MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. I tillegg til sakslisten vil det bli arbeidet med følgende tema: - Energi- og klimaplanen presentasjon og gjennomgang av aktuelle tiltak. - Kommuneplan for Trondheim, samfunnsdel gjennomgang - Kommuneplan for Klæbu oppstart av arbeid med samfunnsdelen og mål og prinsipper i arealdelen. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 123/09 09/388 GEBYRREGULATIV: KART, DELING, OPPMÅLING, SEKSJONERING, MATRIKKEL, BYGG- OG PLANSAKER, LANDBRUK, JAKT- OG VILTFORVALTNING 124/09 09/38 TAP PÅ KOMMUNALE KRAV 125/09 09/38 RÅDMANNENS FULLMAKTER I FORBINDELSE MED REGNSKAPSAVSLUTNINGEN /09 07/57 BYGGEREGNSKAP HESTESKOEN BARNEHAGE 127/09 03/751 SØKNAD OM FORLENGELSE AV TILLATELSE - BILTRIAL

2 128/09 04/52 REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN LANGMO, GNR 38/5. 2.GANGS BEHANDLING 129/09 09/310 BYGGESAK - LUNHEIMVEGEN 23 - GNR 21/85 - TILBYGG 130/09 09/311 DELINGSSAK - JOLAND - GNR 36/9 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 131/09 07/264 UTVIKLINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN /09 07/543 SØKNAD OM FRITAK FOR POLITISKE VERV Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 123/09 GEBYRREGULATIV: KART, DELING, OPPMÅLING, SEKSJONERING, MATRIKKEL, BYGG- OG PLANSAKER, LANDBRUK, JAKT- OG VILTFORVALTNING Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 123/09 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet slutter seg til at framlagte forslag til gebyrregulativ (gebyrforskrift) og gebyrsatser innarbeides i det helhetlige forslag til gebyrregulativ for Klæbu kommune, og følger videre behandling av budsjett for Det gjøres følgende endringer/suppleringer: -For plansaker (pkt.c) gjelder inntil videre gebyrregulativet som i 2009, med vedtatt prisregulering. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Forslag til gebyrregulativ for pkt.a-j under Kart, deling, oppmåling, seksjonering, matrikkel, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning. (datert 1.des.2009). Justert etter endringer i lovverk som trer i kraft Framlegg til gebyrregulativ Trondheim kommune (link til elektronisk utgave). 3. Matrikkelforskriften med kommentarer (link: html ) Saksopplysninger: Under Formannskapets behandling av budsjett for 2010 i møte 26.nov., ble det i sak 120/09 pkt.6 gjort følgende vedtak: Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2009 til 2010 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Regulativet for kommunale avgifter (vann og avløp), kart- og delingsforretninger, oppmåling, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning (s. 3-16) gjelder inntil nytt regulativ blir vedtatt. Fra Nærings- og Utbyggingstjenesten er det utarbeidet forslag til gebyrregulativ for: Kart, deling, oppmåling, seksjonering, matrikkel, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning. Forslaget er vedlagt og kan bakes inn i det helhetlige pris og gebyrregulativ for Klæbu kommune, for videre budsjettbehandling. Side 3 av 32

4 Sak 123/09 Som det vil framgå er regulativet på overnevnte tjenesteområder i stor grad harmonisert med framlegg i Trondheim kommune pr.nov.2009, med noen mindre justeringer. Forslaget fra Trondheim kommune følger vedlagt (som link) for sammenlikning. Regulativet er i store trekk som i Den største endring gjelder gebyrer under pkt.e, der gebyrer etter tidligere Delingsloven må erstattes av gebyrer etter Matrikkelloven fra 1.jan Den nye Matrikkelforskrift med kommentarer er vedlagt (som link). Under pkt.b (Byggesaksgebyrer mv.) er det foreslått 20% reduksjon i gebyrene for søknader som mottas full-digitalt (ved bruk av Byggsøk). Gebyrene for byggesaker må for øvrig endres og tilpasses når ny plan- og bygningslov byggesaksdelen trer i kraft i løpet av Det kan da også være aktuelt å se på ev.justeringer av plangebyrer etter pkt.c samtidig. Fra Plankontoret er det nemlig foreslått å beholde regulativet for 2009 inntil videre, med vedtatt prisregulator. Vurdering: For de tjenester som tilbys fra Nærings- og Utbyggingstjenesten finner man det mest hensiktsmessig at kunder betaler tilsvarende for de samme tjenester i Klæbu som i Trondheim. Både strengere krav iht.lovverk og budsjettkrav om økt inntjening og økt selvkostgrad tilsier at man ikke bør henge igjen med mye lavere satser. Budsjett 2010 stiller krav til økt inntjening for å dekke alle reelle kostnader under den enkelte tjeneste, i endel kommuner regnes dette i et selvkostregnskap etterskuddsvis (selvkostfond). Til møtet vil det bli lagt fram en selvkostberegning for de aktuelle tjenester. Dette vil vise hvilke kostnader på disse områder som ligger i budsjett 2010, og som skal dekkes av gebyrene. Side 4 av 32

5 Sak 124/09 TAP PÅ KOMMUNALE KRAV Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 124/09 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar å tapsføre følgende krav i driftsregnskapet for 2009: Musikk/idrettsskole 4 625,00 Barnehage/sfo ,00 Diverse kunder ,00 Divsere Helse 2 100,00 Husleie 2 879,00 SUM ,00 SAKSUTREDNING Vedlegg: Tap på krav detaljert liste (unntatt offelighet jf. offentleglova 13) legges eventuelt fram i møtet Saksopplysninger: I sak 6/09 vedtok formannskapet å avskrive en del kommunale krav, utstedt i perioden fram til 2004, som fremdeles stod ubetalt. Totalt ble det avskrevet krav for nærmere kroner. Samtidig vedtok formannskapet at de ønsket en tilsvarende årlig gjennomgang. Formannskapet ba også om at det ble igangsatt en ekstra innkrevingsrunde på de gamle kravene. Vurdering: Status gamle krav Det er gjort en ekstra innsats på å kreve inn en del av de gamle kravene som var foreslått avskrevet. Dette er gjort både gjennom egeninnsats og via Kredinor/Lindorff som er våre samarbeidspartnere på inkasso. Den ekstra innkrevingsaksjonen har resultert i totale innbetalinger på kr ,-. I tillegg ligger fremdeles mange av kravene til observasjon hos inkassoselskapene. Mange av kravene Side 5 av 32

6 Sak 124/09 som ble avskrevet har vist seg å ikke være reelle krav i form av feil fakturering, manglende avtaler etc. I forbindelse med årets regnskapsavslutning har vi gjort en gjennomgang av restansene fra utfaktureringen i Totalt er det krav på i alt kroner som er vurdert som uerholdelige, og som foreslås avskrevet i driftsregnskapet for Sakene gjelder krav mot konkursbo, personer som er insolvente, inkassosaker som ligger til overvåking, samt krav som ikke er reelle. Selv om kravene avskrives, vil en del av disse kunne kreves inn på et senere tidspunkt, hvis for eksempel betalingsevnen til vedkommende personer bedres. Men ut fra et regnskapsfaglig ståsted er det riktig at kravene utgiftsføres som tapt i regnskapet. Side 6 av 32

7 Sak 125/09 RÅDMANNENS FULLMAKTER I FORBINDELSE MED REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2009 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 125/09 Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre de avsetninger og strykninger som er nødvendige i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2009 ihht det som er beskrevet i saksframlegget. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I henhold til forskrifter for kommunale budsjetter og regnskaper skal det gjennomføres enkelte tiltak i regnskapet avhengig av om regnskapet blir gjort opp med et regnskapsmessig overeller underskudd. I tillegg er rådmannen allerede gitt visse fullmakter til å gjennomføre enkelte disposisjoner i kommunens delegasjonsreglement. Noen av disse tiltakene kan gjøres administrativt, mens andre tiltak kun kan gjøres etter politisk behandling og vedtak. Av hensyn til fristen for regnskapsavleggelsen, ønsker rådmannen å trekke opp noen retningslinjer og prinsipper som skal følges i forbindelse med regnskapsavslutningen for Dette for at rådmannen skal få forhåndsfullmakt til å gjennomføre disse tiltakene. Vurdering: Regnskapsmessig underskudd driftsregnskapet: Ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) skal det foretas strykninger av overføringer og avsetninger i den grad det er nødvendig for å redusere, eventuelt unngå underskudd. Unntatt fra strykningsbestemmelsene er avsetninger begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller bindende avtale er reservert særskilte formål. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre følgende strykninger i prioritert rekkefølge: Side 7 av 32

8 Sak 125/09 1. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og eventuelle tidligere avsetninger brukes for å redusere formålets underskudd. 2. Overføringer fra driftsregnskapet til kapitalregnskapet strykes 3. Avsetninger til disposisjonsfond strykes 4. Inndekking av tidligere års underskudd strykes I tilfelle nr 4 blir aktuelt får rådmannen fullmakt til å bruke tidligere avsatte midler på disposisjonsfondet til å dekke inn tidligere års underskudd. I handlingsprogrammet for har kommunestyret bestemt at enheter som går med underskudd, tar med seg tilsvarende underskudd til neste driftsår. Dette vil bli vurdert samtidig som kommunestyret behandler regnskapet for 2009 i mai. Regnskapsmessig overskudd driftsregnskapet Ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet får rådmannen fullmakt til å gjennomføre følgende avsetninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) fra tidligere år dekkes inn 2. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk på investeringsregnskapet dekkes inn gjennom å overføre driftsmidler til investeringsregnskapet 3. Enheter som går med overskudd får ta med seg overskuddet begrenset opp til 3 % av nettobudsjettet til neste driftsår (gjennom avsetninger til egne disposisjonsfond) i tråd med vedtatt handlingsprogram 4. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og avsettes egne fond 5. Eventuelle overskudd etter at pkt 1-4 er gjennomført avsettes til disposisjonsfond Regnskapsmessig overskudd investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Overskudd vedrørende startlån avsettes til kapitalfondet 2. Overskudd vedrørende øvrige investeringsprosjekter avsettes de fond som tidligere er bygd opp av samme prosjekt 3. Ubrukte midler til ikke ferdigstilte prosjekter overføres neste år Regnskapsmessig underskudd investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Underskudd på enkeltprosjekter reduseres ved å overføre budsjetterte, ikkedisponerte midler fra driftsregnskapet (forutsatt overskudd på driftsregnskapet) 2. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å redusere forutsatte avsetninger fra salg av eiendommer og andre anleggsmidler 3. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å overføre budsjettert, ikkedisponert bruk av ubundne fond (først kapitalfond, deretter disposisjonsfond) 4. Hvis pkt. 1-3 ikke er tilstrekkelig dekkes underskuddet ved bruk av kommunens kapitalfond Side 8 av 32

9 Sak 126/09 BYGGEREGNSKAP HESTESKOEN BARNEHAGE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 126/09 Formannskapet Rådmannens innstilling: Hesteskoen barnehage fullfinansieres ved å omdisponere ubrukte lånemidler, 1,760 mill. kr, fra andre prosjekter. SAKSUTREDNING Saksopplysninger: I handlingsprogrammet for er det vedtatt at det skal legges fram byggeregnskap ved ferdigstillelse av større byggeprosjekter. Hesteskoen barnehage ble tatt i bruk i år. Rådmannen legger med dette fra et ferdig byggeregnskap for prosjektet. Vurdering: Totalt er det bevilget 18,011 mill. kr til prosjektet. Prosjektet er tenkt finansiert ved låneopptak, samt momskompensasjon. Status ved prosjektets avslutning er: Forbruk Forbruk Total byggekostnad Finansiering: Bruk av lån Bruk av lån Momskompensasjon Sum finansiering Udekket Forklaringen på at sum finansiering er større enn opprinnelig bevilgning, er at mottatt momskompensasjon er høyere enn budsjettert. Regnskapet viser at prosjektet er blitt 1,760 mill. kr dyrere enn forutsatt. Kommunestyret må derfor finne ny finansiering tilsvarende dette beløpet. Side 9 av 32

10 Sak 126/09 Det detaljerte regnskapet viser følgende: Lønn egne ansatte Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Generelle kostnader Spesielle kostnader (inkl. inventar og utstyr) Byggelånsrenter Sum byggekostnad Årsaken til merforbruket er knyttet til følgende: Oppbygging av veg, p-plass, rassikring Ekstraarbeid bygning (overbygging terasse) Opparbeiding uteområde Gjerder/porter Byggelånsrenter Dette er i all hovedsak tiltak som i utgangspunktet ikke var med i de opprinnelige byggeplanene. Rådmannen tar selvkritikk på at saken ikke er fremmet tidligere. Det ideelle er at kommunestyret får ta stilling til eventuelle ekstrabevilgninger før de påløper. Kommunestyret må vedta en ny finansiering på restbeløpet på 1,760 mill. kr. Rådmannen vil foreslå en omdisponering av ubrukte lånemidler fra tidligere år tilsvarende samme beløp. Det dreier seg om tidligere låneopptak knyttet til vann- og avløpsprosjekter som ikke er ferdigstilt, men som blant annet inngår i senere vedtatte prosjekter (sentrum-ostangen, Tulluan-Tanem) som har fått sin egen finansiering. Dette er derfor midler som kommunestyret kan omdisponere i dag uten at det får konsekvenser for dagens drift. Det eneste usikkerhetsmomentet i prosjektets finansiering er regnskapet for Hvis driftsregnskapet gjøres opp med et underskudd, så kan overført momskompensasjon fra drift til investering bli utsatt for strykning i verste fall. Dette vil igjen føre til en tilsvarende mangel på finansiering av prosjektet i investeringsregnskapet. Dette vil i så fall bli tatt opp som en egen sak i forbindelse med behandlingen av regnskapet neste vår. Side 10 av 32

11 Sak 127/09 SØKNAD OM FORLENGELSE AV TILLATELSE - BILTRIAL Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 127/09 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Næringsområde Tulluan, vedtatt Dispensasjonen gir Utkanten Offroaders NAF tillatelse til å bruke området regulert til kombinert formål, grustak/matjordproduksjon/landbruk, gnr 37 bnr 2, til biltrial med følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder for kjøretøy som er EU-godkjent i forhold til støy. - Tillatelsen gjelder til grunneier bestemmer at området skal benyttes til reguleringsformålet, men begrenses til ut år Tillatelsen gjelder ikke for perioden 25/9 31/10 av hensyn til storviltjakt i området. - Kjøring i tilgrodd terreng og kryssing over eller i bekker er ikke tillatt. - Det tillates trening mellom og på lørdager, med unntak av når denne faller på en helligdag eller høytidsdag. - Det tillates 3 helgestevner i året. Naboer skal da varsles skriftlig. - Adkomst til grustaket skal skje via fylkesvei 925. Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake og ny dispensasjon kan ikke påregnes. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Kart 2. Søknad Saksopplysninger: Utkanten Offroaders NAF har, i brev mottatt , søkt om forlengelse for 2010 og 2011 av tidligere tillatelse til å bruke grustaket ved Tulluan, gnr 37/2, til biltrial. Det søkes om å få bruke grustaket til treninger på lørdager mellom kl og 15.00, med unntak av perioden til 30.10, og med inntil 3 helgestevner i året. Naboer vil bli varslet ved helgestevner. Adkomst til grustaket vil bli via fylkesveg 925. Kommunen har behandlet søknad fra nevnte klubb om tillatelse til å bruke området til biltrial i KNM-sak 116/99, KNM-sak 37/00, KNM-sak 13/01, KNM-sak 12/02, KNM-sak 126/02, Side 11 av 32

12 Sak 127/09 FSK-sak 28/04 og FSK-sak 102/07. Søknaden ble da behandlet i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6. Området ble i 2009 regulert til kombinert formål, grustak/matjordproduksjon/landbruk. Da området nå er regulert, vil bruken av området som øvelsesbane for motorkjøring være i strid med formålet i reguleringsplanen. En søknad må derfor behandles med hjemmel i planog bygningsloven (pbl) som dispensasjonssak. I 19-2 i pbl heter det at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Støyberegning er utført i 2003 pga. klage fra nabo nord for grustaket. Beregningen er gjort fra en oppstikkende grusrygg nord i grustaket, hvorfra en vil få de høyeste støytoppene til de nærmeste boligene. Beregningene viser at for aktiviteter knyttet til hverdager i tidsrommet kl ligger nivåene under anbefalt grense. (Beregningene er gjort ifølge retningslinjer gjeldende i Det er siden kommet nye retningslinjer hvor beregningsmetodene er vesentlig forskjellige. Beregningene er derfor ikke direkte overførbare, men nye retningslinjer synes lempeligere i forhold til motorsport.) Når kjøringen foregår nede i grustaket, vil aktiviteten støymessig være meget godt skjermet pga. terrengforholdene. Vurdering: Saksbehandler har vært i kontakt med eier av området, Ole Tellugen, som sier at han ønsker at Utkanten Offroaders NAF bruker grustaket til biltrial så lenge han ikke har konkrete planer for egen bruk av området i henhold til reguleringsformålet. Det skal nevnes at det, etter at det ble foretatt støymålinger, ikke er kjent at det er kommet klage fra naboer til grustaket til at det blir benyttet til bilkjøring. Med bakgrunn i forannevnte, at denne virksomheten er en videreføring av en aktivitet som har foregått i grustaket i mange år og at den er midlertidig, vil administrasjonen anbefale at motorklubben gis tillatelse til å kjøre i grustaket til grunneier bestemmer at området skal brukes til reguleringsformålet. Det skal bemerkes at søknaden ikke er sendt på høring til naboer da dette er en viderføring av en eksisterende aktivitet. Vi har som nevnt ikke mottatt klager fra naboer i de siste årene. Side 12 av 32

13 Sak 128/09 REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN LANGMO, GNR 38/5. 2.GANGS BEHANDLING Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 128/09 Formannskapet /09 Eldrerådet /09 Formannskapet /08 Formannskapet /07 Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 nr.1 forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Langmo, sist datert , forutsatt at følgende justeringer av reguleringsbestemmelsene foretas: Tillegg: Det legges opp til trinnvis utbygging av området, i størst mulig samsvar med aktuell skolekapasitet. Da området ligger under marin grense, skal det iflg kommuneplanen ifbm byggesøknad gjøres en fagmessig vurdering av grunnforholdene før byggetillatelse gis. Med fagmessig menes i denne sammenheng vurderinger foretatt av ingeniørgeolog/geotekniker. Kommunen stiller krav om at minimum 25 % av boligene skal ha Universell utforming, det vil si være bygd for, eller slik at de med enkle grep kan ombygges for rullestolbrukere. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Revidert reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, justert ihht vedtak Planbeskrivelse. 5. Notat om støy- og støvvurderinger. 6. Illustrasjonsplan (NB: Ikke justert ihht endret reg.plan). Side 13 av 32

14 Sak 128/09 7. Snitt gjennom planlagt boligbebyggelse. 8. Justert vegforslag mot Skillingsvegen Sameie. 9. Ortofoto. 10. Gjeldende regulering. 11. Gjeldende kommuneplan. 12. Mulige framtidige boligområder, Tanem kart fra planprogram for kommuneplanen. 13. Saksprotokoll fra møte i formannskapet med saksutredning. 14. Notat fra Selberg, lagt fram i møte Reguleringsplan og bestemmelser utsendt til høring. SAMMENDRAG: Hoveddelen av planområdet er i dag regulert til landbruk (LNF), men reguleringsformålene spesialområde grustak, friområde, jordbruk og bolig er også representert, i tråd med gjeldende kommuneplan. Planforslaget innebærer bygging av i underkant av 50 eneboliger. Totalt planareal er ca 67 daa inkl. barnehagetomt på ca.4 daa. En hovedutfordring i planarbeidet har vært å avklare områdets egnethet til boligbygging på grunn av grusuttak og steinbrudd i sør. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn, planprosess Planforslaget er levert av Selberg Arkitektkontor AS på vegne av Langmo utbygging AS. Varsel om igangsetting av planarbeidet ble foretatt Foruten berørte grunneiere i området ble Fylkesmannen, Bergvesenet, Fylkeskommunen, Vegvesenet, Trondheim Energi og Telenor varslet. Første planinnlevering skjedde Foreløpig svar med merknader ble sendt ut Ny plan ble levert Formannsskapet i Klæbu kommune vedtok i møte å sende ut plan for Langmo på høring. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene om behandling av private forslag går fram av 30, bl.a. følgende: Når det kommer inn private reguleringsforslag, skal det faste utvalget for plansaker selv snarest mulig og innen 12 uker behandle forslaget. Forslagsstiller og kommunen kan avtale en annen frist. Finner ikke det faste utvalget for plansaker selv grunn til å fremme reguleringsforslag for området, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Omfatter forslaget uregulert område eller innebærer det en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, kan forslagsstilleren kreve at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunestyret. Side 14 av 32

15 Sak 128/09 Ny plandel i plan- og bygningsloven trådte i kraft Aktuell plan behandles etter gammelt regelverk da vedtak om offentlig ettersyn ble gjort før Forhold til kommuneplan og planlegging av ny Rv 704 Området er i kommuneplansammenheng ikke klarert for boligformål. Grunneier har, til tross for denne usikkerhet ifht kommuneplanstatus, valgt å lage et reguleringsplanforslag, dels fundert på positive tilbakemeldinger fra politikere. Av hensyn til planlegging av framtidig hovedvegnett og tilhørende anlegg (Rv 704) er det i formannskapets møte , sak 128/08, vedtatt bygge- og deleforbud (plan- og bygningsloven 33) i Tanemsområdet. Planforslaget har rettet seg etter dette. Gjeldende reguleringsplaner i området Reguleringsplan for Tanemsflata, stadfestet : Grenser mot Langmo i nord. Omfatter eksisterende rekkehusbebyggelse i Skillingsvegen inkl. parkeringsplass. Reguleringsplan for Søndre del av Tanemsflata, stadfestet : Vestre del er i denne planen regulert til spesialområde grustak. Eksisterende boligbebyggelse på planområdet inngår også i denne planen. Reguleringsplan for Brannåsen, stadfestet : Det meste av området som berøres er vist som landbruk. Reguleringsplan for masseuttak, Øvre Forset, vedtatt av kommunestyret : Grenser mot Langmo fra sør (buffersone BS1). Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Tanem Øvre, vedtatt av kommunestyret : Grenser mot Langmo fra vest og inneholder adkomst til eiendommen gnr./bnr. 39/1 (Nygårdsbakken). Tidligere planavklaringer Forespørsel om regulering Arbeidet med revisjon av kommuneplanen for Klæbu var allerede igangsatt og forespørselen var et innspill til dette arbeidet. Reguleringsforespørsel behandlet i formannskapet (sak 0013/07). I vedtaket het det Formannskapet ser behov for utarbeidelse av reguleringsplan for området, men rår til at igangsetting av planarbeidet avventes til området er avklart i kommuneplanen. Forslag til boligområde for Langmo, e-post datert fra Selberg Arkitektkontor AS. Ble vurdert av formannskapet (sak 100/08). Det ble ikke gjort noen avklaringer i dette møtet. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Tanem er Klæbu s nest største tettstedsområde med innbyggere, barneskole, barnehage, og en del transportvirksomhet knyttet til lokale massetak/steinbrudd. Bebyggelsen ligger på en stor grusavsetning, delvis dekket av myr med inntil noen meters tykkelse. Planområdet heller svakt mot sør, og bratt ned mot Rv 704 i øst. I nord grenser området mot eksisterende boligbebyggelse (Skillingsvegen Sameie), i øst mot Rv 704, i sør mot grustak og i vest mot oppfyllingsområde. Innenfor planområdet er det fra gammelt av et mindre gårdsbruk med ca. 3.2 daa dyrka mark. Resten av planområdet er småkupert og preget av Side 15 av 32

16 Sak 128/09 masseuttak. Driften i masseuttaket på planområdet er i dag avsluttet. Planområdet oppgis til m 2. Trafikkforhold Deler av nåværende bebyggelse på planområde har adkomst direkte i fra Rv boliger nord i planområdet har adkomst fra Skillingsvegen, som går fra Rv 704 via Tanemsmovegen. Det er fortau langs Skillingsvegen. Miljøforhold, grunn Jordmassene i grunnen på planområdet antas å være rene. Grunnen må før oppstart likevel sjekkes og evt. urene masser fjernes. Grustak Gjenværende oppfylling i vest (gnr./bnr. 39/1) anslås til om lag m 3. Det er av et slikt omfang at oppfylling vil være avsluttet i løpet av en god sesong. Etter endt tipp vil driftsvegen miste sin funksjon og opphøre og bli turveg. Forseth grustak gnr./bnr. 38/2 sør for planområdet er et stort grustak med steinbrudd, og vil være i drift i svært lang tid framover. Knuseverk m.m. drives i dag av et dieselaggregat. Etter hvert skal anlegget drives av elektrisk drevet knusere som vil redusere støynivået noe. Beregninger av støy viser at forventede verdier vil ligge under grensene i retningslinjene, T- 1442, se eget vedlegg. Støvnedfall og svevestøv vurderes også å ligge under grenseverdier fastsatt av SFT, Statens forurensingstilsyn. Grunnforhold På ingeniørgeologiske kart (Reite, NGU 1986) er planområdet del av en større grusavsetning, det vil si at det mest sannsynlig er gode grunnforhold innen hele området. Riksveg 704 danner skille mot finkornige sjøavsetninger østover, det vil si leire/silt. Det vil si at det er mulig at det under gruslaget kan finnes leirmasser. Overdekningen er imidlertid trolig så stor at dette ikke har noen praktisk betydning. Dessuten er området nærmest Rv704 båndlagt til fremtidig omlegging av vegen, se tidligere avsnitt. Planområdet inngår ikke i fareområde for kvikkleireskred. Barnehagedekning Kapasiteten for barnehager er lav i området, og vil gjennom utbyggingen bedres.. Beskrivelse av planforslaget Planområdet foreslås regulert til eneboligbebyggelse og barnehage. Det tilrettelegges for oppføring av ca. 42 stk. nye eneboliger i varierende størrelse. Reguleringsbestemmelsene gir føringer for garasjeplassering. Tomtestørrelsene varierer fra ca. 400 og 800 m 2. Bebyggelsen Bebyggelsen tillates med mønehøyde på inntil 9 m. Sørover i området er terrenget relativt bratt, som kan medføre boliger over tre plan (stort sett to plan ellers i området). BYA Side 16 av 32

17 Sak 128/09 (bebygget areal) er foreslått til maks 20% (eks.utvendig parkeringsareal). Bebyggelsen innenfor barnehagens arealer tillates oppført med 1 full etasje, evt. med sokkel. Adkomst Adkomstveg til området blir Skillingsvegen. Nåværende direkte adkomster mot Rv 704 stenges. Adkomst i anleggsfasen Anleggstrafikk er planlagt via eksisterende driftsveg i sør (Nygårdsbakken). Dersom denne av ulike årsaker ikke kan benyttes og transporten må gå via Skillingsvegen eller nåværende adkomster til området, må det lages en plan for anleggstrafikken inn i området. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. Vann og avløp Vann og avløp forutsettes tilknyttet offentlig ledningsnett. Der spillvann ikke kan gå direkte til offentlig nett med selvfall, må det samles i en eller flere pumpestasjoner før det føres inn på offentlig nett. Overvann håndteres separat, eventuelt via fordrøyningsløsninger. Aktuelle tilnytningspunkt for overvann må avklares. I forbindelse med rammesøknader skal det utarbeides mer detaljerte VA-planer. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene pkt. 8.2 Skolekapasitet Tanem skole ligger i gangavstand. Skolevegen vurderes av forslagsstiller ikke å være trafikkfarlig. Vegene gjennom eksisterende boligområder har liten trafikk og passerer ingen trafikkfarlige kryss. Skolekapasiteten er i ferd med å bli for liten, men vurderes av forslagsstiller ikke å være begrensende i forhold til foreslått utbygging. Utbygger forsikrer om at det vil bli lagt opp til trinnvis utbygging, størst mulig grad i takt med skolekapasiteten. Se forslag til endring av reguleringsbestemmelsene. Parkering Klæbu kommune stiller krav om 1 garasjeplass og 1 oppstillingsplass på egen tomt. Det er ikke lagt opp til felles gjesteparkeringsplasser innenfor planområdet. Det foreslås parkeringsplasser tilknyttet barnehagen kan benyttes på kveldstid. Rekreasjon Innenfor planområdet er det lagt opp til flere mindre lekeområder. Mellom grøntområdene og vegene er det regulert inn gangforbindelser på tvers. Barnehagen grenser opp mot et større felles lekeområde (FL5). Innenfor lekeområdet skal det etableres en ball-løkke. Det er kort veg til store friluftsområder i vest (Vassfjellet). Mot øst er det gode forbindelser via eksisterende undergang under Rv 704 til områder langs Nidelva. Side 17 av 32

18 Sak 128/09 Naturforhold, miljøtiltak Det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. Det legges opp til å beholde en del av kantvegetasjonen ut mot riksvegen. Noe bearbeiding av terreng i forbindelse med opparbeidelse av adkomstvegene er nødvendig. GJENNOMGANG AV UTTALELSER: Uttalelse fra Bergvesenet, datert I uttalelse fra Bergvesenet konstateres at undersøkelser og vurderinger tyder på at nytt boligfelt og nærliggende massetak som skal drives videre kan sameksistere uten for store ulemper for noen av partene, blant annet avhjelpet av skjerming vhja vegetasjon og voller. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Fylkesmannen har ingen merknader til reguleringsforslaget Uttalelse fra Statens Vegvesen, region midt-norge- Sør-Trøndelag distrikt datert Statens Vegvesen har ingen merknader til planforslaget. Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, ved enhet for regional utvikling, datert Fylkeskommune har ingen merknader til planforslaget, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens 8; Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen(mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Uttalelser fra barnerepresentanten Barnerepresentanten er opptatt av skole- og barnehagekapasiteten i området. Barnerepresentanten stiller spørsmål om kvalitet på barnehagen i forhold til massetipp i vest. Barnerepresentanten er også generelt opptatt av at det skal være et godt bomiljø, inkl trafikksikre veger. Barnerepresentanten ønsker fartshumper på gatene, og rundkjøring ved barnehagen. Rådmannens kommentar: Skolekapasiteten på eksisterende skoler i Klæbu er i ferd med å bli for liten, men vurderes av forslagsstiller ikke å være begrensende i forhold til foreslått utbygging. Det vil nemlig legges opp til trinnvis utbygging, i størst mulig samsvar med skolekapasiteten. Dette er anbefales tatt inn i bestemmelsene, se forslag til vedtak. Rådmannen mener at bomiljøhensyn og forhold til oppfyllingsområde i vest er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsenes 8.3. Rundkjøring ved barnehagen samt krav om fartsdempende tiltak er lagt inn i planen. Uttalelse fra Eldrerådet, møtedato Side 18 av 32

19 Sak 128/09 Eldrerådet i Klæbu kommune fattet i møte følgende vedtak: Eldrerådet mener at utbyggingen av nye boligområder må gi muligheter for etablering av boliger tilpasset eldre, og med tilstrekkelig grønareal i tilknytning til boligplassering Kommentar: De fremlagte boligplanene på Langmo har relativt lav utnyttelse i boliger pr. arealenhet, som gir generelt gode muligheter for å lage boligprosjekter som passer for seniorer. Kommunen vil imidlertid ikke stille krav til utbyggere utover det som allerede er gjort gjennom å stille krav om universell utforming, som i grove trekk er de samme kravene som stilles ved bygging av eldre- og omsorgsboliger. Det er imidlertid en forhåpning om at utbygger ser det markedet som de eldre representerer, og tar hensyn til det i sin planlegging. Uttalelse fra Ole Arild Haugum, eier av gnr.38 bnr.2, mottatt Haugum viser til tidligere oversendt mail til Selberg arkitektkontor datert , hvor det står følgende: Kartet er noe uriktig,-- Ved etablering av Nygårdsbakken i sør, ble det gjort noen små endringer. Grensa i sør ble justert mot 38/2 til å gå parallelt med ny veg. Grensemerker er nedsatt. Haugum viser også til pågående grusuttak i grustak sør og vest for Langmo samt planlagt oppfylling på innmarka mot øst. Kommentar: Klæbu kommune, ved plankontoret, har gått gjennom grenseopplysninger som vi har registrert, og kan ikke se at kartet er uriktig.. Evt. støytiltak ifbm oppfyllingsarbeider på landbrukseiendom øst for Rv704 vil bli vurdert nærmere ved reguleringsforespøsel, men ifølge støykonsulent i prosjektet vil støy fra oppfylling være mindre enn fra riksvegen. Uttalelse fra kommunalt råd for funksjonshemmede, møtedato Kommunalt råd for funksjonshemmede fattet i møte følgende vedtak: Universell utforming ivaretas på alle plan. I denne sammenheng vises spesielt til gangveier og til parkeringsplasser i boområdet. Kommentar: Gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser er det anledning til å stille krav til utbyggere, blant annet ved at en viss andel av boliger skal være tilrettelagt for funksjonshemmede. Tilsvarende vedtak er gjort blant annet i Sandnes kommune i Rogaland. I dette prosjektet vil kommunen stille krav om at minimum 25% av boligene skal ha Universell utforming, det vil si være bygd for, eller slik at de med enkle grep kan ombygges for rullestolbrukere. Se forslag til vedtak. For øvrig forutsettes at uteområdene utformes slik at de kan benyttes av alle, inkludert rullestolbrukere, gjennom at områdene er mest mulig terskelfrie og uten bratte kneiker. Side 19 av 32

20 Sak 128/09 Uttalelse fra Skillingsveien Sameieforening, datert Sameieforeningen innleder sin uttalelse med å uttrykke glede over reguleringsplanforslaget ikke er i konflikt med plasseringen av sitt planlagte garasjebygg mot Langmoeiendommen. Foreningen er imidlertid ikke tilfreds med utformingen av avkjørsel inn til parkeringsplassen for sameiet, som etter deres oppfatning fører til at 4-5 parkeringsplasser blir borte, noe de ikke vil akseptere. Sameieforeningen foreslår at dette omprosjekteres, slik at antall parkeringsplasser for Sameiet beholdes uendret. Skillingsveien Sameieforening er videre skeptiske til planlagt løsning på grunn av økt trafikk i Skillingsveien, som vil medføre økt støy, ulykkesrisiko etc. De ønsker at adkomst til det nye boligområde og barnehage skjer i øst ved Rv704, slik det ifølge Sameieforeningen opprinnelig var planlagt. Den to-delte trafikkløsningen mot nord vil ifølge sameieforeningen også medføre økt belastning på Sameiets fellesarealer, i form av økt gang-trafikk til og fra Tanemsenteret. Avslutningsvis bemerker Sameieforeningen at planforslaget vil påføre Sameie merutgifter i form av økt snørydding og snølagring. Kommentarer: Etter en gjennomgang av sameieforeningens merknad er adkomstvegen(skillingsvegen) flyttet litt ut, slik at parkeringsplassene langs Skillingsvegen 23 beholdes (se vedlegg 8). Snøopplagskapasiteten vil dermed ikke reduseres nevneverdig. Kommunen mener at foreslått trafikkløsning, hvor Skillingsveiens gode bredde og fortau utnyttes som hovedadkomstveg til barnehage, er å foretrekke fremfor å legge den gjennom et nytt boligområde. At dette vil medføre økt trafikk i Skillingsvegen er riktig, men økningen er relativt moderat og innenfor rammene av det Skillingsveien er dimensjonert for. At foreslått trafikkløsning vil medføre økt gangtrafikk gjennom fellesuteområdene til de eksisterende boligområdene nord for Langmo er en naturlig og i praksis uunngåelig følge av prosjektet. Det er selvsagt mulig å stenge av felles gangveier i Skillingsvegen Sameie fysisk, men det er vanlig praksis i Norge at felles gangsystemer i boligområder kan benyttes av alle. Det er for øvrig sannsynlig at det vil bli anlagt gangsti/tursi på utsiden av boligområdene bortover mot skolen når oppfyllingsarbeidene er avsluttet og terrenget får satt seg litt. VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET: Universal utforming Kommunen stiller krav om at minimum 25% av boligene skal ha Universell utforming, det vil si være, eller med enkle grep kan ombygges for rullestolbrukere. Dette anbefales lagt inn som tillegg til reguleringsbestemmelsene, 4.8. Trafikksikkerhet og bomiljø Side 20 av 32

21 Sak 128/09 Trafikksikkerheten i det planlagte boligområde må kunne karakteriseres som god. Samlevegene er utstyrt med fortau, og det legges opp til tversgående snarveger. Det ligger dessuten til rette for kommunal turveg til skolen etter at oppfyllingsområdet i vest er ferdigstilt. I intern gjennomgang i kommunen ble det konkludert med at det må være rundkjøring i barnehageinnkjøringen, slik at farlig rygging unngås. Det ble også bestemt at det skal stilles krav om fartsdempende tiltak i alle veger i feltet, det er forankret i bestemmelsenes 5.1. Barn og unge Foreslått utbygging vil utvilsomt gi boområde som er godt for barn å vokse opp i, med nærhet til både barnehage, skole og lekeplasser. I tillegg er det rikelig med muligheter til å oppleve trøndersk natur like utenfor stuedøra. Se også barnerepresentantens uttalelse og rådmannens vurdering i det foregående. Veg, parkering Parkeringsplasser tilknyttet barnehagen tillates benyttet på kveldstid til gjesteparkering. Den faste dekningen (på egen eiendom) er 2 plasser. Framtidig Rv 704 Trasé for ny Rv704 er ikke endelig avklart, men den (eneste) realistiske traséen (det vil si en noe større kurveradie, men i samme trasé som nå) er arealmessig ivaretatt i forslaget. Støy, støv og annen forurensing Det er, etter krav fra kommunen, utført supplerende støy- og støvvurderinger (se vedlegg). Vurderingene konkluderer med at det ikke er behov for støyreduserende tiltak, hverken i forhold til eksisterende riksveg eller omkringliggende grustak. Forventet støvforurensning ligger også under grenseverdiene. Under overskriften Miljøforhold i beskrivelsen, side 10, står det at det i reguleringsbestemmelsene er stilt krav om at massene i grunnen skal kontrolleres, og at evt. urene masser fjernes. Dette er ivaretatt i bestemmelsenes 4.6. Næringsutvikling, landbruk Det er et lite småbruk på eiendommen, ca. 3 daa dyrka mark, som er for lite for å ha nevneverdig betydning i jordbruks- og jordvernsammenheng. Natur og miljø Det er sparsomt med opplysninger om områdets flora og fauna, bortsett fra at det er en åkerlapp. Risiko- og sårbarhet, ROS Det er ikke spesielle risikoer knyttet til boligutbygging på Langmo, utover det som er nevnt om grunnforurensing. Forbehold vedrørende forurenset grunn er gjort gjennom bestemmelsene. Det er ikke ras- eller skredfare som kan utgjøre en risiko for barnehage eller boliger. Side 21 av 32

22 Sak 128/09 Utbyggingen medfører lite trafikkøkning (tillegg i ÅDT), det er planlagt fortau på samlevegene. Krav om geoteknisk vurdering Planområdet er på kvartærgeologiske kart avmerket som del av en større grusavsetning, som generelt innebærer gode grunnforhold. Riksveg 704 danner skille mot finkornige sjøavsetninger østover, det vil si leire/silt, og det kan ikke utelukkes at det er finkornig jord/leire under grusmassene. Overdekningen er imidlertid så betydelig at dette mest trolig ikke har noen praktisk betydning. Det er utbygger sitt ansvar å verifisere dette. Da området også ligger under marin grense, plikter utbygger iflg kommuneplanen ifbm byggesøknad å innhente en fagmessig vurdering av grunnforholdene. Dette innføres som et tillegg til reguleringsbestemmelsene, se forslag til vedtak. VURDERING AV LANGMO I FORHOLD TIL ALTERNATIVE UTBYGGINGSOMRÅDER Som nevnt tidligere er Langmo ikke tatt inn i kommuneplanen, og det foreligger også to andre alternativer som grunneiere/utbyggere ønsker å utvikle. Planprogram vedtatt i mars 2007 forutsatte at Langmo skulle vurderes sammen med Kleiva og del av Tanem Øvre se vedlegg 13. Programmet la opp til at avgrensning av nye boligfelt og rekkefølge for utbygging skulle vurderes. Viktige hensyn som var nevnt: Konsekvenser for utbyggingsmønster, transport, kommunale og andre tjenester, adkomst og trafikkforhold, grøntstruktur, landbruk, næringsutvikling, bomiljø, tekniske anlegg, økonomi. Nedenfor skal gis en foreløpig vurdering og sammenligning av alternativene ut fra de hensyn som var listet opp i planprogrammet: Utbyggingsmønster Strategiene i Interkommunal arealplan (IKAP) toner noe ned utviklingen av Tanem og andre lokalsentra i regionen, til fordel for vekst i kommunesentrene. Dette tilsier at mindre områder uten store investeringer i ny infrastruktur, som Langmo og Tanem Øvre, har en fordel. Her er man ikke like avhengig av høy utbyggingstakt for å dekke startkostnadene, slik som i Kleiva. Alle tre alternativene er positive på den måten at de ligger tett inntil eksisterende bebyggelse og lokale funksjoner Transport Alle alternativene ligger tett inntil hovedvegnett og kollektivåre. Tanem Øvre er imidlertid i en særstilling som et naturlig knutepunkt. Området er transportmessig gunstig både for næringsutvikling og boligbygging, og utvikling av området kan utløse/delfinansiere nye veganlegg. Planlegging og utbygging av Tanem Øvre kan også legge til rette for en mer effektiv bussrute enn i dag. Kommunale og andre tjenester Det er sannsynlig at Kleiva vil skape større press på utvikling av kommunale tjenester, som skole og barnehage, enn de andre alternativene. Tanem Øvre gir muligheter for utvikling av forretnings- og annen næringsvirksomhet som vil få en meget strategisk beliggenhet i forhold til vegsystemet. Grunnlaget vil være vesentlig bedre her enn innenfor de eksisterende boligfeltene Tanemsflaten og Brannåsen. Side 22 av 32

23 Sak 128/09 Adkomst og trafikkforhold Alle tre alternativer innebærer utfordringer i forhold til planleggingen av framtidig hovedvegsystem. Langmo er muligens det området som enklest kan innpasses. De to andre områdene er avhengig av planavklaringer omkring riksvegen. For fotgjengere og syklister kan Kleiva og Langmo relativt enkelt knyttes til skole, barnehage, gangvegsystem m.m. Tanem Øvre krever større tiltak for en sikker kryssing av hovedvegnettet. Samtidig vil dette bidra til at en del eksisterende boliger knyttes bedre til boligområdene og lokalfunksjonene på Tanem. Grøntstruktur Kleiva vil være i en særstilling med hensyn til god tilgang til marka. Landbruk Utbygging av Kleiva og Langmo er lite konfliktfylt. Tanem Øvre berører noe dyrka mark, men dette er ikke vurdert som kjerneområder for jordbruk. Det er et poeng at utvikling av dette området kan bidra til å minske press på andre områder. Næringsutvikling Som nevnt har Tanem Øvre potensial for næringsutvikling. Utvikling av Langmo har enkelte betenkelige sider sett i forhold til virksomheten i grustakene. Bomiljø Alle alternativene ligger tett inntil eksisterende boligområder. Kleiva ligger best plassert sett i forhold til ulemper som trafikk og næringsvirksomhet skaper. Tekniske anlegg Langmo er det området som er enklest å tilrettelegge. Tanem Øvre ligger også tett inntil eksisterende infrastruktur, men er mer avhengig av utviklingen av vegsystemet. Kleiva krever relativt omfattende investeringer i veg, vann og avløp, og har en del likhetstrekk med Gjellan/Trøåsen. Økonomi De økonomiske konsekvenser for selve utbyggingsprosjektene er antydet i punktet om tekniske anlegg ovenfor. For kommunen er nok Kleiva det området som har størst konsekvenser. SAMLET VURDERING, KONKLUSJON: Rådmannen øyner en mulig fremtidig konflikt i forhold til en fremtidig utvinning av grusressurser på eiendom gnr. 38 bnr.2 mot sør. Men, i vedtatt reguleringsplanen for dette området er det lagt inn et m bredt grøntbelte, se vedlegg. I tillegg kan støy fra oppfylling på andre siden av Rv 704 (også eiendom gnr. 38/2) bli en utfordring i forhold til foreslått boligutbygging. Oppfyllingen er vist på gjeldende kommuneplan, se vedlegg. Tiltakshaver mener at støyvurderingene som er gjort for området også dekker eventuell støy fra oppfylling på gnr. 38/2. Rådmannen mener det ideelt sett ville ha vært best å foreta avklaringer av en del overordnede spørsmål først (kommuneplannivå), men med støtte i de få merknader som er kommet fra overordnede myndigheter i høringen anbefaler rådmannen at planen vedtas. Side 23 av 32

24 Sak 129/09 BYGGESAK - LUNHEIMVEGEN 23 - GNR 21/85 - TILBYGG Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 129/09 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet viser til søknad om dispensasjon, datert Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsplan for Strøket, Finnmyra øst, vedtatt av kommunestyret Begrunnelse: Omsøkt utbygging vil ikke være til hinder for teknisk infrastruktur i området. Det er også liten fare for at gitt dispensasjon vil skape presedens. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Kartutsnitt som viser det aktuelle området 3. Søknad med tegninger 4. Gjeldende reguleringsplan Saksopplysninger: Vi har mottatt søknad om tilbygg til Lunheimvegen 23. Det søkes om å bygge ut huset mot vegen, slik at avstanden fra senterlinje veg reduseres fra dagens ca. 15 meter til ca. 9 meter, det vil si at nåværende enebolighus forlenges mot Lunheimvegen med 6 meter. Omsøkt tiltak innebærer at byggegrense på gjeldende reguleringsplan fra 1975 overbygges med ca.4-5 meter. Alle naboer har samtykket i tiltaket. Vurdering av konsekvenser av å gi dispensasjon: Det er noen få forhold som må vurderes ifht omsøkt tiltak. teknisk infrastruktur Omsøkt utbygging er ikke til hinder for teknisk infrastruktur (ledninger, fortau o.l) langs Lunheimvegen. Side 24 av 32

25 Sak 129/09 Landskap, husplassering Et viktig forhold i all arealplanlegging er landskap og husplassering. I dette tilfelle illustrert ved en bred ubygget korridor og hus plassert ganske strengt langs en linjelangs vegen. Det gir gaten et landlig inntrykk, og endres ved bygging inn mot veg, som omsøkt. Lunheimvegen er imidlertid ikke en sentral gate i Klæbu. Den bryter dessuten av på midten, noen hus fra nr.23, og den landskapsmessige og visuelle effekten av innsnevringen er derfor moderat. trafikksikkerhet Tiltaket kan sies å bidra til noe økt trafikkrisiko, fordi vegen blir mindre oversiktelig. Dette bidraget må for denne vegen, hvor det er relativt lave hastigheter, kunne sies å være meget liten. presedens Det er liten fare for at godkjenning av tiltaket vil skape presedens til skade for kommunens behandling av liknende saker, til det er tiltaket for beskjedent. Den aktuelle vegen er dessuten ikke en del av sentrum, hvor det normalt må forventes by- eller tettstedsaktig utvikling som krever en streng håndheving av ubebygget korridor. Samlet vurdering, konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon innvilges. Side 25 av 32

26 Sak 130/09 DELINGSSAK - JOLAND - GNR 36/9 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 130/09 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanen arealdel, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen gjelder fradeling og utbygging av to boligtomter ihht. søknad mottatt , og er knyttet til planens bestemmelser om krav til reguleringsplan og etablering av nødvendige tekniske anlegg. Vilkår: Ny bebyggelse må plasseres minst 10 m fra eksisterende eiendomsgrense mot sør. Begrunnelse: - Området er avsatt til boligformål i kommuneplanen - Eiendommen vurderes ikke som aktuell til andre formål, og er omgitt av eksisterende boligeiendommer som gir klare føringer for tomteinndeling - Området kan enkelt knyttes til kommunens vann- og avløpssystem - Alternative muligheter for adkomst, og senere innregulering av dette, er ivaretatt med vilkåret ovenfor. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart kommunedelplan for Hyttfossen 2. Rekvisisjon av kartforretning og søknad om deling, mottatt Søknad om dispensasjon formannskapets sak 2/04, møte Klage formannskapets sak 40/04, møte Stadfestelse avslag på søknad om dispensasjon Fylkesmannens avgjørelse i brev av Saksopplysninger: Bakgrunn Side 26 av 32

27 Sak 130/09 Rolf Buvik, eier av eiendommen Joland, gnr. 36 bnr. 9, på Hyttfossen, har søkt om dispensasjon fra kommuneplanen. Hensikten er å få fradelt 2 tomter, alternativt 1 tomt, til boligformål. Søknaden omfatter også fradeling av en 2,5 m brei stripe til naboeiendommen mot sør, gnr. 36 bnr. 86. Eiendommen Joland er i alt på knapt 2,9 dekar. Statens vegvesen har ved brev av gitt tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra Rv 704. Tillatelsen gjelder fram til den eventuelt blir endret som følge av reguleringsplan, eller krevd stengt på annen måte. Det foreligger ikke merknader fra naboer. Planstatus Aktuelt areal ligger innenfor område avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. For disse områdene gjelder følgende bestemmelser: Innenfor disse områdene kan arbeid og tiltak som er nevnt i pbl 84 og 93, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan, jf. pbl 20-4, 2. ledd pkt. a. Utbygging kan ikke finne sted før nødvendig tekniske anlegg er etablert, jf. pbl 20-4, 2. ledd pkt. b. Fra retningslinjene som er knyttet til arealdelen, skal først og fremst følgende generelle prinsipper trekkes fram: - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. - Forsiktig åpning for utbygging i andre deler av kommunen.. - Konsekvenser for bomiljø, andre miljøforhold, næringsutvikling og kommuneøkonomi skal stå sentralt i saksbehandlingen. - Dispensasjon bør ikke gis dersom tiltaket er i strid med retningslinjer og intensjoner i planen. Fra avsnittet om spredt boligbygging kan følgende være relevant i denne saken: - Trafikksikkerhetsmessige hensyn må vektlegges, bl.a. ved utforming og plassering av avkjørsler, og ved sikring av tilstrekkelig avstand til veg. Konsekvenser med hensyn til gang- og sykkeltrafikk langs viktige hovedveger må vurderes. - Behovet for boligtilbud må vurderes, herunder om det er lagt til rette andre boligtilbud innenfor samme område. Boligområdet som er avsatt i kommuneplanen, er i dag uregulert, og det er ikke opparbeidet interne veg-, vann- og avløpsanlegg. Hovedledninger for vann og avløp går like vest for eiendommen. Søkers begrunnelse Grunneier har angitt følgende grunner til å gi dispensasjon: - Tomten er bebyggbar, og er avsatt til boligformål i kommuneplanen. - Det ligger allerede vann- og avløpsledninger inntil og delvis på tomten. - Statens vegvesen har gitt avkjørselstillatelse. - Det går an å knytte tomtene til framtidig vegnett i området. Tidligere behandling Side 27 av 32

28 Sak 130/09 Buvik søkte også i 2003 om dispensasjon fra kommuneplanen se vedlegg 3-5. Formannskapet fattet i møte , sak 2/04, følgende vedtak: 1. Formannskapet avslår søknad fra Rolf Buvik, dat , om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om krav om regulering, og etablering av tekniske anlegg. Vedtaket begrunnes med mulige konsekvenser knyttet til økonomi, hensynet til lik behandling, samt adkomstforhold. 2. Formannskapet rår Buvik til å inngå samarbeid med øvrige private grunneiere i området med sikte på å fremme privat reguleringsforslag for boligfeltet eller deler av dette. Utbyggingen forutsettes gjennomført i privat regi, men med grunnlag i en utbyggingsavtale med kommunen. 3. Klæbu kommune vil vurdere å tilby de samarbeidende parter å overta kommunens eiendom i området. Buvik påklaget vedtaket. Formannskapet fastholdt sitt tidligere vedtak, og klagen ble sendt til Fylkesmannen til behandling. Av merknadene ved klagebehandlingen framgår bl.a. at Fylkesmannen ikke hadde lagt like stor vekt på det økonomiske aspektet som kommunen, men at man likevel hadde kommet til samme konklusjon. Kommunens vedtak ble derfor stadfestet. Fylkesmannen gjorde ved klagebehandlingen grundig rede for behovet for arealbruksmessig klargjøring i slike tilfeller, eksempelvis av forhold rundt vann- og avløpsløsninger, trafikale og adkomstmessige løsninger. Dersom tillatelse gis uten at disse og lignende hensyn er avklart, kan disponeringen ifølge Fylkesmannen legge føringer på utnyttelsen av området som ikke vil være ønskelig. Vurdering: Rådmannen ser fortsatt ulemper ved å tillate enkeltfradelinger uten at det først foreligger en reguleringsplan for området. Siden Fylkesmannen ved tidligere behandling tonet ned de økonomiske argumentene, er det først og fremst relevant å trekke fram følgende tidligere vurderinger i saken: Søknaden omfatter et areal som er klarert som boligområde i kommuneplanen. Det er ikke noe som tilsier at arealet må reserveres til andre formål enn boliger ved framtidig regulering, f.eks. lekeareal. Det er heller ikke grunn til å hevde at utbygging i dette tilfellet vil være trafikksikkerhetsmessig klart uheldig. Hensikten med å kreve regulering og etablering av tekniske anlegg før utbygging, slik det er gjort i kommuneplanens bestemmelser, er bl.a. å unngå at eventuelle enkelttillatelser skal vanskeliggjøre senere regulering og utbygging. Den foreliggende søknaden reiser i denne sammenheng enkelte spørsmål av prinsipiell karakter. Dette gjelder for det første adkomst til de enkelte tomter. Kommuneplanen legger opp til at en del av dagens direkte avkjørsler skal bort, og at det skal bygges et nytt internt vegsystem som skal betjene de fleste tomtene. Hvis f.eks. eiendommen 36/67 skal få adkomst fra en slik intern veg i framtida, vil en aktuell løsning være felles adkomst over 36/9, eventuelt via ny gang- og sykkelveg langs riksvegen. Hvordan dette blir vurdert ved reguleringen, er vanskelig å si i dag. Side 28 av 32

29 Sak 130/09 Hensynet til lik behandling gjør at en eventuell dispensasjon vil gi grunnlag for lignende tillatelser i andre deler av området. Uheldige økonomiske konsekvenser og andre problemer kan altså bli forsterket. (om planlegging) den beste løsningen vil være å få området regulert og tilrettelagt med tekniske anlegg, før det blir gitt tillatelse til utbygging. Å pålegge eier av gnr. 36/9 å fremme reguleringsplan kun for egen eiendom har imidlertid ingen hensikt. Flere eiendommer må ses i sammenheng. Sett ut fra retningslinjene i kommuneplanen bør dette skje gjennom et samarbeid mellom grunneierne og f.eks. ett eller flere private firma som trekkes inn. Det var et viktig poeng ved behandlingen i 2004 at et samarbeid mellom grunneierne om planlegging og utbygging av boligfeltet på Hyttfossen var under etablering, og at det lå an til reguleringsmessige avklaringer i løpet av få år. Arbeidet med regulering stoppet imidlertid opp, og det er i dag uklart når dette kommer i gang igjen. Rådmannen vurderer det som lite sannsynlig at kommunen vil ta på seg en slik oppgave, i hvert fall i nær framtid. Til tross for at dispensasjon har en del uheldige sider, har rådmannen kommet til at det er riktig å vurdere saken på nytt. Grunneieren har ventet lenge på avklaring, og området er avklart til boligformål i kommuneplanen. At eiendommen er inneklemt mellom eksisterende boligeiendommer, begrenser hvilke reguleringsmessige løsninger som er mulig for dette arealet. Det er også et poeng at eiendommen enkelt kan knyttes til kommunens vannog avløpssystem. For å redusere problemene ved senere regulering kan det være en løsning å stille krav om at ny bebyggelse holdes minst 10 m fra eksisterende eiendomsgrense mot sør. Man vil da ha mulighet til å regulere en felles adkomst som kan forbindes med det interne vegnettet i flere retninger, i hvert fall mot øst og vest. Side 29 av 32

30 Sak 131/09 UTVIKLINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2010 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 131/09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Formannskapet Rådmannens innstilling: Klæbu kommune slutter seg til forslag til utviklingsplan for Trondheimsregionen 2010, datert SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Utviklingsplan for Trondheimsregionen 2010, behandling i kommunene brev av fra Trondheimsregionen 2. Skisse til utviklingsplan for Trondheimsregionen 2010 brev av fra Trondheimsregionen. Saksopplysninger: Forslag til utviklingsplan 2010 er oversendt kommunene, se vedlegg 1. Det tas sikte på endelig vedtak av planen i Trondheimsregionens møte Forslaget er utarbeidet på bakgrunn av kommunenes tidligere tilslutning til finansieringsløsningen, og inneholder følgende programområder: A. Videreføring av strategisk næringsplan B. Videreføring av IKAP/boligprosjektet C. Profilering/informasjonsarbeid D. Videreutvikling av interkommunalt tjenestesamarbeid E. Videre organisering/operasjonalisering av Trondheimsregionen. Kommunestyret behandlet i møte , sak 2/09, videre samarbeid i Trondheimsregionen. En skisse til utviklingsplan for 2010 ble oversendt kommunen i august i år med sikte på avklaring av økonomisk bidrag se vedlegg 2. Skissen bygde på forutsetninger som var avklart tidligere, og som kommunestyret hadde sluttet seg til. Gjennom formannskapsvedtak i sak 92/09, møte , bekreftet kommunen deltakelse med et økonomisk bidrag i henhold til framlagt skisse. Side 30 av 32

31 Sak 131/09 Vurdering: Forslaget til utviklingsplan innebærer først og fremst en konkretisering. Tidligere skisserte programområder er i hovedsak innarbeidet. I tillegg er videreutvikling av organiseringen av Trondheimsregionen satt opp som et eget, tydelig programområde. Rådmannen anbefaler at formannskapet slutter seg til planforslaget. Side 31 av 32

32 Sak 132/09 SØKNAD OM FRITAK FOR POLITISKE VERV Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 132/09 Formannskapet SAKSUTREDNING Vedlegg: Søknad fra Geir Karlsen er ikke lagt ved, pga søknadens karakter. Saksopplysninger: Geir Karlsen søker i e-post av 15.november 2009 om fritak fra sine politiske verv inntil videre. Geir Karlsen innehar følgende politiske verv: Oppnevnt representant for SV i kommunestyret Medlem i NMS-utvalget for fellesliste AP/KrF/SV 3. vara til formannskapet for fellesliste AP/KrF/SV Vurdering: Ihht. kommunelovens 15 pkt.2 er fritak betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlige helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefylt å oppfylle de plikter vervet medfører. Ved en eventuell innvilgelse av søknaden, vises til kommunelovens bestemmelser i 15 pkt 2. Regelen er da at oppnevnte varamedlemmer innkalles i permisjonstiden. Saken legges fram til behandling Side 32 av 32

33 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 123/09 09/388 GEBYRREGULATIV: KART, DELING, OPPMÅLING, SEKSJONERING, MATRIKKEL, BYGG- OG PLANSAKER, LANDBRUK, JAKT- OG VILTFORVALTNING 124/09 09/38 TAP PÅ KOMMUNALE KRAV 125/09 09/38 RÅDMANNENS FULLMAKTER I FORBINDELSE MED REGNSKAPSAVSLUTNINGEN /09 07/57 BYGGEREGNSKAP HESTESKOEN BARNEHAGE 127/09 03/751 SØKNAD OM FORLENGELSE AV TILLATELSE - BILTRIAL 128/09 04/52 REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN LANGMO, GNR 38/5. 2.GANGS BEHANDLING 129/09 09/310 BYGGESAK - LUNHEIMVEGEN 23 - GNR 21/85 - TILBYGG 130/09 09/311

34 DELINGSSAK - JOLAND - GNR 36/9 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 131/09 07/264 UTVIKLINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN /09 07/543 SØKNAD OM FRITAK FOR POLITISKE VERV Klæbu,

35 GEBYRREGULATIV: KART, DELING, OPPMÅLING, SEKSJONERING, MATRIKKEL, BYGG- OG PLANSAKER, LANDBRUK, JAKT- OG VILTFORVALTNING Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Knut Brauteset Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 57/09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Eldrerådet /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Formannskapet /09 Formannskapet Formannskapet innstilling: Formannskapets forslag til vedtak: A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av formannskapet, med de endringer som ble vedtatt i dette møtet. B For budsjettåret 2010 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2010 begrenset oppad til 16,650 mill. kr, inkl. 10,0 mill. kr til startlån for videre utlån, til finansiering av investeringer. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2010, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2009 til 2010 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Regulativet for kommunale avgifter (vann og avløp), kart- og delingsforretninger, oppmåling, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning (s. 3-16) gjelder inntil nytt Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

36 Økonom regulativ blir vedtatt. 7. Formannskapets forslag til budsjett for 2010 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i dette møtet. 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret per 31.03, og og ellers ved spesielle behov. Økonomirapportene oversendes Utvalg for tjenesteyting og Utvalg for næring-,miljø og samferdsel til orientering. Saken legges ut til offentlig ettersyn i tidsrommet Følgende tilleggsforslag ble vedtatt i formannskapet (fortegn "-" foran ett tall betyr innsparing, ikke noe fortegn betyr tilleggsbevilgning (merkostnad)) Nr. Fra Forslag Overordnede fellesinntekter og -utgifter 4 AP Formannskapet innfører løpende økonomi- og likviditetsoppfølging i sine møter gjennom hele 2010: orientering rundt kommunens økonomiske status, utfordringer på kort og lengre sikt, oppfølging av likviditetssituasjonen, endring av periodiserte tiltak og investeringer. 6 SP Kommunestyrets budsjett for 2010 er vedtatt under forutsetning av at regnskapet for 2009 gjøres opp i balanse. Hvis forutsetningene for 2010 endres som en følge av 2009-regnskapet vil kommunestyret ta opp budsjettet til revidert behandling så tidlig som mulig i 2010 Rådmann og fellesutgifter 8 AP Alle politiske møter holdes på kveldstid for å redusere kostnad til tapt arbeidsfortjeneste. 9 AP Avsetning til bedriftsidrettslag og velferdstiltak ansatte opprettholdes på samme nivå AP Informasjon i Klæbuposten (Klæbustikka) opprettholdes AP Alle saker fremmet for kommunestyre, formannskap og utvalg skal inneholde anslag over kostnad, angivelse av budsjettpost/inndekning, og tidspunkt for iverksettelse. 12 AP Driftsavtale for kunstgressbanen reforhandles med sikte på mulige innsparinger av kommunens totale engasjement. 14 AP Det innledes brede og forpliktende samarbeidsprosesser med sikte på 30% reduksjon av ansattes sykefravær i løpet av Prosessen må deles av administrasjon og politisk ledelse, organisasjonene, enhetsledere og enhetens ansatte. Saken oversendes AMU. Skole Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

37 22 AP På bakgrunn av gjennomført skolebruksundersøkelse, romsituasjonen på Sørborgen og Tanem, startes planleggingsarbeid for ny totalløsning skole/barnehage i området: - ny større barnehage i Tanemsområdet - overtakelse av dagens barnehage til skoleformål 23 AP Sletten skole vurderes bygget trinnvis på basis av dagens foreliggende prosjekt. 28 Utredning av varm mat på skolene Kultur 30 AP Ordningen "Hjem for en 50-lapp" opprettholdes AP Ved evt. ytterligere reduksjon av bidrag til lag og organisasjoner må det gjennomføres en ny vurdering av fordelingsnøkkel mellom idrett, sang/musikk og øvrige organisasjoner. Gjennomgang og evt. ny fordeling må inkludere alle kommunale bidrag til partene. Diskusjonen bør også omfatte andre muligheter for kommunal støtte til organisasjonene; støtte som betaling for enklere kommunale utrednings- eller kontrolloppdrag. Oversendes Utvalg for tjenesteyting. 34 Driften av kulturhuset utredes i 2010 (herunder evt. salg og tilbakeleie) Drift og vedlikehold 47 AP Igangsatt prosess med veiomklassifisering av ihht tidligere planvedtak utsettes og samkjøres med plan for generell omklassifisering av lokalt veinett, lokale innslag av fylkeskommunale E-veier med særskilt kostnadsdeling, tilstand og behov for det ordinære kommunale veinettet, og generelle behov i kommunens veistruktur. Prosessen bør diskutere muligheten for å etablere abonnementsordninger for sommer/vintervedlikehold for huseiere og veilag med endrede ansvarsforhold til veinettet. Forslag og prioriteringer behandles i NMS-utvalget før iverksettelse. 48 AP Det etableres sterkere organisatorisk og praktisk tilknytning mellom DoV og skole med sikte på tettere vedlikeholdsrutiner og oppfølging av skolebygg. 50 Tilsagn fra statens vegvesen angående trafikksikkerhetstiltak innarbeides i budsjettet for Tilskudd trafikksikkerhetstiltak Rammeavtaler med eksterne leverandører på området framskaffes. Næring og utbygging 55 FRP Næringshagen finansieres fra og med 2010 over det ordinære driftsbudsjettet, og ikke via næringsfondet Investeringsbudsjettet 57 AP Salg av kommunal eiendom innføres i budsjettet AP Startlånordningen opprettholdes uendret V Salg av eiendommer avsettes til skolefond/flerbrukshallfond 62 V Det skal være lærer og kompetanse/ressursflyt mellom skolene i Klæbu kommune. 76 FrP/H Øremerket til prosjekt spesialundervisning/ tidlig innsats FrP/H Reduksjon kjøkken og kantine. Økte priser mat Formannskapet behandling : Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

38 Medlem Petter A. Hosen FrP fremmet følgende utsettingsforslag: Saken utsettes. Ved voteringen falt Hosens utsettingsforslag mot stemmene fra FrP (2) og H (1). I møtet la rådmannen fram følgende forslag til innstilling: A 1. Kommunestyret godkjenner handlingsprogram og økonomiplan for perioden slik den er framlagt av formannskapet, med de endringer som ble vedtatt i dette møtet. B For budsjettåret 2010 gjøres følgende vedtak: 1. For inntekts- og formuesskatt skal høyeste tillatte skattesats legges til grunn. 2. Eiendomsskatt på verk og bruk utskrives med 7 promille av takstverdien. 3. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån i 2010 begrenset oppad til 16,650 mill. kr, inkl. 10,0 mill. kr til startlån for videre utlån, til finansiering av investeringer. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår, inkl. byggelån, innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. 5. Rådmannen får fullmakt til å ta opp likviditetslån begrenset oppad til 20,0 mill. kr i 2010, dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle nødvendiggjøre dette. 6. Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2009 til 2010 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Regulativet for kommunale avgifter (vann og avløp), kart- og delingsforretninger, oppmåling, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning (s. 3-16) gjelder inntil nytt regulativ blir vedtatt. 7. Formannskapets forslag til budsjett for 2010 vedtas slik som framlagt, med de endringer som ble vedtatt i dette møtet. 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret per 31.03, og og ellers ved spesielle behov. Økonomirapportene oversendes Utvalg for tjenesteyting og Utvalg for næring-,miljø og samferdsel til orientering. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postmottak@klabu.kommune.no rådmann

39 Økonom Sak 123/09 Forslag formannskapet 26. november 2009 (fortegn "-" foran ett tall betyr innsparing, ikke noe fortegn betyr tilleggsbevilgning (merkostnad)) Nr. Fra Forslag Overordnede fellesinntekter og -utgifter 1 SV Det innføres eiendomsskatt på hele kommunen gjeldende fra (kostnad innføring : 2,0 mill.kr) - innføring og konsekvenser på økonomien tas med i budsjettet. 2 AP For å dekke gapet mellom statlig anslått deflator 3,1% og reell erfart lokal pris/lønnsutvikling innføres generelt 5,0 % påslag på kommunale avgifter og gebyr. 3 AP Nytt konsesjonskraftregime tallfestes i budsjett 2010 basert på kraftpris nov/des-09. Inntektene forutsettes anvendt til langsiktig forbedring av kommunens økonomiske situasjon. 4 AP Formannskapet innfører løpende økonomi- og likviditetsoppfølging i sine møter gjennom hele 2010: orientering rundt kommunens økonomiske status, utfordringer på kort og lengre sikt, oppfølging av likviditetssituasjonen, endring av periodiserte tiltak og investeringer. 5 AP Avsetning til tidligere driftsunderskudd sikres i budsjettet ihht Robekstatus. 6 SP Kommunestyrets budsjett for 2010 er vedtatt under forutsetning av at regnskapet for 2009 gjøres opp i balanse. Hvis forutsetningene for 2010 endres som en følge av 2009-regnskapet vil kommunestyret ta opp budsjettet til revidert behandling så tidlig som mulig i Rådmann og fellesutgifter 7 AP Varaordførerstilling reduseres til 10 % (fra 40 til 10) AP Alle politiske møter holdes på kveldstid for å redusere kostnad til tapt arbeidsfortjeneste. 9 AP Avsetning til bedriftsidrettslag og velferdstiltak ansatte opprettholdes på samme nivå AP Informasjon i Klæbuposten (Klæbustikka) opprettholdes AP Alle saker fremmet for kommunestyre, formannskap og utvalg skal inneholde anslag over kostnad, angivelse av budsjettpost/inndekning, og tidspunkt for iverksettelse. 12 AP Driftsavtale for kunstgressbanen reforhandles med sikte på mulige innsparinger av kommunens totale engasjement. 13 AP Effekt av konkurranseutsetting av sykehjem innføres i tallbudsjettet for 2. halvår, herunder også kostnader ved evt. prosesser i samme forbindelse. 14 AP Det innledes brede og forpliktende samarbeidsprosesser med sikte på 30% reduksjon av ansattes sykefravær i løpet av Prosessen må deles av administrasjon og politisk ledelse, organisasjonene, enhetsledere og enhetens ansatte. Saken oversendes AMU. 15 FRP Bevilgning til "Prosjekt Prosessforbedring/Redesign av arbeidsprosesser i Klæbu kommune" videreføres i FRP Reduksjon av antall enhetsledere gjennom at Rådmannen etablerer en flatere ledelsesstruktur med virkning fra med en effekt på 3,5 mill. kr i 2010 (helårseffekt på 7 mill. kr i Eksempel på ny struktur kan være: etablering av Sørborgen oppvekstsenter, sammenslåing av Kultur, miljø og næring etc Side 7 av 46

40 Sak 123/09 17 FRP Etablering av bedre innkjøpsrutiner, kvalitetskontroll og oppfølging av innkjøp og leveranser av varer og tjenester utover fylkesavtalen - effekt 2010 kroner V Menighetsrådet får tilbud om å overta lokalene i det gamle herredshuset for 1 kr, for å løse rådets kontorsituasjon Barnehage 19 AP Som avlastning for Tanem barnehage gjenopprettes barnehagetilbudet i Moadalen i den driftsform og fra det tidspunkt som finnes mest praktisk. Adm. tar umiddelbart kontakt med huseier for å få gjennomført ønskelige forbedringer. 20 AP Sommerstenging av barnehagetilbudet gjennomføres inntil videre i tråd med enhetens kommentarer. 21 V 1% av enhetenes brutto driftsbudsjett øremerkes vedlikehold Skole 22 AP På bakgrunn av gjennomført skolebruksundersøkelse, romsituasjonen på Sørborgen og Tanem, startes planleggingsarbeid for ny totalløsning skole/barnehage i området: - ny større barnehage i Tanemsområdet - overtakelse av dagens barnehage til skoleformål 23 AP Sletten skole vurderes bygget trinnvis på basis av dagens foreliggende prosjekt. 24 AP Prosjektmidler skole/barnehage Tanem, og bygging Sletten skole 25 1% av enhetenes brutto driftsbudsjett øremerkes vedlikehold 26 FRP Prosjekt spesialundervisning/tidlig innsats videreføres SP Rullering av lærere mellom skolene - lærerkompetanse på tvers av skoler 28 Utredning av varm mat på skolene Kultur 29 FRP Aktiviteten på kulturområdet reduseres netto 250'' AP Ordningen "Hjem for en 50-lapp" opprettholdes AP Ved evt. ytterligere reduksjon av bidrag til lag og organisasjoner må det gjennomføres en ny vurdering av fordelingsnøkkel mellom idrett, sang/musikk og øvrige organisasjoner. Gjennomgang og evt. ny fordeling må inkludere alle kommunale bidrag til partene. Diskusjonen bør også omfatte andre muligheter for kommunal støtte til organisasjonene; støtte som betaling for enklere kommunale utrednings- eller kontrolloppdrag. Oversendes Utvalg for tjenesteyting. 32 Tiltak stenging av bad gjennomføres ikke Tiltak stenging av kulturhuset gjennomføres ikke Driften av kulturhuset utredes i 2010 (herunder evt. salg og tilbakeleie) Helse 35 FRP Vurdering av stillingsandel kommunelege FRP Psykiatri reduseres - ses i sammenheng med økt interkommunalt samarbeid 37 AP Effekt av sykehjemsendringen innføres i budsjett for 2. halvår. Pleie og omsorg 38 FRP Effekt av konkurranseutsetting av hjemmetjenesten - forventet effekt ,5 mill. kr (helårsvirkning i 2011 med 4 mill). 39 FRP Effekt av konkurranseutsetting av hjemmesykepleie - forventet effekt '' (helårs-virkning i 2011 med 500''). 40 AP Effekt av sykehjemsendringen innføres i budsjett for 2. halvår Side 8 av 46

41 Sak 123/09 41 AP Det utarbeides strategier for å møte utfordringene ved konkurranseutsetting av driften ved Klæbu sykehjem; prosesser ift berørte ansatte og brukere, framtidig kapasitet og utfordringer for hjemmetjenestene, konsekvenser for kommunens seniorpolitikk kontra framtidig andel AFP-pensjonerte, og administrative utfordringer. Barne- og familietjenester 42 AP Det vurderes en sterkere organisatorisk og praktisk sammenheng mellom barnevern, barn- og familietjenesten, psykiatritjenester, PPT-relaterte tjenester og helse for å forbedre kapasitet, kvalitet og felles kompetanse i det utadrettede tilbudet som helhet. Ansvar for prosjektet "spesialundervisning/tidlig innsats" vurderes samtidig. 43 AP Effekt av sykehjemsendringen innføres i budsjett for 2. halvår. 44 Ungdomsklubben legges organisatorisk inn under barne- og familietjenesten. Kjøkken og kantine 45 AP Effekt av sykehjemsendringen innføres i budsjett for 2. halvår. Drift og vedlikehold 46 FRP Hele området konkurranseutsettes i effekt i 2010 med 500'' AP Igangsatt prosess med veiomklassifisering av ihht tidligere planvedtak utsettes og samkjøres med plan for generell omklassifisering av lokalt veinett, lokale innslag av fylkeskommunale E-veier med særskilt kostnadsdeling, tilstand og behov for det ordinære kommunale veinettet, og generelle behov i kommunens veistruktur. Prosessen bør diskutere muligheten for å etablere abonnementsordninger for sommer/vintervedlikehold for huseiere og veilag med endrede ansvarsforhold til veinettet. Forslag og prioriteringer behandles i NMS-utvalget før iverksettelse. 48 AP Det etableres sterkere organisatorisk og praktisk tilknytning mellom DoV og skole med sikte på tettere vedlikeholdsrutiner og oppfølging av skolebygg. 49 AP Effekt av sykehjemsendringen innføres i budsjett for 2. halvår. 50 Tilsagn fra statens vegvesen angående trafikksikkerhetstiltak innarbeides i budsjettet for Tilskudd trafikksikkerhetstiltak Rammeavtaler med eksterne leverandører på området framskaffes. Næring og utbygging 53 AP Kommunens næringsengasjement omstilles til å kunne gi næringslivet et forutsigelig og raskt tilbud i etablerings- og utviklingssaker. Kommunen beholder fokus på å følge opp sysselsettingssituasjonen. Næringshagen fristilles med større grad av rent kjøp/salg av tjenester mellom partene. 54 Interkommunalt samarbeid innenfor landbruksrådgivning på jord-, skog-, og landbruk. 55 FRP Næringshagen finansieres fra og med 2010 over det ordinære driftsbudsjettet, og ikke via næringsfondet Investeringsbudsjettet 56 AP Tallfestet salg av eiendom, og nytt regime for salg av konsesjonskraft innføres i budsjett med effekter for kommunens finansielle tilstand. 57 AP Salg av kommunal eiendom innføres i budsjettet AP Startlånordningen opprettholdes uendret V Salg av eiendommer avsettes til skolefond/flerbrukshallfond 60 Salg av eiendommer avsettes til skolefond Side 9 av 46

42 Sak 123/09 Forslag i møtet 61 SV Det opprettes ei stilling på ca 50% som skolesjef. Skolesjefen skal koordinere ressurser mellom skolene så at lærekreftene kan utnyttes på en til elevenes best mulig måte. Lærerne er ansatt i Klæbu kommune, skolesjefen står derfor fritt for neste skoleår å sette opp turnus eller jobbrullering som medfører at lærere må jobbe på andre skoler enn der de er STASJONERTE. Dette vil gi større fleksibilitet ved sjukdom, bedre utnyttelse av kompetansen, mer variert skoledag og dermed mer inspirerende for elevene og som resultat, bedre ferdigheter for elevene i Klæbuskolen. 62 V Det skal være lærer og kompetanse/ressursflyt mellom skolene i Klæbu kommune. 63 V Ved sykefravær organiseres dagen på best mulig måte for elevene. 64 V Vurdere i samråd med ansatte å slå sammen Sørborgen og Ungdomsskolen til et oppvekstsenter med felles enhetsleder. 65 V Resurs og kompetanseflyt fra rådmannsstab og ut til enhetene forbedres og skal være i utvikling og endring. 66 V Vurdere ledelsesstruktur på alle nivå i kommunen. Hensikten skal være å optimalisere kommunikasjon, gi klarere kommandoforhold, og bedre kontroll. Fokus skal være på å styrke 1.linja i kommunen, alle støtte og servicefunksjoner skal understøtte og forbedre tilbudet til brukeren av tjenestene. 67 V Selge tomten som Sletten skole er planlagt bygd på, avslutte videre utbygging av Sletten skole og kjøpe tomten Granmo for eventuell fremtidig barnehage/skole allmenn nyttig formål. 68 V Barnehageåret følger skoleåret 69 FrP/H Reduksjon av leder/rådgiver samt andre stillinger i stab og fellestjenester FrP/H Øremerket 1 mill til nye statlige krav, reduksjon av 1 enhetsleder virkning 3/4 år FrP/H Reduksjon av 1 stk enhetsleder(sammenslåing med miljø, næring og utbyggingstjenesten). Kutt i kulturbudsjettet. Kulturenheten må se på alternativ driftsform. Se på frivillighetens driftsløsninger. Eks.: ungdom og engasjerte foresatte. 72 FrP/H Redusere Psykiatri (Interkommunalt samarbeid) og tilpasse stillingsandel Kommunelege FrP/H Konkurranseutsetting Sykehjem 2 mill FrP/H Konkurranseutsetting av hjemmesykepleie - forventet effekt '' (helårs- virkning i 2011 med 500'') FrP/H Konkurranseutsetting hjemmetjenesten FrP/H Øremerket til prosjekt spesialundervisning/ tidlig innsats FrP/H Reduksjon kjøkken og kantine. Økte priser mat FrP/H Innsparing av 1 enhetsleder v sammenslåing av Næring, Kultur og miljø. Økte inntekter på plan og byggesak kr FrP/H Redusere 2 enhetsledere 1/2 års effekt. Sletten drifter 3 barnehager FrP/H Drift og vedlikehold hele området konkuranseutsettes effekt i 2010 med 500'' Side 10 av 46

43 Sak 123/09 Ved votering ble innstillingen med tilleggsforslag lagt fram i møtet med følgende avstemmingsresultat: B 1. enstemmig 2. enstemmig 3. enstemmig 4. enstemmig 5. enstemmig 6. enstemmig 7. vedtatt 4-3 (FrP/H) 8. enstemmig 1.A enstemmig Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet slutter seg til at framlagte forslag til gebyrregulativ (gebyrforskrift) og gebyrsatser innarbeides i det helhetlige forslag til gebyrregulativ for Klæbu kommune, og følger videre behandling av budsjett for Det gjøres følgende endringer/suppleringer: -For plansaker (pkt.c) gjelder inntil videre gebyrregulativet som i 2009, med vedtatt prisregulering. - SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Forslag til gebyrregulativ for pkt.a-j under Kart, deling, oppmåling, seksjonering, matrikkel, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning. (datert 1.des.2009). Justert etter endringer i lovverk som trer i kraft Framlegg til gebyrregulativ Trondheim kommune (link til elektronisk utgave). 3. Matrikkelforskriften med kommentarer (link: html ) Saksopplysninger: Under Formannskapets behandling av budsjett for 2010 i møte 26.nov., ble det i sak 120/09 pkt.6 gjort følgende vedtak: Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2009 til 2010 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Regulativet for kommunale avgifter (vann og avløp), kart- og delingsforretninger, oppmåling, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning (s. 3-16) gjelder inntil nytt regulativ blir vedtatt. Fra Nærings- og Utbyggingstjenesten er det utarbeidet forslag til gebyrregulativ for: Kart, deling, oppmåling, seksjonering, matrikkel, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning. Forslaget er vedlagt og kan bakes inn i det helhetlige pris og gebyrregulativ for Klæbu kommune, for videre budsjettbehandling. Side 11 av 46

