Regional overvåking av vannforekomster i Telemark

Transkript

1 FYLKESMANNEN I TELEMARK Miljøvernavdelingen Regional overvåking av vannforekomster i Telemark Rapport Skien, desember 2005 Fylkesmannen i Telemark, Statens Hus, 3708 Skien LabNett AS, Pb 2502, 3702 Skien

2 Rapport Nr Tittel: Regional overvåking av vannforekomster i Telemark Forfatter: Kjetil Barland Utgiver: Fylkesmannen i Telemark Antall sider: 87 ISBN Dato: Emneord: Vassdrag Kyst- og fjordområder Overvåking Vannkvalitet Ekstrakt: Keywords: Watercourse Coastal area and fjords Monitoring Waterquality Denne rapporten er utarbeidet av LabNett AS på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark ved Miljøvernavdelingen. Gjennom mange år har det regionalt og lokalt vært lagt ned stor innsats for å følge utviklingen av vannmiljøet i Telemark. Flere aktører både kommunene, fylkeskommunen og enkelte industribedrifter har bidratt slik at det har vært mulig å opprettholde overvåkingen. Selv om omfanget av overvåkingen er mindre enn det en ideelt sett kunne ønske seg gir den et brukbart bilde av vannkvaliteten i ferskvann, fjordene og deler av kysten i Telemark. Rapporten gir en oversikt over utviklingen av vannkvaliteten gjennom de årene overvåkingen har funnet sted. Rapporten vil være et viktig verktøy for den videre forvaltningen av vannforekomstene, og et viktig hjelpemiddel i prosessen med å implementere EUs rammedirektiv for vann. Abstract: This report has been carried out by LabNett AS, as an assignment from The County Governour of Telemark, the environmental section. During a long time there has been a great effort to follow the development of watercourses, fjords and coastal areas in Telemark. Municipalities, the County of Telemark and several industries has contributed so that it has been possible to continue the monitoring of waterquality in Telemark. This repport gives an overview of the waterquality. It also gives an overview of the development of the waterquality during the period of monitoring. The report will be very helpfull in the future management of the watercourse, fjords and costal areas of Telemark and in the implementation of EUs Waterframe directive. 1

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark ved Miljøvernavdelingen. Gjennom mange år har det regionalt og lokalt vært lagt ned stor innsats for å følge utviklingen av vannmiljøet i Telemark. Flere aktører både kommunene, fylkeskommunen og enkelte industribedrifter har bidratt slik at det har vært mulig å opprettholde overvåkingen. Selv om omfanget av overvåkingen er mindre enn det en ideelt sett kunne ønske seg gir den et brukbart bilde av vannkvaliteten i ferskvann, fjordene og deler av kysten i Telemark. Rapporten gir en oversikt over utviklingen av vannkvaliteten gjennom de årene overvåkingen har funnet sted. Rapporten vil være et viktig verktøy for den videre forvaltningen av vannforekomstene, og et viktig hjelpemiddel i prosessen med å implementere EUs rammedirektiv for vann. Ved Fylkesmannens Miljøvernavdeling har Guri Ravn, Ingvar Oland og Morten Johannesen bidratt til å finne data fra ulike kilder samt kommet med innspill i prosessen. Kartutsnitt og bilder er framskaffet av Gunn Marit Aasen ved Miljøvernavdelingen. Ved LabNett har Svein Ingar Semb utviklet et eget verktøy i MS-Access i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Uten et slikt verktøy hadde det vært umulig å gjennomføre oppdraget innenfor de rammene som var satt. Alle rådata fra ulike kilder er med dette samlet i en database, og den er klargjort for framtidig import av nye data. Med enkle grep behandles rådata, og de presenteres illustrativt i forhold til etablerte kriterier for tilstandsklassifisering. Dermed er det mulig å forholde seg til den store mengden data som finnes på en hensiktsmessig måte. Det er vårt håp at vi med dette har bidratt til at flere kan ta i bruk den verdifulle informasjonen som ligger i overvåkingsresultatene, og at verktøyet kan utvikles videre i forhold til framtidige behov. Kjetil Barland ved LabNett har fungert som prosjektleder, og har hatt ansvaret for å ferdigstille denne rapporten. Skien Morten Johannessen avdelingsdirektør Fylkesmannen i Telemark Kjetil Barland laboratorieleder LabNett AS 2

4 Innhold Sammendrag 4 1. Innledning 5 2. Metoder Prøvetakingsmetodikk Prøvetakingsfrekvens Vurdering av resultatene i forhold til tilstandsklasser Forklaring til tabellene 7 3. Resultater Bamble Bø Drangedal Fyresdal Hjartdal Kragerø Kviteseid Nissedal Nome Notodden Porsgrunn Sauherad Seljord Siljan Skien Tinn Tokke Vinje Hydrografisk overvåking av Skienselva

5 Sammendrag I denne rapporten presenteres resultater fra prosjektet Regional overvåking av vannforekomster i Telemark. Overvåkingen er initiert av Fylkesmannen i Telemark, og den har pågått med varierende innsats fra tidlig på 1970-tallet. Rapporten gir status for de undersøkte lokalitetene i forhold til etablerte kriterier for såkalt tilstandsklassifisering. I tillegg gjøres det vurderinger i forhold til en utvikling over tid. Det største miljøproblemet knyttet til vannforekomster i Telemark har vært forsuring. Fremdeles er det vassdrag i fylket som framstår i tilstandsklasse III-Mindre god med tanke på forsuring. Selv om utslippene av svovelforbindelser til atmosfæren har blitt sterkt redusert i den senere tid, tar det lang tid å reversere forsuringen. Det er antydninger til bedret ph i flere vann og vassdrag, men noe av bedringen kan tilskrives utbredt kalking i vassdrag i nedslagsfeltene. En helt entydig og klar tendens i de fleste overvåkede lokaliteter er en reduksjon i innholdet av svovelforbindelsen sulfat. I enkelte lokaliteter er det en reduksjon på ca. 50 % i løpet av de siste 10 til 15 år. Dette er et klart positivt resultat av reduserte utslipp til atmosfæren. I forhold til overgjødsling viser rapporten at det generelle bildet i Telemark er bra. Med noen få unntak er de undersøkte lokalitetene i tilstandsklasse I-Meget god til II God. Det er få tydelige utviklingstrekk over tid, men enkelte lokaliteter som tidligere har hatt ugunstig høye verdier av næringssalter viser med tiden en tendens til lavere innhold. Ingen av de undersøkte lokalitetene viser klare tegn til forverring hva angår innhold av næringssalter, men enkelte lokaliteter som har vært og er sterkt påvirket av avrenning fra landbruksarealer viser fortsatt tilstandsklasse IV-Dårlig og V-Meget dårlig når det gjelder innhold av næringssalter. Innholdet av tarmbakterier viser tydelig at det flere steder er klare tilførsler av dårlig renset eller urenset avløpsvann. Dette gjelder også i områder hvor det er investert store beløp i sanering og utbedring av ledningsnettet. Et annet trekk som er tydelig i overvåkingsmaterialet er en tendens til redusert siktedyp og til økt innhold av organisk stoff i flere vann og vassdrag. Siden innholdet av næringssalter ikke tilsier en økt primærproduksjon i vannmassene, er det sannsynlig at dette fenomenet kan tilskrives prosesser i nedslagsfeltet. Dette er en trend som er vist flere steder i landet, og det er fremdeles uklart hvilke mekanismer som forårsaker denne utviklingen. Målinger fra 2005 indikerer at denne utviklingen er bremset noe opp, og i enkelte lokaliteter er det nå tegn til økt siktedyp og lavere innhold av organisk stoff. 4

6 1. Innledning I regi av Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen, har det vært gjennomført overvåking av vannkvaliteten i vann og vassdrag, fjorder og kystområder over hele Telemark siden tidlig på 1970-tallet og fram til i dag. Overvåkingen har vært finansiert av SFT, kommuner og industri, og det har etter hvert blitt samlet inn en anselig mengde data. Resultater fra overvåkingen har blitt presentert på ulike måter opp gjennom årene, men det var nå behov for en gjennomgang og systematisering av alle tilgjengelige måleresultater. LabNett har på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark samlet alle tilgjengelige overvåkingsdata, og i denne rapporten framstilles resultatene. Resultatene kommenteres i forhold til etablerte kriterier for såkalt tilstandsvurdering av vann, vassdrag og kystområder. Der det er mulig kommenteres også trender og utvikling over tid. Rapporten omhandler ikke problemstillinger knyttet til ulike miljøgifter i vann, biota og sedimenter i Grenlandsfjordene. Videre er rapporten avgrenset til å omtale lokaliteter som er prøvetatt etter For lokaliteter som kun er prøvetatt før 1996 henvises det til Vannkatalogen Telemark utgitt av Fylkesmannen I Telemark, Miljøvernavdelingen i En stor del av arbeidet har gått med til å framskaffe og behandle rådata. Som et ledd i dette arbeidet er det utviklet et verktøy i MS-Access. Alle tilgjengelige overvåkingsdata fra Telemark ligger nå en i en database der man ved enkle grep får framstilt tilstanden ved de ulike lokalitetene i forhold til etablerte klassifiseringskriterier. I tillegg får man tilgang til rådata fra hver enkelt lokalitet. Med det nye verktøyet blir overvåkingsdata fra Telemark gjort tilgjengelig på en helt ny og enkel måte. Alle tabeller i denne rapporten er generert av dette verktøyet, og intensjonen er at verktøyet skal kunne brukes av flere, blant annet i kommunal forvaltning. 2. Metoder Fra overvåkingen startet i 1970-årene har det vært benyttet ulike metoder i forbindelse med både prøvetaking og analysering. Dette kan i verste fall føre til at sammenligningsgrunnlaget i lange tidsserier er dårlig. Fra slutten av 1980-årene og fram til i dag er det benyttet tilnærmet lik metodikk hva angår prøvetaking, og analysemetodene som er benyttet etter 1990 skal være sammenlignbare. I denne rapporten er det derfor så langt det er praktisk mulig gjort en kvalitetssikring av resultater framkommet før 1990 med tanke på at resultatene skal være sammenlignbare med de som er framkommet etter Dette innebærer for eksempel at enkelte resultater fra spesielle dyp, eller resultater som er framkommet på grunnlag av helt spesielle analysemetoder, er utelatt. Noen få resultater som virker helt usannsynlig er også utelatt i denne rapporten. Slike resultater kan være forårsaket av analysefeil eller feil ved prøvetakingen. 5

