Vurdering av luftforurensning Elgesetergate 21

Transkript

1 Vurdering av luftforurensning Elgesetergate 21 Status: Endelig utgave Dato: Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Dag Borgnes

2 Rapport Oppdragsgiver: Dato: Prosjektnavn: sveien 114 Dok. ID: Tittel.: Vurdering av luftforurensning Elgesetergate 21 Deres ref: Utarbeidet av: Kontrollert av: Status: Sammendrag: Click here to enter text. Dag Borgnes Stine B. Torstensen Endelig utgave Norsk Energi har på oppdrag fra Elgesetergate AS utført vurderinger og modellberegning av luftforurensningsforhold i forbindelse med regulering av boligkompleks i Elgesetergate 21 i Trondheim. Luftforurensningsforhold er vurdert mot aktuelle myndighetskrav og det er utarbeidet innspill til reguleringsbestemmelser. Bakgrunn I kommunedelplanen (KPA 21.3) heter det at ved brudd på forskrift om lokal luftkvalitet tillates ikke boliger i rød støysone, dvs 65 dba. Trondheim kommune har på denne bakgrunn bedt om at det utføres en utredning med hensyn til luftforurensning. Luftforurensningssituasjon i Elgesetergate Det er en målestasjon for luftkvalitet på den andre siden av Elgesetergate fra tomten i Elgesetergate 21, ca. 30 meter fra nærmeste del av den aktuelle tomten. Ved denne målestasjonen foretas målinger av nitrogendioksid (NO 2) og svevestøv (PM 2,5, PM 10). Det er tidligere utført modellberegninger av NO 2 ved veier i Trondheim. Beregningene av NO 2 årsmiddel gir et overestimat i forhold til målte verdier, og vi har benyttet måleresultatene som basis for våre vurderinger etter anbefaling fra Tore Nordstad, Trondheim kommune. Målinger av NO 2 timemiddel ved Elgeseter viser god margin til luftkvalitetsbestemmelsene. Årsmiddel av NO 2 ved Elgesetergate har avtatt fra drøyt 50 µg/m 3 i 2010 til under 40 µg/m 3 i 2012 og Årsmiddel i 2012 og 2013 er dermed lavere enn grenseverdien for årsmiddel i forurensningsforskriften. Måleresultatene så langt i 2014 viser lavere nivå enn i 2013 (ref epost fra Tore Nordstad 19/ ). Antall overskridelser av grenseverdien for PM 10, døgnmiddel, på 50 µg/m 3 ved Elgeseter var på 43, 52, 44 i årene Fra 2013 ble det innført nye rutiner for renhold, og i 2013 var det «kun» 20 overskridelser, dvs færre enn tillatt antall i forurensningsforskriften (35). I e-post datert 19/ fra Tore Nordstad heter det at «Så langt i 2014 har vi 9 overskridelser, men de fleste overskridelser kommer i kaldt tørt vær, så det vil etter all sannsynlighet komme flere før årsskiftet. Vi mener at det er realistisk å unngå forskriftsbrudd (mer enn 35 overskridelser per år; rød linje figur 6) i Elgeseter gate også i årene som kommer, men det vil avhenge av fortsatt høy prioritering av renhold, eventuell trafikkvekst, piggdekkandel, værforhold, bygge- og anleggsvirksomhet med mer.» HOVEDKONTOR Hoffsveien 13, POB 27 Skøyen, N Trondheim Telefon: Telefaks: AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A, N Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 131, N Laksevåg Telefon: Telefaks: Org. nr MVA Kto.nr kontakt@energi.no Side 2 av 18