44 Sak 123/09 Som det vil framgå er regulativet på overnevnte tjenesteområder i stor grad harmonisert med framlegg i Trondheim kommune pr.nov.2009, med noen mindre justeringer. Forslaget fra Trondheim kommune følger vedlagt (som link) for sammenlikning. Regulativet er i store trekk som i Den største endring gjelder gebyrer under pkt.e, der gebyrer etter tidligere Delingsloven må erstattes av gebyrer etter Matrikkelloven fra 1.jan Den nye Matrikkelforskrift med kommentarer er vedlagt (som link). Under pkt.b (Byggesaksgebyrer mv.) er det foreslått 20% reduksjon i gebyrene for søknader som mottas full-digitalt (ved bruk av Byggsøk). Gebyrene for byggesaker må for øvrig endres og tilpasses når ny plan- og bygningslov byggesaksdelen trer i kraft i løpet av Det kan da også være aktuelt å se på ev.justeringer av plangebyrer etter pkt.c samtidig. Fra Plankontoret er det nemlig foreslått å beholde regulativet for 2009 inntil videre, med vedtatt prisregulator. Vurdering: For de tjenester som tilbys fra Nærings- og Utbyggingstjenesten finner man det mest hensiktsmessig at kunder betaler tilsvarende for de samme tjenester i Klæbu som i Trondheim. Både strengere krav iht.lovverk og budsjettkrav om økt inntjening og økt selvkostgrad tilsier at man ikke bør henge igjen med mye lavere satser. Budsjett 2010 stiller krav til økt inntjening for å dekke alle reelle kostnader under den enkelte tjeneste, i endel kommuner regnes dette i et selvkostregnskap etterskuddsvis (selvkostfond). Til møtet vil det bli lagt fram en selvkostberegning for de aktuelle tjenester. Dette vil vise hvilke kostnader på disse områder som ligger i budsjett 2010, og som skal dekkes av gebyrene. Side 12 av 46

45 Sak 124/09 TAP PÅ KOMMUNALE KRAV Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 124/09 Formannskapet / Kommunestyret 125/09 Formannskapet /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Arbeidsmiljøutvalget /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Kommunestyret /09 Formannskapet Kommunestyret innstilling: Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar en revidering av budsjettet i tråd med tabellen og verbaldelen i rapportens del V. Kommunestyret behandling : Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Formannskapet innstilling: Formannskapets forslag til vedtak: Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar en revidering av budsjettet i tråd med tabellen og verbaldelen i rapportens del V. Side 13 av 46

46 Sak 124/09 Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar å tapsføre følgende krav i driftsregnskapet for 2009: Musikk/idrettsskole 4 625,00 Barnehage/sfo ,00 Diverse kunder ,00 Divsere Helse 2 100,00 Husleie 2 879,00 SUM ,00 SAKSUTREDNING Vedlegg: Tap på krav detaljert liste (unntatt offelighet jf. offentleglova 13) legges eventuelt fram i møtet Saksopplysninger: I sak 6/09 vedtok formannskapet å avskrive en del kommunale krav, utstedt i perioden fram til 2004, som fremdeles stod ubetalt. Totalt ble det avskrevet krav for nærmere kroner. Samtidig vedtok formannskapet at de ønsket en tilsvarende årlig gjennomgang. Formannskapet ba også om at det ble igangsatt en ekstra innkrevingsrunde på de gamle kravene. Vurdering: Status gamle krav Det er gjort en ekstra innsats på å kreve inn en del av de gamle kravene som var foreslått avskrevet. Dette er gjort både gjennom egeninnsats og via Kredinor/Lindorff som er våre samarbeidspartnere på inkasso. Den ekstra innkrevingsaksjonen har resultert i totale innbetalinger på kr ,-. I tillegg ligger fremdeles mange av kravene til observasjon hos inkassoselskapene. Mange av kravene som ble avskrevet har vist seg å ikke være reelle krav i form av feil fakturering, manglende avtaler etc. I forbindelse med årets regnskapsavslutning har vi gjort en gjennomgang av restansene fra utfaktureringen i Totalt er det krav på i alt kroner som er vurdert som uerholdelige, og som foreslås avskrevet i driftsregnskapet for Sakene gjelder krav mot konkursbo, personer som er insolvente, inkassosaker som ligger til overvåking, samt krav som ikke er reelle. Selv om kravene avskrives, vil en del av disse Side 14 av 46

47 Sak 124/09 kunne kreves inn på et senere tidspunkt, hvis for eksempel betalingsevnen til vedkommende personer bedres. Men ut fra et regnskapsfaglig ståsted er det riktig at kravene utgiftsføres som tapt i regnskapet. Side 15 av 46

48 Sak 125/09 RÅDMANNENS FULLMAKTER I FORBINDELSE MED REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2009 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 124/09 Formannskapet / Kommunestyret 125/09 Formannskapet /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Arbeidsmiljøutvalget /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /09 Kommunestyret /09 Formannskapet Kommunestyret innstilling: Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Kommunestyret vedtar en revidering av budsjettet i tråd med tabellen og verbaldelen i rapportens del V. Kommunestyret behandling : Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Formannskapet innstilling: Formannskapets forslag til vedtak: Kommunestyret tar økonomirapport nr til etterretning. Side 16 av 46

49 Sak 125/09 Kommunestyret vedtar en revidering av budsjettet i tråd med tabellen og verbaldelen i rapportens del V. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre de avsetninger og strykninger som er nødvendige i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2009 ihht det som er beskrevet i saksframlegget. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I henhold til forskrifter for kommunale budsjetter og regnskaper skal det gjennomføres enkelte tiltak i regnskapet avhengig av om regnskapet blir gjort opp med et regnskapsmessig overeller underskudd. I tillegg er rådmannen allerede gitt visse fullmakter til å gjennomføre enkelte disposisjoner i kommunens delegasjonsreglement. Noen av disse tiltakene kan gjøres administrativt, mens andre tiltak kun kan gjøres etter politisk behandling og vedtak. Av hensyn til fristen for regnskapsavleggelsen, ønsker rådmannen å trekke opp noen retningslinjer og prinsipper som skal følges i forbindelse med regnskapsavslutningen for Dette for at rådmannen skal få forhåndsfullmakt til å gjennomføre disse tiltakene. Vurdering: Regnskapsmessig underskudd driftsregnskapet: Ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) skal det foretas strykninger av overføringer og avsetninger i den grad det er nødvendig for å redusere, eventuelt unngå underskudd. Unntatt fra strykningsbestemmelsene er avsetninger begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller bindende avtale er reservert særskilte formål. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre følgende strykninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og eventuelle tidligere avsetninger brukes for å redusere formålets underskudd. 2. Overføringer fra driftsregnskapet til kapitalregnskapet strykes 3. Avsetninger til disposisjonsfond strykes 4. Inndekking av tidligere års underskudd strykes I tilfelle nr 4 blir aktuelt får rådmannen fullmakt til å bruke tidligere avsatte midler på disposisjonsfondet til å dekke inn tidligere års underskudd. I handlingsprogrammet for har kommunestyret bestemt at enheter som går med underskudd, tar med seg tilsvarende Side 17 av 46

50 Sak 125/09 underskudd til neste driftsår. Dette vil bli vurdert samtidig som kommunestyret behandler regnskapet for 2009 i mai. Regnskapsmessig overskudd driftsregnskapet Ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet får rådmannen fullmakt til å gjennomføre følgende avsetninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) fra tidligere år dekkes inn 2. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk på investeringsregnskapet dekkes inn gjennom å overføre driftsmidler til investeringsregnskapet 3. Enheter som går med overskudd får ta med seg overskuddet begrenset opp til 3 % av nettobudsjettet til neste driftsår (gjennom avsetninger til egne disposisjonsfond) i tråd med vedtatt handlingsprogram 4. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og avsettes egne fond 5. Eventuelle overskudd etter at pkt 1-4 er gjennomført avsettes til disposisjonsfond Regnskapsmessig overskudd investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Overskudd vedrørende startlån avsettes til kapitalfondet 2. Overskudd vedrørende øvrige investeringsprosjekter avsettes de fond som tidligere er bygd opp av samme prosjekt 3. Ubrukte midler til ikke ferdigstilte prosjekter overføres neste år Regnskapsmessig underskudd investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Underskudd på enkeltprosjekter reduseres ved å overføre budsjetterte, ikkedisponerte midler fra driftsregnskapet (forutsatt overskudd på driftsregnskapet) 2. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å redusere forutsatte avsetninger fra salg av eiendommer og andre anleggsmidler 3. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å overføre budsjettert, ikkedisponert bruk av ubundne fond (først kapitalfond, deretter disposisjonsfond) 4. Hvis pkt. 1-3 ikke er tilstrekkelig dekkes underskuddet ved bruk av kommunens kapitalfond Side 18 av 46

51 Sak 126/09 BYGGEREGNSKAP HESTESKOEN BARNEHAGE Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 126/09 Formannskapet /07 Arbeidsmiljøutvalget Rådmannens innstilling: Hesteskoen barnehage fullfinansieres ved å omdisponere ubrukte lånemidler, 1,760 mill. kr, fra andre prosjekter. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I handlingsprogrammet for er det vedtatt at det skal legges fram byggeregnskap ved ferdigstillelse av større byggeprosjekter. Hesteskoen barnehage ble tatt i bruk i år. Rådmannen legger med dette fra et ferdig byggeregnskap for prosjektet. Vurdering: Totalt er det bevilget 18,011 mill. kr til prosjektet. Prosjektet er tenkt finansiert ved låneopptak, samt momskompensasjon. Status ved prosjektets avslutning er: Forbruk Forbruk Total byggekostnad Finansiering: Bruk av lån Bruk av lån Momskompensasjon Sum finansiering Udekket Side 19 av 46

52 Sak 126/09 Forklaringen på at sum finansiering er større enn opprinnelig bevilgning, er at mottatt momskompensasjon er høyere enn budsjettert. Regnskapet viser at prosjektet er blitt 1,760 mill. kr dyrere enn forutsatt. Kommunestyret må derfor finne ny finansiering tilsvarende dette beløpet. Det detaljerte regnskapet viser følgende: Lønn egne ansatte Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Generelle kostnader Spesielle kostnader (inkl. inventar og utstyr) Byggelånsrenter Sum byggekostnad Årsaken til merforbruket er knyttet til følgende: Oppbygging av veg, p-plass, rassikring Ekstraarbeid bygning (overbygging terasse) Opparbeiding uteområde Gjerder/porter Byggelånsrenter Dette er i all hovedsak tiltak som i utgangspunktet ikke var med i de opprinnelige byggeplanene. Rådmannen tar selvkritikk på at saken ikke er fremmet tidligere. Det ideelle er at kommunestyret får ta stilling til eventuelle ekstrabevilgninger før de påløper. Kommunestyret må vedta en ny finansiering på restbeløpet på 1,760 mill. kr. Rådmannen vil foreslå en omdisponering av ubrukte lånemidler fra tidligere år tilsvarende samme beløp. Det dreier seg om tidligere låneopptak knyttet til vann- og avløpsprosjekter som ikke er ferdigstilt, men som blant annet inngår i senere vedtatte prosjekter (sentrum-ostangen, Tulluan-Tanem) som har fått sin egen finansiering. Dette er derfor midler som kommunestyret kan omdisponere i dag uten at det får konsekvenser for dagens drift. Det eneste usikkerhetsmomentet i prosjektets finansiering er regnskapet for Hvis driftsregnskapet gjøres opp med et underskudd, så kan overført momskompensasjon fra drift til investering bli utsatt for strykning i verste fall. Dette vil igjen føre til en tilsvarende mangel på finansiering av prosjektet i investeringsregnskapet. Dette vil i så fall bli tatt opp som en egen sak i forbindelse med behandlingen av regnskapet neste vår. Side 20 av 46

53 Sak 127/09 SØKNAD OM FORLENGELSE AV TILLATELSE - BILTRIAL Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 127/09 Formannskapet /07 Formannskapet /05 Formannskapet /04 Formannskapet Formannskapet innstilling: Formannskapets vedtak: Formannskapet gir Utkanten Offroaders NAF tillatelse til å bruke grusuttaket ved Tulluan, gnr 37 bnr 2, til biltrial i henhold til nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, men med følgende begrensninger: - Tillatelsen gjelder for kjøretøy som er EU-godkjent i forhold til støy. - Tillatelsen gjelder til reguleringsplan for området er vedtatt, men begrenses til ut år Tillatelsen gjelder ikke for perioden 25/9 31/10 av hensyn til storviltjakt i området. - Kjøring i tilgrodd terreng og kryssing over eller i bekker er ikke tillatt. - Det tillates trening mellom og på lørdager, med unntak av når denne faller på en helligdag. - Det tillates 3 helgestevner i året. Naboer skal da varsles skriftlig. - Adkomst til grustaket skal skje via fylkesvei 925. Generelle betingelser: - Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake og ny dispensasjon kan ikke påregnes. - Denne tillatelsen innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettigede har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Næringsområde Tulluan, vedtatt Dispensasjonen gir Utkanten Offroaders NAF tillatelse til å bruke området regulert til kombinert formål, grustak/matjordproduksjon/landbruk, gnr 37 bnr 2, til biltrial med følgende vilkår: Side 21 av 46

54 Sak 127/09 - Tillatelsen gjelder for kjøretøy som er EU-godkjent i forhold til støy. - Tillatelsen gjelder til grunneier bestemmer at området skal benyttes til reguleringsformålet, men begrenses til ut år Tillatelsen gjelder ikke for perioden 25/9 31/10 av hensyn til storviltjakt i området. - Kjøring i tilgrodd terreng og kryssing over eller i bekker er ikke tillatt. - Det tillates trening mellom og på lørdager, med unntak av når denne faller på en helligdag eller høytidsdag. - Det tillates 3 helgestevner i året. Naboer skal da varsles skriftlig. - Adkomst til grustaket skal skje via fylkesvei 925. Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake og ny dispensasjon kan ikke påregnes. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Kart 2. Søknad Saksopplysninger: Utkanten Offroaders NAF har, i brev mottatt , søkt om forlengelse for 2010 og 2011 av tidligere tillatelse til å bruke grustaket ved Tulluan, gnr 37/2, til biltrial. Det søkes om å få bruke grustaket til treninger på lørdager mellom kl og 15.00, med unntak av perioden til 30.10, og med inntil 3 helgestevner i året. Naboer vil bli varslet ved helgestevner. Adkomst til grustaket vil bli via fylkesveg 925. Kommunen har behandlet søknad fra nevnte klubb om tillatelse til å bruke området til biltrial i KNM-sak 116/99, KNM-sak 37/00, KNM-sak 13/01, KNM-sak 12/02, KNM-sak 126/02, FSK-sak 28/04 og FSK-sak 102/07. Søknaden ble da behandlet i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6. Området ble i 2009 regulert til kombinert formål, grustak/matjordproduksjon/landbruk. Da området nå er regulert, vil bruken av området som øvelsesbane for motorkjøring være i strid med formålet i reguleringsplanen. En søknad må derfor behandles med hjemmel i planog bygningsloven (pbl) som dispensasjonssak. I 19-2 i pbl heter det at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Støyberegning er utført i 2003 pga. klage fra nabo nord for grustaket. Beregningen er gjort fra en oppstikkende grusrygg nord i grustaket, hvorfra en vil få de høyeste støytoppene til de nærmeste boligene. Beregningene viser at for aktiviteter knyttet til hverdager i tidsrommet kl ligger nivåene under anbefalt grense. (Beregningene er gjort ifølge retningslinjer gjeldende i Det er siden kommet nye retningslinjer hvor beregningsmetodene er vesentlig forskjellige. Beregningene er derfor ikke direkte overførbare, men nye retningslinjer synes lempeligere i forhold til motorsport.) Når kjøringen foregår nede i grustaket, vil aktiviteten støymessig være meget godt skjermet pga. terrengforholdene. Vurdering: Side 22 av 46

55 Sak 127/09 Saksbehandler har vært i kontakt med eier av området, Ole Tellugen, som sier at han ønsker at Utkanten Offroaders NAF bruker grustaket til biltrial så lenge han ikke har konkrete planer for egen bruk av området i henhold til reguleringsformålet. Det skal nevnes at det, etter at det ble foretatt støymålinger, ikke er kjent at det er kommet klage fra naboer til grustaket til at det blir benyttet til bilkjøring. Med bakgrunn i forannevnte, at denne virksomheten er en videreføring av en aktivitet som har foregått i grustaket i mange år og at den er midlertidig, vil administrasjonen anbefale at motorklubben gis tillatelse til å kjøre i grustaket til grunneier bestemmer at området skal brukes til reguleringsformålet. Det skal bemerkes at søknaden ikke er sendt på høring til naboer da dette er en viderføring av en eksisterende aktivitet. Vi har som nevnt ikke mottatt klager fra naboer i de siste årene. Side 23 av 46

56 Sak 128/09 REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN LANGMO, GNR 38/5. 2.GANGS BEHANDLING Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet / Formannskapet 10/09 Eldrerådet /09 Formannskapet /08 Formannskapet /07 Formannskapet Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 nr.1 forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Langmo, sist datert , forutsatt at følgende justeringer av reguleringsbestemmelsene foretas: Tillegg: Det legges opp til trinnvis utbygging av området, i størst mulig samsvar med aktuell skolekapasitet. Da området ligger under marin grense, skal det iflg kommuneplanen ifbm byggesøknad gjøres en fagmessig vurdering av grunnforholdene før byggetillatelse gis. Med fagmessig menes i denne sammenheng vurderinger foretatt av ingeniørgeolog/geotekniker. Kommunen stiller krav om at minimum 25 % av boligene skal ha Universell utforming, det vil si være bygd for, eller slik at de med enkle grep kan ombygges for rullestolbrukere. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Revidert reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, justert ihht vedtak Planbeskrivelse. 5. Notat om støy- og støvvurderinger. 6. Illustrasjonsplan (NB: Ikke justert ihht endret reg.plan). Side 24 av 46

57 Sak 128/09 7. Snitt gjennom planlagt boligbebyggelse. 8. Justert vegforslag mot Skillingsvegen Sameie. 9. Ortofoto. 10. Gjeldende regulering. 11. Gjeldende kommuneplan. 12. Mulige framtidige boligområder, Tanem kart fra planprogram for kommuneplanen. 13. Saksprotokoll fra møte i formannskapet med saksutredning. 14. Notat fra Selberg, lagt fram i møte Reguleringsplan og bestemmelser utsendt til høring. SAMMENDRAG: Hoveddelen av planområdet er i dag regulert til landbruk (LNF), men reguleringsformålene spesialområde grustak, friområde, jordbruk og bolig er også representert, i tråd med gjeldende kommuneplan. Planforslaget innebærer bygging av i underkant av 50 eneboliger. Totalt planareal er ca 67 daa inkl. barnehagetomt på ca.4 daa. En hovedutfordring i planarbeidet har vært å avklare områdets egnethet til boligbygging på grunn av grusuttak og steinbrudd i sør. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn, planprosess Planforslaget er levert av Selberg Arkitektkontor AS på vegne av Langmo utbygging AS. Varsel om igangsetting av planarbeidet ble foretatt Foruten berørte grunneiere i området ble Fylkesmannen, Bergvesenet, Fylkeskommunen, Vegvesenet, Trondheim Energi og Telenor varslet. Første planinnlevering skjedde Foreløpig svar med merknader ble sendt ut Ny plan ble levert Formannsskapet i Klæbu kommune vedtok i møte å sende ut plan for Langmo på høring. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene om behandling av private forslag går fram av 30, bl.a. følgende: Når det kommer inn private reguleringsforslag, skal det faste utvalget for plansaker selv snarest mulig og innen 12 uker behandle forslaget. Forslagsstiller og kommunen kan avtale en annen frist. Finner ikke det faste utvalget for plansaker selv grunn til å fremme reguleringsforslag for området, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Omfatter forslaget uregulert område eller innebærer det en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, kan forslagsstilleren kreve at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunestyret. Side 25 av 46

58 Sak 128/09 Ny plandel i plan- og bygningsloven trådte i kraft Aktuell plan behandles etter gammelt regelverk da vedtak om offentlig ettersyn ble gjort før Forhold til kommuneplan og planlegging av ny Rv 704 Området er i kommuneplansammenheng ikke klarert for boligformål. Grunneier har, til tross for denne usikkerhet ifht kommuneplanstatus, valgt å lage et reguleringsplanforslag, dels fundert på positive tilbakemeldinger fra politikere. Av hensyn til planlegging av framtidig hovedvegnett og tilhørende anlegg (Rv 704) er det i formannskapets møte , sak 128/08, vedtatt bygge- og deleforbud (plan- og bygningsloven 33) i Tanemsområdet. Planforslaget har rettet seg etter dette. Gjeldende reguleringsplaner i området Reguleringsplan for Tanemsflata, stadfestet : Grenser mot Langmo i nord. Omfatter eksisterende rekkehusbebyggelse i Skillingsvegen inkl. parkeringsplass. Reguleringsplan for Søndre del av Tanemsflata, stadfestet : Vestre del er i denne planen regulert til spesialområde grustak. Eksisterende boligbebyggelse på planområdet inngår også i denne planen. Reguleringsplan for Brannåsen, stadfestet : Det meste av området som berøres er vist som landbruk. Reguleringsplan for masseuttak, Øvre Forset, vedtatt av kommunestyret : Grenser mot Langmo fra sør (buffersone BS1). Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Tanem Øvre, vedtatt av kommunestyret : Grenser mot Langmo fra vest og inneholder adkomst til eiendommen gnr./bnr. 39/1 (Nygårdsbakken). Tidligere planavklaringer Forespørsel om regulering Arbeidet med revisjon av kommuneplanen for Klæbu var allerede igangsatt og forespørselen var et innspill til dette arbeidet. Reguleringsforespørsel behandlet i formannskapet (sak 0013/07). I vedtaket het det Formannskapet ser behov for utarbeidelse av reguleringsplan for området, men rår til at igangsetting av planarbeidet avventes til området er avklart i kommuneplanen. Forslag til boligområde for Langmo, e-post datert fra Selberg Arkitektkontor AS. Ble vurdert av formannskapet (sak 100/08). Det ble ikke gjort noen avklaringer i dette møtet. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Tanem er Klæbu s nest største tettstedsområde med innbyggere, barneskole, barnehage, og en del transportvirksomhet knyttet til lokale massetak/steinbrudd. Bebyggelsen ligger på en stor grusavsetning, delvis dekket av myr med inntil noen meters tykkelse. Planområdet heller svakt mot sør, og bratt ned mot Rv 704 i øst. I nord grenser området mot eksisterende boligbebyggelse (Skillingsvegen Sameie), i øst mot Rv 704, i sør mot grustak og i vest mot oppfyllingsområde. Innenfor planområdet er det fra gammelt av et mindre gårdsbruk med ca. 3.2 daa dyrka mark. Resten av planområdet er småkupert og preget av Side 26 av 46

59 Sak 128/09 masseuttak. Driften i masseuttaket på planområdet er i dag avsluttet. Planområdet oppgis til m 2. Trafikkforhold Deler av nåværende bebyggelse på planområde har adkomst direkte i fra Rv boliger nord i planområdet har adkomst fra Skillingsvegen, som går fra Rv 704 via Tanemsmovegen. Det er fortau langs Skillingsvegen. Miljøforhold, grunn Jordmassene i grunnen på planområdet antas å være rene. Grunnen må før oppstart likevel sjekkes og evt. urene masser fjernes. Grustak Gjenværende oppfylling i vest (gnr./bnr. 39/1) anslås til om lag m 3. Det er av et slikt omfang at oppfylling vil være avsluttet i løpet av en god sesong. Etter endt tipp vil driftsvegen miste sin funksjon og opphøre og bli turveg. Forseth grustak gnr./bnr. 38/2 sør for planområdet er et stort grustak med steinbrudd, og vil være i drift i svært lang tid framover. Knuseverk m.m. drives i dag av et dieselaggregat. Etter hvert skal anlegget drives av elektrisk drevet knusere som vil redusere støynivået noe. Beregninger av støy viser at forventede verdier vil ligge under grensene i retningslinjene, T- 1442, se eget vedlegg. Støvnedfall og svevestøv vurderes også å ligge under grenseverdier fastsatt av SFT, Statens forurensingstilsyn. Grunnforhold På ingeniørgeologiske kart (Reite, NGU 1986) er planområdet del av en større grusavsetning, det vil si at det mest sannsynlig er gode grunnforhold innen hele området. Riksveg 704 danner skille mot finkornige sjøavsetninger østover, det vil si leire/silt. Det vil si at det er mulig at det under gruslaget kan finnes leirmasser. Overdekningen er imidlertid trolig så stor at dette ikke har noen praktisk betydning. Dessuten er området nærmest Rv704 båndlagt til fremtidig omlegging av vegen, se tidligere avsnitt. Planområdet inngår ikke i fareområde for kvikkleireskred. Barnehagedekning Kapasiteten for barnehager er lav i området, og vil gjennom utbyggingen bedres.. Beskrivelse av planforslaget Planområdet foreslås regulert til eneboligbebyggelse og barnehage. Det tilrettelegges for oppføring av ca. 42 stk. nye eneboliger i varierende størrelse. Reguleringsbestemmelsene gir føringer for garasjeplassering. Tomtestørrelsene varierer fra ca. 400 og 800 m 2. Bebyggelsen Bebyggelsen tillates med mønehøyde på inntil 9 m. Sørover i området er terrenget relativt bratt, som kan medføre boliger over tre plan (stort sett to plan ellers i området). BYA Side 27 av 46

60 Sak 128/09 (bebygget areal) er foreslått til maks 20% (eks.utvendig parkeringsareal). Bebyggelsen innenfor barnehagens arealer tillates oppført med 1 full etasje, evt. med sokkel. Adkomst Adkomstveg til området blir Skillingsvegen. Nåværende direkte adkomster mot Rv 704 stenges. Adkomst i anleggsfasen Anleggstrafikk er planlagt via eksisterende driftsveg i sør (Nygårdsbakken). Dersom denne av ulike årsaker ikke kan benyttes og transporten må gå via Skillingsvegen eller nåværende adkomster til området, må det lages en plan for anleggstrafikken inn i området. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. Vann og avløp Vann og avløp forutsettes tilknyttet offentlig ledningsnett. Der spillvann ikke kan gå direkte til offentlig nett med selvfall, må det samles i en eller flere pumpestasjoner før det føres inn på offentlig nett. Overvann håndteres separat, eventuelt via fordrøyningsløsninger. Aktuelle tilnytningspunkt for overvann må avklares. I forbindelse med rammesøknader skal det utarbeides mer detaljerte VA-planer. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene pkt. 8.2 Skolekapasitet Tanem skole ligger i gangavstand. Skolevegen vurderes av forslagsstiller ikke å være trafikkfarlig. Vegene gjennom eksisterende boligområder har liten trafikk og passerer ingen trafikkfarlige kryss. Skolekapasiteten er i ferd med å bli for liten, men vurderes av forslagsstiller ikke å være begrensende i forhold til foreslått utbygging. Utbygger forsikrer om at det vil bli lagt opp til trinnvis utbygging, størst mulig grad i takt med skolekapasiteten. Se forslag til endring av reguleringsbestemmelsene. Parkering Klæbu kommune stiller krav om 1 garasjeplass og 1 oppstillingsplass på egen tomt. Det er ikke lagt opp til felles gjesteparkeringsplasser innenfor planområdet. Det foreslås parkeringsplasser tilknyttet barnehagen kan benyttes på kveldstid. Rekreasjon Innenfor planområdet er det lagt opp til flere mindre lekeområder. Mellom grøntområdene og vegene er det regulert inn gangforbindelser på tvers. Barnehagen grenser opp mot et større felles lekeområde (FL5). Innenfor lekeområdet skal det etableres en ball-løkke. Det er kort veg til store friluftsområder i vest (Vassfjellet). Mot øst er det gode forbindelser via eksisterende undergang under Rv 704 til områder langs Nidelva. Side 28 av 46

61 Sak 128/09 Naturforhold, miljøtiltak Det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. Det legges opp til å beholde en del av kantvegetasjonen ut mot riksvegen. Noe bearbeiding av terreng i forbindelse med opparbeidelse av adkomstvegene er nødvendig. GJENNOMGANG AV UTTALELSER: Uttalelse fra Bergvesenet, datert I uttalelse fra Bergvesenet konstateres at undersøkelser og vurderinger tyder på at nytt boligfelt og nærliggende massetak som skal drives videre kan sameksistere uten for store ulemper for noen av partene, blant annet avhjelpet av skjerming vhja vegetasjon og voller. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Fylkesmannen har ingen merknader til reguleringsforslaget Uttalelse fra Statens Vegvesen, region midt-norge- Sør-Trøndelag distrikt datert Statens Vegvesen har ingen merknader til planforslaget. Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, ved enhet for regional utvikling, datert Fylkeskommune har ingen merknader til planforslaget, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens 8; Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen(mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Uttalelser fra barnerepresentanten Barnerepresentanten er opptatt av skole- og barnehagekapasiteten i området. Barnerepresentanten stiller spørsmål om kvalitet på barnehagen i forhold til massetipp i vest. Barnerepresentanten er også generelt opptatt av at det skal være et godt bomiljø, inkl trafikksikre veger. Barnerepresentanten ønsker fartshumper på gatene, og rundkjøring ved barnehagen. Rådmannens kommentar: Skolekapasiteten på eksisterende skoler i Klæbu er i ferd med å bli for liten, men vurderes av forslagsstiller ikke å være begrensende i forhold til foreslått utbygging. Det vil nemlig legges opp til trinnvis utbygging, i størst mulig samsvar med skolekapasiteten. Dette er anbefales tatt inn i bestemmelsene, se forslag til vedtak. Rådmannen mener at bomiljøhensyn og forhold til oppfyllingsområde i vest er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsenes 8.3. Rundkjøring ved barnehagen samt krav om fartsdempende tiltak er lagt inn i planen. Uttalelse fra Eldrerådet, møtedato Side 29 av 46

62 Sak 128/09 Eldrerådet i Klæbu kommune fattet i møte følgende vedtak: Eldrerådet mener at utbyggingen av nye boligområder må gi muligheter for etablering av boliger tilpasset eldre, og med tilstrekkelig grønareal i tilknytning til boligplassering Kommentar: De fremlagte boligplanene på Langmo har relativt lav utnyttelse i boliger pr. arealenhet, som gir generelt gode muligheter for å lage boligprosjekter som passer for seniorer. Kommunen vil imidlertid ikke stille krav til utbyggere utover det som allerede er gjort gjennom å stille krav om universell utforming, som i grove trekk er de samme kravene som stilles ved bygging av eldre- og omsorgsboliger. Det er imidlertid en forhåpning om at utbygger ser det markedet som de eldre representerer, og tar hensyn til det i sin planlegging. Uttalelse fra Ole Arild Haugum, eier av gnr.38 bnr.2, mottatt Haugum viser til tidligere oversendt mail til Selberg arkitektkontor datert , hvor det står følgende: Kartet er noe uriktig,-- Ved etablering av Nygårdsbakken i sør, ble det gjort noen små endringer. Grensa i sør ble justert mot 38/2 til å gå parallelt med ny veg. Grensemerker er nedsatt. Haugum viser også til pågående grusuttak i grustak sør og vest for Langmo samt planlagt oppfylling på innmarka mot øst. Kommentar: Klæbu kommune, ved plankontoret, har gått gjennom grenseopplysninger som vi har registrert, og kan ikke se at kartet er uriktig.. Evt. støytiltak ifbm oppfyllingsarbeider på landbrukseiendom øst for Rv704 vil bli vurdert nærmere ved reguleringsforespøsel, men ifølge støykonsulent i prosjektet vil støy fra oppfylling være mindre enn fra riksvegen. Uttalelse fra kommunalt råd for funksjonshemmede, møtedato Kommunalt råd for funksjonshemmede fattet i møte følgende vedtak: Universell utforming ivaretas på alle plan. I denne sammenheng vises spesielt til gangveier og til parkeringsplasser i boområdet. Kommentar: Gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser er det anledning til å stille krav til utbyggere, blant annet ved at en viss andel av boliger skal være tilrettelagt for funksjonshemmede. Tilsvarende vedtak er gjort blant annet i Sandnes kommune i Rogaland. I dette prosjektet vil kommunen stille krav om at minimum 25% av boligene skal ha Universell utforming, det vil si være bygd for, eller slik at de med enkle grep kan ombygges for rullestolbrukere. Se forslag til vedtak. For øvrig forutsettes at uteområdene utformes slik at de kan benyttes av alle, inkludert rullestolbrukere, gjennom at områdene er mest mulig terskelfrie og uten bratte kneiker. Side 30 av 46

63 Sak 128/09 Uttalelse fra Skillingsveien Sameieforening, datert Sameieforeningen innleder sin uttalelse med å uttrykke glede over reguleringsplanforslaget ikke er i konflikt med plasseringen av sitt planlagte garasjebygg mot Langmoeiendommen. Foreningen er imidlertid ikke tilfreds med utformingen av avkjørsel inn til parkeringsplassen for sameiet, som etter deres oppfatning fører til at 4-5 parkeringsplasser blir borte, noe de ikke vil akseptere. Sameieforeningen foreslår at dette omprosjekteres, slik at antall parkeringsplasser for Sameiet beholdes uendret. Skillingsveien Sameieforening er videre skeptiske til planlagt løsning på grunn av økt trafikk i Skillingsveien, som vil medføre økt støy, ulykkesrisiko etc. De ønsker at adkomst til det nye boligområde og barnehage skjer i øst ved Rv704, slik det ifølge Sameieforeningen opprinnelig var planlagt. Den to-delte trafikkløsningen mot nord vil ifølge sameieforeningen også medføre økt belastning på Sameiets fellesarealer, i form av økt gang-trafikk til og fra Tanemsenteret. Avslutningsvis bemerker Sameieforeningen at planforslaget vil påføre Sameie merutgifter i form av økt snørydding og snølagring. Kommentarer: Etter en gjennomgang av sameieforeningens merknad er adkomstvegen(skillingsvegen) flyttet litt ut, slik at parkeringsplassene langs Skillingsvegen 23 beholdes (se vedlegg 8). Snøopplagskapasiteten vil dermed ikke reduseres nevneverdig. Kommunen mener at foreslått trafikkløsning, hvor Skillingsveiens gode bredde og fortau utnyttes som hovedadkomstveg til barnehage, er å foretrekke fremfor å legge den gjennom et nytt boligområde. At dette vil medføre økt trafikk i Skillingsvegen er riktig, men økningen er relativt moderat og innenfor rammene av det Skillingsveien er dimensjonert for. At foreslått trafikkløsning vil medføre økt gangtrafikk gjennom fellesuteområdene til de eksisterende boligområdene nord for Langmo er en naturlig og i praksis uunngåelig følge av prosjektet. Det er selvsagt mulig å stenge av felles gangveier i Skillingsvegen Sameie fysisk, men det er vanlig praksis i Norge at felles gangsystemer i boligområder kan benyttes av alle. Det er for øvrig sannsynlig at det vil bli anlagt gangsti/tursi på utsiden av boligområdene bortover mot skolen når oppfyllingsarbeidene er avsluttet og terrenget får satt seg litt. VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET: Universal utforming Kommunen stiller krav om at minimum 25% av boligene skal ha Universell utforming, det vil si være, eller med enkle grep kan ombygges for rullestolbrukere. Dette anbefales lagt inn som tillegg til reguleringsbestemmelsene, 4.8. Trafikksikkerhet og bomiljø Side 31 av 46

64 Sak 128/09 Trafikksikkerheten i det planlagte boligområde må kunne karakteriseres som god. Samlevegene er utstyrt med fortau, og det legges opp til tversgående snarveger. Det ligger dessuten til rette for kommunal turveg til skolen etter at oppfyllingsområdet i vest er ferdigstilt. I intern gjennomgang i kommunen ble det konkludert med at det må være rundkjøring i barnehageinnkjøringen, slik at farlig rygging unngås. Det ble også bestemt at det skal stilles krav om fartsdempende tiltak i alle veger i feltet, det er forankret i bestemmelsenes 5.1. Barn og unge Foreslått utbygging vil utvilsomt gi boområde som er godt for barn å vokse opp i, med nærhet til både barnehage, skole og lekeplasser. I tillegg er det rikelig med muligheter til å oppleve trøndersk natur like utenfor stuedøra. Se også barnerepresentantens uttalelse og rådmannens vurdering i det foregående. Veg, parkering Parkeringsplasser tilknyttet barnehagen tillates benyttet på kveldstid til gjesteparkering. Den faste dekningen (på egen eiendom) er 2 plasser. Framtidig Rv 704 Trasé for ny Rv704 er ikke endelig avklart, men den (eneste) realistiske traséen (det vil si en noe større kurveradie, men i samme trasé som nå) er arealmessig ivaretatt i forslaget. Støy, støv og annen forurensing Det er, etter krav fra kommunen, utført supplerende støy- og støvvurderinger (se vedlegg). Vurderingene konkluderer med at det ikke er behov for støyreduserende tiltak, hverken i forhold til eksisterende riksveg eller omkringliggende grustak. Forventet støvforurensning ligger også under grenseverdiene. Under overskriften Miljøforhold i beskrivelsen, side 10, står det at det i reguleringsbestemmelsene er stilt krav om at massene i grunnen skal kontrolleres, og at evt. urene masser fjernes. Dette er ivaretatt i bestemmelsenes 4.6. Næringsutvikling, landbruk Det er et lite småbruk på eiendommen, ca. 3 daa dyrka mark, som er for lite for å ha nevneverdig betydning i jordbruks- og jordvernsammenheng. Natur og miljø Det er sparsomt med opplysninger om områdets flora og fauna, bortsett fra at det er en åkerlapp. Risiko- og sårbarhet, ROS Det er ikke spesielle risikoer knyttet til boligutbygging på Langmo, utover det som er nevnt om grunnforurensing. Forbehold vedrørende forurenset grunn er gjort gjennom bestemmelsene. Det er ikke ras- eller skredfare som kan utgjøre en risiko for barnehage eller boliger. Side 32 av 46

65 Sak 128/09 Utbyggingen medfører lite trafikkøkning (tillegg i ÅDT), det er planlagt fortau på samlevegene. Krav om geoteknisk vurdering Planområdet er på kvartærgeologiske kart avmerket som del av en større grusavsetning, som generelt innebærer gode grunnforhold. Riksveg 704 danner skille mot finkornige sjøavsetninger østover, det vil si leire/silt, og det kan ikke utelukkes at det er finkornig jord/leire under grusmassene. Overdekningen er imidlertid så betydelig at dette mest trolig ikke har noen praktisk betydning. Det er utbygger sitt ansvar å verifisere dette. Da området også ligger under marin grense, plikter utbygger iflg kommuneplanen ifbm byggesøknad å innhente en fagmessig vurdering av grunnforholdene. Dette innføres som et tillegg til reguleringsbestemmelsene, se forslag til vedtak. VURDERING AV LANGMO I FORHOLD TIL ALTERNATIVE UTBYGGINGSOMRÅDER Som nevnt tidligere er Langmo ikke tatt inn i kommuneplanen, og det foreligger også to andre alternativer som grunneiere/utbyggere ønsker å utvikle. Planprogram vedtatt i mars 2007 forutsatte at Langmo skulle vurderes sammen med Kleiva og del av Tanem Øvre se vedlegg 13. Programmet la opp til at avgrensning av nye boligfelt og rekkefølge for utbygging skulle vurderes. Viktige hensyn som var nevnt: Konsekvenser for utbyggingsmønster, transport, kommunale og andre tjenester, adkomst og trafikkforhold, grøntstruktur, landbruk, næringsutvikling, bomiljø, tekniske anlegg, økonomi. Nedenfor skal gis en foreløpig vurdering og sammenligning av alternativene ut fra de hensyn som var listet opp i planprogrammet: Utbyggingsmønster Strategiene i Interkommunal arealplan (IKAP) toner noe ned utviklingen av Tanem og andre lokalsentra i regionen, til fordel for vekst i kommunesentrene. Dette tilsier at mindre områder uten store investeringer i ny infrastruktur, som Langmo og Tanem Øvre, har en fordel. Her er man ikke like avhengig av høy utbyggingstakt for å dekke startkostnadene, slik som i Kleiva. Alle tre alternativene er positive på den måten at de ligger tett inntil eksisterende bebyggelse og lokale funksjoner Transport Alle alternativene ligger tett inntil hovedvegnett og kollektivåre. Tanem Øvre er imidlertid i en særstilling som et naturlig knutepunkt. Området er transportmessig gunstig både for næringsutvikling og boligbygging, og utvikling av området kan utløse/delfinansiere nye veganlegg. Planlegging og utbygging av Tanem Øvre kan også legge til rette for en mer effektiv bussrute enn i dag. Kommunale og andre tjenester Det er sannsynlig at Kleiva vil skape større press på utvikling av kommunale tjenester, som skole og barnehage, enn de andre alternativene. Tanem Øvre gir muligheter for utvikling av forretnings- og annen næringsvirksomhet som vil få en meget strategisk beliggenhet i forhold til vegsystemet. Grunnlaget vil være vesentlig bedre her enn innenfor de eksisterende boligfeltene Tanemsflaten og Brannåsen. Side 33 av 46

66 Sak 128/09 Adkomst og trafikkforhold Alle tre alternativer innebærer utfordringer i forhold til planleggingen av framtidig hovedvegsystem. Langmo er muligens det området som enklest kan innpasses. De to andre områdene er avhengig av planavklaringer omkring riksvegen. For fotgjengere og syklister kan Kleiva og Langmo relativt enkelt knyttes til skole, barnehage, gangvegsystem m.m. Tanem Øvre krever større tiltak for en sikker kryssing av hovedvegnettet. Samtidig vil dette bidra til at en del eksisterende boliger knyttes bedre til boligområdene og lokalfunksjonene på Tanem. Grøntstruktur Kleiva vil være i en særstilling med hensyn til god tilgang til marka. Landbruk Utbygging av Kleiva og Langmo er lite konfliktfylt. Tanem Øvre berører noe dyrka mark, men dette er ikke vurdert som kjerneområder for jordbruk. Det er et poeng at utvikling av dette området kan bidra til å minske press på andre områder. Næringsutvikling Som nevnt har Tanem Øvre potensial for næringsutvikling. Utvikling av Langmo har enkelte betenkelige sider sett i forhold til virksomheten i grustakene. Bomiljø Alle alternativene ligger tett inntil eksisterende boligområder. Kleiva ligger best plassert sett i forhold til ulemper som trafikk og næringsvirksomhet skaper. Tekniske anlegg Langmo er det området som er enklest å tilrettelegge. Tanem Øvre ligger også tett inntil eksisterende infrastruktur, men er mer avhengig av utviklingen av vegsystemet. Kleiva krever relativt omfattende investeringer i veg, vann og avløp, og har en del likhetstrekk med Gjellan/Trøåsen. Økonomi De økonomiske konsekvenser for selve utbyggingsprosjektene er antydet i punktet om tekniske anlegg ovenfor. For kommunen er nok Kleiva det området som har størst konsekvenser. SAMLET VURDERING, KONKLUSJON: Rådmannen øyner en mulig fremtidig konflikt i forhold til en fremtidig utvinning av grusressurser på eiendom gnr. 38 bnr.2 mot sør. Men, i vedtatt reguleringsplanen for dette området er det lagt inn et m bredt grøntbelte, se vedlegg. I tillegg kan støy fra oppfylling på andre siden av Rv 704 (også eiendom gnr. 38/2) bli en utfordring i forhold til foreslått boligutbygging. Oppfyllingen er vist på gjeldende kommuneplan, se vedlegg. Tiltakshaver mener at støyvurderingene som er gjort for området også dekker eventuell støy fra oppfylling på gnr. 38/2. Rådmannen mener det ideelt sett ville ha vært best å foreta avklaringer av en del overordnede spørsmål først (kommuneplannivå), men med støtte i de få merknader som er kommet fra overordnede myndigheter i høringen anbefaler rådmannen at planen vedtas. Side 34 av 46

67 Sak 129/09 BYGGESAK - LUNHEIMVEGEN 23 - GNR 21/85 - TILBYGG Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 129/09 Formannskapet /09 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet viser til søknad om dispensasjon, datert Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsplan for Strøket, Finnmyra øst, vedtatt av kommunestyret Begrunnelse: Omsøkt utbygging vil ikke være til hinder for teknisk infrastruktur i området. Det er også liten fare for at gitt dispensasjon vil skape presedens. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Kartutsnitt som viser det aktuelle området 3. Søknad med tegninger 4. Gjeldende reguleringsplan Saksopplysninger: Vi har mottatt søknad om tilbygg til Lunheimvegen 23. Det søkes om å bygge ut huset mot vegen, slik at avstanden fra senterlinje veg reduseres fra dagens ca. 15 meter til ca. 9 meter, det vil si at nåværende enebolighus forlenges mot Lunheimvegen med 6 meter. Omsøkt tiltak innebærer at byggegrense på gjeldende reguleringsplan fra 1975 overbygges med ca.4-5 meter. Alle naboer har samtykket i tiltaket. Vurdering av konsekvenser av å gi dispensasjon: Det er noen få forhold som må vurderes ifht omsøkt tiltak. teknisk infrastruktur Side 35 av 46

68 Sak 129/09 Omsøkt utbygging er ikke til hinder for teknisk infrastruktur (ledninger, fortau o.l) langs Lunheimvegen. Landskap, husplassering Et viktig forhold i all arealplanlegging er landskap og husplassering. I dette tilfelle illustrert ved en bred ubygget korridor og hus plassert ganske strengt langs en linjelangs vegen. Det gir gaten et landlig inntrykk, og endres ved bygging inn mot veg, som omsøkt. Lunheimvegen er imidlertid ikke en sentral gate i Klæbu. Den bryter dessuten av på midten, noen hus fra nr.23, og den landskapsmessige og visuelle effekten av innsnevringen er derfor moderat. trafikksikkerhet Tiltaket kan sies å bidra til noe økt trafikkrisiko, fordi vegen blir mindre oversiktelig. Dette bidraget må for denne vegen, hvor det er relativt lave hastigheter, kunne sies å være meget liten. presedens Det er liten fare for at godkjenning av tiltaket vil skape presedens til skade for kommunens behandling av liknende saker, til det er tiltaket for beskjedent. Den aktuelle vegen er dessuten ikke en del av sentrum, hvor det normalt må forventes by- eller tettstedsaktig utvikling som krever en streng håndheving av ubebygget korridor. Samlet vurdering, konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon innvilges. Side 36 av 46

69 Sak 130/09 DELINGSSAK - JOLAND - GNR 36/9 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 130/09 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanen arealdel, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen gjelder fradeling og utbygging av to boligtomter ihht. søknad mottatt , og er knyttet til planens bestemmelser om krav til reguleringsplan og etablering av nødvendige tekniske anlegg. Vilkår: Ny bebyggelse må plasseres minst 10 m fra eksisterende eiendomsgrense mot sør. Begrunnelse: - Området er avsatt til boligformål i kommuneplanen - Eiendommen vurderes ikke som aktuell til andre formål, og er omgitt av eksisterende boligeiendommer som gir klare føringer for tomteinndeling - Området kan enkelt knyttes til kommunens vann- og avløpssystem - Alternative muligheter for adkomst, og senere innregulering av dette, er ivaretatt med vilkåret ovenfor. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart kommunedelplan for Hyttfossen 2. Rekvisisjon av kartforretning og søknad om deling, mottatt Søknad om dispensasjon formannskapets sak 2/04, møte Klage formannskapets sak 40/04, møte Stadfestelse avslag på søknad om dispensasjon Fylkesmannens avgjørelse i brev av Saksopplysninger: Bakgrunn Side 37 av 46

70 Sak 130/09 Rolf Buvik, eier av eiendommen Joland, gnr. 36 bnr. 9, på Hyttfossen, har søkt om dispensasjon fra kommuneplanen. Hensikten er å få fradelt 2 tomter, alternativt 1 tomt, til boligformål. Søknaden omfatter også fradeling av en 2,5 m brei stripe til naboeiendommen mot sør, gnr. 36 bnr. 86. Eiendommen Joland er i alt på knapt 2,9 dekar. Statens vegvesen har ved brev av gitt tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra Rv 704. Tillatelsen gjelder fram til den eventuelt blir endret som følge av reguleringsplan, eller krevd stengt på annen måte. Det foreligger ikke merknader fra naboer. Planstatus Aktuelt areal ligger innenfor område avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. For disse områdene gjelder følgende bestemmelser: Innenfor disse områdene kan arbeid og tiltak som er nevnt i pbl 84 og 93, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan, jf. pbl 20-4, 2. ledd pkt. a. Utbygging kan ikke finne sted før nødvendig tekniske anlegg er etablert, jf. pbl 20-4, 2. ledd pkt. b. Fra retningslinjene som er knyttet til arealdelen, skal først og fremst følgende generelle prinsipper trekkes fram: - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. - Forsiktig åpning for utbygging i andre deler av kommunen.. - Konsekvenser for bomiljø, andre miljøforhold, næringsutvikling og kommuneøkonomi skal stå sentralt i saksbehandlingen. - Dispensasjon bør ikke gis dersom tiltaket er i strid med retningslinjer og intensjoner i planen. Fra avsnittet om spredt boligbygging kan følgende være relevant i denne saken: - Trafikksikkerhetsmessige hensyn må vektlegges, bl.a. ved utforming og plassering av avkjørsler, og ved sikring av tilstrekkelig avstand til veg. Konsekvenser med hensyn til gang- og sykkeltrafikk langs viktige hovedveger må vurderes. - Behovet for boligtilbud må vurderes, herunder om det er lagt til rette andre boligtilbud innenfor samme område. Boligområdet som er avsatt i kommuneplanen, er i dag uregulert, og det er ikke opparbeidet interne veg-, vann- og avløpsanlegg. Hovedledninger for vann og avløp går like vest for eiendommen. Søkers begrunnelse Grunneier har angitt følgende grunner til å gi dispensasjon: - Tomten er bebyggbar, og er avsatt til boligformål i kommuneplanen. - Det ligger allerede vann- og avløpsledninger inntil og delvis på tomten. - Statens vegvesen har gitt avkjørselstillatelse. - Det går an å knytte tomtene til framtidig vegnett i området. Tidligere behandling Side 38 av 46

71 Sak 130/09 Buvik søkte også i 2003 om dispensasjon fra kommuneplanen se vedlegg 3-5. Formannskapet fattet i møte , sak 2/04, følgende vedtak: 1. Formannskapet avslår søknad fra Rolf Buvik, dat , om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om krav om regulering, og etablering av tekniske anlegg. Vedtaket begrunnes med mulige konsekvenser knyttet til økonomi, hensynet til lik behandling, samt adkomstforhold. 2. Formannskapet rår Buvik til å inngå samarbeid med øvrige private grunneiere i området med sikte på å fremme privat reguleringsforslag for boligfeltet eller deler av dette. Utbyggingen forutsettes gjennomført i privat regi, men med grunnlag i en utbyggingsavtale med kommunen. 3. Klæbu kommune vil vurdere å tilby de samarbeidende parter å overta kommunens eiendom i området. Buvik påklaget vedtaket. Formannskapet fastholdt sitt tidligere vedtak, og klagen ble sendt til Fylkesmannen til behandling. Av merknadene ved klagebehandlingen framgår bl.a. at Fylkesmannen ikke hadde lagt like stor vekt på det økonomiske aspektet som kommunen, men at man likevel hadde kommet til samme konklusjon. Kommunens vedtak ble derfor stadfestet. Fylkesmannen gjorde ved klagebehandlingen grundig rede for behovet for arealbruksmessig klargjøring i slike tilfeller, eksempelvis av forhold rundt vann- og avløpsløsninger, trafikale og adkomstmessige løsninger. Dersom tillatelse gis uten at disse og lignende hensyn er avklart, kan disponeringen ifølge Fylkesmannen legge føringer på utnyttelsen av området som ikke vil være ønskelig. Vurdering: Rådmannen ser fortsatt ulemper ved å tillate enkeltfradelinger uten at det først foreligger en reguleringsplan for området. Siden Fylkesmannen ved tidligere behandling tonet ned de økonomiske argumentene, er det først og fremst relevant å trekke fram følgende tidligere vurderinger i saken: Søknaden omfatter et areal som er klarert som boligområde i kommuneplanen. Det er ikke noe som tilsier at arealet må reserveres til andre formål enn boliger ved framtidig regulering, f.eks. lekeareal. Det er heller ikke grunn til å hevde at utbygging i dette tilfellet vil være trafikksikkerhetsmessig klart uheldig. Hensikten med å kreve regulering og etablering av tekniske anlegg før utbygging, slik det er gjort i kommuneplanens bestemmelser, er bl.a. å unngå at eventuelle enkelttillatelser skal vanskeliggjøre senere regulering og utbygging. Den foreliggende søknaden reiser i denne sammenheng enkelte spørsmål av prinsipiell karakter. Dette gjelder for det første adkomst til de enkelte tomter. Kommuneplanen legger opp til at en del av dagens direkte avkjørsler skal bort, og at det skal bygges et nytt internt vegsystem som skal betjene de fleste tomtene. Hvis f.eks. eiendommen 36/67 skal få adkomst fra en slik intern veg i framtida, vil en aktuell løsning være felles adkomst over 36/9, eventuelt via ny gang- og sykkelveg langs riksvegen. Hvordan dette blir vurdert ved reguleringen, er vanskelig å si i dag. Side 39 av 46

72 Sak 130/09 Hensynet til lik behandling gjør at en eventuell dispensasjon vil gi grunnlag for lignende tillatelser i andre deler av området. Uheldige økonomiske konsekvenser og andre problemer kan altså bli forsterket. (om planlegging) den beste løsningen vil være å få området regulert og tilrettelagt med tekniske anlegg, før det blir gitt tillatelse til utbygging. Å pålegge eier av gnr. 36/9 å fremme reguleringsplan kun for egen eiendom har imidlertid ingen hensikt. Flere eiendommer må ses i sammenheng. Sett ut fra retningslinjene i kommuneplanen bør dette skje gjennom et samarbeid mellom grunneierne og f.eks. ett eller flere private firma som trekkes inn. Det var et viktig poeng ved behandlingen i 2004 at et samarbeid mellom grunneierne om planlegging og utbygging av boligfeltet på Hyttfossen var under etablering, og at det lå an til reguleringsmessige avklaringer i løpet av få år. Arbeidet med regulering stoppet imidlertid opp, og det er i dag uklart når dette kommer i gang igjen. Rådmannen vurderer det som lite sannsynlig at kommunen vil ta på seg en slik oppgave, i hvert fall i nær framtid. Til tross for at dispensasjon har en del uheldige sider, har rådmannen kommet til at det er riktig å vurdere saken på nytt. Grunneieren har ventet lenge på avklaring, og området er avklart til boligformål i kommuneplanen. At eiendommen er inneklemt mellom eksisterende boligeiendommer, begrenser hvilke reguleringsmessige løsninger som er mulig for dette arealet. Det er også et poeng at eiendommen enkelt kan knyttes til kommunens vannog avløpssystem. For å redusere problemene ved senere regulering kan det være en løsning å stille krav om at ny bebyggelse holdes minst 10 m fra eksisterende eiendomsgrense mot sør. Man vil da ha mulighet til å regulere en felles adkomst som kan forbindes med det interne vegnettet i flere retninger, i hvert fall mot øst og vest. Side 40 av 46

73 Sak 131/09 UTVIKLINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2010 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 131/09 Formannskapet / Utvalg for næring, miljø og samferdsel 92/09 Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Formannskapet / Formannskapet 14/08 Utvalg for næring, miljø og samferdsel /08 Formannskapet Rådmannens innstilling: Klæbu kommune slutter seg til forslag til utviklingsplan for Trondheimsregionen 2010, datert SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Utviklingsplan for Trondheimsregionen 2010, behandling i kommunene brev av fra Trondheimsregionen 2. Skisse til utviklingsplan for Trondheimsregionen 2010 brev av fra Trondheimsregionen. Saksopplysninger: Forslag til utviklingsplan 2010 er oversendt kommunene, se vedlegg 1. Det tas sikte på endelig vedtak av planen i Trondheimsregionens møte Forslaget er utarbeidet på bakgrunn av kommunenes tidligere tilslutning til finansieringsløsningen, og inneholder følgende programområder: A. Videreføring av strategisk næringsplan B. Videreføring av IKAP/boligprosjektet C. Profilering/informasjonsarbeid D. Videreutvikling av interkommunalt tjenestesamarbeid E. Videre organisering/operasjonalisering av Trondheimsregionen. Kommunestyret behandlet i møte , sak 2/09, videre samarbeid i Trondheimsregionen. En skisse til utviklingsplan for 2010 ble oversendt kommunen i august i Side 41 av 46

74 Sak 131/09 år med sikte på avklaring av økonomisk bidrag se vedlegg 2. Skissen bygde på forutsetninger som var avklart tidligere, og som kommunestyret hadde sluttet seg til. Gjennom formannskapsvedtak i sak 92/09, møte , bekreftet kommunen deltakelse med et økonomisk bidrag i henhold til framlagt skisse. Vurdering: Forslaget til utviklingsplan innebærer først og fremst en konkretisering. Tidligere skisserte programområder er i hovedsak innarbeidet. I tillegg er videreutvikling av organiseringen av Trondheimsregionen satt opp som et eget, tydelig programområde. Rådmannen anbefaler at formannskapet slutter seg til planforslaget. Side 42 av 46

75 Sak 132/09 SØKNAD OM FRITAK FOR POLITISKE VERV Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 132/09 Formannskapet / Kommunestyret 15/09 Kommunestyret /09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Utvalg for tjenesteyting /09 Kommunestyret /09 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Formannskapet Kommunestyret innstilling: Kommunestyrets vedtak: Søknaden fra Ida M. Volden om fritak fra politiske verv fra dd. og for resten av valgperioden, imøtekommes, jfr. Kommunelovens Oppnevnte vararepresentant i kommunestyret for Høyre, Gro Merete Ulstad rykker frem en plass og blir fast medlem for samme tidspunkt. Øvrige oppnevnte vararepresentanter rykker frem en plass som følger: 1. Hanne Kristiansen 2. Olav Gaustad 3. Bjørn Lundemo 4. Erik Barø Som ny 2.vararepresentant for Høyre i Formannskapet oppnevnes Gro Merete Ulstad. Som ny 3. vararepresentant for fellesliste FRP/H i Kontrollutvalget oppnevnes Leif M. Olsen Som ny repr. i Utvalg for tjenesteyting oppnevnes Lillian Waaden Side 43 av 46

76 Sak 132/09 Som 1. varamedlem Frode Røstum Som 2. varamedlem Gro Merete Ulstad Som ny repr. i Utvalg for næring, miljø og samferdsel oppnevnes Gro Merete Ulstad Som 1. varamedlem Hanne Kristiansen Som 2. varamedlem Frode Røstum Som ny vararepr. i Overtakstnemnd for eiendomsskatt oppnevnes Terje Ekle Som ny repr. i Likestillingsutvalget Kirstin Haarberg Brørs Vararepr. Hanne Kristiansen Leder: Kirstin Haarberg Brørs. Kommunestyret behandling : Søknad fra Ida M. Volden om fritak fra politiske verv for resten av valgperioden. I møtet ble fremmet følgende forslag: Søknaden fra Ida M. Volden om fritak fra politiske verv fra dd. og for resten av valgperioden, imøtekommes, jfr. Kommunelovens Forslaget ble enstemmig vedtatt. Videre ble foretatt følgende oppnevning: Oppnevnte vararepresentant i kommunestyret for Høyre, Gro Merete Ulstad rykker frem en plass og blir fast medlem for samme tidspunkt. Øvrige oppnevnte vararepresentanter rykker frem en plass som følger: 5. Hanne Kristiansen 6. Olav Gaustad 7. Bjørn Lundemo 8. Erik Barø Som ny 2.vararepresentant for Høyre i Formannskapet oppnevnes Gro Merete Ulstad. Som ny 3. vararepresentant for fellesliste FRP/H i Kontrollutvalget oppnevnes Leif M. Olsen Som ny repr. i Utvalg for tjenesteyting oppnevnes Lillian Waaden Som 1. varamedlem Frode Røstum Som 2. varamedlem Gro Merete Ulstad Som ny repr. i Utvalg for næring, miljø og samferdsel oppnevnes Gro Merete Ulstad Som 1. varamedlem Hanne Kristiansen Som 2. varamedlem Frode Røstum Som ny vararepr. i Overtakstnemnd for eiendomsskatt oppnevnes Terje Ekle Side 44 av 46

77 Sak 132/09 Som ny repr. i Likestillingsutvalget Kirstin Haarberg Brørs Vararepr. Hanne Kristiansen Leder: Kirstin Haarberg Brørs. Ved votering ble forslaget om ny oppnevning, enstemmig vedtatt. Formannskapet innstilling: Formannskapets innstilling: Formannskapet oversender saken til kommunestyret til behandling. Formannskapet behandling : I møtet ble enighet om å oversende saken uten innstilling til kommunestyret til behandling, SAKSUTREDNING Vedlegg: Søknad fra Geir Karlsen er ikke lagt ved, pga søknadens karakter. Saksopplysninger: Geir Karlsen søker i e-post av 15.november 2009 om fritak fra sine politiske verv inntil videre. Geir Karlsen innehar følgende politiske verv: Oppnevnt representant for SV i kommunestyret Medlem i NMS-utvalget for fellesliste AP/KrF/SV 3. vara til formannskapet for fellesliste AP/KrF/SV Vurdering: Ihht. kommunelovens 15 pkt.2 er fritak betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn Side 45 av 46

78 Sak 132/09 vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlige helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefylt å oppfylle de plikter vervet medfører. Ved en eventuell innvilgelse av søknaden, vises til kommunelovens bestemmelser i 15 pkt 2. Regelen er da at oppnevnte varamedlemmer innkalles i permisjonstiden. Saken legges fram til behandling Side 46 av 46

79 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Brauteset Arkiv: 151 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/388-9 GEBYRREGULATIV: KART, DELING, OPPMÅLING, SEKSJONERING, MATRIKKEL, BYGG- OG PLANSAKER, LANDBRUK, JAKT- OG VILTFORVALTNING Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet slutter seg til at framlagte forslag til gebyrregulativ (gebyrforskrift) og gebyrsatser innarbeides i det helhetlige forslag til gebyrregulativ for Klæbu kommune, og følger videre behandling av budsjett for Det gjøres følgende endringer/suppleringer: -For plansaker (pkt.c) gjelder inntil videre gebyrregulativet som i 2009, med vedtatt prisregulering. - SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Forslag til gebyrregulativ for pkt.a-j under Kart, deling, oppmåling, seksjonering, matrikkel, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning. (datert 1.des.2009). Justert etter endringer i lovverk som trer i kraft Framlegg til gebyrregulativ Trondheim kommune (link til elektronisk utgave). 3. Matrikkelforskriften med kommentarer (link: html ) Saksopplysninger: Under Formannskapets behandling av budsjett for 2010 i møte 26.nov., ble det i sak 120/09 pkt.6 gjort følgende vedtak: Kommunestyret vedtar endringer i betalingssatser fra 2009 til 2010 i henhold til budsjettdokumentet og vedlagte betalingsregulativ for Regulativet for kommunale avgifter (vann og avløp), kart- og delingsforretninger, oppmåling, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning (s. 3-16) gjelder inntil nytt regulativ blir vedtatt. Fra Nærings- og Utbyggingstjenesten er det utarbeidet forslag til gebyrregulativ for: Kart, deling, oppmåling, seksjonering, matrikkel, bygg- og plansaker, landbruk, jakt- og viltforvaltning. Forslaget er vedlagt og kan bakes inn i det helhetlige pris og gebyrregulativ for Klæbu kommune, for videre budsjettbehandling. Som det vil framgå er regulativet på overnevnte tjenesteområder i stor grad harmonisert med framlegg i Trondheim kommune pr.nov.2009, med noen mindre justeringer. Forslaget fra Trondheim kommune følger vedlagt (som link) for sammenlikning.

80 Regulativet er i store trekk som i Den største endring gjelder gebyrer under pkt.e, der gebyrer etter tidligere Delingsloven må erstattes av gebyrer etter Matrikkelloven fra 1.jan Den nye Matrikkelforskrift med kommentarer er vedlagt (som link). Under pkt.b (Byggesaksgebyrer mv.) er det foreslått 20% reduksjon i gebyrene for søknader som mottas full-digitalt (ved bruk av Byggsøk). Gebyrene for byggesaker må for øvrig endres og tilpasses når ny plan- og bygningslov byggesaksdelen trer i kraft i løpet av Det kan da også være aktuelt å se på ev.justeringer av plangebyrer etter pkt.c samtidig. Fra Plankontoret er det nemlig foreslått å beholde regulativet for 2009 inntil videre, med vedtatt prisregulator. Vurdering: For de tjenester som tilbys fra Nærings- og Utbyggingstjenesten finner man det mest hensiktsmessig at kunder betaler tilsvarende for de samme tjenester i Klæbu som i Trondheim. Både strengere krav iht.lovverk og budsjettkrav om økt inntjening og økt selvkostgrad tilsier at man ikke bør henge igjen med mye lavere satser. Budsjett 2010 stiller krav til økt inntjening for å dekke alle reelle kostnader under den enkelte tjeneste, i endel kommuner regnes dette i et selvkostregnskap etterskuddsvis (selvkostfond). Til møtet vil det bli lagt fram en selvkostberegning for de aktuelle tjenester. Dette vil vise hvilke kostnader på disse områder som ligger i budsjett 2010, og som skal dekkes av gebyrene.

81 KART, DELING, OPPMÅLING, SEKSJONERING, MATRIKKEL, BYGG- OG PLANSAKER, LANDBRUK, JAKT- OG VILTFORVALTNING. A. GENERELT A1 GRUNNLAG Gebyr etter dette regulativet uttrykker kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven. For behandling av begjæring om seksjonering innkreves gebyr i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. I tillegg til gebyrer etter dette regulativ vil det i forbindelse med en søknad bl.a. kunne bli innkrevd tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk, samt innkrevd gebyrer på vegne av andre offentlige myndigheter, som tinglysingsgebyr. A2 GYLDIGHET Regulativet gjelder fra 1.jan Med mindre annet fremgår nedenfor, beregnes gebyrene etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt kommunen mottar søknad/melding/rekvisisjon. For endringssøknad/igangsettingssøknad osv. legges til grunn det til enhver tid gjeldende regulativ. Dette gjelder uavhengig av om rammetillatelse er gebyrberegnet etter eldre regulativ. For forslag til reguleringsplaner og reguleringsendringer beregnes gebyret etter gjeldende regulativ på grunnlag av innsendt komplett planforslag. A3 BETALINGSPLIKT OG TIMESATSER Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr. For plansaker skal det avtales i oppstartsmøte hvem som skal betale gebyret og om det skal gis fratrekk fra satsene, jf regulativets punkt C. For søknader/arbeider som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormalt stor arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller o.l., kan gebyret beregnes etter medgått tid. Følgende timesatser benyttes når gebyret beregnes etter medgått tid: For arbeider i marken betales kr 1.625,- pr. time og for kontorarbeid kr 875,- pr. time. For arbeider som krever spesiell faglig kompetanse faktureres arbeidet etter faktiske utgifter. A4 BETALINGSFRIST Gebyret skal betales senest 30 dager etter mottak av faktura. Etter forfall oversendes kravet til innfordring for rettslig inndriving, jf. lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Ved for sen betaling kan det kreves forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling. A5 TILLEGGSGEBYR Kommunen kan kreve tilleggsgebyr dersom det inngås avtale om bundet fremdrift. Dersom det av kapasitetsmessige hensyn ikke er mulig å inngå avtale om bundet fremdrift med alle søkere som ber om det, avgjør kommunen hvilke saker som gis prioritet. A6 FORHØYET GEBYR Innsendte søknader som ikke tilfredsstiller forskriftsmessige krav eller nødvendig dokumentasjon i henhold til kommunens veiledningsskriv, kan medføre forhøyet gebyr. Beregningen gjøres med grunnlag i det merarbeid dette representerer jf. timesatser i pkt. A3.

82 A7 UAKTUELL SAK Dersom en søknad/melding om tiltak eller søknad om fradeling trekkes skriftlig før vedtak fattes, faktureres det etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A8 AVBRUTT SAK Saker og planforslag som avsluttes på grunn av manglende komplettering av søknadsmateriale faktureres etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. For avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering faktureres etter pkt. E2. A9 URIMELIG GEBYR Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen, etter skriftlig søknad fastsette annet gebyr enn det som framgår av regulativet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. A10 OPPSPLITTING AV SAKER I de tilfeller der det er forhold på søkers side som fører til at kommunen får merarbeid som følge av oppsplitting av saker, kan det kreves tilleggsgebyr for merarbeidet. Fakturering baseres på medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A11 UDEKKET KRAV Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en tiltakshaver, skal en eventuell ny søknad fra samme tiltakshaver ikke behandles før det udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. A12 KLAGEADGANG Kommunens avgjørelse av søknad om nedsettelse eller frafall av gebyr er å anse som et enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven. A13 AVSLAG Dersom en søknad/melding om tiltak avvises eller avslås, eller søknad om fradeling avslås, betales 75 % av gebyret. Private planforslag som vedtas ikke lagt ut til offentlig ettersyn faktureres fullt ut i henhold til gebyrregulativets pkt.c. A14 DISPENSASJONER Krever en søknad dispensasjon fra gjeldende lover/bestemmelser, beregnes et tilleggsgebyr på kr 2.415,-. For separat søknad om dispensasjon fra gjeldende lover/bestemmelser, beregnes et gebyr på kr 2.750,-. I saker som er særskilt arbeidskrevende, kan det i tillegg faktureres for medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. B BYGGESAKER Merk:Gebyrer for byggesak vil bli endret når ny plan- og bygningslov byggesaksdelen trer i kraft i løpet av B1 BEREGNINGSGRUNNLAG Er gebyrberegningen avhengig av bebyggelsens størrelse, settes arealet lik bruksarealet, slik

83 det er registrert i GAB- registeret (NS 3940). Arealet avrundes nedover til nærmeste m². Søknad og melding som sendes kommunen elektronisk ved bruk av Byggsøk, gis 20% reduksjon i gebyr. Redusert gebyr forutsetter at søknaden er fulldigital oversendt, er komplett og kan tas til behandling og avgjøres ut fra mottatt dokumentasjon. B2 GEBYRSATSER B2-1 SATSENE For oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av varig, midlertidig eller transportabel bygning, konstruksjon eller anlegg, samt bruksendringer benyttes følgende satser: For tiltak med bruksareal fra - til: 0-10 m2: kr 2.140, m2: kr 3.890, m2: kr 5.450, m2: kr , m2: kr , m2: kr ,- over 300 m2: kr 59,- pr. m2 (beregnes for hele arealet) over 1000 m2: kr 49,- pr. m2 (beregnes for hele arealet) For bolig (småhus; enebolig o.l.) som strekker seg over flere etasjer, betales 100% for hovedetasjen og 75% for øvrige etasjer, herunder kjeller og sokkel. For plasthaller/ridehaller beregnes gebyr etter 50% av satsene over. B2-2 GEBYR PR. IGANGSETTINGSTILLATELSE For hver søknad om igangsettingstillatelse etter gitt rammetillatelse beregnes et gebyr på kr 2.920,-. B2-3 TILLEGGSGEBYR FOR EKSTRA BOENHET For hver ekstra sokkelleilighet/billeilighet i bolig betales ett gebyr på kr 2.342,-. B2-4 ENKLE TILTAK (iht. pbl 95b) For søknader behandlet som enkelt tiltak iht. pbl. 95b betales 90% av takstene. B2-5 BRUKSENDRINGER For behandling av søknad om endret bruk av bygg og anlegg betales 50% av takster i punkt B2. B2-6 INNSETTING AV TYPEGODKJENT ILDSTED, INSTALLERING OG REHABILITERING AV PIPE. SØKNAD OM PLASSERING AV TILTAK FOR AVFALLSCONTAINER OG POSTKASSESTATIV. SØKNAD OM PLASSERING AV ANDRE MINDRE TILTAK. For slike tiltak betales et gebyr på kr 780,- pr tiltak. B2-7 ØVRIGE TILTAK For øvrige tiltak etter plan- og bygningsloven betales et gebyr på kr 1.950,-. B3 RIVING AV BYGNINGER, KONSTRUKSJONER OG ANLEGG B3-1 Mindre bygninger som garasjer/uthus/bod kr 1.940,- B3-2 Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus o.l. kr 4.085,- B3-3 Andre bygninger inntil 5 etasjer kr 7.800,- B3-4 Andre bygninger over 5 etasjer kr 9.745,- For øvrige rivingstiltak legges til grunn fakturering etter medgått tid se pkt. A3.

84 B4 SKILT OG REKLAME For søknad om oppsetting av skilt og reklame betales et gebyr pr. bygning eller hvis det ikke gjelder bygning, pr. skilt eller reklameenhet på kr 2.145,-. For samlet skiltplan for større bygg betales et gebyr på kr ,-. For skilting som omsøkes samtidig med utvendig ombygging, betales ikke eget gebyr. B5 ANLEGG O.L. For behandling av søknad om anlegg av lekeplasser, idrettsanlegg, veg, parkeringsplasser o.l. betales gebyr etter det areal disse utgjør med - inntil 500 m2: kr 4.000,- - over m2: kr 8.010,- - over 1000 m2: kr ,- For behandling av søknader om kommunaltekniske anlegg (eksempelvis ledningsanlegg og veganlegg) betales ett gebyr på kr 9.740,-. B6 VESENTLIG TERRENGINNGREP For vesentlig terrenginngrep betales et gebyr etter medgått timeforbruk og utgifter til fagkyndig bistand, men minstegebyr på kr 7.800,-. B7 BYGNINGSTEKNISKE INSTALLASJONER For søknad om oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner og private avløpsanlegg betales et gebyr på kr 4.000,-. B8 DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET For søknader om driftsbygning i landbruket betales 50% av takster i punkt B2-1. B9 REVIDERTE TEGNINGER Behandling av reviderte tegninger belastes med gebyr på kr 1.550,-. For mindre revisjoner av søknad etter avslag betales 25% av hovedsatsen i punkt B2. Søknaden regnes som revidert kun dersom den blir fremsendt innen 4 uker etter at avslaget er mottatt. Byggesakskontoret avgjør hva som er å anse som en mindre revisjon/endring og hva som er å anse som en ny søknad. Utvides arealet, betales i tillegg gebyr for det nye arealet beregnet etter satsene i pkt. B2-1. Reduseres arealet, skjer ingen nedsettelse av fastsatt gebyr. B10 SAKKYNDIG BISTAND OG INNLEIDE TJENESTER FOR SAKSBEHANDLING Bygningssjefen kan rekvirere sakkyndig bistand for gjennomføring av kommunens tilsyn med tiltaket og annen nødvendig bistand i saksbehandlingen. For slik bistand kan kommunen kreve et gebyr for konsulentutgifter etter medgått tid, se pkt. A3. Gebyret belastes tiltakshaver. B11 ULOVLIG BYGGEARBEID OG ØVRIGE BRUDD PÅ PBL For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme- og/ eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid iht. timesatser beskrevet i pkt A3 og minimum kr 4.400,-. Gebyret skal belastes den ansvarlige. Det forhøyde gebyret skal dekke kommunens gjennomsnittlige merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker.

85 Gebyret kan vurderes nedsatt på samme vilkår som i regulativets punkt A9. B12 LOKAL GODKJENNING OG ANSVARSRETT For søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett betales et gebyr ved godkjenning av foretaket på kr 2.130,-. I seriesaker, dvs. identisk like saker i et antall av seks eller flere, betales gebyr for lokal godkjenning på følgende måte: 1. sak fullt gebyr 2. sak halvt gebyr 3. sak og videre betales et administrasjonsgebyr pr. sak på kr 530,-. For søknad om personlig godkjenning benyttes samme gebyrsatser som ved godkjenning av foretak. Trekkes søknaden skriftlig før vedtak er fattet, blir gebyret redusert i henhold til pkt. A7. Trekkes søknaden etter vedtak er fattet, reduseres ikke gebyret. B13 FERDIGATTEST/ MIDLERTIDIGE BRUKSTILLATELSER Det kan tas gebyr for utstedelse av ferdigattester og midlertidige brukstillatelser i saker hvor dette medfører merarbeid. Fakturering i slike saker skjer på grunnlag av medgått tid iht. timesatser i pkt.a3. B14 AVFALLSPLANER FOR BYGGE- OG ANLEGGSAVFALL B14-1 For behandling av avfallsplaner betales et gebyr på kr 4,- pr. m² bruksareal (BRA). Maksimumsgebyr på kr ,-. B14-2 For behandling av miljøsaneringsbeskrivelser betales et gebyr på kr 15,- pr m² bruksareal(bra). Maksimumsgebyr på kr ,- B14-3 For behandling av avfallsplaner for andre tiltak som ikke lar seg måle i m² betales et gebyr på kr.700,-. B14-4 For behandling av forenklet miljøsaneringsbeskrivelse betales et gebyr på kr. 700,-. B15 AVLØPSANLEGG OG UTSLIPPSTILLATELSER*) Sats i kr. Lav Mid Høy 835,- 2500,- 4180,- B15-1 Førstegangs utslippssøknad inntil 15 pe x B15-2 Førstegangs utslippssøknad for mer enn 15 pe og inntil pe x B15-3 Enkel fornyelse av utslippstillatelse inntil 15 pe/ mindre rehabilitering av anlegg og oppgradering av anlegg inntil 15 pe (krever god dokumentasjon) x B15-4 Fornyelse av utslippstillatelse inklusive resipientvurdering og befaring x B15-5 Periodisk kontroll av anlegg x B15-6 Tiltaksoppfølging av feil og mangler etter kontroll x B15-7 Prøvetaking x B15-8 Ferdigkontroll av nyanlegg x B15-9 For andre tiltak etter Forurensningsloven som ikke er fastsatt i gebyrregulativet eller forskrifter, beregnes behandlingsgebyr i forhold til medgått tid til en timepris jfr. punkt A3. B15-10 Kostnader til grunnundersøkelser eller andre tiltak som kommunen krever før søknaden behandles, utføres og betales av tiltakshaver. C PLANFORSLAG

86 Alle planforslag, herunder forslag til mindre reguleringsendringer, gebyrbelastes. Det skal avtales i oppstartsmøtet hvem som skal betale gebyret, vanligvis er dette tiltakshaver, og om det skal gis fritak fra, eller reduksjon av gebyret på grunn av samfunnsinteresser eller andre forhold. Gebyr for reguleringsplaner og konsekvensutredninger faktureres ved første gangs behandling. C1 BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsgrunnlaget er summen av planområdets areal og bebyggelsens areal. Både planlagt bebyggelse og eksisterende bebyggelse skal medregnes, men ikke bebyggelse som forutsettes revet. Det skal betales gebyr for arealer både over og under terreng. Maksimalt tillatt utnyttelse i innsendt komplett plan legges til grunn for beregningen. C2 GEBYRSATSER FOR PLANAREAL C2-1 arealer under 250 m²: kr ,- C2-2 fra 250 m² til m²: kr ,- C2-3 fra m² til m²: kr ,- C2-4 over m² et tillegg pr. påbegynt m² på kr 2.880,- C2-5 over m² et tillegg på påbegynt m² på kr 695,- C2-6 Regulering av ny eller flyttet atkomst kr 5.550,- C3 GEBYRSATSER FOR BEBYGGELSENS AREAL C3-1 eksisterende bebyggelse pr påbegynt 100 m² BRA kr 570,- C3-2 planlagt bebyggelse pr påbegynt 100 m² BRA kr 990,- C3-3 eksisterende bebyggelse pr påbegynt 100 m² BRA ved arealer over m² kr 380,- C3-4 planlagt bebyggelse pr påbegynt 100 m² BRA ved arealer over m² kr 570,- C4 REDUSERT GEBYR FOR MINDRE REGULERINGSENDRINGER C4-1 Mindre reguleringsendringer gebyrbelegges med 60 % av satsene i pkt. C2 og pkt. C3. C5 TILLEGGSGEBYR VED ENDRING AV PLANFORSLAG. Dersom en forslagstiller på eget initiativ foretar vesentlige endringer av et komplett planforslag etter at det er innsendt for behandling, ilegges det et tilleggsgebyr på 25 % av beregnet gebyr. C6 TILLEGGSGEBYR FOR REGULERINGSPLANER MED KONSEKVENSUTREDNING For behandling av plan med konsekvensutredning, skal det betales tilleggsgebyr for konsekvensutredningsdelen som tilsvarer 30 % av samlet gebyr for reguleringsplanen, jfr. punkt 1C. D DELINGSSØKNADER Gebyr etter punkt D gjelder bare for behandling etter plan- og bygningsloven. Gebyret faktureres når vedtak fattes. Dersom det fattes et positivt fradelingsvedtak, kan oppmålingsforretning utføres etter prosedyrer fastlagt i matrikkelloven. Det gjøres oppmerksom på at det tilkommer et eget gebyr for oppmålingsforretningen, se kapittel E i gebyrregulativet. D1-1 Fradeling i henhold til plan, pr. søknad kr 1.720,- D1-2 Fradeling av 1 tomt i uregulert strøk (ev.dispensasjon, endring av reguleringsplan kommer i tillegg), pr. tomt: kr 6.650,-

87 D1-3 Fradeling av 2 eller flere tomter i uregulert strøk - pr. tomt fra og med tomt 2 (ev.dispensasjon, endring av reguleringsplan kommer i tillegg): kr 3.325,- D1-4 Fradeling av bygselstomter, allerede oppmålte parseller, jordstykker o.l. pr. søknad: kr.6.650,- D 1-5 Deling av bebygd eiendom i sameie med en eller flere sammenbygde bruksenheter, pr. sammenbygd bebyggelse:kr.6.650,- D 1-6 Fradeling av tilleggsareal inntil 250 m²: kr 2.800,- E OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftenes 16) fastsettes som følger: E1 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr ,- areal fra 3001 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 1. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr ,- areal fra 3001 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jf. Ml 34 og forskriftens 40). Hvis forretningen gjelder offentlig veg eller jernbanegrunn og det ikke avholdes oppmålingsforretning,jf matrikkelforskriftens 69, betales kr 3500,- pr enhet. 2. Etablering av uteareal på eierseksjon areal fra m² kr ,- areal fra 3001 m² 2 kr pr. påbegynt m2. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jfr. Matrikkelforskriftens 40) 3. Etablering av anleggseiendom areal /volum fra m2/m3 kr areal/volum fra 3001 m² 2 kr pr. påbegynt m2/m3 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 5. Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (Tidligere midlertidig forretning) Gebyr pr enhet kr 3500,- I tillegg kommer gebyr etter pkt E1. For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. E2 AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKKULERING Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken

88 ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold, eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 60% av gebyrsatsene etter pkt E1. E3 GRENSEJUSTERING 1. Grunneiendom 60 % av pkt E1 2. Anleggseiendom 60 % av pkt E1 E4 AREALOVERFØRING 1. Grunneiendom areal /volum fra m2/m3 kr areal/volum fra 3001 m² 2 kr pr. påbegynt m2/m3 2. Anleggseiendom areal fra m² kr ,- areal fra 3001 m² 2 kr pr. påbegynt m2 E5 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING For inntil 2 punkt kr 3.500,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 500,- Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. 1. E6 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT /ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER For inntil 2 punkt kr 6.000,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 2.000,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. 1. E7 PRIVAT GRENSEAVTALE Gebyr for registrering av private grenseavtaler faktureres etter medgått tid. E8 BETALINGSTIDSPUNKT Gebyret kreves inn forskuddsvis og skal være betalt før saken påbegynnes. Regning for ev.dokumentavgift sendes etter tinglysing. E9 FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret E10 UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV

89 Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Satsene er fastsatt og reguleres av Statens kartverk E11: UTSKRIFT FRA GRUNNBOK (følger Statens kartverks regelverk og priser) E12: UTSATT TIDSFRIST FOR GJENNOMFØRING AV OPPMÅLINGSFORRETNING Etter hjemmel i Matrikkelforskriften 18 vedtar Klæbu kommune at tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften 18første ledd er unntatt i perioden 1.november til 15.mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging Regulativets pkt.f-j videreføres som i 2009 med vedtatt prisregulator J: Samme fellingsavgifter som i J2 endres til 2010.