7 2.1 Prøvetakingsmetodikk Følgende prøvetakingmetodikk er benyttet etter 1990: Innsjøer: Vannprøver fra 0,5 m, 2 m, 4 m og 6 m dyp er hentet opp med en standard Ruttner-henter, og det er laget blandprøver. Prøver til mikrobiologisk analyse er tatt fra 0,5 m dyp. Dersom ikke annet er angitt er prøvetakingen utført midt i innsjøen eller så langt fra land og eventuelle innløp/utløp at det må antas at prøven er representativ for selve innsjøen. Elver og bekker: Prøvene er tatt ved å dykke emballasjen fra 10 til 50 cm under overflata i et representativt område. Hydrografi: Målinger av oksygen, temperatur, salinitet m.m. er gjort med en nedsenkbar multiprobe. 2.2 Prøvetakingsfrekvens Prøvetakingsfrekvensen har variert med tiden og mellom de ulike delprosjektene. Skienselva fra utløp Norsjø til bybrua i Porsgrunn er i hovedsak prøvetatt månedlig i perioden april til november med økt frekvens til hver 14. dag i juni, juli og august. Fra og med 1990 er de øvrige lokalitetene prøvetatt 3 ganger i perioden mai til september. Før 1990 var frekvensen noe høyere. 2.3 Vurdering av resultatene i forhold til tilstandsklasser Resultatene er vurdert i forhold til såkalte tilstandsklasser. SFT har fått utarbeidet kriterier for tilstandsklassifisering, og kriteriene er gitt i Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann ( SFT-veileder 97:04 ) og Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann ( SFTveileder 97:03 ). På bakgrunn av målte verdier kan man ut fra veilederne bestemme tilstanden i vannforekomsten inndelt i 5 klasser. Klasse I er Meget god, klasse II er God, klasse III er Mindre god, klasse IV er Dårlig og klasse V er Meget dårlig. Hver klasse har i tillegg en egen fargekode. Veilederne fra SFT gir retningslinjer for hvordan undersøkelser kan bygges opp for å benytte tilstandsklassifisering. Dette gjelder blant annet frekvens og antall av prøver og analyser samt relevante prøvetakingsperioder. I forhold til den overvåkingen som er utført i Telemark er ikke alle retningslinjene fulgt på grunn av stramme kostnadsrammer. Dette må tas i betraktning når resultatene tolkes. 6

8 I denne rapporten benyttes aritmetisk middelverdi av resultater fra samme lokalitet og samme år, som grunnlag for tilstandsklassifisering. Med tanke på at det for en del lokaliteter kun foreligger 3 resultater fra et år, må det utvises et visst skjønn i forhold til et aritmetisk middel. Dette gjelder særlig dersom det er stor variasjon de tre prøvetakingene i mellom, og i enkelte tilfeller blir dette kommentert spesielt i rapporten. For mange av lokalitetene er det utført flere analyser enn de som det er gitt kriterier til i forhold til tilstandsklasser. Resultatene fra slike analyser brukes til å forklare og underbygge trender og vurderinger. 2.4 Forklaring til tabellene I denne rapporten er resultatene fra hver lokalitet presentert i tabeller som vist i eksempel nedenfor, og følgende forklaringer kan knyttes til tabellene: I tabellen henspeiler fargen i hver enkelt rute den aktuelle tilstandsklassen og den aritmetiske middelverdien av den aktuelle parameteren i det aktuelle året. I tillegg framgår middelverdien i den fargede ruten. I forhold til tabellen over kan dette illustreres ved at den aritmetiske middelverdien for parameteren Totalt-Fosfor i Sundkilen i 2003 er 6 og det tilsier tilstandsklasse I Meget god. Parametere og benevning: Totalt-Fosfor Totalt Nitrogen Klorofyll Siktedyp ph Innholdet av totalt fosfor uttrykt som µgp/l. Fosfor er sammen med nitrogen de viktigste næringsstoffene i vann. For mye næringsstoffer fører til overgjødsling eller såkalt eutrofiering. Innholdet av totalt nitrogen uttrykt som µgn/l. Innholdet av Klorofyll-a uttrykt som µg/l. Klorofyll-a er et indirekte mål på innholdet av planteplankton i vannet. Ved overgjødsling øker innholdet av Klorofyll-a. Siktedypet er den dybde i meter en hvit skive med diameter ca. 20 cm blir usynlig. Høyt innhold av planteplankton vil føre til redusert siktedyp. Siktedypet påvirkes også av mineralske partikler samt vannets innhold av løste organiske forbindelser såkalt humus. Vannets ph-verdi eller surhetsgrad. 7

9 Alkalitet Alkalitet uttrykt som mmol/l. Alkaliteten sier noe om vannets bufferevne eller evne til å tåle sur nedbør. Tarmbakterier Innholdet av Termotolerante Koliforme bakterier uttrykt som ant.bakterier/100 ml. Høyt innhold av tarmbakterier indikerer at vannet tilføres kloakk. Totalt organisk stoff Innhold av totalt organisk karbon( TOC ) uttrykt som mgc/l. TOC er et mål på vannets innhold av ulike nedbrytingsprodukter fra organisk materiale. Slike forbindelser kan tilføres fra nedslagsfeltet eller produseres i innsjøene. Typiske myrtjern har høyt innhold av TOC. Klarhet Vannets klarhet eller turbiditet uttrykt som FNU. Turbiditeten er et mål på vannets innhold av små svevepartikler. Partikler Innhold av suspendert tørrstoff ( STS) uttrykt som mg/l. STS er et mål på vannets innhold av partikler som lar seg filtrere. Farge Vannets farge etter filtrering gjennom 0,45 µm uttrykt som mgpt/l. Vannets farge er et indirekte mål på innholdet av nedbrytingsprodukter fra organisk materiale produsert i innsjøen eller i nedslagsfeltet. 8

10 3. Resultater Resultatene fra de undersøkte lokalitetene er presentert kommunevis. Der det er flere lokaliteter fra samme vassdrag begynner presentasjonen med den øverste lokaliteten i vassdraget, og eventuelle endringer nedover i vassdraget blir kommentert. Det er i tillegg et eget kapittel som presenterer resultater fra den hydrografiske overvåkingen av Skienselva fra Klosterfoss til Porgrunn bru. 3.1 Bamble I Bamble kommune er overvåkingen rettet mot fjorder og kystfarvann, og det er 5 lokaliteter som er prøvetatt etter Med tanke på effekter av næringsalter framstår alle lokalitetene i tilstandsklasse I og II, og det er ikke grunnlag for å vurdere om det noen utvikling over tid. Trosbyfjorden har hatt innslag av klasse III hva angår siktedyp og klorofyll-a, og samtidig har det vært et betydelig oksygenforbruk i dypvannet. Trosbyfjorden er en grunn såkalt terskelfjord, og målingene viser at Trosbyfjorden er en sårbar resipient. 9

11 Eggeløs Rødskjærrenna Steinrenna Trosbyfjorden Åbyfjorden 10

12 3.2 Bø I Bø kommune er det Bøelva ved Oterholt som er prøvetatt etter Ved Oterholt viser resultatene at Bøelva er i tilstandsklasse I og II hva angår næringssalter. For fosfor og nitrogen er det ingen åpenbare trender å spore i perioden 1990 og fram til i dag, og selv om det er store jordbruksarealer i området er det ikke noe i overvåkingen som tilsier at Bøelva ovenfor Oterholt tilføres næringssalter i en slik grad at tilstanden forringes i særlig grad. 11