3 Tiltak for reduksjon av luftforurensning Det er stort fokus på reduksjon av luftforurensning i Trondheim generelt og i Elgesetergate spesielt. Vask og støvsuging av veier foretas normalt tre ganger i uka, eller oftere dersom det er forhøyet svevestøvnivå. Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen samarbeider om planer for å forbedre lufta i Trondheim, og har nylig utarbeidet tiltaksliste der økt renhold og støvdemping er sentrale tiltak. Tiltaksutredning om PM 10 kommer i desember En nylig vedtatt lokal forskrift gjør at formannskapet kan forby piggdekk i perioder på en til noen få dager når det er fare for dårlig luftkvalitet og brudd på forurensningsforskriftens grenseverdi for svevestøv. På bakgrunn av bl.a. resultatene fra tiltaksutredning for NO 2 har bystyret nylig vedtatt en rekke tiltak som vil bidra til reduksjon av NO 2-nivåene, og Bystyret har bedt rådmannen legge fram ytterligere tiltak til politisk behandling dersom det blir nødvendig for å tilfredsstille forskriftskrav. På Miljøpakken.no heter det at Miljøpakken skal finne løsning for en bedre Elgeseter gate. Målet er bl.a. å redusere støy og utslipp. Blant tiltakene er en såkalt superbusstrasé som skal bidra til at kollektivtrafikken kommer fortere fram. I mai 2014 ba formannskapet om å få utredet fem helhetlige løsninger for Elgeseter gate. Høsten 2014 foreligger fem alternativer, to med tunnel (lang/kort) og to uten. Det det tas sikte på å ha reguleringsplan ferdig mot slutten av 2015, og planlagt byggestart er i Alternativet med lang tunnel er trolig den minst gunstige av disse med tanke på luftkvalitet i området ved Elgesetergate 21, idet tunnelmunningen da trolig kommer mindre enn 50 meter fra Elgesetergate 21. Spredningsberegninger Norsk Energi har utført spredningsberegninger med US EPA-modellen AERMOD der vi har benyttet et grovt estimat for PM-utslipp i Elgesetergate og meteorologidata for Beregningene er utført i 2 meters høyde, samt ved taknivået på planlagte bygninger i Elgesetergate 21 ved fasade mot Elgesetergate og mot Klæbuveien. Beregningsresultatene indikerer at det vil være en svært betydelig fortynning av veitrafikkutslippene fra bakkenivå til taknivå ved bygningene. Dette tilsier at det trolig vil være god margin til forurensningsforskriftens bestemmelser ved taknivå og dermed ved aktuelle uteoppholdsplasser og luftinntak. Konklusjon/oppsummering Måleresultatene de senere årene og det betydelige fokus på tiltak for reduksjon av luftforurensning gjør at det vurderes som sannsynlig at forskriftens krav vedr svevestøv og NO 2 vil overholdes i Elgeseter gate også i årene som kommer. Dette forutsetter imidlertid høy prioritering av renhold og støvdemping, med ekstra høy fokus i forbindelse med bygge- og anleggsvirksomhet. Videre vil tiltak for å begrense piggdekkbruk være av store betydning. Det anbefales å gjøre ytterligere vurderinger/modellberegninger av luftkvalitet i dette området når tiltaksutredning vedrørende PM er behandlet og når de mest aktuelle alternative løsninger vedrørende Elgesetergate er klarlagt. Dok ID: Side 3 av 18

4 INNHOLD 1 INNLEDNING SITUASJONSBESKRIVELSE/BAKGRUNN GRENSEVERDIER, LUFTKVALITETSKRITERIER OG RETNINGSLINJER Grenseverdier og luftkvalitetskriterier Retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T DAGENS SITUASJON MÅLTE OG MODELLERTE NO2 OG SVEVESTØVKONSENTRASJONER I DET AKTUELLE OMRÅDET Målinger av NO Målinger av svevestøv Tidligere utførte modellberegninger i området TILTAK FOR REDUKSJON AV LUFTFORURENSNING Tiltak for reduksjon av svevestøvkonsentrasjoner i Trondheim Tiltak for reduksjon av NO2-konsentrasjoner i Trondheim Tiltak i Elgesetergate SPREDNINGSBEREGNINGER Spredningsberegningsmodell Beregningsforutsetninger Beregningsforutsetninger utslipp Resultater FORSLAG TIL TEKST I REGULERINGSBESTEMMELSEN VURDERING AV USIKKERHET Usikkerhet ved modellberegninger Utslippsfaktor PM Meteorologiske forhold Dok ID: Side 4 av 18

5 1 Innledning Norsk Energi har på oppdrag fra Elgesetergate AS utført vurderinger og modellberegning av luftforurensningsforhold i forbindelse med regulering av boligkompleks i Elgesetergate 21 i Trondheim. Luftforurensningsforhold er vurdert mot aktuelle myndighetskrav og det er utarbeidet innspill til reguleringsbestemmelser. 2 Situasjonsbeskrivelse/bakgrunn Eiendommen Elgesetergate 21 i Trondheim grenser til Klæbuveien, Einar Tambarskjelves gate og Elgesetergate, se Figur 1. Figur 1 Elgesetergate 21 i Trondheim er markert er markert med stiplet linje. Målestasjon for luftkvalitet er markert med pil. Eiendommen ønskes nå bebygget med 4-5 etasjer omkring en bakgård med næring i høy 1. etasje mot Elgesetergate, se Figur 2. Dok ID: Side 5 av 18

