SAKSBEHANDLINGSREGLANE I NY JORDSKIFTELOV

Transkript

1 Jordskiftelovrevisjonen Notat nr 9 versjon nr 2. Frå arbeidsgruppa til referansegruppa SAKSBEHANDLINGSREGLANE I NY JORDSKIFTELOV 1. Innleiing 2. Forholdet til tvistelova og skjønnsprosesslova 3. Jordskifterettens saklege og stadlege domsmyndigheit 4. Partane sine plikter før sak blir reist 5. Kven som kan krevje sak (kravskompetanse, partsevne) 6. Korleis skal kravet og andre prosesskriv utformast formkrav (skriftleg/munnleg) 7. Kva skal kravet innehalde 8. Kumulasjon av krav eller partar. Hjelpeintervensjon 9. Retten sin kontroll med formelle og materielle vilkår for krav 10. Aktiv saksstyring og rettleiing av partane 11. Jordskifteretten sitt forhold til partanes prosesshandlingar 12. Jordskifteretten sitt ansvar for rettsbruken 13. Verknaden av at saka er reist (litispendens) 14. Samansetjinga av jordskifteretten i dei ulike sakene (tilpassing til småkravsprosessen ) 15. Forkynning og tilsvar, tilsvarsfrist 16. Innkalling til rettsmøte møteplikt m.m. 17. Saksstyring. Plan for behandlinga 18. Verdifastsetting 19. Bevisføring 20. Grunnlaget for jordskifteretten sine avgjerder. Avgjerdsformene. Innhaldet i avgjerdene 21. Rettsforlik 22. Rettsbøker 23. Offentligheit. Partane og ålmenta sitt innsyn 24. Rettsmiddel 25. Tvangskraft og rettskraft 26. Gjenopning 27. Saker frå Utmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen, Finnmarkskommisjonen Vedlegg: Lovtekst kap 6 i ny jordskiftelov 1. Innleiing Dette notatet inneheld forslag til saksbehandlings- og prosessreglar i ny jordskiftelov. Ein samanliknar gjeldande jordskiftelov og den nye tvistelova, og ein foreslår nye lovreglar. I det store og heile meiner arbeidsgruppa at prosessreglane i jordskiftelova må bygge på dei same prinsippa som den nye tvistelova, m.a. slik at reglane legg opp til ein effektiv, trygg og rimeleg prosess for partane. I tråd med det vi har sagt i notat om prosessreglane tidlegare, tar vi også sikte på å gi nokså utfyllande føresegner for på den måten å gjere prosessen lettare å forstå. Vi har også lagt vekt på å framheve reglar om minnelege ordningar og mekling. Måten vi har gjort dette på, fører med seg ei viss overlapping i forhold til tvistelova, men vi har lagt vekt på å formulere dei overlappande

2 føresegnene så likt som råd er. Det er også nødvendig å gi visse spesielle føresegner for jordskifte ut i frå dei behova denne prosessen skapar. I mange høve har det likevel vore formålstenleg å vise til reglane i tvistelova i staden for å ta reglane inn i jordskiftelova fordi vi elles ville få ei altfor omfangsrik lov. Framstillinga i notatet er lagt opp slik at vi først tek for oss dei grunnleggjande reglane om forholdet til tvistelova og skjønnslova, så reglane om sakleg og stadleg domsmyndigheit og deretter prosessen steg for steg, fram mot ei avgjerd og ein eventuell anke. Vi har hatt som utgangspunkt at det skal vere dei same saksbehandlingsreglane for rettsendrande og rettsfastsetjande saker. Vi har likevel gjort nokre tilpassingar, særleg for dei rettsendrande sakene der vi meiner dette er nødvendig. Det fremjast forslag om i alt 38 paragrafar i saksbehandlingskapitlet. Ein kan reise spørsmål ved om dette er for mykje. Enkelte av paragrafane er jamføringsparagrafar og kan eventuelt vurderast tatt ut. Dette gjelder t.d. 6-13, 6-26, 6-27, 6-34 og Vi ber om referansegruppa sitt syn på dette. Utkast til nye føresegner følgjer som vedlegg Forholdet til tvistelova og skjønnsprosesslova 2.1. Gjeldande føresegner Gjeldande jordskiftelov har eit system der ein dels har gitt særlege føresegner om saksbehandlinga ulike stader i lova, dels er tvistelova sine føresegner gjort gjeldande så langt dei høver (jskl 97 bokstav a), eller det er vist til føresegner i tvistelova i enkelte paragrafer i jordskiftelova (og som alle er gjentekne i opprekninga i 97 bokstav b). 97. Etternemnde reglar i tvisteloven gjeld i jordskifte-, rettsutgreiingssaker og grensegangssaker, enten a) på tilsvarande måte så langt dei høver, for kapittel 2 og 3, 4-5 første ledd, kapittel 8 I, 9-6 første og andre ledd, 9-16, kapittel 11, 13-3, 15-2 første ledd bokstav b, 15-6 til 15-8, kapittel 16 I og III, 18-1, kapittel 19, kapittel 21 28, 29-6 og første ledd, eller b) slik det er vist til i ymse paragrafar i loven her, for 9-16, kapittel 13 II og 14, 16-5, 18-1 og 18-2, kapittel 19 I III, kapittel 20, kapittel 22 24, kapittel 29 og kapittel 31. I dei same sakene gjeld lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift kapittel 9 tilsvarande så langt dei høver. For rettsutgreiingssak og grensegangssak etter kap. 11 gjeld også tvisteloven Forholdet til skjønnsprosesslova går fram av jordskiftelova 6b: 6b. Skjønn jordskifteretten held som eiga sak med heimel i 6 fjerde ledd andre punktum eller i anna lov følgjer reglane for rettslege skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.