90 Trondheim kommune Saksframlegg GEBYRREGULATIV FOR BYGGE-, PLAN-, FRADELING- OG OPPMÅLINGSSAKER 2010 Arkivsaksnr.: 09/45110 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar gebyrregulativ for 2010 for bygge-, plan-, fradeling-, og oppmålingssaker. Regulativet gjøres gjeldende fra Bystyrets vedtak fattes i medhold av plan- og bygningsloven 109, matrikkellova 32 og eierseksjoneringsloven 7. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

91 Trondheim kommune... Sett inn saksutredningen under denne linja Bakgrunn Ved regulativ fastsettes gebyr til kommunen for behandling av byggesøknader, søknad om deling, plansaker, kart- og oppmålingstjenester, kontroll og for andre arbeider som etter lov, forskrifter eller vedtekter påhviler plan- og bygningsmyndigheten å utføre. Gebyr etter dette regulativet uttrykker kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling av saker etter plan- og bygningsloven, delingsloven og eierseksjoneringsloven og skal baseres på selvkostprinsippet. Gebyrregulativet fastsettes med hjemmel i plan- og bygningsloven, matrikkellova 32, og lov om eierseksjonering 7 av bystyret. Fakta Gebyrene/tjenestene relatert til byplankontoret og kart- og oppmålingskontoret øker med 4%, i tråd med lønns- og prisutvikling innenfor feltet. Gebyrene knyttet til byggesaksbehandling må øke med 5%. Høy byggeaktivitet har medført at inntektene knyttet til byggesaksbehandling de siste årene har vært høyere enn utgiftene. Det har derfor blitt bygd opp et selvkostfond som ved inngangen av 2009 var på 5,7 millioner kroner. Inneværende år har vært preget av en nedgang i saksinngangen de første månedene. Årsaken til nedgangen var finanskrisen. Lav rente og statens tiltakspakke har ført til aktiviteten har tatt seg opp i andre halvår. På tross av oppgangen vil det samlet sett bli inntektssvikt, noe som medfører at det blir brukt mer penger fra selvkostfondet enn det som er forutsatt i budsjettet. Fondet vil bli tilnærmet halvert i 2009, så for å unngå høye gebyrøkninger om noen år foreslås at gebyret økes litt mer enn hva lønns- og prisutvikling tilsier. Endringer Følgende endringer i gebyrregulativet foreslås: DEL A Henvisningen til delingsloven er erstattet med en henvisning til matrikkelloven, på bakgrunn av at matrikkelloven, som trer i kraft , avløser delingsloven. Som nevnt overfor foreslås satsene økt med henholdsvis 5% for byggesakskontoret og 4% for byplan- og kart- og oppmålingskontoret. Timesatsen i A3 (medgått tid) benyttes av både byplankontoret, kart- og oppmålingskontoret og byggesakskontoret. Beløpet foreslås derfor oppjustert med 4 %. Gebyret for dispensasjoner i punkt A15 er imidlertid oppjustert med 5 %. Bakgrunnen for dette er at det i hovedsak er byggesakskontoret som praktiserer dispensasjonsbestemmelsen. Punkt A11, som omhandler tinglysingsgebyr, foreslås fjernet, med bakgrunn i at dette gebyret ikke innkreves med hjemmel i kommunens regulativ, men innkreves på vegne av tingslysingsmyndigheten. I regulativets punkt A2,A3, A8 og A14 er det presisert at disse punktene også gjelder for planforslag. Dette er ikke ment å medføre en realitetsendring, men er kun en presisering av regulativet slik det praktiseres i dag. Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

92 Trondheim kommune DEL B Punkt B2 Betalingssatser Bygningsmyndigheten har her erfart at det er behov for en presisering av beregningsmåten. Når det gjelder tiltak som er over 300 m² og over 1000 m², beregnes gebyret her for hele arealet. Det vil si at man ikke skal legge sammen alle beløp som er under 300 m² og beregne gebyret etter kvadratmeterpris for det som er over 300 m² eller over 1000 m². For tiltak over disse grensene beregnes gebyret etter kvadratmeterpris for hele arealet. For å klargjøre dette foreslår rådmannen å tilføye en setning bak kvadratmeterprisen som lyder beregnes for hele arealet Punkt B9 Reviderte tegninger/søknad Dette punktet ble endret i 2009 da en fant det problematisk å vurdere begrepet revidert søknad. Byggesakskontoret har likevel funnet det hensiktsmessig å ha en slik bestemmelse, da det kan virke urimelig at en må betale fullt gebyr for behandling av reviderte tegninger som gjør at tiltaket kan godkjennes. Hensynet bak bestemmelsen er i utgangspunktet at i saker hvor det blir foretatt mindre endringer av tiltaket for å få godkjenning, og disse ikke medfører større merkostnader i forbindelse med saksbehandlingen vil være rimelig å kun betale de resterende 25% av gebyret for avslag. Det foreslås å legge til en presisering i bestemmelsen som skal gjøre det litt lettere å vurdere om revideringen medfører merarbeid. Det tilføyes mindre revisjoner og det presiseres at det er byggesakskontoret som avgjør dette spørsmålet.. Punkt B11 Ulovlig byggearbeid og øvrige brudd på pbl Det foreslås å justere ned minimumsgebyret for ulovlighetssaker. Dette for at beløpet skal gjenspeile på en bedre måte hva det vil koste å behandle en ulovlighetssak med lite arbeid. Etter en gjennomgang har byggesakskontoret funnet at beløpet kan justeres ned til kr 4.400,- noe som tilsvarer 5 timer arbeid. Dette er et rimelig beløp/timetall i forhold til en enkel ulovlighetssak. I saker som genererer mer arbeid, ut over 5 timer, beregnes gebyret etter medgått tidsbruk. Byggesakskontoret tror dette kan bidra til at beløpet blir akseptert og i færre tilfeller blir påklaget. Behandling av søknad om frafall eller nedsettelse og behandling av eventuelle klager binder opp en del ressurser i dag. Videre foreslås det å slette setningen Slikt gebyr skal også betales der ev. søknad om å få godkjent tiltaket i ettertid medfører avslag. Denne setningen anses unødvendig da dette allerede fremgår av 1. ledd. Punkt B14 Avfallsplaner for bygge- og anleggsavfall Dette punktet endres begrepsbruk som bedre sammenfaller med det relevante forskriftsverk (avfallsforskriften kapittel 15 om byggavfall), og det differensieres nå tydeligere mellom behandling av henholdsvis avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse. Det er fortsatt riktig å ha disse gebyrene under punkt B da det er byggesakskontoret som behandler disse planene, og det også er sannsynlig at denne forskriftsteksten innlemmes i Teknisk Forskrift (TEK). Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

93 Trondheim kommune Gebyrene er oppjustert noe for å bedre gjenspeile de ressurser som benyttes i behandling og oppfølging av avfallsforskriftens kapittel 15. DEL C og D For beskrivelse av endringene for plansaker i forbindelse med vedtakelse av ny plan- og bygningslov, vises det til sak om praktisering av gebyrregler for 2009, med arkivsaksnummer 08/ Beløpene i punkt C har gjennomgående økt i henhold til %-satsen som nevnt ovenfor. Punktet har ellers gjennomgått noen språklige presiseringer, og noen underpunkter har blitt slått sammen. Disse justeringene er i all hovedsak av teknisk karakter, og nevnes derfor ikke særskilt. Fradeling av tomter foreslås tatt ut av punkt C, og opprettet som nytt punkt D, Delingssøknader. Satsene for delingssøknader er også oppjustert med 4 %. Endringene for delingssaker for øvrig har preg av tekniske justeringer, og er ikke ment å innebære realitetsendringer. Punkt C4, redusert gebyr for mindre reguleringsendringer Det er i C4 presisert at det også skal betales gebyr for bebyggelsens areal ved mindre endringer av reguleringsplan. Dette er ikke en realitetsendring, men kun en presisering av regulativet slik det blir praktisert i dag. Punkt C6, tilleggsgebyr for reguleringsplaner med konsekvensutredning For planer som behandles etter reglene om konsekvensutredning (KU) innkreves det også i dag et eget tilleggsgebyr. Dette gebyret faktureres etter medgåtte timer, med et angitt minstebeløp på ,-. Minstebeløpet er imidlertid lite representativt for de faktisk fakturerte utgiftene. Rådmannen ser derfor behov for en presisering av dette punktet. Som for gebyret for reguleringsplaner, skal tilleggsgebyret reflektere kommunens gjennomsnittlige kostnader. I snitt representerer det fakturerte gebyret for planprogram/konsekvensutredning omlag 30 % av det fakturerte gebyret for planforslag som fremmes til førstegangs behandling. Det er derfor foreslått en fast prosentsats på 30 % tilleggsgebyr for konsekvensutredninger. En overgang til innkreving av gebyr basert på en prosentsats er i samsvar med andre kommuners praksis. Til sammenligning tar Tromsø kommune 50 % tilleggsgebyr, Oslo kommune 60 % tilleggsgebyr og Stavanger kommune 75 % tilleggsgebyr for konsekvensutredning. Punkt C9, reguleringsforespørsler Punktet utgår, med bakgrunn i at reguleringsforespørsler ( 30-saker) ikke er videreført i plan- og bygningsloven av DEL E Fra årsskifte 2009/10 trår ny lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) med forskrifter (matrikkelforskriften) i kraft. Jf rundskriv, Nr. T-5/09. Loven avløser lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) og lov om Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

94 Trondheim kommune anbringelse av signaler og merker for målearbeider (signalloven). Matrikkellova skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, herunder bygninger, boliger og adresser, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

95 Trondheim kommune Det nye regelverket stiller nye krav til saksbehandling, gjennomføring av oppmålingsforretninger og føring av matrikkelen. Det blir bl.a. satt strengere krav til tidsfrister for fullføring av rekvirerte oppmålingsforretninger, og strengere krav til dokumentasjonen som skal ligge til grunn for føringer i matrikkelen. Loven introduserer nye sakstyper, bl.a. åpnes det for å matrikulere ny anleggseiendom og registrere eksisterende jordsameie. Kommunens ansvar for oppmåling og matrikulering av eiendom videreføres som i dag. Rundskrivet slår fast at kommunen i løpet av høsten 2009 må vedta nytt gebyrregulativ for å kunne ta lovlig gebyr etter det nye regelverket. Statens kartverk som er overordna matrikkelmyndighet etter den nye loven, har uttrykt at de forventer at den nye loven fører til merarbeid for kommunene. Dette må tas hensyn til ved fastsettelse av nytt gebyrsystem. I et samarbeid har et utvalg kommuner, Statens kartverk og KS utarbeidet en mal for nytt gebyrsystem. I malen er det innarbeidet nye sakstyper og oppgaver, men den inneholder ikke forslag til veiledende satser. Satsene må kommunene selv fastsette. Malen er lagt til grunn for forslaget til gebyrsystem for Trondheim kommune. Satsene i det nye systemet er i størst mulig grad harmonisert med satser i det gamle systemet, men økt noe for både å kompensere for prisstigning, for nye kostnader som skal dekkes inn og for merarbeid etter ny lov. Det er utført en selvkostkalkyle og analyse som viser at gebyrene etter delingsloven og etter ny matrikkellov anslagsvis har og vil dekke mellom 65 og 70 prosent av kostnadene som er relatert til oppgaven, selvsagt med en viss usikkerhet knyttet til hvor mye merarbeid den nye loven vil føre til. Flere av de andre storkommuner melder også om underdekning av gebyrinntekter på denne tjenesten i forhold til kostnadene ved å utføre tjenesten. Gebyr etter eierseksjonsloven Lov om eierseksjonering endres ved innføring av matrikkelloven slik at kommunene fra årsskiftet 2010 skal fatte vedtak om seksjonering (seksjoneringsvedtak). Konklusjon Gebyrsatsene for 2009 er foreslått økt med 4% for plansaker, delesaker og kart- og oppmålingsarbeider og 5% for byggesaker. Se begrunnelse ovenfor. Foreslått gebyrøkning i regulativet, samt foreslåtte endringer i teksten er som følger: GEBYRREGUALTIV FOR 2010 A. GENERELT A1 GRUNNLAG Gebyr etter dette regulativet uttrykker kommunens gjennomsnittlige kostnad ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven. For behandling av begjæring om seksjonering innkreves gebyr i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

96 Trondheim kommune I tillegg til gebyrer etter dette regulativ vil det i forbindelse med en søknad bl.a. kunne bli innkrevd tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk, samt innkrevd gebyrer på vegne av andre offentlige Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

97 Trondheim kommune myndigheter, som tinglysingsgebyr. A2 GYLDIGHET Regulativet gjelder fra Med mindre annet fremgår nedenfor, beregnes gebyrene etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt kommunen mottar søknad/melding/rekvisisjon. For endringssøknad/igangsettingssøknad osv. legges til grunn det til enhver tid gjeldende regulativ. Dette gjelder uavhengig av om rammetillatelse er gebyrberegnet etter eldre regulativ. For forslag til reguleringsplaner og reguleringsendringer beregnes gebyret etter gjeldende regulativ på grunnlag av innsendt komplett planforslag. A3 BETALINGSPLIKT OG TIMESATSER Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr. For plansaker skal det avtales i oppstartsmøte hvem som skal betale gebyret og om det skal gis fratrekk fra satsene, jf regulativets punkt C. For søknader/arbeider som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever unormalt stor arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller o.l., kan gebyret beregnes etter medgått tid. Følgende timesatser benyttes når gebyret beregnes etter medgått tid: For arbeider i marken betales kr 1.625,- pr. time og for kontorarbeid kr 875,- pr. time. For arbeider som krever spesiell faglig kompetanse faktureres arbeidet etter faktiske utgifter. A4 BETALINGSFRIST Gebyret skal betales 30 dager etter mottak av faktura. Etter forfall oversendes kravet til innfordring for rettslig inndriving, jf. lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Ved for sen betaling kan det kreves forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling. A5 TILLEGGSGEBYR Kommunen kan kreve tilleggsgebyr dersom det inngås avtale om bundet fremdrift. Dersom det av kapasitetsmessige hensyn ikke er mulig å inngå avtale om bundet fremdrift med alle søkere som ber om det, avgjør kommunen hvilke saker som gis prioritet. A6 FORHØYET GEBYR Innsendte søknader som ikke tilfredsstiller forskriftsmessige krav eller nødvendig dokumentasjon i henhold til kommunens veiledningsskriv, kan medføre forhøyet gebyr. Beregningen gjøres med grunnlag i det merarbeid dette representerer jf. timesatser i pkt. A3. A7 UAKTUELL SAK Dersom en søknad/melding om tiltak eller søknad om fradeling trekkes skriftlig før vedtak fattes, faktureres det etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A8 AVBRUTT SAK Saker og planforslag som avsluttes på grunn av manglende komplettering av søknadsmateriale faktureres etter medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. For avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering faktureres etter pkt. E2. Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

98 Trondheim kommune A9 URIMELIG GEBYR Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

99 Trondheim kommune hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen, etter skriftlig søknad fastsette annet gebyr enn det som framgår av regulativet. Søknad om nedsettelse av gebyret utsetter ikke betalingsfristen. A10 OPPSPLITTING AV SAKER I de tilfeller der det er forhold på søkers side som fører til at kommunen får merarbeid som følge av oppsplitting av saker, kan det kreves tilleggsgebyr for merarbeidet. Fakturering baseres på medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. A11 UDEKKET KRAV Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en tiltakshaver, skal en eventuell ny søknad fra samme tiltakshaver ikke behandles før det udekte kravet er betalt eller det er stilt sikkerhet for kravet. A12 KLAGEADGANG Kommunens avgjørelse av søknad om nedsettelse eller frafall av gebyr er å anse som et enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven. A13 AVSLAG Dersom en søknad/melding om tiltak avvises eller avslås, eller søknad om fradeling avslås, betales 75 % av gebyret. Private planforslag som vedtas ikke lagt ut til offentlig ettersyn faktureres fullt ut i henhold til gebyrregulativets pkt. C. A14 DISPENSASJONER Krever en søknad dispensasjon fra gjeldende lover/bestemmelser, beregnes et tilleggsgebyr på kr 2.415,-. For separat søknad om dispensasjon fra gjeldende lover/bestemmelser, beregnes et gebyr på kr 2.750,-. I saker som er særskilt arbeidskrevende, kan det i tillegg faktureres for medgått tid i henhold til timesatser i pkt. A3. B BYGGESAKER B1 BEREGNINGSGRUNNLAG Er gebyrberegningen avhengig av bebyggelsens størrelse, settes arealet lik bruksarealet, slik det er registrert i GAB- registeret (NS 3940). Arealet avrundes nedover til nærmeste m². B2 GEBYRSATSER B2-1 SATSENE For oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av varig, midlertidig eller transportabel bygning, konstruksjon eller anlegg, samt bruksendringer benyttes følgende satser: Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

100 Trondheim kommune For tiltak med bruksareal fra - til: 0-10 m2: kr 2.140, m2: kr 3.890, m2: kr 5.450, m2: kr , m2: kr , m2: kr ,- over 300 m2: over 1000 m2: kr 59,- pr. m2 (beregnes for hele arealet) kr 49,- pr. m2 (beregnes for hele arealet) For bolig (småhus; enebolig o.l.) som strekker seg over flere etasjer, betales 100% for hovedetasjen og 75% for øvrige etasjer, herunder kjeller og sokkel. For plasthaller/ridehaller beregnes gebyr etter 50% av satsene over. B2-2 GEBYR PR. IGANGSETTINGSTILLATELSE For hver søknad om igangsettingstillatelse etter gitt rammetillatelse beregnes et gebyr på kr 2.920,-. B2-3 TILLEGGSGEBYR FOR EKSTRA BOENHET For hver ekstra sokkelleilighet/billeilighet i bolig betales ett gebyr på kr 2.342,-. B2-4 ENKLE TILTAK (iht. pbl 95b) For søknader behandlet som enkelt tiltak iht. pbl. 95b betales 90% av takstene. B2-5 BRUKSENDRINGER For behandling av søknad om endret bruk av bygg og anlegg betales 50% av takster i punkt B2. B2-6 INNSETTING AV TYPEGODKJENT ILDSTED, INSTALLERING OG REHABILITERING AV PIPE. SØKNAD OM PLASSERING AV TILTAK FOR AVFALLSCONTAINER OG POSTKASSESTATIV. SØKNAD OM PLASSERING AV ANDRE MINDRE TILTAK. For slike tiltak betales et gebyr på kr 780,- pr tiltak. B2-7 ØVRIGE TILTAK For øvrige tiltak etter plan- og bygningsloven betales et gebyr på kr 1.950,-. B3 RIVING AV BYGNINGER, KONSTRUKSJONER OG ANLEGG B3-1 Mindre bygninger som garasjer/uthus/bod kr 1.940,- B3-2 Eneboliger, tomannsboliger, rekkehus o.l. kr 4.085,- B3-3 Andre bygninger inntil 5 etasjer kr 7.800,- B3-4 Andre bygninger over 5 etasjer kr 9.745,- For øvrige rivingstiltak legges til grunn fakturering etter medgått tid se pkt. A3. Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

101 Trondheim kommune B4 SKILT OG REKLAME For søknad om oppsetting av skilt og reklame betales et gebyr pr. bygning eller hvis det ikke gjelder bygning, pr. skilt eller reklameenhet på kr 2.145,-. For samlet skiltplan for større bygg betales et gebyr på kr ,-. For skilting som omsøkes samtidig med utvendig ombygging, betales ikke eget gebyr. B5 ANLEGG O.L. For behandling av søknad om anlegg av lekeplasser, idrettsanlegg, veg, parkeringsplasser o.l. betales gebyr etter det areal disse utgjør med - inntil 500 m2: kr 4.000,- - over m2: kr 8.010,- - over 1000 m2: kr ,- For behandling av søknader om kommunaltekniske anlegg (eksempelvis ledningsanlegg og veganlegg) betales ett gebyr på kr 9.740,-. B6 VESENTLIG TERRENGINNGREP For vesentlig terrenginngrep betales et gebyr etter medgått timeforbruk og utgifter til fagkyndig bistand, men minstegebyr på kr 7.800,-. B7 BYGNINGSTEKNISKE INSTALLASJONER For søknad om oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner og private avløpsanlegg betales et gebyr på kr 4.000,-. B8 DRIFTSBYGNINGER I LANDBRUKET For søknader om driftsbygning i landbruket betales 50% av takster i punkt B2-1. B9 REVIDERTE TEGNINGER Behandling av reviderte tegninger belastes med gebyr på kr 1.550,-. For mindre revisjoner av søknad etter avslag betales 25% av hovedsatsen i punkt B2. Søknaden regnes som revidert kun dersom den blir fremsendt innen 4 uker etter at avslaget er mottatt. Byggesakskontoret avgjør hva som er å anse som en mindre revisjon/endring og hva som er å anse som en ny søknad. Utvides arealet, betales i tillegg gebyr for det nye arealet beregnet etter satsene i pkt. B2-1. Reduseres arealet, skjer ingen nedsettelse av fastsatt gebyr. B10 SAKKYNDIG BISTAND OG INNLEIDE TJENESTER FOR SAKSBEHANDLING Bygningssjefen kan rekvirere sakkyndig bistand for gjennomføring av kommunens tilsyn med tiltaket og annen nødvendig bistand i saksbehandlingen. For slik bistand kan kommunen kreve et gebyr for konsulentutgifter etter medgått tid, se pkt. A3. Gebyret belastes tiltakshaver. B11 ULOVLIG BYGGEARBEID OG ØVRIGE BRUDD PÅ PBL For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

102 Trondheim kommune bygningslovgivningen, her under tiltak som utføres i strid med ramme- og/ eller igangsettingstillatelse, kan det ilegges et behandlingsgebyr for merarbeid iht. timesatser beskrevet i pkt A3 og minimum kr 4.400,-. Gebyret skal belastes den ansvarlige. Det forhøyde gebyret skal dekke kommunens gjennomsnittlige merutgifter ved behandling av ulovlighetssaker. Gebyret kan vurderes nedsatt på samme vilkår som i regulativets punkt A9. B12 LOKAL GODKJENNING OG ANSVARSRETT For søknad om lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett betales et gebyr ved godkjenning av foretaket på kr 2.130,-. I seriesaker, dvs. identisk like saker i et antall av seks eller flere, betales gebyr for lokal godkjenning på følgende måte: 1. sak fullt gebyr 2. sak halvt gebyr 3. sak og videre betales et administrasjonsgebyr pr. sak på kr 530,-. For søknad om personlig godkjenning benyttes samme gebyrsatser som ved godkjenning av foretak. Trekkes søknaden skriftlig før vedtak er fattet, blir gebyret redusert i henhold til pkt. A7. Trekkes søknaden etter vedtak er fattet, reduseres ikke gebyret. B13 FERDIGATTEST/ MIDLERTIDIGE BRUKSTILLATELSER Det kan tas gebyr for utstedelse av ferdigattester og midlertidige brukstillatelser i saker hvor dette medfører merarbeid. Fakturering i slike saker skjer på grunnlag av medgått tid iht. timesatser i pkt. A3. B14 AVFALLSPLANER FOR BYGGE- OG ANLEGGSAVFALL B14-1 For behandling av avfallsplaner betales et gebyr på kr 4,- pr. m² bruksareal (BRA). Maksimumsgebyr på kr ,-. B14-2 For behandling av miljøsaneringsbeskrivelser betales et gebyr på kr 15,- pr m² bruksareal(bra). Maksimumsgebyr på kr ,- B14-3 For behandling av avfallsplaner for andre tiltak som ikke lar seg måle i m² betales et gebyr på kr 700,-. B14-4 For behandling av forenklet miljøsaneringsbeskrivelse betales et gebyr på kr. 700,-. Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

103 Trondheim kommune C PLANFORSLAG Alle planforslag, herunder forslag til mindre reguleringsendringer, gebyrbelastes. Det skal avtales i oppstartsmøtet hvem som skal betale gebyret, vanligvis er dette tiltakshaver, og om det skal gis fritak fra, eller reduksjon av gebyret på grunn av samfunnsinteresser eller andre forhold. Gebyr for reguleringsplaner og konsekvensutredninger faktureres ved første gangs behandling. C1 BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsgrunnlaget er summen av planområdets areal og bebyggelsens areal. Både planlagt bebyggelse og eksisterende bebyggelse skal medregnes, men ikke bebyggelse som forutsettes revet. Det skal betales gebyr for arealer både over og under terreng. Maksimalt tillatt utnyttelse i innsendt komplett plan legges til grunn for beregningen. C2 C2-1 C2-2 C2-3 C2-4 C2-5 C2-6 GEBYRSATSER FOR PLANAREAL arealer under 250 m²: kr ,- fra 250 m² til m²: kr ,- fra m² til m²: kr ,- over m² et tillegg pr. påbegynt m² på kr 2.880,- over m² et tillegg på påbegynt m² på kr 695,- Regulering av ny eller flyttet atkomst kr 5.550,- C3 C3-1 C3-2 C3-3 C3-4 GEBYRSATSER FOR BEBYGGELSENS AREAL eksisterende bebyggelse pr påbegynt 100 m² BRA kr 570,- planlagt bebyggelse pr påbegynt 100 m² BRA kr 990,- eksisterende bebyggelse pr påbegynt 100 m² BRA ved arealer over m² kr 380,- planlagt bebyggelse pr påbegynt 100 m² BRA ved arealer over m² kr 570,- C4 REDUSERT GEBYR FOR MINDRE REGULERINGSENDRINGER C4-1 Mindre reguleringsendringer gebyrbelegges med 60 % av satsene i pkt. C2 og pkt. C3. C5 TILLEGGSGEBYR VED ENDRING AV PLANFORSLAG. Dersom en forslagstiller på eget initiativ foretar vesentlige endringer av et komplett planforslag etter at det er innsendt for behandling, ilegges det et tilleggsgebyr på 25 % av beregnet gebyr. Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

104 Trondheim kommune C6 TILLEGGSGEBYR FOR REGULERINGSPLANER MED KONSEKVENSUTREDNING For behandling av plan med konsekvensutredning, skal det betales tilleggsgebyr for konsekvensutredningsdelen som tilsvarer 30 % av samlet gebyr for reguleringsplanen, jfr. punkt 1C. D DELINGSSØKNADER Gebyr etter punkt D gjelder bare for behandling etter plan- og bygningsloven. Gebyret faktureres når vedtak fattes. Dersom det fattes et positivt fradelingsvedtak, kan oppmålingsforretning utføres etter prosedyrer fastlagt i matrikkelloven. Det gjøres oppmerksom på at det tilkommer et eget gebyr for oppmålingsforretningen, se kapittel E i gebyrregulativet. D1-1 Fradeling i henhold til plan, pr. søknad kr 1.720,- D1-2 Fradeling av 1 tomt i uregulert strøk, og/eller med dispensasjon, eller der fradelingen krever mindre endring av reguleringsplan, pr. tomt: D1-3 Fradeling av 2 eller flere tomter i uregulert strøk og/eller med dispensasjon, eller der fradelingen krever mindre endring av reguleringsplan - pr. tomt (fra og med tomt 2): kr ,- kr 6.650,- D1-4 Fradeling av bygselstomter, allerede oppmålte parseller, jordstykker o.l. pr. søknad: kr 6.650,- D 1-5 Deling av bebygd eiendom i sameie med en eller flere sammenbygde bruksenheter, pr. sammenbygd bebyggelse: kr 6.650,- D 1-6 Fradeling av tilleggsareal inntil 250 m²: kr 2.800,- E OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftenes 16) fastsettes som følger: E1 OPPRETTING AV MATRIKKELENHET Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr ,- areal fra 3001 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 1. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr ,- areal fra 3001 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jf. Ml 34 og forskriftens 40) Hvis forretningen gjelder offentlig veg eller jernbanegrunn og det ikke avholdes oppmålingsforretning, Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

105 Trondheim kommune jf matrikkelforskriftens 69, betales kr 3500,- pr enhet. 2. Etablering av uteareal på eierseksjon areal fra m² kr ,- areal fra 3001 m² 2 kr pr. påbegynt m2 Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 30 % reduksjon. (Jfr. Matrikkelforskriftens 40) 3. Etablering av anleggseiendom areal fra m² kr ,- areal fra 3001 m² 2 kr pr. påbegynt m2 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. 4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 5. Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (Tidligere midlertidig forretning) Gebyr pr enhet kr 3500,- I tillegg kommer gebyr etter pkt E1 For tomter med areal større enn 100 daa beregnes maks pris av 100 daa pr tomt. E2 AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER MATRIKKULERING Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold, eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 60% av gebyrsatsene etter pkt E1. E3 GRENSEJUSTERING 1. Grunneiendom 60 % av pkt E1 2. Anleggseiendom 60 % av pkt E1 E4 AREALOVERFØRING 1. Grunneiendom areal fra m² kr ,- areal fra 3001 m² 2 kr pr. påbegynt m 2 2. Anleggseiendom areal fra m² kr ,- areal fra 3001 m² 2 kr pr. påbegynt m 2 Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

106 Trondheim kommune E5 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING For inntil 2 punkt kr 3.500,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 500,- Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. 1. E6 KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT /ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER For inntil 2 punkt kr 6.000,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 2.000,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Dersom det omfatter en hel eiendom betales halvt gebyr etter pkt. 1. E7 E8 PRIVAT GRENSEAVTALE Gebyr for registrering av private grenseavtaler faktureres etter medgått tid. BETALINGSTIDSPUNKT Gebyret kreves inn forskuddsvis og skal være betalt før saken påbegynnes. E9 FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret E10 UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Satsene er fastsatt og reguleres av Statens kartverk F F1 F2 F3 SITUASJONSKART For situasjonskart i målestokk i 1:500 eller 1:1000 med høydekurver og nødvendige påtegninger fra alle aktuelle etater betales: For areal inntil 2000 m2 kr 3.235,- For areal over 2000 m2 inntil 5000 m2 kr 5.075,- For arealer over 5000 m2 betales et tillegg på kr 540,- pr. påbegynt 1000 m2. I områder som ikke er kartlagt i målestokk 1:500 eller 1:1000 betales for skissemessige situasjonskart eller situasjonskart utarbeidet i målestokk 1:5000 halvparten av gebyrene nevnt under F1. For spesielt utarbeidede fullverdige situasjonskart i større målestokk enn 1:5000 betales fullt gebyr som nevnt under F1. For supplering og ajourføring av eldre situasjonskart betales et redusert gebyr beregnet Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

107 Trondheim kommune etter medgått tid, begrenset oppover til det halve av ordinært gebyr. G G1 DIGITALE KARTDATA FOR BRUK I PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLINGEN Kartgebyr for bruk av det tekniske kartverket i plan- og byggesaker M-1:500-1:2000. Levering av digitale kartdata: Grunnkart: hele kartblad/utsnitt kr 19,- pr. da. + mva. Eiendomskart: hele kartblad/utsnitt kr 4 pr. da. + mva. I tillegg betales for anvendt tid til tilrettelegging og datakopiering etter timepris pkt. A3.... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Lisbeth Glørstad Aspås bygningssjef Vedlegg: Gebyrregulativ 2009 Saksfremlegg - arkivsak 09/ / 09

108 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Matrikkelforskriften med departementets merknader Miljøverndepartementet 9. oktober 2009 Innhold Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)... 4 Kapittel 1 Formål, verkeområde og definisjonar Formålet med lova Geografisk verkeområde Definisjonar...4 Kapittel 2 Matrikkelen og innhaldet i den o.a Matrikkelen Matrikkeleiningar a Matrikkelstyresmaktene...5 Kapittel 3 Vilkår for matrikulering og andre føringar som gjeld matrikkeleiningar Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring Krav om klarlagt grense før tinglysing av heimelsovergang Krav om matrikkelføring Kven som kan krevje matrikkelføring av ny matrikkeleining Felles vilkår for å matrikkelføre ny matrikkeleining (matrikulering) Særskilt om matrikulering av anleggseigedom Særskilt om matrikkelføring av festegrunn Særskilt om matrikulering av umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn Registrering av jordsameige Arealoverføring Grensejustering Klarlegging av eksisterande grense Samanslåing av eksisterande matrikkeleiningar Avtale om eksisterande grense Fastsetjing av samla fast eigedom...11 Kapittel 4 Adresser til eigedommar og bygningar Fastsetjing av offisiell adresse...11 Kapittel 5 Føring av matrikkelen Generelt om føring av matrikkelen Tildeling av matrikkelnummer Tinglysing og utferding av matrikkelbrev Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkeleining Komplettering av opplysningane i matrikkelen Tilsyn med matrikkelføringa...15 Kapittel 6 Innsyn og bruk av matrikkelopplysningar Innsyn i matrikkelen Utlevering og behandling av opplysningar frå matrikkelen Bruk av matrikkelnemningar i offentleg saksbehandling, bruk av kart saman med matrikkelen, o.a Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar...16 Kapittel 7 Oppmålingsforretning Oppmålingsforretning Merking og måling av grenser Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning (Oppheva med lov 29 juni 2007 nr. 94) (Oppheva med lov 29 juni 2007 nr. 94) (Oppheva med lov 29 juni 2007 nr. 94)...18 Kapittel 8 Om geodetisk grunnlag Geodetisk grunnlag (Oppheva med lov 29 juni 2007 nr. 94) Rett til å utføre oppmålingsarbeid på offentleg og privat grunn Fjerning av fastmerke og signal Varsling Ekspropriasjon Skjønn...19

109 Kapittel 9 Klage, sanksjonar, o.a Klage Tvist om oppmålingsarbeid Tvangsmulkt Skadeverk på fastmerke o.a Kapittel 10 Iverksetjing, overgangsreglar og endringar i andre lover Iverksetjing Overgangsreglar Endring av andre lover...22 Matrikkelforskriften med departementets merknader Del 1 Generelle bestemmelser Kapittel 1 Innledning Sentral matrikkelstyresmakt Definisjoner...23 Kapittel 2 Matrikkelen Innhold i matrikkelen Matrikkelsystemet Godkjenning av person som skal føre matrikkelen...28 Kapittel 3 Felles bestemmelser om føring av matrikkelen Kontroll av rekvisisjon og krav om matrikkelføring Matrikkelnummer Melding til tinglysing Utstedelse av matrikkelbrev Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv Kapittel 4 Innsyn, utlevering og behandling av matrikkelopplysninger Innsyn i matrikkelen etter matrikkellova Utlevering, taushetsplikt og informasjonskontroll Utvidet adgang til å utlevere enkelte matrikkelopplysninger Særskilte bestemmelser om enkelte behandlingsformål Bruk av data fra det offentlige kartverket...44 Kapittel 5 Gebyr og betaling Gebyr for arbeid etter matrikkellova Betaling for utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen etter matrikkellova Kapittel 6 Tidsfrister og klage Frister i saker som krever oppmålingsforretning Frister i saker som ikke krever oppmålingsforretning Utsatt matrikkelføring ved klage Beregning av klagefrist Klage over adressetildeling...51 Del 2 Saker som krever oppmålingsforretning Kapittel 7 Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning Rekvisisjon Tilbaketrekking av rekvisisjon Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Fullføring av oppmålingsforretning etter vedtak av fylkesmannen...55 Kapittel 8 Vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning Dokumentasjon og felles vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning Oppretting av nytt jordsameie Matrikulering av anleggseiendom Unntak fra kravet om matrikulering av grunn som kan festes bort Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Registrering av uregistrert jordsameie Arealoverføring Grensejustering Uteareal til eierseksjon Klarlegging av eksisterende grense

110 Kapittel 9 Oppmålingsforretning Varsel om oppmålingsforretning Protokoll Omtvistet eller usikker grense Oppmålingsforretning uten grensemerking Merking og måling av grenser Unntak fra kravet om fullstendig merking og måling av ny matrikkelenhet...81 Del 3 Saker som ikke krever oppmålingsforretning Kapittel 10 Sammenslåing Sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter...82 Kapittel 11 Føring av opplysninger om eksisterende grense, samlet fast eiendom, sak for jordskifteretten og erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane Referanse til avtale om eksisterende grense Fastsetting av samlet fast eiendom Matrikkelføring av framsatt krav om sak for jordskifteretten Krav om matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane...89 Kapittel 12 Offisiell adresse Formålet med adresser og skilt Tildeling eller endring av adresse Adressenavn Adressenummer Bruksenhetsnummer Adressetilleggsnavn Bruk av matrikkeladresser Krets Skilting Felles adresseringsområde Lokale forskrifter om adresser og skilting...99 Kapittel 13 Føring av opplysninger om bygninger og forskjellige opplysninger knyttet til grunnen Føring av bygningsopplysninger Føring av opplysninger om forurenset grunn Føring av opplysninger om offentlige pålegg Del 4 Andre bestemmelser Kapittel 14 Oppmålingsarbeid og geodetisk grunnlag Geodetisk grunnlag Rett til å utføre oppmålingsarbeid på offentlig og privat grunn Kapittel 15 Ikraftsetting og overgangsbestemmelser Ikraftsetting Fullføring av saker etter tidligere bestemmelser Omregistrering til anleggseiendom Omregistrering til jordsameie Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn Andre overgangsbestemmelser

111 Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 1,2,3 Kapittel 1 Formål, verkeområde og definisjonar 1 Formålet med lova Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. Lova skal vidare sikre tilgang til eit felles geodetisk grunnlag, jf. kapittel 8. 2 Geografisk verkeområde Lova gjeld for heile landet. For sjøområda gjeld lova ut til ei nautisk mil utanfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme at lova heilt eller delvis skal gjelde for andre sjøområde, Svalbard, Jan Mayen eller norske biland i Antarktis, og kan då fastsetje særskilde tilpassingar etter forholda på staden. 3 Definisjonar I denne lova tyder: a) matrikkelen: landet sitt offisielle register over fast eigedom, og under dette bygningar, bustader og adresser, jf. 4, b) matrikkeleining: grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn, jf. 5, c) matrikkelnummer: den offisielle nemninga for kvar enkelt matrikkeleining, d) matrikkelbrev: attestert utskrift av matrikkelen som viser alle registrerte opplysningar om ei matrikkeleining ved oppgitt dato, e) matrikkelføring: føre opplysningar i matrikkelen, f) matrikulering: føre ei ny matrikkeleining inn i matrikkelen, jf. 10, g) sentral matrikkelstyresmakt: det statsorganet som forvaltar matrikkelen, h) oppmålingsforretning: den oppgåva som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring, jf. 33, i) geodetisk grunnlag: referanseramme som gjer det mogleg å bestemme eintydige geodetisk relaterte koordinatar, j) grunnlagsmåling: etablering, kontroll og vedlikehald av geodetisk grunnlag, 1 I kraft 9. februar 2007: 1 til 4, 22, 28, 30, 31, 32 andre og tredje ledd, 50 og 51 femte ledd, jf. res. 9. februar 2007 nr I kraft 27. februar 2009: 5a og 51 andre og tredje ledd, jf. res. 27. februar 2009 nr I kraft 1. januar 2010: 5, 6, 8 til 21, 23 til 27, 29, 32 første ledd, 33 til 49, 51 første ledd og 52 nr. 1, 2 og 4 til 16, jf. res. 5. juni 2009 nr Endret ved lov 29. juni 2007 nr. 94. I kraft 29. juni 2007: romertall I og VI, jf. res. 29 juni 2007 nr I kraft 1. januar 2009: romertall II til V, jf. res. 5. juni 2009 nr Endret ved lov 27. juni 2008 nr. 71 (i kraft 1. juli 2009, jf. res. 12. juni 2009 nr. 638). Endret ved lov 8. mai 2009 nr. 27 (foreslått satt i kraft 1. januar 2010, jf. Kommunal- og regionaldepartementets høringsbrev 23. juni 2009). 4

112 k) fastmerke: varig merkt punkt til bruk i grunnlagsmålingar eller for å gjere geodetisk grunnlag tilgjengeleg for kart- og oppmålingsarbeid, l) signal: merke, instrument eller konstruksjon som blir brukt for å vise eller kontrollere plasseringa til eit fastmerke. Jf. matrikkelforskriften 2. Kapittel 2 Matrikkelen og innhaldet i den o.a. 4 Matrikkelen Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelen skal vise grensene for matrikkeleiningane, under dette grenser for uteareal som inngår i eigarseksjon. Matrikkelen skal innehalde opplysningar om pålegg som gjeld bruk av grunn eller bygningar på vedkommande matrikkeleining. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om innhald i matrikkelen. Jf. matrikkelforskriften 3 og 4. 5 Matrikkeleiningar Følgjande objekt kan opprettast som eigne matrikkeleiningar: a) grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar, b) anleggseigedom, ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom, c) eigarseksjon, d) jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane, og e) festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til. Ny matrikkeleining er oppretta når eininga er ført inn i matrikkelen. Einingar, under dette rettar, som er tildelte matrikkelnummer etter tidlegare regelverk, blir rekna som matrikkeleining og kan stå oppført i matrikkelen. 5 a Matrikkelstyresmaktene Staten ved sentral matrikkelstyresmakt skal syte for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. 5

113 Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og føre matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretningar på sine vegner. Kommunen kan etter avtale overlate til annan kommune etter reglane i kommunelova kapittel 5, eller til sentral matrikkelstyresmakt, å føre matrikkelen på sine vegner. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelstyresmaktene, under dette om organ som kan utføre matrikkelføringsoppgåver. Jf. matrikkelforskriften 1 og 4. Kapittel 3 Vilkår for matrikulering og andre føringar som gjeld matrikkeleiningar 6 Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring Oppmålingsforretning skal haldast før følgjande kan førast inn i matrikkelen: a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige, b) umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn, c) registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling, d) opplysningar om arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon. Når det ligg føre særlege grunnar, kan kommunen etter søknad frå den som har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er fullført. Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig for å matrikkelføre samanslåing etter 18, referanse til avtale om eksisterande grense etter 19, eller fastsetjing av samla fast eigedom etter 20. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining utan at oppmålingsforretninga er fullført. Jf. matrikkelforskriften 25 og Krav om klarlagt grense før tinglysing av heimelsovergang 4 Grensene for grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn skal vere klarlagde i oppmålingsforretning, eller tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, før dokument som gir grunnboksheimel til eigedommen eller festegrunnen kan tinglysast. Dette gjeld likevel ikkje dersom: a) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av alle grensene, eller b) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje at alle grensene blir klarlagde. 4 Bestemmelsen er ikke satt i kraft 6

114 Kommunen avgjer kva for eigedommar som fyller vilkåra i første og andre ledd, og noterer dette i matrikkelen. Tinglysing kan likevel finne stad dersom heimelsovergangen er ledd i arv, skifte eller tvangsfullføring, eller gjeld festerett for ei tid av 10 år eller kortare, jf. tinglysingslova 12a. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om krav til klarlagd grense før tinglysing av heimelsovergang. 8 Krav om matrikkelføring Saman med krav om matrikkelføring, skal det leggjast ved dokumentasjon som er nødvendig for føring av matrikkelen og grunnboka. Når det er rekvirert oppmålingsforretning etter 35, skal det ikkje setjast fram særskilt krav om matrikkelføring. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om innhaldet i og utforminga av krav om matrikkelføring. Jf. matrikkelforskriften kapittel 1, 2, 3, 7, 8, 9, 10, 11, 12 og Kven som kan krevje matrikkelføring av ny matrikkeleining Matrikulering av ny grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn kan krevjast av: a) den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedom, anleggseigedom eller registrert jordsameige som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på, b) den som ved rettskraftig avgjerd ved domstolane er kjent som eigar eller festar, eller er tilkjent rett til å krevje at eit bestemt grunnstykke eller anlegg blir oppretta som eiga matrikkeleining, c) den som lovleg har overteke grunn eller anlegg ved ekspropriasjon, d) den som lovleg har etablert, eller fått løyve til å etablere, fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn, e) den som med heimel i lov utøver eigarrådvelde over grunnen når ingen har grunnboksheimel til denne, f) staten, fylkeskommunen eller kommunen når grunnen er tileigna til offentleg vegeller jernbaneformål, g) staten eller kommunen dersom forretninga gjeld frådeling av heile teigar, eller når eininga blir delt av kommunegrense, eller h) den som har innløyst festegrunn etter føresegnene i lov om tomtefeste. Matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller festegrunn kan også krevjast av: a) nokon som har gjort det sannsynleg at dei eig, fester eller har del i grunneigedom eller festegrunn, eller b) staten, fylkeskommune eller kommune. Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast av dei som har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedommane som skipar sameiget, saman med den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedommen som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på. 7

115 Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om kven som kan krevje matrikkelføring, og om slike krav. Jf. matrikkelforskriften 27 og Felles vilkår for å matrikkelføre ny matrikkeleining (matrikulering) Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre løyve etter plan- og bygningslova 20-1 første ledd bokstav m. For innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak etter eigarseksjonslova 9. Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på. Ny matrikkeleining kan opprettast med delar frå fleire matrikkeleiningar med ulike heimelshavarar dersom vilkåra for å slå saman delane elles er oppfylte. Ny matrikkeleining kan opprettast sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og: a) det er godtgjort at vedkommande grense er omstridd, b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense. Ny matrikkeleining kan også førast inn i matrikkelen når opprettinga er bestemt av jordskifteretten. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining, under dette om unnatak frå plikt til matrikulering. Jf. matrikkelforskriften Særskilt om matrikulering av anleggseigedom Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte. Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå. Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom: a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål. 8

116 Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone. Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast som eigarseksjonssameige. Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg. Jf. matrikkelforskriften 27 og Særskilt om matrikkelføring av festegrunn Matrikulering skal gjennomførast før del av grunneigedom eller jordsameige blir festa bort, dersom festet kan gjelde i meir enn 10 år. Tilsvarande gjeld ved forlenging for meir enn 10 år av festerett til umatrikulert festegrunn, og for festegrunn som skal nyttast som tilleggsareal til matrikkeleining. Festerett som gjeld for ei tid av 10 år eller kortare, kan ikkje matrikulerast. Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett, kan berre matrikkelførast når det ligg føre samtykke frå festaren. Jf. matrikkelforskriften 27 og Særskilt om matrikulering av umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag. Jf. matrikkelforskriften 27 og Registrering av jordsameige Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige. Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i 10 fjerde til sjette ledd gjeld tilsvarande. Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten, fylkeskommune eller kommune. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om registrering av jordsameige. Jf. matrikkelforskriften 27 og Arealoverføring Areal kan overførast mellom tilgrensande matrikkeleiningar utan at arealet blir oppretta som eiga matrikkeleining. Før slik arealoverføring kan matrikkelførast, må det 9

117 vere gitt løyve som for oppretting av ny matrikkeleining. Det må dessutan liggje føre nødvendige fråsegner om overdraging av eigedomsrett, og om pantefråfall og konsesjonar for det aktuelle arealet. Arealoverføring kan krevjast av dei som er nemnde i 9 første ledd bokstav a og f. Arealoverføring som omfattar umatrikulerte einingar, kan berre skje i sak som er kravd etter 9 første ledd bokstav f, og berre samtidig med at einingane blir matrikulerte. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om arealoverføring. Jf. matrikkelforskriften 27 og Grensejustering Grense mellom matrikkeleiningar kan justerast utan at det blir innhenta fråsegn om pantefråfall. Grense kan ikkje justerast i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving. Ved justering kan berre mindre areal overførast mellom dei aktuelle einingane. Einsidig overføring av mindre areal kan utførast som grensejustering. Panterett følgjer dei nye grensene slik dei blir fastlagt ved grensejustering. Føresegna om panterett gjeld tilsvarande for andre rettar så langt det passar. Grensejustering kan krevjast av dei som er nemnde i 9. Grensejustering av umatrikulert eining kan berre skje samstundes med at eininga blir matrikulert. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om grensejustering, under dette setje areal- og verdigrenser for areal som blir overført mellom einingane. Jf. matrikkelforskriften 27 og Klarlegging av eksisterande grense Følgjande kan krevje klarlegging av eksisterande grenser utført som særskilt forretning: a) nokon som har grunnboksheimel som eigar eller festar til den aktuelle matrikkeleininga, eller b) staten, fylkeskommune eller kommune. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om klarlegging av eksisterande grense, under dette frita frå krav om oppmålingsforretning. Jf. matrikkelforskriften 27 og Samanslåing av eksisterande matrikkeleiningar Matrikkeleiningar som ligg i same kommune og har same heimelshavar, kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom, og festekontraktane har same innhald og gjeld mellom same partar. Samanslåing kan ikkje skje i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving. 10

118 Samanslåing kan krevjast av den som har grunnboksheimel som eigar til vedkommande matrikkeleiningar. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om samanslåing, under dette innskrenke og utvide høvet til samanslåing. Jf. matrikkelforskriften Avtale om eksisterande grense Kommunen kan ta inn i matrikkelen referansar til avtaler om eksisterande grense som ikkje tidlegare er fastlagt i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving. Slik avtale kan berre tinglysast dersom avtala har referanse i matrikkelen. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om avtaler om eksisterande grense som kan få referanse i matrikkelen, under dette innskrenke og utvide kva for avtaler som kan få slik referanse. Jf. matrikkelforskriften Fastsetjing av samla fast eigedom Kommunen kan fastsetje at to eller fleire matrikkeleiningar som har same eigar og som blir nytta under eitt, og som i økonomisk samanheng står fram som éin eigedom, skal registrerast i matrikkelen som ein samla fast eigedom. Eigar kan krevje slik registrering når vilkåra er til stades. Finn kommunen at vilkåra er endra, kan kommunen endre eller oppheve registreringa. Eigar skal varslast om vedtaket på ein etter tilhøva formålstenleg og etterviseleg måte. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om fastsetjing av samla fast eigedom, under dette innskrenke og utvide høvet til å fastsetje samla fast eigedom. Jf. matrikkelforskriften 45. Kapittel 4 Adresser til eigedommar og bygningar 21 Fastsetjing av offisiell adresse Kommunen fastset offisiell adresse. Før kommunen gjer endeleg vedtak om offisiell adresse, skal dei som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse, og om kommunen sitt høve til å fastsetje utfyllande lokale forskrifter. Jf. matrikkelforskriften kapittel

119 Kapittel 5 Føring av matrikkelen 22 Generelt om føring av matrikkelen Kommunen skal behandle krav om matrikkelføring utan unødig opphald. Krav om matrikkelføring som ikkje tilfredsstiller vilkåra etter denne lova, skal avvisast. Avvisinga skal vere skriftleg og grunngitt. Dersom kravet har mindre manglar, kan kommunen likevel utføre matrikkelføring. Kommunen skal setje ein frist for å rette mangelen. Kommunen skal også føre inn opplysningar frå saker for dei ordinære domstolane, jordskifteretten eller tilsvarande særdomstol. Føresegnene i første ledd gjeld så langt dei passar også for matrikkelføring av slike opplysningar. Offentlege organ skal føre opplysningar i matrikkelen når det er bestemt i lov eller forskrift. Offentlege organ kan føre opplysningar i matrikkelen etter avtale med sentral matrikkelstyresmakt. Sentral matrikkelstyresmakt kan få utlevert frå folkeregisteret og andre administrative register opplysningar som skal brukast i matrikkelen. Føring av opplysningar i matrikkelen kan berre utførast av person som er godkjend av sentral matrikkelstyresmakt. Personopplysningslova 19 og 20 og kapittel VI gjeld ikkje for føring av matrikkelen. Opplysningar som er graderte etter tryggingslova, skal førast i gradert register. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om føring av matrikkelen, under dette om informasjon til heimelshavar eller andre saka vedkjem, om tidsfristar, rapportering, kvalitetssikring og oppbevaring av matrikkelopplysningar, og om godkjenning av person som skal føre opplysningar i matrikkelen. Jf. matrikkelforskriften 4, 5, 6, 19, 46, 47, 48 og Tildeling av matrikkelnummer Kommunen tildeler matrikkelnummer ved innføring av matrikkeleining i matrikkelen. Kommunen kan tildele nytt matrikkelnummer til matrikkeleining som ikkje er nummerert i samsvar med føresegnene i denne lova. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om tildeling av matrikkelnummer. Jf. matrikkelforskriften Tinglysing og utferding av matrikkelbrev Så snart oppretting av ny matrikkeleining, samanslåing, endring av eigarseksjon eller arealoverføring er ført i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette til tinglysing. Det skal gå fram av meldinga som blir brukt for å registrere matrikkeleininga i grunnboka, om eininga er grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn. 12

120 Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette ved å utferde matrikkelbrev. Tidspunktet for endeleg oppretting, samanslåing, endring eller arealoverføring, skal reknast samstundes med tinglysinga. Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert oppmålingsforretninga. Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt inn på nytt, skal kommunen sende relevant matrikkelbrev til eigarar og eventuelle festarar av desse einingane. I oversendinga skal det opplysast om høve til klage og klagefristar. I sak som gjeld grunn til offentleg veg eller jernbane, skal tinglysing skje berre når det er kravd særskilt. Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjeld arealoverføring eller oppretting av ny matrikkeleining, stadfeste eigedomsretten ved eigenfråsegn for grunn som skal brukast til offentleg veg eller jernbane. For bortfall av pant i areal som inngår i grunn til offentleg veg eller jernbane gjeld reglane i pantelova 1-11 fjerde ledd. I sak som gjeld matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn etter 13, eller registrering av jordsameige etter 14, skal tinglysing berre skje når det er kravd særskilt. For tinglysing i samband med matrikkelføring av sak for jordskifteretten gjeld føresegnene i jordskiftelova. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om melding til tinglysing og utferding av matrikkelbrev, og kan under dette fastsetje rutinar som sikrar samsvar mellom matrikkelen og grunnboka. Jf. matrikkelforskriften 8 og Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a. Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda. Offisiell adresse med tilhøyrande opplysningar skal førast i matrikkelen straks adressa er tildelt. Tilsvarande gjeld ved endring av offisiell adresse eller tilhøyrande opplysningar. Kommunen skal føre nye eigarseksjonar inn i matrikkelen når kommunen har gitt løyve til seksjonering, og klagefristen etter eigarseksjonslova er gått ut. For eigarseksjon med eige uteareal skal det vere halde oppmålingsforretning, jf. 6. Pålegg frå kommunen som gjeld bruk av grunn og bygningar, skal førast i matrikkelen straks pålegget er vedteke, endra eller oppheva. Kommunen skal elles føre inn opplysningar på grunnlag av anna kommunal saksbehandling når det i lov eller forskrift er fastsett at vedkommande opplysningar skal førast i matrikkelen. 13

121 Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om rapportering og føring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar og andre opplysningar kommunen skal føre i matrikkelen, og om kommunen sitt høve til å fastsetje utfyllande lokale forskrifter. Jf. matrikkelforskriften 60 og Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkeleining Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde oppmålingsforretning. Andre organ som fører opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette, endre og leggje til vedkommande opplysningar. Kommunen kan slette matrikkeleining frå matrikkelen dersom eininga er urett oppretta. Det same gjeld for matrikkeleining som fysisk ikkje lenger eksisterer. Dersom eininga er ført inn i grunnboka, kan ho berre slettast i matrikkelen dersom ho samtidig blir sletta i grunnboka. Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er høve til å behandle, skal det organet, som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane. Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd ved domstolane. Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast. Denne paragrafen går framom personopplysningslova 27 om retting av mangelfulle personopplysningar. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om rettingar, endringar og tilføyingar til matrikkelen, og om sletting av matrikkeleining, under dette om underretting og når underretting kan sløyfast. Jf. matrikkelforskriften Komplettering av opplysningane i matrikkelen Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å framskaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser, når det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde slike opplysningar. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om slik komplettering, under dette bestemme kva for organ som skal føre opplysningane i matrikkelen, og offentlege organ si plikt til å rapportere slike opplysningar. 14

122 28 Tilsyn med matrikkelføringa Sentral matrikkelstyresmakt skal føre tilsyn med at matrikkelen blir ført i samsvar med lov og forskrift, og kan gi pålegg om retting av opplysningar eller andre tiltak for å rette opp manglar ved måten føringa skjer på. Kapittel 6 Innsyn og bruk av matrikkelopplysningar 29 Innsyn i matrikkelen Alle har rett til innsyn i matrikkelen. Sentral matrikkelstyresmakt og kommunane skal syte for at informasjon om matrikkelen er tilgjengeleg på førespurnad. Kommunen skal utferde matrikkelbrev når nokon som er nemnde i 9 krev det. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om innsyn i matrikkelen. Jf. matrikkelforskriften Utlevering og behandling av opplysningar frå matrikkelen Matrikkelopplysningar kan utleverast: a) for offentleg planlegging, saksbehandling og administrasjon, b) for oppgåver etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova, c) ved søknad om offentleg løyve, eller d) for å ta hand om andre interesser knytte til rådvelde over matrikkeleiningar eller bruken av dei. Matrikkelinformasjon kan utleverast for andre formål dersom den som får opplysningane utlevert skal ta i vare ei rettkommen interesse, og omsynet til personvernet for dei registrerte ikkje overstig denne interessa. Matrikkelinformasjon som ikkje inneheld personopplysningar, eller berre omfattar informasjon som identifiserer, kartfester eller typebestemmer matrikkeleiningar, bygningar eller adresser, kan utleverast i alle høve. Det kan knytast vilkår til utlevering og behandling av matrikkelopplysningar. Matrikkelstyresmakta skal ikkje utlevere opplysningar dersom vitale personlege eller offentlege interesser tilseier dette. Utlevering av fødselsnummer kan berre skje dersom vilkåra i personopplysningslova 12 er oppfylte. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om behandling, utlevering og sal av opplysningar, og kan under dette frita behandling etter andre ledd frå meldeplikt etter 31 i personopplysningslova. Jf. matrikkelforskriften 12, 13 og

123 31 Bruk av matrikkelnemningar i offentleg saksbehandling, bruk av kart saman med matrikkelen, o.a. Offentleg saksbehandling som knyter opplysningar til matrikkeleiningar, bygningar, bustader eller offisielle adresser, skal nytte dei nemningane som er registrerte i matrikkelen. Ved innsyn i matrikkelen, og til bruk i oppmålingsforretningar etter denne lova, skal det saman med opplysningar frå matrikkelen vere tilgjengeleg kart som viser tekniske og topografiske forhold på og i nærleiken av vedkommande matrikkeleining. Kommunen skal stille til rådvelde for sentral matrikkelstyresmakt dei opplysningane frå kommunen sitt kartverk som er nødvendige for å framstille slike kart. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om bruk av matrikkelnemningar i andre offentlege register og bruk av kart saman med matrikkelen, under dette reglar om overføring av opplysningar frå kommunen sitt kartverk til bruk i slike kartutsnitt. Jf. matrikkelforskriften Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova 7 femte ledd. Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen, under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen og staten. Jf. matrikkelforskriften 16 og 17. Kapittel 7 Oppmålingsforretning 33 Oppmålingsforretning Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Den som utfører oppmålingsforretninga, skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk. Oppstår det under forretninga tvil eller tvist om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje, skal dette markerast i kravet om matrikkelføring. I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og 16

124 bygningslova. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget. Partane og den som utfører forretninga, har tilgang til privat og offentleg eigedom i samsvar med 41. Oppmålingsforretning over areal som inngår i sak for jordskifteretten, blir utført av jordskifteretten etter reglane i jordskiftelova med mindre jordskifteretten bestemmer noko anna. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om varsling og proklama, og om utføring og dokumentasjon av oppmålingsforretning. Jf. matrikkelforskriften kapittel 8 og Merking og måling av grenser I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Merking og måling er ikkje nødvendig for grenser som er tilfredsstillande merkte og koordinatbestemte i tidlegare forretning eller sak for jordskifteretten, eller når kommunen har gitt løyve etter 10 fjerde ledd. Koordinatane skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag godkjent av sentral matrikkelstyresmakt. Anleggseigedom skal kartfestast på tilsvarande måte. For punktfeste skal festepunktet vere merkt og målt. For matrikulering av umatrikulert grunneigedom, umatrikulert festegrunn og registrering av jordsameige, er det tilstrekkeleg at grensene blir viste på kart godkjent av kommunen for slik bruk. Reglane om merking og måling gjeld tilsvarande for arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om merking, måling og kartfesting av matrikkeleiningar, under dette om når grensemerking kan utelatast. Jf. matrikkelforskriften 40, 41 og Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning Rekvisisjon av oppmålingsforretning skal setjast fram overfor den kommunen som skal matrikkelføre forretninga. Kommunen skal gjennomføre og matrikkelføre forretninga utan unødig opphald. Kommunen og rekvirenten kan avtale lengre frist, men ikkje lengre enn to år. Kommunen kan avvise rekvisisjon om klarlegging av eksisterande grense etter 17 første ledd bokstav a, dersom det tidlegare er halde oppmålingsforretning, eller tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, over vedkommande grense. Fylkesmannen kan fatte vedtak om fullføring og matrikkelføring av oppmålingsforretning som ikkje er fullført eller matrikkelført innan oppgitt frist, for kommunen si rekning. 17

125 Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning, under dette om tidsfristar og avvising av rekvisisjon, og om utføring av oppmålingsforretning og matrikkelføring etter vedtak av fylkesmannen. Jf. matrikkelforskriften 18, 23, 24, 25 og (Oppheva med lov 29 juni 2007 nr. 94) 37 (Oppheva med lov 29 juni 2007 nr. 94) 38 (Oppheva med lov 29 juni 2007 nr. 94) Kapittel 8 Om geodetisk grunnlag 39 Geodetisk grunnlag Staten sitt geodetiske fagorgan skal bestemme og gjere tilgjengeleg eit geodetisk grunnlag for heile landet, slik at kart- og oppmålingsarbeid og annan bruk av geodetisk relaterte koordinatar kan skje innan ei felles, eintydig referanseramme. Kommunen skal bestemme ytterlegare geodetiske data når oppgåver etter lova her krev det, og gjere dei tilgjengelege for brukarane av slike data. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om distribusjon av geodetiske data, og om pliktig bruk av nasjonalt geodetisk grunnlag for kart- og oppmålingsarbeid. Jf. matrikkelforskriften (Oppheva med lov 29 juni 2007 nr. 94) 41 Rett til å utføre oppmålingsarbeid på offentleg og privat grunn Oppmålingsarbeid i samband med arbeid etter denne lova, plan- og bygningslova eller eigarseksjonslova kan med dei avgrensingar som følgjer av lov, utførast på offentleg og privat grunn. Så langt formålet gjer det mogleg, skal arbeidet skje utan at det medfører ulempe for grunneigaren eller andre interesser. Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver som blir utførde på oppdrag av stat eller kommune, eller under rettleiing av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan. Ved oppmålingsarbeid etter første ledd kan det etablerast fastmerke og signal og setjast opp oppmålingstekniske instrument. Det kan ryddast siktelinjer for målingane der dette er nødvendig utanom i hage eller park. I utmark kan materialar til fastmerke og signal takast på staden. Eigar eller brukar av eigedommen kan nekte etablering av fastmerke eller signal etter andre ledd på bygning, gardsplass, park eller i hage, dersom dette kan verke skjemmande eller bli til større ulempe. Ferdsel i samband med etablering, kontroll og vedlikehald av det nasjonale geodetiske grunnlaget, og i samband med oppmåling av administrative grenser, kan skje ved bruk av motorkøyretøy, båt og luftfartøy også i område der slik ferdsel er 18

126 avgrensa i medhald av lov eller i kraft av privat eigedomsrett, når dette er strengt nødvendig og ikkje er til større skade for flora eller fauna. Dersom arbeidet valdar skade eller ulempe ut over det som er rimeleg å finne seg i, kan den som har lidd skade krevje erstatning. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om oppmålingsarbeid, under dette kva for andre lover retten til å utføre oppmålingsarbeid skal gjelde tilsvarande for. Jf. matrikkelforskriften Fjerning av fastmerke og signal Fastmerke og signal kan krevjast fjerna dersom bruken av eigedommen dei står på gjer dette nødvendig. Fjerning skal utførast av eigaren av fastmerket eller signalet. Merke og signal kan fjernast av kommunen dersom dei er utforma og plasserte slik at det kan medføre forveksling med nærliggjande fastmerke og tilhøyrande signal. Fastmerke og signal som inngår i overordna nasjonalt grunnlag, kan ikkje krevjast fjerna etter første ledd, og kan ikkje fjernast av kommunen etter andre ledd. Det same gjeld basispunkt og monumentale fastmerke. Dersom det er gitt erstatning etter 41, kan erstatningssummen krevjast heilt eller delvis tilbakebetalt ved fjerning etter første ledd, dersom summen overstig det tap som er lidd. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om framgangsmåten ved fjerning av fastmerke og signal. 43 Varsling Før oppmålingsarbeid blir sett i verk, skal alle som arbeidet vedkjem, få varsel på ein etter forholda formålstenleg måte. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om varsling. 44 Ekspropriasjon Kommunen eller staten kan utføre ekspropriasjon for gjennomføring og sikring av tiltak og innretningar i samband med grunnlagsmåling. Lov om oreigning av fast eigedom gjeld tilsvarande. 45 Skjønn Erstatning for ekspropriasjon etter 44, skade og ulempe som skuldast tiltak etter 41, og tilbakebetaling etter 42 fjerde ledd, skal fastsetjast ved skjønn dersom partane ikkje blir samde seg imellom. Skjønn blir styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver. 19

127 Kapittel 9 Klage, sanksjonar, o.a. 46 Klage Enkeltvedtak etter denne lova kan klagast på etter kapittel IV til VI i forvaltningslova. Det kan alltid klagast over vedtak om: a) matrikkelføring av saker som krev oppmålingsforretning etter 6, under dette feil ved varslinga eller utføringa av forretninga, b) klarlagt grense etter 7 tredje ledd, c) samanslåing, jf. 18, d) føring av referanse til avtale om eksisterande grense i matrikkelen, jf. 19, e) fastsetjing av samla fast eigedom, jf. 20, f) tildeling av offisiell adresse med heimel i 21, unnateke vedtak om namn på gate, veg eller område som inngår i offisiell adresse, g) sletting av matrikkeleining med heimel i 26 andre ledd, h) avslag på krav om retting av opplysning i matrikkelen, jf. 26 tredje ledd, i) avslag på førespurnad om innsyn i matrikkelen etter 29, j) utlevering av opplysningar frå matrikkelen, jf. 30, k) fastsetjing av gebyr, jf. 32 første ledd, l) avslag på rekvisisjon av oppmålingsforretning, jf. 35 første ledd, m) tvangsmulkt, jf. 48. Fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak når ikkje anna er bestemt. Departementet er klageinstans for vedtak gjort av sentral matrikkelstyresmakt. Sentral matrikkelstyresmakt er klageinstans for kommunale vedtak om utlevering av opplysningar frå matrikkelen, jf. første ledd bokstav j. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om klage. Jf. matrikkelforskriften 20, 21 og Tvist om oppmålingsarbeid Tvist om gjennomføringa av oppmålingsarbeid etter 41, eller tvist om fjerning av fastmerke eller signal etter 42 blir avgjort av fylkesmannen. Fylkesmannen sitt vedtak kan ikkje klagast på. 48 Tvangsmulkt Kommunen eller sentral matrikkelstyresmakt kan gjere vedtak om å påleggje tvangsmulkt for å få gjennomført vedtak gitt i medhald av denne lova. Vedtak kan berre gi grunnlag for tvangsmulkt dersom vedtaket set ein frist for gjennomføring. Mulkta kan givast som dagsbøter eller som ein eingongssum. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om fastsetjing, utrekning og ettergiving av tvangsmulkt. 20

128 49 Skadeverk på fastmerke o.a. Den som med forsett eller aktløyse rettsstridig endrar, flytter, skadar eller gjer ubrukeleg eit fastmerke, signal eller instrument sett opp for målingar, blir straffa med bøter eller fengsel i inntil 6 månader. Skadevaldar skal erstatte tapet som eigaren av fastmerke, signal eller instrument er påført som følgje av handlingar etter første ledd. Kapittel 10 Iverksetjing, overgangsreglar og endringar i andre lover 50 Iverksetjing Lova trer i kraft frå det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan setje i verk dei enkelte føresegnene til ulik tid. Føresegnene i 7 trer i kraft ikkje tidlegare enn fire år frå det at lova trer i kraft. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om iverksetjing, under dette reglar om iverksetjing til ulik tid i ulike kommunar. I kommunar der matrikkelen ikkje er sett i drift, skal opplysningar førast i GAB-registeret og på eksisterande eigedomskart. Jf. matrikkelforskriften Overgangsreglar Kart- og delingsforretningar som er kravd før lova trer i kraft, skal fullførast etter reglane i delingslova. Krav om seksjonering av fast eigedom etter eigarseksjonslova skal fullførast etter reglane som gjaldt då lova her tok til å gjelde. Staten ved sentral matrikkelstyresmakt har rett til å få overført alle opplysningar som ligg i kommunen sitt analoge og digitale kartverk, arkiv og elektroniske databasar, og som det er bestemt skal førast i matrikkelen, medrekna annan informasjon som er nødvendig for å få til ei rasjonell overføring. Det same gjeld tilsvarande opplysningar frå digitale kart og elektroniske databasar som kommunen eller statlege organ disponerer saman med andre, eller som blir disponerte av føretak på vegner av kommunen eller statleg organ. Departementet kan i forskrift gi nærare overgangsreglar, under dette reglar om overføring av opplysningar frå kommunane og statlege organ. Jf. matrikkelforskriften 66, 67, 68, 69 og

129 52 Endring av andre lover Frå den tid Kongen bestemmer, blir det gjort følgjande endringar i andre lover: 5,6,7,8 5 Følgende lover blir endret ved ikraftsettingen 1. januar 2010: lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova) lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 6 Formelt endres også lov 14. juni 1985 nr. 77 (plan- og bygningsloven). Disse endringene blir i praksis gjennomført med ny plan- og bygningslov, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) og lov 8. mai 2009 nr. 27 om endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen). 7 Følgende lover blir opphevet ved ikraftsettingen 1. januar 2010: lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) lov 9. juli 1923 nr. 1 om anbringelse av signaler og merker for målearbeider 8 Bestemmelsen i Svalbardloven 25 blir inntil videre ikke endret. Reglene om kart- og delingsforetninger gjelder således fortsatt analogt for Svalbard. 22

130 Matrikkelforskriften 9 med departementets merknader Del 1 Generelle bestemmelser Kapittel 1 Innledning 1 Sentral matrikkelstyresmakt Statens kartverk er sentral matrikkelstyresmakt. Til 1 Sentral matrikkelstyresmakt Staten ved sentral matrikkelstyresmakt skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen, jf. matrikkellova 5a første ledd. Bestemmelsen delegerer oppgaven som sentral matrikkelstyresmakt til Statens kartverk. Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, jf. matrikkellova 5a andre ledd. 2 Definisjoner I forskriften menes med a) landmåler, den som bestyrer oppmålingsforretningen; b) registrert eier, den eller de som har grunnbokshjemmel som eier til matrikkelenheten. Når matrikkelenheten ikke er innført i tinglysingsregisteret (grunnboken), er registrert eier den eller de som står oppført som eier i matrikkelen. Når matrikkelenheten er seksjonert og eierseksjonssameiet ikke er etablert på festet eiendom, er registrert eier den eller de som har grunnbokshjemmel til seksjonene; c) registrert fester, den eller de som har grunnbokshjemmel som fester til matrikkelenheten. Når matrikkelenheten ikke er innført i grunnboken, er registrert fester den eller de som står oppført som fester i matrikkelen. Når matrikkelenheten er seksjonert og eierseksjonssameiet er etablert på festet eiendom, er registrert fester den eller de som har grunnbokshjemmel til seksjonene; d) offisiell adresse, den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen; e) adressenavn, navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen; f) adressenummer, et nummer og en eventuell bokstav som entydig identifiserer eiendommer, anlegg, bygninger eller innganger til bygninger innenfor en adresserbar gate, veg, sti, plass eller område; g) bruksenhetsnummer (bolignummer), en bokstav og fire siffer som entydig identifiserer den enkelte bruksenheten innenfor en adresserbar bygning eller bygningsdel; 9 Forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften). Fastsatt av Miljøverndepartementet 26. juni 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 4, 5a, 6, 8 til 10, 14 til 26, 29 til 35, 39, 41, 46, 50 og 51 og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 51a. 23

131 h) adressetilleggsnavn, nedarvet bruksnavn eller navn på en institusjon eller bygning, brukt som del av den offisielle adressen; i) vegadresse, adresse i form av et adressenavn og et adressenummer; j) matrikkeladresse, adresse i form av et gårds- og bruksnummer og et eventuelt festenummer, eventuelt også et undernummer; k) matrikkeladressenavn, stedsnavn knyttet til en offisiell adresse som er gitt som en matrikkeladresse som ikke er tildelt adressetilleggsnavn; l) umatrikulert grunn, grunneiendom eller festegrunn som var lovlig opprettet før grunneiendomsdelen av grunneiendoms- adresse- og bygningsregisteret (GABregisteret) ble satt i kraft i vedkommende kommune og som ikke er tildelt eget matrikkelnummer. Til 2 Definisjoner Bokstav a definerer landmåler som den som bestyrer (leder) oppmålingsforretningen. Landmåleren tilsvarer bestyreren etter delingsloven. Bokstav b og c definerer registrert eier og registrert fester. I utgangspunktet er registrert eier den eller de som har grunnbokshjemmel som eier til matrikkelenheten. Tilsvarende er registrert fester den eller de som har grunnbokshjemmel som fester til matrikkelenheten. Registrert eier til en eierseksjon er definert som den eller de som har grunnbokshjemmel til seksjonen, dvs. den eller de som gjennom sameieandel i eierseksjonssameiet har enerett til bruk av seksjonen. Registrert eier av den matrikkelenheten som er seksjonert, er definert som alle seksjonseierne til sammen, dvs. eierseksjonssameiet som helhet. Dersom eierseksjonssameiet er etablert på festet eiendom, er sameiet på tilsvarende måte definert som registrert fester. Hvem som i praksis representerer eierseksjonssameiet, går fram av eierseksjonsloven 43. Legg merke til at den seksjonerte matrikkelenheten ikke opptrer som noen egen enhet med tilhørende hjemmelshaver i tinglysingsregisteret (grunnboken). En matrikkelenhet vil heller ikke opptre som egen enhet i grunnboken, dersom enheten ikke er tinglyst - i hovedsak gjelder dette offentlig veg- og jernbanegrunn. I slike tilfeller er registrert eier den eller de som står oppført som eier i matrikkelen. Tilsvarende er registrert fester den eller de som i slike tilfeller står oppført som fester i matrikkelen. Bokstav d til k omfatter ulike definisjoner i forbindelse med offisiell adresse. Definisjonene er nærmere omtalt i merknadene til kapittel 12 om offisiell adresse. Bokstav l definerer umatrikulert grunn. Umatrikulert grunn er i utgangspunktet å forstå som eksisterende eiendom som av forskjellige årsaker ikke er blitt tildelte registernummer, og således ikke er registrert i matrikkelen. De fleste slike eiendommer er offentlige veger, parker, kirkegårder, fjellområder, og annen grunn i offentlig eie, men det finnes også umatrikulert grunn i privat eie. Begrepet umatrikulert grunn er definisjonsmessig kun knyttet til grunneiendom og festegrunn, jf. forskriften 31. Eksisterende jordsameie som ikke er registrert i matrikkelen, betegnes som 24

132 uregistrert jordsameie, jf. forskriften 32. Eksisterende «volumeiendom» som ikke er registrert i matrikkelen, f.eks. et eldre tilfluktsrom i fjell, kan eventuelt opprettes etter reglene om anleggseiendom, jf. forskriften 29. Regler for oppretting av eierseksjon framgår av eierseksjonsloven. Påbudet om å føre ny grunneiendom og festegrunn inn i landets offisielle eiendomsregister ble satt i verk kommunevis fra 1. mars 1982 til 1. januar Om begrepene bygning, bruksenhet og bolig, se merknadene til forskriften 3. Forskriften bruker enkelte steder i tilknytning til oppmålingsforretning begrepet tilsvarende forretning. Med dette menes forretning der grensene er tilsvarende nøyaktig målt og kartfestet som etter kravene i matrikkellova, dvs. i første rekke forretning etter delingsloven, men det kan også være forretning i tettsted etter tidligere bygningslover, jf. Ot.prp. nr. 70 ( ) s. 177 merknad til matrikkellova 7 første ledd. Sak for jordskifteretten der grensene er nøyaktig kartfestet kommer også inn under begrepet tilsvarende forretning, mens skylddelingsforretning etter skylddelingsloven av 1909 og tilsvarende tidligere lover normalt faller utenom. Eldre saker fra jordskifteretten der kartet ikke kan refereres til nasjonalt geodetisk grunnlag, blir heller ikke regnet som tilsvarende forretning. Kapittel 2 Matrikkelen 3 Innhold i matrikkelen (1) Matrikkelen omfatter opplysninger om a) matrikkelenheter, herunder - matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, samlet fast eiendom - hjemmelsforhold, som registrert eiers og registrert festers navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer, kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer - areal, grenselinjer, grensepunkt - kulturminner - forurensninger i grunnen - historikk, bl.a. opplysninger om tidligere oppmålingsforretninger - referanser til private avtaler om eksisterende grense - avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane - framsatt krav om sak for jordskifteretten b) bygninger, herunder - bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal - antall etasjer og deres bruksareal og bruttoareal, heis - bygningsstatus, bygningshistoriske opplysninger - vannforsyning, avløp - energikilder og oppvarming - kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer c) bruksenheter i bygning, herunder - bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksareal - antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang d) pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger 25

133 e) adresser til matrikkelenheter, bygninger og bruksenheter, herunder opplysninger om grunnkrets, valgkrets, kirkesokn, tettsted, postnummer og poststedsnavn. (2) Matrikkelen skal også omfatte stedfesting av opplysningene med koordinater, arkivreferanser og opplysninger om sammenheng mellom matrikkelenheter, adresser og bygninger. (3) Matrikkelen kan i egen tilleggsdel inneholde tilsvarende opplysninger om matrikkelenhet, adresse og bygning til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon, herunder opplysninger om renovasjon, privat vannforsyning, avløpsrensing, septiktank, nedgravd brenselstank og bygningsmaterialer samt referanse til sak eller arkiv. (4) Matrikkelen kan i tillegg inneholde andre opplysninger om matrikkelenhet, adresse, bygning og bruksenhet som er nødvendig for ordning, drift og føring av matrikkelen. Til 3 Innhold i matrikkelen Matrikkelen er landets offisielle register over fast eiendom, jf. matrikkellova 3 bokstav a. Matrikkelen skal inneholde opplysninger om den enkelte matrikkelenhet som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom, herunder offisielle betegnelser for matrikkelenhet, bygning, bruksenhet og adresse, jf. matrikkellova 4 første ledd. Bestemmelsen regner opp de viktigste opplysningene matrikkelen kan inneholde. Oppregningen er ikke uttømmende. Første ledd bokstav a regner opp opplysninger knyttet til matrikkelenheten. Matrikkelenhetstype angir om matrikkelenheten er grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie eller festegrunn, jf. matrikkellova 5. Med hjemmelsforhold menes bl.a. navn, adresse og fødsels- eller organisasjonsnummer til den som står oppført som registrert eier eller registrert fester i matrikkelen. Opplysninger om kontaktperson for matrikkelenheten kan være aktuelt å registrere når registrert eier har satt bort forvaltningen av matrikkelenheten til forretningsfører eller liknende. Matrikkelenhetens historikk omfatter opplysninger om tidligere fradelinger, sammenslåinger, seksjoneringer, ommatrikuleringer, grensejusteringer, oppmålinger og lignende, herunder dateringer og referanser til saksarkiv. Matrikkelen angir i utgangspunktet areal ut fra beregninger basert på koordinater i matrikkelkartet, eventuelt et oppgitt areal som kan stamme fra ulike kilder. Er ingen opplysninger tilgjengelig, oppgis ikke noe areal. Statens kartverk vil utarbeide rutiner for hvordan sjø- og vannareal skal beregnes. Opplysninger om kulturminner kan blant annet gjelde automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljø. Opplysninger om kulturminner vil framkomme som utdrag eller kopling mot Riksantikvarens register over kulturminner, Askeladden. Regler om dette fastsettes i avtale mellom Riksantikvaren og Statens kartverk. 26