6 Figur 2 Elgesetergate 21, høyder og typisk plan I e-post datert 22. oktober fra Tore F. Killengren i Brekke og Strand Akustikk, refereres følgende vedrørende behov for bistand med utredning om luftforurensning i forbindelse med regulering av boligkompleks i Elgesetergate 21: «KPA 21.3 åpner for etablering av boliger i viktige fortettingsområder og langs kollektivakser dersom fasadestøyen er under 70 db. Støynotat viser vi ligger under 70 db i de øverste etasjene. Planområdet ligger ifølge Trondheim kommune innenfor et område med brudd på forurensningsforskriften for de siste årene (unntatt 2013). I følge retningslinjen for KPA 21.3 må det tas inn i vurderingen av arealbruk ( Det tillates ikke støyfølsom bebyggelse i rød støysone med brudd på forurensningsforskriften ). Ved brudd på forskrift om lokal luftkvalitet, tillates ikke boliger i rød støysone, dvs 65 dba. Vi trenger en utredning på luftforurensing i forhold til ovennevnte. Selv om vi nå ligger under 70 db som er grensen for etablering av boliger i området har vi fått krav fra Trondheim kommune om at det må utredes.» Dok ID: Side 6 av 18

7 3 Grenseverdier, luftkvalitetskriterier og retningslinjer 3.1 Grenseverdier og luftkvalitetskriterier Myndighetene har angitt grenseverdier, mål og luftkvalitetskriterier for konsentrasjoner av bl.a. svevestøv og NO2 i uteluft. Grenseverdiene er gitt i Forurensningsforskriftens kapittel 7 1. Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet har i rapporten «Virkninger av luftforurensninger på helse» (2013/9) 2 fastsatt luftkvalitetskriterier for ulike luftforurensningskomponenter basert på eksisterende kunnskap om hvilke helseeffekter de gir. I sammendraget i rapporten heter det bl.a. følgende: «Kriteriene er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at det oppstår skadevirkninger på helse. Mange luftforurensningskomponenter utløser de samme helseeffektene, og virker trolig sammen. Siden befolkningen utsettes for en rekke forskjellige komponenter samtidig, vil helseeffektene som observeres være et resultat av den samlede eksponering for luftforurensning. Dette kan være noe av grunnen til at helseeffekter observeres ved lavere nivåer i befolkningsstudier enn i mange eksperimentelle studier. Det er imidlertid lite kunnskap om interaksjonene og mekanismene for dette samvirket, spesielt ved lave konsentrasjoner.» Tabell 1 Grenseverdier og luftkvalitetskriterier for NO2 og svevestøv Forurensingsforskriften kapittel 7 Tiltaksgrense (helse) Luftkvalitetskriterier Parameter Enhet Midlingstid 1 time 24 timer 1 år NO 2 µg/m Svevestøv µg/m (PM 10) Svevestøv (PM 2,5) µg/m /20 4 NO 2 µg/m Svevestøv µg/m (PM 10) Svevestøv (PM 2,5) 1 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 3 Innen 1. januar 2015/ 4 Innen 1. januar 2020 µg/m Retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 Retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, gir anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Retningslinjen skal legges til grunn ved etablering eller utvidelse av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Med «følsomme bruksformål» menes helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Den skal også legges til grunn ved etablering av ny virksomhet som vil medføre vesentlig økning i luftforurensningen, og ved utvidelse/oppgradering av eksisterende virksomhet, under forutsetning om at utvidelsen/oppgraderingen i seg selv vil medføre en vesentlig økning i luftforurensningen. T-1520 har også et eget kapittel om begrensning av luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet. 1 Grenseverdier luftkvalitet: Forurensningsforskriften kap Luftkvalitetskriterier: Folkehelseinstitutt og Miljødirektoratet: Virkninger av luftforurensninger på helse. Nasjonalt folkehelseinstitutt Rapport 2013/9. Dok ID: Side 7 av 18

8 Anbefalte grenser for luftforurensning for komponentene PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) er vist i tabell 2 (hentet fra T-1520). Tabell 2 Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft. Luftforurensningssone 1 Komponent Gul sone Rød sone PM10 35 µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO2 40 µg/m 3 vintermiddel 2 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2 Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Videre heter det i T-1520: «Erfaringer og tilbakemeldinger rundt praktisk bruk av retningslinjen vil danne grunnlag for fremtidige justeringer og endringer av retningslinjen. Det vil også kunne være behov for forbedrede beregningsverktøy til å utarbeide sonekart for luftforurensnings og mulig veiledningsmateriell. Retningslinjen har ikke status som en statlig planretningslinje etter plan- og bygningslovens 6-2. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende, men vesentlige avvik fra anbefalingene kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra offentlige myndigheter, blant annet fylkesmannen». I retningslinjen heter det også at «kartet bør baseres på dagens situasjon og aktivitetsnivå. På grunn av usikkerheter i beregning av luftforurensning, anbefales det ikke å benytte prognoser.» Miljødirektoratet har nylig utarbeidet en veileder til retningslinjen T Forhold som bør vurderes i gul sone er gitt i kapittel i retningslinjen: «Det bør legges vekt på at bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, og spesielt uteoppholdsarealene, får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Retningslinjen skal ikke brukes som et argument for å bygge spredt, men for å bygge tett med kvalitet.» Forhold som bør vurderes i rød sone er gitt i kapittel i retningslinjen: Dok ID: Side 8 av 18