3 I saker etter 6 første, andre, tredje og fjerde ledd første punktum gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker 4, 8, 20 a, 26, 27, 42, 48, 50, 52, 53, b, 55, 57 og 58. For handsaminga elles gjeld føresegnene i denne lova så langt dei høver. I saker etter 6 første, andre og tredje ledd der både skjønnsmedlemer frå skjønnsmedlemutvalet og jordskiftemeddommarar frå jordskiftemeddommarutvalet tek del, jf. 9 siste ledd første, andre og tredje punktum, skal alle ha godtgjersle etter reglane for skjønnsmedlemer, jf. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker 20 a. Ved krav om skjønn etter 6 første, andre og tredje ledd gjeld tvisteloven 18-1 og Forslag til nye føresegner Saksbehandlingskapitlet i den nye jordskiftelova bør ha ei føresegn innleiingsvis som avklarar forholdet til tvistelova og skjønnslova. Det finst også føresegner i domstolslova som jordskiftelova bør vise til, men dette bør gjerast i den paragrafen i jordskiftelova som omhandlar det aktuelle temaet. Gjeldande føresegner med visingar til tvistelova og skjønnslova kan virke kompliserte. Vi meiner dette kan gjerast enklare i den nye lova. Vi ønskjer meir samanhengande og utfyllande føresegner som det blir enklare for folk å sette seg inn i. Vi kjem likevel ikkje utanom ein kombinasjon dels av ei generell tilvising til tvistelova og skjønnslova og dels tilvisingar i enkelte føresegner der det ville føre for langt å ta tvistelova sine føresegner inn fullt ut. Vi har forsøkt å balansere dette, og ber om referansegruppa sitt syn på om vi har lukkast. Når det gjeld forholdet til skjønnslova, vil vi også komme tilbake til dette seinare, når vi ser nærare på skjønnsreglane. Vi har til no berre lagt inn ei tilvising til skjønnlova i utkastet til 6-1 og 6-2 nedanfor. Utkast til 6-1 i ny jordskiftelov: 6-1. Forholdet til tvistelova og skjønnslova Krav om jordskifte, grensegang og rettsutgreiing skal behandlast etter reglane i dette kapitlet. Reglane i tvistelova gjeld så langt dei høver ut over det som er bestemt i dette kapitlet. For skjønnssaker som jordskifteretten skal behandle, gjeld lov 1 juni 1917 nr 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker. 3. Jordskifterettens saklege og stadlege domsmyndigheit 3.1. Jordskifteretten sin saklege domsmyndigheit Gjeldande føresegner Jordskifteretten er ein særdomstol, jfr domstolslova 2. Jordskifteretten har den myndigheit som er positivt fastsett i jordskiftelova eller i andre lover. Jordskifteretten har ikkje generell domsmyndigheit slik dei ordinære domstolane har. Jordskiftelova har ikkje nokon generell regel om domsmyndigheit, men ei rad ulike føresegner

4 spreidd rundt i lova om kva jordskifteretten kan gjere. Også andre lover legg sakleg kompetanse til jordskifteretten (til skjønn), t.d. reindriftslova og finnmarkslova. I tvistelova kapittel 4 er det fastsett føresegner om dei allminnelege domstolane sin saklege domsmyndigheit. Tvistelova 4-1 lyder: 4-1. Saklig domsmyndighet (1) Forliksrådene behandler saker som angitt i 6-2. (2) Tingrettene er den ordinære førsteinstans for saker som reises for domstolene, når ikke annet følger av første og tredje ledd. (3) Lagmannsrettene behandler saker som førsteinstans hvor det er særskilt bestemt, anker som angitt i 29-1 og begjæringer om gjenåpning som angitt i 31-1 tredje ledd. (4) Høyesterett behandler saker som angitt i 30-1 og Føresegna gjer ikkje noko avgrensing av særdomstolane sine oppgåver Forslag til nye føresegner Etter arbeidsgruppa si oppfatning bør det på same måten som i tvistelova vere ein regel i jordskiftelova som nemner samla kva som er jordskifterettane sin saklege kompetanse. Ein slik oversikt vil gjere det lettare å sjå kva oppgåver jordskifteretten kan ta seg av for dei som ikkje kjenner jordskifterettsinstituttet. Dersom det blir reist ei sak for jordskifteretten som ikkje høyrer heime der, må jordskifteretten gjere partane oppmerksame på at saka må reisast for dei allminnelege domstolane. Dette følgjer av den allminnelege rettleiingsplikta i tvl Vi foreslår følgjande føresegn som 6-2 i den nye lova: 6-2. Saker jordskifteretten behandlar Jordskifteretten behandlar saker om jordskifte og rettsutgreiing. Jordskifteretten kan også behandle saker om grensegang og skjønn slik det går fram av lova her og andre lover. Jordskifteretten skal avvise saka dersom den gjeld andre saker enn dei som er nemnde i første ledd Stadleg domsmyndigheit (verneting) Gjeldande føresegner Gjeldande regel om verneting for jordskifte går fram av jordskiftelova 12 første ledd første punktum: Krav om offentleg jordskifte set ein fram for jordskifteretten i den sokna der eigedomen ligg. Det går fram av jskl 7 første ledd at Kongen deler inn riket i jordskiftesokn for jordskifterettane, og jordskiftedøme for jordskifteoverrettane. Etter ordlyden gjeld jskl 12 første ledd første punktum for offentleg jordskifte, dvs jordskifte kravd for jordskifteretten etter 1 og 2. Vernetingsregelen gjeld likevel tilsvarande for grensegang og rettsutgreiing, jfr 89 første ledd første punktum og 88a andre ledd,

5 og for minneleg jordskifte etter kapittel 9, jfr jskl 82 andre ledd ( Med krav om godkjenning går ein fram på same måte som med krav om offentleg jordskifte. ). I tvistelova går vernetingsreglane fram av kapittel 4 II Stedlig domsmyndighet (verneting), 4-3 til 4-7. Reglane er, som tvistelova elles, laga for å dekke behova i høve til alle sivile saker. Dette er for omfattande til at det høver for jordskiftesaker. Jordskiftesakene gjeld berre fast eigedom, og det er nødvendig å utforme vernetingsreglane tilpassa dette Forslag til nye føresegner Gjeldande regel legg stadleg avgjerdsmyndigheit til jordskifteretten i den sokna der eigedommen ligg. Etter vår meining bør ein framleis ha denne bindinga. Det vil bli unødvendig fordyrande og tungvint om ein opnar for at sakene kan gå for jordskifterettane andre stader, særleg med tanke på omkostningane med synfaringar. Det bør derfor heller ikkje opnast for avtalefridom med omsyn til verneting, slik tvistelova gjer. Det er likevel eit spørsmål om dette skal vere mogeleg i nokre høve, slik det t.d. går fram av domstolslova 38. Etter denne føresegna kan ei sak flyttast over til ein annan domstol anten når det er søkt om det, eller retten tek avgjerd om det av eige tiltak, når særlege grunnar gjer det nødvendig eller hensiktsmessig. Partane i saka og domstolen skal høyrast før ein eventuelt flytter saka. Vi har derfor lagt inn eit ledd i 6-3 med jamføring til 38. Særskilte tilpassingar er nødvendige der eigedommen ligg i fleire sokn eller der saka involverar fleire eigedommar som ligg i ulike sokn, eller der grensene for dei involverte eigedommane er omtvista. Dersom fleire jordskifterettar av slike årsaker er stadleg kompetente, bør den som reiser kravet kunne velje mellom dei, slik ordninga er etter tvistelova 4-7 første ledd andre punktum. Det bør ikkje spele noko rolle for vernetinget om t.d. staten er med i jordskifte som grunneigar. Også i slike tilfelle er det eigedommen eller eigedommane ein bør vurdere stadleg kompetanse/verneting ut i frå. Utkast til ny regel om stadleg domsmyndigheit (verneting): 6-3. Kva for jordskifterett kravet skal setjast fram for. Verneting. Krav om jordskifte, rettsutgreiing eller grensegang etter lova her, skal setjast fram for jordskifteretten i den jordskiftesokna der eigedommen eller eigedommane ligg. Dersom eigedommen eller eigedommane ligg i fleire sokn, eller det er uvisst kva for jordskiftesokn som er stadleg kompetent, kan krav setjast fram i eit av desse. Det kan ikkje avtalast andre verneting enn det som følgjer av første og andre ledd. Er krav reist ved ein jordskifterett som ikkje har stadleg myndigheit etter første og andre ledd, skal jordskifteretten overføra saka til ein stadleg kompetent jordskifterett. Er det fleire stadleg kompetente jordskifterettar, kan den som set fram kravet velje den jordskifteretten saka skal sendast til. Domstolslova 38, om overføring av ei sak til annan domstol etter søknad frå ein part eller av retten sitt eige tiltak, gjeld tilsvarande.