13 Sett i forhold til resultatene ved utløpet av Seljordsvannet er det imidlertid en økning av både fosfor og nitrogen ved Oterholt. For tarmbakterier er det en tilsynelatende økning i 2000 og 2003, og elva framstår i tilstandsklasse III hva angår tarmbakterier. De enkelte målingene varierer mye, og det er tilstrekkelig å konstatere at Bøelva ved Oterholt har blitt og blir fortsatt tilført tarmbakterier fra bebyggelse og virksomheter i nedslagsfeltet. Sammenlignet med tilstanden ved utløpet av Seljordsvannet er det en økning også for innholdet av tarmbakterier ved Oterholt. For innhold av organisk stoff har tilstanden variert mellom klasse II og III, og basert på bestemmelse av farge har verdien nesten doblet seg fra 1986 til Dette er i tråd med en utvikling som er registrert over store deler av Norge, og trenden er også tydelig for flere vassdrag i Telemark. Det er fremdeles usikkert hva som er årsaken til en slik utvikling, men det har blitt lansert ulike teorier blant annet klimaendringer. Bøelva blir tilført partikler fra nedslagsfeltet, og framstår i klasse II og III med tanke på turbiditet. Sett i forhold til utløpet av Seljordsvannet er det en markert økning av turbiditet, og erosjon fra jordbruksarealer er den mest sannsynlige årsaken. Resultatene for alkalitet og ph tilser at Bøelva er i tilstandsklasse I til II hva angår virkningen av forsurende stoffer, og det er ingen åpenbare trender for de to parameterne. Innholdet av svovel derimot viser en klar reduksjon, og dette er i tråd med den generelle utviklingen i landet etter at utslippene av svovel til atmosfæren, og derigjennom den sure nedbøren, har blitt kraftig redusert den senere tid. 12

14 3.3 Drangedal I Drangedal kommune er 5 lokaliteter prøvetatt etter Hva angår virkninger av næringssalter framstår Neslandsvatn i 2004 i tilstandsklasse I til II, og det er ingen tydelige trender for innholdet av nitrogen og fosfor i perioden 1982 til Innholdet av klorofyll-a tilsier tilstandsklasse II i hele perioden. Innholdet av organisk stoff varierer, men basert på måling av farge er det en klar økning i løpet av den aktuelle perioden. Neslandsvatn framstår i 2004 tilstandsklasse IV med tanke på innholdet av organisk stoff. Siktedypet varierer mellom klasse II og III, og det virker som om siktedypet avtar med økende innhold av organisk stoff. 13

15 Innholdet av tarmbakterier tilsier tilstandsklasse II, men det er store variasjoner prøvene i mellom. En meget høy enkeltmåling i 2004 fører til at middelverdien for dette året tilsier klasse III Med tanke på forsurende stoffer framstår Neslandsvatn i tilstandsklasse II til III. En tilsynelatende reduksjon i ph fra 2001 til 2004 er vanskelig å forklare. Selv om det er en reduksjon i svovelinnholdet gjennom hele perioden grunnet mindre sur nedbør, er det faktisk en svak økning i innholdet av svovel samtidig som ph avtar mellom 2001 og

16 I Toke er det to prøvetakingsstasjoner, og det er liten forskjell mellom øvre og nedre Toke. I forhold til næringssalter framstår Toke i tilstandsklasse I til II. Det kan virke som om innholdet av fosfor, organisk stoff, partikler og delvis klorofyll-a er noe høyere i øvre Toke samtidig som siktedypet er noe lavere. Forskjellene er små, og det gir ingen utslag med tanke på tilstandsklasser. Det er ingen tydelige trender hva angår innholdet av nitrogen og fosfor i løpet av de 20 årene målingene har pågått. Innholdet av tarmbakterier er lavt og tilsier klasse I. Høye enkeltmålinger i 1998 og i 2004 i øvre Toke fører til at gjennomsnittet for disse årene gir klasse II. I forhold til forsurende stoffer framstår Toke i 2003 tilstandsklasse II til III, men det har vært en positiv utvikling siden de første målingene tidlig på Det er nær en halvering i innholdet av svovel i perioden 1980 til 2004 grunnet reduserte utslipp av svovel til atmosfæren. I Toke har det skjedd en økning i innholdet av organiske stoff, både målt som farge og som TOC. Samtidig virker det som om siktedypet avtar. Dette er som tidligere nevnt en utvikling som gjøre seg gjeldende over store deler av Telemark, og det er også registrert i andre deler av Norge. I forhold til virkninger av næringssalter framstår Bjorvatn ved Bustrak i tilstandsklasse I til II. Siktedypet tilsier isolert sett klasse III, men det dårlige siktedypet er antakelig bare i liten grad bestemt av effekter av næringssalter. 15

17 Med stor sannsynlighet er det det høye innholdet av løste organiske forbindelser som fører til redusert siktedyp. Disse organiske forbindelsene tilføres fra skogsmark i nedslagsfeltet og må sies å være naturlig for området. Den regionale trenden med økning av TOC og farge er også synlig i Bjorvatn selv om utgangspunktet er en innsjø med høyt innhold av organisk stoff. Det påvises få tarmbakterier, og Bjorvatn framstår i så måte i tilstandsklasse I. En høy enkeltmåling i 1998 og i 2004 fører til at gjennomsnittet for disse årene gir klasse II. Bjorvatn har vært preget av forsuring, og framstår fremdeles i tilstandsklasse III. I løpet av 10 år er svovelinnholdet mer enn halvert i Bjorvatn som følge av reduserte menneskeskapte utslipp av svovel, og det må kunne forventes at en positiv utvikling fortsetter. Bjorvatn ved Gautefall drenerer noen av de mest forsuringsrammede områder i Sør Norge, og innsjøen har tidligere vært i tilstandsklasse V og IV hva angår forsuring. Den meget positive utviklingen i 1998 og 2001 skyldes nok i hovedsak at det spres kalk i innsjøen eller i andre tjern og vann i nedslagsfeltet, men også i Bjorvatn ved Gautefall er innholdet av svovel redusert med mer enn 50 % i løpet av 10 til 15 år. Det foreligger målinger av næringssalter fra 1979 som tilsier forhøyede nivåer av nitrogen, fosfor og klorofyll-a. Fra 1992 til 2004 har alle målinger vist at Bjorvatn ved Gautefall framstår i tilstandsklasse I hva angår virkninger av næringssalter. Siktedypet viser en negativ trend, men med stor sannsynlighet skyldes det reduserte siktedypet økende innhold av organisk stoff. I Bjorvatn ved Gautefall er denne utviklingen meget tydelig, og fra 1992 til 2004 er innholdet av TOC nær fordoblet, og innholdet tilsier klasse III. En høy enkeltmåling av tarmbakterier i 2004 fører til at gjennomsnittet tilsier tilstandsklasse II. 16

18 3.4 Fyresdal I Fyresdal kommune er det bare utløpet av Fyresvann som er prøvetatt jevnlig. Ved utløp av Fyresvatn viser målingene svært lave verdier og tilstandsklasse I hva angår næringssalter. Det samme gjelder innhold av tarmbakterier. For disse målingene er det ikke mulig å se noen utvikling i perioden 1979 til

19 Fyresvatn har vært sterkt påvirket av sur nedbør, og målingene tilsier tilstandsklasse III og IV hva angår forsuring. Det kan spores en bedring av ph i 1998 og 2001, og samtidig er det en svak økning av innholdet av kalsium. Dette er et resultat av kalkingen som har pågått i Fyresvatn. Grunnet reduksjon i utslippene av menneskeskapte svovelforbindelser til atmosfæren måles det i Fyresvatn svært nær en halvering av svovelinnholdet i perioden 1979 til Selv med en slik kraftig reduksjon i tilførselen av forsurende komponenter tar det lang tid før innsjøer som Fyresvatn er restituert dersom det ikke tilføres kalk. I forbindelse med fiskedød som følge av forsuring spiller ulike aluminiumsforbindelser en viktig rolle. Totalinnholdet av aluminium i Fyresvatn viser også en reduksjon etter at kalkingen ble iverksatt. 3.5 Hjartdal I Hjartdal er det 4 lokaliteter som er prøvetatt jevnlig fram til

20 I forhold til virkning av næringssalter framstår Bjårvatn i tilstandsklasse I til II, og i forhold til tarmbakterier er Bjårvatn i tilstandsklasse I. Det kan se ut som om tilførselen, og dermed innholdet av fosfor, er noe redusert i løpet av de siste 20 år. Fra 1999 til 2005 er det en tilsynelatende økning av klorofyll a og reduksjon i siktedyp uten at det kan forklares med økning av næringsalter. Bjårvatn har et relativt høyt innhold av organisk stoff og framstår i tilstandsklasse III. I forhold til forsuring viser resultatene fra de siste årene tilstandsklasse II og III. I forhold til virkning av næringssalter framstår Skogsåi ved Sauland i tilstandsklasse I, og det er ingen tydelige endringer i den perioden overvåkingen har pågått. I forhold til tarmbakterier er Skogsåi ved Sauland i tilstandsklasse II. Det er store variasjoner prøvene i mellom, og resultatene indikerer en viss tilførsel av fekal forurensning. I forhold til forsuring framstår Skogsåi ved Sauland i tilstandsklasse II og I, og det er en svak tendens til en forbedret ph. 19