9 «Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur.» I retningslinjen heter det følgende vedrørende avvik fra anbefalingene i rød sone: «Sentrumsområde og kollektivknutepunkter I områder definert som sentrumsområde i byer, og rundt kollektivknutepunkter (se kapittel 8, definisjoner) er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Det kan i slike områder være en konflikt mellom overskridelser av de anbefalte sonekriteriene for rød sone og ønsket arealbruk. Dersom kommunen har angitt grensene for sentrumsområde og kollektivknutepunkter i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å oppføre bebyggelse med følsomt bruksformål i rød sone. Det skal legges vekt på at slik bebyggelse, og spesielt uteområdene, får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Forhold som bør oppfylles ved avvik fra anbefalingene Ved avvik fra bestemmelsene i rød sone skal kommunen se til at følgende er vurdert: Det skal legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen, det vil generelt bety så langt unna hovedkilden(e) som mulig. Det skal legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen Berørt anleggseier skal ha anledning til å uttale seg vedrørende planene.» Kapittel 5.4 i retningslinjen inneholder forhold knyttet til reguleringsbestemmelser. Dok ID: Side 9 av 18

10 4 Dagens situasjon målte og modellerte NO2 og svevestøvkonsentrasjoner i det aktuelle området 4.1 Målinger av NO2 Figur 3 og Figur 4 nedenfor viser antall timer med overskridelser av grenseverdi og nasjonalt mål for og årsmiddel ved de ulike målestasjonene i Trondheim (hentet fra Luftkvaliteten i Trondheim Rapport TM 2014/2). Figur 3 Vintermiddelkonsentrasjoner for NO2 i Trondheim Figur 3 viser at Elgeseter hadde ingen timer over 200 µg/m 3 (grenseverdi er maks 18 timer) og kun 2 timer over 150 µg/m 3 (nasjonalt mål er maks 8 timer) i Så langt i 2014 (pr 19. november 2014) har det vært 3 timer over 150 µg/m 3 (ingen over 200 µg/m 3 ). Figur 4 Årsmiddelkonsentrasjoner for NO2 i Trondheim. Den røde linjen viser grenseverdi som har vært gjeldende siden 2010 Årsmiddel av NO2 ved Elgesetergate har avtatt fra drøyt 50 µg/m 3 i 2010 til under 40 µg/m 3 i 2012 og Årsmiddel i 2012 og 2013 er dermed lavere enn grenseverdien for årsmiddel i Dok ID: Side 10 av 18

11 forurensningsforskriften og nivå for rød sone (40 µg/m 3 ). Måleresultatene så langt i 2014 viser lavere nivå enn i 2013 (ref epost fra Tore Nordstad datert 19/ ). 4.2 Målinger av svevestøv Figur 5 nedenfor viser antall overskridelser av grenseverdien ved målestasjoner i Trondheim (hentet fra Luftkvaliteten i Trondheim Rapport TM 2014/2). Figur 5 Antall overskridelser av grenseverdien for PM10 (maksimalt tillatt antall er 35) Antall overskridelser av grenseverdien for PM10 på 50 µg/m 3 ved Elgeseter var på 43, 52, 44 i årene Fra 2013 ble det innført nye rutiner for renhold, og i 2013 var det «kun» 20 overskridelser, dvs færre enn tillatt antall i forurensningsforskriften (35). I e-post datert 19/ fra Tore Nordstad heter det at «Så langt i 2014 har vi 9 overskridelser, men de fleste overskridelser kommer i kaldt tørt vær, så det vil etter all sannsynlighet komme flere før årsskiftet. Vi mener at det er realistisk å unngå forskriftsbrudd (mer enn 35 overskridelser per år; rød linje figur 6) i Elgeseter gate også i årene som kommer, men det vil avhenge av fortsatt høy prioritering av renhold, eventuell trafikkvekst, piggdekkandel, værforhold, bygge- og anleggsvirksomhet med mer.» 4.3 Tidligere utførte modellberegninger i området Rådmannen har utarbeidet forslag til tiltaksutredning vedrørende NO2 i samarbeid med Statens vegvesen region midt. I tiltaksutredning er resultater fra AsplanVIAKs VLUFT-beregninger av timemiddel for NO2 samt Rambølls beregninger av NO2 årsmiddel (Rambøll, 2014) gjengitt. Resultatene fra beregninger av maksimalt timemiddel av NO2 oppsummeres på følgende måte: Det forventes vesentlig færre timer og vegstrekninger med nivåer over nasjonalt mål og grenseverdi i 2015 sammenliknet med Det er kun på en mindre strekning langs Elgesetergate vi forventer timekonsentrasjoner for NO2 over grenseverdien i Elgeseter gate er tett bebygd og det er liten grad av utlufting; det samme Dok ID: Side 11 av 18