6 4. Partane sine plikter før det blir reist sak 4.1. Gjeldande føresegner Tvistelova har i kap 5 føresegner om dei pliktene ein part har før sak blir reist for domstolane. Parten har m.a. plikt til å varsle skriftleg den det er aktuelt å reise sak mot, jfr tvl 5-2. Varselet skal opplyse om kravet som vil bli fremja, og grunnlaget for det. Det skal også opplysast om dokument som har samanheng med kravet og andre bevis. Varselet skal vidare oppfordre den andre parten til å ta stilling til kravet og grunnlaget for det. Den som tar i mot varselet har ei motsvarande plikt til å ta stilling til kravet, og eventuelt fremje motkrav osb. Partane skal etter 5-4 undersøke om det er mogleg å løyse tvista gjennom semje før sak blir reist for domstolane. Jordskiftelova har ikkje slike føresegner for partane si framferd før kravet blir fremja for jordskifteretten. Tvistelova 5-2 til 5-4 lyder: 5-2. Varsel om krav og grunnlag for kravet (1) Før sak reises, skal parten skriftlig varsle den det er aktuelt å reise sak mot. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet, og grunnlaget for det. Varslet skal oppfordre den annen part til å ta stilling til kravet og grunnlaget. (2) Den som mottar varslet, skal innen rimelig tid ta stilling til kravet og grunnlaget. Bestrides kravet helt eller delvis, skal grunnlaget for dette angis. Mener parten på sin side å ha krav mot den som har gitt varslet, skal parten samtidig skriftlig varsle om sitt krav og grunnlaget for det og oppfordre den annen part til å ta stilling til dette. (3) Skriftlig varsel etter første og annet ledd skal være på papir til private parter hvis ikke annet er avtalt eller partene har en løpende forretningsforbindelse hvor skriftlig kommunikasjon vanligvis skjer elektronisk Plikt til å opplyse om viktige bevis (1) Den som varsler om et krav eller bestrider et varslet krav, plikter samtidig å opplyse om viktige dokumenter eller andre bevis som parten selv kjenner til, og som parten ikke kan regne med at den annen part er kjent med. Dette gjelder uansett om beviset er til støtte for parten selv eller for den annen part. (2) Plikten etter første ledd gjelder med de begrensninger som følger av reglene om bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22 og andre bevisregler i loven Forsøk på minnelig løsning Partene skal undersøke om det er mulig å løse tvisten i minnelighet før sak reises, og gjøre nærmere forsøk på dette, eventuelt gjennom mekling for forliksrådet, ved utenrettslig mekling eller ved at tvisten bringes inn for en utenrettslig tvisteløsningsnemnd. I Ot. prp. nr 51 ( ) på side 80 uttaler Justisdepartementet m.a.: Departementet mener at en synliggjøring ved lovfesting av en plikt til å varsle motparten, klarlegge krav og grunnlaget for kravet, opplyse om viktige bevis og forsøke å løse saken utenrettslig, vil øke bevisstheten om utenrettslig løsning og bidra til at flere saker blir løst uten at saken bringes inn for domstolene. Reglene vil også legge til rette for at saksforholdet er bedre avklart når sak eventuelt reises for tingretten. Dette er i samsvar med målet om at sakene i større grad skal avklares under saksforberedelsen

7 4.2. Forslag til nye føresegner Når det no skal lagast ny lov, er spørsmålet om ein skal innføre føresegner om førehandsvarsling og plikter for partane før saka tar til for retten også i jordskiftesaker. Det vi oppfattar som grunngjevinga for reglane i tvistelova det at ein er open om krav og dei bevis som støttar krava, samt tilrettelegging for minnelege løysingar gir grunnlag for å innføre føresegner også for sakene for jordskifteretten. Også i saker for jordskifteretten bør ein i størst mogeleg grad leggje til rette for at partane skal vere opne. Slike reglar vil også gjere partane meir bevisst dei mogelegheitene som måtte liggja i det å få til minnelege løysingar. Vi trur reglane vil gjere det lettare å finne fram til minnelege løysingar. Det er ikkje alltid tvist mellom partane i ei jordskiftesak, men dei som vurderar eit krav om jordskifte, rettsutgreiing eller grensegang bør likevel ha ei klar oppfordring til å finne minnelege løysingar, saman med andre som saka gjeld, før jordskifteretten blir kopla inn. Reglane legg også til rette for at kravet er betre opplyst når krav eventuelt blir sendt inn til jordskifteretten. Krav for jordskifteretten er av ulik karakter. Det kan dreie seg om krav der det er lett for den som vil framsetje krav å finne fram til den eller dei som han meiner vil bli trekte inn i saka. Eit døme på dette er mindre grensegangssaker og rettsutgreiingar fordio saka gjeld få eigedommar. I andre høve kan den som vil krevje jordskifte ha vanskar med å finne fram til alle dei som til sjuande og sist blir trekte inn i saka. Det kan vere tilfellet i større utmarksjordskifte. Jordskiftesakene varierer ikkje berre når det gjeld kor omfattande dei er, men dei varierer også med omsyn til den kunnskap om jordskifte ein kan vente at den som krev jordskifte har. I større saker som til dømes samferdselsjordskifte vil det vere ein offentleg instans som set fram kravet og ein må kunne krevje noko meir av det førebuande dei gjer enn av ein part som ikkje veit meir om jordskifte enn det som er vanleg blant folk flest. Det blir etter vårt forslag til nye reglar opp til jordskifteretten å sjå til at pliktane blir haldne. I 6-15 foreslår vi reglar som inneber at jordskifteretten skal avklare om den som krev jordskifte, har varsla kravet overfor den eller dei som blir trekte inn i saka, og at det er gjort forsøk på å finne fram til ei minneleg løysing. Når jordskifteretten meiner ein eller fleire av pliktane er brotne, skal jordskifteretten gi nødvendig rettleiing med opplysing om konsekvensane av ikkje å gjere dette. Vi meiner brot på pliktane berre skal få konsekvensar for det endelege kostnadsoppgjeret. Retten skal sørgje for at kostnader som kunne vore unngått, blir lagt på dei som ikkje har gjort det dei skal. Om konsekvensane av at partane ikkje oppfyller krava i tvistelova uttaler Justisdepartementet i Ot. prp. 51 på s. 81 m.a.: Departementet er enig med utvalget i at konsekvenser for rett og plikt til sakskostnader vil være en tilstrekkelig effektiv sanksjon for manglende etterlevelse. Formålet med forslaget tilsier ikke at saken skal avvises dersom pliktene ikke er oppfylt. Pliktene er uansett av en slik karakter at manglende oppfyllelse kan repareres gjennom saksforberedelsen for tingretten. Hensynet til parter uten advokatbistand trekker i samme retning. Som vilkår for saksanlegg vil de foreslåtte reglene også være vanskelig å praktisere og virke prosesskapende. Konsekvenser for sakskostnadsavgjørelsen gir en enklere og mer fleksibel løsning..