21 Selv om dette området ikke er så forsuringsømfintlig som deler av Vest-Telemark, har området mottatt mye sur nedbør. Reduksjonen i utslippene av forsurende stoffer de senere år har ført til at innholdet av svovel i vassdraget er sterkt redusert. Utløpet av Hjartsjå har vært overvåket mer eller mindre jevnlig siden I hele denne perioden viser resultatene tilstandsklasse I for næringssalter med unntak av 1996 da alle tre målingen viser klasse II hva angår innholdet av nitrogen. Det registreres også en økning av ph, nitrat, kalsium og sulfat samt relativt lave aluminiumsverdier dette året uten at det syns å være noen åpenbare forklaringer. De høye nitrogen verdiene i 1996 er synlige ved alle lokalitetene i Heddalsvassdraget helt ned til innløp Heddalsvatn. For øvrig er det ingen tydelige trender hva angår innholdet av nitrogen og fosfor. I forhold til forsuring og tarmbakterier framstår utløpet av Hjartsjå i tilstandsklasse I og II. Med tanke på innholdet av organisk stoff er det tilstandklasse III, og basert på måling av farge er det en økning av innholdet av organisk stoff i løpet av de siste 10 årene også i Hjartsjå. 20

22 I Heddøla ved Omnes bru er det få endringer hva angår tilstandsklasser i forhold til utløpet av Hjartsjå. For næringssalter og forsuring framstår Heddøla ved Omnes bru i tilstandsklasse I og II, og det er ingen endring i forhold til utløpet av Hjartså. Innholdet av tarmbakterier er høyere ved Omnes bru enn utløpet av Hjartsjå, og nivåene tilsier tilstandsklasse III. Det er også tilstandsklasse III med tanke på organisk stoff, og det er et noe høyere nivå ved Omnes bru enn ved utløpet av Hjartsjå 3.6 Kragerø I Kragerø er det en rekke lokaliteter i skjærgården som er prøvetatt 2 til 3 ganger i løpet av de siste år, og et utvalg er presentert nedenfor. Det har vært fokus på innhold og virkning av næringssalter i overflatelaget samt innhold av oksygen i dypvannet. I forhold til næringssalter er alle lokalitetene i tilstandsklasse I og II. Det samme er situasjonen med tanke på tarmbakterier for de av lokalitetene der denne analysen er utført. Det er for få målinger til at det er mulig å vurdere eventuelle endringer over tid. Flere av de undersøkte lokalitetene er såkalte terskelfjorder som i perioder har stagnerende dypvann. Slikt stagnerende dypvann vil raskt kunne bli oksygenfritt, og dermed kan livsvilkår for ulike organismer endres radikalt. Varigheten av slike stagnasjonsperioder vil variere, og det er store havstrømmer og meteorologiske forhold som avgjør når såkalte terskeloverskyllinger med nytt oksygenrikt vann finner sted. 21

23 Av de undersøkte lokalitetene er Kilsfjorden, Berøfjorden og Hellefjorden helt uten oksygen i dyplagene og de framstår i tilstandsklasse V med tanke på oksygen. Kragerøfjorden, Strømtangen Stråholmbukta Naus, vestre Skåtøy, sør Aarøfjorden 22

24 Berøfjorden Eksefjorden Hellefjorden Jomfrulandsrenna, midten Kilsfjorden, Litangen 23

25 Stølefjorden I Kragerø kommune er også 3 ferskvannslokaliteter prøvetatt. Farsjø ved Dalsfoss skiller seg ikke vesentlig fra lokaliteten nedre Toke ved Vefall i Drangedal kommune. For næringssalter er det tilstandsklasse I, og med tanke på forsuring er det tilstandsklasse II og III. For tarmbakterier er det et noe høyere verdier i Farsjø enn i Toke ved Vefall, og det er store variasjoner prøvene i mellom. Lokaliteten framstår likevel i tilstandsklasse II og I. Prøvene ved Vafoss som er tatt oppstrøms tresliperiet, viser noe høyere verdier av nitrogen enn i Farsjø, og alle målingen faller inn i tilstandsklasse II for nitrogen. For fosfor er det ingen økning i forhold til Farsjø, og alle målingene faller inn i tilstandsklasse I. Med tanke på tarmbakterier framstår lokaliteten i tilstandsklasse II, og det er ingen forskjell fra Farsjø. Det er heller ingen endringer med tanke på innhold av organisk stoff. 24

26 Nedstrøms tresliperiet ved inntaket til kraftstasjonen ved Kilsfjorden er det liten endring med tanke på næringssalter, og resultatene tilsier tilstandsklasse I og II. Det er derimot en markert økning i innholdet av tarmbakterier og resultatene tilsier tilstandsklasse II, III og IV, og det må være en markert tilførsel av fekal forurensning nedstrøms Vafoss. Turbiditeten og innholdet av suspendert tørrstoff er også noe høyere enn ved Vafoss, og resultatene faller inn i tilstandsklasse II og III. En prøve fra juni 2004 hadde et meget høyt innhold av fosfor, organisk stoff og partikler, og aritmetisk middel for 2004 er tydelig preget av denne ene prøven. Lokaliteten ved inntaket til kraftstasjonen ved Kilsfjorden er den nederste i Kragerøvassdraget. Dette vassdraget drenerer store områder som mottar mye sur nedbør. Den generelle reduksjonen i svovelinnholdet i nedbøren grunnet reduserte utslipp er også tydelig nederst i Kragerøvassdraget der svovelinnholdet er nær halvert i løpet av en 10-års periode. 25

27 3.7 Kviteseid I Kviteseid er det 4 lokaliteter som er prøvetatt jevnlig. 26

28 I perioden 1982 til 2003 framstår Dalaåi ved innløp Sundkilen i tilstandsklasse I og II hva angår næringssalter. Det kan synes som om det er en svak trend som tilsier en økning av nitrogen, men tallgrunnlaget er svært tynt. Det påvises tarmbakterier i et omfang som tilsier tilstandsklasse III, selv om det er store variasjoner mellom de ulike prøvene fra ett og samme år. I Dalaåi er det en klar økning i innhold av organiske forbindelser målt som både TOC og farge, og nivåene tilsier tilstandsklasse III. Dalaåi utmerker seg ved å ha høye ph- og alkalitetsverdier, og i forhold til forsuring er Dalaåi i tilstandsklasse I. Dette litt avvikende trekket i forhold til andre steder i fylket, må skyldes spesielle berggrunnsgeologiske forhold i nedslagsfeltet, og det bekreftes også ved at prøvene har et relativt høyt innhold av kalsium. Sundkilen utenfor Kviteseid sentrum har i perioder vist tegn på overgjødsling, og tidlig på 1980-tallet ble det målt fosforverdier som tilsier tilstandsklasse III. Overvåkingen viser at fosfornivået har avtatt som følge av reduserte tilførsler, og i 2003 framstår Sundkilen i tilstandsklasse II hva angår virkninger næringssalter. Innholdet av tarmbakterier tilsier tilstandsklasse I. En prøve med høyt innhold av bakterier i 2003 gjør at gjennomsnittet for 2003 tilsier tilstandsklasse II. I Sundkilen viser overvåkingen en økning i innholdet av organisk stoff målt som både TOC og farge, og nivåene tilser nå tilstandsklasse III. Denne økningen kan skyldes økt produksjon av biologisk materialet i Sundkilen, men som tidligere nevnt er en slik økning i innhold av TOC og farge også en regional trend som viser seg i flere store vassdrag uten at det er slått fast hva som er årsaken. 27

29 Utløpet av Vråvatn viser tilstandsklasse I hva angår næringssalter og tarmbakterier. I forhold til forsuring har Vråvatn tidligere vist tilstandsklasse III og IV, men det er en antydning til forbedrede forhold i 1998 og Også i Vråvatn er det en klar reduksjon i innholdet av svovel. Eidstodpollen har, som Sundkilen, tidligere vist ugunstig høye verdier av fosfor og nitrogen. Overvåkingen viser imidlertid at tilførslene er redusert, og fra 1992 og fram til i dag framstår Eidstodpollen i tilstandsklasse I hva angår virkning av næringssalter og tarmbakterier. Som for Vråvatn har det vært perioder med tilstandklasse III og IV med tanke på forsuring, men også for Eidstodpollen er det en tilsynelatende forbedring hva angår ph. Innholdet av svovel er også redusert med nær 50 % i løpet av de siste 10 år. Som for en rekke andre lokaliteter er det også en økning i innholdet av organisk stoff målt som både TOC og farge, og nivåene tilsier tilstandsklasse II. Dette er med stor sannsynlighet årsaken til at siktedypet er redusert i løpet av de siste 10 år. 28

30 3.8 Nissedal I Nissedal er det to lokaliteter som er prøvetatt jevnlig. 29

31 Ved utløpet av Nisser er det tilstandsklasse I hva angår næringssalter og tarmbakterier. Nisser har vært sterkt preget av forsuring, og har framstått i tilstandsklasse IV. De siste målingene indikerer en bedring i vannkvalitet mest sannsynlig som et resultat av at Nisser har blitt kalket. Fremdeles er alkaliteten lav, men ph-verdien tilsier tilstandsklasse II til III. Innholdet av aluminium, som er viktig i forbindelse med fiskedød som følge av forsuring, er mer enn halvert siden Samtidig er det også en klar reduksjon i svovelinnholdet. Det skjer ingen endringer mellom utløpet av Nisser og Haugsjåsund med tanke på næringssalter, og Nidelva framstår i tilstandklasse I hva angår næringssalter. Grunnet en prøve med høyt innhold av tarmbakteier i 1998 tilsier gjennomsnittet tilstandsklasse III for dette året. De øvrige årene er det tilstandsklasse I og II. Med tanke på forsuring er det en tilsynelatende forringelse av vannkvaliteten etter samløp med Fyresdalsåna, og resultatene tilsier tilstandsklasse III. Siden 1979 er svovelinnholdet svært nær halvert i dette forsuringsutsatte vassdraget grunnet reduserte luftutslipp av forurensende svovelforbindelser. 30