12 gjelder flere andre veglenker i sentrum. Beregnede NO2-konsentrasjoner for 2010 viser overskridelse av grenseverdi på større strekninger av Elgesetergate og deler av Midtbyen. De beregnede nivåreduksjonene skyldes allerede gjennomførte og planlagte vegprosjekt med hensyn til avlastende vegnett og tunneler, og teknologiforbedringer i kjøretøyparken som medfører reduserte avgassutslipp. Rambøll (NO2 i Trondheim. Beregninger og vurderinger av tiltak for å oppfylle grenseverdikrav, ) har beregnet årsmiddel av NO2 for 2015 i verktøyet Soundplan MISKAM. Dette verktøyet er benyttet i fire 500x500 meter store beregningsfelt. NO2 ved øvrige veistrekninger er basert på disse fire beregningsfeltene og veitrafikkdata. Elgesetergate omfattes ikke av de fire beregningsfeltene. Rambølls beregninger viser overskridelser av NO 2 timemiddel på en rekke veier for de modellerte årene 2010 og Modellresultatene kommenteres på følgende måte av Tore Nordstad, MiljøenhetenTrondheim kommune (e-post datert 19. november 2014): Når jeg sier at Rambøll har overestimert så gjelder det hele byen inkludert Elgeseter. Jeg baserer meg da primært på observerte og modellerte årsmiddelverdier. Rambøll modellerte at alle veger av en viss størrelse hadde årsmiddel over 40 µg/m 3 i Selv stikkveier på Byåsen etc var over 40 µg/m 3 i 2010, i følge modellen. Modellen tok utgangspunkt i måleverdiene for 2010, som viser at verdiene i 2010 for Elgeseter, Prinsenkrysset og E6-Heimdalsmyra over 40 µg/m 3, mens Bakke kirke var under med god margin. Modellen er altså ikke godt nok kalibrert etter måledataene og gir for høye verdier mange steder. For 2015-scanariet er det nesten like mange veger som har årsmiddel over 40 µg/m 3, som i 2010, i følge modellen. Våre målinger for 2013 viser imidlertid at alle målestasjonene var under 40 µg/m 3 (figur 12). Og i 2014 ligger vi enda bedre an, se link til månedsrapport under. Trondheim kommune har ikke utført modellberegninger av svevestøv i det aktuelle området de senere årene. Dok ID: Side 12 av 18

13 5 Tiltak for reduksjon av luftforurensning 5.1 Tiltak for reduksjon av svevestøvkonsentrasjoner i Trondheim Trondheim Bydrift og Statens Vegvesen fjerner støv fra veiene i Trondheim med biler som vasker og støvsuger veien. I mildvær brukes vann til dette. Ved kulde benyttes saltlake (vann, natriumklorid og magnesiumklorid). Ved temperatur under - 15 C kan heller ikke saltlake benyttes. Vask og støvsuging foretas feies normalt om natten, tre ganger i uka. Hvis det måles store mengder svevestøv i lufta, gjøres det oftere. Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen samarbeider om planer for å forbedre lufta i Trondheim, og har utarbeidet en liste med elleve tiltak. Økt renhold og støvdemping er sentrale tiltak. En nylig vedtatt lokal forskrift gjør at formannskapet kan forby piggdekk i perioder på en til noen få dager når det er fare for dårlig luftkvalitet og brudd på forurensningsforskriftens grenseverdi for svevestøv. Piggdekkforbud vil ikke bli innført hvis det er glatt. Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen samarbeider også om tiltaksutredninger, bl.a. en tiltaksutredning om PM10 som kommer i desember. 5.2 Tiltak for reduksjon av NO2-konsentrasjoner i Trondheim På bakgrunn av bl.a. resultatene fra tiltaksutredning for NO 2 har bystyret nylig vedtatt en rekke tiltak som vil bidra til reduksjon av NO2-nivåene (mange av disse vil også ha positiv effekt når det gjelder svevestøv) ("protokoll" for sak PS0136/14): «2a. Arbeide for at 15 % av alle person- og varebiler i Trondheim er ladbare i 2017 gjennom å utrede oppgradering av ladeinfrastruktur for elbil, samt samarbeide med og drive holdningsskapende arbeid overfor nyttetransportaktører. b. Fremme overgang til drivstoff med lave eller ingen NO2 og CO2 utslipp særlig for tunge kjøretøy c. Arbeide for at flest mulig bilturer erstattes av gange, sykling og kollektivtransport. d. Fremme bruk av el-sykkel e. Oppfordre staten til å etablere et velfungerende konsept for lavutslippssoner f. Utfordre aktører og bidra til å utvikle nær utslippsfrie transportløsninger i forbindelse med nytt logistikknutepunkt 3. Med basis i Tiltaksutredning NO2 ber Bystyret Rådmannen om å følge utviklingen i trafikkvekst og NO2- konsentrasjoner tett. Bystyret ber rådmannen legge fram ytterligere tiltak til politisk behandling, dersom det blir nødvendig for å tilfredsstille forskriftskrav. 4. Bystyret ber rådmannen iverksette følgende tiltak: a) Arbeide for å styrke godsrutetrafikken sjøveien til Trondheim. b) Arbeide for å vri konkurranseforholdet mellom gods på jernbane og gods på vei til jernbanens fordel.» Dok ID: Side 13 av 18