8 Blir pliktene i lovforslaget kapittel 5 ikke overholdt, kan det etter lovforslaget 20-2 tredje ledd og 20-4 bokstav c få konsekvenser for rett og plikt til sakskostnader. Etter departementets mening er overtredelse av pliktene etter kapittel 5 godt dekket av de nevnte bestemmelsene... Når vilkårene i de nevnte bestemmelsene om sakskostnader er oppfylt og det kan tilbakeføres til manglende oppfyllelse av pliktene i lovforslaget kapittel 5, skal det normalt ha konsekvenser for sakskostnadsavgjørelsen. Departementet understreker at det er en forutsetning for oppfyllelse av forslagets hensikt, spesielt i forhold til selvprosederende parter, at Domstoladministrasjonen eller tingrett og forliksråd legger opp til lett tilgjengelig og god informasjon om hva partene må gjøre før sak reises. Her vil det være naturlig å gjøre tilgjengelig standardformularer for varsling og tilsvar til varsel mv. Med dette som utgangspunkt har vi følgjande forslag til føresegner, der hovudpunkta i tvl kap 5 er tatt med og tilpassa sakene etter jordskiftelova (jfr også forslaget til 6-15 om kontrollen med partane sitt førebuande arbeid og 6-10 siste ledd om kravsskjema): 6-4. Plikter før sak blir reist - varsel om krav. Før krav om jordskifte, grensegang eller rettsutgreiing blir reist for jordskifteretten, skal parten skriftleg varsle den eller dei som vil bli trekte inn i saka. Varslet skal opplyse om det kravet som kan bli fremma, og grunnlaget for det. Varselet skal også gi ei oppfordring til den eller dei andre partane om å ta stilling til kravet og grunnlaget for det. Skriftleg varsel etter første og andre ledd skal vere på papir til private partar dersom ikkje anna er avtalt eller partane har eit forretningssamarbeid der skriftleg kommunikasjon til vanleg skjer elektronisk. Den eller dei som mottar varslet, skal innan rimeleg tid ta stilling til kravet og grunnlaget for det. Har dei andre merknader til kravet, skal dei leggjast fram. Den som varslar om eit krav eller har merknader til eit varsla krav, plikter samtidig å opplyse om viktige dokument eller andre bevis som parten sjølv kjenner til, og som parten ikkje kan rekne med at andre partar er kjende med. Dette gjeld uansett om beviset er til støtte for parten sjølv eller for andre partar. Plikta etter fjerde ledd gjeld med dei atterhald som følgjer av reglane om bevisforbod og bevisfritak i tvistelova kap Plikter før sak blir reist - forsøk på minneleg løysing Partane skal undersøke om det er mogeleg å finne ei minneleg løysing før krav blir reist for jordskifteretten, og eventuelt gjere nærare forsøk på dette ved utanrettslig mekling etter tvistelova kap Kven som kan krevje sak (kravskompetanse, partsevne) 5.1. Gjeldande føresegner Jskl har fleire føresegner om kven som kan krevje sak for jordskifteretten. Når det gjeld offentleg jordskifte, er følgjande bestemt i 5 første til femte ledd: 5. Eigar av særskilt registrert grunneigedom og nokon som har alltidvarande bruksrett kan krevje jordskifte. Sak etter 2 første ledd bokstav h kan berre krevjast når alle eigarane som blir omfatta av jordskiftesaka, er samde om det. Når det er fastsett vilkår om fordeling i medhald av plan- og bygningslova 26 første ledd femte punktum, kan sak etter 2 første ledd bokstav h likevel

9 krevjast når eigarane av minst 2/3 av eigedomane er samde om det og arealet deira utgjer minst 2/3 av arealet innanfor byggeområdet. Kravet kan då omfatte heile byggeområdet. Sak etter 2 første ledd bokstav i nr. 1 kan berre krevjast når alle eigarane som skal omfattast av jordskiftesaka, er samde om det. Sak etter 2 første ledd bokstav i nr. 2 kan berre krevjast når eigarane av minst 2/3 av eigedomane er samde om det og arealet deira utgjer minst 2/3 av arealet innanfor byggeområdet. Kravet kan då omfatte heile byggeområdet. Ved fastsetjing av talet på eigarar i andre ledd andre punktum og fjerde ledd reknast eit foretak ikkje med, dersom ein annan eigar av areal innanfor byggeområdet har avgjerande innverknad over det. Offentlege styresmakter har også kompetanse til å krevje jordskifte. Desse reglane står i jskl 5 sjette til niande ledd: Departementet kan krevje jordskifte: a) Når det finn at tiltak for å fremme landbruket blir gjort mogleg ved tilskott frå staten og tilskottet kan få større nytteverknad dersom det blir halde jordskifte, eller når det er nødvendig av allmenne omsyn, eller når ein kan rekne med monaleg innsparing av jordskiftekostnader. I slike høve kan departementet også krevje utviding av skiftefeltet for jordskifte som er i gang, og at to eller fleire jordskiftesaker blir samla i ei sak. Det same gjeld når departementet finn det nødvendig at det blir gitt føresegner om samordning av bruken for større område eller for heile eller deler av vassdrag. b) i dei høve som 2 første ledd bokstav f nemner. Fylkeslandbruksstyret kan krevje jordskifte i dei høve som 2 første ledd bokstav f og g nemner. I dei høve som 2 første ledd bokstav c nemner, kan fylkesmannen krevje jordskifte som ledd i tiltak etter 25 i lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. Offentlege styresmakter med heimel for oreigning til tiltak og anlegg eller regulering av eigarrådvelde etter 1 andre ledd, kan krevje jordskifte. I tillegg kan også leiar av reinbeitedistrikt eller utøvar av reindrift krevje jordskifte etter 5 tiande ledd: Leiar av reinbeitedistrikt kan krevje jordskifte i dei høve som 2 første ledd bokstav c nr. 3, og bokstav h 1 nemner. Er distriktsstyre ikkje oppretta, kan utøvar av reindrift krevje slikt jordskifte. 5 har i siste ledd ei føresegn om at ein ikkje kan skrive frå seg retten til fremje krav: Rett til å krevje jordskifte kan ein ikkje skrive frå seg. Avtale som jordskifteretten finn hindrar eit tenleg jordskifte, treng han ikkje ta omsyn til. For grensegangs- og rettsutgreiingssakene følgjer reglane av 88 første og andre ledd og 88a første og andre ledd: 88. Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild sak skal klarleggje, merkje av og beskrive eigedomsgrenser, grenser for alltidvarande bruksrett eller grenser for offentleg regulering av eigarrådvelde. Dette gjeld og slike grenser som er nemnde i lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene 2, 3 og 4. 1 Feil henvisning skal vere 88a rettsutgreiing.