32 3.9 Nome I Nome er det tre lokaliteter som er prøvetatt mer eller mindre jevnlig siden

33 Fra utløpet av Flåvatn finnes det resultater helt tilbake til I perioden fra 1975 til 2003 tilsier resultatene tilstandsklasse I hva angår næringssalter med unntak av 1991 hvor innholdet av nitrogen isolert sett falt inn i tilstandsklasse II. Det er ingen tydelige trender i perioden, men det er svake indikasjoner på at innholdet av fosfor er noe redusert i den senere tid. For tarmbakterier finnes det målinger tilbake til 1994, og resultatene tilsier tilstandsklasse I og II. For innhold av organisk stoff kan den regionale trenden med økning i den senere tid spores for TOC og dels som farge, men alle resultatene faller inn i tilstandsklasse I I forhold til forsuring framstår utløp Flåvatn nå i tilstandsklasse I til II, mens det på 1970 og 1980 tallet var innslag av tilstandsklasse III. Samtidig er det en reduksjon i innholdet av svovel på om lag 40 % som følge av reduserte uslipp til luft og dermed mindre sur nedbør. Innholdet av partikler ved utløpet av Flåvatn viser ingen trender, og nivåene tilser stort sett tilstandsklasse I. 32

34 Eidselva ovenfor kraftstasjonen ved Ulefoss, er prøvetatt siden 1967, og målingene representerer en av de lengste tidsseriene i den regionale overvåkingen av vannkvalitet i Telemark. For næringssalter viser resultatene stort sett tilstandsklasse I. Noen år viser forhøyede enkeltmålinger av fosfor som for eksempel i 1984, og dette er assosiert med høye målinger av turbiditet. Dette henger sannsynligvis sammen med kraftig flom og erosjon i nedslagsfeltet, som tilfører vassdraget ekstreme mengder av blant annet næringssalter i korte perioder. Slike episoder er ikke representative, og dersom slike enkeltmålinger holdes utenfor er det ikke mulig å se noen åpenbare trender hva angår innholdet av nitrogen og fosfor i Eidselva. Det er heller ingen tydelig forskjell i nivåene i forhold til utløp Flåvatn. 33

35 For tarmbakterier finnes det målinger tilbake til 1994, og alle verdiene faller inn i tilstandsklasse II. I forhold til utløp av Flåvatn er det et tilsynelatende høyere nivå av tarmbakterier i Eidselva ved Ulefoss. Innholdet av partikler i Eidselva viser til dels store variasjoner. Det er år der innholdet tilsier tilstandsklasse III og IV, men som nevnt skyldes dette enkelte ekstremverdier målt i flomperioder. Ved å se bort fra slike enkeltmålinger tilsier verdiene tilstandsklasse II og I, og det er ingen entydige trender i den aktuelle perioden. I forhold til utløpet av Flåvatn er det en svak økning i innholdet av partikler i Eidselva ved Ulefoss. Som for andre vassdrag kan det spores en svak økning av innholdet av organisk stoff den senere tid, men verdiene tilser stort sett tilstandsklasse I. Målingene fra 2005 indikerer at denne økningen er bremset opp uten at det foreligger åpenbare forklaringer. I forhold til forsuring kan det spores en svak forbedring av ph fra midten av 1990-tallet, men resultatene viser at tilstanden aldri har vært dårligere enn klasse II. Som for utløpet av Flåvatn er reduksjonen av svovel i størrelsesorden ca. 40 % i Eidselva ved Ulefoss. Norsjø midtre del er en av tre prøvetakingsstasjoner i Norsjø. Det foreligger spredte målinger helt tilbake til 1967, men først fra 1987 foreligger det sammenlignbare målinger. I perioden fra 1987 fram til 2005 viser resultatene at Norsjø midtre del framstår i tilstandsklasse I og II med tanke på virkning av næringssalter. For fosfor kan det antydes at nivået har avtatt fra de første målingene i 1967, men det kan være at de tidligste målingene ikke er direkte sammenlignbare med de etter For nitrogen er det en svak reduksjon antakelig som følge av reduserte tilførsler fra Tinn-vassdraget etter nedleggelse av industri i Rjukan. Denne effekten er meget tydelig i for eksempel Sauarelva, og den kan spores helt opp til 1990-tallet. For klorofyll er det ingen entydig trend, men det synes som om siktedypet har vært avtagende i perioden 1993 til 2002 for så å øke svakt til Denne trenden vises også ved de to andre stasjonene i Norsjø, og i en rekke andre lokaliteter i Telemark. 34

36 Siden det ikke er klare indikasjoner på at det produseres mer alger målt som klorofyll som et resultat av økende innhold av næringssalter, må reduksjonen i siktedyp forklares på annet vis. Det er indikasjoner på at både innhold av partikler og organiske forbindelser er økende i den senere tid, og dette er den mest plausible forklaringen på avtakende siktedyp. Innholdet av tarmbakterier er lavt og tilsier tilstandsklasse I Notodden I Notodden er det 6 lokaliteter som er prøvetatt jevnlig. 35

37 Ved Melås bru framstår Heddøla i tilstandsklasse I hva angår næringssalter, og det er ingen tydelige trender. Innholdet av tarmbakterier varierer og i 2002 tilsier gjennomsnittet av 3 målinger tilstandsklasse IV. Selv om de tre enkeltmålingene i 2002 varierer en del er det utvilsomt et relativt høyt nivå av tarmbakterier i Heddøla ved Melås bru. Innholdet av organisk stoff tilsier tilstandsklasse III, og det er ingen trender over tid. Ved innløp Heddalsvatn framstår Heddøla i hovedsak i tilstandsklasse I hva angår næringssalter. En høy enkeltmåling av nitrogen i 1996 bidrar til at gjennomsnittet for nitrogen dette året tilsier tilstandsklasse III. Det foreligger målinger helt tilbake til 1977 for næringsalter, og i perioden fram til 2005 viser resultatene en svak reduksjon av både nitrogen og fosfor. I forhold til situasjonen ved Melås bru kan det sies å være noe høyere innhold av både nitrogen og fosfor ved innløp Heddalsvatn, men like fullt tilsier nivåene tilstandsklasse I. For tarmbakterier tilsier målingene tilstandsklasse II og III, og det er ikke grunnlag for å hevde at nivåene er høyere ved innløp Heddalsvatn enn ved Melås bru. Partikkelinnholdet ved innløp Heddalsvatn tilsier tilstandsklasse II og III og innholdet av organisk stoff tilsier tilstandsklasse II. I forhold til forsuring har Heddøla ved innløp Heddalsvatn helt siden de tidligste målingene rundt 1980 vært i tilstandsklasse II med enkelte innslag av klasse I. 36

38 Det mest iøynefallende med resultatene fra Tinnsjø og resten av vassdraget ned mot Norsjø er den markerte reduksjonen av nitrogen. Denne reduksjonen er et resultat av nedleggelse av forurensende industri i Rjukan, og den er synlig til langt inn på 1990-tallet. På det verste tilsa nitrogeninnholdet tilstandsklasse IV, mens det på 1990 og fram til 2005 stort sett er tilstandsklasse I hva angår virkninger av næringssalter og innhold av tarmbakterier. Også i Tinnsjø er det en tilsynelatende reduksjon i siktedyp fram til 2002 uten at noen av de andre parametrene forklarer en slik reduksjon. Det kan videre synes som om Tinnsjø går mot tilstandsklasse I også med tanke på forsuring, og svovelinnholdet i Tinnsjø er redusert med ca. 30 % i perioden 1975 til

39 Ved utløpet av Tinnsjø er det ingen endringer hva angår næringssalter, og resultatene fra de siste 10 år tilsier tilstandsklasse I. Det kan synes som om det er høyere innhold av tarmbakterier ved Tinnoset enn midt i Tinnsjø, men det er store variasjoner mellom hver prøvetaking. Innholdet av partikler ut av Tinnsjø har ligget i tilstandsklasse I siden de første målingene i Det er videre indikasjoner på at innholdet av organisk stoff målt som både TOC og farge er økende i Tinnsjøvassdraget også. 38

40 Ved utløp av Klaumannsjøen viser resultatene at det ikke skjer noe nevneverdig mellom utløpet av Tinnsjø og utløpet av Klaumannsjøen. Fremdeles er det tilstandsklasse I for næringssalter, tarmbakterier og partikler. Det kan se ut som om innholdet av fosfor har blitt noe redusert i løpet av de over 20 årene overvåkingen har pågått. Når Tinnelva har passert sentrum av Notodden og renner ut i Heddalsvatn, viser resultatene et noe annet bilde enn ved utløp av Klaumannsjøen. Det er særlig tydelig for innhold av tarmbakterier, og det måles tidvis et så høyt innhold av tarmbakterier at elva framstår i tilstandsklasse V. Det er imidlertid tilstandsklasse I hva angår innhold av fosfor og nitrogen, selv om det tilsynelatende er en svak økning mellom utløpet av Klaumannsjøen og innløp Heddalsvatn. For de andre parameterne er det små eller ingen endringer i forhold til utløpet av Klaumannsjøen. Fram mot 1990 viser resultatene at tilførslen av fosfor til Tinnelva ved Notodden er blitt redusert, og etter 1990 er nivåene av fosfor lave og stabile. 39