14 5.3 Tiltak i Elgesetergate På Miljøpakken.no heter det at Miljøpakken skal finne løsning for en bedre Elgeseter gate. Målet er bl.a. å redusere støy og utslipp. Blant tiltakene er en såkalt superbusstrasé som skal bidra til at kollektivtrafikken kommer fortere fram. I mai 2014 ba formannskapet om å få utredet fem helhetlige løsninger for Elgeseter gate. Høsten 2014 foreligger følgende fem alternativer: To alternativer som omfatter tunnel med ett kjørefelt i hver retning henholdsvis lang og kort: * Lang tunnel mellom Snorres gate/tormods gate og Byporten ved Lerkendal (ca 500 meter pluss ramper). * Kort tunnel mellom Magnus den godes gate og Byporten ved Lerkendal (ca. 200 meter pluss ramper). Arbeidet har vist at det ikke er plass til tunnelmunning (rampe) ved Samfundet. Rampene blir ca. 100 meter lange i hver ende. Tre alternativer med all trafikk oppe i dagen Kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen skal velge et alternativ som vil danne grunnlag for en reguleringsplan. Det det tas sikte på å ha reguleringsplan ferdig mot slutten av 2015, og at planlagt byggestart er i Alternativet med lang tunnel innebærer at tunnelmunningen kommer mindre enn 50 meter fra Elgesetergate 21. Alternativet med kort tunnel betyr at rampen vil starte omtrent ved Elgesetergate 21. Dok ID: Side 14 av 18

15 6 Spredningsberegninger Norsk Energi har utført spredningsberegninger med US EPA-modellen AERMOD der vi har benyttet et grovt estimat for PM-utslipp i Elgesetergate og meteorologidata for Beregningene omfatter utslipp fra veitrafikk i nærområdet. Som anbefalt i retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, er beregningene basert på utslipp tilsvarende dagens situasjon og aktivitetsnivå. Det er benyttet meteorologidata for Spredningsberegningsmodell Spredningsberegningene er utført ved hjelp av spredningsberegningsprogrammet AERMOD. AERMOD er i Luftkvalitet.info/MODLUFT angitt som en av modellene som kan benyttes til å utarbeide bl.a. modellbaserte planleggingskart. AERMOD er også US EPAs anbefalte modell til spredningsberegninger inntil 50 km fra kilden, samt US EPAs «recommended model for most mobile source modeling scenarios» 3. US EPA har publisert omfattende veiledere med detaljert anvisning av hvordan beregninger med AERMOD av bl.a. NO2 og PM skal utføres, bl.a. i forbindelse med veitrafikkutslipp 4. AERMOD er en steady-state Gaussisk plume-modell. Effekter av ulike overflateruheter og andre overflateegenskaper ivaretas. Modellering av kysteffekter er normalt ikke inkludert. Atmosfærekjemi er generelt ikke inkludert. Modellen har imidlertid inkludert forenklet NOX-kjemi (Plume Volume Molar Ratio Method (PVMRM) og Ozon Limiting Method (OLM)). Middelverdier fra 1-time til årlig gjennomsnitt kan beregnes. I AERMOD benyttes meteorologiske timedata fra målestasjon med data for vindhastighet, retning og omgivelsestemperatur og observert skydekke. I tilfeller hvor det er mangel på representative meteorologiske måledata, kan meteorologiske datasett basert på prognostiske meteorologiske data (Penn State / NCAR Mesoskala Model (MM5) benyttes. AERMOD brukes i USA og flere andre land som myndighetsgodkjent modell. 6.2 Beregningsforutsetninger I beregningene med AERMOD er meteorologiske data (timemiddelverdier) fra Trondheim Voll for 2013 for januar-april samt oktober-desember benyttet. Beregningene er utført i 2 meters høyde, samt ved taknivået på planlagte bygninger i Elgesetergate 21 bygninger ved fasade mot Elgesetergate og mot Klæbuveien. I beregningene er det benyttet et grid på 10x10 meter. Det er benyttet digitale terrengdata i beregningene. 3 Near-road NO 2 Monitoring Technical Assistance Document By: Nealson Watkins US EPA OAQPS AQAD Research Triangle Park, North Carolina and Dr. Richard Baldauf US EPA ORD NRML Research Triangle Park, North Carolina. January 2012 Transportation Conformity Guidance for 4 Transportation Conformity Guidance for Quantitative Hot-Spot Analyses in PM2.5 and PM10 Nonattainment and Maintenance Areas, EPA-420-B November 2013 Dok ID: Side 15 av 18