10 Når det gjeld grensegang for alltidvarande bruksrett og offentleg regulering av eigarrådvelde, kan og bruksrettshavar og offentleg styresmakt krevje grensegang. I område der det går føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift 2, kan og leiar av reinbeitedistrikt krevje grensegang. Er distriktsstyre ikkje oppretta, kan utøvar av reindrift krevje grensegang. I tilfelle som nemnt i 5 andre ledd, kan departementet krevje grensegang. 88a. Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger og i andre område der det er sambruk mellom eigedomar eller går føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 om reindrift 2, når dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området. 88 andre, fjerde og femte ledd og 89 første ledd gjeld tilsvarande. Tvistelova 1-3 lyder: 1-3. Søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon (1) Det kan reises sak for domstolene om rettskrav. (2) Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det. I jordskiftelova er utgangspunktet slik at den som reiser krav, må eige eller ha bruksrett til fast eigedom, eventuelt vere reindriftsutøvar. Det er likevel gjort unntak frå dette for offentlege styresmakter. Utan å vere grunneigar kan departementet krevje sak for jordskifterett etter 5 sjette ledd. Etter sjuande ledd har fylkeslandbruksstyret også slik heimel. Etter 5 åttande ledd i gjeldande lov kan fylkesmannen krevje sak for å fremje ei forsvarleg og rasjonell forvaltning av fiskeressursar etter 25 i lakse- og innlandsfiskelova. Regelen kjem i bruk når grunneigarane ikkje finn fram til ei ordning som fiskemyndigheita kan godta. Det at det ikkje er nødvendig med ei tvist mellom partane for at ei jordskiftesak skal kunne reisast, får betyding mellom anna for dei reglane som regulerer dei grunnleggjande føresetnadene for å reise ei jordskiftesak. Etter tvistelova må den som reiser sak, ha behov for å få løyst ein tvist som gjeld eit rettskrav (tvl behandling av rettstvister ), og saksøker må ha eit reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte (tvl 1-3 første og andre ledd). Etter jordskiftelova 1 kan eigedommar som det er vanskeleg å nytte ut på tenleg måte etter tid og tilhøve leggjast under jordskifte. Ei sak kan ikkje behandlast med mindre ein gjennom bruken av virkemidla i lova oppnår større nytte enn kostnader og ulemper for dei eigedommane som skiftet omfattar. (Dette gjeld jordskifte etter 2, men ikkje rettsfastsettande saker etter 88, 88a). På den andre sida har skiljet tvist/ikkje tvist betyding i forhold til avgjerdsformene, jfr jskl 17 og 17a Forslag til nye føresegner: I og med at saker også etter den nye lova skal kunne krevjast utan at det er tvist, må føresegnene i jordskiftelova bli annleis enn i tvistelova. Vi har vald å bruke omgrepet kravskompetanse på den eigenskapen kravshavaren må ha for å kunne krevje sak for jordskifteretten. Med kravskompetanse meiner vi den status ein må ha eller den 10

11 situasjon ein må vere i eigar, bruksrettsutøvar, eigar av eigarseksjon, festar eller offentleg myndigheit for å kunne fremje krav om jordskifte. Dette er noko anna enn partsevne og prosessevne, som er regulert i tvistelova kapittel 2. Partsevne gjeld evna ein fysisk eller juridisk person har (eller manglar) i forhold til å opptre som part i rettssaker. Prosessevne handlar om evna ein fysisk eller juridisk person har til sjølv å opptre i ei rettssak, mellom anna å reise eller ta i mot søksmål. Eit sentralt skilje går til dømes mellom myndige og umyndige personar. Dei reglane vi foreslår tar utgangspunkt i gjeldande føresegner, men slik at vi foreslår å samle reglane om kravskompetansen innleiingsvis i kap 6, som 6-6 og 6-7: første ledd omhandlar kravskompetansen i forhold til både rettsendrande og rettsfastsettande saker. Føresegna om dette kan gis som ei felles føresegn andre til femte ledd handlar om kravskompetanse i sakene om det såkalla urbane jordskifte. Reglane er ei vidareføring av gjeldande 5 andre til femte ledd sjette ledd om kravskompetanse for reindrifta er ei vidareføring av gjeldande 5 tiande ledd m.o.t. jordskifte og 88 og 88a m.o.t. grensegang og rettsutgreiing Kven kan krevje sak 2 Krav om jordskifte etter 3-2 og 3-10 til 3-15, rettsutgreiing etter 4-1 eller grensegang etter 4-2 kan setjast fram av den som er eigar av særskilt registrert grunneigedom eller av eigarseksjon eller som har alltidvarande bruksrett, eller som er festar. Krav om sak etter 3-15 kan berre setjast fram når alle eigarane som blir omfatta av jordskiftesaka, er samde om det. Når det er fastsett vilkår om fordeling i medhald av plan- og bygningslova 26 første ledd femte punktum, kan sak etter 3-15 likevel krevjast når eigarane av minst 2/3 av eigedommane er samde om det og arealet deira utgjer minst 2/3 av arealet innanfor byggeområdet. Kravet kan då omfatte heile byggeområdet. Sak etter 3-12 andre ledd nr. 1 kan berre krevjast når alle eigarane som skal omfattast av jordskiftesaka, er samde om det. Sak etter 3-12 andre ledd nr. 2 kan berre krevjast når eigarane av minst 2/3 av eigedommane er samde om det og arealet deira utgjer minst 2/3 av arealet innanfor byggeområdet. Kravet kan då omfatte heile byggeområdet. Ved fastsetjing av talet på eigarar i andre ledd andre punktum og fjerde ledd reknast eit foretak ikkje med, dersom ein annan eigar av areal innanfor byggeområdet har avgjerande innverknad over det. I område der det går føre seg reindrift etter lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift kan leiar av reinbeitedistrikt eller utøvar av reindrift krevje jordskifte i dei høve som 3-13 femte ledd og 3-15 nemner. Er distriktsstyre ikkje oppretta, kan utøvar av reindrift krevje slikt jordskifte. Tilsvarande gjeld ved krav om rettsutgreiing etter 4-1 og grensegang etter 4-2. Arbeidsgruppa reiser spørsmål ved om reglane i gjeldande jordskiftelov 5 sjette til åttande ledd, og 88 andre ledd jfr 88a andre ledd, som gjeld offentlege styresmakters kravskompetanse, skal vidareførast. Spørsmålet er m.a.o. om det er behov for slike 2 Vi foreslår å sløyfe reglane om minneleg jordskifte og fremjar derfor heller ikkje noko forslag om kven som kan krevje godkjenning, jfr gjeldande jskl

