative ressurser. Det arbeides kontinuerlig med å få balanse i organisasjonen gjennom organisasjonsutviklingstiltak og rekruttering. For året som helhet forventes tjenesteproduksjon i henhold til årsplan innenfor vedtatt budsjettramme Kulturskole Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på 0,014 mill. kroner og netto mindreforbruk på 0,184 mill. kroner. Årsak til avvik Mindreforbruk lønn er knyttet til årsvariasjoner i prosjekter. Merinntekt er øremerket tilskudd som er mottatt tidligere enn forventet. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever igangsetting av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse Ungdomskontor Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på 0,198 mill. kroner og netto merforbruk på 0,105 mill. kroner. Side 4 av 37

32 Sak 34/17 Årsak til avvik Merforbruket er knyttet til naturlig aktivitetsforskyvning for å sikre rett utstyr til rett tid. Aktivitetsnivået svinger etter behov og årstider. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse Bibliotek Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert mindreforbruk på 0,081 mill. kroner og netto mindreforbruk på 0,172 mill. kroner. Årsak til avvik Biblioteket er i ansettelsesprosess på to 100% stillinger, begge med tiltredelse i løpet av sommeren. Mindreforbruk på lønn skyldes at vi ikke dekker opp hele vakansen med vikarer. Biblioteket er bevisst nøktern med bruk av lønnsmidler ved sykefravær/ vakanse for å oppnå fleksibilitet med hensyn til uforutsette utgifter knyttet til nye driftsformer i nytt bygg. Besøksøkning på 380% viser seg i økt slitasje på inventar, og det vil bli bestilt utskifting av noe møbler i løpet av mai måned. Biblioteket vil også gå til anskaffelse av nyutviklede teknologiske installasjoner for å øke brukernes selvbetjeningsmuligheter i perioder der biblioteket er ubemannet, noe som igjen vil ruste oss ytterligere i perioder med sykdom og annet fravær. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Balanse Integrering Side 5 av 37

33 Sak 34/17 Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert mindreforbruk på 0,497 mill. kroner og netto mindreforbruk på 0,498 mill. kroner. Årsak til avvik Mindreforbruket skyldes forsinkelse i bosetting av nye flyktninger samt forsinket ansettelse av nye medarbeidere. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Bosette nye flyktninger etter planen og iht. kommunestyrets vedtak på 67 nye i Fullføre ansettelse av nye medarbeidere. Prognose ved årets slutt Balanse Idretts- og svømmehall Beskrivelse av resultatet Rapporten viser et periodisert merforbruk på 0,044 mill. kroner og netto merforbruk på 0,242 mill. kroner. Årsak til avvik Regnskapet viser en mindreinntekt knyttet til billettsalg på 0,050 mill. kroner og 0,153 mill. kroner på utleie av lokaler. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Både inntekts- og utgiftssiden følges nøye. Vurderer all bruk av vikarer. Prognose ved årets slutt Balanse NAV/ Sosial Beskrivelse av resultatet Side 6 av 37

34 Sak 34/17 Rapporten viser et periodisert mindreforbruk på 1,778 mill. kroner og netto mindreforbruk på 1,869 mill. kroner. Korrigert for ikke mottatt refusjonskrav er netto mindreforbruk 1,069 mill. kroner. Årsak til avvik NAV Kongsberg har periodisert utgifter til husleie og drift samt refusjon av halve NAV-leder lønnen til april. Ikke mottatt refusjonskrav som beløper seg til 0,800 mill. kroner fra den statlige delen av NAV. Seksjonen har et mindreforbruk på økonomisk sosialhjelp i årets fire første måneder på om lag 0,900 mill. kroner. Da er det hensyntatt ikke benyttet kvalifiseringsstønad og ikke bokført refusjon av bostøtte. Årsaken til mindreforbruket på økonomisk sosialhjelp skyldes en nedgang i antall mottakere av sosialhjelp. Antallet mottakere synes å stabilisere seg nå på et litt lavere nivå enn gjennomsnittet i Isolert sett i april måned så har vi et lite mindreforbruk på økonomisk sosialhjelp på ca 0,038 mill. kroner. NAV Kongsberg mener det er mulig å se resultater av I GANG aktivitetstiltaket for mottakere av økonomisk sosialhjelp. I tillegg vurderes innvilgelse av økonomisk sosialhjelp strengt og det søkes alltid etter andre muligheter brukere har for egen inntekt eller andre ytelser. NAV Kongsberg har et merforbruk på lønn som beløper seg til ca 0,227 mill. kroner hittil i år. Dette er knyttet til vikarutgifter og må sees i sammenheng med sykerefusjoner. I tillegg kommer også ca 0,110 mill. kroner utestående sykerefusjon for april. NAV Kongsberg har et mindreforbruk på 0,032 mill. kroner på arbeidstrening. Dette gjelder I GANG tiltaket og avviket skyldes at faktura for april ikke er bokført enda. Korrigert for det vil merforbruket være på ca 0,112 mill. kroner. Vi benytter tiltaket maksimalt av det vi kan innenfor avtalen med tiltaksleverandør. Dette på bakgrunn av at det er et godt tiltak for å få brukere over i arbeid eller videre til statlige tiltak. Tiltak for å holde seg innenfor budsjettert ramme Det foreligger ikke avvik som krever iverksettelse av tiltak. Prognose ved årets slutt Prognosen ved årets slutt er i stor grad avhengig av hvor mye NAV Kongsberg utbetaler i økonomisk sosialhjelp, i og med at vi har lite avvik på lønn og andre driftsutgifter. Et eventuelt mindreforbruk i økonomisk sosialhjelp må også vurderes opp mot større belastninger i arbeid med sårbare barn og unge i andre fag, og eventuell mulig finansiering av disse utfordringene. Prognosen hos NAV er derfor balanse. Sykefravær Side 7 av 37

35 Sak 34/17 Utvikling og anlegg har for tiden høyt langtidsfravær knyttet til ikke jobbrelatert sykdom. Alle aktuelle arbeidsgiververktøy for håndtering av situasjonen er tatt i bruk. Investeringsprosjekter Hittil i år er det regnskapsført 1,667 mill. kroner i utgifter og 0,334 mill. kroner i inntekter knyttet til 8 investeringsprosjekter. Oversikten gir et bilde av påløpte utgifter og bokførte inntekter. Justert for planlagt ikke bokført bruk av tidligere års avsetninger/ bevilgninger og mottatte tildelinger av eksterne tilskudd som per nå ikke er utbetalt/ bokført er det forventet at Utvikling og anleggs samlede investeringsprogram for 2017 gjennomføres innenfor tildelt budsjett og tilgjengelig tilleggsfinansiering. 4. Konklusjon Regnskapet viser netto mindreforbruk i driften på 1,913 mill. kroner. I dette bildet ligger følgende tiltak: innsparing må gjennomføres grunnet merbehov på 0,360 mill. kroner til andre trossamfunn (lovpålagt tilskudd). Videre gjenstår 0,800 mill. kroner knyttet til husleie og lønn som ikke er belastet NAV, 2 hovedinntak av flyktninger ref vedtak fra kommunestyret, samt forskjøvet aktivitet for barn og unge. Prognose for 2017 er balanse. Økonomirapporten foreslås tatt til orientering. Side 8 av 37