16 6.3 Beregningsforutsetninger utslipp PM10-utslipp er beregnet for Elgesetergate basert på et konstant svevestøvutslipp pr kjøretøy på 0,5 g/kjøretøykilometer, trafikktall oppgitt fra Statens Vegvesen, samt faktorer for års-, uke -og døgnvariasjon i trafikk tilsvarende områdetype M1 hentet fra Statens Vegvesens håndbok 714. Det er stor usikkerhet knyttet til PM10-utslippene. I dette prosjektet har vi benyttet estimat for utslippsfaktor basert på US EPAs metode (angitt i AP-42) for beregning av oppvirvlet støv (0,5 g/kjøretøykilometer). Utslippsfaktorene som fremkommer ved bruk av denne metodikken er sammenliknet med utslippsfaktorer fremkommet i forbindelse med NORTRIP 5 -prosjektet og i TØI, 2011, og det er grunn til å anta at den valgte utslippsfaktoren representerer et konservativt estimat. 6.4 Resultater Beregningsresultater for høyeste, 8. høyeste, 20. høyeste og 36. høyeste døgnmiddel bakkekonsentrasjonsbidrag er vist i tabellen nedenfor. Tabell 3 Beregningsresultater for høyeste, 8. høyeste, 20. høyeste og 36. høyeste døgnmiddel bakkekonsentrasjonsbidrag Conc. Date ug/m 3 UTM East (m) UTM North (m) YYMMDDHH 1ST TH TH TH Beregningsresultater for høyeste døgnmiddelkonsentrasjonsbidrag ved reseptorer ved taknivå for planlagte bygninger i Elgesetergate 21 er vist i tabellen nedenfor. Tabell 4 Beregningsresultater for høyeste døgnmiddelkonsentrasjonsbidrag ved reseptorer ved taknivå for planlagte bygninger i Elgesetergate 21 Sen. Dsc. UTM Date Conc. Rcpt. # Rcpt. # East(m) North(m) YYMMDDHH Det fremkommer av tabellene ovenfor at bidragene ved reseptorene ved taknivå er beregnet til under 1/50-del av høyeste bakkekonsentrasjonsbidrag. Dette indikerer at det vil være en svært betydelig fortynning fra bakkenivå til taknivå ved bygningene. Figuren nedenfor viser 8. høyeste døgnmiddelkonsentrasjon bakkekonsentrasjonsbidrag av PM10 fra veitrafikken i Elgesetergate. 5 NORTRIP model development and documentation NOn-exhaust Road TRaffic Induced Particle emission modelling. Bruce Rolstad Denby and Ingrid Sundvor. NILU-rapport OR 23/2012 Dok ID: Side 16 av 18