12 reglar i framtida. Arbeidsgruppa viser til at heimelen i sjette ledd er lite brukt dei seinare åra. Dei aktuelle reglane i jordlova og konsesjonslova er oppheva. Det er mest truleg at det ikkje er aktuelt med tilleggsjordsaker når lovendringa i jordskiftelova trer i kraft. Desse to heimlane er derfor lite praktiske. Som grunneigar har det offentlege sjølvsagt same rett som andre til å krevje sak for jordskifterett. Dersom departement eller fylkeslandbruksstyre meiner det er nødvendig med jordskifte, kan dei erverve ein eigedom i det aktuelle området og krevje sak som grunneigar. Arbeidsgruppa ser det slik at dette er ein høveleg test på om desse offentlege instansane verkeleg meiner alvor med si vurdering av behovet for jordskifte. Arbeidsgruppa foreslår derfor at heimlane i 5 sjette og sjuande ledd ikkje blir vidareførte. Sjølv om det heller ikkje kjem inn mange saker etter krav frå fylkesmannen basert på åttande ledd i 5, er ikkje dette heilt uvanleg. Denne heimelen er altså ikkje upraktisk. Arbeidsgruppa meiner likevel at det er prinsipielt uheldig å ha ei slik ordning når rekvirenten ikkje blir varig part i saka og heller ikkje må ta del i kostnadene med saka. Ordninga samsvarar dårleg med disposisjonsprinsippet og harmonerar dårleg med kravet i mandatet om å tilpasse jordskifteretten sitt arbeid til det som følgjer av tvistelova. Innhaldet i 5 åttande ledd kan også gi eit inntrykk av at jordskifteretten er eit virkemiddel som står til disposisjon for forvaltninga ved fylkesmannen. Det er lite heldig. Arbeidsgruppa meiner det er ei betre løysing at innlandsfiskemyndigheita kan stille krav om jordskifte som eit vilkår for behandling av driftsplan etter 25 i innlandsfiskelova. Ein gjer derfor framlegg om å endre denne paragrafen samstundes som 5 åttande ledd blir tatt ut av jordskiftelova. Arbeidsgruppa ser grensegangen som ein del av arbeidet med inngrepet i eigarrådveldet. Erfaring viser at jordskifteretten er vel eigna til å fastsette grensene for inngrepet med god nøyaktigheit og i samsvar med vedtaket som ligg til grunn for inngrepet. I slike saker skal den offentlege styresmakta til vanleg bere alle kostnader med saka, jfr 7 4. På same måte og på same grunnlag som for rettsendrande saker, meiner arbeidsgruppa at det ikkje er grunn til å vidareføre offentleg styresmakt sin heimel til å krevje rettsutgreiing. Arbeidsgruppa fremjar forslag om ei slik regulering av når offentlege styresmakter kan krevje jordskifte eller grensegang: 6-7 Kva for offentlege styresmakter kan krevje sak Offentlege styresmakter med heimel for oreigning til tiltak og anlegg eller regulering av eigarrådvelde etter ---- [ 1 andre ledd], kan krevje jordskifte. Offentleg styresmakt kan krevje grensegang etter 4 2 når det gjeld regulering av eigarrådvelde. Forslag til endra siste ledd i 25 i innlandsfiskelova: 12

13 For gjennomføring av driftsplan kan det stilles vilkår om bruksordning etter jordskiftelovens 3-2 bokstav d når resultatet av minnelig ordning ikke er hensiktsmessig. Slik bruksordningssak kan gjelde for hele eller deler av vassdrag. Bruksordning fastsetter blant annet fordelingen av utgifter og inntekter. Gjeldande 5 siste ledd inneheld ein regel om at ein ikkje kan fråskrive seg retten til å krevje jordskifte. Finn retten at ei slik avtale hindrar eit tenleg jordskifte treng retten ikkje ta omsyn til avtala. Vi foreslår å føre denne regelen vidare, men då som eigen paragraf, jfr forslaget til ny 6-8. Elles kan saka sjølvsagt ligge slik an at avtala regulerer meir enn berre spørsmålet om å ikkje fremje sak, og retten må då ta omsyn til kva som er avtala Fråskriving av retten til å krevje jordskifte, grensegang eller rettsutgreiing Jordskifteretten treng ikkje ta omsyn til avtale som inneber fråskriving av retten til å krevje jordskifte, grensegang eller rettsutgreiing. Partsevne og prosessevne må ligge til grunn i forhold til partane i jordskifte, og dei allminnelege reglane i tvistelova kapittel 2 må gjelde (slik det også følgjer av jskl 97 første ledd bokstav a frå ). Vi foreslår for samanhengen si skuld ein eigen paragraf om dette som blir ein jamføringsparagraf til tvistelova. Paragrafen kan vise til tvistelova kap 3 om prosessfullmektigar m.m. Denne paragrafen blir altså av meir opplysande karakter: 6-9. Partsevne, prosessfullmektig m.m. Føresegnene i tvistelova kapittel 2 og 3 gjeld tilsvarande så langt dei høver med omsyn til partsevne, prosessevne, bruk av prosessfullmektig og rettsleg medhjelpar m.m. for den som krev jordskifte, grensegang eller rettsutgreiing, eller som får eigedommen sin eller rettane sine trekte inn i ei slik sak gjennom krav frå andre. 6. Korleis kravet og andre prosesskriv skal utformast formkrav (skriftleg/munnleg) 6.1. Gjeldande føresegner Det følgjer ikkje av jordskiftelova at kravet skal setjast fram skriftleg, men det følgjer av rettleiing for utføring av jordskiftesaker av 1. mai 1991 pkt at det er utarbeidd eit skjema for slike krav (M-140). Jordskifterettane har etter analogi med tvistemålslova 119 gitt partane hjelp med å setje opp krava skriftleg med rekvirenten si underskrift, og med opplysing om at kravet er sett opp med retten si hjelp. Tvistelova har føresegner om forma på søksmål i 9-2 (1): 9-2. Sak reises. Stevningen (1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter 12-1 annet ledd. 3 Tvl har etter det vi kan sjå ikkje føresegner om dette, derimot om frafall av anke, sjå