134 Opplysninger om forurensinger i grunnen omfatter også opplysninger om pålegg som gjelder forurenset grunn, jf. merknader til forskriften 61. Bokstav b regner opp opplysninger knyttet til bygning. Bygning er i følge det europeiske statistikkbyrået Eurostat definert som noe som kan anvendes separat, er oppført for et permanent formål, og er egnet eller beregnet til å beskytte mennesker, dyr eller ting. Departementet antar at gjeldende praksis for hvilke tiltak som skal regnes som bygning, og dermed skal gis bygningsnummer, kan videreføres i matrikkelen, jf. forskriften 60 tredje ledd. Bygningsnummeret består av et hovednummer som identifiserer bygningen, og et løpenummer som identifiserer eventuelt pågående påbyggingstiltak ol. Det kan registreres flere kontaktpersoner til hver bygning og disse kan ha ulike roller, f.eks. tiltakshaver eller forretningsfører. Regler for beregninger av areal i bygning framgår av Norsk standard 3940 Areal- og volumberegning av bygninger med tilpasninger i henhold til føringsinstruksen for matrikkelen. Det gjelder bl.a. bebygd areal (BYA), bruttoareal (BTA) og bruksareal (BRA). Inndeling i næringsgruppe følger Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering, jf. SN2007. Bokstav c regner opp opplysninger knyttet til bruksenhet. Med bruksenhet menes bygning eller del av bygning (lokale), f.eks. bolig, kontorenhet, verksted og lager, dvs. et rom eller en samling rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av en bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver. Med bolig menes en bruksenhet som består av ett eller flere rom, og er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst til rommet eller rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler. Bokstav d. Opplysninger om pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger vil i første omgang ikke bli registrert ut over registrering av pålegg knyttet til forurenset grunn, jf. forskriften 61 og 62. Bokstav e regner opp opplysninger knyttet til offisiell adresse. Andre ledd. I prinsippet er nesten alle opplysningene i matrikkelen stedfestet med koordinater og kan som sådan presenteres i et kart. Matrikkelen kan i tilknytning til de enkelte opplysningene også ha referanse til vedkommende saksarkiv. Tredje ledd. Matrikkelen inneholder i tillegg en kommunal tilleggsdel hvor kommunen har anledning til å legge inn opplysninger iht. retningslinjer fra Statens kartverk. Opplysningene skal være til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon. Det er ikke til hinder for å utlevere opplysningene til andre behandlingsformål i samsvar med matrikkellova 30. Fjerde ledd. Opplistingen over opplysninger i første til tredje ledd er ikke uttømmende. Statens kartverk utarbeider en fullstendig datamodell og kodeliste over alle 27

135 dataelementer. Statens kartverk vil i den forbindelse utarbeide detaljerte retningslinjer og definisjoner for de ulike dataelementene. 4 Matrikkelsystemet (1) Statens kartverk kan i forskrift, instruks eller spesifikasjon gi utfyllende regler om matrikkelsystemet, om innholdet i matrikkelen og om føring av opplysninger i matrikkelen. (2) Statens kartverk skal påse at matrikkelen blir forvaltet og oppbevart på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, herunder at det jevnlig tas sikkerhetskopier. (3) Statens kartverk, kommuner og andre som fører opplysninger i matrikkelen, eller noen som på deres vegne behandler matrikkelopplysninger, skal utøve forebyggende sikkerhetstjeneste for matrikkelen i henhold til lov om forebyggende sikkerhetstjeneste. Kommune som overlater til andre å føre matrikkelen, skal gi forhåndsmelding om dette til Statens kartverk. Til 4 Matrikkelsystemet (Jf. matrikkellova 4, 5a og 22.) Matrikkelsystemet består av programvare, datatabeller, datamodeller, dokumentasjon mv. som til sammen gjør at matrikkelen framstår som et fungerende datasystem, bl.a. med mulighet for innlegging og uttak av data og utveksling av data mot andre registre. Statens kartverk vil utarbeide regler for innlegging av data (føringsinstruks) og en fullstendig datamodell for matrikkelen som viser alle dataelement som kan registreres i matrikkelen, jf. forskriften 3 fjerde ledd. Statens kartverk vil også utarbeide nærmere regler for lagring, sikkerhet og tilgang til matrikkelen, herunder regler om lagring av aktive og historiske matrikkelopplysninger, og om skjerming av personer med fortrolig eller strengt fortrolig adresse. Om forebyggende sikkerhetstjeneste, se sikkerhetsloven 3. Se også merknad om god arkivskikk i merknadene til forskriften 10. Matrikkelsystemet skal bl.a. innrettes slik at det tar vare på endringer i registrerte opplysninger. Kommune som overlater til andre å føre matrikkelen eller gjør endringer i slike opplegg, må gi melding om dette til Statens kartverk. Kommunen bør i tillegg legge fram spørsmålet for Statens kartverk når saken er til utredning. Tilsvarende gjelder ved organisasjonsendringer eller delegasjoner som berører offentlige organer som fører opplysninger i matrikkelen med hjemmel i matrikkellova 22 tredje ledd. I slike tilfeller skal spørsmålet forhåndsforelegges for Statens kartverk. Kommunens adgang til å overlate til andre å føre matrikkelen framgår av matrikkellova 5a andre ledd. 5 Godkjenning av person som skal føre matrikkelen (1) Person som skal føre opplysninger i matrikkelen, skal ha gjennomført Statens kartverks kurs i matrikkelføring. Dersom vedkommende ikke lenger skal føre opplysninger i matrikkelen, skal kommunen straks gi melding til Statens kartverk som 28

136 skal trekke godkjenningen tilbake. Tilsvarende gjelder offentlige organer som fører opplysninger i matrikkelen med hjemmel i matrikkellova 22 tredje ledd. (2) Statens kartverk kan trekke tilbake godkjenning dersom godkjent person behandler matrikkelen i strid med regler i eller med hjemmel i matrikkellova. Til 5 Krav til person som skal føre matrikkelen Den som skal føre opplysninger i matrikkelen skal være godkjent av Statens kartverk, jf. matrikkellova 22 fjerde ledd. Matrikkellova 22 sjuende ledd gir hjemmel for å gi nærmere regler om slik godkjenning. Godkjenning av person som skal føre opplysninger i matrikkelen, forutsetter at vedkommende har gjennomført kurs i matrikkelføring. Statens kartverk utarbeider opplegget for kurset. Kurset skal gi praktisk og teoretisk kunnskap om føring av matrikkelen tilpasset de verktøy vedkommende bruker, og de oppgaver vedkommende skal løse. Det kan være aktuelt å avslutte kurset med en prøve. Krav til forhåndskunnskaper vil i utgangspunktet være knyttet til kjennskap til og praktisk erfaring i de aktuelle arbeidsoppgavene kurset omfatter. Gjennomføring av kurset er en forutsetning for tildeling av brukernavn og passord. Statens kartverk kan kreve at deltakere som er fraværende eller ikke har oppnådd tilstrekkelig forståelse for føring og bruk av matrikkelopplysninger, må gjennomgå tilleggsopplæring eller gjennomføre nytt kurs før brukernavn og passord kan tildeles. Når personen slutter å føre opplysninger, f.eks. fordi vedkommende har sluttet i kommunen eller gått over til andre arbeidsoppgaver, skal godkjenningen, dvs. brukernavn og passord, trekkes tilbake. Statens kartverk avgjør om det er nødvendig med nytt kurs dersom vedkommende på nytt skal føre opplysninger i matrikkelen. Statens kartverk kan trekke tilbake godkjenningen dersom noen behandler matrikkelen i strid med regelverket, f.eks. behandler opplysninger i strid med taushetsreglene eller gjentatte ganger fører opplysninger i strid med reglene. Det er i utgangspunktet kommunens ansvar å ordne opp i slike forhold, men gjerne i samarbeid med Statens kartverk, f.eks. med kompetanseforbedrende tiltak. I andre tilfeller kan det være nødvendig for kommunen å sette vedkommende til andre arbeidsoppgaver. Statens kartverk kan trekke godkjenning tilbake etter egen avgjørelse dersom kommunen ikke ordner opp selv. Dette vil i så fall være et enkeltvedtak rettet mot kommunen. Kapittel 3 Felles bestemmelser om føring av matrikkelen 6 Kontroll av rekvisisjon og krav om matrikkelføring Kommunen skal kontrollere om rekvisisjon av oppmålingsforretning eller krav om matrikkelføring har mangler eller feil når kommunen tar i mot rekvisisjonen eller kravet. Finner kommunen at rekvisisjonen eller kravet må rettes, skal kommunen underrette den som har satt fram rekvisisjonen eller kravet, om hva som må rettes. Etterkommer ikke vedkommende kommunens krav innen fastsatt frist, kan kommunen avvise rekvisisjonen eller kravet om matrikkelføring. 29

137 Til 6 Kontroll av rekvisisjon og krav om matrikkelføring Kommunen kan avvise krav om matrikkelføring som ikke tilfredsstiller kravene i matrikkellova. Avvisningen skal være skriftlig og grunngitt. Kommunen skal sette frist for å rette mangelen, jf. matrikkellova 22 første ledd. Kommunen kan også avvise rekvisisjon om klarlegging av eksisterende grense etter matrikkellova 17 første ledd bokstav a, dersom det tidligere er holdt oppmålingsforretning, eller tilsvarende forretning etter annen eller tidligere lovgiving, over vedkommende grense, jf. matrikkellova 35 andre ledd. Begrepet «tilsvarende forretning» kan også omfatte sak for jordskifteretten, se merknad til forskriften 2. Kommunen kan ikke avvise en sak uten at den som har satt fram saken har fått en mulighet til å rette kravet dersom dette lar seg gjøre, jf. forvaltningsloven 11. Det kan være ulik grad av mangel eller feil. Ved uvesentlige feil som ikke vil påvirke utfallet av saken bør kommunen matrikkelføre saken uten å kreve retting. Er det feil av slik art at det kan påvirke utfallet av saken eller at kommune ikke kan utøve en betryggende saksbehandling, jf. forvaltningsloven 17, må parten underrettes og få mulighet til å komme med utfyllende opplysninger. 7 Matrikkelnummer (1) Matrikkelnummeret for grunneiendom, anleggseiendom og jordsameie skal bestå av gårdsnummer og bruksnummer. Bruksnummeret inngår i en fortløpende nummerering innenfor gårdsnummeret. (2) Matrikkelnummer for festegrunn skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Festenummeret inngår i en fortløpende nummerering av festegrunn på vedkommende grunneiendom eller jordsameie. (3) Matrikkelnummer for eierseksjon skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Dersom eierseksjonen ligger på festegrunn, skal festenummeret være en del av matrikkelnummeret. Seksjonsnummeret inngår i en fortløpende nummerering av eierseksjonene på vedkommende grunneiendom, anleggseiendom, eller festegrunn. (4) Grunneiendom skal få samme gårdsnummer som eiendommen blir utskilt fra. Anleggseiendom og jordsameie skal få samme gårdsnummer som tilliggende grunneiendom. Dersom særlige grunner foreligger, kan enheten få annet gårdsnummer. Ved oppretting av nytt gårdsnummer eller andre større endringer i gårdsnummerseriene, skal det innhentes godkjenning fra Statens kartverk. (5) Matrikkelnummer som har vært brukt før, men som går ut ved sammenslåing, omnummerering, reseksjonering og lignende, skal ikke brukes på nytt. (6) Matrikkelnummeret skal være tilknyttet et kommunenummer eller liknende kjennemerke, for entydig identifikasjon gjennom hele matrikkelen. Til 7 Matrikkelnummer Kommunen tildeler matrikkelnummer ved innføring av matrikkelenheten i matrikkelen, jf. matrikkellova 23 første og andre ledd. Ved sammenslåing bestemmer kommunen hvilket matrikkelnummer den sammenslåtte enheten skal ha. 30

138 Matrikkelnummeret skal entydig identifisere hver enkelt matrikkelenhet innenfor kommunen. Nummeret skal i prinsippet ikke angi noen form for egenskap ved enheten. Eierseksjonssameie kan bare opprettes på grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn. I utgangspunktet bør den historiske gårdsnummerinndelingen i et område bevares. I utbyggingsområder kan likevel behovet for å la eiendomsgrensene følge bebyggelsen, gå foran hensynet til historisk gårdsnummerinndeling. Det kan f.eks. være hensiktsmessig at veggrunn ikke alltid følger den historiske gårdsnummerinndelingen, bl.a. der det i vegens lengderetning er kort mellom gårdsnummergrensene. Hensynet til matrikkelsystemet tilsier likevel at også veggrunn som hovedregel bør følge gårdsnummerinndelingen. På den annen side kan det ved oppretting av ny enhet, arealoverføring eller sammenslåing være aktuelt å ta hensyn til den opprinnelige gårdsnummerinndelingen på det aktuelle stedet ved tildeling av nytt matrikkelnummer. 8 Melding til tinglysing (1) Melding til tinglysing skal følge oppsett som fastsatt i forskrift av Statens kartverk. Meldingen med eventuelle vedlegg skal inneholde tilstrekkelig med opplysninger og dokumentasjon til at oppretting, endring eller sammenslåing av matrikkelenhet kan registreres i grunnboken. (2) Kommunen skal sammen med meldingen dessuten sende eventuelle andre dokumenter som har ligget til grunn for matrikkelføringen og som skal tinglyses. (3) Kommunen skal sende særskilt melding for hver enkelt sak. Melding som gjelder arealoverføring, kan bare omfatte to matrikkelenheter. Til 8 Melding til tinglysing Kommunen skal så snart ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn, ny eierseksjon (seksjonering), endring av eierseksjon (reseksjonering), arealoverføring eller sammenslåing er ført i matrikkelen sende melding til tinglysing, jf. matrikkellova 24 første ledd. Meldingen er kommunens attest for at matrikkeføringen kan fullføres. Kommunen fullfører matrikkelføringen når kommunen får melding tilbake om at tinglysingen er gjennomført som forutsatt, jf. matrikkellova 24 tredje ledd. Nærmere regler om melding til tinglysing ved sammenslåing framgår av forskriften 43 sjuende ledd. I noen tilfeller opprettes det ny registerenhet i matrikkelen uten at kommunen skal sende melding til tinglysing for innføring av enheten i grunnboken. Areal til offentlig veg og jernbane skal i utgangspunktet bare registreres i matrikkelen og ikke i grunnboken. Det samme gjelder ved registrering av eksisterende jordsameie, og ved matrikulering av umatrikulert grunn. Partene må i slike saker eventuelt selv sette fram krav om tinglysing overfor tinglysingsmyndigheten i etterhånd av matrikkelføringen. Unntakene går fram av matrikkellova 24 fjerde og femte ledd: I sak som gjeld grunn til offentleg veg eller jernbane, skal tinglysing skje berre når det er kravd særskilt. Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjeld arealoverføring eller oppretting av ny matrikkeleining, stadfeste eigedomsretten ved eigenfråsegn for grunn som 31

139 skal brukast til offentleg veg eller jernbane. For bortfall av pant i areal som inngår i grunn til offentleg veg eller jernbane gjeld reglane i pantelova 1-11 fjerde ledd. I sak som gjeld matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn etter 13, eller registrering av jordsameige etter 14, skal tinglysing berre skje når det er kravd særskilt. Det skal gå fram av meldingen hva slags matrikkelenhet som skal registreres i grunnboken, jf. matrikkellova 24 andre ledd. Hvordan meldingen skal utformes, vil variere med de ulike sakstypene. Meldingen og eventuelle vedlegg må tilfredsstille kravene til dokument som skal tinglyses, jf. forskrift 1. november 1995 nr. 869 om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing. For seksjonering og reseksjonering framgår kravet om nødvendig dokumentasjon av eierseksjonsloven 11. Det er så langt ikke gitt nærmere forskriftsbestemmelser til denne, men departementet antar at forskrift 17. desember 1997 nr om bruk av blankett ved begjæring om seksjonering av fast eiendom kan anvendes tilsvarende. Tinglysingsmyndigheten returnerer meldingen og eventuelle vedlegg til kommunen i tinglyst stand. Kommunen vil være ansvarlig for å betale eventuelle tinglysingsgebyr og dokumentavgift. Det er kommunens ansvar å kontrollere om vilkårene for oppretting av ny matrikkelenhet er oppfylt. Det gjelder også ved seksjonering. Tinglysingsmyndigheten skal i utgangspunktet ikke behøve å kontrollere dette. Tinglysingsmyndigheten skal bare foreta ordinær dokumentkontroll etter tinglysingsloven. Dersom tinglysingsmyndigheten i forbindelse med denne kontrollen oppdager at de materielle vilkårene likevel ikke er oppfylt, bør tinglysingsmyndigheten nekte tinglysing. Tinglysingsmyndigheten skal i alle tilfelle nekte tinglysing dersom vilkårene etter tinglysingsloven ikke er tilstede. Tinglysingsmyndighetens kontroll vil nødvendigvis være mer inngående i forbindelse med arealoverføring, sammenslåing og reseksjonering. Kravene til dokumentasjon som skal følge melding til tinglysing vil vanligvis også være mer vidtgående i slike saker. Departementet antar f.eks. at tinglysingsmyndigheten ved reseksjonering rutinemessig må foreta en viss materiell kontroll for å kunne gjennomføre en nødvendig hjemmelskontroll, jf. bl.a. eierseksjonsloven 12, 13 og 30. Tinglysingsmyndigheten må bl.a. vite - på samme måte som kommunen - hva reseksjoneringen faktisk innebærer for å kunne ta stilling til hvem som har rettmessig hjemmel til å begjære reseksjonering, og hvem som eventuelt må samtykke eller gi tilslutning til reseksjoneringen. Har hjemmelsforhold endret seg i løpet av saken, må kommunen sørge for samtykke fra den som innehar grunnbokshjemmelen når melding til tinglysing blir sendt, for at tinglysingsmyndigheten ikke skal avvise saken, jf. forskriften 27 andre ledd bokstav a. Kommunen avgjør med grunnlag i rekvisisjonen hva som må regnes som en sak. Kravet til klarhet og form i tinglysingsloven 8 vil også være bestemmende for hvor mange forskjellige rettshandler som kan håndteres som en sak. En arealoverføring som omfatter flere enn to matrikkelenheter, må splittes opp slik at hver matrikkelføring bare omfatter to enheter. 32

140 9 Utstedelse av matrikkelbrev (1) Kommunen skal utstede matrikkelbrev som nevnt i matrikkellova 24 tredje ledd første punktum. Kommunen skal dessuten utstede matrikkelbrev så snart kommunen har matrikkelført grensejustering eller sak som nevnt i matrikkellova 24 fjerde eller femte ledd. Det samme gjelder ved klarlegging av eksisterende grense med de unntak som framgår av forskriften 36 andre ledd. (2) Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert oppmålingsforretningen. I sak som gjelder seksjonering eller reseksjonering, som ikke krever oppmålingsforretning, skal kommunen sende matrikkelbrevet til den som har begjært seksjonering eller reseksjonering. I sak som gjelder sammenslåing, skal kommunen sende matrikkelbrevet til den som har krevd sammenslåing. (3) Dersom grense for annen matrikkelenhet enn den det er rekvirert oppmålingsforretning over, er merket eller målt på nytt, skal kommunen sende brev med relevant underretning om dette til registrert eier og registrert fester av vedkommende enhet, jf. matrikkellova 24 tredje ledd fjerde punktum. Underretningen kan begrenses til å vise hvilke grenser som er merket eller målt, og eventuelt andre endringer eller tilføyelser av betydning for vedkommende matrikkelenhet. (4) Når kommunen fører matrikkelen etter krav fra jordskifteretten, skal kommunen underrette registrert eier og registrert fester av den berørte enheten om føringen, og gi melding til jordskifteretten om føringen. Underrettingen må vise endringer og tilføyelser i matrikkelen som følger av matrikkelføringen. (5) Kommunen skal ellers utstede matrikkelbrev som nevnt i matrikkellova 29 andre ledd. (6) Matrikkelbrevet skal være underskrevet, datert og vise hva som er registrert om enheten på vedkommende tidspunkt. Matrikkelbrevet omfatter ikke opplysninger lagret i kommunal tilleggsdel av matrikkelen. (7) Matrikkelbrevet skal følge standardisert oppsett godkjent av Statens kartverk. Det samme gjelder egenerklæringen som stat, fylkeskommune og kommune skal bruke ved arealoverføring eller opprettelse av ny matrikkelenhet for grunn som skal brukes til offentlig veg eller jernbane. Til 9 Utstedelse av matrikkelbrev Kommune skal etter tinglysing fullføre matrikkelføringen og utstede matrikkelbrev, jf. matrikkellova 24 tredje ledd: Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette ved å utferde matrikkelbrev. Tidspunktet for endeleg oppretting, samanslåing, endring eller arealoverføring, skal reknast samstundes med tinglysinga. Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert oppmålingsforretninga. Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt inn på nytt, skal kommunen sende relevant matrikkelbrev til eigarar og eventuelle festarar av desse einingane. I oversendinga skal det opplysast om høve til klage og klagefristar. Første ledd. Kommunen skal utstede matrikkelbrev i saker som krever tinglysing, jf. matrikkellova 24 første ledd, dvs. oppretting av ny matrikkelenhet, sammenslåing, 33

141 endring av eierseksjon og arealoverføring. Dernest skal det utstedes matrikkelbrev ved grensejustering, og saker som nevnt i matrikkellova 24 fjerde og femte ledd, dvs. oppretting av enhet eller arealoverføring av grunn til offentlig veg eller jernbane, matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller umatrikulert festegrunn, og registrering av uregistrert jordsameie. Det skal også utstedes matrikkelbrev ved klarlegging av eksisterende grense med visse unntak som gjelder påvisning av grense basert på opplysninger fra tidligere oppmålingsforretning. Kommunen skal arkivere gjenpart av matrikkelbrevet. Kommunen kan kreve gebyr for slikt matrikkelbrev i medhold av forskriften 16 fjerde ledd. Tredje ledd gjelder underretningen om matrikkelføringen som skal sendes registrert eier og registrert fester av annen berørt enhet dersom vedkommende enhet har fått merket eller målt grenser eller grensepunkt på nytt. Når matrikkelføringen medfører en endring av beregnet areal for en matrikkelenhet, må arealendringen være en del av underretningen. Kommunen skal arkivere gjenpart av slik underretning. Fjerde ledd. Når kommunen fører matrikkelen etter krav fra jordskifteretten, jf. forskriften 47, trenger kommunen ikke utstede matrikkelbrev uten at dette er særskilt krevd. Kommunen må underrette registret eier og registrert fester, jf. forskriften 10 andre ledd. Femte ledd. Kommunen trenger ikke arkivere gjenpart av matrikkelbrev som kommunen utsteder på bestilling utenom de tilfellene som framgår av første ledd. Kommunen kan kreve gebyr for slikt matrikkelbrev i medhold av forskriften 16 fjerde ledd. Sjette ledd. Et matrikkelbrev er en utskrift fra matrikkelen som viser alle registrerte opplysninger om en matrikkelenhet på det tidspunkt matrikkelbrevet skrives ut. Matrikkelbrevet omfatter ikke opplysninger lagret i kommunal tilleggsdel av matrikkelen. Utskrift fra kommunal tilleggsdel kan kreves etter reglene om innsyn i matrikkelen, jf. forskriften 11 femte ledd. Sjuende ledd. Statens kartverk vil utarbeide maler for aktuelle egenerklæringer. 10 Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. (1) Føring i matrikkelen som innebærer retting, endring eller tilføying av opplysninger, herunder sletting av matrikkelenhet, skal dokumenteres og arkiveres. (2) Registrert eier og registrert fester skal underrettes om føringer som gjelder en matrikkelenhet. Hvis føringen gjelder et stort antall enheter, kan underrettingen skje gjennom annonse i lokalavis eller kommunalt informasjonsorgan. (3) Grunneiendom, anleggseiendom, festegrunn og jordsameie som ikke lenger eksisterer i marka, kan slettes ved at enheten føres ut av grunnboken og deretter matrikkelen. Enheten kan ikke slettes uten at alle tinglyste heftelser er slettet fra grunnboken, jf. tinglysingsloven. Sletting av anleggseiendom knyttet til planlagt tiltak, kan bare skje på begjæring av registrert eier så lenge tillatelsen til tiltaket er gyldig. 34

142 Til 10 Retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. Kommunen kan rette opplysninger i matrikkelen som kommunen har ansvaret for, herunder endre eller legge til opplysninger, når det kan gjøres uten å holde oppmålingsforretning, jf. matrikkellova 26 første ledd. Andre organ kan på tilsvarende måte rette opplysninger som vedkommende organ har ansvaret for å føre i matrikkelen. Part kan kreve retting når det blir dokumentert at opplysningene er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringen har falt bort, jf. matrikkellova 26 tredje ledd første punktum. Opplysninger om grenser som er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning, kan bare rettes på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller etter sak for domstolene, jf. matrikkellova 26 tredje ledd tredje punktum. Krav om retting settes i utgangspunktet fram overfor kommunen. Dersom rettingen gjelder opplysning som vedrører annen instans, sender kommunen kravet om retting til vedkommende instans for avgjørelse, eventuelt for uttalelse, avhengig av saksgangen i det enkelte tilfellet. Kommunen eller vedkommende instans må vurdere konkret om det foreligger en feil, og om det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for kravet. Krav til dokumentasjon vil være avhengig av hva slags opplysninger det dreier seg om og hvordan de opprinnelig er hentet inn. I mange tilfeller vil retting av matrikkelen være en del av administrasjonen av registeret og ikke et enkeltvedtak. Det er i alle tilfelle klagerett på avslag på krav om retting av opplysning i matrikkelen, jf. matrikkellova 46 første ledd bokstav h. Dersom feilen stammer fra opplysninger som blir ført i andre registre, f.eks. grunnboken, folkeregisteret, forurensingsmyndighetenes grunnforurensingsdatabase eller Riksantikvarens kulturminneregister, Askeladden, må kravet settes fram overfor vedkommende registerfører. Kravet blir å behandle i henhold til reglene for føring av vedkommende register ikke matrikkellova. Feil i denne type opplysninger vil likevel være matrikkelmyndighetenes ansvar dersom opplysningen er riktig ført i originalregisteret, men feil i matrikkelen. Arbeid etter matrikkellova er omfattet av lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv med tilhørende forskrifter. Offentlige organ som fører opplysninger i matrikkelen, har arkivansvar for sin føring, jf. arkivloven 6. Det innebærer bl.a. plikt til å innrette arkiv for dokumenter som ligger til grunn for matrikkelføringen. Statens kartverk har arkivansvaret for matrikkelen som sådan. Reglene i arkivloven gjelder for all retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen. Arkivloven 9 bokstav d presiserer at arkivmateriale vanligvis ikke kan rettes på en slik måte at tidligere gale eller ufullstendige opplysninger blir slettet. I utgangspunktet må derfor all retting eller sletting i matrikkelen skje ved at nye opplysninger blir føyd til gamle opplysninger. Det gjelder også ved sletting av matrikkelenhet. Datatilsynet kan i en konkret sak vedta at retting skal skje ved å slette eller sperre opplysninger i matrikkelen dersom tungtveiende personvernhensyn tilsier dette, jf. arkivloven 9 bokstav d andre punktum og personopplysningsloven 27 tredje ledd. Personopplysningslovens regler om retting av mangelfulle personopplysninger kan i slike tilfeller få anvendelse, selv om reglene i matrikkellova om retting i utgangspunktet går foran personopplysningsloven, jf. matrikkellova 26 femte ledd og omtale i Ot.prp. nr. 57 ( ) s

143 Første ledd. Dokumentasjonen kan variere avhengig av rettingen, endringen eller tilføyingen. Statens kartverk vil i sitt veiledningsmateriale utarbeide eksempler på slik dokumentasjon. Når bakgrunnskartet blir oppdatert med bedre registreringsnøyaktighet, vil det kunne bli avvik mellom grenseinformasjon i matrikkelen som skal følge terrengdetaljer og terrengdetaljene i bakgrunnskartet, f.eks. kystkontur. Slike endringer vil i mange tilfeller kreve ny oppmålingsforretning. Statens kartverk vil i sitt veiledningsmateriale lage eksempler på retting av opplysninger om slike grenser i matrikkelen. Andre ledd. Krav om underretting gjelder i utgangspunktet ved enhver retting, endring eller tilføying av opplysninger. Kravet gjelder også føringer i kommunal tilleggsdel. Kravet gjelder dessuten ved nyregistreringer, f.eks. registrering av ny bygning, jf. forskriften 60. Kravet kan etter omstendighetene oppfylles ved at det på forhånd, f.eks. i forbindelse med byggesaksbehandlingen, blir informert om at bestemte opplysninger vil bli lagt inn i matrikkelen. Dersom det framgår av saksbehandlingen at også andre kommer i tilsvarende partsposisjon som registrert eier og registrert fester, må også disse underrettes, jf. matrikkellova 26 fjerde ledd: Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast. Gjelder føringen rent tekniske forhold som ikke gjelder opplysninger om matrikkelenheten som sådan, kan underretting sløyfes. Eksempel på tekniske forhold kan være koordinattransformasjon som bare medfører ubetydelige endringer i oppgitte arealverdier. Underretning kan sendes som vanlig brev eller via elektronisk kommunikasjon, og skal vise hvilke rettinger som er utført. Innholdet i underretningen kan variere avhengig av hvilke rettinger som er utført. Statens kartverk vil i sitt veiledningsmateriale utarbeide eksempler på slik underretning. I stedet for underretting i etterkant av føringen, kan underretting også skje i forkant, f.eks. ved at det på skjemaer som brukes for søknad etter plan- og bygningsloven, opplyses at opplysningene vil bli lagt til grunn for føring av matrikkelopplysninger. I noen saker gjelder egne regler om underretting, jf. forskriften 45 fjerde ledd, 49 sjuende ledd og 69 andre ledd. Se også reglene om utstedelse av matrikkelbrev, jf. forskriften 9 og 36 andre ledd. Underretting om føring av opplysninger om forurenset grunn skal skje i form av forhåndsvarsel, jf. forskriften 61 første ledd. Tilsvarende gjelder ved framsatt sak for jordskifteretten, jf. forskriften 47, og ved avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane, jf. forskriften 48. Tredje ledd gjelder sletting av grunneiendom, anleggseiendom, festegrunn og jordsameie som ikke lenger eksisterer fysisk i terrenget. Slettingen skjer ved at enheten blir ført ut av grunnboken og matrikkelen. Bestemmelsen omfatter ikke sletting av eierseksjon. I den grad det er behov for å føre ut ikke-eksisterende enkeltseksjoner av matrikkel og grunnbok, følger det reglene om reseksjonering. Hvis det er behov for å føre ut samtlige seksjoner fordi eierseksjonssameiet som helhet må regnes som ikke-eksisterende i marka, f.eks. ved at sameiet er knyttet til en planlagt bygning som ikke lar seg realisere pga. bortfalt byggetillatelse, må det skje ved oppløsing av eierseksjonssameiet. Enhver sletting forutsetter at alle heftelser i form av rettigheter og pant er slettet og at slettingen er gjennomført i grunnboken før sletting skjer i matrikkelen. 36

144 Anleggseiendom kan opprettes når kommunen har gitt igangsettingstillatelse, dvs. før tiltaket er oppført. I tiden fra anleggseiendommen er opprettet, fram til tillatelsen til tiltaket utløper, jf. plan- og bygningsloven 96, kan enheten bare slettes på begjæring av registrert eier. Sletting behandles først av kommunen som sender sin bekreftelse for at vilkårene er til stede over til tinglysingsmyndigheten. Tinglysingsmyndigheten sender saken deretter tilbake til kommunen som sluttfører behandlingen. I tillegg kan kommunen slette matrikkelenhet som er opprettet ved en feil, jf. matrikkellova 26 andre ledd første punktum. I utgangspunktet må slik feilretting skje før kommunen har sendt melding til tinglysing om opprettingen av enheten. Det kan f.eks. være nødvendig med sletting av urettmessig opprettet matrikkelenhet dersom nødvendig konsesjon etter konsesjonsloven eller delingssamtykke etter jordlova ikke er gitt, eller enheten har fått feil nummer og dette må rettes for at enheten skal kunne opprettes med korrekt nummer. Dersom enheten er ført inn i grunnboken, kan den bare slettes i matrikkelen dersom den samtidig blir slettet i grunnboken, jf. matrikkellova 26 andre ledd tredje punktum. Dersom feil opprettet enhet først oppdages i forbindelse med etterfølgende klage, vil det derfor være nødvendig å kontrollere at enheten føres ut av grunnboken på samme måte som ovenfor, før enheten kan føres ut av matrikkelen. Kapittel 4 Innsyn, utlevering og behandling av matrikkelopplysninger 11 Innsyn i matrikkelen etter matrikkellova 29 (1) Statens kartverk skal gjøre rede for hva slags behandling av opplysninger som skjer ved føring av matrikkelen. (2) Enhver som er registrert i matrikkelen, skal få oppgitt hvilke matrikkelenheter, adresser, bygninger eller bruksenheter vedkommende står registrert under og i hvilken egenskap vedkommende er registrert i matrikkelen. (3) Enhver som er registrert i folkeregisteret med fast bosted, skal få oppgitt hvilke adresser som i følge matrikkelen er registrert nær bostedet, og hvem som står oppført som registrert eier og registrert fester til matrikkelenheter knyttet til disse adressene. (4) Den som eier eller fester en matrikkelenhet, skal få oppgitt hvilke matrikkelenheter som i følge matrikkelen grenser til eller ligger nær vedkommendes egen matrikkelenhet, og hvem som står oppført som registrert eier og registrert fester til disse. (5) Den som er registrert eier eller registrert fester til en matrikkelenhet skal få oppgitt alle registrerte opplysninger om enheten, herunder opplysninger om adresser, bygninger og bruksenheter som er knyttet til enheten. Det samme gjelder den som har bruksrett til enheten som kan sidestilles med eier eller festerett. Dersom enheten er en eierseksjon, gjelder retten til innsyn også den seksjonerte enheten. Dersom bruksretten bare gjelder en del av enheten, gjelder retten til innsyn ikke opplysninger som ikke vedrører bruksretten. (6) Krav om innsyn i matrikkelen etter andre til femte ledd settes fram overfor kommunen. Krav om innsyn etter andre og femte ledd kan også settes fram overfor Statens kartverk, men Statens kartverk kan henvise til kommunen å gi innsyn i 37

145 opplysninger fra kommunal tilleggsdel. Rett til innsyn omfatter ikke opplysninger om fødselsnummer. Rett til innsyn omfatter heller ikke opplysninger om personer som har fortrolig eller strengt fortrolig adresse, eller andre opplysninger underlagt reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven kapittel II. (7) Innsyn etter første til femte ledd skal gis vederlagsfritt. For innsyn hvor det også begjæres utskrift av matrikkelkartet, kan det kreves gebyr etter 16 fjerde ledd. Til 11 Innsyn i matrikkelen etter matrikkellova 29 Alle har rett til innsyn i matrikkelen, jf. matrikkellova 29 første ledd. Hva innsynsretten består i, framgår av bestemmelsen her. Retten til å få utstedt matrikkelbrev etter matrikkellova 29 andre ledd regnes også som rett til innsyn i matrikkelen. All annen tilgang til matrikkelopplysninger regnes som utlevering av opplysninger og reguleres av matrikkellova 30. Innsynsretten etter matrikkellova må ses i sammenheng med innsynsretten etter personopplysningsloven 18 første til tredje ledd: Enhver som ber om det, skal få vite hva slags behandling av personopplysninger en behandlingsansvarlig foretar, og kan kreve å få følgende informasjon om en bestemt type behandling: a) navn og adresse på den behandlingsansvarlige og dennes eventuelle representant, b) hvem som har det daglige ansvaret for å oppfylle den behandlingsansvarliges plikter, c) formålet med behandlingen, d) beskrivelser av hvilke typer personopplysninger som behandles, e) hvor opplysningene er hentet fra, og f) om personopplysningene vil bli utlevert, og eventuelt hvem som er mottaker. Dersom den som ber om innsyn er registrert, skal den behandlingsansvarlige opplyse om a) hvilke opplysninger om den registrerte som behandles, og b) sikkerhetstiltakene ved behandlingen så langt innsyn ikke svekker sikkerheten. Den registrerte kan kreve at den behandlingsansvarlige utdyper informasjonen i første ledd bokstav a - f i den grad dette er nødvendig for at den registrerte skal kunne vareta egne interesser. Begjæring om innsyn i matrikkelen skjer med hjemmel i matrikkellova 29, og ikke med hjemmel i offentleglova 3. Innsynsretten etter matrikkellova gjelder både for fysiske og juridiske personer. Første ledd gjelder innsyn i mer generelle opplysninger om matrikkelen. Andre til femte ledd gjelder innsyn i opplysninger som vedrører en selv. Første ledd. Statens kartverk skal på forespørsel gi informasjon om alle relevante sider ved matrikkelen, under dette om innhold, drift, føring, bruk, lovgrunnlag og hvem som er ansvarlig for behandlingen. Kartverket bør legge ut slik informasjon på sine internettsider. I utgangspunktet bør også kommunene kunne gi slik informasjon, men kommunene kan vise informasjonssøkere videre til Kartverket når noen etterspør særlig utførlig informasjon. 38

146 Statens kartverk tar sikte på å få etablert elektroniske tjenester som via Internett kan gi innsyn i den type matrikkelopplysninger som er nevnt i forskriften 13 (jf. matrikkellova 30 tredje ledd). Tjenestene er ment å gi mulighet for å søke på koordinater, matrikkelnummer og vegadresse. Andre ledd. Retten til innsyn i egne opplysninger gjelder for det første hvilke matrikkelenheter, adresser, bygninger eller bruksenheter vedkommende står registrert under og i hvilken egenskap vedkommende er registrert i matrikkelen (registrert eier, tiltakshaver, kontaktperson osv.). Tredje og fjerde ledd. Innsynsretten gjelder også opplysninger om naboenheter. Både der en bor, og der en eier eller fester eiendom. Med naboenheter menes ikke bare enheter som grenser direkte opp til vedkommende enhet, men også andre enheter i umiddelbar nærhet. Innsynsretten gjelder således flere enn dem som i streng forstand er å regne som nabo eller gjenboer. Dersom innsynkravet ikke gjelder spesifiserte enheter i nærheten, kan kommunen avgrense seg til å oppgi enheter som grenser direkte til den enheten kravet om innsyn knytter seg til. Kommunen må i så fall oppgi at innsyn i øvrige enheter kan gis på forespørsel. Hva som menes med «nær» må bero på kommunens skjønn basert på de stedlige forhold. «Nær» er i utgangspunktet å forstå som en begrenset utvidelse av begrepet gjenboer til ikke bare å strekke seg over en kjøreveg men også andre mindre ubebygde enheter, f.eks. ubebygd tomt, turveg, mindre myrdrag eller et lite tjern. Dersom naboenheten er et eierseksjonssameie, gjelder innsynsretten bare den eller de som står oppført som registrert eier og registrert fester til den seksjonerte enheten ikke de enkelte seksjonene. Innsynsretten etter fjerde ledd gjelder faktisk eier eller fester. Dersom eier- eller festeforholdet ikke er tinglyst og vedkommende ikke kan vise til grunnboken, må vedkommende kunne sannsynliggjøre eier- eller festeforholdet på annen måte, f.eks. ved å dokumentere en faktisk eier- eller festerådighet. Femte ledd. Med alle registrerte opplysninger menes også opplysninger fra kommunal tilleggsdel. Bruksrett som kan sidestilles med eier eller festerett, kan f.eks. være ervervet ved medlemskap i borettslag. Dersom bruksrettshaveren ikke har tinglyst hjemmel, må vedkommende kunne sannsynliggjøre retten på annen måte, f.eks. ved å dokumentere en faktisk bruksrett. Sjette ledd. Den som krever innsyn, må kunne legitimere seg og dokumentere sin rett dersom vedkommende ikke er kjent og retten er åpenbar. Innsynsretten gjelder ikke taushetsbelagte opplysninger. Sjuende ledd. Innsyn skal gis på slik form som framgår av forespørselen: skriftlig, elektronisk eller muntlig form. Innsyn skal gis vederlagsfritt, men retten til vederlagsfri utskrift gjelder bare så langt innsynet ikke kan gis elektronisk. I den grad elektroniske innsynsløsninger gir det innsynet vedkommende har krav på, og vedkommende har mulighet til å benytte løsningen, kan innsynet henvises til slike løsninger. Retten til gratis innsyn gir ikke rett til å kreve gratis kartkopier. Dersom noen ønsker kartkopier, kan kommunen kreve gebyr som for matrikkelbrev. Kartkopien skal i så fall holde samme kvalitet som for matrikkelbrev. Statens kartverk tar sikte på å tilby gratis innsyn via «Min Side» som også er ment å omfatte muligheten for å ta ut gratis kartkopi i 39

147 første omgang for innsyn etter femte ledd første punktum, men senere utvidet også til å gjelde andre begjæringer om innsyn så langt dette er mulig med automatiserte rutiner. 12 Utlevering, taushetsplikt og informasjonskontroll (1) Utlevering av opplysninger fra matrikkelen kan bare skje til registrerte brukere etter inngått avtale med matrikkelmyndigheten eller dens representant. Krav om registrerte brukere gjelder ikke innsyn etter 11 eller utlevering etter 13. (2) Den som utleverer opplysningene skal informere mottakeren om at vedkommende er ansvarlig for at behandling skjer i samsvar med personopplysningsloven og eventuelt sikkerhetsloven, og betingelsene som gjelder for informasjonen etter matrikkellova. Utlevering med hjemmel i matrikkellova 30 andre ledd skal ikke foretas før mottaker av opplysningene dokumenterer at vedkommende har sendt melding til, eller er innvilget konsesjon av Datatilsynet om den planlagte behandlingen. (3) Opplysningene kan bare legges ut på Internett hvis det er hjemmel for å utlevere opplysningene og bruken av opplysningene blir kontrollert. Ved informasjonskontroll skal brukeren identifiseres slik at det kan bringes på det rene at informasjonen bare utleveres til land som sikrer forsvarlig behandling av opplysningene. Forespørsler fra EØS-land behandles som forespørsler fra Norge. Forespørsler fra andre land behandles etter personopplysningsloven kapittel V og personopplysningsforskriften kapittel 6. (4) Etter avtale med matrikkelmyndigheten eller dens representant, kan likevel opplysninger nevnt i 13 legges ut på Internett uten informasjonskontroll og uten de begrensningene som framgår av tredje ledd. Utleggingen må være begrenset til tjenester for søking eller visning av et begrenset antall opplysninger av gangen. (5) Enhver som får tilgang til informasjonen som er sperret etter matrikkellova 30 femte ledd, er underlagt reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven kapittel II. (6) Utlevering av opplysninger om matrikkelenhet hvor person har fortrolig eller strengt fortrolig adresse skal behandles av Statens kartverk. (7) Fødselsnummer kan bare utleveres når det er saklig behov for sikker identifisering og bruk av fødselsnummer er nødvendig for å oppnå slik identifisering, jf. personopplysningsloven 12. Til 12 Utlevering, taushetsplikt og informasjonskontroll Utlevering av opplysninger fra matrikkelen skal i regelen kontrolleres. Når opplysninger blir utlevert, kan det settes betingelser for bruk og behandling, jf. matrikkellova 30 fjerde, femte og sjette ledd: Det kan knytast vilkår til utlevering og behandling av matrikkelopplysningar. Matrikkelstyresmakta skal ikkje utlevere opplysningar dersom vitale personlege eller offentlege interesser tilseier dette. Utlevering av fødselsnummer kan berre skje dersom vilkåra i personopplysningslova 12 er oppfylte. 40

148 Utlevering etter matrikkellova 30 gjelder bare opplysninger som er en del av matrikkelen. Organer som også behandler andre opplysninger, må eventuelt utlevere disse med hjemmel i eget regelverk. Utlevering av oversikter over tinglyste omsetninger hentes f.eks. i dag fra grunnboken og ikke matrikkelen. Utlevering av oversikter over tinglyste omsetninger reguleres således ikke. Sammenstilling av opplysninger fra matrikkelen med andre personopplysninger, må vurderes på selvstendig grunnlag ut fra personopplysningslovens regler. Slik sammenstilling vil som regel kreve melding til Datatilsynet. Det gjelder også om opplysningene fra matrikkelen er begrenset til opplysningene nevnt i forskriften 13. Kommunen har som lokal matrikkelmyndighet et særlig ansvar. Kommunen må følge retningslinjer gitt av Statens kartverk med hensyn til hva som kan utleveres, og alle krav som følger av personopplysningsloven når det gjelder sikkerhet og kontroll. Kommunen må i den forbindelse ha et tilpasset internkontrollsystem for sin forvaltning av matrikkelen. Kommunen må forsikre seg om at personale som betjener matrikkelen, kjenner regelverket for behandling av matrikkelopplysninger spesielt og personopplysninger generelt. Kommunen er å regne som underlagt beskyttelsesinstruksen når det gjelder opplysninger om personer som er tildelt fortrolig eller strengt fortrolig bostedsadresse. Den som får utlevert opplysninger fra matrikkelen, må ha hjemmel for å kunne behandle opplysningene. Melding til Datatilsynet gir i seg selv ingen hjemmel. Departementet legger f.eks. til grunn at opplysninger fra matrikkelen, med unntak av opplysninger nevnt i forskriften 13, ikke kan brukes til nummeropplysingsvirksomhet med hjemmel i personopplysningsloven 8 bokstav f om berettiget interesse, jf. matrikkellova 30 andre ledd om «rettkommen interesse». At en nummeropplysningsvirksomhet har sendt en melding til Datatilsynet, er følgelig ikke tilstrekkelig til å få utlevert andre opplysninger fra matrikkelen enn dem som er nevnt i forskriften 13. Den som fører matrikkelen er unntatt fra meldeplikten for sin føring av matrikkelen, jf. matrikkellova 22 femte ledd. Departementet legger til grunn at unntak fra meldeplikten vil bli gitt med hjemmel etter forskrift 15. desember 2000 nr om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften). 13 Utvidet adgang til å utlevere enkelte matrikkelopplysninger (1) Følgende opplysninger kan utleveres til enhver i samsvar med matrikkellova 30 tredje ledd: a) matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, areal, grenselinjer, grensepunkt, kulturminner, forurensinger i grunnen b) bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bygningsstatus c) vegadresse eller matrikkeladresse, og eventuelt adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn samt opplysninger om grunnkrets, valgkrets, kirkesokn, tettsted og postnummer d) tilhørende koordinater e) statistisk informasjon som ikke kan knyttes til enkeltperson. 41

149 (2) Utlevering etter første ledd gjelder ikke utlevering i strid med sikkerhetsloven. Til 13 Utvidet adgang til å utlevere enkelte matrikkelopplysninger Bestemmelsen presiserer hvilken informasjon som kan utleveres i alle tilfeller, herunder benyttes i åpne internettløsninger, jf. matrikkellova 30 tredje ledd. Med utlevering menes alle former for utlevering, herunder tilrettelegging av opplysningene for søking, visning eller nedlasting. Utlegging av opplysninger på Internett regnes som utlevering. Opplistingen gjelder alle matrikkelenheter, enten enheten er eid eller festet av fysiske personer eller ikke. Ulevering kan ikke skje i strid med sikkerhetsloven. Det begrenser bl.a. adgangen til å få utlevert et stort antall opplysninger etter denne bestemmelsen. Utlevering av større datamengder kan eventuelt skje etter andre bestemmelser om utlevering når vilkårene for dette er til stede. Bestemmelsen innvirker ikke på spørsmålet om betaling for informasjonen eller andre forhold knyttet til rettighetsspørsmål. 14 Særskilte bestemmelser om enkelte behandlingsformål (1) Med offentlig planlegging, saksbehandling og administrasjon etter matrikkellova 30 første ledd bokstav a menes også utsending av offentlig informasjon i sammenheng med slik virksomhet. (2) Følgende kan få utlevert alle typer opplysninger fra matrikkelen som ledd i deres virksomhet etter matrikkellova 30 første ledd bokstav d: a) bank b) forsikringsforetak c) finansieringsselskap d) kredittopplysningsforetak e) eiendomsmegler f) advokat g) namsmyndighet h) bobestyrer i) domstolene j) person eller foretak som driver inkassovirksomhet etter inkassoloven 4 første ledd. (3) Opplysninger fra matrikkelen kan utleveres etter matrikkellova 30 andre ledd til undervisning eller forskningsvirksomhet. Det omfatter ikke personers fødselsnummer eller bostedsadresse. Det samme gjelder utlevering til presseorgan for bruk til journalistiske formål. (4) Andre som har rettmessig interesse etter matrikkellova 30 andre ledd, kan få utlevert opplysninger om avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane, framsatt krav om sak for jordskifteretten, bebygd areal, antall etasjer og deres bruksareal, heis, bygningshistoriske opplysninger, vannforsyning, avløp, energikilder og oppvarming, pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger, adresser til 42

150 matrikkelenheter, bygninger og bruksenheter, og sammenheng mellom matrikkelenheter, adresser og bygninger samt opplysninger nevnt i 13. (5) Opplysninger fra matrikkelen kan dessuten utleveres og behandles når registrert eier eller registrert fester har samtykket i dette. Bruk av opplysninger i forbindelse med direkte markedsføring, forutsetter at vedkommende registrerte person har samtykket til dette. Til 14 Særskilte bestemmelser om enkelte behandlingsformål Bestemmelsen gir nærmere regler om behandling av matrikkelopplysninger, jf. matrikkellova 30. Reglene kommer i tillegg til bestemmelsene om utlevering i forskriften 12. Utlevering for behandling etter bestemmelsen her må f.eks. ikke skje i strid med taushetsplikten. Mottakeren av informasjonen er forpliktet til å følge reglene for behandling av personopplysninger i personopplysningsloven med forskrifter, herunder reglene om melde- og konsesjonsplikt. I hvilken grad vilkårene for behandling er til stede, vil være avhengig av formålet med behandlingen, og hva slags opplysninger det dreier seg om. Første ledd. Det kreves at den offentlige informasjonen er hovedformålet og at utsendelsen også framtrer slik overfor mottakeren. Dersom kommunen f.eks. sender en informasjonsbrosjyre til bostedsadressen til alle hytteeierne i kommunen, faller dette inn under bestemmelsen. Dette gjelder selv om brosjyren også inneholder markedsføring av varer eller tjenester (reklame). Det kreves imidlertid at informasjonen er hovedsaken og at det ikke sendes ut slike brosjyrer med mindre det er et reelt behov for informasjon fra kommunen. Hva som regnes for offentlig planlegging, saksbehandling eller administrasjon må vurderes ut i fra oppgavens art, og ikke hvordan den er organisert. Kommunal administrasjon kan f.eks. utøves av et interkommunalt foretak på kommunens vegne. Offentlig planlegging, saksbehandling og administrasjon er videre ikke avgrenset til lovregulerte oppgaver, men kan også omfatte andre allmennyttige formål. I enkelte tilfeller vil informasjon om allmennyttige formål likevel måtte betraktes som markedsføring av varer eller tjenester. F.eks. vil utsending av «tiggerbrev» om betaling av frivillig løypeavgift etter omstendighetene kunne regnes som reklame og ikke kommunal informasjon. Beregning, utsending og innfordring av krav om kommunale avgifter regnes som offentlig planlegging, saksbehandling og administrasjon. Andre ledd regner opp virksomheter som vanligvis vil kunne få utlevert alle typer matrikkelopplysninger for å ta hånd om interesser knyttet til råderett til eller bruk av fast eiendom, jf. matrikkellova 30 første ledd bokstav d. I tillegg er det presisert at også domstolene og bobestyrer faller inn under denne bestemmelsen. Statlige forvaltningsorganer, kommuner og fylkeskommuner er ikke tatt med i denne oppregningen da hjemmelen for slike virksomheter går fram av matrikkellova 30 første ledd bokstav a. Tredje og fjerde ledd. I tillegg til de behandlingsformålene som framgår av matrikkellova 30 første ledd, kan matrikkelinformasjon utleveres også for andre formål dersom den som opplysningene utleveres til, skal vareta en berettiget interesse, og hensynet til de 43

151 registrertes personvern ikke overstiger denne interessen, jf. matrikkellova 30 andre ledd. Til dette regnes matrikkelopplysninger i forbindelse med undervisning og forskning, og til bruk av pressen i forbindelse med journalistiske formål. Utlevering og behandling til slike formål omfatter ikke personers fødselsnummer eller bostedsadresse. I forbindelse med andre behandlingsformål etter matrikkellova 30 andre ledd skal dette begrenses til opplysninger nevnt i fjerde ledd. Behandling etter tredje og fjerde ledd omfatter ikke utlevering til tredjemann i strid med øvrige bestemmelser i lov og forskrift. I forbindelse med journalistisk virksomhet kan presseorgan publisere enkeltopplysninger fra matrikkelen i en redaksjonell sammenheng, men kan ikke etablere elektroniske søke-, visnings- eller nedlastingstjenester, eller på annen måte publiserer vesentlige deler av matrikkelen, som gir tredjemann systematisk tilgang til matrikkelopplysninger ut over det som framgår av forskriften 13. Virksomhet som har behov for tilgang til adresser, vil som regel ha berettiget interesse av å få utlevert adresser til de enkelte bruksenhetene. Femte ledd. Utlevering og behandling av matrikkelopplysninger kan dessuten skje når registrert eier eller registrert fester har samtykket. Samtykket må være i form av en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra vedkommende om at han eller hun godtar behandlingen, jf. personopplysningsloven 2 nr. 7. Opplysningene kan omfatte alle tilhørende informasjonselementer som nevnt i forskriften 3 første til fjerde ledd, herunder opplysninger om bygninger, bruksenheter og adresser. Det er dog forbudt å bruke opplysninger fra matrikkelen til direkte reklame uten samtykke fra alle dette gjelder. Direkte markedsføring rettet mot kontaktperson krever således samtykke både fra eier og vedkommende kontaktperson. Forbudet mot direkte markedsføring uten samtykke fra den det gjelder, gjelder også ved behandling etter andre til fjerde ledd. 15 Bruk av data fra det offentlige kartverket (1) Kommunene skal levere data fra det offentlige kartverket til bruk i matrikkelen etter vedtak av Statens kartverk. Dataene skal leveres i samsvar med gjeldende kartleggingsstandard i det aktuelle området. (2) Slike data kan utleveres til bruk i oppmålingsforretninger og ved innsyn etter matrikkellova 29. Utlevering eller viderebruk til andre formål kan bare skje etter avtale med kommunen. Til 15 Bruk av data fra det offentlige kartverket Kommunen skal stille data fra kommunens kartverk til disposisjon for bruk i matrikkelen så langt det er nødvendig for å vise tekniske og topografiske forhold på og i nærheten av matrikkelenhetene, jf. matrikkellova 31 andre ledd. Dataene skal være i samsvar med gjeldende kartleggingsstandard, FKB A-D spesifikasjon og SOSI utvekslingsformat, jf. veiledende merknader til forskrift 10. mai 2004 nr. 736 om kart og stedfestet informasjon i plan- og byggesaksbehandlingen 3. Dataene skal i utgangspunktet omfatte samtlige data fra det offentlige kartverket. I tilfeller der det offentlige kartverket er mer detaljert enn behovet for bakgrunnsopplysninger i matrikkelen, kan Statens kartverk bestemme at det er tilstrekkelig med et utvalg data. 44

152 Dersom tilfredsstillende kartdata ikke foreligger for et område, kan Statens kartverk og kommunen bli enige om å bruke andre data i stedet, f.eks. ortofoto. Matrikkelen skal være teknisk og organisatorisk ordnet slik at en kopi av det offentlige kartverket (jf. plan- og bygningsloven 5 første ledd), eller et tilsvarende ortofotokart (flybildekart), kan vises sammen med matrikkelen for eksempel i en WMS-tjeneste (jf. ISO 19128:2005 Geographic information - Web map server interface). Data fra det offentlige kartverket kan gjøres tilgjengelig for brukerne av matrikkelen ved alle typer innsyn i matrikkelen, jf. forskriften 11 og matrikkellova 29. Det gjelder også ved utstedelse av matrikkelbrev og all slags bruk av tjenester nevnt i forskriften 11 første ledd. Data kan også utleveres til bruk i oppmålingsforretninger. Annen bruk av slike data, jf. matrikkellova 30, forutsetter at det er inngått avtale mellom kommunen og Statens kartverk om eventuelle immaterielle rettigheter. Det er ikke nødvendig å inngå særskilt avtale dersom de rettighetsmessige sidene er avklart på annen måte, f.eks. gjennom samarbeidsavtalene som ligger til grunn for Norge digitalt. Kapittel 5 Gebyr og betaling 16 Gebyr for arbeid etter matrikkellova (1) Gebyr for arbeid etter matrikkellova skal betales etter regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet for kommunen. Kommunen kan i tillegg kreve dekket nødvendige tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift. (2) Kommunen skal ikke kreve gebyr for a) sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter b) fastsetting av samlet fast eiendom c) fastsetting av adresse d) føring av opplysninger i matrikkelen i andre saker uten oppmålingsforretning med unntak av saker etter matrikkellova 19. (3) Kommunen skal heller ikke kreve gebyr etter matrikkellova for oppretting eller endring av eierseksjon, jf. eierseksjonsloven 7 femte ledd. Kommunen kan likevel ta gebyr for oppmålingsforretning ved oppretting av eierseksjon som omfatter uteareal, eller ved nytt eller endret uteareal til eksisterende eierseksjon. (4) Kommunen kan i alle saker ta et særskilt gebyr per utstedt matrikkelbrev som ikke må overstige kr 175 for matrikkelbrev under 10 sider og kr 350 for større brev. (5) Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i 18 og 19. Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet. Til 16 Gebyr for arbeid etter matrikkellova (Jf. matrikkellova 32 første ledd.) Gebyrregulativet fastsettes ved vedtak i kommunestyret. Vedtakskompetansen kan ikke delegeres. Gebyrinntektene kan i sum ikke overstige de kostnadene kommunen har 45

153 med slikt arbeid. Dersom inntektene ett år overstiger kostnadene må overskuddet tilbakeføres saksområdet slik at gebyrene kan nedjusteres påfølgende år. Regulativet bør gjenspeile kostnadene i den enkelte sak. Regulativet bør f.eks. differensiere mellom a) klarlegging av eksisterende grense som bare gjelder påvisning av grensemerker ut i fra koordinater fra tidligere oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning, og b) mer omfattende klarlegging av eksisterende grense bl.a. med klarlegging av rettigheter. Kommunen kan til en viss grad la noen sakstyper subsidiere andre sakstyper. I saker som inneholder en oppmålingsforretning, skal gebyret fastsettes som et samlet gebyr for hele saken med matrikkelføring. Kommunen kan kreve gebyr for gjennomført arbeid selv om saken blir trukket før den er fullført, eller til slutt må avvises, f.eks. påbegynt oppmålingsforretning som ikke lar seg matrikkelføre pga. endrede hjemmelsforhold. Dette må i så fall framgå av gebyrregulativet. Dersom saken ikke lar seg fullføre eller må gjøres om pga. feil fra kommunens side, bør kommunen ikke kreve gebyr. Kommunen vil i slike saker tvert om kunne komme i erstatningsansvar. Kommunen må avklare fordeling av kostnader som hører inn under matrikkellova og nærliggende forvaltningsområder. Det gjelder særlig i forhold til byggesaksbehandlingen. Dersom kommunen f.eks. har organisert seg slik at føring av bygningsopplysninger er en integrert del av byggesaksbehandlingen, vil det være mest hensiktsmessig å la disse kostnadene inngå i grunnlaget for beregningen av byggesaksgebyrene i stedet for matrikkelgebyrene. Avgrensingen mot arbeider etter eierseksjonsloven er omtalt under til tredje ledd. Det vises ellers til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, publikasjon H-2140 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Kommunen avgjør selv om gebyret skal betales forskuddsvis eller etterskuddsvis. Dette må innarbeides i kommunens gebyrregulativ. Kommunen er ansvarlig overfor tinglysingsmyndigheten for at eventuelle tinglysingsgebyr blir betalt. Det samme gjelder eventuell dokumentavgift ved arealoverføring. Departementet viser ellers til omtale i Ot.prp. nr. 57 ( ) s. 11: Høgsterett tok 26. oktober 2004 stilling til kva som kan reknast som ugyldig oppmålingsgebyr etter delingslova, jf. Rt-2004 s Saka gjaldt eit stort utbyggingsareal på ca. 356 dekar. Kommunen hadde brukt ca. 200 timer på arbeidet. Basert på ei timesats på kr. 940 ville dette gitt eit gebyr på i underkant av kr Kommunen berekna i staden eit gebyr basert på storleiken av arealet, og kom til ca. 1,1 mill. kr. Eit fleirtal på tre dommarar meinte at eit slikt gebyr var ugyldig. Fleirtalet aksepterte at kommunen baserte gebyrberekninga på arealet, men meinte at kommunen i så fall måtte bruke satsar som tok større omsyn til dei gjennomsnittlege kostnadane slik at gebyret kom nærare dei faktiske kostnadane òg for så store areal. Mindretalet på to dommarar viste til at dei samla kostnadane til kommunen med kart- og delingsforretningane oversteig dei samla gebyrinntektene. Mindretalet meinte at delingslova gir kommunen stor fridom til å basere gebyrregulativet på ulike berekningsmåtar så lenge dei samla gebyrinntektene ikkje overstig dei samla kostnadane, og at gebyret i den konkrete saka derfor ikkje kunne dømmast for ugyldig. Departementet foreslår å vidareføre dei rammene som fleirtalet i Høgsterett her kom fram til, òg etter lov om eigedomsregistrering. Kommunane skal, innafor desse rammene, likevel 46

154 ha stor fridom til korleis dei vil byggje opp eigne gebyrregulativ. Det må såleis liggje føre ein vesentleg beløpsdifferanse i forhold til dei faktiske kostnadane før eit gebyr skal reknast som ugyldig. Departementet oppfordrar Kommunanes sentralforbund til å vidareføre arbeidet med rettleiande gebyrnormalar. Det vil i så fall vere naturleg at kommunane i regelen følgjer denne rettleiinga. Første ledd første punktum presiserer at gebyr betales på grunnlag av det gebyrregulativet som gjaldt da saken ble fremmet overfor kommunen. I de fleste saker vil dette tilsvare rekvisisjonstidspunktet. Dersom saken ikke er klargjort når saken fremmes første gang, f.eks. ved at det mangler tillatelse eller dokumentasjon, regnes saken ikke som framsatt før slike forutsetninger for å kunne gjennomføre saken foreligger. Andre ledd nevner saker det ikke skal kreves gebyr for. Kommunen kan likevel betrakte slike saker som støttefunksjon til øvrig matrikkelarbeid, og la kostnadene inngå i kostnadsgrunnlaget for det samlede gebyrnivået på matrikkelområdet. Andre ledd bokstav d. Det skal f.eks. ikke kreves særskilt gebyr for føring av framsatt krav om sak for jordskifteretten, jf. forskriften 46, føring av sak utført av jordskifteretten, jf. forskriften 47, eller føring av avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane, jf. forskriften 48. Kommuner som ønsker det, kan ta særskilt gebyr for føring av referanse til avtale om eksisterende grense, jf. matrikkellova 19. Tredje ledd. Gebyr for oppretting og endring av eierseksjon (seksjonering og reseksjonering) følger reglene i eierseksjonsloven, jf. eierseksjonsloven 7 femte ledd. Kostnadene forbundet med matrikkelføring i slike saker inngår således i kostnadsgrunnlaget for gebyret etter eierseksjonsloven. Slike kostnader må derfor holdes utenfor kostnadsgrunnlaget for beregning av gebyrer etter matrikkellova, med unntak av kostnader forbundet med arbeid etter andre punktum som regnes som arbeid etter matrikkellova og inngår i gebyrer beregnet etter bestemmelsen her. Fjerde ledd. Det vil være aktuelt å regulere maksimalsatsen for matrikkelbrev i takt med kostnadsutviklingen. 17 Betaling for utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen etter matrikkellova 30 Statens kartverk fatter vedtak om betaling for utlevering og behandling av opplysninger fra matrikkelen etter matrikkellova 30. Betalingen skal fastsettes slik at de samlede inntektene ikke overstiger de faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjonen, med tillegg av en rimelig avkastning av investeringene. Betalingen kan være avhengig av hvordan opplysningene skal brukes og eventuelt viderebrukes. Statens kartverk kan delegere til kommunene og den som distribuerer opplysninger fra matrikkelen, å fatte vedtak om betaling. Statens kartverk kan i forskrift fastsette utfyllende betalingssatser. 47

155 Til 17 Betaling for opplysninger fra matrikkelen Det kan kreves betaling for opplysninger fra matrikkelen, jf. matrikkellova 32 andre ledd første punktum, dvs. ved utlevering av opplysninger etter matrikkellova 30. Det kan ikke kreves betaling for innsyn i matrikkelen etter matrikkellova 29, det være seg ved elektronisk innsyn eller ved personlig frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt, jf. matrikkellova 32 andre ledd andre punktum. Statens kartverk fastsetter betalingssatsene etter samråd med kommunesektoren basert på gjeldende prispolitikk for offentlige geodata, jf. St. meld. nr. 30 ( ). Direktiv 2003/98/EF om viderebruk av informasjon fra den offentlige sektoren setter et øvre tak på de samlede inntekter matrikkelmyndighetene kan ta for betaling for opplysninger fra matrikkelen. Betalingssatsene skal offentliggjøres i elektronisk form, og matrikkelmyndighetene skal kunne redegjøre for grunnlaget for betalingssatsene. Regler om dette er innarbeidet i offentleglova 8 fjerde og femte ledd. Kommuner og andre organ som fører opplysninger i matrikkelen, skal i utgangspunktet ikke betale for dette. Statens kartverk kan likevel inngå avtale med «Norge digitalt»- parter om felles finansiering og deling av geodata m.v. Tilsvarende kan Statens kartverk inngå avtale om deling av informasjon med andre nasjonale registereiere eller andre forvaltere av informasjon som skal registreres i matrikkelen, f.eks. Skattedirektoratet for Folkeregisteret og Posten for postkretser. Kapittel 6 Tidsfrister og klage 18 Frister i saker som krever oppmålingsforretning (1) Når rekvisisjon for oppmålingsforretning er mottatt og det ikke er avtalt noe annet med rekvirenten, skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføringen innen 16 uker. (2) Fristen begynner ikke å løpe før forskuddspliktige gebyr er betalt. Når det er nødvendig med tillatelse etter plan- og bygningsloven eller seksjoneringsvedtak for å få saken matrikkelført, løper ikke fristen før tillatelsen eller vedtaket foreligger. Fristen forlenges for den tiden som går med til tinglysing og supplering av opplysninger fra rekvirenten. Fristene løper ikke når føringen blir påklaget eller når føringen er avhengig av avgjørelse i klagesak. (3) Fristen forlenges for den tiden som går med til utsettelse med hjemmel i 39 andre ledd. Kommunen kan dessuten forlenge fristen med ytterligere fire uker dersom dette er nødvendig for å få parter til å møte til oppmålingsforretningen. Kommunestyret selv kan i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. (4) Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Dersom kommunen oversitter fristen med ytterligere to måneder, skal gebyret avkortes med ytterligere en tredjedel. Til 18 Frister i saker som krever oppmålingsforretning Kommunen skal gjennomføre og matrikkelføre oppmålingsforretningen uten unødig opphold, jf. matrikkellova 35 første ledd. Dersom kommunen bruker unødvendig lang 48

156 tid, skal gebyret avkortes. Fristen for å fullføre saken uten avkortning er i utgangspunktet 16 uker. Fristen kan forlenges med fire uker dersom dette er nødvendig for å få et godt oppmøte til oppmålingsforretningen. Fristen kan også forlenges med fire uker for å få klarlagt omtvistet eller usikker grense, jf. forskriften 39. Fristen løper fra det tidspunkt kommunen har registrert rekvisisjonen som mottatt, forutsatt at alle tillatelser foreligger, til kommunen har postlagt matrikkelbrevet til berørte parter. Kommunen og rekvirenten kan avtale lenger frist, men ikke lenger enn to år, jf. matrikkellova 35 første ledd. Fristen forlenges i de tilfeller der matrikkelføringen ikke kan gjennomføres fordi det mangler opplysninger fra rekvirenten, samtykke eller manglende gebyrinnbetalinger. Manglende opplysninger kan f.eks. være retting av feil, manglende erklæringer med godkjent underskrift, nødvendige firmaattester eller gyldige fullmakter. Avhengig av de klimatiske forhold i kommunen, kan kommunestyret vedta at fristen ikke skal løpe i den tiden om vinteren det erfaringsmessig er vanskelig å gjennomføre oppmålingsforretninger. 19 Frister i saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) Kommunen skal matrikkelføre sammenslåing, avtale om eksisterende grense, samlet fast eiendom og sak for jordskifteretten og andre rettsinstanser innen seks uker. Krav om retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. som ikke krever oppmålingsforretning, skal være behandlet og eventuelt ført i matrikkelen, innen samme frist. Fristen regnes fra kravet er mottatt til matrikkelbrev er utstedt eller annen underretning om føringen er gitt. Fristen kan forlenges i samsvar med 18 andre ledd. (2) Kommunen skal føre opplysninger om framsatt krav om sak for jordskifteretten straks melding til kommunen er mottatt. Tilsvarende gjelder melding til kommunen om avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane. (3) Dersom kommunen oversitter fristen, skal eventuelt gebyr for matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Til 19 Frister i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kommunen skal matrikkelføre innkomne krav om matrikkelføring som tilfredsstiller lovens krav uten unødig opphold, jf. matrikkellova 22 første ledd. Dersom kommunen finner at kravet må avvises, skal slik avgjørelse fattes innen samme frist som for matrikkelføring i tråd med kravet. Føring av bygningsopplysninger, offisiell adresse, eierseksjoner og pålegg skal føres straks vedtak er fattet eller tillatelse er gitt, jf. matrikkellova 25 første til fjerde ledd som lyder slik: Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda. 49

157 Offisiell adresse med tilhøyrande opplysningar skal førast i matrikkelen straks adressa er tildelt. Tilsvarande gjeld ved endring av offisiell adresse eller tilhøyrande opplysningar. Kommunen skal føre nye eigarseksjonar inn i matrikkelen når kommunen har gitt løyve til seksjonering, og klagefristen etter eigarseksjonslova er gått ut. For eigarseksjon med eige uteareal skal det vere halde oppmålingsforretning, jf. 6. Pålegg frå kommunen som gjeld bruk av grunn og bygningar, skal førast i matrikkelen straks pålegget er vedteke, endra eller oppheva. Utfyllende bestemmelser om tildeling (føring) av adresse er gitt i forskriften 50. Utfyllende bestemmelser for føringsplikt og føringstidspunktet for bygninger og bruksenheter er gitt i forskriften 60. Utfyllende bestemmelser om føring av forurenset grunn er gitt i forskriften 61. Andre opplysninger om offentlige pålegg blir så langt ikke ført, jf. forskriften 62. Første ledd. Fristen regnes som i saker med oppmålingsforretning fra det tidspunkt kommunen har mottatt kravet til matrikkelbrev er sendt berørte parter. Også ved krav om matrikkelføring vil fristen bli forlenget dersom det mangler samtykke eller tillatelser som er nødvendige for matrikkelføringen. Andre ledd. Meldingen til kommunen skal være fullstendig, jf. forskriften 46 og 48, og skal kunne føres inn uten nærmere prøving. Føringen skal derfor kunne gjøres umiddelbart etter kravet er mottatt. 20 Utsatt matrikkelføring ved klage Når klage er framsatt, skal kommunen vurdere om forvaltningsloven 42 gir grunnlag for utsatt føring av opplysninger i matrikkelen. Dersom føringen allerede er foretatt, skal det anmerkes i matrikkelen at klage er innkommet og at føringen kan bli omgjort. Til 20 Utsatt matrikkelføring ved klage Bestemmelsen kommer først og fremst til anvendelse når klagen gjelder enkeltvedtak eller annen avgjørelse det er klagerett på etter matrikkellova 46. Bestemmelsen kan også være relevant når klagen gjelder et vedtak som er fattet etter annen lovgivning, og føring i matrikkelen bare er å anse som publisering av dette vedtaket. 21 Beregning av klagefrist Klagefristen løper fra det tidspunktet parten har mottatt matrikkelbrev eller underretning om føringen i matrikkelen. Til 21 Beregning av klagefrist Enkeltvedtak og en rekke andre føringer og avgjørelser etter matrikkellova kan påklages, jf. oppregningen i matrikkellova 46 første ledd. Ved tvil må kommunen ut fra omstendighetene i det enkelte tilfelle vurdere når et matrikkelbrev eller underretningen skal anses «kommet fram». Rettspraksis m.v. etter forvaltningsloven 29 vil være retningsgivende for kommunens bedømmelse. 50

158 22 Klage over adressetildeling Ved klage over tildeling eller endring av offisiell adresse, er klageretten begrenset til a) hvilken gate, veg eller liknende en bygning eller eiendom skal ha adresse til b) hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn som er tildelt adressen c) feil tildelt adressenummer eller bruksenhetsnummer. Til 22 Klage over adressetildeling Den som får tildelt adresse kan klage på tildelingen, jf. matrikkellova 46 første ledd bokstav f. Klageadgangen gjelder ikke kommunens avgjørelse om å endre eller nytildele en adresse som sådan, men visse sider ved innholdet i avgjørelsen som nevnt i bokstav a til c. Klageadgangen skal sikre mot feil ved innholdet i kommunens avgjørelse. Kommunens avgjørelse om å gå over fra matrikkeladresse til vegadresse kan følgelig heller ikke påklages. Det samme gjelder kommunens avgjørelse om hvilke veger som skal gis navn, og hvilke veger som ikke skal gis navn og det dermed ikke kan knyttes adresser til. Klageadgangen gjelder ikke vedtak om skrivemåten for navn på gate, veg, gangveg og område eller liknende, herunder adressetilleggsnavn og matrikkeladressenavn. Vedtak om dette skjer i medhold av stadnamnlova. Klage på slikt vedtak følger reglene for klage i stadnamnlova. Del 2 Saker som krever oppmålingsforretning Kapittel 7 Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning 23 Rekvisisjon (1) Oppmålingsforretning kan rekvireres av den som kan kreve matrikkelføring etter matrikkellova 9 og 14 til 17. Gjelder rekvisisjonen matrikkelenhet i sameie skal den kreves av samtlige sameiere dersom sameiet ikke har vedtatt at styret eller annet organ eller person har fullmakt til å framsette krav på vegne av sameiet. Skriftlig fullmakt skal legges ved og ikke være over ett år gammel. Advokat behøver ikke å legge fram skriftlig fullmakt, med mindre kommunen finner grunn til å kreve det. (2) Ved begjæring om seksjonering der eierseksjoner skal ha uteareal, eller reseksjonering som endrer uteareal tilhørende eierseksjoner, skal det ligge ved rekvisisjon av oppmålingsforretning over utearealet. (3) Rekvisisjon av oppmålingsforretning skal være på en form og med innhold som godkjent av Statens kartverk. Rekvisisjonen skal være underskrevet av rekvirenten, og gi opplysninger om a) hva som blir rekvirert b) eier- og festerforhold c) matrikkelnummer til matrikkelenheten forretningen gjelder d) berørte areal, grenser og naboenheter vist på kart med tilstrekkelig klarhet og nøyaktighet 51

159 e) annen dokumentasjon som kommunen trenger for å gjennomføre og matrikkelføre forretningen. (4) Ved matrikulering av umatrikulert grunn skal rekvisisjonen også omfatte dokumentasjon som bekrefter eiendomsretten eller festeretten. (5) Ved registrering av uregistrert jordsameie eller endring i sameiere eller sameieandel for jordsameie, skal rekvisisjonen også opplyse om hvem som er antatt å ha andeler i sameiet og størrelsen på andelene. (6) Ved grensejustering og arealoverføring skal rekvisisjonen også ha underskrift av registrerte eiere og registrerte festere til de matrikkelenhetene som skal ha endret grense, unntatt når forretningen er rekvirert etter matrikkellova 9 bokstav c eller f. Kommunen kan kreve at det gjennom rekvisisjon av grensejustering blir dokumentert at justeringen ikke vil være i strid med vedtatt arealplan, konsesjonsgrenser eller andre bestemmelser i eller med hjemmel i lov. Til 23 Rekvisisjon Rekvisisjon skal framsettes for den kommunen som skal matrikkelføre forretningen, jf. matrikkellova 35 første ledd. Første ledd. Rekvisisjon må angi hva det kreves oppmålingsforretning for som angitt i matrikkellova 6 første ledd, og vil virke inn på hva slags dokumentasjon som må følge med rekvisisjonen. Hvem som kan rekvirere oppmålingsforretning går fram av matrikkellova 9, 14, 15, 16 og 17. Verge kan rekvirere oppmålingsforretning for umyndige så lenge det gjelder opprettelse av nye matrikkelenheter eller klarlegging av grenser. Annerledes stiller det seg ved grensejustering og arealoverføring som kan kreve samtykke fra overformynderiet, jf. vergemålsloven 50, andre ledd nr. 5. Når det gjelder sameier, må det være avtalt eller bestemt på annen lovlig måte at styret eller andre kan foreta den type disposisjoner som det å rekvirere oppmålingsforretning innebærer. I motsatt fall må de alminnelige reglene i lov av 18. juni 1965 nr. 7 om sameie følges. Gjelder det fellesareal til eierseksjoner vil reglene i lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner gjelde. Justisdepartementets rundskriv 15. juni 1966 om sameieloven av 1965 omtaler tinglysingsmyndighetens mulighet til å legge til grunn dokumentasjon for flertallsvedtak som legitimasjon, jf. punkt 5 annet avsnitt. Det framkommer her at det bør kreves godtgjort ikke bare at det foreligger et vedtak fra flertallet, men også at flertallet har hatt rett til å fatte et slikt vedtak. Matrikkelmyndigheten kan her forholde seg til det samme som tinglysingsmyndigheten. Er det noen som setter fram rekvisisjon uten å være advokat, må alltid fullmakten legges ved slik at kommunen kan ta stilling til gyldigheten av fullmakten. Skal saken tinglyses, vil tinglysingsmyndigheten i utgangspunktet kreve original fullmakt, også fra advokater. Når tinglysingsmyndigheten aksepterer kopi, må dette være en bekreftet kopi der advokat eller eiendomsmegler ved påtegning innestår for at fullmakten fortsatt gjelder. Påtegning bør ikke være mer enn en uke gammel. Tinglysingsmyndigheten krever vanligvis at fullmakt maksimalt er ett år gammel på tinglysingsdato. Dersom fullmakten kan komme til å overskride denne fristen, bør rekvirenten gjøres oppmerksom på dette. 52

160 Andre ledd. Kravet om rekvisisjon av oppmålingsforretning for uteareal til eierseksjoner følger av eierseksjonsloven 7. Av seksjonsbegjæringen vil det framgå hva det må holdes oppmålingsforretning over, og hvem som er involvert. Det betyr at selve rekvisisjonen ikke trenger være særlig detaljert for denne type saker. Tredje ledd. Rekvisisjon av oppmålingsforretning kan settes fram sammen med søknad om oppretting eller endring av matrikkelenhet etter plan- og bygningsloven. I så fall må vilkårene for tillatelse etter plan- og bygningsloven være oppfylt, herunder kravene til varsling, jf. plan- og bygningsloven 94 nr. 1 tredje ledd og 94 nr. 3. Det kan søkes om oppretting eller endring av matrikkelenhet etter plan- og bygningsloven uten samtidig å kreve oppmålingsforretning. Rekvisisjon av oppmålingsforretning må være satt fram senest tre år etter vedtaket om oppretting eller endring av matrikkelenhet er gitt, jf. plan- og bygningsloven 96. Klarlegging av eksisterende grense, grensejustering, matrikulering av umatrikulert grunn og registrering av jordsameie er unntatt søknadsplikten etter plan- og bygningsloven 93 og krever bare rekvisisjon. Matrikkellova forutsetter at tillatelse etter plan- og bygningsloven senest foreligger ved matrikulering. Det innebærer at det i prinsippet kan rekvireres og gjennomføres oppmålingsforretning før tillatelse etter plan og bygningsloven 93 bokstav h er gitt. Kommunen bør i praksis være svært forsiktig med å akseptere en slik framgangsmåte. Framgangsmåten forutsetter nøye avklaring av den myndighet kommunens representanter skal kunne opptre med, bl.a. i forhold til plan- og bygningsloven. Det er viktig at partene blir informert om videre saksbehandling, og den usikkerheten framgangsmåten innebærer. Etterfølgende behandling etter plan- og bygningsloven kan bl.a. medføre at tillatelse ikke blir gitt. Fristen for å matrikkelføre saken vil ikke begynne å løpe før tillatelsen etter plan- og bygningsloven foreligger, jf. forskriften 18 andre ledd. Statens kartverk vil utarbeide blankett for rekvisisjon av oppmålingsforretning. Det legges opp til at det blir et vedlegg til eksisterende blankett om søknad om tiltak etter plan og bygningsloven. Innholdet i rekvisisjonen vil avhenge av i hvilken sammenheng den framsettes. Når rekvisisjonen følger en søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven 93 bokstav h, skal søknaden i utgangspunktet gi tilstrekkelig informasjon. I saker som bare trenger rekvisisjon etter matrikkellova har ikke kommunen kjennskap til hva saken gjelder slik at rekvisisjonen må være fullstendig. Kommunen må i de fleste tilfeller hjelpe til med å skaffe fram mange av de opplysningene som skal følge rekvisisjonen, f.eks. situasjonskart og opplysninger om hjemmelsforhold. Fjerde ledd. I sammenheng med matrikulering av umatrikulert grunn skal festeretten eller eiendomsretten til grunneiendommen dokumenteres. Dokumentasjon kan være avtale, kjøpekontrakt, rettskraftig avgjørelse eller annet dokument som kan underbygge at vedkommende har «gammel» rett til grunn. Finnes det ikke dokumentasjon, kan egenerklæring om eiendomsrett og erklæring fra offentlig myndighet om at vedkommende anses som eier, være dekkende. Uten å kunne dokumentere at det eksisterer et slikt forhold, vil ikke rekvirenten ha noen sak eller krav på å få registrert 53