17 Figur 6 Bakkekonsentrasjonsbidrag av svevestøv (PM10) (µg/m 3, 8. høyeste døgnmiddel) fra veitrafikken i Elgesetergate. Beregningene er basert på et grovt estimat for PM-utslipp og meteorologidata for januar t.o.m. april samt oktober t.o.m desember 2013 Vi ser av Figur 6 at det 8. høyeste døgnmiddelbidrag av svevestøv ved Elgesetergate 21 i Trondheim er beregnet til ca µg/m 3. 7 Forslag til tekst i reguleringsbestemmelsen Bygg 2 (bygget med fasade langs Elgesetergate) ligger i rød sone og har fasader som er støyutsatt ifølge støyvurderinger utført av ViaNova Trondheim AS (notat datert 25. mars 2014). I notatet heter vedrørende bygg 2 at..det bør i videre planfaser gjøres tiltak på støyutsatte fasader. I tillegg bør soverom legges til østfasaden inn mot bakgården. Minimum ett soverom i hver leilighet bør ha vindu mot stille side. Dette bør dokumenteres i videre planfaser. Bygget bør planlegges med balansert mekanisk ventilasjon. Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelsene vedrørende luft: Alle boenheter i Bygg 2 skal være gjennomgående og/eller ha en side som ikke vender mot Elgesetergate. Soverom i Bygg 2/minimum ett? soverom skal legges til østfasaden inn mot bakgården Fasade med vindu til rom for luftforurensningsfølsom bruk, som er soleksponert og vender mot Elgesetergate, skal sikres utvendig solavskjerming Utearealene skal sikres best mulig luftkvalitet ved skjerming/beplantning Luftinntak må plasseres slik at man sikrer best mulig inneluft Forslagene vedrørende luft bør vurderes endret dersom forslag vedrørende støy endres. Dok ID: Side 17 av 18

18 8 Vurdering av usikkerhet 8.1 Usikkerhet ved modellberegninger Usikkerheten i spredningsberegningsmodeller ved beregning av bakkekonsentrasjonsbidrag er knyttet til følgende forhold: 1. Kvalitet på inputdata. Kildedata, meteorologidata, reseptordata og terrengdata 2. Anvendelsesområde. Høyeste korttidsmiddelverdi, korttidsmiddelverdi på spesifikt sted eller årlig middelverdi på spesifikt sted. 3. Matematiske formler i modellen. Hvor godt beskriver formlene i modellen virkeligheten I tillegg til usikkerhetsfaktorene nevnt ovenfor kommer såkalt inherent uncertainty (iboende usikkerhet), dvs. usikkerhet som skyldes at spredningen reelt varierer ved samme meteorologiske forhold. I US EPA Guideline on Air Quality Models (2005), som omfatter bl.a. AERMOD refereres resultater fra studier av usikkerhet i modellene: modellene er bedre egnet til å estimere gjennomsnittskonsentrasjoner for lengre perioder enn for estimering av korttidskonsentrasjoner på bestemte steder; modellene er rimelig pålitelige når det gjelder å estimere størrelsen på høyeste konsentrasjoner som forekommer en gang, et sted innenfor et område (feil på høyeste estimerte konsentrasjoner på ± 10 til 40 prosent er funnet å være typisk); beregninger av konsentrasjoner som forekommer på et bestemt tidspunkt, på et bestemt sted er dårlig korrelert med faktisk observerte konsentrasjoner og er mye mindre pålitelige; usikkerhet på fem til ti grader i målt vindretning som transporterer plumen, kan føre til konsentrasjonsfeil på 20 til 70 prosent for bestemt tid og sted, avhengig av stabilitet og stasjonens plassering. Slike usikkerheter betyr ikke at estimert konsentrasjon ikke forekommer, men at tid og sted for denne er usikkert; USEPA har estimert at selv for en perfekt modell kan iboende usikkerhet alene medføre typisk variasjon i konsentrasjoner på så mye som ± 50 %. Modellnøyaktigheten blir normalt tatt hensyn til i vurderingen av modellresultatene ved at man benytter konservative beregningsforutsetninger og har en margin mellom bakgrunnskonsentrasjon+bakkekonsentrasjonsbidrag og aktuelle grenseverdier for luftkvalitet. Ved US EPAs evaluering av AERMOD er det benyttet 17 databaser med målte og beregnede konsentrasjonsdata. 8.2 Utslippsfaktor PM10 Det er stor usikkerhet knyttet til PM 10-utslippsfaktoren som er benyttet. Redusert usikkerhet kan oppnås ved å benytte utslippsdata for veistøv basert på for eksempel metodikk gitt i NORTRIP, og dette kan eventuelt være aktuelt å utføre når det foreligger bedre inputdata for det aktuelle området. 8.3 Meteorologiske forhold De lokale meteorologiske forholdene vil avvike fra meteorologi som er benyttet i modellen, bl.a. på grunn av bygningene i området. Denne usikkerheten kan reduseres ved å benytte flere års meteorologiske data i beregningene med AERMOD og evt ved å benytte modellerte meteorologiske data. Tilleggsberegninger med en street canyon-modell som for eksempel OSPM vil kunne gi ytterligere informasjon om lokale spredningsforhold og luftforurensningsbidrag. Dok ID: Side 18 av 18