41 3.11 Porsgrunn I Porsgrunn er det to lokaliteter som er prøvetatt mer eller mindre jevnlig siden En rekke lokaliteter i ulike fjorder i Porsgrunn kommune var tidligere inkludert i den regionale overvåkingen av vannforekomster i Telemark. Ingen av disse lokalitetene er prøvetatt etter 1996, og de blir derfor ikke omtalt i denne rapporten. 40

42 Leirkup ved Floodsgate er den siste stasjonen i Børsesjøvassdraget før samløp med Skienselva. I dette vassdraget er det særlig problemer knyttet til avrenning fra landbruskarealer som blir belyst. Resultatene viser at Leirkup ved Porsgrunn framstår i tilstandsklasse V hva angår innhold av næringssalter og partikler. En meget stor andel av partiklene er av mineralsk opprinnelse, og det dreier seg i hovedsak om erosjon av matjord fra Gjerpensdalen. Det er vanskelig å se noen trender, selv om enkelte år er betydelig bedre enn andre. Slike tilfeldige forskjeller skyldes antakelig spesielle nedbørs- og avrenningsforhold. I forhold til den nærmeste stasjonen oppstrøms, Lerikup ved Lid, er det høyere verdier i Porsgrunn av både fosfor, nitrogen og suspendert stoff. Erosjon og tilførsel av forurenset avrenning fra landbruksområder i Gjerpensdalen og Hovenga bidrar til at Leirkup tilfører Skienselva betydelige mengder nitrogen, fosfor og suspendert materiale. 41

43 Overflatelaget i Skienselva ved Porsgrunn bru framstår i tilstandsklasse I til II hva angår næringssalter. Det er en svak reduksjon i innholdet av både nitrogen og fosfor siden de tidligste målingene mot slutten av 1980-årene. Siktedypet synes derimot å være avtakende samtidig med at det kan antydes en svak økning i innholdet av organisk stoff. Det er fremdeles et betydelig innhold av tarmbakterier ved Porsgrunnsbrua, og basert på aritmetisk middel for hvert år framstår elva ved Porsgrunn i tilstandsklasse IV til V hva angår tarmbakterier. Oksygeninnholdet i hele dybdeprofilen ved tre stasjoner i Skienselva blir omtalt i eget kapittel. 42

44 3.12 Sauherad I Sauherad er det 4 lokaliteter som er prøvetatt jevnlig etter I Bøelva ved Gvarv finnes det resultater helt tilbake til De tidligste målingene er relativt avvikende i forhold til etterfølgende målinger, og det er vanskelig å vurdere målingenes kvalitet etter så lang tid. Sett under ett er det relativt store variasjoner i tallmaterialet, og i forhold til næringssalter har Bøelva ved Gvarv framstått i tilstandsklasse I, II og III med hovedvekt på klasse II. Fram mot slutten av 1980-årene er det en tilsynelatende reduksjon av fosfor og nitrogen, men fra slutten av 1990-årene ser det ut som om innholdet igjen er økende og i 2005 framstår Bøelva ved Gvarv i tilstandsklasse III Mindre god, hva angår virkningen av næringssalter. I den samme perioden er det en økning av partikler, og det er sannsynlig at økningen skyldes erosjon fra landbruksarealer. 43

45 Innholdet av tarmbakterier er svært variabelt, men det er et innhold som tilsier tilstandsklasse III til IV de senere år. Innholdet av organisk stoff er også økende og elva framstår nå i tilstandsklasse III. I forhold til forsuring kan det spores en viss forbedring selv om tilstanden ikke har vært dårligere enn klasse II i hele perioden. Svovelinnholdet er nær halvert i løpet av de siste 10 år som følge av reduksjon av sur nedbør. Resultatene viser at Bøelva mellom Oterholt og Gvarv tilføres fosfor, nitrogen, tarmbakterier og partikler. 44

46 Videre framstår Bøelva ved utløpet av Seljordsvannet i tilstandklasse I hva angår næringssalter, tarmbakterier og partikler. På sin veg gjennom Bø og Sauherad kommuner tilføres Bøelva forurenset avrenning i en slik grad at den ved innløp Norsjø framstår i tilstandsklasse III til IV med tanke på næringssalter, tarmbakterier og partikler. I Heddalsvatn er effekten av nitrogenreduksjonen fra Tinnsjøvassdraget tydelig, og Heddalsvatn framstår nå i tilstandsklasse I til II hva angår virkninger av næringssalter og innhold av tarmbakterier. I tillegg til at nitrogeninnholdet er redusert er det også en tydelig reduksjon av fosfor. Likevel viser siktedypet en avtakende trend antakelig grunnet økt innhold av organisk stoff. I Heddalsvatn er det imidlertid også en tilsynelatende økning i innhold av klorofyll fra 1996 til

47 Fra Sauarelva ved innløp Norsjø foreligger det målinger så langt tilbake som Det mest iøynefallende er også her reduksjon av nitrogen som følge av nedleggelse av forurensende industri i Rjukan. Fosforverdiene viser liten variasjon og i den senere tid framstår Sauarelva ved innløp Norsjø i tilstandsklasse I hva angår næringssalter. Middelverdien av turbiditet i 2002 tilsier tilstandsklasse IV, og det særlig i juni og juli at turbiditeten er høy. Økningen er ikke målbar i det ovenforliggende Heddalsvatn eller i det nedenforliggende Norsjø, og det må være lokale forhold i Sauarelva som gir disse avvikende turbiditetsmålingene. Innholdet av suspendert stoff er også forhøyet, og i juli når turbiditeten er høyest er også innholdet av aluminium meget høyt. Med stor sannsynlighet skyldes dette sedimentert leire oppstrøms Akkerhaugen som av en aller annen grunn har blitt resuspendert i løpet av sommeren I 2005 er det ingen slike avvikende turbiditetsmålinger. Innholdet av tarmbakterier tilsier tilstandsklasse II. 46

48 I nordre del av Norsjø er det også mulig å spore nedleggelsen av industri i Rjukan, og i de siste 10 år tilsier resultatene stort sett tilstandsklasse I hva angår virkninger av næringssalter og innhold av tarmbakterier. Det er imidlertid en svak antydning til at innholdet av alger, målt som klorofyll, er økende. Siktedypet synes også her å være avtakende, og samtidig øker innholdet av organiske forbindelser. 47

49 3.13 Seljord I Seljord er det 5 lokaliteter som er prøvetatt jevnlig siden Flatdalsåi ved innløp Flatsjå har i lang tid hatt et nitrogeninnhold som tilsier tilstandsklasse III, men det er antydninger til at nivået er synkende. Fosforinnholdet tilsier tilstandsklasse I, og det er med stor sannsynlighet avrenning fra jordbruksarealer som gir forhøyede nitrogenverdier. 48

50 Det påvises også en del tarmbakterier, og nivåene tilsier tilstandsklasse II og III. Dette vassdraget har ikke vært særlig preget av forsuring, og et relativt høyt innhold av kalsium tilsier gunstig berggrunnsgeologi i nedslagsfeltet med tanke på forsuring. Ved Seljord framstår Flatdalsåi i tilstandsklasse I hva angår næringssalter. Forbedringen i forhold til innløp Flatsjå skyldes antakelig fortynning av næringsfattig og relativt sur avrenning fra Grunningsåi og Lifjell. Dette vises også i forhold til kalsiuminnholdet, samt at det er hyppigere innslag av tilstandsklasse II i forhold til forsuring. Et noe lavere innhold av tarmbakterier kan antakelig også tilskrives nevnte fortynning. I Bygdaråi er det tilstandsklasse I til II hva angår næringssalter, og det er nitrogen som er i tilstandsklasse II. Det påvises en del tarmbakterier og nivåene tilsier tilstandsklasse II og III. Heller ikke her er det noe tydelig forsuringsproblem, og Bygdaråi framstår i tilstandsklasse I og II i forhold til forsuring. 49

51 Seljordsvatn utenfor Sanden framstår i tilstandsklasse I hva angår virkninger av næringssalter og innhold av tarmbakterier. Både for nitrogen og fosfor har det i enkelte år vært målt verdier som tilser tilstandsklasse II, og det kan se ut som om nivået av både fosfor og nitrogen har avtatt i løpet av en 10-års periode. Også i Seljordsvatn virker det som om siktedypet er avtakende uten at de andre undersøkte parametere kan forklare en slik utvikling. I forhold til forsuring framstår Seljordsvatn i tilstandsklasse II til I. Ved utløpet av Seljordsvatn er det få endringer i forhold til utenfor Sanden. Det er et noe høyere innhold av tarmbakterier og verdiene tilsier tilstandsklasse I og II. 50

52 3.14 Siljan I Siljan er det 4 lokaliteter som er prøvetatt etter Ved utløpet av Oppdalsvann viser målingene tilstandsklasse II til I hva angår næringssalter og tarmbakterier. Vassdraget er preget av et høyt innhold av organisk stoff som tilføres naturlig fra nedslagsfeltet, og nivåene tilsier tilstandsklasse III og IV. 51