161 enheten. Alternativet for rekvirent som ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, er å søke om oppretting av ny enhet med ordinær behandling etter plan- og bygningsloven. Femte ledd. Ved registrering av jordsameie er det tilstrekkelig at rekvirenten kan sannsynliggjøre at det eksisterer et slikt forhold, og redegjøre for hvilke grunneiendommer som har andeler i sameiet, og hvor store andelene er. Det samme gjelder registrering av endringer i sameiefordelingen, dvs. endringer som gjelder sameiebrøk eller hvilke grunneiendommer som har andeler i sameiet. Har rekvirenten dokumentasjon som for eksempel kjøpekontrakt, skjøte eller rettsavgjørelse på hvem som har andeler i jordsameiet, bør dette legges ved rekvisisjonen. Oppmålingsforretning må avklare om rekvirenten har grunnlag for registrering av arealet som jordsameie i matrikkelen. I kompliserte sameiekonstruksjoner kan departementet ikke se bort i fra at et jordsameie også omfatter enkelte personlig eide andeler. Sjette ledd. Ved grensejustering og arealoverføring skal rekvisisjonen også ha underskrift av involverte naboer som får endret grense. Dette gjelder likevel ikke i situasjoner der noen har overtatt grunn ved ekspropriasjon, eller når grunnen er tilegnet offentlig veg- eller jernbaneformål. Grensejustering er ikke et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven. Kommunen må derfor kontrollere om justeringen er i strid med bestemmelser fastsatt i eller med hjemmel i lov i forbindelse med den matrikkulære behandlingen av justeringen. Adgangen til å kreve forhåndsdokumentasjon er ment å gjelde opplysninger som egner seg for slik kontroll, særlig kontroll av konsesjonskrav. Andre forhold, f.eks. forholdet til arealplan, kan ofte bedre kontrolleres i forbindelse med selve oppmålingsforretningen. Arealoverføring er søknadspliktig. Denne type saker kontrolleres derfor for denne type forhold i forbindelse med søknadsbehandlingen. 24 Tilbaketrekking av rekvisisjon Rekvirenten kan trekke rekvisisjonen fram til oppmålingsforretning er avsluttet. Rekvisisjonen kan likevel ikke trekkes dersom enheten er opprettet i matrikkelen. Til 24 Tilbaketrekking av rekvisisjon (Jf. matrikkeloven 35.) Rekvirenten kan trekke en sak som er under foreberedelse, men ikke etter at oppmålingsforretningen er avsluttet. Kommunen kan likevel på anmodning av rekvirenten stoppe saken senere dersom dette ikke påvirker andre parters stilling på vesentlig negativ måte. Dersom det viser seg at det er uenighet om grunnlaget for forretningen under forretningens gang, må landmåler håndtere dette i samsvar med matrikkellova 33 første og andre ledd. Rekvirenten kan ikke trekke en sak etter at vedkommende har søkt om oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning. Rekvirenten kan, som andre parter, klage dersom han mener forretningen er gjennomført på et feilaktig grunnlag. 54

162 25 Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (1) Når det foreligger særlige grunner, kan rekvirenten søke om at ny matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført, jf. matrikkellova 6 andre ledd. Søknaden skal være begrunnet og være vedlagt et kart som viser en fullstendig oversikt over samtlige grenser for enheten på en tilstrekkelig nøyaktig og entydig måte slik at foreløpige grenser kan føres inn i matrikkelen samtidig med at enheten blir opprettet. Kommunen kan kreve at partene i forvegen gis anledning til å møtes i marka for å ta stilling til eksisterende og foreløpige grenser. (2) Med særlige grunner menes bl.a. tilfeller der det er formålstjenelig at grensene først blir endelig merket etter at området er opparbeidet med veger eller annen infrastruktur, og grensene for enheten er fastsatt i vedtatt reguleringsplan eller liknende. (3) Før enheten blir opprettet, skal kommunen sette en frist for når oppmålingsforretningen skal være fullført. Det kan ikke settes lengre frist enn tre år. Til 25 Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Kommunen kan etter søknad opprette ny matrikkelenhet uten oppmålingsforretning etter matrikkellova 6 andre ledd: Når det ligg føre særlege grunnar, kan kommunen etter søknad frå den som har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er fullført. Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning kan f.eks. være aktuelt når det er formålstjenlig og tilsiktet at grensene først blir nøyaktig fastsatt etter at området er ferdig opparbeidet med veger og annen infrastruktur. Kommunen skal sette en frist for å fullføre saken ut i fra de konkrete grunnene som ligger til grunn for å utsette forretningen. Dersom eksisterende grenser ikke er kjent med tilstrekkelig sikkerhet og nøyaktighet, vil det som regel ikke være mulig å opprette ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning. 26 Fullføring av oppmålingsforretning etter vedtak av fylkesmannen (1) Fylkesmannen skal varsle kommunen tre uker før det blir gjort vedtak om fullføring av oppmålingsforretning etter matrikkellova 35 tredje ledd. (2) Når fylkesmannen har fattet vedtak om fullføring av oppmålingsforretning for kommunen sin regning, skal Statens kartverk bistå fylkesmannen med utarbeiding av grunnlag for utsetting av oppdraget, utforming av kontrakt for arbeidet og kontroll av det utførte arbeidet. Fylkesmannen skal være oppdragsgiver og inngå kontrakt med den som utfører oppdraget. Kommunen skal straks oversende sakens dokumenter til fylkesmannen og bistå fylkesmannen så langt det er nødvendig for å gjennomføre og matrikkelføre oppmålingsforretningen. (3) Fylkesmannen kan vedta at Statens kartverk, eller en kommune fylkesmannen har inngått avtale med, skal stå for matrikkelføringen av forretningen. (4) Når fylkesmannens vedtak er gjennomført, skal kommunen som vedtaket er rettet mot, få oversendt dokumenter som gjelder oppmålingsforretningen og 55

163 matrikkelføringen for arkivering. Kommunen er ansvarlig for behandling av alle klager i førsteinstans på vedtak om forhold nevnt i matrikkellova 46 første ledd. Til 26 Fullføring av oppmålingsforretning etter vedtak av fylkesmannen Fylkesmannen kan fatte vedtak om fullføring og matrikkelføring av oppmålingsforretninger som ikke er fullført og matrikkelført innen oppgitt frist, jf. matrikkellova 35 tredje ledd. Kommunen bør til enhver tid ha oversikt over alle utestående saker. Kommunen kan bl.a. selv ta ut rapporter fra matrikkelen for å skaffe seg oversikt over forretninger som står i fare for å ikke bli, eller ikke er, fullført innen fristen. Statens kartverk skal i tillegg sende rapport til kommunen og fylkesmannen om oppmålingsforretninger som er gjennomført etter forskriften 25 som ikke er fullført innen fastsatt frist. Andre ledd klargjør rollefordeling for gjennomføringen av vedtaket. Fylkesmannen må selv avgjøre hvordan utsettingen av oppmålingsforretningen skal gjøres. Statens kartverk skal på forespørsel gi bistand. Selve utsettingen må følge reglene i lov om offentlige anskaffelser. Tredje ledd. Matrikkelføringen må legges til Statens kartverk eller annen kommune, jf. matrikkellova 5a. Skal føringen skje i en annen kommune, må det være basert på avtale mellom denne kommunen og fylkesmannen. Kommunen matrikkelenheten ligger i, er ansvarlig for å behandle klager på forretningen og matrikkelføringen, også de deler av saken som kommunen ikke har stått for. Kapittel 8 Vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning 27 Dokumentasjon og felles vilkår for matrikkelføring i saker som krever oppmålingsforretning (1) Ved matrikkelføring av sak som krever oppmålingsforretning, skal kommunen kontrollere at alle nødvendige offentlige tillatelser og annen nødvendig dokumentasjon foreligger, herunder a) protokoll for gjennomføring av forretningen b) redegjørelse for eventuelle avvik fra offentlige tillatelser c) hvilke matrikkelenheter ny matrikkelenhet opprettes fra eller på d) erklæring fra landmåler om at grunnboken, herunder bruksretter og servitutter, er undersøkt for de berørte arealene e) at landmåleren har informert partene om hvorvidt vedkommende er personlig eller økonomisk knyttet til noen av partene f) kart over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen g) hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring. (2) Kommunen skal herunder også kontrollere om a) rekvirenten fortsatt har hjemmel til å rekvirere oppmålingsforretning eller har hjemmel til å kreve matrikkelføring på tidspunktet for matrikkelføring 56

164 b) det foreligger fullmakt fra part som er representert ved fullmektig, og om det går fram at fullmektigen på vegne av parten kan ta stilling til de forhold som kreves matrikkelført c) det foreligger nødvendige tillatelser for avvik gjort under oppmålingsforretningen d) det foreligger dokument som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i kommunale tillatelser e) det foreligger dokumenter vedrørende rettigheter som partene ønsker tinglyst samtidig med matrikkelføringen f) det foreligger begrunnelse som oppfyller vilkårene for eventuelt ikke å merke eller måle alle grensene. (3) Gjelder matrikkelføringen oppretting av ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, skal det ligge ved særskilt begrunnelse. Til 27 Dokumentasjon og felles vilkår i saker som krever oppmålingsforretning Bestemmelsen gjelder alle oppmålingsforretninger som skal matrikkelføres. I tillegg kommer særlige bestemmelser i forskriften 28 til 36. For gjennomføringen av oppmålingsforretningen vises det til forskriften kapittel 9. Se også forskriften 10 om retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. Oppmålingsforretningen skal avklare grenser og andre forhold som er nødvendig for matrikkelføringen, jf. matrikkellova 33 første ledd til tredje ledd: Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Den som utfører oppmålingsforretninga, skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk. Oppstår det under forretninga tvil eller tvist om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje, skal dette markerast i kravet om matrikkelføring. I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget. Vilkårene for matrikkelføring etter bestemmelsen her er felles for sakstypene oppretting av ny matrikkelenhet (matrikkellova 10), registrering av uregistrert jordsameie (matrikkellova 14), arealoverføring (matrikkellova 15), grensejustering (matrikkellova 16) og klargjøring av eksisterende grense (matrikkellova 17). For oppretting av ny matrikkelenhet gjelder kravene i matrikkellova 10 første til tredje ledd: Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre løyve etter plan- og bygningslova 93 bokstav h. For innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak etter eigarseksjonslova 9. Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på. Ny matrikkeleining kan opprettast med delar frå fleire matrikkeleiningar med ulike heimelshavarar dersom vilkåra for å slå saman delane elles er oppfylte. 57

165 I tillegg gjelder bl.a. særlige regler for oppretting av anleggseiendom (matrikkellova 11), festegrunn (matrikkellova 12) og umatrikulert grunn (matrikkellova 13). Før resultatet av oppmålingsforretningen kan føres i matrikkelen, må det formelle grunnlaget for forretningen kontrolleres. Dette gjelder også når kommunen har organisert seg slik at samme person gjennomfører både oppmålingsforretningen og matrikkelføringen. Kommunen må bl.a. kontrollere at alle nødvendige offentlige tillatelser foreligger. Det gjelder i første rekke tillatelse etter plan- og bygningsloven 93 bokstav h for matrikulering av ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, samt arealoverføring. Matrikkelføring av eierseksjon uten eget uteareal følger matrikkellova 25 tredje ledd og ikke bestemmelsen her. Kommunen skal kontrollere innholdet i protokollen i forbindelse med matrikkelføringen. Innhold i protokollen er definert i forskriften 38. Protokollen skal bl.a. dokumentere hvordan partene er varslet og hvem som møtte til forretningen, jf. forskriften 37 og 38 første ledd bokstav b. Landmåler skal aktivt medvirke til å rydde opp i rettighetsforholdene, jf. matrikkellova 33 første ledd. Det er normalt tilstrekkelig at landmåler har undersøkt grunnboksbladet for avgivereiendommen(e). I tillegg må det gå fram at landmåleren har spurt partene om avgivereiendommene(e) har rettigheter på andre eiendommer, som ikke er tinglyst, og som eventuelt også skal gjelde for den utskilte enheten. Det skal også gå fram at landmåler har spurt partene om den nye matrikkelenheten skal ha noen andre rettigheter på (eller avledet fra) avgivereiendommene(e), enn de som går fram av kommunens tillatelse. Ut over dette bærer partene selv ansvaret for å avklare og dokumentere rettighetsforholdene. Når forholdene ligger til rette for det, bør landmåleren forsøke å mekle mellom partene for å oppnå enighet i omtvistede spørsmål. Det er forvaltningslovens regler om habilitet som legges til grunn for vurderingen om det skal opplyses om tilknytning til en eller flere parter. Landmåleren er i utgangspunktet ikke inhabil selv om kommunen er part i saken, men landmåleren kan ikke representere kommunens eierinteresser. Tilsvarende gjelder for andre som utfører oppmålingsforretning på vegne av kommunen. Første ledd. Dokumentasjon av bokstav b til e skal vanligvis gå fram av protokollen, jf. forskriften 38, og trenger ikke separat dokumentasjon. Dette må være ført inn på en entydig og klar måte slik at matrikkelfører med letthet kan se om forholdene er ivaretatt av landmåler. Første ledd bokstav c. Dette er et sentralt krav, jf. matrikkellova 10 andre ledd. Ny matrikkelenhet kan bare opprettes når det er klart hvilken enhet den nye enheten blir utskilt fra eller blir opprettet på. Kravet til klarhet kan innebære at ny matrikkelenhet ikke kan opprettes på umatrikulert grunn eller uregistrerte jordsameie, uten at den umatrikulerte grunnen eller jordsameiet blir ført inn i matrikkelen først. Det samme kan gjelde ved arealoverføring. Ved oppretting av festegrunn, må enheten festegrunnen er en del av, alltid være ført inn i matrikkelen før festegrunnen kan matrikuleres. Når den nye matrikkelenheten skal opprettes i grunnboken, vil tinglysingsmyndigheten kunne stille ytterligere krav om 58

166 klarhet. Det gjelder bl.a. hjemmelsforholdet for enheten som den nye enheten blir opprettet på. Med «andre opplysninger» i første ledd bokstav f menes bl.a. opplysninger om representasjonspunkt. Under første ledd bokstav g om hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring, kan det skilles mellom: (1) verifisering av eksisterende grense, (2) endring i beskrivelsen av en eksisterende grense, (3) justering av eksisterende grense, (4) etablering av ny grense, (5) etablering av ny grense med avvik. Eksisterende grense regnes som uendret, selv om den er innmålt på nytt og det er satt ned nye grensemerker i den. Andre ledd. Ved rekvisisjon av oppmålingsforretning skal det ikke settes fram særskilt krav om matrikkelføring. Når resultatet fra oppmålingsforretningen skal føres i matrikkelen, må det derfor kontrolleres at den som rekvirerte oppmålingsforretningen fortsatt har hjemmel til å kreve matrikkelføring. Der det er fullmektig som har rekvirert oppmålingsforretning, må fullmaktsforholdet kontrolleres. Fullmakt skal ikke være eldre enn 1 år på tidspunkt for matrikkelføring. Dokumentasjon av hjemmelsgrunnlaget for å rekvirere forretningen vil etter omstendighetene variere avhengig av grunnlaget for rekvisisjonen, jf. de ulike situasjonene for krav om matrikkelføring som er regnet opp i matrikkellova 9. Hvis den kommunale tillatelsen forutsetter at det for eksempel må inngås avtale om atkomst, må det være inngått avtale som oppfyller kravene for tinglysing, før matrikkelføring kan skje. I utgangspunktet kreves det original fullmakt. Fullmakten skal ikke være mer enn 1 år gammel. Se likevel merknad til forskriften 23 første ledd. Matrikkellova 33 tredje ledd andre punktum åpner for mindre avvik fra kommunens delingstillatelse. Dette er omtalt i Ot.prp. nr. 57 ( ) på følgende måte: Føresegna vidarefører reglane i delingslova 3 2 første ledd om utføring av delingsforretning. Hovudregelen er at ny grense skal merkjast i samsvar med løyvet til kommunen. Dersom tilhøva i terrenget talar for det, kan den som utfører forretninga, etter ønske frå rekvirenten, likevel gjere mindre avvik. Etter omstenda kan dette òg krevje samtykke frå eventuelle andre partar, f.eks. kjøpar av ei involvert eining. Kva som er meint med mindre avvik vil vere avhengig av korleis delingsløyvet er utforma, dei gjeldande arealplanføresegnene, og storleiken på og lovleg arealbruk for dei involverte einingane. Departementet legg til grunn at mindre avvik etter denne føresegna som regel vil omfatte mindre areal enn det som kan overførast etter 16 om grensejustering, og aldri kan gå ut over skrankane for grensejustering. Andre ledd bokkstav e gjelder i første rekke rettigheter som blir liggende på annet matrikkelnummer etter at grensene er endret, men det kan også gjelde andre rettigheter som bør avklares i forbindelse med opprettelse av ny matrikkelenhet eller endring av grenser ved arealoverføring eller grensejustering. Avtaler som skal tinglyses, må settes opp slik at disse kan tinglyses samtidig med matrikkelføringen. Kommunen skal kontrollere at dokumentene foreligger som forutsatt i protokollen, 59

167 men skal ikke godkjenne innholdet i dokumentene. Dette kan f.eks. gjelde dokumenter om sletting av rettigheter som ikke lenger skal gjelde, eller dokumenter som gjelder nye rettigheter. Dokumentasjonen kan også gjelde eksisterende rettigheter som fortsatt skal hvile på avgivereiendom eller som skal overføres fra avgivereiendom til ny eiendom som ledd i opprydding av rettighetsforholdene, Det skal dokumenteres at det eventuelt er adgang for å unnlate merking og måling, og at dette ikke er til ulempe for matrikkelenheten, jf. andre ledd bokstav f. Krav til måling og dokumentasjon av grenser er gitt i forskriften 41. Tredje ledd. Kommunen kan opprette ny matrikkelenhet uten at oppmålingsforretning er avsluttet om rekvirenten søker om dette og det foreligger særlige grunner. 28 Oppretting av nytt jordsameie Nytt jordsameie kan bare opprettes av jordskifteretten. Til 28 Oppretting av nytt jordsameie Miljøverndepartementet varslet ved framleggelsen av Ot.prp. nr. 70 ( ) at departementet ville vente med å åpne for å opprette nye jordsameier til en har fått mer erfaring med praktiseringen av den nye loven, jf. merknad til matrikkellova 9 tredje ledd. Departementet ser ikke bort fra at jordskifteretten kan ha behov for å kunne opprette nye jordsameier i forbindelse med jordskiftesak, f.eks. ved omdanning av eksisterende jordsameier. Departementet foreslår derfor at jordskifteretten skal kunne opprette nye jordsameier i forbindelse med jordskiftesak. I de fleste tilfellene vil behovet for å opprette nye realsameier dekkes mest hensiktsmessig ved å opprette sameiet på egen selvstendig grunneiendom og sikre koblingen mot matrikkelenhetene som skal stå som eiere gjennom tinglysing. Denne type løsninger, som f.eks. er aktuell når det er behov for å etablere felles lekeplass eller parkeringsplass som sameie mellom eiendommer i et boligfelt, kan fortsatt forestås av kommunen etter de ordinære reglene for oppretting av ny grunneiendom. I de fleste tilfeller vil denne type moderne realsameier være den løsningen som er mest hensiktsmessig også når det er behov for å opprette nytt realsameie i forbindelse med jordskiftesak. 29 Matrikulering av anleggseiendom (1) Ved opprettelse av anleggseiendom skal dokumentasjonen også omfatte nødvendig skriftlig avtale eller annet nødvendig rettsgrunnlag som gir rett til oppføring av den bygning eller konstruksjon som anleggseiendommen skal omfatte. (2) Bygningsdel som skal danne selvstendig anleggseiendom, skal være en separat enhet som er så klart funksjonelt skilt fra andre deler av bygningen at det ikke er hensiktsmessig at anleggseiendommen inngår i sameie med disse. (3) Anleggseiendom i undergrunnen skal beskrives som et lukket volum. (4) Festegrunn kan ikke inngå som del av anleggseiendom. 60

168 (5) Anleggseiendom kan ikke opprettes på en slik måte at del av grunneiendom som overlappes av anleggseiendommens omriss avtegnet på jordoverflata, ikke kan nyttes som grunneiendom på en formålstjenelig måte. (6) Innretninger som kan registreres i petroleumsregisteret eller i akvakulturregisteret, kan ikke etableres som anleggseiendom. Til 29 Matrikulering av anleggseiendom Særlige krav til dokumentasjon og vilkår ved matrikulering av anleggseiendom framgår av matrikkellova 11: Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte. Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå. Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom: a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål. Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone. Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast som eigarseksjonssameige. Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg. Oppretting av anleggseiendom krever to søknader etter plan- og bygningsloven, en søknad om delingstillatelse, jf. plan- og bygningsloven 93 bokstav h, og en søknad om tillatelse for selve byggetiltaket, jf. plan- og bygningsloven 93 bokstav a. Søknadene bør normalt behandles under ett. Det er i den forbindelse utarbeidet en felles søknadsblankett. De materielle vilkårene for delingstillatelsen framgår av plan- og bygningsloven 63. I tillegg kommer vilkårene for å kunne opprette anleggseiendom etter matrikkellova, jf. matrikkellova 8, 10, 11 og 34 første og andre ledd. Kommunen bør vurdere om vilkårene er til stede etter matrikkellova allerede under behandlingen av delingstillatelsen. Kommunen må f.eks. ta stilling til spørsmålet om enheten skal opprettes som eierseksjon eller som anleggseiendom senest under behandlingen av delingssøknaden. Matrikulering kan ikke skje før det er gitt tillatelse om igangsetting etter plan- og bygningsloven (igangsettingstillatelse). 61

169 Matrikulering av eksisterende anlegg krever behandling etter plan- og bygningsloven 95a nr. 2, jf. matrikkellova 11 første ledd. Matrikulering av eksisterende anlegg kan således ikke opprettes etter reglene om matrikulering av umatrikulert grunn. Uavhengig av enhetens utstrekning oppover og nedover, skal relevante fysiske avgrensinger være målt inn eller fastsatt på grunnlag målinger og tegningsmateriale. Dersom kommunen i sin tillatelse etter plan- og bygningsloven har forutsatt at anleggseiendom og grunneiendom skal utnyttes under ett, skal avtale som sikrer at slik utnytting skjer, inngå i dokumentasjonen, jf. matrikkellova 11 femte ledd. Kommunen må sørge for at dokumentet som sikrer at enhetene ikke kan omsettes eller pantsettes hver for seg, blir tinglyst. Første ledd. «Annet nødvendig rettsgrunnlag» kan være rettskraftig skjønn for at det er ervervet volum i undergrunn eller luftrommet til matrikkelenheter. Med slikt grunnlag kan erververen selv søke om tillatelse til tiltaket etter plan- og bygningsloven og matrikkellova, jf. 9 bokstav b. Dersom etablering skjer ved okkupasjon i eierløs undergrunn, luftrom eller sjøområde, vil dette vanligvis ikke kunne dokumenteres på annen måte enn ved egenerklæring, evt. ved henvisning til reguleringsplan. Andre ledd. Anleggseiendom bør på same måte som andre matrikkelenheter være uavhengige og funksjonelle enheter, jf. Ot.prp. nr. 70 ( ) kap Oppretting av anleggseiendom er derfor å betrakte som en subsidiær løsning i forhold til å opprette eierseksjon eller grunneiendom. Valget mellom grunneiendom og anleggseiendom er først og fremst av geometrisk art, jf. matrikkellova 11 andre ledd. Valget mellom eierseksjonering og anleggseiendom er av mer skjønnsmessig karakter. Det er først når det etter kommunens skjønn ikke er tjenelig at enheten inngår i et eierseksjonssameie, at det er aktuelt å opprette enheten som anleggseiendom. Kommunen kan legge vekt på konstruksjonsmessige, rettslige eller praktiske hensyn. Anleggseiendom bør ha begrenset hopehav med naboeiendom, og være tilstrekkelig konstruksjonsmessig adskilt fra disse. Anleggseiendom bør normalt kunne aksepteres som et selvstendig forsikringsobjekt. Del av bygning vil i utgangspunktet ikke kunne opprettes som selvstendig anleggseiendom selv om delen er tenkt brukt uavhengig av resten av bygningen. Anleggseiendom bør normalt kunne vedlikeholdes uavhengig av naboeiendom. Tredje ledd. Anleggseiendommen skal måles, eller fastsettes på grunnlag av målinger og tegningsmateriale, slik at den ytre begrensningen med eventuelle sikringssoner er beskrevet i alle retninger. Eksempler på registrering av anleggseiendom er vist i figur 29.1 og I figurene er punktene som må koordinatbestemmes markert med en sirkel. I tillegg til den ytre begrensningen av anleggseiendommen, må det angis om anleggseiendommen skal ha eiendomsrett videre nedover i undergrunnen så langt vanlig eiendomsrett rekker. I de tilfellene en grunneiendom blir helt avskåret av anleggseiendommen, og ikke vil kunne unytte undergrunn under anleggseiendommen uten å gå over andre eiendommer, skal anleggseiendommen ha eiendomsrett videre nedover i undergrunnen under denne eiendommen så langt eiendomsretten går nedover. 62

170 Figur 29.1 Parkeringshus i fjellhall registrert som anleggseiendom Anleggseiendom 1/4 er fradelt grunneiendom 1/1, 1/2 og 1/3. For 1/2 innebærer fradelingen at 1/2 ikke kan utnytte grunnen under 1/4. Fradelingen må derfor skje på en slik måte at denne undergrunnen følger 1/4. Anleggseiendom 1/4 må sikres atkomstrett via grunneiendom 1/3. Fjerde ledd. Anleggseiendom kan ikke fradeles fra festegrunn. Det er likevel ikke til hinder for at anleggseiendom kan gå under eller over festegrunn forutsatt at det er avklart og avtalt med festeren hvilke retter han har og hvordan festeforholdet skal være etter etablering av anleggseiendommen. Deler av anleggseiendom kan ikke festes bort for mer enn ti år, jf. matrikkellova 12. Femte ledd. Tiltak som med hele sitt omriss skal stå direkte på grunneiendommen, kan ikke etableres som anleggseiendom. Andre tiltak som ligger over eller under grunneiendom, og forhindrer en etter kommunens skjønn formålstjenelig utnyttig av grunneiendommen på vedkommende sted, kan heller ikke registreres som anleggseiendom. Sjette ledd. Innretninger som kan registreres i petroleumsregisteret, jf. lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet 4-2 og 4-3 eller akvakulturregisteret, jf. lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) 18, kan ikke etableres som anleggseiendom. 63

171 Figur 29.2 To lag med anleggseiendom Anleggseiendom 1/4 er fradelt grunneiendom 1/1, 1/2 og 1/3. For 1/2 innebærer fradelingen at 1/2 ikke kan utnytte grunnen under 1/4. Fradelingen må derfor skje på en slik måte at 1/4 får eiendomsretten til denne grunnen på samme måte som i figur 1. I dette eksempelet bestemte eieren til 1/1 og 1/3 at også undergrunnen under disse eiendommene skulle følge 1/4. Dette kunne eventuelt også være et krav i reguleringsplanen. Anleggseiendom 1/4 er knyttet til en konstruksjon som er slik at luftrommet over taket må følge 1/4. Eieren av 1/2 kan ikke holde denne delen tilbake når 1/4 skilles fra 1/2. En vegtunnel blir i etterhånd opprettet i eierløs undergrunn under 1/4 som anleggseiendom 1/5. Siden tunellen anlegges i eierløs undergrunn, skjer opprettelsen av 1/5 ved okkupasjon og ikke ved fradeling. Okkupasjonen kan omfatte en udefinert undergrunn, men må defineres eksakt sidevegs og oppad. 64

172 30 Unntak fra kravet om matrikulering av grunn som kan festes bort (1) Dokument om forpakting eller annen leie av grunn som ikke er bebygd eller skal bebygges, kan tinglyses uten at grunnen blir matrikulert som egen matrikkelenhet, når forholdet ikke gir rett til eksklusiv bruk av et bestemt areal og ikke er i strid med jordlova 12 om deling av eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- eller skogbruk. (2) Det samme gjelder tilsvarende avtale for grunn som skal bebygges, når a) arealet er mindre enn 4 m 2, eller b) avtalegrunnlaget ikke er til hinder for at anlegget eller tiltaket kan flyttes til annet sted på matrikkelenheten, og slik flytting kan skje uten ulempe for fester, bortfester eller panthaver. (3) Første ledd gjelder tilsvarende for avtale om anlegg av ledninger over eller under bakken. (4) Tinglysingsmyndigheten kan likevel bestemme at festeforhold etter første til tredje ledd ikke kan tinglyses før grunnen er matrikulert som egen matrikkelenhet. Til 30 Unntak fra kravet om matrikulering av grunn som kan festes bort Før del av grunneiendom eller jordsameie kan festes bort for mer enn 10 år, skal arealet være matrikkelført som egen matrikkelenhet, enten som festegrunn, jf. matrikkellova 12 første og andre ledd, eller ved at arealet skilles ut som egen grunneiendom. Dette gjelder i utgangspunktet alle typer feste- og leieforhold som gir rett til eksklusiv bruk av arealet. Med «festerett» etter matrikkellova sikter man således til et feste- eller leiebegrep som favner mer enn den type festeforhold som reguleres av tomtefesteloven. Med festegrunn menes også punktfeste, jf. Ot. prp. nr. 70 ( ) kap s Matrikulering som punktfeste, kan være hensiktsmessig for enkeltstående mindre konstruksjoner hvor leieforholdet bare gjelder det bebygde arealet. Grunn som festes eller leies ut for 10 år eller kortere, skal ikke matrikuleres, jf. matrikkellova 12 tredje ledd. Også enkelte leie- eller festeforhold som varer lenger enn 10 år, kan unntas fra kravet om matrikulering. Utgangspunktet er at alle anlegg og tiltak av varig karakter skal registreres og kartfestes. Unntaksbestemmelsene i første til tredje ledd er ment å gjelde anlegg og tiltak hvor verken offentlige eller private hensyn tilsier behov for registrering. Anlegget eller tiltaket må enten være mindre enn 4 m 2 bebygd areal, eller så må det uten ulempe for fester eller bortfester kunne flyttes til annet sted på tjenende matrikkelenhet. Et vesentlig moment i ulempebetraktningen vil være om en eventuell flytting av anlegget reduserer panteverdien til tjenende eiendom eller er til ulempe for bruken av denne. Flytting må ikke utløse behov for større anleggsarbeider. Anlegg av ledninger over eller under bakken som ikke innebærer eksklusiv bruk av grunnen, er også unntatt fra kravet om matrikulering. Fjerde ledd presiserer at tinglysingsmyndigheten kan på selvstendig grunnlag kreve at det blir ordnet med matrikulering av grunnen før et leieforhold blir tinglyst, bl.a. for å kunne ordne prioritet mellom kreditorer eller for å bringe klarhet i en heftelse. 65

173 Innsigelser mot tinglysingsmyndighetens vedtak må løses etter klagereglene i tinglysingsloven. 31 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (1) Ved matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn skal det også foreligge dokumentasjon for eiendomsrett eller festerett. (2) Kommunen skal undersøke om det er gitt nødvendige tillatelser etter de ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet. (3) Gjelder saken eksisterende umatrikulert festegrunn, skal det også foreligge dokumentasjon på at bortfester ikke bestrider festeretten. Til 31 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Umatrikulert grunn kan kreves matrikulert, jf. matrikkellova 13: Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag. Tinglysningsloven 38a og 38b har bestemmelser om hvordan grunnbokhjemmel kan etableres for slike eiendommer. Første ledd. Det er den som krever enheten matrikkelført som skal dokumentere eiendomsretten eller festeretten med avtale eller annet hjemmelsgrunnlag. For grunn brukt til offentlig veg eller jernbaneformål kan eiendomsrett dokumenteres med egenerklæring. Andre ledd. Kommunens undersøkelse skal avklare om enheten lovlig ble etablert på det tidspunktet enheten ble opprettet. Dersom kommunen kommer til at det på etableringstidspunktet ikke var behov for noen tillatelser, må det likestilles med lovlig etablert. Dersom det ikke kan dokumenteres at enheten ble lovlig etablert, må det søkes om å opprette ny enhet etter plan- og bygningsloven 93 bokstav h. Matrikkelføringen skal ikke være med på å legalisere et forhold som er i strid med de ordninger som gjaldt da enheten faktisk ble opprettet. Det kan være tillatelse etter jordlov eller andre lover som regulerte adgangen til å dele eller feste bort deler av en eiendom på det aktuelle tidspunktet. Tredje ledd. Matrikulering kan skje selv om fester og registrert eier er uenige om deler av grenseforløpet for den umatrikulerte festegrunnen. Slik uenighet om grenseforløpet skal føres i matrikkelen. 32 Registrering av uregistrert jordsameie (1) Ved registrering av uregistrert jordsameie skal det også foreligge erklæring om a) hvilke grunneiendommer som har andel i jordsameiet, og størrelsen på andelene b) om noen har motsatt seg at jordsameiet registreres. (2) Det skal være sannsynliggjort at arealet som skal registreres, faller innenfor definisjonen av jordsameie gitt i matrikkellova. 66

174 Til 32 Registrering av uregistrert jordsameie Jordsameie kan kreves registrert av andelshaver i sameiet, jf. matrikkellova 14 første og andre ledd: Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige. Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i 10 fjerde til sjette ledd gjeld tilsvarande. Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten, fylkeskommune eller kommune. Første ledd. Jordsameie kan registreres i matrikkelen uten at det er fullstendig avklart hvem som har de ulike andelene, jf. Ot.prp. nr. 70 ( ) merknader til matrikkellova 14. Det avgjørende vil være å sannsynliggjøre om det er et jordsameie eller ei. På grunnlag av det som kommer fram i oppmålingsforretningen, må det utarbeides en erklæring som nevnt i bokstav a. Landmåleren må avklare om noen motsetter seg registrering i tråd med erklæringen som nevnt i første ledd. Det kreves ikke positivt samtykke til registrering slik at en part som unnlater å svare vil ikke ha motsatt seg registrering. For registrering i grunnboken må det være rettslig avklart hvem som er andelshavere, samt eierbrøken mellom disse. Andre ledd. Definisjonen av jordsameie i matrikkellova 5 første ledd bokstav d tar utgangspunkt i utkast til matrikkellov 10 sjette ledd, jf. NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering. For nærmere beskrivelse av hva et jordsameie er, og forholdet til andre realsameier, vises til Ot.prp. nr. 70 ( ) kapittel 21.1 og NOU 1999: 1 kapittel 25 (særlig kapittel 25.2 s. 190 f.). 33 Arealoverføring (1) Ved arealoverføring skal det også foreligge erklæringer fra panthavere om pantefrafall. (2) Gjelder oppmålingsforretningen arealoverføring mellom matrikkelenheter med ulike registrerte eiere og registrerte festere, skal det i tillegg foreligge erklæring om eiendomsoverdragelse av det areal som overføres. Erklæringen skal inneholde opplysninger om kjøpesum og verdi som kreves for beregning av dokumentavgift. Krever arealoverføringen samtykke etter jordlova 12, konsesjon etter konsesjonsloven eller egenerklæring om konsesjonsfrihet skal delingssamtykke, konsesjon eller egenerklæring følge erklæringen om eiendomsoverdragelse. Ved eiendomsoverdragelse av areal til offentlig veg- eller jernbanegrunn er det tilstrekkelig at eiendomsretten stadfestes med egenerklæring, jf. matrikkellova 24 fjerde ledd. Før matrikkelføring av eiendomsoverdragelse som ikke registreres i grunnboken, skal kommunen kontrollere at overdragelsen ikke rammes av delingsforbudet i jordlova eller trenger konsesjon, jf. konsesjonsloven 15. (3) Det må foreligge samtykke til arealoverføringen fra registrerte eiere og registrerte festere til de matrikkelenhetene som saken får betydning for. Samtykke er 67

175 ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen, jf. matrikkellova 9 første ledd bokstav b til f. (4) Tinglysingsmyndigheten skal motta dokument for arealoverføringen og alle nødvendige tilleggsdokumenter for konsesjon eller konsesjonsfrihet og pantefrafall i samlet forsendelse. (5) Areal eller volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, kan ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Areal eller volum kan bare overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for å sammenslå arealet eller volumet med matrikkelenheten er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende areal eller volum med det overførte arealet eller volumet. (6) Når det gjelder dokumentutforming og utveksling av pengeytelser mellom partene, kan kommunen kreve at partene selv håndterer dette, eventuelt at de lar seg bistå av eiendomsmegler, advokat eller liknende. Til 33 Arealoverføring Areal kan overføres mellom tilstøtende matrikkelenheter uten oppretting av nye matrikkelenheter, jf. matrikkellova 15 første og andre ledd: Areal kan overførast mellom tilgrensande matrikkeleiningar utan at arealet blir oppretta som eiga matrikkeleining. Før slik arealoverføring kan matrikkelførast, må det vere gitt løyve som for oppretting av ny matrikkeleining. Det må dessutan liggje føre nødvendige fråsegner om overdraging av eigedomsrett, og om pantefråfall og konsesjonar for det aktuelle arealet. Arealoverføring kan krevjast av dei som er nemnde i 9 første ledd bokstav a og f. Arealoverføring som omfattar umatrikulerte einingar, kan berre skje i sak som er kravd etter 9 første ledd bokstav f, og berre samtidig med at einingane blir matrikulerte. Ved arealoverføring er det nødvendig å avklare, beskrive og sikre rettigheter, feste og pant. Det skal settes opp et standardisert dokument for eiendomsoverdragelsen kalt «erklæring om arealoverføring». Statens kartverk vil utarbeide retningslinjer for utformingen av en slik erklæring. Selgers overlevering av erklæring om arealoverføring til kommunen danner skjæringspunktet for når saken helt og holdent er i kommunens besittelse. Kommunen kan etter overleveringen av erklæringen matrikkelføre og tinglyse uten at rekvirent og selger skal samtykke eller kan reversere salget. Ved overleveringen av erklæringen godtgjør selger at oppgjørsform for salget er avtalt og at han har sikret seg at han får utbetalt avtalt kjøpesum. Kommunen er ansvarlig for at det blir betalt rett dokumentavgift, jf. forskriften 8 og 16. Dersom avgiftsmyndigheten ikke godtar avgiftsgrunnlaget og saken derfor ikke lar seg tinglyse, må kommunen overlate dette til partene for å få brakt korrekt avgiftsgrunnlag i orden. Matrikkelføringen kan ikke fullføres før dette er i orden. Overføring av uteareal mellom seksjoner internt i et eierseksjonssameie, er ikke å regne som arealoverføring, jf. forskriften

176 Første ledd. Det er viktig å merke seg at den som står oppført som rettighetshaver til stedbunden rettighet i grunnboken og blir berørt av arealoverføringen, må være varslet, jf. forskriften 37 andre ledd bokstav d. Det er partene som er ansvarlige for å framskaffe erklæring om pantefrafall og avklaringer i forhold til bruksretter. Arealoverføringen kan ikke gjennomføres hvis den vil føre til prioritetskollisjon. Panterett i fast eiendom som erverves av stat, fylkeskommune eller kommune til vegeller jernbaneformål, faller bort ved ervervet, jf. panteloven 1-11 fjerde ledd. Dokument om pantefrafall må også følge med når det sendes melding til tinglysing om arealoverføring mellom egne eiendommer. Andre ledd. Når matrikkellova 15 første ledd omtaler «fråsegner om overdraging av eigedomsrett», er dette å forstå som nevnte erklæring om arealoverføring. Arealoverføring må betraktes som overdragelse av eiendomsrett. Det skjer likevel ingen overføring av grunnbokshjemmel. Grunnbokshjemmelen er knyttet til de respektive matrikkelenhetene, og berøres ikke av arealoverføringen. Det må være gitt pantefrafall til arealet som skal bytte eier. Ved prioritetskollisjon mellom panteheftelse og annen heftelse, samt kollisjon mellom andre heftelser enn panteheftelser, kan ikke arealoverføringen gjennomføres. Kommunen skal i forhold til eventuelle prioritetskollisjoner bare gjøre en førstehånds kontroll for i størst mulig grad å forberede saken slik at tinglysingsmyndigheten kan tinglyse dokumentet. Det er tinglysingsmyndigheten som har det endelige ansvaret for å avdekke eventuelle prioritetskollisjoner og å sette vilkår i denne forbindelse. Tredje ledd. Berører arealoverføringen råderetten over felles bolig, kan dette kreve samtykke fra ektefelle eller registrert partner, jf. ekteskapsloven 32. Rubrikk for dette vil bli innarbeidet i erklæringen om arealoverføring. Fjerde ledd. Kommunen pålegges ved arealoverføring et ansvar for å kontrollere at nødvendig dokumentasjon for tinglysing foreligger. Kommunen trenger ikke etterprøve innholde i det enkelte dokument, men kommunen må kontrollere at nødvendige dokumenter ligger ved oversendelsen til tinglysing. Gjelder arealoverføringen grunn som skal legges til offentlig veg eller jernbane, skal ikke arealoverføringen tinglyses uten at erververen krever det. Femte ledd første punktum innebærer at det f.eks. ikke kan overføres areal fra en grunneiendom dersom det overførte arealet omfatter et punktfeste. Det kan heller ikke overføres areal fra et eierseksjonssameie dersom hele eller deler av arealet utgjør en seksjon, det være seg hoveddel eller tilleggsdel. Arealoverføring kan således ikke omfatte areal som ligger som uteareal til en eierseksjon. Slike saker må eventuelt løses med reseksjonering før arealoverføring. Andre punktum har sammenheng med at arealoverføring i prinsippet er en fradeling med etterfølgende sammenslåing. Matrikkel- og tinglysingsmessige hensyn krever at det overførte arealet eller volumet i prinsippet kunne vært håndtert som en (temporær) matrikkelenhet som skal sammenslås med den matrikkelenheten som det aktuelle arealet eller volumet skal overføres til. Når det gjelder annet lovverk, må arealoverføring betraktes som endring av eiendomsgrense. Det innebærer f.eks. at det ikke er noe i veien for å arealoverføre arealstykker som etter plan- og bygningsloven 69

177 ikke kunne vært opprettet som selvstendige tomter. Kravet i tredje punktum om at den resulterende matrikkelenheten skal være et sammenhengende areal med det overførte arealstykket, er ikke til hinder for at matrikkelenheten fra før av består av flere teiger. Det er ikke anledning til å overføre hel teig fra en matrikkelenhet til en annen matrikkelenhet ved arealoverføring, dersom teigen ikke danner et sammenhengende areal med (minst en teig tilhørende) matrikkelenheten som teigen skal overføres til. Sjette ledd. En arealoverføring innebærer overdragelse av fast eiendom. Det kan i den forbindelse være aktuelt med transaksjoner og behov for å opprette dokumenter for tinglysing som det kan være uhensiktsmessig at kommunen påtar seg å utføre for partene. Kommunen bør generelt være varsom med å opptre som mellommann i det privatrettslige oppgjøret mellom partene. Partene bør i stedet henvises til selv å engasjere mellommann. 34 Grensejustering (1) Ved grensejustering skal dokumentasjonen også omfatte a) skriftlig samtykke om grensejusteringen fra registrerte eiere og registrerte festere til de matrikkelenhetene som saken får betydning for. Ved bruk av fullmektig, må det gå særskilt fram av fullmakten at fullmektigen har adgang til å ta bindende standpunkt til grensejusteringen b) arealregnskap for involverte matrikkelenheter og overførte arealer, og eventuelt tidligere grensejusteringer c) dokument fra kommunen som viser at grensejusteringen ikke fører til deling av driftsenhet, jf. jordlova 12 fjerde ledd d) verdianslag for involverte matrikkelenheter. (2) Grensejustering skal gjelde eksisterende felles grense. (3) Ved grensejustering kan arealet for involverte enheter økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 500 m 2. En enhet kan likevel ikke avgi areal som i sum overstiger 20 prosent av enhetens areal før justeringen. For anleggseiendom kan volumet økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 1000 m 3. (4) Grensejustering skal ikke redusere eller øke verdien på noen av de involverte enhetene med mer enn folketrygdens grunnbeløp. (5) Dersom summen av denne og tidligere gjennomførte grensejusteringer etter matrikkellova overskrider arealgrensen i tredje ledd, kan forretningen ikke gjennomføres som grensejustering. (6) Det skal foreligge samtykke til grensejusteringen fra registrerte eiere og registrerte festere til de matrikkelenhetene som saken får betydning for. Omfatter matrikkelenheten felles bolig for ektefelle eller registrert partner, skal vedkommende gi sitt samtykke til grensejusteringen. Samtykke er ikke nødvendig når rekvirenten har lovlig rett til grunnen, jf. matrikkellova 9 første ledd bokstav b til f. (7) Vilkårene i tredje til femte ledd gjelder ikke matrikkelenhet som i sin helhet er regulert til samferdselsformål, når justeringen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan. 70

178 Til 34 Grensejustering Grense mellom matrikkelenheter kan justeres uten at det blir gitt pantefrafall, jf. matrikkellova 16 første ledd. Pant og andre rettigheter følger den nye grensen. Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) gjelder også for overdragelse av areal ved grensejustering. Det vil for eksempel ikke være adgang til å justere en grense i strid med konsesjonsloven, selv om justeringen er under fastsatte areal- og verdigrenser. Konsesjonsfriheten skal dokumenteres av kommunen før grensejusteringen (ervervet) registreres i matrikkelen, jf. konsesjonsloven 15. I de tilfellene omfanget av grensejusteringen krever konsesjon, skal kommunen påse at ervervsdokument og konsesjonsmeddelelse ligger ved før grensejusteringen føres i matrikkelen. Grensejustering må ikke skape forhold som kommer i strid med jordlova 12. Kommunen har ansvaret for å kontrollere at nødvendig tillatelse etter jordlova foreligger før grensejusteringen føres i matrikkelen. Grensejusteringen må heller ikke skape forhold som kommer i strid med rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven mv, jf. bl.a. regelen i plan- og bygningsloven 63 om at det ikke må skapes tomter som etter kommunens skjønn er mindre vel skikket til utbygging på grunn av størrelse eller form. Nye grenser må settes ut i samsvar med kommunens tillatelse. Det er ikke adgang til å endre denne etter reglene for grensejustering i samme forretning som den nye enheten dannes. Ønsker grunneier å endre ny grense, må det innhentes tillatelse fra kommunen. Justering av bruksrettsgrenser mellom uteareal til seksjoner internt i et eierseksjonssameie, er ikke å regne som grensejustering, jf. forskriften 35. Første ledd bokstav a. Fullmakten kan eventuelt være utformet som et tillegg til en eventuell alminnelig fullmakt ved å presisere at «fullmakten gir også adgang til å ta bindende standpunkt til justering av grense». Kommunen har ansvaret for å kontrollere at nødvendig tillatelse etter jordlova foreligger før grensejusteringen føres i matrikkelen. Andre ledd presiserer at grensejustering bare kan benyttes for en eksisterende grense mellom to matrikkelenheter. Grensejustering er i prinsippet justering av en ulagelig grense, og ikke overføring av arealstykker mellom eiendommer selv om enhver justering i praksis innebærer overføring av areal. Grensejustering innebærer således ingen overføring av grunnbokshjemmel. Grensejusteringen bør likevel dokumenteres med avtale mellom partene. Skrankene for hvor omfattende en grensejustering kan være, beregnes for hver enkelt enhet for seg. Hovedregelen som er formulert i tredje ledd, er at netto avgitt eller tilført areal ikke kan overstige 5 prosent, eller maksimalt 0,5 dekar. I tillegg kan ingen enhet avgi brutto areal som i sum overstiger 20 prosent av enhetens areal før justering. 71

179 Figur Eksempel på grensejustering. Grunneiendom A er opprinnelig på 1000 m2 og grunneiendom B 500 m2. Grensen mellom de to enhetene blir rettet ut ved grensejustering. Etter justering er A 975 m2 og B 525 m2. A er netto endret med 25 m2 (2,5 %), og har under justeringen brutto avgitt til sammen 125 m2 (12,5 %). Justeringen er således for A innenfor både femprosentregelen og tjueprosentregelen med god margin. B er netto endret med 25 m2 (5 %), og har under justeringen brutto avgitt til sammen 100 m2 (20 %). Justeringen er således for B akkurat innenfor femprosentregelen og tjueprosentregelen. Fjerde ledd setter i tillegg en øvre verdigrense for netto verdiendring til de involverte enhetene. Beløpet settes til 1 G. Kommunen kan legge standard kvadratmetersatser til grunn for sin vurdering av verdireduksjonen. Femte ledd. Ved grensejustering må eiendomshistorikken kontrolleres mot kumulative grensejusteringer. Kontrollen går tilbake til siste fradeling, arealoverføring eller sammenslåing for de enhetene som er involvert. Reglene om kumulative justeringer gjelder ikke grensejusteringer gjennomført etter tidligere lover. Sjette ledd. Ved grensejustering er det samtykket som for ettertiden vil vise partenes disposisjoner. Selve overdragelsen av arealene skjer normalt ved partenes undertegning av samtykket til grensejusteringen i protokollen. Det må i så fall gå fram av samtykket at partene er inneforstått med dette. Samtykket kan også settes opp som en særskilt avtale mellom de berørte partene. Tredjemann får informasjon om disposisjonen ved matrikkelføringen. Sjuende ledd. Skrankene i tredje til femte ledd gjelder ikke for enheter regulert til samferdselsformål når justeringen skjer i henhold til vedtatt reguleringsplan. 35 Uteareal til eierseksjon (1) Tinglysingsmyndigheten kan kreve at eksklusiv bruksrett for eierseksjon til del av ubebygd fellesareal, skal være klarlagt i oppmålingsforretning og være ført i matrikkelen før tinglysing. (2) Det kan ikke matrikkelføres nytt eller endret uteareal til eierseksjon på festegrunn som er registrert som punktfeste. 72

180 Til 35 Uteareal til eierseksjon Ved opprettelse av eierseksjon med uteareal skal det holdes oppmålingsforretning over utearealet, jf. matrikkellova 6 bokstav e og eierseksjonsloven 9 andre ledd. Det samme gjelder når uteareal for eierseksjon endres. Ved etablering av eierseksjonssameie hvor en eller flere eierseksjoner skal få tillagt eget uteareal, må det foreligge begjæring om seksjonering. Ved oppretting eller endring av uteareal til eierseksjoner, må det foreligge begjæring om reseksjonering. Krav om oppmålingsforretning kan ikke omgås ved å tinglyse bruksrett til ubebygde deler på annen måte. Det gjelder både varig bruksrett stiftet ved seksjonering og midlertidig bruksrett stiftet ved vedtektsbestemmelse. Annet stiftingsgrunnlag vil ikke være gyldig og skal uansett ikke tinglyses. Endring av uteareal som funksjon av endring av bruksrettsavgrensninger mellom seksjoner internt i eierseksjonssameiet, er ikke å regne som arealoverføring eller grensejustering. Slike endringer krever i utgangspunktet bare tillatelse til reseksjonering. Endringene kan i utgangspunktet overskride skrankene for grensejustering uten at dette krever søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Endringene av utearealet kan likevel ikke være i strid med vedtatt arealplan. Slike endringer vil i så fall kreve dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Endring av sameiets ytre grenser faller inn under reglene om arealoverføring eller grensejustering. I den grad slike endringer får betydning for noen av seksjonenes uteareal, vil dette betinge reseksjonering. Bruksenhet med uteareal som er bebygd, f. eks. balkong eller takterrasse, kan registreres i matrikkelen uten at det er holdt oppmålingsforretning for utearealet, jf. eierseksjonsloven 9. Ved tvilstilfeller om et uteareal er bebygd, er det saksbehandlingen etter eierseksjonsloven som må avklare dette. Andre ledd innebærer at det ikke er anledning til å opprette uteareal dersom eierseksjonssameiet er et punktfeste. 36 Klarlegging av eksisterende grense (1) Kommunen kan kreve at registrert eier og registrert fester som får klarlagt eksisterende grense, eller vedkommendes representant under oppmålingsforretningen, kvitterer for klarleggingen. (2) Dersom klarleggingen gjelder grense som er koordinatbestemt i tidligere oppmålingsforretning, og nye koordinater ikke avviker fra tidligere koordinater med mer enn 10 cm, skal matrikkelbrev bare utstedes når dette er særskilt krevd. Kommunen skal i så fall bare underrette partene om at forretningen er gjennomført. Til 36 Klarlegging av eksisterende grense Det skal i alle former for klarlegging av grense, også der det er en ren utstikking i henhold til tidligere oppmålingsforretning, avholdes oppmålingsforretning. Kommunen kan kreve at partene bekrefter klarleggingen. Bestemmelsen i første ledd gjelder både klarlegging som egen forretning, og klarlegging i forbindelse med andre sakstyper, jf. matrikkellova 17 og 33. Oppmålingsforretning som bare går ut på å påvise tidligere 73

181 bestemt grense etter matrikkellova, behøver ikke kvitteres ut med å utstede nytt matrikkelbrev. Det er tilstrekkelig med en underretning til partene om at forretningen er gjennomført. Forutsetningen for å kunne gjøre dette er at nye koordinatverdier ikke avviker fra tidligere med mer enn 10 cm i hver akseretning. Selv om påvisningen av grensemerkene tar utgangspunkt i landmålerens koordinatberegning, er det viktig at partene på selvstendig grunnlag kontrollerer den faktiske plasseringen i marka. Kapittel 9 Oppmålingsforretning 37 Varsel om oppmålingsforretning (1) Varsel om oppmålingsforretning skal sendes til rekvirenten, registrert eier og registrert fester til enheten forretningen gjelder. Gjelder forretningen uteareal til eierseksjon, skal varsel sendes både til registrert eier av eierseksjonssameiet og registrert eier av involvert seksjon. (2) Andre som skal varsles er a) registrert eier og registrert fester av tilstøtende matrikkelenhet. Dersom forretningen gjelder uteareal til eierseksjon, skal varsel sendes både til registrert eier av eierseksjonssameiet og registrert eier av berørt seksjon b) registrert eier og registrert fester av matrikkelenhet på motsatt side av veg, dersom grenseforløpet, kombinert med en bestemt vegbredde fastlagt av kommunen, får betydning for matrikkelenheten c) den som har godtgjort å være eier eller fester av berørt grunn d) den som står oppført som rettighetshaver til stedbunden rettighet i grunnboken, dersom rettigheten berøres av endrede grenser i oppmålingsforretningen, eller den som har godgjort å ha slik rettighet. (3) Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløs undergrunn eller luftrom skal registrert eier og registrert fester til matrikkelenhet som ligger nærmere enn 20 meter fra anlegget, varsles. Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløst område i sjø skal registrert eier og registrert fester til matrikkelenheter som ligger nærmere enn 250 meter fra anlegget, varsles. Varslet skal i tillegg kunngjøres i minst to aviser alminnelig lest på stedet. (4) Når den som skal varsles etter første til tredje ledd er et sameie organisert med eget styre, kan varsel sendes vedkommende styreleder. (5) Varselet skal gis på dokumenterbar måte senest to uker før oppmålingsforretningen. Partene kan godta kortere frist og annen varsling. (6) Varselet skal inneholde opplysning om a) tid og sted for forretningen b) hvilken matrikkelenhet forretningen gjelder (matrikkelenhet, hjemmelsforhold) c) hva forretningen gjelder d) hvem som blir varslet og i hvilken egenskap (rekvirent, nabo mv.) e) den videre saksgangen f) klageadgang, klagefrist og til hvem eventuell klage skal settes fram. (7) Varselet skal anmode partene om å a) påvise sine grenser og stedbundne rettigheter under forretningen 74

182 b) sende kopi til kommunen av eventuelle dokumenter som kan bidra til å belyse forholdene (skylddelingsforretninger, festesedler, sak for jordskifteretten, skjønnsdokumenter med kart mv.) c) gi melding til kommunen så snart som mulig dersom en kjenner til at andre enn dem som er nevnt i varselet, kan bli berørt av forretningen. (8) Gjelder en oppmålingsforretning samtlige grenser i en del av kommunen, kan innkalling til orienterende møte skje ved annonser, oppslag e.l. Til senere møter gjelder reglene om varsling i første til sjuende ledd. (9) Dersom en sak stanser opp fordi det er nytteløst å få klarlagt hvem som er part, eller hvor varsel skal sendes, kan varsling skje ved lysing i Norsk lysingsblad og én eller flere lokalaviser. Varselet skal i slike tilfeller være gitt minst to uker på forhånd regnet fra den dagen kunngjøringen sto i Norsk lysingsblad. Til 37 Varsel om oppmålingsforretning Bestemmelsen presiserer hvem som skal varsles om oppmålingsforretning, jf. matrikkellova 33. Bestemmelsen tar utgangspunkt i hvem som må regnes som parter etter forvaltningsloven 2 bokstav e, jf. Ot.prp. nr. 70 ( ) merknad til matrikkellova 36. Kommunen kan anmode om at kvittering for mottatt varsel, og eventuell melding om at vedkommende ikke kan møte til fastsatt tid, skal være returnert innen en fastsatt frist. Selv om det er ønskelig at partene tilkjennegir at varselet er mottatt, kan ikke det pålegges partene. Varselet innebærer heller ingen plikt for partene til å møte ved forretningen. Dersom noen som er varslet, ikke møter, verken personlig eller ved fullmektig, avgjør landmåleren om forretningen likevel skal gjennomføres eller utsettes. Det er en viktig oppgave å klarlegge eksisterende grenser. Det kan gjøres som forberedelse til forretningen eller med partene til stede. Det må anføres i protokollen på hvilket grunnlag grensene var merket under forretningen. Er grense mot tilgrensende matrikkelenhet merket og målt på nytt, skal kommunen sende kopi av matrikkelbrev, eller et relevant utdrag av det, til eiere eller festere i forbindelse med fullføringen av matrikkelføringen, jf. matrikkellova 24 tredje ledd. Første ledd. Gjelder forretningen flere enheter, må varsel sendes til registrert eier og registrert fester for hver enhet. Det gjelder bl.a. arealoverføring og grensejustering. For personlige sameier, jordsameier og andre realsameier må alle andelshaverne varsles dersom det ikke er dokumentert at styre eller andelshaver(e) kan representere sameiet. Tredje ledd gjelder varsling og rekkevidden av partsbegrepet ved søknad om etablering av anleggseiendom i antatt eierløst område. Departementet tar med dette ikke stilling til rekkevidden av den alminnelige eiendomsretten. Dersom noen motsetter seg etableringen, må vedkommende gjennom saksanlegg få prøvd om de har privatrettslige interesser. Eierløst område i sjø kan også være fritt midtstykke i innsjøer. 75

183 Sjette og sjuende ledd setter krav til utforming og innhold i varselet. Varsel bør sendes på fast skjema godkjent av Statens kartverk. Varsel som nevnt i niende ledd, erstatter ikke direkte varsel av de som kan nås direkte. 38 Protokoll (1) Protokoll fra oppmålingsforretningen skal inneholde opplysninger om a) bakgrunnen for oppmålingsforretningen, herunder - saksreferanse, dato og sted for forretningen - forretningens formål - hvilke matrikkelenheter forretningen gjelder - hvem som rekvirerte forretningen - referanse for kommunens tillatelse etter plan- og bygningsloven og når den er gitt - når oppmålingsforretningen er rekvirert - vedtak om utsatt oppmålingsforretning b) varsling og oppmøte, herunder - dato for varsling, varslingsmåten og eventuelle merknader til varslingen - hvem som er varslet, hvilken matrikkelenhet vedkommende representerer og i hvilken egenskap vedkommende møter, og om vedkommende har møtt eller ikke - parter som ikke er varslet - navn og underskrift fra de frammøtte partene c) forretningens gang, herunder - framlagte dokumenter som beskriver aktuelle grenser og rettsforhold - beskrivelse av grenser og grensemerker, punkt for punktfester, inngåtte forlik, voldgift og spesielle partspåstander - avtaler om grensejusteringer med partenes underskrift - beskrivelse av rettighetsforhold, hvordan rettighetsforholdene skal være etter forretning, inngåtte forlik, avtaler om avløsning eller flytting, voldgift og spesielle partspåstander d) den som utfører oppmålingsforretningen står i noe personlig eller økonomisk forhold til noen av partene og hvordan partene eventuelt er informert om dette. (2) Protokollen skal inneholde et kart med påtegning som tydelig viser hvor grenser og grensemerker ligger i forhold til hverandre og tilstøtende matrikkelenheter. Kartet skal være basert på en utskrift fra matrikkelen på tidspunktet for oppmålingsforretningen. Til 38 Protokoll Protokollen sammen med de dokumenter som allerede ligger i saken, kommer til under oppmålingsforretningen og måle- og beregningsdata utgjør grunnlaget for matrikkelføringen. Protokollen skal i korthet gjengi de forhold som klarlegges under oppmålingsforretningen, jf. matrikkellova 33 første ledd. Protokollen bør utarbeides etter fast opplegg godkjent av Statens kartverk. 76

184 Bokstav a setter krav til opplysninger om bakgrunnen for oppmålingsforretningen. Grensejustering, klarlegging av eksisterende grense og registrering av jordsameie er ikke søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. Disse sakene skal derfor ikke ha referanse til noen tillatelse. Tilsvarende er det for matrikulering av umatrikulert grunn, men det er nødvendig å dokumentere tillatelse etter plan- og bygningsloven dersom det var et krav på etableringstidspunktet. Også oppmålingsforretning som gjelder oppretting av ny enhet, kan i prinsippet holdes før tillatelse etter plan- og bygningsloven er gitt, men kommunen bør normalt ikke gå fram på en slik måte. Framgangsmåten krever inngående kompetanse både hos kommunen og rekvirenten, og bør kun benyttes i særlige unntakstilfeller. Bokstav b. Det skal gå fram hvordan varslingen er gjort. Deltakerne i forretningen skal så langt det er mulig bekrefte sitt frammøte med underskrift i protokollen. Det skal gå fram om det er parter som ikke er varslet, f.eks. pga. ukjent adresse, herunder om registrert eier eller registrert fester ikke er varslet fordi vedkommende er død. Bokstav c. Landmåler skal informere partene om stedbundne servitutter o.l. som framgår av grunnboken, og oppfordre partene til å påvise disse og eventuelt andre tilsvarende rettigheter som berører forretningen. Med spesielle partspåstander siktes det til den enkelte parts påstand om grenseforløp ved tvist om grenser. Det må redegjøres for hva som underbygger et påstått grenseforløp (for eksempel funn eller ikke av grensemerker, gjerder, hekker eller liknende). Voldgift er ikke utpekt som noe tvisteløsningsalternativ i matrikkellova, men det er ikke til hinder for at partene kan inngå voldgiftsavtale for et avgrenset tema under forretningen med landmåleren eller andre som voldgiftsdommer, jf. lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift. Bokstav d. Kan det være spørsmål om habiliteten til landmåleren, det organ vedkommende representerer, eller andre som er med og utfører forretningen, bør det avklares ved forretningens oppstart og eventuelle bemerkninger til habilitet skal framgå av protokollen. Ved avslutning av forretningen bør landmåleren kunne informere parten om saken kan gå til matrikkelføring eller hva som gjenstår før den kan matrikkelføres. 39 Omtvistet eller usikker grense (1) Dersom det under forretningen ikke oppnås enighet om eksisterende grense, skal landmåleren beskrive og eventuelt måle inn partenes påstander. Påstandene må ikke merkes i marka med godkjente grensemerker eller på annen måte som kan forveksles med godkjent merking. Eksisterende merker skal ikke endres. (2) Landmåleren kan utsette den delen av forretningen som gjelder den omtvistede eller usikre grensen i inntil fire uker. Landmåleren kan sette annen frist etter avtale med rekvirenten. Landmåleren kan gjøre tilsvarende avtale med rekvirenten om utsetting av del av forretning som gjelder ny grense, dersom landmåleren finner det hensiktsmessig. 77

185 Til 39 Omtvistet eller usikker grense Oppstår det tvist om grense, og partene ikke kommer til enighet skal det framgå av grunnlaget for matrikkelføringen, jf. matrikkellova 33 andre ledd. Landmåleren og andre som er med og utfører oppmålingsforretningen, skal behandle partene på en nøytral måte. Selv om den ene partens påstand framstår som urimelig eller åpenbart uriktig, skal landmåleren likevel sørge for at påstanden blir dokumentert på en uhildet måte. Oppstår det usikkerhet eller tvist om ny grense er hovedreglen at landmåleren skal merke og måle i samsvar med tillatelsen som er gitt av kommunen. Partene kan gis en kort frist for å få revidert tillatelsen. Dersom tvist eller usikre forhold om ny grense gjelder tredjepart, og tredjepart viser til en eksisterende grense, skal denne registreres som en partspåstand, selv om den nye grensen blir merket og målt inn. Også i slike tilfeller kan partene få en kort frist til å avklare forholdet eller revidere tillatelsen. Ved omtvistet grense skal landmåleren, etter å ha forsøkt mekling, informere partene om andre aktuelle metoder for tvisteløsning. Tvist kan enten løses ved at partene kommer fram til en minnelig løsning, avtaler voldgift eller bringer saken inn for avgjørelse i jordskifterett eller tingrett. Landmåleren bør være varsom med å gi råd om valg av en bestemt løsning. 40 Oppmålingsforretning uten grensemerking (1) Kart som brukes som grunnlag for føring av grenser for umatrikulert grunn eller jordsameie i matrikkelen, skal være basert på best tilgjengelig offentlig kartverk. (2) Der uteareal til eierseksjoner er entydig fastsatt med koordinater, og utearealets avgrensning er synlig i terrenget som entydig forlengelse av sameiets bygninger, er det ikke krav om grensemerking i sammenheng med oppmålingsforretning. Dersom partene ønsker det, kan slik oppmålingsforretning gjennomføres uten oppmøte i marka. Til 40 Oppmålingsforretning uten grensemerking Ved oppmålingsforretning for matrikulering av umatrikulert grunn eller registrering av uregistrert jordsameie skal det avholdes oppmålingsforretning. Det er ikke satt krav om oppmåling eller merking av grense ved slik oppmålingsforretning, jf. matrikkellova 34 tredje ledd. Finnes det ingen informasjon om grensen på kart eller i matrikkelen skal den beskrives så godt som mulig og tegnes inn på kart for registrering i matrikkelen. I slike tilfeller bør forretningen avholdes i marken slik at en kan få klarlagt om det finnes merking og eventuelt foreta en innmåling av de merker som finnes. Blir grensepunkt merket med godkjente grensemerker, jf. forskriften 41 første ledd, skal de måles inn med nøyaktighet som ved oppretting av ny matrikkelenhet. Andre ledd. Forarbeidene til matrikkellova la til grunn at oppmålingsforretning over bruksrettsgrenser for uteareal som gjennom utmål fra bygninger kan fastsettes og koordinatbestemmes med den nøyaktighet matrikkellova forutsetter, kan gjennomføres uten oppmøte i marka, jf. Ot.prp. nr. 70 ( ) kap s. 72 siste avsnitt. Partene må kalles inn, og bør være til stede på kontoret under forretningen. Grensene 78

186 bør være midlertidig merket slik at partene er kjent med hva kommunen legger til grunn for forretningen. 41 Merking og måling av grenser (1) Ved merking av nye grenser eller nymerking av eksisterende grenser, skal det brukes merker godkjent av Statens kartverk. Grensemerker plasseres i alle knekkpunkter. (2) Grensemerking kan utelates når det etter landmålers vurdering kan medføre vesentlig ulempe eller fare, eller det på annen måte er uhensiktsmessig å sette ned godkjent grensemerke i det aktuelle punktet. Der grensemerking utelates, skal grenseforløpet koordinatbestemmes og beskrives. (3) Kommunen skal fjerne grensemerker som er satt ned feil, eller som er satt ned ved oppmålingsforretning som blir nektet matrikkelført. Kommunen kan fjerne grensemerker som etter oppmålingsforretning eller sammenslåing av matrikkelenheter ikke lenger er del av en grense. Merker som fjernes, skal dokumenteres. (4) Grensepunktene skal koordinatbestemmes i geodetisk grunnlag godkjent av Statens kartverk. Det skal opplyses med hvilken målemetode og kvalitet koordinatbestemmelsen er gjort. Punktene skal måles med nøyaktighet som oppfyller krav i gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk. (5) Måle- og beregningsarbeidene skal dokumenteres i samsvar med gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk. Til 41 Grensemerking Grensene for nye matrikkelenheter skal merkes og måles, med enkelte unntak, jf. matrikkellova 34 første ledd: I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Merking og måling er ikkje nødvendig for grenser som er tilfredsstillande merkte og koordinatbestemte i tidlegare forretning eller sak for jordskifteretten, eller når kommunen har gitt løyve etter 10 fjerde ledd. Koordinatane skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag godkjent av sentral matrikkelstyresmakt. Tilsvarende regler gjelder ved arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterende grense, jf. matrikkellova 34 fjerde ledd. Første ledd. Statens kartverk skal godkjenne grensemerker som benyttes i oppmålingsforretninger etter matrikkellova. Det kan bl.a. stilles krav til utforming, materialkvalitet og preging av tekst på grensemerkene. I noen tilfeller vil jordskifteretten utføre oppmålingsforretning på vegne av kommunen. Jordskifteretten bør likevel kunne benytte grensemerker godkjent for bruk av jordskifteretten dersom dette er hensiktsmessig. Eksisterende gamle grensemerker (ulike typer jern osv.) kan beholdes dersom de på en varig, tydelig og sikker måte viser grensepunktet. Grensemerket må i så fall beskrives i matrikkelen. 79

187 I utgangspunktet skal alle knekkpunkter merkes. Det omfatter også punkter på rettlinje som er knekkpunkt for tilstøtende matrikkelenhet. Det kan også settes ned merker på lengre rettlinjer dersom partene ønsker dette. Blir grenselinje mellom eksisterende matrikkelenheter avskåret av ny grenselinje ved fradeling, arealoverføring eller grensejustering skal det settes ned nytt grensepunkt som markerer fellespunktet for matrikkelenhetene i den nye grenselinjen. Unntak kan være nødvendig dersom ny grense skjærer en eksisterende grense som er omstridt. I slike tilfeller kan den nye grensa i stedet merkes med grensepunkt som angir retningen inn mot den omstridte grensa. I de tilfeller knekkpunkter ikke kan merkes (for eksempel i vann og vassdrag) kan det som erstatning merkes med grensemerke som viser retningen på grensen. Supplerende grensemerker kan alltid settes ned der landmåleren finner det hensiktsmessig. Punktfester skal i utgangspunktet merkes med godkjent grensemerke. Merkene skal plasseres på en solid og pen måte slik at de kan bevares for framtiden. Andre ledd. Det skal legges strenge kriterier til grunn før grensemerking utelates. Statens kartverk vil gi utfyllende veiledning. Når grensemerking av nye grenser utelates som følge av kommunens vurdering, skal provisorisk merking med for eksempel maling, plugger eller liknende foretas for at berørte parter skal kunne se grenseforløpet i terrenget. Så vidt mulig bør grensen merkes på annen måte, f.eks. kors i fjell eller nedslått bolt i plan med underlaget. Det er ikke behov for merking av festepunkt for punktfeste dersom punktet er bebygd. Bestemmelsen utfyller også matrikkellova 10 fjerde ledd bokstav c som åpner for å opprette en matrikkelenhet selv om noen av de eksisterende grensene ikke er merket eller målt, dersom dette ikke er til ulempe for utnyttingen av matrikkelenheten, og det ikke er formålstjenelig å kreve måling eller merking av vedkommende grense. Tredje ledd. Gamle grensemerker, som kors i fjell og jordfast stein, og grensesteiner, bør ikke fjernes. Slike merker kan ha betydning for gamle rettigheter som ikke i tilstrekkelig grad har kommet fram ved oppmålingsforretningen. Også andre eldre merker som rør og lignende, bør vanligvis bli stående så lenge de ikke er til direkte ulempe. Det er en fordel om eldre merker blir dokumentert selv om de ikke er en del av de grensene som forretningen gjelder. Merker som fjernes, må måles inn og dokumenteres dersom dette ikke har blitt gjort tidligere på tilfredsstillende måte etter matrikkellova eller delingsloven. Fjerde ledd. Alle grensepunktene skal koordinatbestemmes enten de er merket eller umerket. Ved utsetting av punkt skal det foretas ny uavhengig innmåling for koordinatbestemming. Femte ledd. Målearbeidet og det påfølgende beregningsarbeidet skal utføres på en slik måte at det er best mulig sikret mot feil i sluttresultatet, som for eksempel feilaktig identifisering av punktgrunnlaget, målefeil eller feil i beregningsarbeidet. 80

188 42 Unntak fra kravet om fullstendig merking og måling av ny matrikkelenhet Ny matrikkelenhet større enn 100 daa kan opprettes uten at alle eksisterende grenser blir merket og målt. Arealet for den nye enheten skal i kommuneplanens arealdel i hovedsak være angitt som landbruks-, natur- og friluftsområde. Unntaket gjelder ikke eksisterende grenser mot areal som blir brukt eller skal brukes til bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse utenom primærnæring. Til 42 Unntak fra kravet om fullstendig merking og måling av ny matrikkelenhet Hovedregelen i matrikkellova er at alle grenser til en ny enhet skal merkes og måles før enheten kan føres inn i matrikkelen, jf. matrikkellova 34 første ledd første punktum. (Se likevel matrikkellova 6 andre ledd om oppretting av ny enhet uten fullført oppmålingsforretning.) Merking og måling er ikke nødvendig for grenser som er tilfredsstillende målt og merket i tidligere forretning, jf. matrikkellova 34 første ledd andre punktum, eller ved matrikulering av umatrikulert grunn eller registrering av uregistrert jordsameie, jf. matrikkellova 34 tredje ledd. Merking kan i tillegg utelates når merkingen i seg selv er problematisk, jf. forskriften 41 andre ledd. I tillegg kommer noen situasjoner hvor det ikke er nødvendig å kreve merking og måling av eksisterende grense, jf. matrikkellova 10 fjerde ledd: Ny matrikkeleining kan opprettast sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og: a) det er godtgjort at vedkommande grense er omstridd, b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense. Matrikkellova 10 fjerde ledd bokstav a gjelder der det er tvist om noen av de eksisterende grensene. Hovedregelen er at tvist om eksisterende grenser ikke er til hinder for å opprette ny enhet også om tvisten medfører at ny grense ikke kan merkes i det punktet der den nye grensa møter den omstridte grensa, men må merkes med retningsvisere eller liknende. Enheten kan ikke opprettes dersom tvisten medfører: - tvil om forståelsen av kommunens tillatelse etter plan- og bygningsloven 93 bokstav h, jf. matrikkellova 10 første ledd - tvil om hvilken matrikkelenhet den nye enheten skilles fra, jf. matrikkellova 10 andre ledd - eller annen tvil om vilkårene etter matrikkellova er oppfylt, jf. matrikkellova 22 første ledd - eller dersom tvisten på annen måte er til hinder for formålet med utnyttingen av den nye enheten, jf. matrikkellova 10 fjerde ledd bokstav c Matrikkellova 10 fjerde ledd bokstav b gjelder så store enheter at det er urimelig å kreve oppmåling av alle eksisterende grenser. Dette er konkretisert i forskriften. Matrikkellova 10 fjerde ledd bokstav c gjelder når det av andre grunner ikke er formålstjenelig å kreve måling eller merking av vedkommende grense. Denne type 81

189 situasjoner gjelder spesifikke forhold knyttet til den aktuelle grensa, og reguleres av forskriften 41 andre ledd. Dette kan for eksempel gjelde en grense som strekker seg utover i vassdrag eller sjø, og grenser på fortau og i vegbane. Del 3 Saker som ikke krever oppmålingsforretning Til del 3 Saker som ikke krever oppmålingsforretning Kapittel 10 til 13 gjelder matrikkelføring av saker som ikke involverer en forutgående oppmålingsforretning. Se også forskriften 10 om retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. Kapittel 10 Sammenslåing 43 Sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter (1) Krav om sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter skal sendes kommunen skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument. Med kravet skal følge a) kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder b) bekreftelse på at eventuell hjemmelshaver til bruksrett er varslet c) dokumenter som er nødvendige for å få tinglyst sammenslåingen. (2) Matrikkelenheter som skal slås sammen, skal utgjøre et sammenhengende areal eller volum. Kommunen kan gjøre unntak fra dette når ett av følgende vilkår er oppfylt: a) det følger av krav med hjemmel i jordlova, eierseksjonsloven, jordskifteloven eller plan- og bygningsloven b) en eller flere av matrikkelenhetene som skal slås sammen, har flere teiger c) kommunen finner at sammenslåing vil gi mer oversiktlige eiendomsforhold. (3) Kommunen kan nekte sammenslåing av matrikkelenheter med forskjellig gårdsnummer. (4) To grunneiendommer hvor registrert eier til hver av grunneiendommene er forskjellige eierseksjonssameier, kan slås sammen til en grunneiendom dersom det samtidig etableres ett samlet eierseksjonssameie på den sammenslåtte grunneiendommen bestående av alle sameierne i de to opprinnelige grunneiendommene og vilkårene for sammenslåing ellers er oppfylt. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sammenslåing av grunneiendom med anleggseiendom eller to anleggseiendommer. (5) Festegrunn på forskjellige grunneiendommer kan ikke slås sammen. Hvis festegrunn endres som følge av sammenslåingen, skal registrert fester ha signert på samtykke til sammenslåing. (6) Når kommunen finner at vilkårene for sammenslåing er oppfylt, gir kommunen sin godkjenning. I forbindelse med sak for jordskifteretten er det jordskiftedommeren som avgjør om vilkårene for sammenslåing er oppfylt. Jordskifteretten sender melding om dette til kommunen. 82

190 (7) Kommunen sender melding om godkjenningen til tinglysing. Tinglysingsmyndigheten avgjør endelig om vilkårene for sammenslåing er oppfylt og sender melding om sammenslåingen til kommunen. Kommunen skal likevel ikke sende melding til tinglysing i saker hvor ingen matrikkelenhet skal føres som utgått av grunnboken. I slike saker avgjør kommunen sammenslåingen. (8) Sammenslåing kan ikke gjennomføres hvis den vil føre til prioritetskollisjon mellom panthavere. Tinglysingsmyndigheten kan også forlange at det blir tinglyst avtale om hvilken prioritetsrekkefølge andre rettigheter skal ha i forhold til hverandre såframt dette må antas å ha betydning ved eventuell tvangsdekning. Ved sammenslåing utvides panterett til hele den sammenføyde enheten. Når sammenslåingen er gjennomført i grunnboken, sender tinglysingsmyndigheten melding om dette til kommunen som fullfører matrikkelføringen. (9) For eierseksjoner gjelder bestemmelsene om reseksjonering i eierseksjonsloven. Gjelder sammenslåingen seksjon med uteareal, gjelder dessuten bestemmelsene i første ledd tilsvarende. Til 43 Sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter Den som har grunnbokshjemmel som eier, kan på nærmere vilkår kreve sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter, jf. matrikkellova 18 første og andre ledd: Matrikkeleiningar som ligg i same kommune og har same heimelshavar, kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom, og festekontraktane har same innhald og gjeld mellom same partar. Samanslåing kan ikkje skje i strid med føresegner gitt i eller i medhald av anna lovgiving. Samanslåing kan krevjast av den som har grunnboksheimel som eigar til vedkommande matrikkeleiningar. Tilsvarende kan registrert eier av matrikkelenheter som ikke er opprettet i grunnboken, kreve sammenslåing av slike enheter. En sammenslått matrikkelenhet skal som hovedregel bli ett sammenhengende areal. I unntakstilfeller kan dette fravikes når det etter kommunens skjønn oppnås mer ryddige og oversiktlige eiendomsforhold. Kommunen kan nekte sammenslåing dersom det blir skapt tomter som er i strid med rettslig bindende plan etter plan- og bygningsloven. Sammenslåing må ikke skje i strid med vedtatt tomtestørrelse eller arrondering av tomter. Kommunen kan likevel ikke nekte sammenslåing med den begrunnelse at enhetene er regulert til forskjellige formål, da det ikke er noe krav om at avgrensing av tillatt arealbruk skal følge eiendomsgrenser. Avgrensing av ulike reguleringsformål ligger fast selv om eiendomsgrensene blir endret. Det er ikke forbud mot å sammenslå ulike typer matrikkelenheter så lenge den sammenslåtte enheten innfrir kravene for vedkommende enhet, under dette forbudet mot kombinerte enheter, jf. matrikkellova 5. For sammenslåing av eierseksjoner gjelder bestemmelsene om reseksjonering i eierseksjonsloven. Sammenslåing av uteareal til eierseksjon må behandles som endring av uteareal, jf. forskriften 35. Sammenslåing skal ikke gjennomføres dersom dette fører til prioritetskollisjon mellom panthavere. Her utfører kommunen bare en forhåndskontroll for å hindre at 83