14 Tvistelova 12-1 andre ledd, som handlar om prosesskriv generelt, lyder: Generelt om prosesskriv (1) Partenes innlegg til retten om saken utenom rettsmøter skal skje i prosesskriv. Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for partshjelpere og ved innlegg etter 15-8 og (2) Parter uten prosessfullmektig kan muntlig inngi stevning, tilsvar, anke, begjæring om oppfriskning og begjæring om gjenåpning ved personlig oppmøte i retten. For andre prosessfullmektiger enn advokater kan retten tillate slike muntlige prosesshandlinger. Retten setter prosesshandlingen opp som prosesskriv. Hvis frammøte for retten ikke lar seg gjøre eller er urimelig byrdefullt eller kostnadskrevende, kan retten tillate at den muntlige henvendelsen skjer som fjernavhør annet ledd gjelder tilsvarende. Etter tvistelova er det ikkje noko krav at prosesshandlingar (stemning, tilsvar, anke m.v.) skal vere skriftlege dersom parten ikkje er representert ved prosessfullmektig som er advokat. Ein part kan setje fram t.d. stemning munnleg ved personleg oppmøte i retten, og retten skal då setje prosesshandlinga opp som prosesskriv. Tvistelova kapittel 12 har nærare føresegner om utforming, innsending og forkynning av prosesskriv Forslag til nye føresegner om formkrava for prosesshandlingar i jordskiftesaker Arbeidsgruppa meiner den nye jordskiftelova bør ha uttrykkelege føresegner om forma på kravet om jordskifte, og på andre prosesshandlingar som vil versere i ei sak for jordskifteretten. Formkrav vil gjere at partane får fram kva som er formålet på ein betre måte, kven som må trekkast inn, bevis osb. Vi kan ikkje sjå at er nødvendig med strengare krav for forma på krav om jordskifte enn det er for prosesshandlingar i den ordinære sivilprosessen. Reglane bør derfor vere slik at t.d. krav om jordskifte skal kunne fremjast munnleg og med plikt for retten til å setje opp kravet skriftleg når det kjem frå sjølvprosederande parter. Dette samsvarer med praksis i jordskifterettane i dag. Det ein kan diskutere er om tvistelova sitt krav om skriftlege prosesshandlingar skal gjelde der parten i jordskiftesaka er representert ved advokat. Vi er komne til at ein også i slike høve bør følgje tvistelova sitt system, m.a.o. slik at kravet då i tilfelle må fremjast skriftleg. På same måte meiner vi at reglane i tvistelova 12-3 og 12-4 om innsending og forkynning av prosesskriv må kunne gjerast gjeldande for jordskiftesakene så langt dei høver. Bruken av skjema ved krav om jordskifte m.m. kan formaliserast ved at Kongen, eventuelt departementet, får ein heimel for fastsetting av eit slikt skjema. Fordelen med eit slikt skjema vil vere at partane på denne måte kan få mykje informasjon om formelle og materielle vilkår for å reise ei sak for jordskifteretten, om det førearbeidet dei må gjere osb. Det bidrar også til at krava får ei ryddig utforming, som også kan gjere arbeidet enklare for retten. Bruken av skjema avviker rett nok frå tvistelova si ordning, men det store innslaget av sjølvprosederande parter i jordskiftesakene gjer at vi likevel 14

15 vil foreslå ein heimel for utarbeiding av skjema ved krav for jordskifteretten. Vi ser likevel ikkje for oss at det skal bli lovfesta eit påbod om bruk av skjema. Arbeidsgruppa foreslår derfor følgjande reglar om formkrava på krav om jordskifte, grensegang m.m., og på andre prosesskriv i jordskiftesakene: Formkrav ved krav om jordskifte, grensegang eller rettsutgreiing Krav om jordskifte etter 3-10 til 3-15, rettsutgreiing etter 4-1 eller grensegang etter 4-2, blir reist ved prosesskriv til jordskifteretten. Partar utan prosessfullmektig kan reise krav som nemnt i første ledd munnleg og også fremje munnleg tilsvar, anke, krav om oppfriskning og krav om gjenopning ved personlig oppmøte i retten. For andre prosessfullmektigar enn advokatar kan retten tillate slike munnlege prosesshandlingar. Retten set i slike tilfelle opp prosesshandlinga som prosesskriv. I tillegg til det som er sagt i første og andre ledd, gjeld føresegnene i tvistelova om prosesskriv. Kongen [evt. departementet] kan fastsetje skjema til bruk ved krav om sak for jordskifteretten. 7. Kva skal kravet innehalde 7.1. Gjeldande føresegner Innhaldet i krav om jordskifte, grensegang og rettsutgreiing går fram av jordskiftelova 12 første ledd andre punktum og 88 fjerde ledd første punktum og 88a andre ledd (jamføring til 88 fjerde ledd). Jskl 12 første ledd andre punktum lyder: Kravet skal så vidt mogleg nemne dei eigedomane det gjeld, eigarar, bruksrettshavarar, grannar og andre skiftet vedkjem, kva vanskar ein ønskjer å få løyst og om det trengst jordskiftemeddommarar med særleg kunnskap. 88 fjerde ledd første punktum lyder: Kravet om grensegang skal nemne kva for grenser retten skal taka stilling til. 4 88a andre ledd lyder: 88 andre, fjerde og femte ledd og 89 første ledd gjeld tilsvarande. Tvistelova sine føresegner om innhaldet i ei stemning, og som er relevant i vår samanhang, går fram av 9-2 andre og tredje ledd: 9-2. Sak reises. Stevningen (2) Stevningen skal angi a) domstolen, 4 Resten av leddet gjeld disposisjonsprinsippet og utviding av saka: Retten kan ikkje gå utanfor dette. Dersom ein part krev utviding av saka, skal retten i vurderinga av kravet mellom anna leggje vekt på omfanget av den kravde utvidinga, samanhangen med resten av kravet og korleis dei øvrige partane stiller seg til utvidinga. 15