53 Ved Saga er det kun innholdet av tarmbakteirer som er endret i forhold til utløpet av Oppdalsvann. En prøve med meget høyt innhold i 2003 medfører at gjennomsnittet tilsier tilstandsklasse III med tanke på tarmbakterier. Selv om det er store variasjoner prøvene i mellom er det et relativt høyt innhold av tarmbakterier ved Saga sett i forhold til utløpet av Oppdalsvann. Ved Haugen er tilstanden klart forverret i forhold til ved Saga. Med tanke på næringssalter tilsier nivåene av fosfor og nitrogen tilstandsklasse II og III, og for tarmbakterier er det tilstandsklasse III og IV. For næringssalter foreligger det en relativt lang tidsserie ved denne lokaliteten, og det er en svak antydning til at nivået av fosfor er avtakende. For nitrogen er det snarere en økning de siste 10 årene. I forhold til forsuring viser prøvene fra Haugen en forbedring ved at tilstanden er endret fra klasse III til II. Det er også en klar økning av kalsium uten at dette er mulig å forklare med mindre det er tilført kalk i vassdraget eller gjort andre manipuleringer som for eksempel overføringer i forbindelse med reguleringer. Svovelinnholdet viser en reduksjon på over 50 % i forhold til de tidligste målingene fra 1970-tallet. I samme perioden er innholdet av organiske forbindelser bestemt ved fargemåling doblet, og tilstanden har gått fra klasse II til IV hva angår innhold av organisk stoff. 52

54 I Gorningen tilsier målingene tilstandsklasse II til III hva angår virkninger av næringssalter. Det er relativt høyt innhold av nitrogen, og med tanke på at det som regel er fosfor som er såkalt begrensende faktor for primærproduksjon i ferskvann kan tilstanden i Gorningen raskt forverres selv ved en moderat økning av fosfor. Det er indikasjoner på at innholdet har avtatt i forhold til målinger i 1979, men målinger utført i perioden 1980 fram til 2003 viser at innholdet av fosfor varierer innenfor tilstandsklasse II. Siktedypet er lavt og tilsier tilstandsklasse III. Det kan være en kombinasjon av økt algeproduksjon samt et høyt innhold av organisk stoff som gir tilstandsklasse III til IV. I Gorningen måles det også oksygeninnhold rett over bunnen. Når tilførsler av organisk stoff fra nedslagfeltet er høyt samtidig som det produseres mye alger i innsjøen, kan dette føre til et ugunstig høyt oksygenforbruk ved nedbryting i dypvannet. I ytterste konsekvens kan dypvannet bli oksygenfritt med den følge at vannmassene tilføres fosfor som vanligvis er bundet i sedimentene. Da kan situasjonen fort komme ut av kontroll med tanke på eutrofiering. Ingen av målingene så langt tyder på at dette er et problem. Innholdet av tarmbakterier i Gorningen er lavt, og nivået tilsier tilstandsklasse I. 53

55 3.15 Skien I Skien er 9 lokaliteter prøvetatt jevnlig siden

56 Det foreligger sammenlignbare målinger fra søndre del av Norsjø siden I store deler av denne perioden framstår Norsjø i tilstandsklasse I hva angår virkninger av næringssalter. De 10 siste årene har innholdet av fosfor og nitrogen vært stabilt og innenfor tilstandsklasse I, mens det er en tilsynelatende økning i algemengden målt som klorofyll. Samtidig kan det antydes en reduksjon i siktedypet. Innholdet av organisk stoff har også økt, men nivåene tilsier fremdeles tilstandsklasse I. Det er vanskelig å forklare den tilsynelatende økningen i algeinnholdet, så lenge ikke innholdet av næringssalter øker parallelt. Det kan være tilfeldige variasjoner eller år med spesielt gunstige lys og temperaturforhold. Reduksjonen i siktedyp kan også være forårsaket av den regionale økningen i innholdet av organisk stoff som også kan antydes i Norsjø. I løpet av de siste 10 årene er innholdet av svovel redusert med ca. 30 % i Norsjø. Overvåkingen viser også at det har skjedd en reduksjon i innholdet av nitrat i Norsjø de siste 15 til 20 år. Dette kan med stor sannsynlighet tilskrives reduksjon i utslipp fra industri i Rjukan. 55

57 Prøver fra utløpet av Norsjø tas rett nedstrøms kraftstasjonen ved Skotfoss, og det foreliger målinger helt tilbake til I hele denne perioden har fosforinnholdet vært relativt stabilt, og nivåene tilsier tilstandsklasse I. For nitrogen er effekten av bortfallet av forurensende industri i Rjukan tydelig, og nivåene har gått fra tilstandsklasse III til I. 56

58 Det foreligger årlige gjennomsnittlige siktedypsmålinger fra 1992 fram til 2004, og det er nær en halvering av siktedypet i denne perioden. Denne reduksjonen må skyldes en kombinasjon av en generell økning av organiske forbindelser samt en økning i innholdet av partikler. Økningen av organisk stoff målt som TOC er ikke markert, men det foreligger målinger av farge i perioden 1980 til Sammenlignet med fargen som måles i søndre del av Norsjø rundt 2000 er fargetallet doblet i løpet av 20 år. Innholdet av små partikler målt som turbiditet i søndre del av Norsjø viser også en økning de siste 10 år. Denne tilsynelatende økningen i turbiditet kan henge sammen med observerte undersjøiske leirras i Norsjø på slutten av 1990-tallet. Slik leirras vil føre til en resuspensjon av leire avsatt i marint miljø etter siste istid og det vil ta meget lang tid før slike fine leirpartikler sedimenterer i ferskvann. Innholdet av tarmbakterier i utløpet av Norsjø er høyere enn det som måles i Norsjø for øvrig, og selv om nivåene varierer en del tilsier gjennomsnittet tilstandsklasse II og III. Falkumelva ved Falkum bru framstår i tilstandsklasse III hva angår innholdet av fosfor og nitrogen, og det er ingen entydige trender i perioden 1984 til

59 Med tanke på tarmbakterier varierer resultatene mellom tilstandsklasse IV og V og det er åpenbart at Falkumelva fremdeles tilføres avløpsvann og avrenning som inneholder mye næringssalter og tarmbakterier. Innholdet av organisk stoff er høyt og nivåene tilsier tilstandsklasse III og IV. Partikkelinnholdet målt som suspendert tørrstoff er stabilt og tilsier tilstandsklasse II. I Hjellevannet er situasjonen hva angår næringssalter svært lik det som måles ved Skotfoss, og nivåene tilsier nå tilstandsklasse I. Et noe høyere innhold av fosfor og nitrogen kan forklares med innblanding av Falkumelva samt andre utslipp til Hjellevannet. Siktedypet er noe lavere i Hjellevannet enn ved Skotfoss, og den samme trenden med reduksjon av siktedypet over tid ses også i Hjellevannet. Innholdet av tarmbakterier har variert mye, men det kan se ut som om nivået er synkende etter 2000, og verdien de siste tre år tilsier tilstandsklasse II. I forhold til nivåene ved Skotfoss er det en økning av innholdet av tarmbakterier i Hjellevannet. 58

60 Overflatelaget i Skienselva ved Borgestad framstår tilstandsklasse I hva angår næringssalter. Resultatene viser at innholdet av nitrogen har avtatt de siste 10 årene mens fosforinnholdet har vært relativt stabilt. Selv om det er gjort store investeringer med tanke på å avskjære kommunalt urenset avløpsvann er fremdeles innholdet av tarmbakterier betydelig, og verdiene tilsier tilstandsklasse IV og V. Det er ingen tydelige trender med tanke på innholdet av tarmbakterier. Reduksjonen i siktedyp som er beskrevet for de fleste store innsjøer i Telemark, er merkbar også i Skienselva ved Borgestad, men det har også tidligere vært perioder med like lavt siktedyp som de siste 3 til 4 år. Det kan se ut som om innholdet av partikler har avtatt etter 1992, men det er for tynt grunnlag til å knytte dette mot endrede utslipp fra industri eller kommunalt avløpsvann. Innhold av organisk stoff målt som TOC viser en svak økning i løpet av de siste 10 åene, men det er ingen nevneverdig forskjell i innholdet av TOC mellom Hjellevannet og Skienselva ved Borgestad. 59

61 Det foreligger målinger fra Børsesjøvassdraget tilbake til Vassdraget er sterkt påvirket av avrenning fra landbruket og innholdet av fosfor og nitrogen samt partikler er meget høyt. I Børsesjøvassdraget vil det være store variasjoner prøvene i mellom grunnet variabel nedbør og avrenning. I Limibekken før innløp Børsesjø viser målingene et meget høyt innhold av fosfor og nitrogen. Det er ingen entydige trender i perioden 1984 til 2004 og nivåene tilsier tilstandsklasse V. 60