191 tinglysingsmyndigheten uten videre returnerer kravet. Det er tinglysingsmyndigheten som har det endelige ansvaret for å avdekke eventuelle prioritetskollisjoner mellom panthavere, og å sette vilkår i denne forbindelse. Se også generelle krav om matrikkelføring, jf. matrikkellova 8. Både kommunen og tinglysningsmyndigheten har et selvstendig ansvar for å kontrollere grunnbokshjemmelen og nødvendige fullmakter. Første ledd bokstav b. Bruksretten kan være personlig eller høre til en annen eiendom (herskende eiendom). Dersom bruksretten hører til en annen eiendom, er det registrert eier av denne eiendommen (den herskende eiendommen) som skal regnes som hjemmelshaver til bruksretten. Første ledd bokstav c skal sikre at tinglysningsmyndigheten får nødvendige dokument sammen med kravet om sammenslåing. Nødvendige dokument kan være dokument som beskriver forhold til panthavere, bruksrettshavere m.m. Dersom det er forskjellige eiere av eiendommene som skal slås sammen, må det nye eierforholdet være avklart og det må foreligge nødvendige skjøter. Tredje ledd må sees i sammenheng med forskriften 7 om matrikkelnummer. Som nevnt i merknadene til denne bestemmelsen bør i utgangspunktet den historiske gårdsnummerinndelingen i et område bevares. Det er likevel ikke noe i veien for å slå sammen matrikkelenheter på tvers av gårdsnummergrenser når det er behov for dette. I utbyggingsområder kan f.eks. behovet for å la eiendomsgrensene følge bebyggelsen, gå foran hensynet til historisk gårdsnummerinndeling. Behovet for å kunne håndtere det som framstår som en funksjonell eiendomsenhet som én samlet matrikkelenhet, kan også gå foran hensynet til historisk gårdsnummerinndeling. Fjerde ledd. Bestemmelsen åpner for sammenslåing av seksjonerte grunneiendommer eller anleggseiendommer selv om eiendommene har ulike registrerte eiere. Adgangen til slik sammenslåing er begrenset til tilfeller der tilstøtende eierseksjonssameier skal slås sammen til ett eierseksjonssameie og tinglysingsmyndigheten finner slik sammenslåing av grunneiendommer hensiktsmessig. Eierseksjonen på bestående grunneiendom beholder sine matrikkelnummer, og seksjonene fra utgående grunneiendommer får fortløpende matrikkelnummer etter disse. Første punktum er av språklige grunner formulert som sammenslåing av to grunneiendommer. Formuleringen er ikke til hinder for å anvende bestemmelsen på anleggseiendom, eller for sammenslåing av flere enn to enheter. Femte ledd. Samtykke fra fester er ikke nødvendig for endring som bare gjelder matrikkelnummereringen. Sjuende ledd. Sammenslåing avgjøres av tinglysingsmyndigheten - med unntak av de sakene som ikke krever at noen matrikkelenheter skal føres ut av grunnboken. Unntaket omfatter sammenslåing av enheter hvor ingen av enhetene er opprettet i grunnboken, eller overføring av enheter som ikke er registrert i grunnboken til en enhet som er registrert i grunnboken. Se nærmere om melding til tinglysing i forskriften 8, og utstedelse av matrikkelbrev i forskriften 9. Åttende ledd. Sammenslåing skal ikke gjennomføres dersom dette fører til prioritetskollisjoner mellom panthavere. Her utfører kommunen bare en 84

192 forhåndskontroll for å hindre at tinglysningsmyndigheten uten videre returnerer kravet. Det er tinglysningsmyndigheten som har det endelige ansvaret for å avdekke eventuelle prioritetskollisjoner og å sette vilkår i denne forbindelse. Tvangsdekning omfatter både tvangssalg og tvangsbruk. Begge dekningsformer er aktuelle ved tvangsfullbyrdelse av fast eiendom, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kap. 11. Kapittel 11 Føring av opplysninger om eksisterende grense, samlet fast eiendom, sak for jordskifteretten og erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane 44 Referanse til avtale om eksisterende grense (1) Kommunen skal føre opplysninger med referanse til avtale om eksisterende grense for grunneiendom, festegrunn eller jordsameie i matrikkelen. Kommunen skal arkivere kopi av avtalen med kartvedlegg. Avtalen må gjelde matrikulerte enheter. Dersom det ikke er tilfredsstillende godtgjort at avtalen gjelder eksisterende grense, kan kommunen nekte å føre slik referanse. (2) Krav om innføring av referanse til avtale om eksisterende grense skal sendes kommunen skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument. Kravet skal dokumenteres med a) kart over grenser og grensemerker for den grensestrekning som saken gjelder b) avtalen som det kreves referanse til i matrikkelen c) dokumentasjon som viser at avtalen gjelder en eksisterende grense. (3) Kommunen skal kontrollere at kravet settes fram av dem som har grunnbokshjemmel som eiere av vedkommende enheter, og at avtalen ikke innebærer at grensen blir endret. Dersom avtalen berører festegrunn, skal registrert fester slutte seg til kravet. (4) Avtaler som gjelder punktfeste, kan ikke få referanse i matrikkelen. Til 44 Referanse til avtale om eksisterende grense I utgangspunktet bør alle avtaler om eksisterende grenser som ikke er fastsatt ved oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning, kunne få en referanse i matrikkelen så lenge dette er i samsvar med formålet med matrikkelen, jf. matrikkellova 19. Hva som menes med tilsvarende forretning, er forklart i merknadene til 2. Se også generelle krav om matrikkelføring, jf. matrikkellova 8. Avtalen må gjelde en eksisterende grense. Dersom det er dokumentert at avtalen gjelder eksisterende grense, og grensen ikke er endret i terrenget, kan avtalen refereres i matrikkelen, f.eks. rekonstruksjon av rette linjer fra en skylddelingsforretning. Avtalen kan også gå ut på å markere flere eller færre grensepunkter i eksisterende grenselinje. Eksisterende grensemerker må ikke fjernes. Blir grensepunkt merket på nytt eller det blir satt ned nye merker i grenselinja, må det ikke brukes godkjente merker som ved en offisiell oppmålingsforretning. Alle de involverte eiendommene må på forhånd være matrikulert og således ført opp med egne matrikkelnumre. 85

193 Kommunen avgjør om den også vil legge grensebeskrivelsen inn i matrikkelen. Dersom grenseinformasjonen i avtalen er bedre og samtidig synes mer pålitelig enn den informasjonen kommunen har fra før, kan det være grunnlag for dette. Dersom dokumentasjon av målinger og beregninger tilfredsstiller dokumentasjonskravene i forskriften 41 femte ledd, bør grensen føres i matrikkelkartet. Dokumentasjon skal omfatte kart. Det er i partenes interesse å bruke så godt kartgrunnlag som mulig, men det er ikke noe krav om dette - også kroki eller liknende skisse kan brukes. Dokumentasjon av grenseforløpet før avtalen kan være skylddeling, lensmannsskjønn, gamle jordskiftesaker eller liknende dokument. Utskrift av grunnboken kan dokumentere eiendomshistorikk. Kravet må redegjøre for at avtalen ikke innebærer en endring av eksisterende grense dersom dette ikke er dokumentert på annen måte. Avgjørelse om å referere eller nekte å referere avtale om eksisterende grense i matrikkelen, kan påklages, jf. matrikkellova 46 første ledd bokstav d. Matrikkellova 19 andre ledd slår fast at avtale bare kan tinglyses dersom avtalen har referanse i matrikkelen. Bestemmelsen er å forstå som en tinglysningsbegrensning, og gir ingen rett til å få tinglyst slik avtale. Registerfører hos tinglysningsmyndigheten vurderer på selvstendig grunnlag om avtalens innhold faller innenfor rammene for hva som kan tinglyses i medhold av tinglysingsloven 12. Fjerde ledd. Punktfeste har pr. definisjon ingen yttergrenser. Avtaler som gjelder denne type matrikkelenheter, kan således ikke få referanse i matrikkelen selv om avtalen gjelder arealmessig avgrensing av bruksrett eller liknende «grenseforhold». Dersom festeforholdet gjelder et bestemt areal, må det søkes om tillatelse for dette. 45 Fastsetting av samlet fast eiendom (1) Kommunen kan fastsette at to eller flere matrikkelenheter som har samme registrerte eier eller registrerte fester, som blir brukt under ett, og som i økonomisk sammenheng står fram som én eiendom, skal registreres i matrikkelen som en samlet fast eiendom. Kommunen skal kreve at enhetene oppfyller ett av følgende vilkår: a) svarer for kommunale avgifter eller eiendomsskatt som én eiendom b) tilfredsstiller kravet til en egen driftsenhet etter jordlova 12 fjerde ledd. (2) Registrert eier eller registrert fester kan kreve registrering når vilkårene er til stede. (3) Finner kommunen at vilkårene for registreringen ikke lenger er til stede, skal kommunen oppheve registreringen og eventuelt fastsette ny registrering etter første ledd. (4) Registrert eier og registrert fester skal underrettes om fastsetting etter første til tredje ledd, herunder om avslag på krav etter andre ledd. (5) Ved endringer i registrerte eier- og festeforhold som medfører at enhetene som inngår i én samlet fast eiendom ikke lenger står oppført med samme registrerte eier eller registrerte fester, skal Statens kartverk sende melding til kommunen om dette. 86

194 Til 45 Fastsetting av samlet fast eiendom Når to eller flere matrikkelenheter i bruk og økonomisk sammenheng framstår som en samlet enhet kan kommunen registrere matrikkelenhetene som samlet fast eiendom, jf. matrikkellova 20. Forskriften utfyller, innskrenker og utvider matrikkellova 20. Første ledd tilsvarer loven første ledd første punktum. Andre ledd tilsvarer loven første ledd andre punktum. Tredje ledd tilsvarer loven andre ledd. Fjerde ledd tilsvarer loven tredje ledd. Det blir bl.a. presisert at med «eigar» i matrikkellova 20 menes registrert eier eller registrert fester. Vedkommende kan for eksempel opptre som grunneier til en enhet, fester til en annen enhet og seksjonseier til en tredje enhet. Når samme registrerte eier innehar samtlige andeler i et jordsameie, kan jordsameiet og samtlige grunneiendommer som inngår i sameiet, registreres som en samlet fast eiendom dersom de øvrige vilkår for registreringen er til stede. Se også generelle krav om matrikkelføring, jf. matrikkellova 8. Registrering som samlet fast eiendom har ikke noen virkning på adgangen til å overdra, pantsette eller knytte heftelser til enkeltenheter i grunnboken. Når kommunen får melding etter femte ledd, må kommunen oppheve registreringen eller fastsette ny registrering i samsvar med vilkårene som gjelder for samlet fast eiendom. Føring av matrikkelenheter som samlet fast eiendom i matrikkelen vil ikke være rettslig bindende i forhold til spørsmålet om en eiendom som består av flere registernummer kan regnes som en driftsenhet etter jordlova 12. Det er fylkeslandbruksstyret som har myndighet til å avgjøre slike saker etter jordlova 12 fjerde ledd. 46 Matrikkelføring av framsatt krav om sak for jordskifteretten (1) Jordskifteretten skal sende melding til kommunen om at det er satt fram krav om sak for jordskifteretten og opplyse om type sak, hvilke matrikkelenheter saken gjelder og referansenummer. Kommunen skal registrere saken på de matrikkelenhetene kravet omfatter. Utvider jordskifteretten saken til flere matrikkelenheter, skal kommunen ha ny melding. (2) Så snart saken er rettskraftig, hevet eller avvist skal jordskifteretten sende melding til kommunen. Kommunen fører straks opplysning om dette i matrikkelen. Til 46 Matrikkelføring av framsatt krav om sak for jordskifteretten Bestemmelsen innfører krav om rapportering om framsatte saker fra jordskifteretten til kommunen, jf. matrikkellova 22. Kommunen skal registrere i matrikkelen at det er satt fram krav om sak og med referanse til det saksnummer jordskifteretten bruker. Krav om sak etter jordskifteloven 2 vil etter saken er fremmet føre til at det må innhentes samtykke fra jordskifteretten før ny matrikkelenhet kan opprettes etter matrikkellova, jf. jordskifteloven 86. Kommunen må derfor avklare om det er behov for samtykke fra sak til sak på matrikkelenheter under jordskifte. 87

195 Jordskifteretten må orientere partene om at det framsatte kravet vil bli ført i matrikkelen samtidig med at partene blir varslet om kravet og erklære at slikt varsel er gitt overfor kommunen. Kommunen trenger i slike tilfeller ikke underrette registrerte eiere eller registrerte festere av de berørte matrikkelenhetene om føringen. Når sak for jordskifteretten er hevet eller avvist uten realitetsbehandling, skal kommunen ha melding slik at opplysningen kan oppheves. For oppdatering av matrikkelen skal kommunen tilsvarende ha opplysning om alle saker som jordskifteretten avslutter uten eget krav om matrikkelføring. 47 Krav om matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten Jordskifteretten skal framsette krav om matrikkelføring skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument. Kravet skal i samsvar med spesifikasjonene som gjelder for matrikkelen, dokumenteres med a) kart over grenser og grensemerker for de matrikkelenheter eller grensestrekninger som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen. Det skal gå fram hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring; b) dokument som ligger til grunn for endringene. Til 47 Krav om matrikkelføring av sak utført av jordskifteretten Når jordskifteretten har avsluttet sak som endrer, oppretter eller sammenslår matrikkelenheter, må jordskifteretten sørge for at saken blir matrikkelført. Formelt skjer dette i form av at jordskifteretten setter fram et «krav om matrikkelføring», jf. matrikkellova 8 første ledd. Kommunen skal føre opplysninger om saker fra jordskifteretten i matrikkelen, jf. matrikkellova 22 andre ledd. For tinglysning av sak for jordskifteretten gjelder reglene i jordskifteloven, jf. matrikkellova 24 sjette ledd og jordskifteloven 24. Når kommunen får melding fra tinglysingsmyndigheten om at saken er tinglyst, skal kommunen underrette partene om matrikkelføringen, jf. forskriften 9 fjerde ledd. Det er jordskifterettens ansvar å sørge for at de vilkår som gjelder for matrikkelføringen, er oppfylt. Jordskifteretten må f.eks. sørge for at kommunens tillatelse til igangsetting av byggetiltaket etter plan- og bygningsloven 93 bokstav a foreligger før jordskifteretten kan sette fram krav om oppretting av anleggseiendom knyttet til en planlagt konstruksjon. Kommunen behøver således bare i begrenset grad kontrollere jordskifterettens krav. Dersom kommunen finner at det hefter usikkerhet om vilkårene for matrikkelføring er til stede, bør kommunen likevel be om ytterligere dokumentasjon fra jordskifteretten før kommunen gjennomfører matrikkelføringen. Dersom kommunen finner at vilkårene åpenbart ikke er til stede, skal kommunen ikke gjennomføre matrikkelføringen. Kravet fra jordskifteretten skal være tilrettelagt slik at kommunen uten videre kan føre opplysningene direkte inn i matrikkelen. I kravet skal det blant annet gå klart fram hvilke tiltak jordskifteretten har gjennomført, hvilke eiendommer som er involvert og 88

196 berørt, og hvor i rettsboken det går fram hva som skal føres. Statens kartverk vil i retningslinjer gi detaljerte bestemmelser for hvordan kravet skal utformes. Kravene til dokumentasjon vil i utgangspunktet være oppfylt med oversendelse av fullstendig rettsbok, jordskiftekart og landmålingsdokumentasjon, men må følge de spesifikasjoner som gjelder for matrikkelen. Kartet som viser grenser i forhold til andre kartobjekt kan være digitalt eller analogt, men nye eller endrede grenser skal alltid leveres digitalt etter standard og format godkjent av Statens kartverk. Jordskifteretten må under dette opplyse om eventuelle grenser som skal slettes i matrikkelen. 48 Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane (1) Når offentlig organ fatter vedtak om ekspropriasjon, inngår avtale om erverv eller rett til bruk av grunn til offentlig veg eller jernbane for del av eksisterende matrikkelenhet, skal organet gi melding til kommunen. Kommunen skal på berørt matrikkelenhet føre inn navn på erverver og referanse til saken. Meldingen skal innholde opplysninger om a) matrikkelenhet ervervet gjelder b) hvem som er erverver eller ekspropriant c) hvem som er avtalemotpart, og erklæring om at avtalemotpart er informert om føringen d) referanse til plan ervervet skjer i medhold av e) referanse og dato for ekspropriasjonsvedtak eller dato for avtale om erverv eller rett til bruk. (2) Når resultatet av oppmålingsforretning over det ervervede arealet er matrikkelført, skal kommunen samtidig føre inn opplysninger om gjennomføringen av ervervet. (3) Blir vedtaket om ekspropriasjon eller avtale om erverv eller rett til bruk opphevet, skal organet sende melding til kommunen. Kommunen fører straks opplysning om dette i matrikkelen. Til 48 Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane Bestemmelsen innfører krav om rapportering til matrikkelen om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane, jf. matrikkellova 22 tredje ledd. Se også Ot.prp. nr. 70 ( ) s. 115 andre spalte. Rapporteringen gjelder ikke for matrikkelenheter som skal erverves i sin helhet. Det vil i hovedsak være Statens vegvesen, Jernbaneverket og kommuner som driver med erverv av denne typen. I mange tilfeller oppnår erververen minnelige avtaler om tiltredelse og erverv eller en tillatelse for tiltredelse med erverv senere til en pris fastsatt ved rettslig skjønn. Dette skjer før anleggsvirksomheten starter, mens endelig oppmåling og føring i matrikkelen først vil skje etter anlegget er ferdigstilt. Av hensynet til publisitet bør ervervet eller tiltredelsen registreres i matrikkelen på det tidspunktet vedtaket er fattet eller avtale er inngått. Avtale om rett til bruk er ment å dekke de tilfellene der det oppnås et grunnlag for tiltredelse av arealet som blir endelig ervervet ved minnelig avtale eller etter at 89

197 avtaleskjønn er avholdt. Arealer som under anleggsperioden er midlertidig beslaglagt og brukt til riggområde, anleggsbelter, veger, massedeponi eller liknende basert på leieforhold, faller utenfor. Meldingen som går til kommunen, trenger ikke være særlig detaljert med hensyn til areal og beliggenhet. Det som er viktig å få ført inn i matrikkelen, er at matrikkelenheten er i ferd med å avstå grunn, til hvem og en referanse som gjør at den som vil undersøke det nærmere lett kan komme videre i sin undersøkelse. Det offentlige organ som står bak ervervet, må selv underrette partene om at det vil bli ført i matrikkelen og erklære at slikt varsel er gitt overfor kommunen. Kommunen trenger i slike tilfeller ikke underrette registrerte eiere eller registrerte festere av de berørte matrikkelenhetene om føringen. Kommunen må kontrollere at avtalen er inngått med den som kan kreve matrikkelføring etter reglene i matrikkellova. Hvis dette ikke er tilfellet, bør ikke ervervet føres i matrikkelen, og organet som står bak ervervet, må varsles om dette. Når oppmålingsforretningen over det ervervede arealet føres i matrikkelen, skal merkingen om erverv av grunn fra matrikkelenheten oppheves. Det samme gjelder dersom ervervet blir opphevet fordi det ikke skal gjennomføres. Kapittel 12 Offisiell adresse Til kapittel 12 Offisiell adresse Kapitlet gjelder fastsetting av offisiell adresse, herunder utforming, tildeling, endring og skilting av offisielle adresser, jf. matrikkellova 21. Det er kommunen som fastsetter offisiell adresse, jf. matrikkellova 21 første ledd. Kapitlet gjelder også rapportering og føring av offisiell adresse med tilhørende opplysninger i matrikkelen, jf. matrikkellova 25 andre ledd. De formelle definisjonene vedrørende adresser framgår av forskriften 2 bokstav d til k. Definisjonene omfatter begrepene offisiell adresse, adressenavn, adressenummer, bruksenhetsnummer, adressetilleggsnavn, vegadresse, matrikkeladresse og matrikkeladressenavn. Nærmere forklaring til disse begrepene følger under. I tillegg er det i merknadene til forskriften brukt noen flere begreper som det her kan være hensiktsmessig å forklare nærmere. Begrepet offisiell adresse er omtalt først, deretter følger omtale av de øvrige begrepene i alfabetisk orden. Om begrepene bygning, bruksenhet og bolig, se merknadene til forskriften 3. Offisiell adresse er definert i forskriften 2 bokstav d som den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen. Med offisiell adresse menes m.a.o. en identifikasjon knyttet til adresseobjekt i kommunen. Den offisielle adressen kan enten være basert på en vegadresse eller en matrikkeladresse. Dersom det til samme veg- eller matrikkeladresse er knyttet flere bruksenheter, f.eks. for en boligblokk, vil den offisielle adressen også omfatte et nummer (bruksenhetsnummer) som identifiserer bruksenheten. Den offisielle adressen kan i tillegg omfatte et adressetilleggsnavn (jf. forskriften 54) eller et matrikkeladressenavn (jf. forskriften 55). 90

198 Offisiell adresse må ikke forveksles med postadresse. Offisiell adresse fastsettes av kommunen - postadressen av Posten Norge AS. Den offisielle adressen angir en atkomst til et område, bygning, bygningsdel eller bruksenhet. Postnummer og poststedsnavn er ikke en del av den offisielle adressen. Eksempler på offisielle adresser: En enebolig: Kirkevegen 2. En leilighet i et flerboligbygg: Rådhusplassen 2B-H0201. Våningshuset på en gård med adressetilleggsnavn: Skogerveien 2, Nordby. Sokkelleilighet i et område med matrikkeladresser: 123/1-U0101, Sørby. Adressekode (tidligere gatekode) er et nummer som entydig identifiserer adresserbare gater, veger, stier, plasser og områder som er ført i matrikkelen. For hvert adressenavn skal det således foreligge en adressekode, jf. forskriften 51. Adressenavn er definert i forskriften 2 bokstav e som navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen. Et adressenavn skal være entydig innenfor samme kommune. To gater kan således ikke ha samme navn i samme kommune. Dersom to eller flere kommuner har et felles adresseringsområde skal navnet være entydig innenfor alle de aktuelle kommunene. Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det i tillegg tildeles en offisiell forkortelse for navnet. Nærmere regler om tildeling av adressenavn framgår av forskriften 51. Adressenummer er definert i forskriften 2 bokstav f som et nummer og en eventuell bokstav som entydig identifiserer eiendommer, anlegg, bygninger eller innganger til bygninger innenfor en adresserbar gate, veg, sti, plass eller område. Adressenummeret kan peke til områder, plasser og objekter hvor det ikke finnes noe bygg. I bygning med flere boliger der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles eget adressenummer, jf. forskriften 50 tredje ledd. Adressenummeret peker i alle tilfeller til adressens ytre atkomst. Nærmere regler om adressenummer framgår av forskriften 52. Adresseobjekt. Med adresseobjekt menes det sted, bygning, bygningsdel eller bruksenhet som en offisiell adresse viser til. Adresseparsell er å forstå som en gate, vegstrekning, sti, plass eller område som har eller skal tildeles et eget adressenavn. En adresseparsell kan ligge i en eller flere kommuner (eksempelvis i et felles adresseringsområde). I siste tilfelle gis adresseparsellen forskjellig adressekode i hver kommune, men samme adressenavn. En adresseparsell skal utgjøre en enhet med start og sluttpunkt på naturlige geografiske steder, slik som vegkryss, vegdeler ved broer eller andre klare naturlige punkt. Adressetilleggsnavn er definert i forskriften 2 bokstav h som et nedarvet bruksnavn eller navn på en institusjon eller bygning, brukt som del av den offisielle adressen. Adressetilleggsnavnet er en del av den offisielle adressen for vedkommende adresseobjekt, og er slik knyttet til det enkelte adresseobjekt. Dersom navnet er på flere enn 25 posisjoner skal det i tillegg tildeles en offisiell forkortelse for navnet. Regler om tildeling av adressetilleggsnavn framgår av forskriften 54. Bruksenhetsnummer er definert i forskriften 2 bokstav g som en bokstav og fire siffer som entydig identifiserer den enkelte bruksenheten innenfor en adresserbar bygning 91

199 eller bygningsdel (bolignummer). Når bruksenheten er en bolig, kan bolignummer brukes som synonymt begrep for bruksenhetsnummer. Bruksenhetsnummeret er en del av den offisielle adressen for vedkommende adresseobjekt, og er slik knyttet til det enkelte adresseobjekt. Regler for tildeling av bruksenhetsnummer framgår av forskriften 53. Matrikkeladresse er definert i forskriften 2 bokstav j. En matrikkeladresse er en adresse i form av et gårds- og bruksnummer og et eventuelt festenummer, eventuelt også et undernummer. En matrikkeladresse kan peke til et eller flere adresseobjekter. Matrikkeladresseformen benyttes inntil videre i noen kommuner i stedet for vegadresseformen. Matrikkeladressenavn er definert i forskriften 2 bokstav k som stedsnavn knyttet til en offisiell adresse som er gitt som en matrikkeladresse som ikke er tildelt adressetilleggsnavn. Nærmere regler om matrikkeladressenavn framgår av forskriften 55 tredje ledd. Postadresse angir et leveringspunkt for post. Postadressen består vanligvis av en vegadresse sammen med postnummer og poststedsnavn. Postadressen kan også ha andre former, for eksempel postboksadresse. Vegadresse er definert i forskriften 2 bokstav i. En vegadresse er en adresse i form av et adressenavn og et adressenummer, f.eks. Myntgata 2. En vegadresse kan peke til et eller flere adresseobjekter. Reglene for tildeling av vegadresse framgår av forskriften 50. Miljøverndepartementet mener det har stor betydning at alle kommuner tar i bruk vegadresseformen for all offisiell adressering. 49 Formålet med adresser og skilt Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. Adressen skal også tjene som stedfestingsobjekt og nøkkel til aktuell informasjon i private og offentlige registre og arkiv. Føring av adresser i matrikkelen skal bidra til et felles adressesystem for hele landet. Til 49 Formålet med adresser og skilt Bestemmelsen angir formålet med offisielle adresser, jf. matrikkellova 1. Det er en overordnet målsetting at hele landet skal ha et felles adressesystem basert på vegadresser. 50 Tildeling eller endring av adresse (1) Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. (2) Adressen skal tildeles så snart det er behov for adressen og senest sammen med igangsettingstillatelsen for tiltaket. Kommunen kan utsette tildelingen når særlige grunner taler for dette. 92

200 (3) Har bygning flere hovedinnganger, kan hver inngang gis egen vegadresse. I bygning med flere boliger der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles egen vegadresse. (4) Bygning skal ha vegadresse til den vegen som er godkjent som atkomst, dersom ikke særlige grunner gjør at dette etter kommunens skjønn bør fravikes. En bygning eller eiendom kan ha vegadresser til ulike veger. Vegadresser skal knyttes til kjørbar gate, veg eller plass. Dersom dette ikke er mulig, kan vegadresser knyttes til sti, gangveg eller et entydig avgrenset område. (5) Dersom flere boliger (leiligheter eller hybler) har samme vegadresse, skal hver bolig gis et eget bruksenhetsnummer. Bruksenhetsnummer skal være tildelt senest sammen med igangsettingstillatelsen for byggetiltaket. Kommunen kan utsette tildeling når særlige grunner taler for det. (6) Når det er nødvendig for å få klarere og mer entydige adresser, kan kommunen endre eller slette tidligere tildelte adresser i samsvar med første til femte ledd. Kommunen kan på tilsvarende måte også tildele adresse til andre eiendommer, anlegg, bygninger eller bruksenheter (lokaler). Kommunen tildeler eller endrer adresse ved å føre adressen i matrikkelen. (7) Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse, skal kommunen informere registrert eier og registrert fester. Vedkommende og andre som avgjørelsen får virkning for, skal få mulighet til å uttale seg. Kommunen kan kreve at uttalelse skal være grunngitt og undertegnet. Til 50 Tildeling eller endring av adresse Gater, veger og stier som skal inngå i det offisielle adressesystemet som egne adresseparseller, skal utgjøre naturlige enheter med start- og sluttpunkt på naturlige geografiske steder. Naturlige start- og stoppunkt for veger vil være vegkryss, endepunkt, vegdele og lignende. Startpunkt skal normalt ligge der det er naturlig å komme til først når en beveger seg ut fra sentrum. Første ledd presiserer hvilke adresseobjekter som alltid skal tildeles adresse. Adresse kan også tildeles annen bygning, konstruksjon, anlegg eller eiendom dersom kommunen finner dette hensiktsmessig, jf. sjette ledd. Når det finnes formålstjenlig, bør offisiell adresse tildeles ubebygde eiendommer og avgrensede områder som betjener et større publikum, f.eks. idrettsanlegg, parkeringsanlegg, parker og gravplasser. Adressekoordinatene skal som hovedregel plasseres innenfor bygningskroppen, tett ved atkomstdøren. For hus med altan- eller svalgang med utvendig trapp skal adressekoordinatene plasseres i trapp ved terrengnivå. Dersom adresseobjektet ikke er en bygning eller bygningsdel, plasseres adressekoordinaten innenfor eiendommen der det er naturlig å komme til eiendommen. Alle adresser skal stedfestes i det offisielle referansesystemet i kommunen. Andre ledd. Kommunen må utarbeide en adresseplan med inndeling i adresseparseller, og legge fram forslag til nye adressenavn i god tid, slik at vedtaksprosessen etter stadnamnlova ikke forsinker den offisielle adressetildelingen. Det må etableres 93

201 saksbehandlingsrutiner i kommunen som sikrer at adresser blir tildelt senest sammen med igangsettingstillatelsen for det tiltaket som skal gis adresse. Brukere av adresser, bl.a. folkeregistermyndigheten, beboere, leverandører og ikke minst kommunen selv, har et berettiget behov for at alle nødvendige adresser er på plass i tide. Dette er viktig for å unngå at uoffisielle adresser blir registrert, og at en får adresser som ikke passer inn i det offisielle adressesystemet i kommunen. Tredje ledd. Med ytre inngang menes som hovedregel atkomst fra terrengnivå. For bygg med altangang eller svalgang med atkomst til den enkelte bolig via utvendig atkomsttrapp, gis hver atkomsttrapp egen vegadresse som er felles for boligene. Fjerde ledd. I områder der det er vanskelig å knytte adresseobjektene til kjørbare veger, f.eks. i et hytteområde uten vegforbindelse, kan adressenavnet knyttes til stier, gangveger eller et avgrenset område. Adressenummer til stier eller gangveger nummereres på samme måte som andre adresser. Adressenummer innenfor et avgrenset område med eget adressenavn, nummereres fortløpende. Et slikt område skal avgrenses entydig geografisk ut fra det som utgjør et naturlig område for adressenavnet. Dersom det er mulig å tildele nummer etter veger, skal dette gjøres. Femte ledd presiserer at i flerboligbygg skal hver bolig betraktes som ett adresseobjekt, og tildeles egen adresse ved bruk av bruksenhetsnumre, jf. forskriften 53. Kommunen kan på samme måte også tildele andre typer bruksenheter egen adresse, f.eks. næringseller fritidsboenheter, se sjette ledd. Sjette ledd. Kommunen kan endre tidligere tildelte adresser når det er nødvendig. Sjuende ledd. Kommunen skal informere registrerte eiere og registrerte festere om adressetildelingen, og så langt som mulig andre som er berørt av saken, slik at de kan uttale seg til forslaget. En hensiktsmessig informasjonsmåte vil være avhengig av omstendighetene, om saken gjelder et lite eller et stort antall adresser, og om saken gjelder en førstegangstildeling eller en adresseendring. Dersom saken gjelder et fåtall adresser, bør registrert eier og registrert fester tilskrives direkte. Meldingen kan sendes elektronisk dersom elektronisk kommunikasjon er opprettet med den det gjelder. Kommunen bør oppfordre vedkommende til å videresende meldingen til andre som avgjørelsen får virkning for, f.eks. tiltakshaver, kjøper av eiendommen, leietaker eller beboer. I den grad kommunen kjenner noen slike, bør kommunen informere disse direkte. Kommunen bør i tillegg vurdere annonsering i aviser, omtale i media eller liknende informasjonskanaler når saken berører flere eiendommer. Denne type informasjonskanaler kan erstatte bruk av direkte melding i saker som gjelder mange adresser. Dette kan særlig være aktuelt for førstegangstildelinger. Når kommunen forebereder tildeling av adresser for et større område, f.eks. et utbyggingsområde eller ved overgang fra matrikkeladresser til vegadresser, kan det være hensiktsmessig å sende utkast til adresseplan på høring i kommunen på linje med kommunale forskrifter før kommunen fatter endelig beslutning om planen. Kommunen fastsetter en passende frist for uttalelse som vanligvis ikke bør være kortere enn tre uker. Kommunen kan se bort i fra uttalelser som ikke er grunngitt eller undertegnet, dersom kommunen har informert om dette på forhånd. Kommunen bør likevel gi mulighet til å rette opp uttalelser som mangler grunngiving eller underskrift. 94

202 Uttaleretten er knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten skal ha. 51 Adressenavn (1) Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes etter reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Navnet føres i matrikkelen som adressenavn for vedkommende gate, veg, sti, plass eller område. Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det ved tildelingen også fastsettes en forkortelse for navnet. Forkortelsen skal være entydig innenfor kommunen, og kan i alle sammenhenger brukes i stedet for adressenavnet. (2) Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som er gitt adressenavn, eller som er forutsatt brukt til offisiell adressering, en entydig nummerisk identifikasjon. Til 51 Adressenavn Alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, skal tildeles et navn. Skrivemåten fastsettes etter reglene i stadnamnlova. Navnet bør mest mulig følge den lokale navneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte. Også private veger og områder kan tildeles navn av kommunen og inngå i det offisielle adressesystemet i kommunen. Gatenavnet, vegnavnet mv. går i denne forskriften under betegnelsen adressenavn. Adressenavnet føres i matrikkelen. Dersom det fullstendige gate-, vegnavnet eller liknende er på flere enn 22 posisjoner, skal det i tillegg fastsettes en forkortelse for adressenavnet på inntil 22 posisjoner inkludert punktum og mellomrom. Forkortelsen skal kunne brukes i stedet for adressenavnet i alle sammenhenger det er bruk for dette. En eventuell forkortet skrivemåte skal følge anbefalte regler for forkortelser gitt av Språkrådet. Forkortelsen bør fastsettes samtidig med fastsettingen av skrivemåten for det fullstendige adressenavnet. Kommunene bør samarbeide om valg av navn og skrivemåte på veger som krysser kommunegrensene. Alle adressenavn skal ha en nummerisk identifikasjon (adressekode). Dersom del av en gate, veg, sti, plass eller område endrer navn, skal den delen som får nytt navn, få ny adressekode. Adressekoden identifiserer den delen av adresseparsellen som ligger innenfor vedkommende kommune. Når en veg krysser kommunegrensen deles vegen i to adressekoder. Adressekoden tildeles etter regler for føring av matrikkelen fastsatt av Statens kartverk. 52 Adressenummer (1) Vegadressene nummereres fortløpende. Langs veg eller liknende anvendes oddetall på høyre side sett fra vegens startpunkt, mens partall anvendes på venstre side. Adresser knyttet til et område nummereres tilsvarende så langt det passer. 95

203 (2) Når det er hensiktsmessig, kan kommunen tildele adressenummer etter vegadressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste hele ti-meter. Regelen om oddetall og partall gjelder også her. (3) Nummeret skal være et tall større eller lik 1 og mindre eller lik Ved behov kan det i tillegg til tallet brukes en etterfølgende bokstav. Bokstav skal bare brukes for å unngå omnummerering i tidligere tildelte adresser. Bokstav skal gis i alfabetisk rekkefølge. Til 52 Adressenummer Dersom nummereringen i kommunen eller området allerede er foretatt etter det omvendte prinsipp, kan dette fortsatt følges. Kommunene bør samordne adresseringen hvor adresseparsellen krysser kommunegrensen, for å oppnå en lett forståelig adressering. Avstandsnummerering er i første rekke tenkt å være et hjelpemiddel i spredtbygde strøk. Avstandsnummereringen kan kombineres med fortløpende nummerering for tettbygde strøk langs vegen. Eventuell bokstav bør angis som stor bokstav. Bokstavene I, O, Q, Æ, Ø og Å bør ikke brukes. 53 Bruksenhetsnummer Bruksenhetsnummeret er en del av den offisielle adressen. Bruksenhetsnummeret består av en stor bokstav (L, H, U eller K) og fire siffer. Bokstaven angir kode for etasje, de to første sifrene etasjenummeret og de to siste bruksenhetens nummer i etasjen (for eksempel H0203). Nummereringen innen etasjen starter til venstre sett fra trappens øverste trinn, fortløpende nummerert med klokken. Statens kartverk kan etter forslag fra kommunen vedta bruk av annen nummereringsmåte dersom særlige hensyn taler for dette. Til 53 Bruksenhetsnummer Bruksenhetsnummer tildeles i henhold til forskriften 50 femte ledd. For bygninger med flere atkomster som leder til samme bruksenhet, knyttes bruksenheten til den atkomst som utpekes til hovedatkomst for bruksenheten. Der hvor matrikkeladresser er benyttet, skal den knyttes til bruksenheten på samme måte som vegadressene. Statens kartverk vil utarbeide nærmere retningslinjer. For etasjeangivelsen er følgende verdier (etasjekoder) gyldige: L = Loft H = Hovedetasje U = Underetasje K = Kjeller Er det flere etasjer av samme type, gis de som hovedregel nummer etter følgende regler: L01 ligger umiddelbart over H H02 ligger umiddelbart over H01 osv. 96

204 H01 ligger umiddelbart over U eller K U01 ligger umiddelbart under H01 K01 ligger umiddelbart under H01 eller U K02 ligger umiddelbart under K01 For eneboliger gis normalt etasjebetegnelsene H01 selv om inngangsdøren ligger i underetasjen. Nærmere definisjon av etasjetypene er angitt i føringsinstruks for matrikkelen. Kommuner som ved ikraftsettingstidspunktet har en konsekvent avvikende nummerering kan fortsette med dette. 54 Adressetilleggsnavn (1) Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. (2) Når adressen gjelder en særlig kjent institusjon eller bygning og allmenne hensyn taler for det, kan kommunen på anmodning fra registrert eier fastsette at den offisielle adressen også skal omfatte et navn på institusjonen eller bygningen. (3) Er adressetilleggsnavnet på flere enn 25 posisjoner, skal det ved tildelingen også fastsettes en forkortelse for navnet som i alle sammenhenger kan brukes i stedet for adressetilleggsnavnet. Til 54 Adressetilleggsnavn Fester kan ikke på selvstendig grunnlag kreve adressetilleggsnavn som del av den offisielle adressen. Flere adresser kan ha samme adressetilleggsnavn, f.eks. når flere bygninger ligger til samme gårdstun, men det er i et slikt tilfelle heller ikke noe i veien for bare å tildele stedsnavnet til hovedbygningens adresse. Skrivemåten fastsettes etter reglene i stadnamnlova. Er det tvil om et navn faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, vil Statens kartverk kunne gi råd om dette. Dersom det fullstendige adressetilleggsnavnet er på flere enn 25 posisjoner, må det i tillegg fastsettes en forkortelse. Forkortelsen kan være på inntil 25 posisjoner inkludert punktum og mellomrom. Forkortelsen skal kunne brukes i stedet for adressetilleggsnavnet i alle sammenhenger det er bruk for dette. En eventuell forkortet skrivemåte bør følge anbefalte regler for forkortelser gitt av Språkrådet. Forkortelsen bør fastsettes samtidig med fastsettingen av skrivemåten for det fullstendige adressetilleggsnavnet. 55 Bruk av matrikkeladresser (1) Kommunen kan bestemme at det inntil videre skal benyttes matrikkeladresser i stedet for vegadresser når adressene i et område var registrert som matrikkeladresser ved ikraftsettingen av matrikkelen. Når kommunen bestemmer at det i et område ikke lenger skal benyttes matrikkeladresser, tildeler kommunen vegadresser i samsvar med reglene om vegadresser. 97

205 (2) Fylkesmannen kan pålegge kommunen å tildele vegadresser når det anses nødvendig. (3) Adresser i område med matrikkeladresser som ikke har tildelt et adressetilleggsnavn etter reglene i 54, kan tilordnes et matrikkeladressenavn. Matrikkeladressenavnet skal være et stedsnavn som faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Matrikkeladresser som ved ikraftsettingen av matrikkelen var registrert med et navn, kan fortsatt være tilordnet dette som matrikkeladressenavn. Matrikkeladressenavnet kan ikke være på flere enn 25 posisjoner. Til 55 Bruk av matrikkeladresser I områder hvor offisiell adresse ikke blir tildelt i form av vegadresse, benyttes matrikkelnummer for aktuell grunneiendom eller festegrunn som adresse. Dersom eiendommen har flere bygninger eller ytre innganger som skal registreres med hver sin adresse, for eksempel et gårdstun med hovedbygning og kårbolig, må hver bygning eller ytre inngang identifiseres med bruk av undernummer. Første ledd. I utgangspunktet skal kommunen bruke vegadresseformen for alle offisielle adresser. Kommunen kan likevel fortsette å bruke matrikkeladresseformen i de områdene hvor kommunen benyttet denne formen ved ikraftsettingen av matrikkelen. I andre deler av kommunen skal vegadresser brukes. Det er en overordnet målsetting at vegadresser brukes i hele kommunen. Tredje ledd. Matrikkeladresser i GAB, som ved iverksettingen av matrikkelen var registrert med et tilhørende stedsnavn, vil bli videreført som matrikkeladressenavn. 56 Krets Alle adresser skal knyttes til de offisielle kretsene på stedet. Til 56 Krets De offisielle kretsene er kommune, grunnkrets, valgkrets, kirkesogn, tettsted og postnummerområde. 57 Skilting (1) Kommunen har ansvar for skilting av gater, veger, stier, områder og plasser som er nødvendig for å oppnå god merking av adressene. For riksveg og fylkesveg har regionvegkontoret dette ansvaret. Skiltene skal settes opp så snart som mulig etter at skrivemåten til adressenavnet er vedtatt. (2) Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med adressenummeret. Adressenummeret skal være satt opp før bygning eller bygningsdel kan tas i bruk. Kommunen kan gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette. (3) Eier, fester, beboer eller tiltakshaver skal merke bruksenhet som er tildelt egen offisiell adresse, med adressemerke. Merket skal settes synlig på eller ved 98

206 inngangsdøren for bruksenheten. Bruksenheter merket i samsvar med tidligere regelverk, behøver ikke endre slik merking. Til 57 Skilting Første ledd. Utforming av skilt 729 gate-/vegnavnskilt er gitt i forskrift 7. oktober 2005 nr om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikksignaler og anvisninger (skiltforskriften). Statens kartverk vil utarbeide veiledning om utforming av andre aktuelle skilt og adressemerker. Dette kan være adressenummerskilt, informasjonstavler (gate-/vegnettskart), kvartalsskilt og andre opplysnings- og henvisningsskilt for å oppnå god merking av adressene. Andre ledd. Når eier, fester eller tiltakshaver mottar melding fra kommunen om tildelt adresse, er vedkommende ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med adressenummer. Adressenummer skal, som hovedregel, være satt opp før brukstillatelse gis. Tredje ledd. Når eier, fester, beboer eller tiltakshaver mottar melding om bruksenhetsnummer, er vedkommende ansvarlig for at bruksenheten blir merket etter gjeldende regler. Krav om synlig merking av bruksenhetsnummeret gjelder kun for nye adresser. Adressemerket skal være satt opp før brukstillatelse gis. 58 Felles adresseringsområde To eller flere kommuner kan samarbeide om adressetildeling i hele eller deler av kommunene. Adressenavn i et slikt felles adresseringsområde skal være entydig innenfor alle de aktuelle kommunene. Til 58 Felles adresseringsområde Publikum, utrykningsetater, distribusjons- og transportnæringen mv. vil gjerne kunne oppfatte et større område som en naturlig geografisk og kommunikasjonsmessig enhet, uavhengig av aktuelle kommunegrenser. I slike tilfeller bør de aktuelle kommunene forvalte området som et felles adresseringsområde. Innenfor et felles adresseringsområde bør all nummerering skje etter samme system, gjerne med et felles utgangspunkt. 59 Lokale forskrifter om adresser og skilting Kommunen kan i forskrift fastsette utfyllende regler om adressetildeling og skilting, herunder om plassering og utforming av skilt for adressenummer, jf. matrikkellova 21 andre ledd. Til 59 Lokale forskrifter om adresser og skilting (Jf. matrikkellova 21.) Eventuelle kommunale regler om adressetildeling og skilting av adresser og vegnavn, må vedtas i form av lokal forskrift. Bestemmelser om plassering og utforming av 99

207 husnummer som til nå er gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven 105, kan i stedet innarbeides i lokale forskrifter etter bestemmelsen her. Kapittel 13 Føring av opplysninger om bygninger og forskjellige opplysninger knyttet til grunnen 60 Føring av bygningsopplysninger (1) Kommunen skal matrikkelføre opplysninger om søknadspliktige tiltak som gjelder oppføring av bygning, tilbygg, påbygg eller underbygning, riving, bruksendring, tap eller annen hendelse som endrer bygning, samtidig med at det gis rammetillatelse, igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. (2) Er tiltaket unntatt ansvarsrett og kontroll og kan forestås av tiltakshaver, skal kommunen matrikkelføre opplysningene så snart kommunen kan legge til grunn at tiltaket er eller blir gjennomført. Det samme gjelder ved underretning om tiltak etter annet lovverk, eller når kommunen på annen måte kan legge til grunn at et tiltak eller en hendelse som gjelder bygning, er eller blir gjennomført eller har inntruffet. (3) Kommunen avgjør om bygning eller del av bygning med bebygd areal eller samlet bruksareal som er 15 m 2 eller mindre, skal registreres med eget bygningsnummer. (4) Kommunen kan i kommunal tilleggsdel, jf. 3 andre ledd, føre andre opplysninger om bygning og bruksenhet til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon. (5) Ved opprettelse eller endring av eierseksjon skal kommunen kontrollere matrikkelen og eventuelt føre inn nye opplysninger samtidig med seksjoneringsvedtaket og stadfeste opplysningene ved retur av tinglysingsdokumentene. Til 60 Føring av bygningsopplysninger Kommunen tildeler bygningsnummer, registrerer nye bygninger og andre opplysninger om bygninger, jf. matrikkellova 25 første ledd: Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygningar i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggjeløyve. Fullstendige opplysningar om bygningar og bustader skal seinast vere førde inn når bygningen lovleg kan takast i bruk. Matrikkelen skal dessutan oppdaterast når ei byggjesak medfører at opplysningar i matrikkelen må endrast, eller når kommunen på annan måte får kjennskap til at opplysningane om ein bygning ikkje er i samsvar med dei reelle forholda. Opplysninger om bygninger i matrikkelen skal i utgangspunktet beskrive hvordan bygningen faktisk er, men i praksis vil kommunen måtte basere seg på tiltakshavers opplysninger. Opplysninger hentet inn i forbindelse med søknadsprosessen etter planog bygningsloven, vil vanligvis indikere hvordan bygningen er tillatt oppført. Det betyr ikke at matrikkelen kan påberopes som rettsgyldig grunnlag for hva kommunen har «godkjent». Dette må i regelen avgjøres ut i fra de vedtak kommunen har fattet vedrørende bygningen, først og fremst etter plan- og bygningsloven. 100

208 Regler om underretting om føringen er gitt i forskriften 10 andre ledd. Underretting kan skje ved at det framgår av søknadsblanketten for tiltaket hvilke opplysninger som vil bli lagt inn i matrikkelen. Om begrepene bygning, bruksenhet og bolig, se merknadene til forskriften 3. I utgangspunktet skal alle søknadspliktige tiltak som gjelder bygning, også de som er unntatt ansvarsrett og kontroll, registreres i matrikkelen. Første ledd. Kommunen skal samtidig med at kommunen gir rammetillatelse, tildele bygningsnummer og registrere opplysninger om tiltaket, bl.a. bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal for hele bygningen og bruttoareal for hver etasje, tilknytning til vannforsyning og kloakkrensing og antall bruksenheter og etasjer. Registreringen skal være ført senest fem dager etter at rammetillatelsen er gitt. Kravet om registrering av bruttoareal for hver etasje inntrer i praksis først når den tekniske løsningen for matrikkelen legger til rette for dette. Kommunen skal samtidig med at kommunen gir tillatelse til igangsetting, tildele bruksenhetsnummer og bl.a. registrere antall rom, bad, wc og kjøkken fordelt på den enkelte bruksenhet og bygning. Opplysningene skal oppdateres senest fem dager etter at igangsettingstillatelsen er gitt. Kommunen skal samtidig med at kommunen gir midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, registrere opplysninger om bygningens energibruk, oppvarming og installasjoner som heis etc. Kommunen skal kontrollere at bygningens øvrige registrerte data ikke er endret og eventuelt rette disse slik at opplysninger om bygget blir fullstendig. Opplysningene skal oppdateres senest fem dager etter at midlertidig brukstillatelse er gitt, eventuelt fem dager etter at det er gitt ferdigattest dersom det ikke blir gitt midlertidig brukstillatelse. Ved registrering av bruksenhetsnummer vil matrikkelsystemet etablere knytning til adresse og matrikkelenhet slik at bruksenheten får entydig identifikasjon. Andre ledd. Kommunen skal, for tiltak som er unntatt ansvarsrett og kontroll og kan foreståes av tiltakshaver, tildele bygningsnummer og ellers føre tilsvarende opplysninger som ved ramme- og igangsettingstillatelse. Føringen skal skje senest fem dager etter at tiltaket er tillatt igangsatt. Opplysningene skal oppdateres senest fem dager etter at kommunen utsteder midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Tredje ledd. Tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandlingen, og gjelder bygning hvor verken bebygd areal eller samlet bruksareal overstiger 15 m 2, trenger ikke registreres i matrikkelen. Det gjelder: - mindre frittliggende bygninger som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til varig opphold for personer - mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks, skogbruks- og reindriftsområder Kommunen kan registrere slike bygg dersom den finner dette hensiktsmessig ut fra egne administrative behov, eller andre samfunnsbehov tilsier dette. Fjerde ledd. I den grad Statens kartverk har tilrettelagt for registrering av tilleggsinformasjon i kommunal tilleggsdel, kan kommunen på bakgrunn av sin 101

209 saksbehandling som myndighet for mange lover, legge inn opplysninger for egen planlegging, saksbehandling, drift og administrasjon. 61 Føring av opplysninger om forurenset grunn (1) Forurensningsmyndigheten skal legge opplysninger om forurenset grunn inn i det nasjonale systemet for grunnforurensning, herunder enkeltvedtak med pålegg og krav etter forurensingsloven. Opplysninger om forurenset grunn skal overføres til matrikkelen som utdrag eller ved kopling mot det nasjonale systemet for grunnforurensning. Statens forurensningstilsyn avgjør etter avtale med Statens kartverk hvilke opplysninger som skal overføres og når overføringen skal gjennomføres. (2) Registrert eier, registrert fester og andre som anses som part i saken, skal gis varsel om at opplysninger om forurenset grunn vil bli registrert i matrikkelen. Til 61 Føring av opplysninger om forurenset grunn (Jf. matrikkellova 22 tredje ledd og forurensingsloven 51a.) Forurensningsmyndigheten registrerer opplysninger om grunn som er forurenset i det nasjonale systemet for grunnforurensing (grunnforurensningsdatabasen). Registreringen gis et lokalitetsnummer, og databasen inneholder opplysninger om blant annet plassering, lokalitetstype og påvirkningsgrad knyttet til en lokalitet. En lokalitet kan omfatte flere eiendommer. Vedtak i form av pålegg og krav som for eksempel krav om oppryddinger, registreres også i databasen. Opplysninger fra grunnforurensningsdatabasen som også skal ligge i matrikkelen, vil bli overført maskinelt. Hvilke opplysninger dette skal gjelde og den praktiske gjennomføringen av dette, avtales mellom SFT og Kartverket. Etter forurensningsloven 51 a annet ledd er det krav om at parter i saken skal varsles om at opplysninger om grunnforurensning vil bli registrert i matrikkelen. Registreringen er ikke å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven som det skal kunne klages på, men en part kan kreve at opplysningene rettes dersom de ikke er korrekte, jf. matrikkellova 26. Vanligvis vil det være hensiktsmessig at forurensingsmyndigheten informerer partene om registreringen. Forurensningsmyndigheten i saker som gjelder grunnforurensning, er delt på ulike forvaltningsnivåer avhengig av sakens karakter og gjeldende regelverk. Kommunen er forurensningsmyndighet etter kap. 2 i forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Etter disse bestemmelsene skal kommunen behandle og stille krav i saker som gjelder terrenginngrep i forurenset grunn. Kommunen skal etter forurensingsforskriften 2-9 rapportere opplysninger om tiltak eller oppryddinger i forurenset grunn til grunnforurensningsdatabasen. SFT har utarbeidet retningslinjer for kommunens rapportering etter denne bestemmelsen. Andre saker om forurenset grunn, for eksempel registreringer av nye lokaliteter og vedtak om oppryddinger som ikke er forbundet med terrenginngrep, blir behandlet av SFT, eventuelt av Fylkesmannen, som legger de aktuelle opplysningene inn i 102

210 grunnforurensningsdatabasen. Vedtak truffet av SFT eller av Fylkesmannen er hjemlet i forurensningsloven. 62 Føring av opplysninger om offentlige pålegg Andre opplysninger om offentlige pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger, føres ikke i matrikkelen. Til 62 Føring av opplysninger om offentlige pålegg (Jf. matrikkellova 25 fjerde ledd.) Opplysninger om offentlige pålegg som gjelder andre forhold enn forurenset grunn, føres inntil videre ikke i matrikkelen. Del 4 Andre bestemmelser Kapittel 14 Oppmålingsarbeid og geodetisk grunnlag 63 Geodetisk grunnlag (1) Statens kartverk er statens geodetiske fagorgan. (2) Punkter som skal inngå i det geodetiske grunnlaget, skal måles med nøyaktighet som oppfyller krav i gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk. Måle- og beregningsarbeidene skal dokumenteres i samsvar med gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk. (3) Det geodetiske grunnlaget skal kunne nyttes til arbeid etter matrikkellova og andre offentlige og private formål. Til 63 Geodetisk grunnlag Statens kartverk som statens geodetiske fagorgan skal etablere, vedlikeholde og gjøre tilgjengelig fundamentet for geografisk informasjon, navigasjon og posisjonsbestemmelse (nasjonalt geodetisk grunnlag). I tillegg skal kommunene etablere ytterligere punkt når kommunen finner dette nødvendig (kommunalt tilleggsgrunnlag), jf. matrikkellova 39 første og andre ledd: Staten sitt geodetiske fagorgan skal bestemme og gjere tilgjengeleg eit geodetisk grunnlag for heile landet, slik at kart- og oppmålingsarbeid og annan bruk av geodetisk relaterte koordinatar kan skje innan ei felles, eintydig referanseramme. Kommunen skal bestemme ytterlegare geodetiske data når oppgåver etter lova her krev det, og gjere dei tilgjengelege for brukarane av slike data. Kommunen må sørge for å ha tilgang til nødvendig geodetisk kompetanse for å løse sine geodetiske oppgaver. Kommunen bør samordne sitt geodetiske arbeid etter matrikkellova med tilsvarende arbeid etter plan- og bygningsloven og eventuelle andre oppgaver som krever tilgang til geodetiske data. 103

211 64 Rett til å utføre oppmålingsarbeid på offentlig og privat grunn (1) Oppmålingsarbeid, herunder etablering av fastmerke og signal, kan utføres på privat og offentlig grunn i samsvar med matrikkellova 41. Dette gjelder ikke vedvarende oppmålingsarbeid i forbindelse med oppsetting av bygning eller gjennomføring av andre anleggs- eller konstruksjonstiltak. Oppmålingsarbeid som krever adgang til bygning eller sperret område, kan bare utføres etter avtale med rettighetshaver. (2) Bestemmelsene om oppmålingsarbeid i eller med hjemmel i matrikkellova gjelder også for tilsvarende arbeider a) etter jordskifteloven b) i forbindelse med tiltak som er konsesjonspliktige etter energiloven. Til 64 Rett til å utføre oppmålingsarbeid på offentlig og privat grunn Oppmålingsarbeid etter matrikkellova, plan- og bygningsloven eller eierseksjonsloven kan med de avgrensninger som følger av lov, utføres på offentlig og privat grunn, jf. matrikkellova 41 første ledd. Andre ledd utvider bestemmelsen til også å gjelde oppmålingsarbeid etter jordskifteloven og i forbindelse med konsesjonspliktige tiltak i medhold av energiloven. Landmåler og partene i oppmålingsforretning har tilsvarende tilgang til privat og offentlig eiendom, jf. matrikkellova 33 fjerde ledd. Oppmålingsarbeid omfatter også adgang til å etablere fastmerke og signal og sette opp oppmålingsinstrumenter. Eier av grunneiendom kan nekte varige fastmerker eller signal når det er til sjenanse, jf. matrikkellova 41 andre ledd. Med oppmålingsarbeid er ment geodetiske, landmålingstekniske, fotogrammetriske eller hydrografiske arbeider. Slike arbeid vil normalt ikke være til ulempe for omgivelsene, og sette få eller ingen spor etter seg. Rett til å utføre oppmålingsarbeid omfatter også adgangen til fri ferdsel, men ikke i betydningen gratis ferdsel der det normalt må betales bompenger o.l. Oppmålingsarbeid som krever adgang til bygning eller sperret område, må avtales med eier eller annen rettighetshaver. Tilgangen til grunnen kan være underlagt restriksjoner, f.eks. av hensyn til sikkerheten. Tilgang i slike tilfeller må avklares på forhånd med dem som er ansvarlig for sikkerheten, for eksempel må alle arbeider i nærheten av jernbane avklares med Jernbaneverket, jf. jernbaneloven 9 første ledd. Statens vegvesen har utarbeidet regler om arbeidsvarsling for arbeid langs veg ut fra hensyn til dem som foretar arbeid og hensynet til trafikksikkerhet. Den som utfører oppmålingsarbeidet, må alltid vurdere om arbeidet kan være til ulempe og i så fall avklare arbeidets omfang med dem det gjelder. Andre bestemmelser om oppmålingsarbeid framgår av matrikkellova 41 til 45, se bl.a. matrikkellova 43 om varsling av oppmålingsarbeid. Dersom det ikke oppnås enighet om arbeid som krever erverv av grunn, f.eks. etablering av signal på bygning, må dette ordnes ved ekspropriasjon, jf. matrikkellova 44. For skadeverk på grensemerker gjelder bestemmelser i straffeloven. Departementet vil i denne omgang ikke gi forskrifter om varsling ut over lovens krav om at varslingen skal være formålstjenlig. Varslingsmåten vil således variere etter forholdene på stedet og hva 104

212 slags arbeid det dreier seg om. Oppmålingsarbeid må foregå hensynsfullt og i samsvar med god landmålerskikk. Departementet vil i denne omgang heller ikke gi forskrifter om fjerning av fastmerke og signal. Kapittel 15 Ikraftsetting og overgangsbestemmelser 65 Ikraftsetting (1) Forskriften trer i kraft 1. januar (2) Forskriften 70 andre ledd trer i kraft 1. oktober Til 65 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft samtidig med at delingsloven og signalloven oppheves og saksbehandlingsreglene i matrikkellova blir gjort gjeldende, jf. kgl.res. 5. juni Om ikraftsetting av forskriften 70 andre ledd, se merknadene til denne. Det vil bli gitt en egen forskrift om oppheving av forskriftene til delingsloven, herunder ca. 100 lokale forskrifter om iverksettingen av GAB-registeret. 66 Fullføring av saker etter tidligere bestemmelser (1) Saker det er framsatt krav i før 1. januar 2010, skal fullføres etter reglene i delingsloven. Seksjoneringsbegjæring framsatt før 1. januar 2010 skal behandles etter reglene i eierseksjonsloven og delingsloven slik disse lød før dette tidspunktet. (2) Kart- og eventuell delingsforretning skal være fullført og målebrev skal være gjort ferdig og undertegnet innen 31. desember Attest om midlertidig forretning etter delingsloven 2-6 skal være underskrevet innen 31. januar (3) Er målebrev for grunneiendom eller festegrunn opprettet med attest om midlertidig forretning etter delingsloven 2-6 ikke utstedt innen 31. desember 2012, skal saken fullføres etter reglene om oppmålingsforretning i matrikkellova, jf. forskriften 26. (4) Sakene skal føres i matrikkelen. Når det i delingsloven eller forskrift til delingsloven direkte eller indirekte vises til GAB-registeret eller kommunens eiendomskartverk, skal bestemmelsen gjelde matrikkelen tilsvarende. (5) Jordskifteretten kan kreve matrikkelført kartforretning, delingsforretning eller sammenføyning som jordskifteretten har fullført før 1. januar (6) Grensemerker som er godkjent etter «forskrift 19. oktober 1979 nr. 4 til lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven). Del. av myndighet» punkt 7.1 andre ledd, kan benyttes for saker både etter matrikkellova og delingsloven fram til 31. desember (7) Har kommunen krevd inn fullt gebyr for saken på rekvisisjonstidspunktet kan det ikke kreves ytterligere gebyr for å fullføre saken. Er det bare krevd gebyr for midlertidig forretning, kan det kreves gebyr for å fullføre kartforretning og å utstede målebrev etter de satser som gjelder ved gjennomføringen. 105

213 (8) Statens kartverk kan etter søknad fatte vedtak om å forlenge fristen for kommunen etter andre ledd første punktum med inntil to år. Søknaden skal være godkjent av kommunestyret selv og satt fram innen 31. desember Til 66 Fullføring av saker etter tidligere bestemmelser Saker rekvirert etter delingsloven skal avsluttes etter reglene i delingsloven, jf. matrikkellova 51 første ledd. Det er tidspunktet for kommunens mottak av rekvisisjon som er avgjørende. Reglen omfatter alle former for saker som kunne settes fram for kommunen etter delingsloven. Tilsvarende gjelder for seksjonering der eierseksjoner er tillagt uteareal hvor det etter eierseksjonsloven 9 andre ledd skal utarbeides målebrev. Fylkesmannen kan gjennomføre saker for kommunens regning når fristene i denne bestemmelsen er overskredet. Reglene for fullføring av slike saker framgår av forskriften 26. Fjerde ledd. Sakene skal gjennomføres i medhold av delingsloven, men skal føres i matrikkelen i stedet for GAB og DEK. Plikten til føring i matrikkelen skal også omfatte uteareal til eierseksjoner som det utstedes målebrevskart for, jf. eierseksjonsloven 9 andre ledd. Føring i matrikkelen skjer i samsvar med reglene for føring i matrikkelen med eventuelle tilpasninger, jf. forskriften 4. Sjette ledd. Matrikkellova og delingsloven har regler for godkjenning av grensemerker. Som for saker etter delingsloven, åpnes det for en overgangsperiode på tre år hvor det kan benyttes grensemerker som er godkjent etter delingslovenes bestemmelser. Dette gjelder uavhengig av om forretningen gjelder sak etter delingsloven eller matrikkellova. Sjuende ledd åpner for at kommunen kan ta seg betalt etter gjeldende satser i de saker hvor det bare er tatt betaling for attest om midlertidig forretning. 67 Omregistrering til anleggseiendom (1) Eksisterende volum som er gitt registerbetegnelse før iverksetting av matrikkellova, kan registreres som anleggseiendom i matrikkelen. Slik omregistrering skal gjennomføres innen 31. desember Kommunen kan gjennomføre slik omregistrering etter å ha varslet registrert eier eller etter søknad fra registrert eier. (2) Kommunen skal kontrollere at vilkårene i matrikkellova for å registrere enheten som anleggseiendom er oppfylt før omregistrering gjennomføres. Det skal foreligge tillatelse for tiltaket etter plan- og bygningsloven, herunder tillatelse til fradeling fra overflateeiendommen. Det skal også foreligge målebrev eller tilsvarende dokumentasjon for at eiendommens utstrekning er kjent for berørte rettighetshavere. Til 67 Omregistrering til anleggseiendom Volum med egen registerbetegnelse vil bli konvertert til matrikkelen, men de vil ikke få matrikkelenhetstypen anleggseiendom. Kommunen kan på grunnlag av den dokumentasjon de har fra opprettingen av volumet, prøve om vilkårene i matrikkellova er oppfylt. En slik prøving trenger ikke skje i form av noen oppmålingsforretning, men det må kunne dokumenteres at en slik prøving er gjort. 106

214 68 Omregistrering til jordsameie Eksisterende matrikkelenhet som er gitt registerbetegnelse før iverksetting av matrikkellova, og hvor det framgår av dokumentasjon at enheten oppfyller vilkårene for jordsameie, kan registreres som jordsameie i matrikkelen. Kommunen kan gjennomføre omregistreringen etter å ha varslet registrert eier eller etter søknad fra registrert eier. Til 68 Omregistrering til jordsameie Jordsameie med egen registerbetegnelse vil bli konvertert til matrikkelen, men de vil ikke få matrikkelenhetstype jordsameie. Kommunen kan på grunnlag av foreliggende dokumentasjon, og hva som er registrert i grunnboken, prøve om vilkårene i matrikkellova for å registrere enheten som jordsameie, er oppfylt. En slik prøving trenger ikke skje i form av noen oppmålingsforretning, men det må kunne dokumenteres at en slik prøving er gjort. 69 Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn (1) Eksisterende umatrikulert grunn som benyttes til offentlig veg eller jernbane, kan matrikuleres uten at det avholdes oppmålingsforretning dersom den som hevder å være eier av enheten, setter fram krav om det og matrikuleringen er fullført innen 31. desember Med krav skal det følge a) egenerklæring for å være eier av enheten b) kart som viser enheten som kreves matrikulert, og informasjon om grenseforløp for enheten når dette mangler eller er ufullstendig i matrikkelen. (2) Er vilkårene oppfylt, matrikulerer kommunen enheten og utsteder matrikkelbrev til den som har satt fram kravet. (3) Kommunen skal underrette dem som er nevnt i 37 andre ledd om matrikuleringen. Er det nytteløst å få klarlagt hvem dette er eller hvor underretningen skal sendes, kan underretning skje ved kunngjøring i Norsk Lysingsblad og i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet. Underrettingen skal omfatte kart over den matrikulerte enheten og berørte enheter. Underrettingen skal opplyse om klageadgang, klagefrist og til hvem eventuell klage skal settes fram. Til 69 Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn til offentlig veg eller jernbane kan i overgangsperioden eventuelt gjennomføres på en tilsvarende måte som etter delingsloven. Kartet som skal følge kravet skal være best tilgjengelig kart for området. Dersom enheten er registrert med punkt og grenselinjer i matrikkelen, kan kartet være fra matrikkelen. Mangler det grenseinformasjon, eller den er generert ut fra midtlinje og fast bredde på enheten, skal rekvirenten framlegge informasjon om grenseforløp som kan legges inn i matrikkelen med opplysninger om metode og kvalitet på stedfestingen. 107

215 Kunngjøring i Norsk Lysingsblad og aviser erstatter ikke direkte underretning av dem som kan nås direkte. Matrikulering etter denne bestemmelsen innebærer ikke noe selvstendig grunnlag for å få grunnbokshjemmel. Matrikuleringen kan påklages etter matrikkellova 46 første ledd bokstav a. 70 Andre overgangsbestemmelser (1) Kommunal forskrift gitt med hjemmel i delingsloven 4-1 femte ledd siste punktum gjelder inntil 31. desember 2012 dersom kommunen ikke opphever forskriften før dette. (2) Statens kartverk avgjør når nye versjoner av matrikkelsystemet settes i drift. Statens kartverk kan i den forbindelse fastsette nærmere overgangsregler i forskrift eller instruks om føring og behandling av opplysninger i matrikkelen. Til 70 Andre overgangsbestemmelser Lokale forskrifter om adressetildeling, jf. forskrifter til delingsloven nr , gjelder i inntil tre år dersom ikke kortere gyldighet framgår av forskriften selv eller kommunen opphever forskriften på et tidligere tidspunkt. Kommunale bestemmelser om plassering og utforming av husnummer med hjemmel i plan- og bygningsloven 105 kan gjelde lenger, men bør oppheves når kommunen fastsetter regler om adresser og skilting etter matrikkellova, jf. forskriften 59. Statens kartverk vil sette i drift ny versjon av matrikkelsystemet tilpasset tidspunktet for ikraftsettingen av saksbehandlingsreglene etter matrikkellova 1. januar Praktiske hensyn kan tilsi at driftsettingen forskyves noe i forhold til selve årsskiftet. Det kan dessuten være aktuelt å sette i drift enkelte funksjoner som gjelder matrikkelsystemet, tidligere eller senere enn dette. 108

216 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/38-36 TAP PÅ KOMMUNALE KRAV Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar å tapsføre følgende krav i driftsregnskapet for 2009: Musikk/idrettsskole 4 625,00 Barnehage/sfo ,00 Diverse kunder ,00 Divsere Helse 2 100,00 Husleie 2 879,00 SUM ,00 SAKSUTREDNING Vedlegg: Tap på krav detaljert liste (unntatt offelighet jf. offentleglova 13) legges eventuelt fram i møtet Saksopplysninger: I sak 6/09 vedtok formannskapet å avskrive en del kommunale krav, utstedt i perioden fram til 2004, som fremdeles stod ubetalt. Totalt ble det avskrevet krav for nærmere kroner. Samtidig vedtok formannskapet at de ønsket en tilsvarende årlig gjennomgang. Formannskapet ba også om at det ble igangsatt en ekstra innkrevingsrunde på de gamle kravene. Vurdering: Status gamle krav Det er gjort en ekstra innsats på å kreve inn en del av de gamle kravene som var foreslått avskrevet. Dette er gjort både gjennom egeninnsats og via Kredinor/Lindorff som er våre samarbeidspartnere på inkasso. Den ekstra innkrevingsaksjonen har resultert i totale innbetalinger på kr ,-. I tillegg ligger fremdeles mange av kravene til observasjon hos inkassoselskapene. Mange av kravene som ble avskrevet har vist seg å ikke være reelle krav i form av feil fakturering, manglende avtaler etc. I forbindelse med årets regnskapsavslutning har vi gjort en gjennomgang av restansene fra utfaktureringen i Totalt er det krav på i alt kroner som er vurdert som uerholdelige, og som foreslås avskrevet i driftsregnskapet for 2009.

217 Sakene gjelder krav mot konkursbo, personer som er insolvente, inkassosaker som ligger til overvåking, samt krav som ikke er reelle. Selv om kravene avskrives, vil en del av disse kunne kreves inn på et senere tidspunkt, hvis for eksempel betalingsevnen til vedkommende personer bedres. Men ut fra et regnskapsfaglig ståsted er det riktig at kravene utgiftsføres som tapt i regnskapet.

218 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/38-35 RÅDMANNENS FULLMAKTER I FORBINDELSE MED REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2009 Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre de avsetninger og strykninger som er nødvendige i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2009 ihht det som er beskrevet i saksframlegget. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I henhold til forskrifter for kommunale budsjetter og regnskaper skal det gjennomføres enkelte tiltak i regnskapet avhengig av om regnskapet blir gjort opp med et regnskapsmessig over- eller underskudd. I tillegg er rådmannen allerede gitt visse fullmakter til å gjennomføre enkelte disposisjoner i kommunens delegasjonsreglement. Noen av disse tiltakene kan gjøres administrativt, mens andre tiltak kun kan gjøres etter politisk behandling og vedtak. Av hensyn til fristen for regnskapsavleggelsen, ønsker rådmannen å trekke opp noen retningslinjer og prinsipper som skal følges i forbindelse med regnskapsavslutningen for Dette for at rådmannen skal få forhåndsfullmakt til å gjennomføre disse tiltakene. Vurdering: Regnskapsmessig underskudd driftsregnskapet: Ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) skal det foretas strykninger av overføringer og avsetninger i den grad det er nødvendig for å redusere, eventuelt unngå underskudd. Unntatt fra strykningsbestemmelsene er avsetninger begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller bindende avtale er reservert særskilte formål. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre følgende strykninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og eventuelle tidligere avsetninger brukes for å redusere formålets underskudd. 2. Overføringer fra driftsregnskapet til kapitalregnskapet strykes 3. Avsetninger til disposisjonsfond strykes 4. Inndekking av tidligere års underskudd strykes I tilfelle nr 4 blir aktuelt får rådmannen fullmakt til å bruke tidligere avsatte midler på disposisjonsfondet til å dekke inn tidligere års underskudd. I handlingsprogrammet for har kommunestyret bestemt at enheter som går med underskudd, tar med seg

219 tilsvarende underskudd til neste driftsår. Dette vil bli vurdert samtidig som kommunestyret behandler regnskapet for 2009 i mai. Regnskapsmessig overskudd driftsregnskapet Ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet får rådmannen fullmakt til å gjennomføre følgende avsetninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) fra tidligere år dekkes inn 2. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk på investeringsregnskapet dekkes inn gjennom å overføre driftsmidler til investeringsregnskapet 3. Enheter som går med overskudd får ta med seg overskuddet begrenset opp til 3 % av nettobudsjettet til neste driftsår (gjennom avsetninger til egne disposisjonsfond) i tråd med vedtatt handlingsprogram 4. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og avsettes egne fond 5. Eventuelle overskudd etter at pkt 1-4 er gjennomført avsettes til disposisjonsfond Regnskapsmessig overskudd investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Overskudd vedrørende startlån avsettes til kapitalfondet 2. Overskudd vedrørende øvrige investeringsprosjekter avsettes de fond som tidligere er bygd opp av samme prosjekt 3. Ubrukte midler til ikke ferdigstilte prosjekter overføres neste år Regnskapsmessig underskudd investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Underskudd på enkeltprosjekter reduseres ved å overføre budsjetterte, ikkedisponerte midler fra driftsregnskapet (forutsatt overskudd på driftsregnskapet) 2. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å redusere forutsatte avsetninger fra salg av eiendommer og andre anleggsmidler 3. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å overføre budsjettert, ikkedisponert bruk av ubundne fond (først kapitalfond, deretter disposisjonsfond) 4. Hvis pkt. 1-3 ikke er tilstrekkelig dekkes underskuddet ved bruk av kommunens kapitalfond

220 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 614 A10 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/57-34 BYGGEREGNSKAP HESTESKOEN BARNEHAGE Rådmannens innstilling: Hesteskoen barnehage fullfinansieres ved å omdisponere ubrukte lånemidler, 1,760 mill. kr, fra andre prosjekter. SAKSUTREDNING Vedlegg: Saksopplysninger: I handlingsprogrammet for er det vedtatt at det skal legges fram byggeregnskap ved ferdigstillelse av større byggeprosjekter. Hesteskoen barnehage ble tatt i bruk i år. Rådmannen legger med dette fra et ferdig byggeregnskap for prosjektet. Vurdering: Totalt er det bevilget 18,011 mill. kr til prosjektet. Prosjektet er tenkt finansiert ved låneopptak, samt momskompensasjon. Status ved prosjektets avslutning er: Forbruk Forbruk Total byggekostnad Finansiering: Bruk av lån Bruk av lån Momskompensasjon Sum finansiering Udekket Forklaringen på at sum finansiering er større enn opprinnelig bevilgning, er at mottatt momskompensasjon er høyere enn budsjettert. Regnskapet viser at prosjektet er blitt 1,760 mill. kr dyrere enn forutsatt. Kommunestyret må derfor finne ny finansiering tilsvarende dette beløpet. Det detaljerte regnskapet viser følgende:

221 Lønn egne ansatte Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Generelle kostnader Spesielle kostnader (inkl. inventar og utstyr) Byggelånsrenter Sum byggekostnad Årsaken til merforbruket er knyttet til følgende: Oppbygging av veg, p-plass, rassikring Ekstraarbeid bygning (overbygging terasse) Opparbeiding uteområde Gjerder/porter Byggelånsrenter Dette er i all hovedsak tiltak som i utgangspunktet ikke var med i de opprinnelige byggeplanene. Rådmannen tar selvkritikk på at saken ikke er fremmet tidligere. Det ideelle er at kommunestyret får ta stilling til eventuelle ekstrabevilgninger før de påløper. Kommunestyret må vedta en ny finansiering på restbeløpet på 1,760 mill. kr. Rådmannen vil foreslå en omdisponering av ubrukte lånemidler fra tidligere år tilsvarende samme beløp. Det dreier seg om tidligere låneopptak knyttet til vann- og avløpsprosjekter som ikke er ferdigstilt, men som blant annet inngår i senere vedtatte prosjekter (sentrum-ostangen, Tulluan-Tanem) som har fått sin egen finansiering. Dette er derfor midler som kommunestyret kan omdisponere i dag uten at det får konsekvenser for dagens drift. Det eneste usikkerhetsmomentet i prosjektets finansiering er regnskapet for Hvis driftsregnskapet gjøres opp med et underskudd, så kan overført momskompensasjon fra drift til investering bli utsatt for strykning i verste fall. Dette vil igjen føre til en tilsvarende mangel på finansiering av prosjektet i investeringsregnskapet. Dette vil i så fall bli tatt opp som en egen sak i forbindelse med behandlingen av regnskapet neste vår.

222 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: K01 Arkivsaksnr-dok.nr: 03/ SØKNAD OM FORLENGELSE AV TILLATELSE - BILTRIAL Rådmannens innstilling: Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Næringsområde Tulluan, vedtatt Dispensasjonen gir Utkanten Offroaders NAF tillatelse til å bruke området regulert til kombinert formål, grustak/matjordproduksjon/landbruk, gnr 37 bnr 2, til biltrial med følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder for kjøretøy som er EU-godkjent i forhold til støy. - Tillatelsen gjelder til grunneier bestemmer at området skal benyttes til reguleringsformålet, men begrenses til ut år Tillatelsen gjelder ikke for perioden 25/9 31/10 av hensyn til storviltjakt i området. - Kjøring i tilgrodd terreng og kryssing over eller i bekker er ikke tillatt. - Det tillates trening mellom og på lørdager, med unntak av når denne faller på en helligdag eller høytidsdag. - Det tillates 3 helgestevner i året. Naboer skal da varsles skriftlig. - Adkomst til grustaket skal skje via fylkesvei Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake og ny dispensasjon kan ikke påregnes. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Kart 2. Søknad Saksopplysninger: Utkanten Offroaders NAF har, i brev mottatt , søkt om forlengelse for 2010 og 2011 av tidligere tillatelse til å bruke grustaket ved Tulluan, gnr 37/2, til biltrial. Det søkes om å få bruke grustaket til treninger på lørdager mellom kl og 15.00, med unntak av perioden til 30.10, og med inntil 3 helgestevner i året. Naboer vil bli varslet ved helgestevner. Adkomst til grustaket vil bli via fylkesveg 925. Kommunen har behandlet søknad fra nevnte klubb om tillatelse til å bruke området til biltrial i KNM-sak 116/99, KNM-sak 37/00, KNM-sak 13/01, KNM-sak 12/02, KNM-sak 126/02, FSK-sak 28/04 og FSK-sak 102/07. Søknaden ble da behandlet i henhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6. Området ble i 2009 regulert til kombinert formål, grustak/matjordproduksjon/landbruk. Da området nå er regulert, vil bruken av området som øvelsesbane for motorkjøring være i strid med formålet i reguleringsplanen. En søknad må derfor behandles med hjemmel i planog bygningsloven (pbl) som dispensasjonssak. I 19-2 i pbl heter det at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Det

223 kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Støyberegning er utført i 2003 pga. klage fra nabo nord for grustaket. Beregningen er gjort fra en oppstikkende grusrygg nord i grustaket, hvorfra en vil få de høyeste støytoppene til de nærmeste boligene. Beregningene viser at for aktiviteter knyttet til hverdager i tidsrommet kl ligger nivåene under anbefalt grense. (Beregningene er gjort ifølge retningslinjer gjeldende i Det er siden kommet nye retningslinjer hvor beregningsmetodene er vesentlig forskjellige. Beregningene er derfor ikke direkte overførbare, men nye retningslinjer synes lempeligere i forhold til motorsport.) Når kjøringen foregår nede i grustaket, vil aktiviteten støymessig være meget godt skjermet pga. terrengforholdene. Vurdering: Saksbehandler har vært i kontakt med eier av området, Ole Tellugen, som sier at han ønsker at Utkanten Offroaders NAF bruker grustaket til biltrial så lenge han ikke har konkrete planer for egen bruk av området i henhold til reguleringsformålet. Det skal nevnes at det, etter at det ble foretatt støymålinger, ikke er kjent at det er kommet klage fra naboer til grustaket til at det blir benyttet til bilkjøring. Med bakgrunn i forannevnte, at denne virksomheten er en videreføring av en aktivitet som har foregått i grustaket i mange år og at den er midlertidig, vil administrasjonen anbefale at motorklubben gis tillatelse til å kjøre i grustaket til grunneier bestemmer at området skal brukes til reguleringsformålet. Det skal bemerkes at søknaden ikke er sendt på høring til naboer da dette er en viderføring av en eksisterende aktivitet. Vi har som nevnt ikke mottatt klager fra naboer i de siste årene.