16 b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger, c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever, d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet, e) de bevis som vil bli ført, f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og g) saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen. (3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene. Tvistelova har i 12-2 nærare føresegner om innhaldet i forskjellige prosesskriv i saka: Utforming av prosesskriv (1) Prosesskriv skal nevne -domstolen, -sakens nummer, -partene, -prosessfullmektigene og -bilag som følger med, og om de kreves unntatt fra innsynsrett etter (2) Prosesskriv skal være undertegnet. (3) Prosesskriv skal tjene til å klarlegge tvistespørsmålene og redegjøre for partenes syn på behandlingen av saken. (4) Prosesskriv skal utformes og ekspederes slik at hensynet til orden i kontakten mellom retten og partene ivaretas Forslag til ny føresegner I jordskiftelova brukast omgrepet krav og ikkje stemning eller søksmål, m.a. fordi ein ikkje nødvendigvis har å gjere med ein tvist. Arbeidsgruppa meiner det er rett å halde fast ved kravsomgrepet. Dette gjer at ein må gi reglane om innhaldet i kravet ei litt anna utforming enn i tvistelova. Arbeidsgruppa foreslår ein paragraf for sjølve kravet ( 6-11), og ein for seinare prosesskriv i saka ( 6-12). Desse er til saman meint å fange opp reglane i tvistelova 9-2 og kap 12 om innhaldet i stemning og andre prosesskriv og tilpassa jordskiftesakene. Dette gjeld både m.o.t. dei faktiske opplysingane som må leggjast fram i kravet, og regelen i tvl 9-2 tredje ledd om at kravet skal gi grunnlag for forsvarleg behandling av saka for partane og for retten(sjå 6-11 fjerde ledd nedanfor). Vi meiner denne regelen gir uttrykk for ei viktig rettesnor for partane, og vi har tatt regelen inn mest ordrett, sjølv om ein også kunne ha gjort han gjeldande ved å jamføre med tvistelova. 16

17 Det spesielle for jordskifte går særleg fram av andre ledd, der det blir kravd at parten eller partane gjer greie for det problemet som han eller dei vil at jordskifteretten skal løyse, jfr at problem med utnyttinga (utenleg) er eit vilkår for å setje i gang jordskifte på eigedommane. For rettsfastsettande saker har vi ikkje tatt inn noko krav om at det skal gjerast greie for problemet (dvs grunngjeving). Når det gjeld grensegang, kan vi ikkje sjå at gjeldande lov har noko krav om at det skal vere problem eller uklårheiter knytt til grensene for å kunne krevje sak. For rettsutgreiing er det eit vilkår at slik utgreiing skal vere nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området. Vi meiner at det ikkje er grunn til oppretthalde eit slikt vilkår, og det blir då heller ikkje noko krav om å godtgjere dette i kravet Kva krav om jordskifte, grensegang eller rettsutgreiing skal innehalde Krav om jordskifte, grensegang eller rettsutgreiing 6 skal nemne vedkommande jordskifterett, og så langt det er mogeleg nemne a) dei eigedommane saka gjeld, b) namn og adresse på dei som er eigarar av eigedommane, og på eventuelle representantar og prosessfullmektigar c) namn og adresse på eventuelle bruksrettshavarar, d) namn og adresse på grannar til eigedommane, e) namn og adresse på andre som saka vedkjem Kravet skal også nemne a) kva for vanskar ved utnyttinga av eigedommane ein ønskjer å få løyst gjennom jordskifte, b) kva for eigedommar ein ønskjer rettsutgreiing for, c) kva for grenser retten skal ta stilling til, d) dei bevis som vil bli førte, e) om det etter parten sitt syn er nødvendig med meddommarar med særskild kunnskap, f) grunnlaget for at retten kan behandle saka dersom det kan vere tvil om dette, g) parten sitt syn på den vidare behandlinga av saka, mellom anna avtaler som kan få betyding for behandlinga. Kravet skal gi grunnlag for ei forsvarleg behandling av saka for partane og retten. Krav, samt faktisk og rettslig grunngjeving skal vere slik gitt at dei andre partane kan ta stilling til krava og førebu saka. Argumentasjonen frå den som krev sak, skal ikkje gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta desse omsyna. Kravet skal gi retten grunnlag for å vurdere domsmyndigheita si og gi dei nødvendige opplysningar for å få kravet forkynt og for å få kontakta partane Innhaldet i seinare prosesskriv Alle prosesskriv i saka skal nemne - jordskifteretten, - nummer på saka, - partane, - prosessfullmektigane og - bilag som følgjer med, og om dei blir kravd unntatt frå innsynsrett etter tvistelova Prosesskriv skal vere underteikna. Dei skal tene til å klarleggje saka og forklare partane sitt syn på behandlinga av saken. 5 Sjå notat nr 11 versjon 1 pkt 3 17

18 Prosesskriv skal utformast og ekspederast slik at omsynet til orden i kontakten mellom retten og partane blir ivaretatt. 8. Kumulasjon av krav eller partar. Hjelpeintervensjon 8.1. Gjeldande føresegner Tvistelova kap 15 ( 15-1 til 15-9) inneheld føresegner m.a. om kumulasjon av krav og partar, om tredjeperson sin mogelegheit til å tre inn i ei sak, og om partshjelp (hjelpeintervensjon). Reglane i tvl 15-2 første ledd bokstav b gjeld for jordskiftesakene, jfr jskl 97 bokstav a. Tvl 15-2 første ledd lyder: Flere parter som saksøkere eller saksøkte (1) Flere parter kan saksøke eller saksøkes i én sak dersom a) vilkårene i 15-1 første ledd bokstav a til c er oppfylt, og b) ingen parter har innsigelser, eller det er så nær sammenheng mellom kravene at de bør behandles i samme sak. Vidare gjeld også 15-6 om foreining av saker til felles behandling, 15-7 om partshjelp og 15-8 om skriftlege innlegg til belysning av allmenne interesser, skriven av t.d. ei foreining eller eit offentleg organ Forslag til nye føresegner: Arbeidsgruppa meiner at det av informasjonsomsyn kan vere greitt å gjere kapittel 15 gjeldande for jordskiftesakene gjennom ein særskilt jamføringsregel. I forhold til tvistelova sine føresegner gjeld også visse atterhald m.a. med omsyn til kven som kan gjerast til part i saka, jfr utkastet til ny 6-11 om innhaldet i eit krav for jordskifteretten, og 3-5 til 3-8 om avgrensing av skiftefeltet. I tillegg vil dei generelle krava for behandling av ei jordskiftesak gjelde, dvs at ein berre kan kumulere krav som jordskiftelova tillet at blir behandla etter denne lova, jfr. reglane i 6-2 om sakleg kompetanse og 3-4 tredje ledd (ikkje-tapsgarantien). Ei formulering om at reglane i tvistelova gjeld så langt dei høver vil i og for seg dekke opp desse atterhalda, men det bør likevel gå tydelegare fram at det er avgrensingar i kumulasjonsadgangen som er spesielle for jordskiftesakene. Vi foreslår følgjande regel om foreining av krav m.m.: Foreining av krav og søksmål. Partshjelp Med dei avgrensingar som følgjer av vilkåra for å behandle ei sak for jordskifteretten, gjeld føresegnene i tvistelova kapittel 15 om m.a. foreining av fleire krav mot same part, motkrav, krav frå fleire parter, om når ein tredje person kan tre inn i saka og om partshjelp for saker etter lova her. 18