62 I Semsbekken før innløp Børsesjø er innholdet av både fosfor og nitrogen lavere enn i Limibekken, men nivåene tilsier likevel tilstandsklasse IV og V. Heller ikke i Semsbekken har det vært noen utvikling i den aktuelle perioden. Ut av Børsesjø, ved Sneltvedt, dominerer også tilstandsklasse V hva angår fosfor og nitrogen, men det kan se ut som om innholdet av nitrogen er avtagende. Innholdet av partikler ut av Børsesjø er lavere enn i tilførselsbekkene, og det indikerer at Børsesjø fungerer som et sedimentasjonsbasseng for erosjonsmateriale fra øvre deler av Gjerpensdalen. 61

63 Ved Lid er innholdet av fosfor og nitrogen noe høyere enn ved Sneltvedt, og fram til 2004 er det ingen entydige trender hva angår nivåene av næringssalter. Partikkelinnholdet er betydelig høyere ved Lid enn ved Sneltvedt, og partiklene består i hovedsak av mineralsk materiale forårsaket av erosjon av landbruksarealer. Det er heller ingen entydig trend i den aktuelle perioden hva angår innholdet av partikler i Leirkup ved Lid Tinn I Tinn er det kun Austbygdeåi ved innløp Tinnsjø som er prøvetatt etter Det foreligger analyseresultater helt tilbake til 1977 fra Austbygdeåi, og med tanke på næringssalter har nivåene ligget innenfor tilstandsklasse I i hele perioden. Innholdet av fosfor har vært relativt stabilt, mens nitrogeninnholdet er mer variabelt, og i 1980 og 1999 tilsier nitrogeninnholdet tilstandsklasse II uten at andre parametere kan forklare økningen av nitrogen. Prøvene fra 2002 og 2005 viser et gjennomsnittlig innhold av tarmbakterier som tilsier tilstandsklasse III, mens foregående år tilsier tilstandsklasse I. Selv om det er variasjoner prøvene i mellom er det et relativt høyt innhold av tarmbakterier i alle prøvene fra 2002 og I forhold til forsuring er det en tilsynelatende svak forbedring av ph, og Austbygdeåi framstår nå i tilstandsklasse I til II. Den regionale reduksjonen i svovelinnhold grunnet redusert mengde sur nedbør er også tydelig i Austbygdeåi der innholdet er halvert i løpet av de siste 10 til 15 år. 62

64 Innholdet av organisk stoff viser en økning både som TOC og farge, og nivåene tilsier tilstandsklasse II i Dette er i tråd med en regional utvikling og effekten er synlig i flere vassdrag i Telemark. 63

65 3.17 Tokke I Tokke er 6 lokaliteter prøvetatt jevnlig siden 1996 Fra Førsvatn foreligger det resultater i perioden fra 1992 til 2004, og i hele denne perioden framstår Førsvatn i tilstandsklasse I hva angår næringssalter, tarmbakterier, innhold av organisk stoff og partikler. Det ser ut som om det er en svak reduksjon i innholdet av nitrogen i løpet av de siste 10 årene, mens fosfornivået er stabilt og meget lavt. 64

66 Også i Førsvatn er det en markert reduksjon i siktedyp de siste 10 årene samtidig som innholdet av organisk stoff er økende. I forhold til forsuring har Førsvatn vært i tilstandsklasse III til IV. Det er en antydning til økende ph-verdier i den aktuelle perioden og i 2001 og 2004 framstår Førsvatn i tilstandsklasse II hva angår ph. Også i Førsvatn er det en klar reduksjon i svovelinnhold som følge av mindre sur nedbør. I Oftevatn var det fram til midten av 1990 tilstandsklasse II hva angår virkninger av næringssalter. Fra 1994 og fram til 2003 er det en klar reduksjon i innholdet av fosfor, nitrogen og klorofyll, og Oftevatn framstår nå i tilstandsklasse I hva angår virkninger av næringssalter. Isolert sett tilsier siktedypet tilstandsklasse II, og det er avtakende i den samme perioden. Dette skyldes ikke høyt innhold av alger, men et høyt og økende innhold av organisk stoff. Nivået av disse forbindelsene tilsier tilstandsklasse III til IV. Innholdet av tarmbakterier er lavt og tilsier tilstandsklasse I og II. I forhold til forsuring er Oftevatn i tilstandsklasse I til II, og det er ingen utvikling i overvåkingsperioden. I Tokkeåi før samløp med Rukkeåi, har det på 1990-tallet vært perioder med forhøyede nitrogenverdier, og innholdet har variert fra tilstandsklasse I til III. I den samme perioden har fosforinnholdet vært lavt og det er tilsynelatende avtakende. 65

67 Innholdet av tarmbakterier er høyt og tilsier tilstandsklasse III. Det er store variasjoner prøvene i mellom, men det må være en tilførsel av vann med høyt innhold av tarmbakterier oppstrøms i Tokkeåi. Vannføringen i Tokkeåi oppstrøms Rukkeåi er lav i sommerhalvåret, og selv en relativt liten tilførsel av avløpsvann med forhøyet innhold av tarmbakterier og nitrogen vil kunne føre til forhøyede verdier i Tokkeåi. I nedslagsfeltet til Tokkeåi må det være en svært gunstig berggrunnsgeologi med tanke på å motstå forsuring. Til å være i Vest-Telemark er det oppsiktsvekkende høy ph og alkalitet, og verdiene tilsier tilstandsklasse I med tanke på forsuring. Dette viser seg også ved høyt innhold av kalsium. Aluminium, som er sterkt medvirkende årsak til fiskedød som følge av forsuring, viser også høye nivåer i Tokkeåi. Dette kan virke som en selvmotsigelse, men det er slik at aluminium også løses ut fra løsmasser når ph-verdien blir høy. I Tokkeåi ved Dalen er nivået av næringssalter lavere enn før samløp Rukkeåi som følge av fortynning med næringsfattig avrenning fra Frolandsheiene, og den framstår i tilstandsklasse I hva angår næringssalter. Også innholdet av tarmbakterier er sterkt redusert i forhold til før samløp med Rukkeåi. Fortynningen med avrenning fra Frolandsheiene er også tydelig med tanke på forsuring. Etter samløp er det lavere ph og alkalitet, og ved Dalen framstår Tokkeåi i tilstandsklasse II til III i forhold til forsuring. 66

68 I Bandak utenfor Dalen er det tilstandsklasse I hva angår virkninger av næringssalter. Det er lave verdier av både nitrogen og fosfor, og i perioden fra 1975 fram til 2003 er det en reduksjon i innholdet av nitrogen. Innholdet av tarmbakterier tilsier stor sett tilstandsklasse I, men en høy enkeltmåling i 2003 drar gjennomsnittet opp i tilstandsklasse II. I Bandak er det ingen entydig reduksjon av siktedypet de siste 10 årene, og økningen av organisk stoff vises ikke i Bandak. Ved Lårdal framstår Bandak i tilstandsklasse I hva angår virkninger av næringssalter og innhold av tarmbakterier. Nivåene av fosfor og nitrogen er svært lave, og det er ikke mulig å se noen entydig trend de siste 20 årene. Det er for øvrig ingen nevneverdige forskjeller i Bandak mellom Dalen og Lårdal. 67

69 3.18 Vinje I Vinje er 5 lokaliteter prøvetatt jevnlig siden

70 I Saueråi ved Rukkemo har det vært målt betenkelig høye fosfornivåer i perioden 1984 til I løpet av de 10 siste årene er innholdet av fosfor redusert, og Saueråi framstår nå i tilstandsklasse I hva angår næringssalter. Det påvises til tider et høyt nivå av tarmbakterier, og det må fremdeles være klare tilførsler av forurenset vann. Forsuring har ikke vært noe problem i Saueråi, og verdiene tilsier tilstandsklasse I og II. Innholdet av organisk stoff er høyt, og det er tilsynelatende økende. Totak har de siste 25 årene framstått i tilstandsklasse I hva angår virkninger av næringssalter. Nivåene av fosfor og nitrogen er lave og det er ingen tydelige trender i overvåkingsperioden. Også innholdet av tarmbakterier er lavt og tilsier tilstandsklasse I. I Totak er det ingen økning i innholdet av organisk stoff, og siktedypet viser heller ingen tegn til reduksjon. Totak har vært utsatt for forsuring og framstår fremdeles i tilstandsklasse II og III selv om innholdet av svovel er klart redusert. 69

71 Vågslidvatn framstår i tilstandsklasse I i forhold til innhold av næringssalter, tarmbakterier og organisk stoff, og nivåene er svært lave. Det er i tillegg svake indikasjoner på at innholdet av fosfor og nitrogen er redusert i løpet av de siste 10 år. Vågslidvatn viser ingen økning i innholdet av organisk stoff, og siktedypet viser heller ingen tegn til reduksjon. I forhold til forsuring framstår Vågslidvatn i tilstandsklasse I til II, og det har ikke skjedd noen utvikling i løpet av de 10 siste år. I Tveitevatn er det tilstandsklasse I hva angår virkninger av næringssalter og innhold av tarmbakterier. I Tveitevatn er det, i motsetning til mange andre innsjøer i Telemark, en tilsynelatende økning av siktedypet i løpet av de siste 10 år. Prøver fra 1983 og 1984 avviker en del fra prøver tatt etter 1994, og det er vanskelig å tolke disse resultatene på en kvalitetssikret måte. Dersom prøvene fra 1980-tallet er representative har det skjedd en markert forbedring av vannkvalitet med tanke på innhold av næringssalter, innhold av organiske forbindelser og forsuring. 70