224 ~zj Çr~) s A \\J~ ~ ~ \J ~ \ J~r enstr~a Viii 0 re rse [ (~) ) SlOt~myr v / v,,, m 0 ~j Ç~ Hig Co, KÖrs ad ord~e e -~ uliu~n r s dtr~a Egga T Mi tre T IIua dre. -,,.J---~~oHi~ e I m Ç~142 Ôn 2 Sv Stors gimyr 7 Område for biltrial N Dato: 10/11/05 f Målestokk 1:20000 Klæbu kommune

225

226 SAKSFRAMLEGG PLAN Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Arkiv: L12 &88 Arkivsaksnr-dok.nr: 04/52-48 REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN LANGMO, GNR 38/5. 2.GANGS BEHANDLING Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 nr.1 forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Langmo, sist datert , forutsatt at følgende justeringer av reguleringsbestemmelsene foretas: Tillegg: Det legges opp til trinnvis utbygging av området, i størst mulig samsvar med aktuell skolekapasitet. Da området ligger under marin grense, skal det iflg kommuneplanen ifbm byggesøknad gjøres en fagmessig vurdering av grunnforholdene før byggetillatelse gis. Med fagmessig menes i denne sammenheng vurderinger foretatt av ingeniørgeolog/geotekniker. Kommunen stiller krav om at minimum 25 % av boligene skal ha Universell utforming, det vil si være bygd for, eller slik at de med enkle grep kan ombygges for rullestolbrukere. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Revidert reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, justert ihht vedtak Planbeskrivelse. 5. Notat om støy- og støvvurderinger. 6. Illustrasjonsplan (NB: Ikke justert ihht endret reg.plan). 7. Snitt gjennom planlagt boligbebyggelse. 8. Justert vegforslag mot Skillingsvegen Sameie. 9. Ortofoto. 10. Gjeldende regulering. 11. Gjeldende kommuneplan. 12. Mulige framtidige boligområder, Tanem kart fra planprogram for kommuneplanen. 13. Saksprotokoll fra møte i formannskapet med saksutredning. 14. Notat fra Selberg, lagt fram i møte Reguleringsplan og bestemmelser utsendt til høring. SAMMENDRAG: 1

227 Hoveddelen av planområdet er i dag regulert til landbruk (LNF), men reguleringsformålene spesialområde grustak, friområde, jordbruk og bolig er også representert, i tråd med gjeldende kommuneplan. Planforslaget innebærer bygging av i underkant av 50 eneboliger. Totalt planareal er ca 67 daa inkl. barnehagetomt på ca.4 daa. En hovedutfordring i planarbeidet har vært å avklare områdets egnethet til boligbygging på grunn av grusuttak og steinbrudd i sør. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn, planprosess Planforslaget er levert av Selberg Arkitektkontor AS på vegne av Langmo utbygging AS. Varsel om igangsetting av planarbeidet ble foretatt Foruten berørte grunneiere i området ble Fylkesmannen, Bergvesenet, Fylkeskommunen, Vegvesenet, Trondheim Energi og Telenor varslet. Første planinnlevering skjedde Foreløpig svar med merknader ble sendt ut Ny plan ble levert Formannsskapet i Klæbu kommune vedtok i møte å sende ut plan for Langmo på høring. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene om behandling av private forslag går fram av 30, bl.a. følgende: Når det kommer inn private reguleringsforslag, skal det faste utvalget for plansaker selv snarest mulig og innen 12 uker behandle forslaget. Forslagsstiller og kommunen kan avtale en annen frist. Finner ikke det faste utvalget for plansaker selv grunn til å fremme reguleringsforslag for området, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Omfatter forslaget uregulert område eller innebærer det en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, kan forslagsstilleren kreve at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunestyret. Ny plandel i plan- og bygningsloven trådte i kraft Aktuell plan behandles etter gammelt regelverk da vedtak om offentlig ettersyn ble gjort før Forhold til kommuneplan og planlegging av ny Rv 704 Området er i kommuneplansammenheng ikke klarert for boligformål. Grunneier har, til tross for denne usikkerhet ifht kommuneplanstatus, valgt å lage et reguleringsplanforslag, dels fundert på positive tilbakemeldinger fra politikere. Av hensyn til planlegging av framtidig hovedvegnett og tilhørende anlegg (Rv 704) er det i formannskapets møte , sak 128/08, vedtatt bygge- og deleforbud (plan- og bygningsloven 33) i Tanemsområdet. Planforslaget har rettet seg etter dette. 2

228 Gjeldende reguleringsplaner i området Reguleringsplan for Tanemsflata, stadfestet : Grenser mot Langmo i nord. Omfatter eksisterende rekkehusbebyggelse i Skillingsvegen inkl. parkeringsplass. Reguleringsplan for Søndre del av Tanemsflata, stadfestet : Vestre del er i denne planen regulert til spesialområde grustak. Eksisterende boligbebyggelse på planområdet inngår også i denne planen. Reguleringsplan for Brannåsen, stadfestet : Det meste av området som berøres er vist som landbruk. Reguleringsplan for masseuttak, Øvre Forset, vedtatt av kommunestyret : Grenser mot Langmo fra sør (buffersone BS1). Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Tanem Øvre, vedtatt av kommunestyret : Grenser mot Langmo fra vest og inneholder adkomst til eiendommen gnr./bnr. 39/1 (Nygårdsbakken). Tidligere planavklaringer Forespørsel om regulering Arbeidet med revisjon av kommuneplanen for Klæbu var allerede igangsatt og forespørselen var et innspill til dette arbeidet. Reguleringsforespørsel behandlet i formannskapet (sak 0013/07). I vedtaket het det Formannskapet ser behov for utarbeidelse av reguleringsplan for området, men rår til at igangsetting av planarbeidet avventes til området er avklart i kommuneplanen. Forslag til boligområde for Langmo, e-post datert fra Selberg Arkitektkontor AS. Ble vurdert av formannskapet (sak 100/08). Det ble ikke gjort noen avklaringer i dette møtet. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Tanem er Klæbu s nest største tettstedsområde med innbyggere, barneskole, barnehage, og en del transportvirksomhet knyttet til lokale massetak/steinbrudd. Bebyggelsen ligger på en stor grusavsetning, delvis dekket av myr med inntil noen meters tykkelse. Planområdet heller svakt mot sør, og bratt ned mot Rv 704 i øst. I nord grenser området mot eksisterende boligbebyggelse (Skillingsvegen Sameie), i øst mot Rv 704, i sør mot grustak og i vest mot oppfyllingsområde. Innenfor planområdet er det fra gammelt av et mindre gårdsbruk med ca. 3.2 daa dyrka mark. Resten av planområdet er småkupert og preget av masseuttak. Driften i masseuttaket på planområdet er i dag avsluttet. Planområdet oppgis til m 2. Trafikkforhold Deler av nåværende bebyggelse på planområde har adkomst direkte i fra Rv boliger nord i planområdet har adkomst fra Skillingsvegen, som går fra Rv 704 via Tanemsmovegen. Det er fortau langs Skillingsvegen. Miljøforhold, grunn Jordmassene i grunnen på planområdet antas å være rene. Grunnen må før oppstart likevel sjekkes og evt. urene masser fjernes. Grustak 3

229 Gjenværende oppfylling i vest (gnr./bnr. 39/1) anslås til om lag m 3. Det er av et slikt omfang at oppfylling vil være avsluttet i løpet av en god sesong. Etter endt tipp vil driftsvegen miste sin funksjon og opphøre og bli turveg. Forseth grustak gnr./bnr. 38/2 sør for planområdet er et stort grustak med steinbrudd, og vil være i drift i svært lang tid framover. Knuseverk m.m. drives i dag av et dieselaggregat. Etter hvert skal anlegget drives av elektrisk drevet knusere som vil redusere støynivået noe. Beregninger av støy viser at forventede verdier vil ligge under grensene i retningslinjene, T- 1442, se eget vedlegg. Støvnedfall og svevestøv vurderes også å ligge under grenseverdier fastsatt av SFT, Statens forurensingstilsyn. Grunnforhold På ingeniørgeologiske kart (Reite, NGU 1986) er planområdet del av en større grusavsetning, det vil si at det mest sannsynlig er gode grunnforhold innen hele området. Riksveg 704 danner skille mot finkornige sjøavsetninger østover, det vil si leire/silt. Det vil si at det er mulig at det under gruslaget kan finnes leirmasser. Overdekningen er imidlertid trolig så stor at dette ikke har noen praktisk betydning. Dessuten er området nærmest Rv704 båndlagt til fremtidig omlegging av vegen, se tidligere avsnitt. Planområdet inngår ikke i fareområde for kvikkleireskred. Barnehagedekning Kapasiteten for barnehager er lav i området, og vil gjennom utbyggingen bedres.. Beskrivelse av planforslaget Planområdet foreslås regulert til eneboligbebyggelse og barnehage. Det tilrettelegges for oppføring av ca. 42 stk. nye eneboliger i varierende størrelse. Reguleringsbestemmelsene gir føringer for garasjeplassering. Tomtestørrelsene varierer fra ca. 400 og 800 m 2. Bebyggelsen Bebyggelsen tillates med mønehøyde på inntil 9 m. Sørover i området er terrenget relativt bratt, som kan medføre boliger over tre plan (stort sett to plan ellers i området). BYA (bebygget areal) er foreslått til maks 20% (eks.utvendig parkeringsareal). Bebyggelsen innenfor barnehagens arealer tillates oppført med 1 full etasje, evt. med sokkel. Adkomst Adkomstveg til området blir Skillingsvegen. Nåværende direkte adkomster mot Rv 704 stenges. Adkomst i anleggsfasen Anleggstrafikk er planlagt via eksisterende driftsveg i sør (Nygårdsbakken). Dersom denne av ulike årsaker ikke kan benyttes og transporten må gå via Skillingsvegen eller nåværende adkomster til området, må det lages en plan for anleggstrafikken inn i området. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. 4

230 Vann og avløp Vann og avløp forutsettes tilknyttet offentlig ledningsnett. Der spillvann ikke kan gå direkte til offentlig nett med selvfall, må det samles i en eller flere pumpestasjoner før det føres inn på offentlig nett. Overvann håndteres separat, eventuelt via fordrøyningsløsninger. Aktuelle tilnytningspunkt for overvann må avklares. I forbindelse med rammesøknader skal det utarbeides mer detaljerte VA-planer. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene pkt. 8.2 Skolekapasitet Tanem skole ligger i gangavstand. Skolevegen vurderes av forslagsstiller ikke å være trafikkfarlig. Vegene gjennom eksisterende boligområder har liten trafikk og passerer ingen trafikkfarlige kryss. Skolekapasiteten er i ferd med å bli for liten, men vurderes av forslagsstiller ikke å være begrensende i forhold til foreslått utbygging. Utbygger forsikrer om at det vil bli lagt opp til trinnvis utbygging, størst mulig grad i takt med skolekapasiteten. Se forslag til endring av reguleringsbestemmelsene. Parkering Klæbu kommune stiller krav om 1 garasjeplass og 1 oppstillingsplass på egen tomt. Det er ikke lagt opp til felles gjesteparkeringsplasser innenfor planområdet. Det foreslås parkeringsplasser tilknyttet barnehagen kan benyttes på kveldstid. Rekreasjon Innenfor planområdet er det lagt opp til flere mindre lekeområder. Mellom grøntområdene og vegene er det regulert inn gangforbindelser på tvers. Barnehagen grenser opp mot et større felles lekeområde (FL5). Innenfor lekeområdet skal det etableres en ball-løkke. Det er kort veg til store friluftsområder i vest (Vassfjellet). Mot øst er det gode forbindelser via eksisterende undergang under Rv 704 til områder langs Nidelva. Naturforhold, miljøtiltak Det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. Det legges opp til å beholde en del av kantvegetasjonen ut mot riksvegen. Noe bearbeiding av terreng i forbindelse med opparbeidelse av adkomstvegene er nødvendig. GJENNOMGANG AV UTTALELSER: Uttalelse fra Bergvesenet, datert I uttalelse fra Bergvesenet konstateres at undersøkelser og vurderinger tyder på at nytt boligfelt og nærliggende massetak som skal drives videre kan sameksistere uten for store ulemper for noen av partene, blant annet avhjelpet av skjerming vhja vegetasjon og voller. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Fylkesmannen har ingen merknader til reguleringsforslaget Uttalelse fra Statens Vegvesen, region midt-norge- Sør-Trøndelag distrikt datert

231 Statens Vegvesen har ingen merknader til planforslaget. Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, ved enhet for regional utvikling, datert Fylkeskommune har ingen merknader til planforslaget, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminnelovens 8; Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen(mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Uttalelser fra barnerepresentanten Barnerepresentanten er opptatt av skole- og barnehagekapasiteten i området. Barnerepresentanten stiller spørsmål om kvalitet på barnehagen i forhold til massetipp i vest. Barnerepresentanten er også generelt opptatt av at det skal være et godt bomiljø, inkl trafikksikre veger. Barnerepresentanten ønsker fartshumper på gatene, og rundkjøring ved barnehagen. Rådmannens kommentar: Skolekapasiteten på eksisterende skoler i Klæbu er i ferd med å bli for liten, men vurderes av forslagsstiller ikke å være begrensende i forhold til foreslått utbygging. Det vil nemlig legges opp til trinnvis utbygging, i størst mulig samsvar med skolekapasiteten. Dette er anbefales tatt inn i bestemmelsene, se forslag til vedtak. Rådmannen mener at bomiljøhensyn og forhold til oppfyllingsområde i vest er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsenes 8.3. Rundkjøring ved barnehagen samt krav om fartsdempende tiltak er lagt inn i planen. Uttalelse fra Eldrerådet, møtedato Eldrerådet i Klæbu kommune fattet i møte følgende vedtak: Eldrerådet mener at utbyggingen av nye boligområder må gi muligheter for etablering av boliger tilpasset eldre, og med tilstrekkelig grønareal i tilknytning til boligplassering Kommentar: De fremlagte boligplanene på Langmo har relativt lav utnyttelse i boliger pr. arealenhet, som gir generelt gode muligheter for å lage boligprosjekter som passer for seniorer. Kommunen vil imidlertid ikke stille krav til utbyggere utover det som allerede er gjort gjennom å stille krav om universell utforming, som i grove trekk er de samme kravene som stilles ved bygging av eldre- og omsorgsboliger. Det er imidlertid en forhåpning om at utbygger ser det markedet som de eldre representerer, og tar hensyn til det i sin planlegging. Uttalelse fra Ole Arild Haugum, eier av gnr.38 bnr.2, mottatt Haugum viser til tidligere oversendt mail til Selberg arkitektkontor datert , hvor det står følgende: Kartet er noe uriktig,-- 6

232 Ved etablering av Nygårdsbakken i sør, ble det gjort noen små endringer. Grensa i sør ble justert mot 38/2 til å gå parallelt med ny veg. Grensemerker er nedsatt. Haugum viser også til pågående grusuttak i grustak sør og vest for Langmo samt planlagt oppfylling på innmarka mot øst. Kommentar: Klæbu kommune, ved plankontoret, har gått gjennom grenseopplysninger som vi har registrert, og kan ikke se at kartet er uriktig.. Evt. støytiltak ifbm oppfyllingsarbeider på landbrukseiendom øst for Rv704 vil bli vurdert nærmere ved reguleringsforespøsel, men ifølge støykonsulent i prosjektet vil støy fra oppfylling være mindre enn fra riksvegen. Uttalelse fra kommunalt råd for funksjonshemmede, møtedato Kommunalt råd for funksjonshemmede fattet i møte følgende vedtak: Universell utforming ivaretas på alle plan. I denne sammenheng vises spesielt til gangveier og til parkeringsplasser i boområdet. Kommentar: Gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser er det anledning til å stille krav til utbyggere, blant annet ved at en viss andel av boliger skal være tilrettelagt for funksjonshemmede. Tilsvarende vedtak er gjort blant annet i Sandnes kommune i Rogaland. I dette prosjektet vil kommunen stille krav om at minimum 25% av boligene skal ha Universell utforming, det vil si være bygd for, eller slik at de med enkle grep kan ombygges for rullestolbrukere. Se forslag til vedtak. For øvrig forutsettes at uteområdene utformes slik at de kan benyttes av alle, inkludert rullestolbrukere, gjennom at områdene er mest mulig terskelfrie og uten bratte kneiker. Uttalelse fra Skillingsveien Sameieforening, datert Sameieforeningen innleder sin uttalelse med å uttrykke glede over reguleringsplanforslaget ikke er i konflikt med plasseringen av sitt planlagte garasjebygg mot Langmoeiendommen. Foreningen er imidlertid ikke tilfreds med utformingen av avkjørsel inn til parkeringsplassen for sameiet, som etter deres oppfatning fører til at 4-5 parkeringsplasser blir borte, noe de ikke vil akseptere. Sameieforeningen foreslår at dette omprosjekteres, slik at antall parkeringsplasser for Sameiet beholdes uendret. Skillingsveien Sameieforening er videre skeptiske til planlagt løsning på grunn av økt trafikk i Skillingsveien, som vil medføre økt støy, ulykkesrisiko etc. De ønsker at adkomst til det nye boligområde og barnehage skjer i øst ved Rv704, slik det ifølge Sameieforeningen opprinnelig var planlagt. Den to-delte trafikkløsningen mot nord vil ifølge sameieforeningen også medføre økt belastning på Sameiets fellesarealer, i form av økt gang-trafikk til og fra Tanemsenteret. 7

233 Avslutningsvis bemerker Sameieforeningen at planforslaget vil påføre Sameie merutgifter i form av økt snørydding og snølagring. Kommentarer: Etter en gjennomgang av sameieforeningens merknad er adkomstvegen(skillingsvegen) flyttet litt ut, slik at parkeringsplassene langs Skillingsvegen 23 beholdes (se vedlegg 8). Snøopplagskapasiteten vil dermed ikke reduseres nevneverdig. Kommunen mener at foreslått trafikkløsning, hvor Skillingsveiens gode bredde og fortau utnyttes som hovedadkomstveg til barnehage, er å foretrekke fremfor å legge den gjennom et nytt boligområde. At dette vil medføre økt trafikk i Skillingsvegen er riktig, men økningen er relativt moderat og innenfor rammene av det Skillingsveien er dimensjonert for. At foreslått trafikkløsning vil medføre økt gangtrafikk gjennom fellesuteområdene til de eksisterende boligområdene nord for Langmo er en naturlig og i praksis uunngåelig følge av prosjektet. Det er selvsagt mulig å stenge av felles gangveier i Skillingsvegen Sameie fysisk, men det er vanlig praksis i Norge at felles gangsystemer i boligområder kan benyttes av alle. Det er for øvrig sannsynlig at det vil bli anlagt gangsti/tursi på utsiden av boligområdene bortover mot skolen når oppfyllingsarbeidene er avsluttet og terrenget får satt seg litt. VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET: Universal utforming Kommunen stiller krav om at minimum 25% av boligene skal ha Universell utforming, det vil si være, eller med enkle grep kan ombygges for rullestolbrukere. Dette anbefales lagt inn som tillegg til reguleringsbestemmelsene, 4.8. Trafikksikkerhet og bomiljø Trafikksikkerheten i det planlagte boligområde må kunne karakteriseres som god. Samlevegene er utstyrt med fortau, og det legges opp til tversgående snarveger. Det ligger dessuten til rette for kommunal turveg til skolen etter at oppfyllingsområdet i vest er ferdigstilt. I intern gjennomgang i kommunen ble det konkludert med at det må være rundkjøring i barnehageinnkjøringen, slik at farlig rygging unngås. Det ble også bestemt at det skal stilles krav om fartsdempende tiltak i alle veger i feltet, det er forankret i bestemmelsenes 5.1. Barn og unge Foreslått utbygging vil utvilsomt gi boområde som er godt for barn å vokse opp i, med nærhet til både barnehage, skole og lekeplasser. I tillegg er det rikelig med muligheter til å oppleve trøndersk natur like utenfor stuedøra. Se også barnerepresentantens uttalelse og rådmannens vurdering i det foregående. Veg, parkering Parkeringsplasser tilknyttet barnehagen tillates benyttet på kveldstid til gjesteparkering. Den faste dekningen (på egen eiendom) er 2 plasser. 8

234 Framtidig Rv 704 Trasé for ny Rv704 er ikke endelig avklart, men den (eneste) realistiske traséen (det vil si en noe større kurveradie, men i samme trasé som nå) er arealmessig ivaretatt i forslaget. Støy, støv og annen forurensing Det er, etter krav fra kommunen, utført supplerende støy- og støvvurderinger (se vedlegg). Vurderingene konkluderer med at det ikke er behov for støyreduserende tiltak, hverken i forhold til eksisterende riksveg eller omkringliggende grustak. Forventet støvforurensning ligger også under grenseverdiene. Under overskriften Miljøforhold i beskrivelsen, side 10, står det at det i reguleringsbestemmelsene er stilt krav om at massene i grunnen skal kontrolleres, og at evt. urene masser fjernes. Dette er ivaretatt i bestemmelsenes 4.6. Næringsutvikling, landbruk Det er et lite småbruk på eiendommen, ca. 3 daa dyrka mark, som er for lite for å ha nevneverdig betydning i jordbruks- og jordvernsammenheng. Natur og miljø Det er sparsomt med opplysninger om områdets flora og fauna, bortsett fra at det er en åkerlapp. Risiko- og sårbarhet, ROS Det er ikke spesielle risikoer knyttet til boligutbygging på Langmo, utover det som er nevnt om grunnforurensing. Forbehold vedrørende forurenset grunn er gjort gjennom bestemmelsene. Det er ikke ras- eller skredfare som kan utgjøre en risiko for barnehage eller boliger. Utbyggingen medfører lite trafikkøkning (tillegg i ÅDT), det er planlagt fortau på samlevegene. Krav om geoteknisk vurdering Planområdet er på kvartærgeologiske kart avmerket som del av en større grusavsetning, som generelt innebærer gode grunnforhold. Riksveg 704 danner skille mot finkornige sjøavsetninger østover, det vil si leire/silt, og det kan ikke utelukkes at det er finkornig jord/leire under grusmassene. Overdekningen er imidlertid så betydelig at dette mest trolig ikke har noen praktisk betydning. Det er utbygger sitt ansvar å verifisere dette. Da området også ligger under marin grense, plikter utbygger iflg kommuneplanen ifbm byggesøknad å innhente en fagmessig vurdering av grunnforholdene. Dette innføres som et tillegg til reguleringsbestemmelsene, se forslag til vedtak. VURDERING AV LANGMO I FORHOLD TIL ALTERNATIVE UTBYGGINGSOMRÅDER Som nevnt tidligere er Langmo ikke tatt inn i kommuneplanen, og det foreligger også to andre alternativer som grunneiere/utbyggere ønsker å utvikle. Planprogram vedtatt i mars 2007 forutsatte at Langmo skulle vurderes sammen med Kleiva og del av Tanem Øvre se vedlegg 13. Programmet la opp til at avgrensning av nye boligfelt og rekkefølge for utbygging skulle vurderes. Viktige hensyn som var nevnt: Konsekvenser for 9

235 utbyggingsmønster, transport, kommunale og andre tjenester, adkomst og trafikkforhold, grøntstruktur, landbruk, næringsutvikling, bomiljø, tekniske anlegg, økonomi. Nedenfor skal gis en foreløpig vurdering og sammenligning av alternativene ut fra de hensyn som var listet opp i planprogrammet: Utbyggingsmønster Strategiene i Interkommunal arealplan (IKAP) toner noe ned utviklingen av Tanem og andre lokalsentra i regionen, til fordel for vekst i kommunesentrene. Dette tilsier at mindre områder uten store investeringer i ny infrastruktur, som Langmo og Tanem Øvre, har en fordel. Her er man ikke like avhengig av høy utbyggingstakt for å dekke startkostnadene, slik som i Kleiva. Alle tre alternativene er positive på den måten at de ligger tett inntil eksisterende bebyggelse og lokale funksjoner Transport Alle alternativene ligger tett inntil hovedvegnett og kollektivåre. Tanem Øvre er imidlertid i en særstilling som et naturlig knutepunkt. Området er transportmessig gunstig både for næringsutvikling og boligbygging, og utvikling av området kan utløse/delfinansiere nye veganlegg. Planlegging og utbygging av Tanem Øvre kan også legge til rette for en mer effektiv bussrute enn i dag. Kommunale og andre tjenester Det er sannsynlig at Kleiva vil skape større press på utvikling av kommunale tjenester, som skole og barnehage, enn de andre alternativene. Tanem Øvre gir muligheter for utvikling av forretnings- og annen næringsvirksomhet som vil få en meget strategisk beliggenhet i forhold til vegsystemet. Grunnlaget vil være vesentlig bedre her enn innenfor de eksisterende boligfeltene Tanemsflaten og Brannåsen. Adkomst og trafikkforhold Alle tre alternativer innebærer utfordringer i forhold til planleggingen av framtidig hovedvegsystem. Langmo er muligens det området som enklest kan innpasses. De to andre områdene er avhengig av planavklaringer omkring riksvegen. For fotgjengere og syklister kan Kleiva og Langmo relativt enkelt knyttes til skole, barnehage, gangvegsystem m.m. Tanem Øvre krever større tiltak for en sikker kryssing av hovedvegnettet. Samtidig vil dette bidra til at en del eksisterende boliger knyttes bedre til boligområdene og lokalfunksjonene på Tanem. Grøntstruktur Kleiva vil være i en særstilling med hensyn til god tilgang til marka. Landbruk Utbygging av Kleiva og Langmo er lite konfliktfylt. Tanem Øvre berører noe dyrka mark, men dette er ikke vurdert som kjerneområder for jordbruk. Det er et poeng at utvikling av dette området kan bidra til å minske press på andre områder. Næringsutvikling Som nevnt har Tanem Øvre potensial for næringsutvikling. Utvikling av Langmo har enkelte betenkelige sider sett i forhold til virksomheten i grustakene. Bomiljø Alle alternativene ligger tett inntil eksisterende boligområder. Kleiva ligger best plassert sett i forhold til ulemper som trafikk og næringsvirksomhet skaper. Tekniske anlegg Langmo er det området som er enklest å tilrettelegge. Tanem Øvre ligger også tett inntil eksisterende infrastruktur, men er mer avhengig av utviklingen av vegsystemet. Kleiva krever relativt omfattende investeringer i veg, vann og avløp, og har en del likhetstrekk med Gjellan/Trøåsen. 10

236 Økonomi De økonomiske konsekvenser for selve utbyggingsprosjektene er antydet i punktet om tekniske anlegg ovenfor. For kommunen er nok Kleiva det området som har størst konsekvenser. SAMLET VURDERING, KONKLUSJON: Rådmannen øyner en mulig fremtidig konflikt i forhold til en fremtidig utvinning av grusressurser på eiendom gnr. 38 bnr.2 mot sør. Men, i vedtatt reguleringsplanen for dette området er det lagt inn et m bredt grøntbelte, se vedlegg. I tillegg kan støy fra oppfylling på andre siden av Rv 704 (også eiendom gnr. 38/2) bli en utfordring i forhold til foreslått boligutbygging. Oppfyllingen er vist på gjeldende kommuneplan, se vedlegg. Tiltakshaver mener at støyvurderingene som er gjort for området også dekker eventuell støy fra oppfylling på gnr. 38/2. Rådmannen mener det ideelt sett ville ha vært best å foreta avklaringer av en del overordnede spørsmål først (kommuneplannivå), men med støtte i de få merknader som er kommet fra overordnede myndigheter i høringen anbefaler rådmannen at planen vedtas. 11

237

238

239 LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 M.FL. REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSBESTEMMELSER 3 Kommunens arkivsaksnummer: Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for godkjennelse: xx.xx.xx 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket Selberg Arkitektkontor As og datert FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Byggeområde Område for boliger Frittliggende småhusbebyggelse Offentlig barnehage Offentlige trafikkområder Kjøreveg Annen veggrunn Gang- og sykkelveg Spesialområde Frisiktlinje Parkbelte i industristrøk Fellesområder Felles avkjørsel Felles grøntanlegg 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Rammesoknad Rammesøknaden skal inneholde oppriss av ny bebyggelse og tilstøtende bebyggelse slik at sammenheng mellom disse kan vurderes. Høgde på planert terreng på bamehagetomt og friområde FL5 må tilpasses ferdig utført nivå på oppfyllingsområde mot vest. 3.2 Utomhuspian Sammen med søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven 93 skal det innsendes detaljert utomhusplan i målestokk 1:200/500 for den ubebygde delen av planområdet. Planen skal redegjøre for eksisterende og framtidig terreng, arealavgrensende tiltak generelt, beplantning, vegetasjon som skal fjernes og/eller bevares, forstøtningsmurer, avkjørsel, adkomster, gangveier, oppholdsareal, lekearealer. Større (solitære) trær og annen verdifull vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. Utomhusplanen skal være godkjent for igangsettingstillatelse gis. 3.4 Anleggstrafikk/støy Plan som viser transportruter for anleggstrafikk/skjerming mot anleggsstøy, skal foreligge samtidig med søknad om byggetiltak. Planen skal godkjennes av kommunen som skal vurdere om det er behov for midlertidige trafikkseguleringstiltak.

240 3.5 Utbyggingsavtaler Det skal utarbeides utbyggingsavtaler vedrørende ansvarsfordeling i områder som berører offentlig arealer. 4 BYGGEOMRÅDER 4.1 Utnyttelse Bebygd areal (BYA)på den enkelte tomt inkl. parkering skal ikke overstige BYA 20 %. Dette gjelder for feltene Bi-BlO. 4.2 Byggegrense Bebyggelsen (inkl. terrasser eller verandaer) skal plasseres innenfor de viste byggegrenser. Garasje/carporter og boder tillates oppført inntil 2 m til nabogrense. Murer innenfor felt Bi 0 tillates oppført utenfor regulert byggegrense. 4.3 Høyder og utforming Mønehøyde for felt B3 til BlO skal ikke overstige 9 m. Lofi uten knestokk tillates. Samtlige boliger innenfor planområdet, tillates sokkelløsning. Unntak er felt B 1 og B2. I feltene skal tak utformes som saltak med takvinkel mellom 25 og 37 grader, eller som pulttak med takvinkel maks. 25 grader. Søppeldunker skal ha diskret plassering fra vegen. Ved innbygging skal det underordnes bolighuset materialbruk og fargebruk. 4.4 Parkering Det skal være plass til to parkeringsplasser på egen tomt tilknyttet den enkelte boenhet. 4.5 Offentlig barnehage Innenfor området tillates oppført bamehage tilsvarende BYA 20%. 4.6 Masser i grunnen Massene i området skal kontrolleres, og evt. urene masser fjernes om nødvendig. Med rene masser menes naturlig jord, stein, myr, stubber/røtter samt ren betong og tegl. 5 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER 5.1 Offentlig kjøreveg Offentlig veg skal opparbeides med den inndeling i kjøre- og gangareal, samt det stigningsforhold som vist på plankartet innenfor gitt planavgrensning. Gatebelysning inngår som del av veganlegg. Det stilles krav om fartsdempende tiltak, for eksempel i form av fartshumper. 5.2 Annen veggrunn Annen veggrunn skal fungere som snøopplag. Vegetasjon som kommer i konflikt med formålet tillates ikke. 5.3 Generelle bestemmelser Terrenginngrep for veger skal utføres på en skånsom måte, samt tilpasset eksisterende terreng og vegetasjon. Skråninger skal kunne justeres utenfor regulert område i den grad det er nødvendig, som følge av uforutsigbare forhold, som for eksempel dybde i fjell, grunnforhold osv. 2

241 6, SPESIALOMRÅDER 6.1 Frisiktsoner. Innenfor frisiktsone som er angitt i planen skal det ikke forekomme sikthindrende gjenstander som er høyere enn 0,5 m over tilstøtende kjørebaners plan. Busker, trær og gjerder som kan hindre sikt er ikke tillatt. 6.2 Parkbelte i Området skal fungere som buffersone/vegetasjonsbelte og være skogbevokst slik at det begrenser støvflukt og skjermer mot innsyn i grustaket. Verneskogen i buffersonen skal drives i samsvar med planteplan godkjent av Bergvesenet. Innenfor området skal det etableres en rygg mot grusuttak. Ryggen skal beplantes med vegetasjon med varierende høyde. 6.3 Parkbelte 2 Området skal fungere som buffersone mellom boligbebyggelse Langmo og Forseth Grustak. Området grenser opp mot et buffersoneområde i reguleringsplan sør for planområdet (Reguleringsplan Forseth grustak, gnr.3 8/2). Nødvendig skjøtsel innefor planområdet tillates. Eksisterende drifisveg opprettholdes inntil oppf~rlling av grustak på deler av eiendommen gnr./bnr. 39/1 er avsluttet. 7 FELLES OMRÅDER 7.1 Felles avkjorsel (FA) Felles avkjørsler skal opparbeides med bredde og stigningsforhold som vist på plankartet. Gatebelysning inngår som del av veganlegg. Det stilles krav om fartsdempende tiltak, for eksempel i form av fartshumper. Felles avkjørsel er felles for eiendommene som har sin adkomst ut i de respektive fellesadkomstene. 7.2 Felles grontanleggsarealer Felles grøntanleggsområder, skal være felles for samtlige boliger innenfor planområdets avgrensning. Områdene skal opparbeides med utstyr, plasser og vegetasjon slik at de er egnet for lek og opphold og være i samsvar med godkjent utomhuspian. Når arealene er ferdigstilt tillates ikke disse brukt til lagring og lignende. Mellom felles avkjørseler skal det etableres en gangforbindelse (FL4), som en forbindelse mellom ulike deler av planområdet. Innenfor FL5 skal det etableres en balløkke i størrelsen 40 x 22 m. 8 REKKEFØLGE BESTEMMELSER 8.1 Opparbeiding av fefiesarealer Fellesarealer (veg- og grøntarealer) innenfor planområdet, skal være opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan før innflytting i boligene. 8.2 Ledningspian, VA Det skal utarbeides en detaljert ledningsplan i forbindelse med rammesøknad. 8.3 Feltutbygging Felt B 10 tillates ikke igangsatt fbr bruk av drifisveg til massetransport har opphørt. Barnehage samt boligfelt B5, B8, BlO kan furst tas i bruk når oppfyllingsområdet mot skolen er helt istandsatt og felles grøntområde FL5 er etablert. 3

242 Bakgrunn 4 Berørte grunneiere 4 Hensikt med planen 4 Innsendt materiale 4 Kunngjøring om igangsatt regulering. 5 Varsel om igangsatt regulering 5 2. Planstatus 7 Gjeldende plan 7 Overordnete planer 7 Tidligere vedtak/prosesser relevant for reguleringspianen 9 3. Beskrivelse av planområdet 9 Lokalisering 9 Dagens arealbruk i forhold til tilstøtende områder 9 Arealbruk9 Barn og unges bruk 9 Arkitektur 10 Trafikkforhold 10 Lednings forhold 10 Miljøforhold 10 Grustak 10 Kvikkleire 11 Servicedekning Beskrivelse av planforslaget 11 Målsetting og begrunnelse 11 Plangrep 11 Volum 11 lnfrastruktur 11 Vann og avløp 12 Skole og barnehage 12 Parkering 12 Rekreasjon 12 Naturforhold 12 Gronndrag 12 2

243 5. Konsekvenser av planforslag 13 Plan fagt gjennomføring 13 Utbyggingsavtaler 13 Natur og miljø 13 Støy og forurensing 13 Samfunnsmessige konsekvenser 13 Konsekvenser i anleggsfasen 13 økonomiske konsekvenser for kommunen 13 Private interesser Samråd og medvirkningsprossess 14 Prosess samråd og medvirkning 14 Innkomne innspill til planarbeidet 14 Hvordan er innspill ivaretatt i planforslaget 15 3

244 1. BAKGRUNN Planforslaget er innsendt av Selberg Arkitektkontor As, på vegne av Langmo utbygging som tiltakshaver (forslagsstiller). Området er i dag regulert til jordbruk, spesialområde grustak, og inngår i formålet massetak, LNF-område og friområde i gjeldende kommuneplanen, arealdel. Deler av området er i arealdelen vist som område båndlagt i påvente av regulering. Planområdet er foreslått lagt inn som boligområde i kommuneplanen som er til revidering. Revidering av kommuneplanen er ikke avsluttet og følgelig er det ikke gitt noen avklaring på om området legges inn som boligformål eller ikke. Tross i dette ønsker tiltakshaver å igangsette reguleringspianarbeidet grunnet positive signaler fra politikere. Berørte grunneiere Reguleringspianen berører følgende grunneiere: GnrlBnr Adresse Navn 38/2,1 Forseth, 7540 Klæbu Ole Arild Haugum 38/5 Klæbu kommune Klæbu kommune 39/ Klæbu Håvard Grendstad 39/31, Klæbu Klæbu kommune 38/9 Tanemsflata, 7540 Klæbu Nina lngebjørg Fiskaa 38/10, 39/87 Skillingsvegen 2, 7549 Tanem Bjørn Reidar Aftret 38/12 Skillingsvegen 4, 7549 Tanem John Aftret 38/11, 39/88 Skillingsvegen 8, 7549 Tanem Helge Aftret 38/13 Skillingsvegen 6, 7549 Tanem lvar Aftret 1704/4 Fylkeshuset 6412 Molde Statens vegvesen region midt 1704/ Oslo Statens vegvesen Hensikt med planen Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for regulering til boligformål med tilhørende infrastruktur og grøntområder. Innsendt materiale Følgende materiale er innsendt: Reguleringsplan med bestemmelser datert , endret Reguleringsplan beskrivelse, endret Prinsippiell illustrasjonspian, endret Terrengsnitt, endret Vegprofil av offentlig og privat adkomstveg Støy og støvrapport fra Rambøll, datert (+ tidligere rapporter) Prinsippskisse på garasjeplassering, datert Bilder fra tippen, Tanem øvre gnr./bnr 39/1, samt planområdet 38/5 4

245 Kunngjøring om igangsatt regulering. Reguleringspianen er kunngjort på følgende måte: Annonse med kunngjøring av oppstart reguleringspianlegging ble satt inn i Klæbuposten og Adressa den Varsel om igangsatt regulering Følgende myndigheter, etater, institusjoner og direkte berørte har blitt varslet om oppstart reguleringspianleggingen direkte. Nabovarselliste er utarbeidet i samarbeid med Klæbu kommune. Fig. Annonse i Klæbuposten og Adressa. ~ A~SF1. OM IGANGSATT Fl AfsJ~ RBFlI~ FOR REGULERiNsI I1~r-; LANGMO GNR./BNR, 38/5 I KTÆBU KOMMUNE, hit, plan- og bygnirg~lovan ~ 27-I vareles mcd dette at det igangscttec plarmrl-~id for del a~ Langmn, gnr/l rir. 38/5. Området er i deg regu het i til artdhruk. speeialomr/ice gruetak, og i ing~ir i formålet no m~tak, I.NF oin råde og ti li in råde i koirimiinep~a on s awaldel. Plenoni råd~i er ftwcslått lagt in~ com boligonitåda i komniuneplanen som ei lii mo det ing. l Ien dkien med planarlmid~t er a legge Iii rette lot regulering li! bot igtornoi med ti tln ut ende i ntra31 i ut.in~ og grot utom rådet I uhtikdii er ei Lauigmo itbyggung \la:i-mcm opp1ysninge~ om, og inn~pihi çfri t 19. d~a 2U1t~t) til planer beidei kan s~ie vrd hienvendelce tj~ Solberg J\rkitektkontnr AS, i civ 9iriks~on Senter, /492 /492 Irondheim g:tnutnpu: ~ \h~u~ /\astuur1, ti. 73 5(, 27 IS e-po~l: ~i e~minna,aastoro:e cel[n~rg,nt, g, ~~N:~ Y 0g i - _4-,, -~ -~-~ ~ 5

246 Varslet Fylke~mannen i Sør-Trøndelag Fylke Sør-Trøndelag Fylkeskommune Statens vegvesen, Region midt Telenor A/S Trondheim Energi Telenor A/S Fig. Varselbrev er sendt til berørte Til berørte PLAN MtKITeLtTUR LANDSKAP LII, OIIt,~N M91 TN3NCHEI[ t TLF. ~i 4 to Trondheim 25.I12CitR MX )I it LILLEAKEItYIIEN ac IGANGSETTt~G AV REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN ~ to. 34 I 4 20 L4NGMO GNa.1BNR 3/5 kl, plan- eg bygningtioven varslet ned dette at det it~ai,ttus planarbeid ferdel av Langren, gur/bur: ts/s mil. er i dog regulert til lunribrid upesirdeinråde grusialç o~ :ttm,i r i tie IIIika nveoetaiç, LSF-ernr~do og frice rilio i gjeldende komme tgn)arlen. jrealsl~l Phcnumriidet er forealåti lagt inn tom et boligornrlde i kmmrruneplonsn erl,,t ar Lii rev icierin g, Iterøikrvp mmi planarheirkot er Stagge Lii rette fc r regulering til holigform3l cied tilhur~rale lnj-raslmuktur og grantunn ådan I)ettc brerul cendsa Lii alle karene, alib at de som analcer dat kar, ke,nme med intt~spi1l tel pianarkatdet tidlig i planprcsesren Ndr planforalaget er godkjent av ptenrrvndighet i konnmur,en,vil del hiiogt ut III ûftontlig etlarsyit landet beisrbeidnt ridero og sand,,, til alutikahondhing i pcdillske orgatt lulsapil til plaearbeidel kan nendes Solberg ArkilakLkotsm Att eller aiv.ndnaia.aaotorptfaelberg.no innen tre uker fra dette brevet er ~rmtren. Sp.Orsrnlh kan rettes til Siv Minna Aaalorp ps l!f~ Iii. Ned vemnnir~ hiloen Siv Mirra Aitiinrp S dlarkit&rt r~in~i Ser leeg: liorr over emridet ESANKGIFIO 7456K FDRETAKS -t3: ) hva Il itrari~l~tt6e3e33i i,ronrt, tlnlaii tro Irdroivirjmng:rr: trevder 6

247 2.. PLANSTATUS Gjeldende plan Berørte planer Kommentar Reguleringsplan for Tanemsflata, stadfestet 02, Grenser mot Langmo nord. Formål som berøres er spesialområde grustak, felles avkjørsel og friluftsområde. Reguleringsplan for Søndre del av Tanemsflata, stadfestet Vestre del er avsatt til spesialområde grustak. Det er regulert inn fire enboligtomter, felles lek og noe jordbruk. På eiendommen Langmo er det et gammelt bolighus tilknyttet jordbrukseiendommen. Reguleringsplan for Brannåsen, stadfestet Det meste av området som berøres er vist som landbruk. Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Tanem øvre, vedtatt av Grenser mot Langmo i mot vest og inneholder adkomst til kommunestyret eiendommen gnr./bnr. 39/1. Reguleringsplan for masseuttak, øvre Forset, vedtatt av Grenser mot Langmo i sør (buffersone BSI) kommunestyret Overordnete planer Berørte overordnete planer, retningslinjer og normer Kommentar RPR Samordnet Areal og Transport Skole ligger i gangavstand til området. I nordvest reguleres det inn en barnehagetomt. Dette gir minimerer transport til barnehage og skole. RPR Oppvekstmiljø Kommuneplanens arealdel Innenfor området er det lagt inn flere mindre lekeområder og et stort felles lekeplassområde med balløkke. Terrenget er variert, har mye sol, bra størrelse og god tilgjengelighet fra flere boliger innenfor planområdet. Det er lagt opp til flere ganglinjer på tvers i området. Ganglinjene på tvers har ikke universell utforming. Området er vist som masseuttak/oppfylling og delvis som LNF område. 7

248 Tidligere vedtaklprosesser relevant for reguleringspianen Reguleringspianforslaget har vært diskutert med Klæbu kommune ved flere anledninger. Forespørsel om regulering datert , ble sendt inn av Selberg Arkitektkontor AS. Arbeidet med revisjon av kommuneplanen for Klæbu var i gangsatt og forespørselen var blant annet et innspill til dette arbeidet. Reguleringsforespørsel, behandlet i formannskapet (sak 0013/07) i møte I vedtaket heter det Formannskapet ser behov for utarbeidelse av reguleringsplan for området, men rår til at igangsetting av planarbeidet avventes til området er avklart i kommuneplanen Forespørselen vurderes på nytt av formannskapet (sak 100/08) i møte den Forslag til boligområde Langmo ble sendt inn til Klæbu kommune, e-post datert fra Selberg Arkitektkontor AS. Av hensyn til planlegging av framtidig hovedvegnett og tilhørende anlegg ble det i formannskapets møte , sak 128/08, vedtatt bygge- og deleforbud (plan- og bygningsloven 33) i Tanems-området. 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Lokalisering Tanem ligger ca. 6 km nordøst for Klæbu sentrum. Området heller mot sør og sørøst. Høydeforskjellene er relativt store med m. Planområdet er på rn2. I nord grenser området mot boligbebyggelse og i vest mot skog og Rv 704. Øst for riksvegen ligger et relativt stort boligområdet. Nidelva med utmarksområder rundt, skiller boligområdene her fra Klæbu sentrum. Sør og vest grenser området til grustak. Dagens arealbruk i forhold til tilstøtende områder Arealbru k Store deler av området har vært benyttet som grustak. Innenfor planområdet ligger det en liten gård. I nær tilknytning til gården er det et areal på ca. 3.2 daa som er dyrka mark. Resterende område er småkupert og preget av masseuttak. Driften i masseuttaket er avsluttet. I randsonene dominerer tett tre- og krattvegetasjon. Barn og unges bruk Det er ikke observert tegn til at området har vært vesentlig benyttet av barn og unge. Noe bruk kan sees i skogkrattene nærmest eksisterende bebyggelse.

249 Arkitektur Innénfor området er det ingen spesiell bebyggelse som gir føringer for arkitekturen i reguleringsplanen. Planområdet grenser til rekkehusbebyggelse i nord. Det ligger en gammel gård sentralt i området, men har ingen spesiell arkitektonisk verdi. Trafikkforholcj Deler av eksisterende bebyggelse gnr./bnr. 98/9 og 38/5 har adkomst direkte i fra Rv Eksisterende bebyggelsen (4 stk. boliger), nord i området, har sin adkomst fra Skillingsvegen. Det går fortau langs hele Skillingsvegen fram til planområdet. Skillingsvegen passerer en nærbutikk og større garasjeanlegg, samt tre blokker/rekkehus og tre eneboliger. Parallelt med riksvegen og fram til adkomsten til eiendommen gnr./bnr. 38/9 er det etablert en gang og sykkelveg, som fører fram til Skillingsvegen. Vest for riksvegen fortsetter denne gang- og sykkelvegen ned til Nidelva. Ledningsforhold Kommunalt anlegg ligger i Brandåsvegen. Miljøforhold Området ligger vest for riksvegen på et høyere nivå. Høydeforskjellene varierer fra kote 140 m til 168 m. Massene i området antas å være rene. I reguleringsbestemmelsene er det imidlertid stilt krav til at massene skal sjekkes og evt. urene masser fjernes dersom dette viser seg å være tilfelle. Grustak Grustakene øst og sør for planområdet er fortsatt i aktivitet. Søbstad AS holder til i Tanem Øvre gnr./bnr. 39/1. Aktiviteten til Søbstad AS innenfor Tanemsområdet varierer noe. For tiden er Deres aktiviteten størst ved Torgårdsletta og relativ liten i Tanemsområdet. Men det er noe aktivitet på tippen i dag. Gjennværende fyllmasser anslås til rundt kubikk. Dette er av en slik størrelse at tippen vil være avsluttet i løpet av en god sesong. Eksisterende driftsveg er ikke opparbeidet i heiihold til gjeldende regulering. Etter avsluttet tipp vil driftsvegen miste sin funksjon og opphøre. Forseth grustak gnr./bnr. 38/2 ligger sør for planområdet og er fortsatt i aktivitet. Grustaket drives i dag av dieselaggregat. Etter hvert skal anlegget drives av elektrisk drevet knusere noe som vil redusere støyenivået noe. Rambøll har foretatt supplerende støyvurderinger ( ) og støymålinger ( ) i området. I målingene er det tatt utgangspunkt i ulike situasjoner. Minimum støynivå er målt til 38.7 sum ekvivalentnivå dba (kun oppstart av steinbruddet) og maksimum 45.5 sum ekvivalentnivå dba (ved oppstart steinbrudd sammen med full drift i utvidet grustak). Grenseverdien for støy i industristrøk er 50 dba på dagen 45 dba, på kvelden og 40 dba på natten. Dette innebærer at grustaket ikke kan være i virksomhet på natten. Derimot utløser virksomheten ikke krav til avbøtende tiltak i forhold til støy mot boligområdet i forhold til oppføring av boliger. I tillegg til ovennevnte undersøkelser er det gjort nye støy og støvvurderinger i forbindelse med ovennevnte regulering. Nye vurderinger er gjort mot riksvegen og sør i feltet. For nærmere gjennomgang av støymålingene vises det til vedlegg. 10

250 Kvikkleire NG~l har utarbeidet Temakart vedrørende kvikkleire og risiko i Klæbu kommune. Planområdet inngår ikke i noen av fareområdene fra 1-5 (refereanse; kart fra kommuneplanens arealdel, forslag). Servicedekning Kapasiteten for barnehager er lav. 4. BESKRIVELSE AV PLAN FORSLAGET Målsetting og begrunnelse Området er preget av massefylling over tid. Massetaket for eiendommen Langmo er avsluttet og det er ønske om å utvikle området til boliger. Ut fra beliggenhet, form, beskaffenhet, er området best egnet til boligformål og barnehage kontra landbruksområde. Det planlegges å fylle igjen masseuttaket, slik at terrenget vil få en mer naturlig fall og god orientering mot sør/øst. Arealet lengst mot sør forventes å ha en for dårlig stabilitet for boligutbygging og det reguleres til felles grøntområde med blant annet fotball- løkke. Ut fra aktivitet i grustaket i vest er det hensiktmessig å trekke bebyggelsen et stykke østover. Plan grep Det legges opp til en barnehage i øvre del av feltet, for å begrense trafikk gjennom området. Adkomsten til barnehagen blir offentlig adkomst (en rundløype). Ut fra terrengmessige forhold er bebyggelsen lagt i nivåer med parallelle adkomster. Det er lagt vekt på å ha gode forbindelseslinjer på kryss og tvers i området. Hoveddelen av bebyggelsen ligger sentralt i feltet. Reguleringsplanforslaget reguleres til eneboligtomter, felles lekeområde, felles adkomstveg, offentlig kjøreveg og barnehage. Planen skal muliggjøre oppføring av ca. 42 stk. nye eneboliger av varierende størrelse innenfor planavgrensningen. Boligene har adkomst i fra de respektive vegene. Dette innebærer at det for enkelte eiendommer vil det være mer hensiktsmessig med frittliggende garasje og omvendt. Reguleringsbestemmelsene gir føringer for garasjeplasseringen. Funksjonen til eksisterende driftsveg vil opphøre når tippen er avsluttet. Vegen vil da kunne bli en turvegtrase inn i marka, Vassfjellområdet. Vegetasjon langs vegen vil være støvreduserende tiltak. Volum Bebyggelsen tillates oppført med maksimal mønehøyde 9 m. Sør i feltet er terrenget relativt bratt, noe som innebærer at bebyggelsen må legges på tre plan (stort sett to plan ellers i området), dvs, med en inngangsetasje og to sokkeletasjer. BYA er satt til maks 20%. Bebyggelsen innenfor barnhagens arealer tillates oppført med 1 etg. og sokkel. lnfrastruktur Hovedadkomsten til området vil bli fra riksvegen via Skillingsvegen. Felles adkomstveg legges opp til 4.5 m. kjøreveg, med 1.5 m snøopplag på hver side. Fram til barnehagen 11

251 reguleres vegen til offentlig kjøreveg inkl. 2 m. fortau beliggende i grensen til Skillingsvegen sarneiet. Vegen legges i en runde tilbake til Skillingsvegen, slik at det blir en offentlig rundløype. Dette gir en effektiv og hensiktsmessig avvikling av trafikken i området. Vann og avløp Vann og avløp forutsettes tilknyttet det offentlige anlegget på Tanem. Der spillvann ikke kan gå direkte til offentlig nett med selvfall, må det samles i en eller flere pumpestasjoner før det videreføres til offentlig nett. Overvann, må få store deler av området forventes håndtert særskilt, via eventuelt fordrøyningsløsninger. Aktuelle tilnytningspunkt for overvann må avklares. I forbindelse med rammesøknad skal det utarbeides en detaljert VA-plan. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene pkt. 8.2 Skole og barnehage Tanern skole ligger i gangavstand fra området. Skolevegen vurderes å ikke være trafikkfarlig da traseen vil gå gjennom eksisterende boligområde. Vegene gjennom eksisterende boligområde er små og passerer ingen trafikkfarlige kryss. Skolekapasitet er ikke spesielt god, men i følge Klæbu kommunen vil den ikke være begrensende for ovennevnte utbygging. Klæbu kommune har vurdert alternative barnehagetomter i området Tanem, notat datert I utredningen inngår Langmo som et potensielt område. På bakgrunn av dette og etter samtale med Klæbu kommune er det derfor lagt inn en barnehagetomt på ca. 4 dekar i nordøstre del av reguleringsplanforslaget. Parkering Klæbu kommune stiller krav til en garasjeplass og en oppstillingsplass på egen tomt. Det er ikke lagt opp til gjesteparkeringsplasser innenfor planområdet. Derimot kan parkeringsplasser tilknyttet barnehagen benyttes på kveidstid. Rekreasjo n Innenfor planområdet er det lagt opp til flere mindre lekeområder spredt i feltet. Mellom grøntområdene og vegene er det regulert inn flere gangforbindelser på tvers av området. Barnehagen grenser opp mot et større felles lekeområde (FL5). Innenfor lekeområdet skal det etableres en ball-løkke. I krysset riksvegen/skillingsvegen er det foreslått gang/sykkelveg vestover ned til Nidelva. Nordøstover i området, like nord for barnehage ligger det til rette for en adkomst ut i friluftsområde. Naturforhold Grønndrag Det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. Det er lagt opp til å beholde en del av kantvegetasjonen ut mot riksvegen. Noe bearbeiding av terreng i forbindelse med opparbeidelse av adkomstvegene er nødvendig. 12

252 Ved inngangen til området er det regulert inn areal til annet fellesareal for flere eiendommer. Dette arealet sammen med tilsvarende arealer mot riksvegen, skal tilplantes der vegetasjon må fjernes i forbindelse med opparbeidelse adkomstvegene. 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAG Planlagt gjennomføring Området ønskes klargjort for eneboligtomter (selvbyggere), i løpet av tredje kvartal Arealene mot riksvegen er uavklarte da endelig trase ikke er ferdigprosjektert og vedtatt. Utbyggingsavtaler Det skal utarbeides utbyggingsavtaler vedrørende ansvarsfordeling i områder, som berører offentlig arealer. Vurdering av gatelys og fartshumper skal inngå i utbyggingsavtalene. Natur og miljø Det foreligger ingen spesielle natur- og miljøverdier tilk.nyttet området som vil få konsekvenser i forhold til en utbygging innenfor området. Støy og forurensing Det er foretatt supplerende støyvurderinger i forbindelse med ovennevnte utbygging. Vurderingene tilsier ingen behov for støyreduserende tiltak, verken fra eksisterende riksveg eller virksomhet omkringliggende grustak. Støvforurensning ligger også under grenseverdiene. MO Felt ~ tillates ikke utbygd før tippen tilhørende Søbstad er avsluttet. Tippen samt driftsvegen vil da istandsettes, revegeteres, og plager tilknyttet støy og støv blir ubetydelige. (se støy- og støvrapport fra Rambøll, datert ) Samfunnsmessige konsekvenser Konsekvenser anleggsfasen Mye av anleggstrafikken til planområdet kan legges opp med adkomst via eksisterende driftsveg i søndre del av planområdet. Dersom denne driftsvegen ikke kan benyttes og transporten må gå gjennom Skillingsvegen eller via eksistrende adkomster til eksisterende bebyggelse, må det lages en plan for anleggstrafikk inn i området. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. Anleggs trafikk i forbindelse med massetaket vil gi noe støy. Utbygging av B7 vil imidlertid ikke tillates utbygd før tippen er avsluttet. Regulert fellesadkomst til eiendommen gnr./bnr. 39/1 er ikke opparbeidet i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Eksisterende driftsveg opprettholdes som anleggsveg til grustakene. økonomiske konsekvenser for kommunen Opparbeiding av offentlig veg og barnehage vil få økonomiske konsekvenser for Klæbu kommune. Videre vil det være behov for mindre justeringer av eiendomsforhold tilknyttet opparbeidelse av barnehage. 13

253 I forbindelse med ønske om oppføring av nye garasjer tilknyttet Skillingsvegen sameiet vil det være behov for et makeskifte, som vil kunne få økonomiske konsekvenser for kommunen. Private interesser Eiendommen Langmo ligger igjen som et forlatt grustak. Ut fra topografien er området lite egnet til landbruksområde. Ved å utnytte området til boliger vil nærmeste boligområde få et positivt tilskudd, kvalitetsheving, da det etableres barnehage og flere større og mindre lekeplasser i området. Dette har positiv verdi for omkringliggende området. 6. SAMRÅD OG MEDVIRKNINGSPROSSESS Prosess samråd og medvirkning Forespørsel om regulering er tidligere behandlet av formannskapet (sak 0013/07) i møte Formannskapet fattet da følgende vedtak: Formannskapet ser behov for utarbeidelse av reguleringsplan for området, men rår til at igangsetting av planarbeidet avventes til området er avklart i kommuneplanen. Saken ble drøftet på nytt i formannskapet , sak 100/08. Formannskapet har imidlertid ikke fattet vedtak i saken. Det ble på oppstartsmøte i kommunen vist til/opplyst om at det er ulik oppfatning om saken. Dette er det også gitt utrykk for i Klæbuposten oktober Det er avholdt oppstartsmøte med Klæbu kommune Skisse til reguleringsplan ble da lagt fram på møtet. På oppstartsmøtet ble det presisert at ut fra inntrykket av drøftingene av saken i sistenevnte formannskapsmøte, foreligger det en risiko om, at planen kan bli avvist. Tiltakshaver ønsker allikevel å gjennomføre planarbeidet. Det er ikke holdt samråd, men offentlige innstanser er varslet direkte ved brev datert lnnkomne innspill til planarbeidet Dato Adressat Kommentar Brev fra sameiet til Klæbu kommune, Skillingsveien sameie og Korrespondanse med kommunen vedrørende søknad om datert Klæbu kommune omregulering av garasjetomt på kommunens areal grunnet Brev fra Klæbu kommune til sameiet, manglende garasjeplasser til sameiets beboere. brev datert Telefonhenvendelse Nina Tanemsflata, Fiskaa hadde synspunkt til at evt. bebyggelse ikke må stenge Fiskaa 7540 Klæbu for utsikten. Dette hevdes å være lovet ved salg for 3 år siden. Brev fra Sør-Trøndelag Erling skakkesgt. 14, Planforslaget synes ikke å komme i konflikt med allmenne fylkeskommune, datert Trondheim friluftsinteresser. Det er ikke registrert automatiske fredede kulturminner innen området, Det minnes imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Bergvesenet Leiv Eirikssons vei 39, Det forutsettes at grusressursene er tatt ut før utbygging finner (fikk utsettelse) pb.3021 Lade, N-7441 sted. Videre vises det til potensiell konflikt mellom Trondheim boligbebyggelse og virksomhet innenfor grusuttaket. Ole Arild Haugum Forset øvre gnr./bnr. 38/2 Haugum viser til at kartet er noe uriktig. Ved etablering av Nygårdsbakken i sør, ble det gjort noe mindre endringer på eiendomsgrensene. Grensen mot 38/2 ble justert til å gå parallelt med ny veg. Grensemerker er nedsatt. I planarbeidet 14

254 må det tas hen~yn til pågående grusuttak mot Nygårdsbakk~ iht. regule~ngsplan for 38/2, samt oppstart av massetipp/bakkeplanering på innmark 38/2 øst for Langmo. Hvordan er innspiii ivaretatt i planforslaget Like nord for inngangen til barnehagen, er det lagt til rette for å legge inn et garasjebygg med 4 stk garasjer. Dette etter ønske fra Skillingsvegen sameie. Garasjene vil delvis stå på kommunal grunn. Adkomsten til barnehagen går delvis over sameiets arealer. Dette innebærer et makeskifte og begge parter er positivt til dette. Reguleringsplanen irinlemmer ikke garasjene i planen, men det er satt av tilstrekkelig areal, som allerede er regulert til felles avkjørsel/parkering (se illustrasjonsskisse), til at dette kan løses innenfor ovennevnte område. Adkomstforholdene er noe justert for tilpasning til ønskede garasjer og adkomstvegen til barnehagen. Vedrørende merknad fra Fiskaa til høyder og utsikt, ligger Deres bolig i utgangspunktet høyere enn planlagt bebyggelse i sør. Ny bebyggelsen vil følge terrenget. Videre er bebyggelsestype og strukturen i reguleringspianen planlagt slik at det åpner for gløtt ut mellom bebyggelsene. Bergvesenet forutsetter at tilstrekkelig grusressursene er tatt ut og påpeker videre mulige konflikter mellom ny bebyggelse og eksisterende virksomhet i grusuttakene. Oppdragsgiver bekrefter at tilstrekkelig grusressurser er tatt ut innenfor planområdet. I reguleringsplanen er det lagt inn en buffersone, både i øst og sør, som avbøtende tiltak i forhold til støv og støyplager. En voll med vegetasjon skal etableres som ytterligere skjerming mot virksomheten i grusuttaket. Vegetasjonene skal være både tett, lav og høy. Når grustaket er avsluttet skal området istandsettes og revegeteres. Det er for øvrig foretatt støy- og støvvurderinger for området, som viser at all aktivitet tilknyttet virksomheten i områdene rundt ligger under reti-tingslinjenes grenseverdier hva angår støy og støv. Haugum har merknad til forhold vedrørende eiendornsgrenser og pågående grusuttak, samt oppstart av massetipp/bakkeplanering på innmark (38/2) øst før Langmo. Under planarbeidet har en forholdt seg til eiendomsgrenser i kommunens kartverk. Eventuelle justeringer i plankartet vil bli gjort etter gjennomgang av eiendomsgrensene med kommunen. Merknadene er for øvrig kommet inn etter uttalelsesfristen og vil også av den grunn vurderes senere i planprosessen. 15

255 INFRASTRUKTIJR OG TRANSPORT NOTAT Oppdrag Langmo utbygging støy og støvvurderinger Dato Notat nr. 2 Til Langmo Utbygging v/øyvind Antonsen Rambøli Selberg Arkitektkontor AS v/siv Minna Aastorp Meliomila 79 NO-7493 ~rrondheim T F V~r ref. MBNTRH 1. Bakgrunn I forbindelse med utarbeidelsen av ny reguleringsplan for Langmo gnr 38/bnr 5 m.fl. i Klæbu kommune er det behov for ~ vurdere hvilken støy- og støvbelastning planomr~det vil bli utsatt for. Det m~ vurderes om belastningen vil gjøre det nødvendig med spesielle tiltak for ~ oppnå tilfredsstillende bomiljø. Grunnlag og forutsetninger Forslag til reguleringsplan er utarbeidet av Se$berg Arkitektkontor AS. Plankart datert viser et planomr~de som grenser til eksisterende boligområde i nord og til riksveg 704 i øst. I sør og vest ligger oppfyllingsomr~det Tanem øvre med an[eggsveg inn fra riksvegen samt Forseth grustak. Ifølge Nasjonal vegdata bank har Rv 704 en ~rsdøgntraflkk (ÅDT) p~ kjøretøyjdøgn forbi omr~det. Hastigheten er 60 km/t. Ifølge oppdragsglver gjenst~r det ca kubikk Fylflng p~ oppfyllingson,r~det Tanem øvre. Gjenst~ende arbeider vil ta 1-2 ~r, avhengig av markedet. Anleggsvegen vil kun ha enveis trafikk. Forholdene rundt Forseth grustak, sør for planomr~det, er vurdert tidligere. Ramb~Ils notat Supplerende støyberegninger datert kan her legges til grunn. Ark~v røf.: 14:\2009 0ppdr\5amfer~Jsei\6O9Q2O2 Støy Langrno KIabu\7-pROD\5.5amf~Areai~DQK\S_flØt~0O2,doc 2 Ramboi~ Nor9e AS NO MVA

256 INFRASTRUKTUR OG TRANSPORT 3~ Retningslinjer for støy Retningslinjeri for behandling av støy i arealpianlegging, T-1442, ble vedtatt av Miljøverndepartementet den Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager er: Støynivå på uteplass og Støynivå utenfor Støykilde utenfor rom med soverom, natt støyfølsom bruk kl Veg 55 L~ 70 LSAF Industri Uten impulslyd: 55 L,~ Med_impulslyd:_50_L~ 45 ~ 60 LSAF Retningslinjen angir disse støykravene med støyindikator L~en l stedet for Le~v. Forskjellen ligger i en tilleggsvekting som benyttes for ~ skille mellom støy p~ dag, kveld og natt og at en angir Fritt feltverdier, dvs uten refleksjon fra bakenforliggende fasade. For innendørs støy fra alle utendørs støykilder og For utendørs støy Fra tekniske installasjoner p~ bygning gjelder krav i teknisk forskrift til plan og bygningsloven. NS 8175 Lydforhold i bygninger angir at det skal prosjekteres for ~ tilfredsstille følgende g renseverdier: Klasse C LAekV LAma,,, natt Oppholdsrom~ i boliger, helseinstitusjoner, skoler, 30 db 45 db barnehager Arbeidslokaler med begrenset bakgrunnsstøy 40 db * Med oppholdsrom menes rom som brukes til varig opphold som for eksempel stue, kjøkken, soverom eller rom til annen støyrølsom bruk som undervisningsrom og lignende, 2/5 Arkjv ref,: M:\2009 Oppdr\Semferdsel\6Q90202 St~~y Langm~ Klæbu\7-PROD\5-Samf-Areaj\DQK\snQtoo2dGC

257 INFRASTRUKTUR OG TRANSPORT T-1442 gir også anbefafte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet: Bygningstype Bolig, fritidsbolig, sykehus, pleleinst Støykrav på dagtid (LpA~12h 07-19) Støykrav på kveld (L.pAeq4Il 19 23) eller søn-/helligdag (LpAeq16ft 0723) Støykrav pâ natt (LpÅ~sh 23-07) 65* 60* 45 Skole, barnehage 60 i brukstid * Grenseverdiene for deg og kveld skjerpes ved langvarige arbeider, med fra 3 db (fra 7 uker til og med 6 måneder) og opp til 10 db (mer enn 2 ar). Anbefalte innendørs støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet (i rom med støyfølsom bruk): Støykrav pâ Støykrav på kveld Bygningstype clagtid (L~Aeq4h 19-23) Støykrav på natt eller søn-/helligdag (LpAcq~ 23 07) (LPA~1~h 07-19) (LDACO16h_07 23) Bolig, fritidsbolig, overnatting, sykehus, pleleinst Arbeidsplass med krav om lavt 45 i brukstid Støyfliv~ 4. Støyberegninger 44 Vegtrafikkstøy Støy fra Rv 704 er beregnet ved hjelp av dataprogrammet NBStøy som er basert p~ komplett Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Det regnes for trafikkforhold 10 ~r fram i tid. Årsdøgntrafikk fremskrevet til ~r 2019 gir ÅDT 1463 kjøretøy/døgn. Tungtrafikk-~ andelen ansl~s til 10 %. Det er beregnet utendørs støy i to punkter som vist p~ ved legg 1. Punkt 1 er lagt i regulert boligfelt Bil og punkt 2 er lagt i regulert boligfelt BlO, Beregningsresultatene er angitt L~, inkludert +3 db fasaderefleksjon. Utredninger Vegdirektoratet har gjort viser at et beregningspunkt foran fasade vil ha tilnærmet samme støyniv~ angitt L~ inkludert fasaderefleksjon p~ ±3 db som I L~ (fritt felt) n~r det gjelder vegtrafikk. Det er beregnet 2,0 meter over terreng. Tabell med beregningsresultater er vist p~ neste side. 3/5 Arkiv ref: M: \2009 Qppdr\Samrerdsel\ Stç~y Langn-,o Klæbu\7-PRQD\S~Sam~-AreaI\OOK\SnotoQ2dQc

258 INFRASTRUWruR OG TRANSPORT Beregnet vegtrafikkstøy: Beregn. punkt Lokalitet Utendørs ekv. støynivå Lekv uskjermet 1 Felt Bli 45 dba 2 Felt BlO 47 dba Beregningsresufta~ene viser at trafikk p~ dagens riksveg gir en støybelastning som er langt under retningslinjens grenseverdi p~ 55 ~ Det er imidlertid planer om en omlegging av riksveg 704. I forbindelse med trasevalg og prosjektering av ny veg m~ det utføres nye støyberegniriger for tilgrensende bebyggelse. 4.2 An Ieggsstøy Støy fra anleggstrafikk p~ anleggsveg sør For planomr~det er beregnet ved hjelp av dataprogrammet NBStØy som er basert p~ komplett Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det regnes med trafikk i 2 ~r, og ved en transport av kubikk ansl~s ksdøgntrafjkken til ca 50 kjøretøy/døgn. Det ansl~s her en hastighet p~ 30 km/t og en tungtrafikkandel p~ 100 %. Det er beregnet utendørs støy i et punkt som vist p~ vedlegg 1. Punkt 3 er lagt inne i regulert boligfelt B10 som direkte grenser til anleggsvegen. Beregnet anleggsstøy: r~beregfl. Utendørs ekv. støynivå I ~ punkt Lokalitet 1ekv uskjermet I 3 Felt BlO 58 dba Beregnjngsresultatene viser at anleggstrafjkken gir en støybelastning som er under retningslinjens grenseverdi på 65 L~. I 4.3 Industristøy Støy fra Forseth grustak er beregnet og presentert i notat utarbeidet av Rambøll Som de presenterte støykotekartene der viser vil planområdet for Langmoen ligge innenfor området med et støynivå på dba ved oppstart steinbrudd med full drift i utvidet grustak. Ved kun full drift i grustaket reduseres støynivået til dba. Støybelastningen fra Forseth grustak ligger under retningslinjeng grenseverdi på 50 Ldefl. 415 Ar$<iv ref.~ M:\2009 0ppdr\Sam~erdseI\6O9I32o2 Stoy Langmo KIæbu\7-PRO0\5~5amf-AreaI\DoK\SflotQo2dQc

259 INFRASTRUXTUR OG TRANSPORT Støv PIanomr~det grenser sør til et oppfyllingsomr~de og en anleggsveg for enveis massetransport. Dersom nytt boligfeft BI.0 tas i bruk før oppfyllingsarbeidene er ferdigstilt kan disse eiendommene bli utsatt for noe tilleggsstøv. Forbipasserende anleggstrafikk kan føre med seg jord og sand som faller ned p~ vegen, tørker og blir til støv. Topografi, vind og nedbør har betydning for hvor mye støv som genereres. Støvet kan føre til helseplager for beboerne. Avbøtende tiltak vil kunne være bevaring av vegetasjon, vanning og eventuelt asfaltering med feling etter behov. Det er viktig at man ved utgravingsar-beider p~ tomtene vektlegger forsiktige inngrep slik at mest mulig av vegetasjonen kan bevares. Professor Tom Myran ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har p~ vegne av Forseth c3rus gjennomført et m~ieprogram for ~ kartlegge støving og sandflukt fra deres anlegg. To stasjonære m~lepunkt; Langmo og Kkstad er fulgt opp i til sammen 7 m~leperioder over 15 måneder. Konklusjonen i Sluttrapport støvnedfall Forset Grus AS, Klæbu datert er at mineralsk støvnedfall ligger i gjennomsnitt klart under grenseverdien som SFT (Statens forurensningstilsyn) har satt som øvre nivå for ~ kunne karakterisere området som lite forurenset. Mineralsk støvnedfall ligger entydig høyere i m~lepunkt K~rstad enn i punkt Langmo. Estimert svevestøvniv~ PM10 ligger også p~ et nivå som karakteriseres som lite forurenset i begge m~lepunkt. Anleggsvegen vil bli regulert til parkbelte i industristrøk, og skal i fremtiden fungere som en buffersone mellom boligbebyggelsen p~ Langmo og Forseth grustak. N~r oppfyllings arbeidene p~ Tanem øvre er ferdige vil dagens anleggsveg bli beplantet med vegetasjon av varierende høyde. Vegetasjonsbeltet vil redusere spredningen av støv fra grustaket ytterligere. Med vennlig hilsen Rambøll Norge AS Monica Buran 5/5 Arkiv ref.: M:\2009 Oppdr\SamferdseI\ Støy Langmo Kiæbu\7-PROO\5-Sam~-AreaI\DQK\Snat~oo2dØc

260 SNITT B I~ 1~t~ n_~ ~: ~ SN[TT C SNITT D Snitt Re9uIeringopIan for Langnio, KI~bu SELBE~ ARKITEICrKOHTOR As Ar~d6ktur

261 / ~ ~-,--- \) / - ~ iiiiii~i ~ 4 ~.j.ii I~ ~ = ~ I - ~- ~rr E2-t~.. / ~ fl~~- ~=~r- - 1~ / /1 / ~ ~ \ \\\. ~ ~\\ N \ / Langmo Utbygging L I ) I (

262 I~. \ 7 77 /7--,.1 ~kstra ~-pl~ss 7 / ~1 / 1 - a p ptass S/~oppIag ~ 9 s. P-plasser 14 Eks/-p1~ 2 P plasser oppla _ // ~S~9 ~, -fl a~, / I ~( ~ N -j ~1~ I / / 7/ / _- ~v~ ~/ _7/ / 2 L~i~r~ bo~je(t Ny avkjørse[ ved rekkehus P plass muligheter (1~.~i~iI

263 -t ~~zvt ~ * ~. C \- - ~ -~ ~ 4 c4 -*4.- ~L~ ~ fr \ V ;t. ~ ~ **. ;.. : 4~4 ~~*t ~ ~\. -*-:~ ~K ~... **. * :... -~ ~ 0..Ét *~ -~... ; ~ ~ :~ : Ç~ : ~ ~ ~ * ~\ - t~ * -.4. * ~1.4 f. y. * * ~ )fl * fl t~. ~_ ~ -?,~.e ~ ~ * ~ * *.%.-.. r ~ \. ~ :,k. :~~> ~ : ~ ~ : - ~ ~~~- jr( ~ -: -*44~ & -4. * 4 ~f ~* - ~ fl _4.1k.-. 3 I., ~ j.~ r ~ Vf,.,,, tl7_~ , fl ~..7-4~4 - r. n æ~... «fl - t..-:,. ~ * ~ :.. -_. -. *.. * _,,.d ~ 4.*.#.4L4~* t_ * - d * * 1 st. * fl._ Ç.,,, ~ fr -~ ~ 4,. *.-.~s 1,~ 4..~.1 -:.,_.--,,~.,, ~, ~ ~. \ -~ ~ / ~t.j;, ~ -. *_ fl.4~. ~ -~-~$,. ~-~ÇL~ ~: ~ t -, ~ -, - * ~ ~., ~ ~ -~ ~ * :- ~-.44~s~q. - ~ %~~ 4$.~ -.. -~ ~-. ;-., ~- :~:,.~; ~ ~ ~ ; * -.., **,, * -~ ~ ~ ~ ~... -~ ~ å».j~ ::çtt\ Målestokk 1:2000

264 r h ~..-;~- JJ~ F \ L s ~ 7.7 / / J - ~_ I L 4 -. ~g ~ : \.4 ~1 / / / / / / Situasjonskart Målestokk 1:2000 0

265 !T ~Tan m \\ R. _~.~ 7{ / :~ ---G, j.7 t.-n ~: NIDENG -~ ~ SKJLA BYGDEBORG\ TANEMSÅSEN R i. ~ / - TAN~E SF! \TN 1~O 1GFFL. B~ 0 X / I-, (./. li N,. /~ > / opf~ 1~g z

266 \ MULIGE FRAMTIDIGE BOLIGOMRADER. TANEM - AVGRE NSN ING M~iestokk: 1:10000 ~ilad1 egg / Planprogram vedlegg 2 FORELØPIG KV % -I )- I I ~ I i I fl I,, 0 I t I S i 0 r -; IS ib~~ 5 - ~ r-~~ ~ - - 4A~\ ~ Å - ~ ~1 - ~ ~ ~ I k~, ih ~ / i ~i r.~i~i.ii ~ ~4 01 ~- - in u = ~s~~.n.j 5 i I-.. ~ ~ I - - i, ~ ~ ~ (..j) I - I,, 5. D TANI BR Il 5 6 ~ I ( I. i-ii ~ I ~LI.FELT I 0 i V) i i:--:,~ v,,_~ ~ ~ ~%q -~--~ àsse t~o_~ ~ I, - -. ~a - I i~ I ~ tj&i.~~ - I / ~I- -~ -~ i; ~ r~ I ~ ~P- i 4 ~~ RI~ ~~ i1~h. 4~~UR RRURR~~S ~ I I~W Å ~WSSP~~R.I.fl.Y & 9 a~.~ o 7L

267 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 66/09 Arkivsak: 04/52 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN LANGMO, GNR 38 BNR 5 1.GANGS BEHANDLING Behandling: Medlem Kai Nordseth AP, fremmet følgende tilleggforslag: Formannskapet anbefaler søker å utsette videre prosess rundt framlagte reguleringsplan for Langmo 3 8/5. Hensynet til dagens reguleringsformål, framtidig samlet planbehandling av en rekke signaliserte utbyggingsønsker i Tanem-området, sterkt press på offentlige tjenester på Tanem, og en evt. endret framtidig veitrase for rv. 704, taler samlet mot snarlig realisering av omsøkt reguleringsplan. Først ble votering over rådmannens innstillingen, som ble enstemmig vedtatt. Videre ble votert over Kai Nordseths tilleggsforslag, som ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer(sp+h) Videre fremmet ordfører Jarle Martin Gundersen forslag på at høringsfristen settes til innen 15. september 2009, eller minst 8 uker. Forslaget på å forlenge høringsfristen, ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-1 nr. 2 vedtar formannskapet å legge reguleringsforslag for Langmo ut til offentlig ettersyn med høringsfrist innenn 15. september 2009, eller minst 8 uker. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Følgende endringer må gjøres på plankartet og i bestemmelsene før planforslaget sendes ut: Endringer av plankart: Rundkjøring med korttidsparkering ved barnehage. Må være stor nok for vareleveranser. Felles gang- og sykkelveg mellom barnehagetomt og B8 (vist i ill.plan). Bredde 3.0 meter, og snøopplag 1,5 m på hver side. Postadresse: BesØksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveicn postmottak@klabu.kornmune.no enhetsieder

268 Endring/tillegg til bestemmelser: Tillegg 3.1: Høgde på planert terreng på bamehagetomt og friområde FL5 må tilpasses ferdig utført nivå på oppfyllingsområde mot vest. Nytt pkt. 4.6: 4.6 Masser i grunnen Massene i området skal kontrolleres, og evt. urene masser fjernes om nødvendig. Med rene masser menes naturlig jord, stein, myr, stubber/røtter samt ren betong og tegl. Tillegg 5.1 og 7.1: Gatebelysning inngår som del av veganlegg. Det stilles krav om fartsdempende tiltak, for eksempel i form av fartshumper. Tillegg 8: Felt B 10 tillates ikke igangs att før bruk av driftsveg til massetransport har opphørt. Barnehage samt boligfelt B5, B8, BlO kan først tas i bruk når oppfyllingsområdet mot skolen er helt istandsatt og felles grøntområde FL5 er etablert. Følgende må gjøres før 2. gangsbehandling: Klæbu kommune har kjennskap til at deler av planområdet opp gjennom årene er benyttet til dumping av diverse avfall, for eksempel hvitevarer. Dette må undersøkes mer i detalj, og et notat må utarbeides om forholdene. Formannskapet anbefaler søker å utsette videre prosess rundt framlagte reguleringsplan for Langmo 3 8/5. Hensynet til dagens reguleringsformål, framtidig samlet planbehandling av en rekke signaliserte utbyggingsønsker i Tanem-området, sterkt press på offentlige tjenester på Tanem, og en evt. endret framtidig veitrase for rv. 704, taler samlet mot snarlig realisering av omsøkt reguleringsplan. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Postboks 200 Vikingveien postrnottak@klabu.kommune.no enhetsieder

269 Sak 66/09 REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN LANGMO, GNR 38 BNR 5 1.GANGS BEHANDLING Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Gunnar øvrelid Djup Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 66/09 Formannskapet /08 Formannskapet /07 Formannskapet Formannskapets vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-1 nr. 2 vedtar formannskapet å legge reguleringsforslag for Langmo ut til offentlig ettersyn med høringsfrist innenn 15. september 2009, eller minst 8 uker. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Følgende endringer må gjøres på plankartet og i bestemmelsene før planforslaget sendes ut: Endringer av plankart: Rundkjøring med korttidsparkering ved bamehage. Må være stor nok for vareleveranser. Felles gang- og sykkelveg mellom barnehagetomt og B8 (vist i ill.plan). Bredde 3.0 meter, og snøopplag 1,5 m på hver side. Endring/tillegg til bestemmelser: Tillegg 3.1: Høgde på planert terreng på barnehagetomt og friområde FL5 må tilpasses ferdig utført nivå på oppfyllings område mot vest. Nytt pkt. 4.6: 4.6 Masser i grunnen Massene i området skal kontrolleres, og evt. urene masser fjernes om nødvendig. Med rene masser menes naturlig jord, stein, myr, stubber/røtter samt ren betong og tegl. Tillegg 5.1 og 7.1: Gatebelysning inngår som del av veganlegg. Det stilles krav om fartsdempende tiltak, for eksempel i form av fartshumper. Tillegg 8: Felt B 10 tillates ikke igangs att før bruk av driftsveg til massetransport har opphørt. Barnehage samt boligfelt B5, B8, BlO kan først tas i bruk når oppfyllingsområdet mot Side 36 av 78

270 Sak 66/09 skolen er helt istands att og felles grøntområde FL5 er etablert. Følgende må gjøres før 2. gangsbehandling: Klæbu kommune har kjennskap til at deler av planområdet opp gjennom årene er benyttet til dumping av diverse avfall, for eksempel hvitevarer. Dette må undersøkes mer i detalj, og et notat må utarbeides om forholdene. Formannskapet anbefaler søker å utsette videre prosess rundt framlagte reguleringsplan for Langmo 38/5. Hensynet til dagens reguleringsformål, framtidig samlet planbehandling av en rekke signaliserte utbyggingsønsker i Tanem-området, sterkt press på offentlige tjenester på Tanem, og en evt. endret framtidig veitrase for rv. 704, taler samlet mot snarlig realisering av omsøkt reguleringsplan. Formannskapet behandling : Medlem Kai Nordseth AP, fremmet følgende tilleggforslag: Formannskapet anbefaler søker å utsette videre prosess rundt framlagte reguleringsplan for Langmo 3 8/5. Hensynet til dagens reguleringsformål, framtidig samlet planbehandling av en rekke signaliserte utbyggingsønsker i Tanem-området, sterkt press på offentlige tjenester på Tanem, og en evt. endret framtidig veitrase for rv. 704, taler samlet mot snarlig realisering av omsøkt reguleringsplan. Først ble votering over rådmannens innstillingen, som ble enstemmig vedtatt. Videre ble votert over Kai Nordseths tilleggsforslag, som ble vedtatt med 3 mot 2 stemrner(sp+h) Videre fremmet ordfører Jarle Martin Gundersen forslag på at høringsfristen settes til innen 15. september 2009, eller minst 8 uker. Forslaget på å forlenge høringsfristen, ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-1 nr. 2 vedtar formannskapet å legge reguleringsforslag for Langmo ut til offentlig ettersyn i minst 30 dager. Forslaget sendes samtidig på høring til berørte. Følgende endringer må gjøres på plankartet og i bestemmelsene før planforslaget sendes ut: Side 37 av 78

271 Sak Endringer av plankart: Rundkjøring med korttidsparkering ved barnehage. Må være stor nok for vareleveranser. Felles gang- og sykkelveg mellom barnehagetomt og B8 (vist i ill.plan). Bredde 3.0 meter, og snøopplag 1,5 m på hver side. Endring/tillegg til bestenunelser: Tillegg 3.1: HØgde på planert teneng på barnehagetomt og friområde FL5 må tilpasses ferdig utført nivå på oppfyllingsområde mot vest. Nytt pkt. 4.6: 4.6 Masser i grunnen Massene i området skal kontrolleres, og evt. urene masser fjernes om nødvendig. Med rene masser menes naturlig jord, stein, myr, stubber/røtter samt ren betong og tegi. Tillegg 5.1 og 7.1: Gatebelysning inngår som del av veganlegg. Det stilles krav om fartsdempende tiltak, for eksempel i form av fartshumper. Tillegg 8: Felt B 10 tillates ikke igangsatt før bruk av driftsveg til massetransport har opphørt. Barnehage samt boligfelt B5, B8, BlO kan først tas i bruk når oppfyllingsområdet mot skolen er helt istandsatt og felles grøntområde FL5 er etablert. Følgende må gjøres før 2. gangsbehandling: Klæbu kommune har kjennskap til at deler av planområdet opp gjennom årene er benyttet til dumping av diverse avfall, for eksempel hvitevarer. Dette må undersøkes mer i detalj, og et notat må utarbeides om forholdene. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Overs ilctskart 2. Reguleringsplan, sist datert Reguleringsbestemmelser, sist datert Beskrivelse, datert Støy- og støvrapport fra konsulentfirmaet Rambøll Norge AS datert Illustrasjonspian datert Tenengsnitt datert Forhold til Skillingsvegen boligsameie nord for barnehagetomt 9. Ortofoto 10. Gjeldende regulering 11. Gjeldende kominuneplan 12. Foreløpig svar, datert Side 38 av 78

272 Sak 66/ Mulige framtidige boligområder, Tanem kart fra planprogram for kommuneplanen SAMMENDRAG: Hoveddelen av planområdet er i dag regulert til landbruk (LNF), men også reguleringsformålene spesialområde grustak, friområde, jordbruk og bolig er representert. I kommuneplanen går jordbruk inn under landbruk, mens et større område i sør-vest er avmerket som oppfyllingsområde. Området er altså ikke tatt inn som boligområde i kommuneplanen. Planforslaget innebærer bygging av i underkant av 50 eneboliger. Med utleiemulighet i sokkel kan det i praksis bli nærmere nye boenheter. Planområdet har et areal på drøyt 67 daa derav en bamehagetomt på ca.4 daa. En hovedutfordring i planarbeidet er å klarlegge om området kan benyttes til boligbygging, da det er et aktivt massetak på naboeiendom i sør (gnr. 38 bnr.2). Planbehandlingen må fremfor alt avkiare om støy og støv som kommer fra massetaklpukkverk ligger innenfor akseptable nivåer. Forholdet til framtidig riksveg er også en utfordring. Rådmannen mener at saken, etter kompletteringer gjort som resultat av foreløpig gjennomgang fra kommunen , er tilstrekkelig belyst for at planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes ut til høring. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Planforslaget er innsendt av Selberg Arkitektkontor AS på vegne av Langmo utbygging som tiltakshaver. Varsel om igangsetting av planarbeid ble foretatt Varsling ble foruten til berørte grunneiere i området gjort til Fylkesmannen, Bergvesenet, Fylkeskommunen, Vegvesenet, Trondheim Energi og Telenor. Av myndighetene er det kun kommet svar/merknad fra Fylkeskommunen og Bergvesenet. Formål med planen er bolig- og bamehageutbygging. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Reglene om behandling av private forslag går fram av 30, bl.a. følgende: Når det kommer inn private reguleringsforslag, skal det faste utvalget for plansaker selv snarest mulig og innen 12 uker behandle forslaget. Forslagsstiller og kommunen kan avtale en annen frist. Finner ikke det faste utvalgetforplansaker selv grunn til å fremme reguleringsforslag for området, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Omfatterforslaget uregulert område eller innebærer det en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, kan forslagsstilleren kreve at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunestyret. Det gjøres ellers oppmerksom på at ny plandel i plan- og bygningsloven trer i kraft Planer som legges ut til offentlig ettersyn før denne datoen, kan behandles etter dagens regelverk. Side 39 av 78

273 Sak 66/09 Planstatus, kommuneplan Området er i kommuneplansammenheng forutsatt vurdert som boligområde. Det er ikke avklart om området skal legges inn som boligformål eller ikke. Grunneier har til tross for denne usikkerheten valgt å lage et reguleringspianforslag, delvis fundamentert på positive tilbakemeldinger fra politikere. Gjeldende kommuneplan forutsetter at del av tidligere uttaksområde skal fylles opp. Det kan også være grunn til å merke seg at denne planen forutsetter at det ved videre regulering på Tanem skal etableres et tilstrekkelig bredt grønt belte sør for bebyggelsen, før nye uttak på eiendommen Tanem Øvre. Av hensyn til planlegging av framtidig hovedvegnett og tilhørende anlegg (Rv 704) er det i formannskapets møte , sak 128/08, vedtatt bygge- og deleforbud (plan- og bygningsloven 33) i Tanemsområdet1. Gjeldende reguleringsplaner i området 1) Reguleringsplan for Tanemsflata, stadfestet : Grenser mot Langmo i nord. Omfatter eksisterende rekkehusbebyggelse i Skillingsvegen inkl, parkeringsplass. 2) Reguleringsplan for Søndre del av Tanemsflata, stadfestet : Vestre del er i denne planen regulert til spesialområde grustak. Eksisterende boligbebyggelse på planområdet inngår også i denne planen. 3) Reguleringsplan for Brannåsen, stadfestet : Det meste av området som berøres er vist som landbruk. 4) Reguleringsplan for masseuttak, Øvre Forset, vedtatt av kommunestyret : Grenser mot Langmo fra sør (buffersone BS 1). 5) Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Tanem øvre, vedtatt av kommunestyret : Grenser mot Langmo fra vest og inneholder adkomst til eiendommen gnr./bm. 39/1 (Nygårdsbakken). Prosessen hittil Reguleringsspørsmålet har vært behandlet/vurdert i Klæbu kommune ved flere anledninger. Forespørsel om regulering, datert Arbeidet med revisjon av kommuneplanen for Klæbu var allerede igangsatt og forespørselen var et innspill til dette arbeidet. Reguleringsforespørsel behandlet i formannskapet i møte (sak 00 13/07). I vedtaket het det Formannskapet ser behov for utarbeidelse av reguleringsplan for området, men rår til at igangsetting av planarbeidet avventes til området er avklart i kommuneplanen. Spørsmålet om hvor store arealer som må reserveres for ny Rv 704 er i Øyeblikket ikke endelig avklart. Det er planlagt igangsetting av reguleringsarbeid for ny Rv 704 i år, og det kan ikke utelukkes at 2. gangs behandling må utsettes til spørsmålet om trasevalg for ny Rv 704 er foretatt. Side 40 av 78

274 Sak 66/09 Forslag til boligområde Langmo ble sendt inn til Klæbu kommune, e-post datert fra Selberg Arkitektkontor AS. Forespørselen ble vurdert på nytt av formannskapet i møte den (sak 100/08). Det ble ikke gjort noen avkiaringer i dette møtet. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Tanem er Klæbu s nest største tettstedsområde med innbyggere, barneskole, barnehage, og noen virksomheter knyttet til lokale massetak. Bebyggelsen ligger på en stor grusavsetning, noen steder dekket av myr med inntil noen meters tykkelse. Selve planområdet faller svakt mot sør, og bratt mot Rv 704 i Øst. I nord grenser området mot eksisterende boligbebyggelse, i Øst mot Rv 704, i sør mot grustak og i vest oppfyllingsområde. Innenfor planområdet er det et mindre gårdsbruk med ca. 3.2 daa dyrka mark. Resten av planområdet er småkupert og preget av masseuttak. Driften i masseuttaket er i dag avsluttet. Planområdet oppgis til m2. Trafikkforholcl Deler av eksisterende bebyggelse har adkomst direkte i fra Rv boliger nord i planområdet har adkomst fra Skillingsvegen, som går fra Rv 704 via Tanemsmovegen. Det er fortau langs hele Skillingsvegen. Miljøforhold, grunn Jordmassene i grunnen antas å være rene. Grunnen må før oppstart kontrolleres og evt. urene masser fjernes. Grustak Grustak Øst og sør for planområdet er fortsatt i aktivitet. SØbstad AS holder til i Tanem øvre gnr./bnr. 39/1. Det er noe aktivitet i dag. Gjenværende fyllmasser anslås til rundt kubikk. Dette er av en slik størrelse at oppfylling vil være avsluttet i løpet av en god sesong. Eksisterende driftsveg er ikke opparbeidet i henhold til gjeldende regulering. Etter endt tipp vil driftsvegen miste sin funksjon og opphøre og bli turveg. Forseth grustak gnr./bnr. 38/2 sør for planområdet er et stort grustak med steinbrudd, og vil være i drift i svært lang tid framover. Knuseverk m.m. drives i dag av et dieselaggregat. Etter hvert skal anlegget drives av elektrisk drevet knusere som vil redusere støynivået noe. Beregninger av støy viser at forventede verdier vil ligge under grensene i retningslinjene, T 1442, se vedlegg. Støvnedfall og svevestøv vurderes også å ligge under grenseverdier fastsatt av SFT, Statens forurensingstilsyn. Grunnforhold På ingeniørgeologiske kart (Reite, NGU 1986) er Tanemområdet avmerket som grusavsetning, det vil si at det er gode grunnforhold. Riksveg 704 danner skille mot finkornige Side4l av78

275 Sak 66/09 sjøavsetninger Østover, det vil si leire/silt. Planområdet inngår ikke i fareområde for kvikkleireskred. B amehagedekning Kapasiteten for barnehager er lav i området. Beskrivelse av planforslaget Planområdet foreslås regulert til eneboliger og barnehage. Planen skal tilrettelegge for oppføring av ca. 42 stk. nye eneboliger i varierende størrelse. Det innebærer at det for noen eiendommer er hensiktsmessig med frittliggende garasje. Reguleringsbestemmelsene gir føringer for garasjeplasseringen. Tomtestørrelsene er på oppunder 600 m2 i gjennomsnitt, og varierer fra ca. 400 m2 til 800 m2. Bebyggelsen Bebyggelsen foreslås med maksimal mønehøyde 9 m. Sør i feltet er terrenget relativt bratt, som innebærer at bebyggelsen må legges over tre plan (stort sett to plan ellers i området). BYA er foreslått til maks 20%. Bebyggelsen innenfor barnhagens arealer anbefales oppført med i etasje, evt. med sokkel. Adkomst Adkomstveg til området blir Skillingsvegen. Felles adkomstveg i feltet planlegges med 4.5 m kjøreveg og 1.5 m snøopplag på hver side. Fram til barnehagen reguleres vegen til offentlig kjøreveg med 2 m fortau. Vegen legges i en sløyfe tilbake til Skillingsvegen. Nåværende adkomster direkte mot Rv 704 stenges. Adkomst i anleggsfasen Anleggstrafikken planlegges via eksisterende driftsveg i sør (Nygårdsbakken). Dersom denne ikke kan benyttes og transporten må gå gjennom Skillingsvegen eller via nåværende adkomster til området, må det lages en egen plan for anleggstrafikken inn i området. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene. Vann og avløp Vann og avløp forutsettes tilknyttet det offentlige ledningsnett. Der spilivann ikke kan gå direkte til offentlig nett med selvfall, må det samles i en eller flere pumpestasjoner før det føres inn på offentlig nett. Overvann håndteres separat, eventuelt via fordrøyningsløsninger. Aktuelle tilnytningspunkt for overvann må avklares. I forbindelse med rammesøknad skal det utarbeides en detaljert VA-plan. Dette er sikret i reguleringsbestemmelsene pkt. 8.2 Skole og bamehage Tanem skole ligger i gangavstand. Skolevegen vurderes av forslagsstiller ikke å være trafikkfarlig. Vegene gjennom eksisterende boligområde har liten trafikk og passerer ingen trafikkfarlige kryss. Skolekapasiteten er i følge Klæbu kommune i ferd med å bli for liten, men vurderes av forslagsstiller ikke å være begrensende i forhold til foreslått utbygging. Side 42 av 78

276 Sak 66/09 Klæbu kommune har vurdert alternative barnehagetomter i området Tanem, jf notat I utredningen inngår Langmo som et potensielt område. På bakgrunn av dette og etter samtale med Klæbu kommune er det derfor lagt inn en barnehagetomt på ca. 4 dekar. Parkering Klæbu kommune stiller krav til 1 garasjeplass og 1 oppstillingspiass på egen tomt. Det er ikke lagt opp til gjesteparkeringspiasser innenfor planområdet. Det foreslås parkeringsplasser tilknyttet bamehagen benyttes på kveidstid. Rekreasj on Innenfor planområdet er det lagt opp til flere mindre lekeområder spredt i feltet. Mellom grøntområdene og vegene er det regulert inn gangforbindelser på tvers. Barnehagen grenser opp mot et større felles lekeområde (FL5). Innenfor lekeområdet skal det etableres en ball løkke. Det er kort veg til store friluftsområder i vest (Vassfjellet). I øst er det god forbindelse via eksisterende undergang under Rv 704 mot Nidelva. Naturforhold, mill Øtiltak Det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. Det legges opp til å beholde en del av kantvegetasjonen ut mot riksvegen. Noe bearbeiding av terreng i forbindelse med opparbeidelse av adkomstvegene er nødvendig. Innspill/ uttalelser Merknad fra SØr-TrØndelag Fylkeskommune, brev datert : Planforslaget synes ikke å komme i konflikt med allmenne friluftsinteresser. Det er ikke registrert automatiske fredede kulturmmnner innen området. Det minnes om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturmmnneloven. B ergvesenet, brev datert : Det forutsettes at grusressurser tas ut før utbygging finner sted. Det vises til potensiell konflikt mellom boligbebyggelse og virksomhet innenfor grusuttaket. Ola Arild Haugum: Haugum minner om at nødvendig hensyn tas til regulert grusuttak på eiendom gnr. 38/2 i sør og områder vist som planeringsområde øst for Rv 704 i gjeldende kommuneplan. Haugum påpeker også at eiendomsgrensene mot 38/2 er uriktige. VURDERING AV KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET: Trafikksikkerhet og bomiljø Trafikksikkerheten i det planlagte boligområde må kunne karakteriseres som god. Samlevegene er utstyrt med fortau, og det legges tversgående snarveger. Det ligger dessuten til rette for turveg til skolen etter at oppfyllingsområdet i vest er ferdigstilt. I intern gjennomgang i kommunen ble det konkludert med at det må være rundkjøring i barnehageinnkjøringen, slik at farlig rygging unngås. Det ble også bestemt at det skal stilles krav om fartsdempende tiltak på alle veger i feltet. Veg, parkering Side43 av78

277 Sak 66/09 Belysning av gater blir lett glemt i arbeidsbeskrivelser. Rådmannen mener at det må presiseres at gatebelysning inngår i ansvaret for opparbeiding av veger/gater, og at dette tas inn i bestemmelsene 5 og 7. Det foreslås i planforslaget at parkeringsplasser tilknyttet bamehagen benyttes på kveldstid til gjesteparkering. Rådmannen mener at det er et bra forslag. Den faste dekningen (på egen eiendom) er 2 plasser. Framtidig Rv 704 Rapport utarbeidet av Rambøll i 2008 viste framtidig rilcsvegtrase Øst for planområdet. Denne var basert på dimensjonerende hastighet 60 kmlt. Det ser ikke ut til å være direkte konflikt mellom planforslaget og traseen, og det vil mest sannsynlig gå greit å innpasse riksvegen med tilhørende gang- og sykkelveg. Rambølls forslag må imidlertid betraktes som foreløpig. Traseen er ikke planavklart, og det kan ikke gis garantier for at den blir slik som nevnte rapport viser. Støy, støv og annen forurensing Det er, etter krav fra kommunen, utført supplerende støy- og støvvurderinger, datert (Rambøll). Vurderingene konkluderer med at det ikke er behov for støyreduserende tiltak, hverken i forhold til eksisterende riksveg eller omkringliggende grustak. Forventet støvforurensning ligger også under grenseverdiene. I beskrivelsen side 13 (se vedlegg) står det følgende: Felt B7 tillates ikke utbygget før tipp tilhørende Søbstad er avsluttet. Dette er et typisk rekkefølgekrav og må inn i bestemmelsene, 8. For øvrig må dette gjelde B 10 og ikke B7. Rådmannen foreslår også at det stilles rekkefølgekrav også til felt B5, B8 og barnehagen. Rådmannen foreslår at følgende tas inn bestemmelsene: Felt B 10 tillates ikke igangsatt før bruk av driftsveg til massetransport (Nygårdsbakken) har opphørt. Barnehage samt boligfelt B5, B8, B 10 kan først tas i bruk når oppfyllingsområdet mot skolen er helt istandsatt og felles grøntområde FL5 er etablert. Klæbu kommune har kjennskap til at deler av planområdet opp gjennom årene har blitt benyttet til å dumpe diverse avfall, for eksempel hvitevarer. Dette må undersøkes mer i detalj. Dersom dette viser seg å ha stort omfang, kan en sanering av området være nødvendig, og i verste fall kan området, eller deler av det, vise seg være uegnet for boligformål. Krav om notat anbefales tatt inn i vedtaket. Under overskriften Miljøforhold i beskrivelsen, side 10, står det at det i reguleringsbestemmelsene er stilt krav om at massene i grunnen skal kontrolleres, og at evt. urene masser fjernes. Rådmannen finner imidlertid ikke dette omtalt i bestemmelsene, men foreslår at det gjøres, under nytt punkt (~4.6). Barn og unge barnerepresentantens vurdering Barnerepresentanten er opptatt av skole- og barnehagekapasiteten i området. Barnerepresentanten stiller spørsmål om kvalitet på bamehagen i forhold til massetipp i vest. Side 44 av 78

278 Sak 66/09 Barnerepresentanten er også generelt opptatt av at det skal være et godt bomiljø, inkl trafikksikre veger. Barnerepresentanten Ønsker fartshumper på gatene, og rundkjøring ved barnehagen. Planforslaget vil gjennom anlegging av ny bamehage til barn avhjelpe situasjonen på barnehagefronten. Skolesituasjonen er mer uklar. Rådmannens kommentar: Rådmannen mener at bomiljøhensyn og forhold til oppfyllingsornråde i vest er ivaretatt gjennom forslagene til endrede bestemmelser under forurensingsavsnittet, og avsnitt for trafikksikkerhet. I tillegg foreslås følgende tillegg i 3.1: Høgde på planert teneng på barnehagetomt og friområde FL5 må tilpasses ferdig utført nivå på oppfyllingsområde mot vest. Næringsutvikling, landbruk Det er et lite småbruk på eiendommen, ca. 3 daa dyrka mark, som er for lite for å ha nevneverdig betydning i jordbruks- og jordvernsammenheng. Natur og miljø Det er sparsomt med opplysninger om områdets flora og fauna, bortsett fra at det er en åkerlapp. Risiko- og sammfunnssikkerhetsvurdering Det er ikke spesielle risikoer knyttet til boligutbygging på Langmo, utover det som er nevnt om grunnforurensing. Det er ikke ras- eller skredfare som er en risiko for barnehage eller boliger. Utbyggingen medfører lite trafikk (tillegg i ADT), det er planlagt fortau på samlevegene. Forbehold vedrørende forurenset grunn er gjort gjennom bestemmelsene. Digital plan Vi forutsetter at korrigert plan oversendes i digital form (sosi-format). VURDERING AV LANGMO I FORHOLD TIL ALTERNATIVE UTBYGGINGSOMRÅDER Som nevnt tidligere er Langmo ikke tatt inn i kommuneplanen, og det foreligger også to andre alternativer som grunneiere/utbyggere ønsker å utvikle. Planprogram vedtatt i mars 2007 forutsatte at Langmo skulle vurderes sammen med Kleiva og del av Tanem øvre se vedlegg 13. Programmet la opp til at avgrensning av nye boligfelt og rekkefølge for utbygging skulle vurderes. Viktige hensyn som var nevnt: Konsekvenser for utbyggingsmønster, transport, kommunale og andre tjenester, adkomst og trafikkforhold, grøntstruktur, landbruk, næringsutvikling, bomilj 0, tekniske anlegg, økonomi. Nedenfor skal gis en foreløpig vurdering og sammenligning av alternativene ut fra de hensyn som var listet opp i planprogrammet: Side45 av78

279 Sak 66/09 Utbyggingsmønster Strategiene i Interkommunal arealpian (IKAP) toner noe ned utviklingen av Tanem og andre lokalsentra i regionen, til fordel for vekst i kommunesentrene. Dette tilsier at mindre områder uten store investeringer i ny infrastruktur, som Langmo og Tanem Øvre, har en fordel. Her er man ikke like avhengig av høy utbyggingstakt for å dekke startkostnadene, slik som i Kleiva. Alle tre alternativene er positive på den måten at de ligger tett inntil eksisterende bebyggelse og lokale funksjoner Transport Alle alternativene ligger tett inntil hovedvegnett og kollektivåre. Tanem øvre er imidlertid i en særstilling som et naturlig knutepunkt. Området er transportmessig gunstig både for næringsutvilding og boligbygging, og utvikling av området kan utløse/delfinansiere nye veganlegg. Planlegging og utbygging av Tanem øvre kan også legge til rette for en mer effektiv bussrute enn i dag. Kommunale og andre tjenester Det er sannsynlig at Kleiva vil skape større press på utvikling av kommunale tjenester, som skole og bamehage, enn de andre altemativene. Tanem øvre gir muligheter for utvikling av forretnings- og annen næringsvirksomhet som vil få en meget strategisk beliggenhet i forhold til vegsystemet. Grunnlaget vil være vesentlig bedre her enn innenfor de eksisterende boligfeltene Tanemsflaten og Brannåsen. Adkomst og trafikkforhold Alle tre altemativer innebærer utfordringer i forhold til planleggingen av framtidig hovedvegsystem. Langmo er muligens det området som enklest kan mnnpasses. De to andre områdene er avhengig av planavkiaringer omkring riksvegen. For fotgjengere og syklister kan Kleiva og Langmo relativt enkelt knyttes til skole, barnehage, gangvegsystem m.m. Tanem øvre krever større tiltak for en sikker kryssing av hovedvegnettet. Samtidig vil dette bidra til at en del eksisterende boliger knyttes bedre til boligområdene og lokalfunksjonene på Tanem. GrØntstruktur Kleiva vil være i en særstilling med hensyn til god tilgang til marka. Landbruk Utbygging av Kleiva og Langmo er lite konflilctfylt. Tanem Øvre berører noe dyrka mark, men dette er ikke vurdert som kjerneområder for jordbruk. Det er et poeng at utvikling av dette området kan bidra til å minske press på andre områder. Næringsutvikling Som nevnt har Tanem øvre potensial for næringsutvikling. Utvikling av Langmo har enkelte betenkelige sider sett i forhold til virksomheten i grustakene. BomiljØ Alle alternativene ligger tett inntil eksisterende boligområder. Kleiva ligger best plassert sett i forhold til ulemper som trafikk og næringsvirksomhet skaper. Tekniske anlegg Langmo er det området som er enklest å tilrettelegge. Tanem Øvre ligger også tett inntil eksisterende infrastruktur, men er mer avhengig av utviklingen av vegsystemet. Kleiva krever relativt omfattende investeringer i veg, vann og avløp, og har en del likhetstrekk med GjellanlTrØåsen. økonomi De økonomiske konsekvenser for selve utbyggingsprosjektene er antydet i punktet om tekniske anlegg ovenfor. For kommunen er nok Kleiva det området som har størst konsekvenser. Side 46 av 78

280 Sak 66/09 SAMLET VURDERING, KONKLUSJON: Rådmannen Øyner en mulig fremtidig konflikt i forhold til en fremtidig utvinning av grusressurser på eiendom gnr. 38 bnr.2 mot sør. Men, i vedtatt reguleringspianen for dette området er det lagt inn et m bredt grøntbelte, se vedlegg. I tillegg kan støy fra oppfylling på andre siden av Rv 704 (også eiendom gnr. 3 8/2) bli en utfordring i forhold til foreslått boligutbygging. Oppfyllingen er vist på gjeldende kommuneplan, se vedlegg. Rådmannen mener det ville ha vært best å foreta avkiaringer av en del overordnede spørsmål først, men anbefaler likevel at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Side47 av78

281 I SELBLRG RK[FEKTKONTOR As KLÆBU KOMMUNE ~RKI\ Klæbu kommune v/formannskapet PLAN ARKITEKTUR LANDSKAP LEIV EIRIKSSON SENTER 7492 TRONDHEIM TLE FAX LILLEAKERVEIEN 2C POSTBOKS OSLO TLF. 24 II NOTAT: FAX.241l REGULERINGSRAN FOR LANGMO, GNR. 38/5 M.F1. Viser til ovenne~ nte reguleringsplan, med arkivsaksnr dok.nr: 04/ Forslagstiller har lest Rådmannens saksfremstilling og har noen kommentarer til saken. Forholdene gjelder, antall boliger reguleringspianen legger opp til, konflikter tilknyttet massetak og oppfylling, skolekapasitet, samt vurdering av alternative utbvggmgsornråder. Rådmannen har i sin saksfremstilling, under sammendraget skrevet at reguleringsplanen legger opp til i underkant 50 nye eneboliger og at det i praksis vil innebære boenheter, da en kan forvente utleie i sokkel. Dette stemmer ikke med intensjonene i reguleringspianforslaget. I reguleringspianen legges det ikke opp til utleieenheter i sokkel. For å hindre en slik utvikling foreslår forslagstiller at reguleringsbestemmelsene justeres på dette punktet og at følgende setning tillegges punkt 4.1; /eie i sokkel tillates ikke fbr felt B3-B10. Vedrørende antall boliger ønskes det herved å presisere at antall nye boliger er 43 stk. og ikke...hygging ni i underkant 50 eneholiger. A~ de totalt 48 boligtomtene i planforslaget, er 5 stk. allerede bebvgd. Ut fra Rådmannens saksframiegg under samlet vurdering og i sammendraget, er det muligheter for at den faktiske situasjonen rundt eksisterende grustak (Forseth grustak 38/2) og oppfylling kan oppfattes feil. Grunnet dette ønskes det herved å presisere at det er foretatt supplerende støy- og stø xurderinger (datert av Rambøll). Vurderingene konkluderer med at det ikke er behov for støyreduserende tiltak, verken til eksisterende riksveg eller omkringliggende grustak. Forventet stø~ forurensning ligger også under grense~ erdiene (se s. 7 i saksframlegget). Dvs, at det er avklart at stø~ og støv tilknyttet grusvirksomhet ligger innenfor akseptabelt ni~ å. \1edrørende e~ t. konflikter med foreslått opptvllingsområde øst tor riksvegen, antas det at stø~ en herfra også vil ære under grenseverdiene sett i sammenheng med BANKGIRO FORETAKSNR.: MVA.2 r ~ ~ UES~

282 topografien i området, samt områdets beliggenhet i forhold til toreslatte boliger. M standen til dette oppfyllingsområdet ligger ikke nærmere enn øvrig om råder med grusvirksomhet. Det forutsettes på bakgrunn av ovennevnte supplerende vurderinger at området er uproh]ematisk i forhold til sto3 og støv (etter samtale med Monica Buran, Rambøll). Dersom det skulle vise seg å være heho~ ft r skjermingstiltak vil det ~ære mulig å sette begrensninger til når de nærmeste boligtomtene tillatts utb~ gd sett i sammenheng med virksomheten i oppfx Ilingsområdet. I tillegg ~ il driftplan for området, kunne sette hegrensninger til tidsrommet for virksomhet i løpet av dage i. I saksfremstillingen har Rådmannen ~ urdert Langmo mot øvrige alternative utbvggingsoniråder (Kleiva og Tanem øvre). Området I angmo kommer relativt godt ut i forhold til egnethet i utb3 ggingsområde, infrastrukftir, trafikk,.. amt at området ikke heslaglegger høyproduktiv dyrka mark. I forhold til næringsut~ ikling, har imidlertid Rådmannen vurdert at Langrno har enkelte hetenkelige sider sett i forhold til virksomhet i grustakene. Det vises til ovennevnte kommentar vedrørende supplerende vurderinger på støy og støv, som tilsier at verken riksvegen eller grusaktivitet gir vesentlige konsekvenser for boligområdet, og faktisk ligger under grenseverdiene for støy og støv. En liten presisering i forhold til saksframlegget s. 6. Der vises det til at skolekapasiteten er av forslagstiller vurdert til å ikke være begrensende i forhold til foreslått utbygging. Forslagstiller er fra Klæhu kommune opplyst om at kommunei~ har vurdert skoleka pasi teten som ikke begrensende. Ut fra ovennevnte mener torslagstiller at det er en stor overvekt av positive forhold som tilsier at dette kan bli et meget godt boligområde. En utbygging av området~ il virke positivt inn på eksisterende boligområde, og på sikt dempe støx plager fra eksisterende oppfyl lingsområde når om rådet er utbygd. Vennlig hilsen for SEIBERG ARKITEXTKONTOR AS çic/ fl~ (W~CC Siv Minna Aastorp Side 2 av 2

283 J svtv~ TEGNFORKLARING PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 25, REGULERINGSFORMÅL SOSIKODINO I PARENTES r BYGGEOMRÅDER (100) (PQI. 25,1.ledd nr. 1) [J OmrOder for boliger (110) OFFENTUGE TRAFIKKOMRÅDER (300) (Pbl. 25,1.ledcl v. 3) Kjøreveg (310) Annen veggrunn (319) ~ Gangveg (322) SPESIALOMRÅDER (600) (Pbl. 025,1.ledd nr. 6) ~ Restrlksjonsomr0dn/frls&t ved veg (640) FELLESOMRÅDEP. (700) (Pbl. 625,1.lsdd nr. 7) Felco avkjørsd (710) Felles grøntanlegg (785) Annet fellesseal for flere eiendommer (790) i, ~ INJESYMBOLER M.V. Planens begrensning (1201) Form~lsgrense (1202) Regulert tomtegrense (1203) Byggegrense (1211) [E1 Omriss av planlagt bebyggelse (1213) Regulert senterllnje veg (1221) Frlslktllnje vegkryss (3222) PUNKTSYMBOLER 4 i Anvinning av avkiersel (1242) ib; 7k4~ fl4~ / ~~Ç~ 2~ 4~ EKVIDISTANSE 1M kanrdln.tsyutenv UTM ~nne37 nurefils KLÆBU KOMMUNE MÅLESTOKK: Reguleringsplan for Langmo gnr. bnr. 38/5 m.fl. 1:2000 KARTBLAD: REVTSJONER Endret ptorrevgrensnlng Ny rundkj. v/barneho.gen Felles ocno ~eg ved B8 SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring vedrørende regulerlngsarbeldet 1. behandling I Bygnlngs4dnt/Det feste utvalg for pleneaker Utlegglng til offentlig ettersyn 2. behandling I SygnlngsrSdellDet faste utvalg for plansaker EvtI. nytt offentlig ettersyn 3. behandling I ~yqnlnisr0detjdet faste utvalg for plansaker Bystyrets vedtak DATO Planen er utarbeidet av: Selberg Arkltektkontor AS TEGNET REGULERINGSPLAN NR. Planen er fremmet av: Klæbu kommune SAKSBEH. ARKIVNR. DATO: 2O.01.ZCC9 Kommunens saksnr:

284 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Gunnar Øvrelid Djup Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 09/310-4 BYGGESAK - LUNHEIMVEGEN 23 - GNR 21/85 - TILBYGG Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet viser til søknad om dispensasjon, datert Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra reguleringsplan for Strøket, Finnmyra øst, vedtatt av kommunestyret Begrunnelse: Omsøkt utbygging vil ikke være til hinder for teknisk infrastruktur i området. Det er også liten fare for at gitt dispensasjon vil skape presedens. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Kartutsnitt som viser det aktuelle området 3. Søknad med tegninger 4. Gjeldende reguleringsplan Saksopplysninger: Vi har mottatt søknad om tilbygg til Lunheimvegen 23. Det søkes om å bygge ut huset mot vegen, slik at avstanden fra senterlinje veg reduseres fra dagens ca. 15 meter til ca. 9 meter, det vil si at nåværende enebolighus forlenges mot Lunheimvegen med 6 meter. Omsøkt tiltak innebærer at byggegrense på gjeldende reguleringsplan fra 1975 overbygges med ca.4-5 meter. Alle naboer har samtykket i tiltaket. Vurdering av konsekvenser av å gi dispensasjon: Det er noen få forhold som må vurderes ifht omsøkt tiltak. teknisk infrastruktur Omsøkt utbygging er ikke til hinder for teknisk infrastruktur (ledninger, fortau o.l) langs Lunheimvegen. Landskap, husplassering Et viktig forhold i all arealplanlegging er landskap og husplassering. I dette tilfelle illustrert ved en bred ubygget korridor og hus plassert ganske strengt langs en linjelangs vegen. Det gir gaten et landlig inntrykk, og endres ved bygging inn mot veg, som omsøkt. Lunheimvegen er imidlertid ikke en sentral gate i Klæbu. Den bryter dessuten av på midten, noen hus fra nr.23, og den landskapsmessige og visuelle effekten av innsnevringen er derfor moderat. 1

285 trafikksikkerhet Tiltaket kan sies å bidra til noe økt trafikkrisiko, fordi vegen blir mindre oversiktelig. Dette bidraget må for denne vegen, hvor det er relativt lave hastigheter, kunne sies å være meget liten. presedens Det er liten fare for at godkjenning av tiltaket vil skape presedens til skade for kommunens behandling av liknende saker, til det er tiltaket for beskjedent. Den aktuelle vegen er dessuten ikke en del av sentrum, hvor det normalt må forventes by- eller tettstedsaktig utvikling som krever en streng håndheving av ubebygget korridor. Samlet vurdering, konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknad om dispensasjon innvilges. 2

286 - 21~44~ -~ 21I44~ ~.I. I ~ L SIett~n skoi~ r ~ ~ F )r/o( ~ 21.~ ~~ Situasjonskart Målestokk 1:5000

287 ~~~---- f\\*1-~ ~ -. ø1~ -. ~(1 ~;c~ 2 Å._._ -.-~;) ~-- - / 21/13 :;:~~ ~~ ) 2/ ~ \ I z /,,/ 7/!,. / / v / / / /9 4- \\ 7/ \ ~ I 3 4 Le. 1/8 21/172 I ~\ 7\ II 7 I /92 *0 *0* 6 Situasjonskart Målestokk 1:500

288 3 DISPENSASJONSSØKNAD- Pbl ~ 88. I forbindelse med tilbygg på eiendom gnr. 21, bar. 85, søkes det om dispensasjon fra TT~ii~ 3 SEPT 2889 Klæzju kommune ci PBL 70 (avstandsbestemmelser) ci Kommuneplanens arealdel ci Reguleringsplan ~ Veglovens byggegrenser ci Kommuneplanens plankrav ci PBL metersbeket langs sjøen ci Kommunedeisplan Parsellen (inntegnetpå vedlagt kart) ligger innenfor omrade som krever dispensasjon etter plan- og bygningslovens Z Særlige grunner: Vi hadde egentlig tenkt å bygge ut mot vest, men siden de kommunale avløpsiedninger lå der ville det bli fordyrende å bygge den vegen. Etter konsultasjon med kommunen fikk vi muntlig beskjed om at rørene kunne flyttes, men en stor del av regningen for flyttingen måtte vi betale selv. Vi måtte sette oss ned å planlegge utbygg en annen veg. Eneste vei som vi mener er hensikstmessig å bygge ut er da mot nord. Det planlagte tilbygget vil ligge ca. 9,5 meter fra megmidte. Derfor søker vi om fravikelse av veglovens bestemmelse om 15 meter fra vegmidte. Sted:Klæbu, dato: E~ La~ Søker s underskrift Postadresse: Lunheinivegen 23, 7540 Klæbu Søker er klar over at før det er fattet vedtak i kommunen om at evnt. dispensasjon er gitt, kan det ikke settes i gang tiltak på eiendommen. Antall vedlegg: i

289 g In, fl I r 4 2lt I ) - 4 ~ I.. ~ ~w. ~$.~- ~ 0 ~,, 1~ ~ ~ : ~~ :!~ ~ ;I ~ rfl~ c.flhi :r.~~: 211! +2,63 2 loft +2,63 2 loft ±0,00 1 Elao~e *0.00 I Els4e EMOTTATT 3 SEPT 2009 [ gi ~t~u kon~rnune

290 LI i fl 1/105 ~ 21/13 - I ) 21/ 5 1Ö / 21 /2 /9 i 21J9.~ 21/85 \ 21/ / /0 Lunheimvegen Målestokk 1:500

291 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR 36 9 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/311-4 DELINGSSAK - JOLAND - GNR 36/9 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Rådmannens innstilling: Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanen arealdel, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen gjelder fradeling og utbygging av to boligtomter ihht. søknad mottatt , og er knyttet til planens bestemmelser om krav til reguleringsplan og etablering av nødvendige tekniske anlegg. Vilkår: Ny bebyggelse må plasseres minst 10 m fra eksisterende eiendomsgrense mot sør. Begrunnelse: - Området er avsatt til boligformål i kommuneplanen - Eiendommen vurderes ikke som aktuell til andre formål, og er omgitt av eksisterende boligeiendommer som gir klare føringer for tomteinndeling - Området kan enkelt knyttes til kommunens vann- og avløpssystem - Alternative muligheter for adkomst, og senere innregulering av dette, er ivaretatt med vilkåret ovenfor. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart kommunedelplan for Hyttfossen 2. Rekvisisjon av kartforretning og søknad om deling, mottatt Søknad om dispensasjon formannskapets sak 2/04, møte Klage formannskapets sak 40/04, møte Stadfestelse avslag på søknad om dispensasjon Fylkesmannens avgjørelse i brev av Saksopplysninger: Bakgrunn Rolf Buvik, eier av eiendommen Joland, gnr. 36 bnr. 9, på Hyttfossen, har søkt om dispensasjon fra kommuneplanen. Hensikten er å få fradelt 2 tomter, alternativt 1 tomt, til boligformål. Søknaden omfatter også fradeling av en 2,5 m brei stripe til naboeiendommen mot sør, gnr. 36 bnr. 86. Eiendommen Joland er i alt på knapt 2,9 dekar. Statens vegvesen har ved brev av gitt tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra Rv 704. Tillatelsen gjelder fram til den eventuelt blir endret som følge av reguleringsplan, eller krevd stengt på annen måte. Det foreligger ikke merknader fra naboer.

292 Planstatus Aktuelt areal ligger innenfor område avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. For disse områdene gjelder følgende bestemmelser: Innenfor disse områdene kan arbeid og tiltak som er nevnt i pbl 84 og 93, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan, jf. pbl 20-4, 2. ledd pkt. a. Utbygging kan ikke finne sted før nødvendig tekniske anlegg er etablert, jf. pbl 20-4, 2. ledd pkt. b. Fra retningslinjene som er knyttet til arealdelen, skal først og fremst følgende generelle prinsipper trekkes fram: - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. - Forsiktig åpning for utbygging i andre deler av kommunen.. - Konsekvenser for bomiljø, andre miljøforhold, næringsutvikling og kommuneøkonomi skal stå sentralt i saksbehandlingen. - Dispensasjon bør ikke gis dersom tiltaket er i strid med retningslinjer og intensjoner i planen. Fra avsnittet om spredt boligbygging kan følgende være relevant i denne saken: - Trafikksikkerhetsmessige hensyn må vektlegges, bl.a. ved utforming og plassering av avkjørsler, og ved sikring av tilstrekkelig avstand til veg. Konsekvenser med hensyn til gang- og sykkeltrafikk langs viktige hovedveger må vurderes. - Behovet for boligtilbud må vurderes, herunder om det er lagt til rette andre boligtilbud innenfor samme område. Boligområdet som er avsatt i kommuneplanen, er i dag uregulert, og det er ikke opparbeidet interne veg-, vann- og avløpsanlegg. Hovedledninger for vann og avløp går like vest for eiendommen. Søkers begrunnelse Grunneier har angitt følgende grunner til å gi dispensasjon: - Tomten er bebyggbar, og er avsatt til boligformål i kommuneplanen. - Det ligger allerede vann- og avløpsledninger inntil og delvis på tomten. - Statens vegvesen har gitt avkjørselstillatelse. - Det går an å knytte tomtene til framtidig vegnett i området. Tidligere behandling Buvik søkte også i 2003 om dispensasjon fra kommuneplanen se vedlegg 3-5. Formannskapet fattet i møte , sak 2/04, følgende vedtak: 1. Formannskapet avslår søknad fra Rolf Buvik, dat , om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om krav om regulering, og etablering av tekniske anlegg. Vedtaket begrunnes med mulige konsekvenser knyttet til økonomi, hensynet til lik behandling, samt adkomstforhold. 2. Formannskapet rår Buvik til å inngå samarbeid med øvrige private grunneiere i området med sikte på å fremme privat reguleringsforslag for boligfeltet eller deler av dette. Utbyggingen forutsettes gjennomført i privat regi, men med grunnlag i en utbyggingsavtale med kommunen.

293 3. Klæbu kommune vil vurdere å tilby de samarbeidende parter å overta kommunens eiendom i området. Buvik påklaget vedtaket. Formannskapet fastholdt sitt tidligere vedtak, og klagen ble sendt til Fylkesmannen til behandling. Av merknadene ved klagebehandlingen framgår bl.a. at Fylkesmannen ikke hadde lagt like stor vekt på det økonomiske aspektet som kommunen, men at man likevel hadde kommet til samme konklusjon. Kommunens vedtak ble derfor stadfestet. Fylkesmannen gjorde ved klagebehandlingen grundig rede for behovet for arealbruksmessig klargjøring i slike tilfeller, eksempelvis av forhold rundt vann- og avløpsløsninger, trafikale og adkomstmessige løsninger. Dersom tillatelse gis uten at disse og lignende hensyn er avklart, kan disponeringen ifølge Fylkesmannen legge føringer på utnyttelsen av området som ikke vil være ønskelig. Vurdering: Rådmannen ser fortsatt ulemper ved å tillate enkeltfradelinger uten at det først foreligger en reguleringsplan for området. Siden Fylkesmannen ved tidligere behandling tonet ned de økonomiske argumentene, er det først og fremst relevant å trekke fram følgende tidligere vurderinger i saken: Søknaden omfatter et areal som er klarert som boligområde i kommuneplanen. Det er ikke noe som tilsier at arealet må reserveres til andre formål enn boliger ved framtidig regulering, f.eks. lekeareal. Det er heller ikke grunn til å hevde at utbygging i dette tilfellet vil være trafikksikkerhetsmessig klart uheldig. Hensikten med å kreve regulering og etablering av tekniske anlegg før utbygging, slik det er gjort i kommuneplanens bestemmelser, er bl.a. å unngå at eventuelle enkelttillatelser skal vanskeliggjøre senere regulering og utbygging. Den foreliggende søknaden reiser i denne sammenheng enkelte spørsmål av prinsipiell karakter. Dette gjelder for det første adkomst til de enkelte tomter. Kommuneplanen legger opp til at en del av dagens direkte avkjørsler skal bort, og at det skal bygges et nytt internt vegsystem som skal betjene de fleste tomtene. Hvis f.eks. eiendommen 36/67 skal få adkomst fra en slik intern veg i framtida, vil en aktuell løsning være felles adkomst over 36/9, eventuelt via ny gang- og sykkelveg langs riksvegen. Hvordan dette blir vurdert ved reguleringen, er vanskelig å si i dag. Hensynet til lik behandling gjør at en eventuell dispensasjon vil gi grunnlag for lignende tillatelser i andre deler av området. Uheldige økonomiske konsekvenser og andre problemer kan altså bli forsterket. (om planlegging) den beste løsningen vil være å få området regulert og tilrettelagt med tekniske anlegg, før det blir gitt tillatelse til utbygging. Å pålegge eier av gnr. 36/9 å fremme reguleringsplan kun for egen eiendom har imidlertid ingen hensikt. Flere eiendommer må ses i sammenheng. Sett ut fra retningslinjene i kommuneplanen bør dette skje gjennom et samarbeid mellom grunneierne og f.eks. ett eller flere private firma som trekkes inn.

294 Det var et viktig poeng ved behandlingen i 2004 at et samarbeid mellom grunneierne om planlegging og utbygging av boligfeltet på Hyttfossen var under etablering, og at det lå an til reguleringsmessige avklaringer i løpet av få år. Arbeidet med regulering stoppet imidlertid opp, og det er i dag uklart når dette kommer i gang igjen. Rådmannen vurderer det som lite sannsynlig at kommunen vil ta på seg en slik oppgave, i hvert fall i nær framtid. Til tross for at dispensasjon har en del uheldige sider, har rådmannen kommet til at det er riktig å vurdere saken på nytt. Grunneieren har ventet lenge på avklaring, og området er avklart til boligformål i kommuneplanen. At eiendommen er inneklemt mellom eksisterende boligeiendommer, begrenser hvilke reguleringsmessige løsninger som er mulig for dette arealet. Det er også et poeng at eiendommen enkelt kan knyttes til kommunens vann- og avløpssystem. For å redusere problemene ved senere regulering kan det være en løsning å stille krav om at ny bebyggelse holdes minst 10 m fra eksisterende eiendomsgrense mot sør. Man vil da ha mulighet til å regulere en felles adkomst som kan forbindes med det interne vegnettet i flere retninger, i hvert fall mot øst og vest.

295 I -< j / g I 7 (/ / I lit g Vedj egg i 1~ / c~~n / / ( ~It ~1 - V, i \ fl / \ i I/I / N ç * Klæbu kommune Arealdelen av kommuneplanen KOMMUNEDELPLAN 2 / K ASÅSEN / 11.4 \ TEONFORKLARING PBL og BESTEMMELSER 1. Byggeområde (PBL 204, 1. ledd nr 1) 3. Område for råstoffutvinning (PBL 20-4, 1.ledd nr.3) Nå...d. F,.~ii4i~ Bolig Musseuttukloppfyllmg Fritidsbebyggelse 4. Område som er båndlagt (g20-4, 1.Iedd nr.4) Båndleggiog etter lov om koltorminner (Bygdeborg) I R Gravhaugfkultunoinne Offentlig bebyggelse 5. Område for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag fifi Annet byggeområde Vunnurml for ollmenn flerbruk (~204, 1. ledd nr.5) fl Bygoioger ollmeooyttig med formål særskilt ongitt 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (~204, 1.ledd nr.6) fl Kommonoltekniskaolegg Vegoreol Friområde Purkerag Rlksveger 2. Land bruks-, natur- og friluftsområder LNF Fylkesveger (PBL 204, 1. ledd nr.2) Kommunale veger I private veger LNF-nmråde Gong-/sykkelveg fl dominerende LNF-område bvor friluftsliv er Andre kartsymbol: Plsnuvgrensning Grense for srealbrnk Kroftlinje Vedtatt,koamunmtyret Revidert, koaauomtyret Revidert, koaauomtyret ~ Revidert, koaaunmtyret Målestokk: 1:10000 Revidert, koaaunmtyret Ekvidistanse: 20 m. Revidert, koamunmtyret Revidert, koamunmtyret \~) (.~ i \ / v -j / 40 J (r Zz /.4.. v - fl \~ N J ~ N *1 i /1 ci I )

296

297

298

299

300

301

302

303

304

305

306 Sak 0002/04 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN - EIENDOMMEN JOLAND - GNR 36/9 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund g~saksnr. Utvalg Møtedato 0002/04 Formannskapet Formannskapets vedtak: 1. Formannskapet avslår søknad fra Rolf Buvik, dat , om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om krav om regulering, og etablering av tekniske anlegg. Vedtaket begrunnes med mulige konsekvenser knyttet til økonomi, hensynet til lik behandling, samt adkomstforhold. 2. Formannskapet rår Buvik til å inngå samarbeid med øvrige private grunneiere i området med sikte på å fremme privat reguleringsforslag for boligfeltet eller deler av dette. Utbyggingen forutsettes gjennomført i privat regi, men med grunnlag i en utbyggingsavtale med kommunen. 3. Klæbu kommune vil vurdere å tilby de samarbeidende parter å overta kommunens eiendom i området. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet avslår søknad fra RolfBuvik, dat , om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om krav om regulering, og etablering av tekniske anlegg. Vedtaket begrunnes med mulige konsekvenser knyttet til økonomi, hensynet til lik behandling, samt adkomstforhold. 2. Formannskapet rår Buvik til å inngå samarbeid med øvrige private grunneiere i området med sikte på å fremme privat reguleringsforslag for boligfeltet eller deler av dette. Utbyggingen forutsettes gjennomført i privat regi, men med grunnlag i en utbyggingsavtale med kommunen. Side 4 av 49

307 Sak 0002/04 3. Klæbu kommune vil vurdere å tilby de samarbeidende parter å overta kommunens eiendom i området. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Rolf Buvik, søknad om unntak fra kommuneplanen i forbindelse med søknad om oppsetting av bolig på Hyttfossen, brev av Situasjonskart,dat Kommunedelplan Hyttfossen Saksopp1ysninger:~ Kommunen har mottatt rekvisisjon av kartforretning over restareal på eiendommen Joland, gnr. 3 6/9, Hyttfossen. Restarealet er oppgitt til å være ca m2. Rolf Buvik har søkt om unntak fra kommuneplanen i denne forbindelse. Statens vegvesen har ved brev av gitt tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra rv Aktuelt areal ligger innenfor område avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. For disse områdene gjelder følgende bestemmelser: Innenfor disse områdene kan arbeid og tiltak som er nevnt i pbl 84 og 93, samt fradeling til slike formål, ikke finne stedfør området inngår i reguleringsplan, jf pbl 20-4, 2. ledd pkt. a. Utbygging kan ikkefinne stedfør nødvendig tekniske anlegg er etablert, jf pbl 20-4, 2. ledd pkt. b. Fra retningslinjene som er knyttet til arealdelen, kan bl.a. følgende trekkes fram: Ved behandling av planer og enkeltsaker skal det legges vekt på følgende: - Smidig sak~behandling medfokus på service og god kommunikasjon - Konsekvenser for bomiljø, andre miljøforhold, nceringsutvikling og kommuneøkonomi skal stå sentralt i saksbehandlingen - Dispensasjon kan vurderes når viktige samfunnsmessige hensyn ikke tilsier avslag Utbygging gjennomføres i hovedsak av private Det legges til rette for en moderat utbygging av avsatte felt i Tulluan- og Hyttfossen-området Boligområdet som er avsatt i kommuneplanen, er i dag uregulert, og det er ikke opparbeidet interne veger og andre tekniske anlegg. Klæbu kommune er eier av naboeiendom mot vest, gnr. 36/8. Søknaden er foreløpig ikke sendt på høring i samsvar med plan- og bygningslovens 7. Slik høring skal gjennomføres før det fattes eventuelt positivt vedtak om dispensasjon. Vurdering: Side 5 av 49

308 Sak 0002/04 Søknaden omfatter et areal som er klarert som boligområde i konununeplanen. Det er ikke noe som tilsier at arealet må reserveres til andre formål enn boliger ved framtidig regulering, f.eks. lekeareal. Det er heller ikke grunn til å hevde at utbygging i dette tilfellet vil være trafikksikkerhetsmessig klart uheldig. Hensikten med å kreve regulering og etablering av tekniske anlegg før utbygging, slik det er gjort i kommuneplanens bestemmelser, er bl.a. å unngå at eventuelle enkelttillatelser skal vanskeliggjøre senere regulering og utbygging. Den foreliggende søknaden reiser i denne sammenheng enkelte spørsmål av prinsipiell karakter. Dette gjelder for det første adkomst til de enkelte tomter. Kommuneplanen legger opp til at en ~_delavdagens direkte avkjørsler skal bort, og at det skal bygges et nytt internt vegsystem som skal-betjene de fleste-tomtene. Hvis f.eks. eiendommen 36/67 skal f~ adkomst fra en slik intern veg i framtida, vil en aktuell løsning være felles adkomst over 36/9, eventuelt via ny gang- og sykkelveg langs riksvegen. Hvordan dette blir vurdert ved reguleringen, er vanskelig å si i dag. økonomiske konsekvenser er et annet aktuelt moment. Utbygging av eiendommen 36/9 nå vil føre til at det blir vanskelig å belaste denne eiendommen med utgifter til veg-, vann- og avløpsanlegg senere. Dette vil svekke økonomien i utbyggingen av boligfeltet, ved at det blir større utgifter pr. tomt. Om feltet blir utbygd i kommunal regi, eller gjennom et samarbeide mellom grunneierne i området, spiller for så vidt ingen rolle i denne sammenheng. Men sammen med begrenset utbyggingstakt kan dette medvirke til så stor økonomisk risiko at det blir lite interessant for private å satse. Hensynet til lik behandling gjør at en eventuell dispensasjon vil gi grunnlag for lignende tillatelser i andre deler av området. Uheldige økonomiske konsekvenser og andre problemer kan altså bli forsterket. Med bakgrunn i mulige konsekvenser knyttet til økonomi, hensynet til lik behandling, samt adkomstforhold, mener administrasjonen at den beste løsningen vil være å fa området regulert og tilrettelagt med tekniske anlegg, før det blir gitt tillatelse til utbygging. Å pålegge eier av gnr. 36/9 å fremme reguleringsplan kun for egen eiendom har imidlertid ingen hensikt. Flere eiendommer må ses i sammenheng. Sett ut fra retningslinjene i kommuneplanen bør dette skje gjennom et samarbeid mellom grunneierne og f.eks. ett eller flere private firma som trekkes inn. Kommunens grunn kan tilbys de samarbeidende partene. Hvis formannskapet er uenig i dette, og mener at dispensasjon kan gis, bør rådmannen gis fullmakt til å fatte endelig vedtak etter at høring er gjennomført i samsvar med plan- og bygningslovens 7. En betingelse bør da være at hvis det kommer innvendinger fra berørte parter, må avgjørelsen tas av formannskapet. Side 6 av 49

309 Sak 0040/04 EIENDOMMEN JOLAND, GNR 36/9 - KLAGE ~Å VEDTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0040/04 Formannskapet /04 Formannskapet Formannskapets vedtak: Formannskapet fastholder sitt vedtak i sak 0002/04. Formannskapet kan ikke se at det foreligger nye momenter som burde ha vært tillagt vekt ved avgjørelsen i saken. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Formannskapet fastholder sitt vedtak i sak 0002/04. Formannskapet kan ikke se at det foreligger nye momenter som burde ha vært tillagt vekt ved avgjørelsen i saken. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. RolfBuvik Søknad om dispensasjon fra kommuneplan, eiendommen Joland gnr. 36/9. Klage på avslag gitt i formannskapet sak 0002/04 brev dat Kommunedeiplan for Hyttfossen 3. Formannskapet, sak 0002/04, møte utskrift av sak 4. Melding om vedtak brev dat Utbygging av boligfelt på Hyttfossen invitasjon til møte brev dat Referat fra møte Saksopplysninger: Rolf Buvik søkte ved brev av om unntak fra kommuneplanen i forbindelse med søknad om oppsetting av bolig på sin eiendom Joland på Hyttfossen. Formannskapet behandlet saken i møte og fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet avslår søknadfra RolfBuvik, dat , om dispensasjon fra komniuneplanens bestemmelser om krav om regulering, og etablering av tekniske anlegg. Side 13av20

310 Sak 0040/04 Vedtaket begrunnes med mulige konsekvenser knyttet til økonomi, hensynet til lik behandling, samt adkomstforhold. 2. Formannskapet rår Buvik til å inngå samarbeid med øvrige private grunneiere i området med sikte på å fremme privat reguleringsforslagfor boligfeltet eller deler av dette. Utbyggingen forutsettes gjennomført i privat regi, men med grunnlag i en utbyggingsavtale med kommunen. 3. Klcebu kommune vil vurdere å tilby de samarbeidende parter å overta kommunens eiendom i området. Klageretten i saken er knyttet til vedtakets pkt. 1. Buvik har i brev av klaget på formannskapets avslag. Han trekker bl.a. fram at hans tomt ligger mellom tre bebygde eiendommer, at kommunens avløpsledning ligger i grensen for hans tomt, og at det tidligere er opparbeidet veg inn til tomta. Statens vegvesen har gitt tillatelse til å bruke dagens avkjørsel fra riksvegen. Buvik mener det er helt urimelig at han skal være med på å tilrettelegge interne veger og regulere mange eiendommer for å bygge bolig på sitt areal. Ingen av de større private eiendommene i området grenser mot hans tomt eller tilførselsveg. Hvis han må vente til eierne av disse eiendommene finner det formålstjenlig å ta på seg arbeid og utgifter med regulering og etablering av tekniske anlegg, kan han... vel bare glemme hele prosjektet. Formannskapet må vurdere om det vil omgjøre sitt tidligere vedtak. I motsatt fall skal saken, med formannskapets uttalelse, sendes Fylkesmannen til behandling. Her skal også nevnes at ordfører og representanter for administrasjonen har hatt et møte med øvrige grunneiere i området om planlegging og utbygging av aktuelt boligfelt, jf. vedlegg 5 og 6. Vurdering: Klagen inneholder ikke påstander om at det er gjort formelle feil ved behandlingen av saken. Den er således knyttet til det skjønn og den begrunnelse som avslaget bygger på. Formannskapets begrunnelse var knyttet til økonomi, hensynet til lik behandling, samt adkomstforhold. Administrasjonen mener det fortsatt er grunnlag for å se på eiendommen Joland som en del av det aktuelle boligfeltet på Hyttfossen. Det er i en slik sammenheng rimelig at den som ønsker å bygge bolig innenfor området, må være med på å dekke utgiftene for planlegging og tilrettelegging. At en tomt, som Joland i dette tilfellet, er enkel å knytte til eksisterende anlegg, er ikke uvanlig i slike situasjoner. Det er samtidig god grunn til å tro at tomta vil fa nytte av de anlegg som ennå ikke er planlagt og utbygd. Bakgrunnen for å bruke økonomi som argument, som det er gjort rede for i det forrige saksframlegget til formannskapet, er da fortsatt like aktuell. Klagen inneholder ikke nye momenter når det gjelder hensynet til lik behandling. Administrasjonen kjenner til at også andre er interessert i fradeling og bygging i området. Et eventuelt positivt vedtak i dette tilfellet kan føre til lignende saker, med tilsvarende Side 14av20

311 Sak 0040/04 økonomiske konsekvenser og eventuelt andre problemer. Likebehandling er derfor fortsatt et aktuelt moment. Når det gjelder adkomst, inneholder klagen heller ikke nye momenter. Ved behandlingen av søknaden var det ikke gjort et poeng av at søkeren manglet veg, men at det var usikkert hvilken løsning det er fornuftig å satse på i framtida. En avklaring av dette forutsetter regulering av et større areal. Buvik gir uttrykk for at det kan ta lang tid før de øvrige grunneierne i området finner det formålstjenlig å regulere og legge til rette området. Som referatet i vedlegg 6 viser, har grunneierne gitt positive signaler m.h.t. å ta seg av planlegging og utbygging. Det vil selvfølgelig ta noe tid før det eventuelt skjer noe konkret, men ikke nødvendigvis mange år. Administrasjonen vil konkludere med at klagen ikke inneholder nye momenter som tilsier at formannskapet bør endre sitt opprinnelige vedtak. Side 15av20

312 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus, 7468 TRONDHEIM Sentralbord: Besøksadresse: Prinsens gate I Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Trude Norevik / Kommunal- og beredskapsavdeling Deres dato Deres ref / GNR 36 9 KLÆBU KOMMUNE AFtKIVSAK/ R Klæbu kommune Postboks KLÆBU / (SAKSBEW ARK.KO i E KOPI ~1A 22 SEPT. 2OO~ 55o ARK.KObE s Stadfestelse - avslag pa søknad om dispensasjon for bygging av bolig og garasje på eiendommen Joland - Klæbu 36/9 Det vises til Deres oversendelse av Saksopplysninger Klæbu kommune avslo sak 0002/04, søknad om oppføring av bolig og garasje pa eiendommen Joland, gnr. 36, bnr. 9. Vedtaket ble paklaget av tiltakshaver i brev av Klagen ble behandlet av formannskapet/det faste utvalg for plansaker i møte , sak 0040/04. Klagen ble ikke tatt til følge, og er oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Klagen Det blir vist til at tomta ligger mellom tre bebygde eiendommer og at kommunens eiendom er den eneste ubebygde eiendom som grenser mot den omsøkte tomt. Den kommunale eiendommen er et dypt myromrade som det etter all sannsynlighet vil bli svært dyrt a opparbeide grunnforholdene til boligformal, mener klager. Det opplyses at Joland ligger i det gamle boligfeltet med tidligere opparbeidet veg inn til omsøkte eiendom og at kommunens avløpsledning ligger i grensen pa den omsøkte tomt. Klager ønsker derfor å koble seg til de eksisterende vann- og avløpsledninger og opplyser at han har tinglyst vegrett pa eksisterende veg. Statens vegvesen har gitt tillatelse til å benytte avkjørsel fra riksveg 704 til eiendommen. Klager finner det videre urimelig at han skal være med pa å tilrettelegge interne veier og regulere mange grunneiendommer for a fa bygge på sin eiendom. Det gis ogsa uttrykk for at det kan ta lang tid før de øvrige grunneierne vil ha interesse i a regulere området. Fylkesmannen vil bemerke: Klageinstansens kompetanse Fylkesmannen kan som klageinstans prøve bade de rettslige og de skjønnsmessige sider ved saken, men ved prøving av det frie skjønnet skal det legges vekt på hensynet til det lokale selvstyret,jf. forvaltningsloven 34, 2. ledd. Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og beredskapsavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og Landbruk og Miljøvern helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak fm-st stat no Jnternett www IS lkesrnaiinen.no st

313 2 Planstatus/rettslig utgangspunkt Den omsøkte eiendommen ligger innenfor område avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel, vedtatt For disse områdene har planen følgende bestemmelser: Innenfor disse områdene kan arbeid og tiltak som er nevnt i pbl 84 og 93, samt fradeling til slike formål, ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan, jf. pbl 20-4, 2. ledd pkt. a. Utbygging kan ikke finne sted før nødvendig tekniske anlegg er etablert, jf. pbl 20-4, 2. ledd pkt. b. Kommunen har lagt til grunn at det ikke er opparbeidet interne veger og andre tekniske anlegg i boligområdet. Fylkesmannen vil bemerke at dette bare delvis er riktig når det gjelder den aktuelle tomt, all den tid det fremgår at kommunens avløpsledning ligger i omsøkte tomts grense og det eksisterer tinglyst vegrett på eksisterende adkomstveier inn til tomta. Det er imidlertid på det rene at boligområdet er i dag uregulert. En eventuell tillatelse er dermed betinget av dispensasjon fra ovennevnte bestemmelse i kommuneplanens arealdel. For at dispensasjon skal kunne gis, må det i henhold til pbl. 7 foreligge særlige grunner. Dette er et rettslig begrep som forutsetter en avveining mellom søkers ønske, og de hensyn som kommuneplanens arealdel eller den konkrete bestemmelse skal ivareta. Det kreves ikke ekstraordinære omstendigheter for at dispensasjon kan gis. En overvekt av relevante hensyn vil være nok. Ved vurderingen av om særlige grunner foreligger, må det legges vekt på de offentlige hensyn som planlovgivningen skal ivareta. Det må i den enkelte sak forligge grunner gode nok til å fravike de formål planen søker å sikre. Det som i første rekke kan begrunne en dispensasjon er areal- og ressursdisponeringshensyn. Bare i helt spesielle tilfelle vil personlige forhold kunne anses som en særlig grunn. I Sivilombudsmannens uttalelse Somb stilles det opp krav om at dispensasjon må begrunnes i klare, spesifiserte grunner, som er av en slik vekt at de kan slå gjennom overfor de hensyn bestemmelsen det dispenseres fra skal ivareta. Loven oppstiller et positivt vilkår for mnnvilgelse av dispensasjon og det er tiltakshaver som i utgangspunktet må godtgj øre disse grunnene. Dersom man kommer til at særlige grunner foreligger, er det opp til forvaltningens frie skjønn å avgjøre om dispensasjon skal gis. Ingen har krav på å få dispensasjon. Det kan også stilles nærmere vilkår til en dispensasjon. Dispensasi onsvurderingen Kommunens avslag begrunnes med mulige konsekvenser knyttet til økonomi, hensynet til lik behandling, samt adkomstforhold. Det blir vist til at hensikten med å kreve regulering og etablering av tekniske anlegg før utbygging, bl.a. er å unngå at eventuelle enkeittillatelser skal vanskeliggj øre senere regulering og utbygging. Videre blir det vist til at kommuneplanen legger opp til at en del av dagens direkte avkjørsler skal bort, og at det skal bygges et nytt internt vegsystem som skal betjene de fleste av tomtene. Det er også lagt vekt på at en utbygging av den omsøkte eiendommen nå, vil føre til at det blir vanskelig å belaste denne eiendommen med utgifter til veg-, vann- og avløpsanlegg senere. Dette medfører større utgifter pr. tomt ved utbygging av byggefeltet, og vil kunne medvirke til så stor økonomisk risiko at det vil bli lite interessant for private å satse på utbygging av feltet, mener kommunen. Videre blir det pekt på at kommunen kjenner til at også andre er interessert i

314 3 fradeling og bygging i området, og tiltakshaver rådes derfor til å inngå samarbeid med de øvrige private grunneierne i området med sikte på å fremme privat reguleringsforslag for boligfeltet eller deler av dette. Det opplyses at kommunen i slutten av mars har avholdt et møte med en del grunneiere vedr. utbygging av boligfelt på Hyttfossen. Hensikten var å avkiare om de private grunneierne kan være interessert i å inngå samarbeid om planlegging og utbygging av boligfeltet eller deler av dette. Utbyggingen forutsettes gjennomført i privat regi, men med grunnlag i en utbyggingsavtale med kommunen. Det opplyses at grunneierne her ga positive signaler til utbygging på de aktuelle arealer, og at de også ga uttrykk for interesse for å ta ansvar. Fylkesmannen finner ikke å kunne vektlegge det økonomiske aspektet i like stor grad som kommunen har gjort, men har likevel kommet til samme konklusjon som kommunen. Kommuneplanens arealdel stiller krav om utarbeidelse av en reguleringsplan. En reguleringsprosess er relativt omfattende, og vil avdekke hvilke interesser og hensyn som gjør seg gjeldende innenfor planområdet. Et krav om en slik prosess har ofte sin årsak i ønsket om en arealbruksmessig klargjøring, eksempelvis forhold rundt vann- og avløpsløsninger, trafikale- og adkomstmessige løsninger. Det som må vurderes i denne saken, er om det foreligger særlige grunner som tilsier at en slik planprosess ikke er nødvendig. Kommunen har vektlagt at en dispensasjon i foreliggende sak vil være uheldig for utnyttelsen av området, fordi det er forhold som kommunen mener en planprosess vil avkiare. Det blir pekt på at det i kommunedelplanen for Hyttfossen planlegges at flere av dagens eksisterende avkjørsler fra Rv. 704 skal utgå, og at det i stedet legges opp til adkomst via to nye avkjørsler fra riksvegen. Den videre adkomst herfra til de enkelte eiendommene, er ikke nærmere beskrevet i kommuneplanens arealdel, men forutsettes nærmere avklart gjennom en reguleringsplan for området. Dette er forhold som ikke vil kunne avklares gjennom en dispensasjonssak. Klager mener at den omsøkte eiendom mer naturlig tilhører eksisterende boligfelt enn de ubebygde eiendommer som er avsatt til fremtidig boligområde. Det blir spesielt vist til at den kommunale tomta er uegnet for boligformål pga. myrområde. Fylkesmannen vil peke på at de føringer som ligger i konimunedelpianen om nytt internt vegsystem også omfatter eksisterende boligområde. Dersom en tillatelse gis uten at disse, og lignende, hensyn er avklart, kan disponeringen legge føringer for utnyttelsen av området som ikke vil være ønskelig, verken av kommune, andre berørte myndigheter eller private parter. Dette fremtrer som særlig aktuelt når det nå forventes at også flere andre grunneiere ønsker utbygging i området. Konklusjon Fylkesmannen finner etter dette ikke at de anførte særlige grunner er av en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn arealplankravet i kommuneplanens arealdel er ment å sikre.

315 I medhold av pbl. 15 og Miljøvemdepartementets rundskriv av fattes etter dette følgende: Vedtak: Klæbu kommunes vedtak i sak av stadfestes. Klagen har etter dette ikke ført frem. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke paklages videre, jf. forvaltningsloven 28. Med hilsen ~ 6~d~,( Trond Flydal (e.f.) Trude orevi fagsjef rådgiver Vedlegg: sakens dokumenter Kopi: RolfBuvik Bautav RANHEIM

316 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 026 &85 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/ UTVIKLINGSPLAN FOR TRONDHEIMSREGIONEN 2010 Rådmannens innstilling: Klæbu kommune slutter seg til forslag til utviklingsplan for Trondheimsregionen 2010, datert SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Utviklingsplan for Trondheimsregionen 2010, behandling i kommunene brev av fra Trondheimsregionen 2. Skisse til utviklingsplan for Trondheimsregionen 2010 brev av fra Trondheimsregionen. Saksopplysninger: Forslag til utviklingsplan 2010 er oversendt kommunene, se vedlegg 1. Det tas sikte på endelig vedtak av planen i Trondheimsregionens møte Forslaget er utarbeidet på bakgrunn av kommunenes tidligere tilslutning til finansieringsløsningen, og inneholder følgende programområder: A. Videreføring av strategisk næringsplan B. Videreføring av IKAP/boligprosjektet C. Profilering/informasjonsarbeid D. Videreutvikling av interkommunalt tjenestesamarbeid E. Videre organisering/operasjonalisering av Trondheimsregionen. Kommunestyret behandlet i møte , sak 2/09, videre samarbeid i Trondheimsregionen. En skisse til utviklingsplan for 2010 ble oversendt kommunen i august i år med sikte på avklaring av økonomisk bidrag se vedlegg 2. Skissen bygde på forutsetninger som var avklart tidligere, og som kommunestyret hadde sluttet seg til. Gjennom formannskapsvedtak i sak 92/09, møte , bekreftet kommunen deltakelse med et økonomisk bidrag i henhold til framlagt skisse. Vurdering: Forslaget til utviklingsplan innebærer først og fremst en konkretisering. Tidligere skisserte programområder er i hovedsak innarbeidet. I tillegg er videreutvikling av organiseringen av Trondheimsregionen satt opp som et eget, tydelig programområde. Rådmannen anbefaler at formannskapet slutter seg til planforslaget.

317

318

319

320

321

322 Trondheimsregionen samarbeid for utvikling Trondheim region cooperation for development w.iondh&m.konniur~ no5r KLÆBU KOMMI NF ARK~SAK/ R ~ Jo~ Klæbu kommune v/ordfører og rådmann ~ I 09 Postboks 200 T KS~EH i / N-7541 KLÆBU /~R~oo~ P QQ(0 q~5 ~s ~Gu GSU -~L J_ Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref Dato Jon Hoem 07/36120/026 & oppgis ved alle henv. Skisse til utviklingspian for Trondheimsregionen 2010 Kommunal finansiering Skisse til utviklingspian for Trondheirnsregionen 2010 ble framlagt for behandling i Trondheirnsregionens møte , sak 26/09. Det ble gjort følgende vedtak: Saken tas til orientering og sendes kommunene for vurdering med sikte på endelig vedtak i senere møte. Det gjøres henvendelse til Sør-TrøndelagJjilkeskommune med ønske om atjj.lkeskoinmunen kan gi signaler om prioritering av Trondheimsregionen som regionalt satsingsoinråde, herunder å bidra til medfinansiering i forhold til regionens u~fordringer. I presentasjon og drøftingen av saken ble det presisert at det skal arbeides videre med prioritering av programområder, og at den foreløpige skissen er et utgangspunkt. Det var tilslutning til at de store oppgavene i 2010 primært er knyttet til oppfølging av IKAP og strategisk næringspian og at disse er omfattende og viktig for regionens og Midt-Norges utvikling. Videre at det må skje samordning med andre regionale aktiviteter og at hensiktsmessighet og felles nytte for prosjekt vektiegges. Hensikten med å legge fram skissen for kommunene nå, er å avklare ressurser for arbeidet, både for å videreutvikle utviklingspianen og for å gi et tydelig grunnlag for fylkeskommunens signaliserte medfinansiering. Videre at kommunene kan bidra med innspill til det videre arbeidet med prosjekt i utviklingsplanen. Primært ber vi om at kommunene bekrefter at de vil delta med økonomisk bidrag i henhold til skissen, med sikte på at Trondheimsregionen kan beslutte kommunenes finansieringsmodell i neste møte. Med hilsen Jon Hoem Sekretariatsleder Vedlegg. Skisse, Utviklingsplan 2010 for Trondheimsregionen samarbeidfor utvikling, datert (sendt rådmannen på e-post) Postadresse: Beseksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen Erling Skakkes gate NO Trondheim kommune, Byplankontoret v/jon Hoem 7004 TRONDHEIM

323 Trondheimsregionen Vedlegg 2 Trondheimsregionen S~H~.Fb_ i~o ~kj Tro io~em regon coope~ation ~ de.e opment SKISSE UTVIKLINGSPLAN 2010 FOR TRONDHEIMSREGIONEN - SAMARBEID FOR UTVIKLING-jh Det erfastsatt at det skal utarbeides forslag til utviklingspian for 2010 som legges fram for Trondheimsregionen for sommeren Det er nedsatt en arbeidsgruppe med deltakelse fra Melhus, Orkdal, Trondheim og STFK Arbeidsgruppa har valgt å legge fram en skisse til utviklingsplan til motet 19.06, med sikte på i forste rekke å avklare okonomiske rammer iforhold til komnmun enes ogfylkeskommunens budsjettarbeid. Det skal arbeides videre med å konkretisere programområder og prosjekt i det videre arbeidet i arbeidsgruppen. Skissen er droftet i rådmannsforum Hensikt, bakgrunn Det er utarbeidet utviklingspian for 2009, vedtatt av Trondheimsregionen i sak 06/09. Det ble fastsatt følgende hensikt, som anbefales opprettholdt: Styrke Trondheimsregionens utvikling i en nasjonal og internasjonal konkurransesituasjon, slik at regionen iframtiden hevder seg i toppen innen forskning, utdanning, næringsliv og kultur~ og Uenester til befolkningen. Tilleggssøknad fra Trondheimsregionen til fylkesmannen om skjønnsmidler 2009, legger til grunn at det som egen del av næringsplanprosjektet utredes en styrking/operasjonalisering av utviklingsarbeidet i Trondheimsregionen, sammenholdt med andre pågående prosesser i Trøndelag. Det ble søkt om ytterligere kr i skjønnsmidler, som ble innvilget med dette utgangspunktet. Det kan antas at denne utredningen, blant annet med en gjennomgang av hva andre storbyregioner ha etablert/oppnådd, vil gi et godt bakteppe for konkretisering av programområdene som er skissert under. Programområder Under er oppsummert noen aktuelle satsingsområder for 2010 en skisse som kan suppleres. Arbeidsgruppa vil arbeide videre med dette gjennom å utdype og prioritere programområdene nærmere når ressurstilgang og kapasitet er mer avklart. For å danne grunnlag for konkret samhandling tas det sikte på at de valgte prograrnområdene videreføres med handlingsprogram. Frojilering: - orndømmebygging - informasjon - påvirkning - med iahåndtering Handlingsprogram/operasjonalisering av strategisk næringspian vil avklares i prosessen med næringsplanen, her kan antydes: - vurdere næringsselskap, jf Stavanger- og Bergenregionen - oppfølging av satsingsnæringer - FoU-satsing, j f regional utviki ingsenhet, oppfølging Belboutvalget - entreprenørskap

324 Handlingsprogran7/operasjonalisering av IKAF/boligprosjektet: - vurdere tomteselskap - videre samhandling om felles næringsarealutvikling - videre samhandling om felles boligpolitikk - videreføring av andre temaområder Samferdselssaker: - mer aktiv påvirkn ingsorgan isasjon - videreføring reisevaneundersøkelse - osv Foregangsregion klima/energi: - utvikle klima- og energiarbeidet, j f Framtidens byer - samordne innsats i forhold til klima- og energiplaner i regionen (KS, FM med mer) - samvirke med FoU-miljøene i forhold til kommersialisering miljøteknologi etc. Alliansebygging med andre geografiske satsingsområder: - Innlandet og kystregionen i Sør-Trøndelag - Iiidustrimiljø og FoU i Trøndelag - Oljemiljøet i Møre og Romsdal og Nordland - SØT-samarbeidet (Sundsvall, Østersund, Trondheim) - etc. Videreutvikling av interkommunalt ijenestesamarbeid - der dette er hensiktsmessig Ressurser I sak om videreutvikling av Trondheimsregionen, sak 05/09 er det vedtatt i pkt 10: Sekretariatsfitnksjonen/oppfolging av rådmannsforum styrkes ved at samlet ressurs økes fra ca 0,4-0,5 årsverk i 2008 til minimum] årsverkfra Prosjektaktiviteten økes fra ca 1,9 årsverk i 2008 til ca 2,5-3 årsverk til prosjekivettet arbeid, handlingsplaner koordinering og iverksetting av tiltak iht planarbeidet. Skissen til programområder tilsier at aktivitetsøkning for Trondheimsregionen bør tilrettelegges, spesielt ut fra mulig operasjonalisering/samordning av deler av virksomheten. Faktisk aktivitetsnivå vil avhenge av tilgjengelige ressurser. Under er gjort en analyse av økonomiske muligheter: Det kan tas utgangspunkt i fire hovedkilder for ti Iføring av konkrete budsj ettmidler: Trondheim kommune De øvrige kommunene Fylkeskommunen Fylkesmannens skjønnsmidler Ev frigjøring/overføring av ressurser fra andre regionale aktiviteter er aktuelt, dette vil i stor grad inngå innefor de fire kildene som er angitt. Trondheim kommune bidrar i 2009 til sekretariat og prosjekt med ca kr. Det er signalisert i forhold til å klargjøre et bredere ressursgrunnlag for Trondheimsregionen, at dersom de øvrige kommunene i sum bidrar med samme beløp som Trondheim, kan dette bidraget økes til 2 mill kr i 2010, ut fra samme beregningsmetodikk som i 2009 (lønn og overheadkostnader til utlånte medarbeidere inngår). De øvrige kommunene forutsettes ut fra dette å bidra med i sum 2 mill kr. Dette er drøftet i arbeidsgruppa og rådmannsforum som et beløp som bør være realistisk. Dersom en tar utgangspunkt i dagens medlemmer og flatt kommunebidrag, innebærer dette kr per kommune. Fordeles det etter folketall er spekteret kr. Et tredje alternativ er at de

325 øvrige kommunenes bidrag fordeles med 50 % etter folketall og 50 % etter kommune. Rådmannsforumet anbefaler sistnevnte modell. Beregning av kommunebidrag ut fra denne modellen er vedlagt. Fylkeskommunen: Fylkeskommunen har inndelt fylket i tre regionale satsingsområder, innland, kyst og Trondheimsregionen, og følger opp dette med regionale utviklingsmidler. Fylkestinget i februar vedtok følgende, som bør være et godt utgangspunkt: Fylkeskommunen vii være en aktiv pådriver i arbeidet med å styrke Trondheimsregionen. Ulike løsninger for hvordan dette kan gjøres og hvilke oppgaveområder vårt engasjement eventuelt skal omfatte bes drøftet bredt i en ny sak tilfylkestinget. Saken bor også belyse eventuelle økonomiske behov og mulig inndekning. Dette med bakgrunn i at det geografiske området ligger utenfor virkemiddelonirådet for distriktsvirkemidlene. Satsingen fra kommunene med totalt 4 mill kr bør være et godt utgangspunkt for en betydelig medvirkning fra fylkeskommunen. Det må vektlegges at Trondheimsregionen, også gjennom samhandling/allianser ofte med basis i FoU-miljøet, vil bidra positivt til utvikling i hele Midt- Norge. Fylkesmannens skjonnsmidler: Det søkes tradisjonelt i forhold til konkrete prosjekt. Det er signalisert at de på gående prosjektene ikke ligger an til videre finansiering. Det bør antas at det innenfor de beskrevne prograrnområdene over vil ligge grunnlag for å f~ støtte med skjønnsmidler, uten at dette konkretiseres her. Konklusjon, ressurser 2010: Overstående glenn omgang tilsier en mulig ressurs for Trondheimsregionen i 2010 på ca 4 mill kr. fra kommunene, et betydelig bidrag fra fylkeskommunen samt en andel gjennom fylkesmannens skjonnsmidler. Med utgangspunkt i budsjettfor 2009 kan antas at i storrelsesorden en mill kr brukes til direkte sekretariatsarbeid. Med et slikt utgangspunkt vil det være realistisk å komme langt iforhold til de programområder som er skissert, og ikke minst at Trondheimsregionen kan styrke seg vesentlig i konkurransen med andre storbyregioner. Det må vektlegges at dette er en satsing som vil styrke nærings utvikling i hele Midt-Norge. Vedlegg: Beregning 50% flatt og 50% etter folketall, dagens medlemskommuner: 8 kommuner 50% som flat 50% etter Folketall andel folketall SUM Trondheim Stjørdal Malvik Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal SUM Nabokom SUM