Halden kommune - kommuneplanens arealdel Høring - innsigelse

Transkript

1 Halden kommune Postboks HALDEN Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2008/ GGA Vår dato: Halden kommune - kommuneplanens arealdel Høring - innsigelse Vi viser til planforslag og saksdokumenter mottatt Fylkesmannens oppgave i denne sammenheng er å påse at nasjonale og regionale areal- og miljøhensyn ivaretas i den kommunale planleggingen. Innledende merknader: Halden kommune har en arealplan som sist ble revidert i 2003, og som har et tradisjonelt fokus på tilrettelegging for å ta i bruk nye arealer. Planen har lenge hatt behov for den oppdatering og fornyelse som nå er gjennomført. I den nye plan- og bygningsloven (iverksatt ) er sammenhengene i planverket sterkere framhevet og arealdelen skal i større grad være et redskap for å legge arealmessig til rette for de tiltak man ønsker å fremme i planperioden for å utvikle hele kommunen, i samsvar med målene i kommuneplanens samfunnsdel. Tiltakene skal videreføres i handlingsprogrammer som rulleres årlig ( 11-1). Fylkesmannen avga uttalelse til ny samfunnsdel og ga merknader til arealdelens planprogram og Vi vil også vise til oppstartmøte med kommunen , og senere oppfølging av planprosessen i de regionale planmøtene. Vi vil gi honnør for en god og ryddig planprosess. Kommuneplanens samfunnsdel hadde 8 fokusområder: 1) Politisk grunnlag, 2) Haldensamfunnet i dag, 3) Haldenregionen en del av Østfold, 4) Næringsutvikling, 5) Samferdsel, 6) Miljøperspektiv, 7) Kommunalt tjenestetilbud, 8) Oppvekstmiljø for barn og unge. Vi vurderte dette som et bredt og godt grunnlag for videre planlegging. I uttalelsen etterlyste vi en oversikt over alle delplan-prosessene som det kom fram at Halden kommune driver på en rekke temaområder, nettopp for å få fram sammenhengen i det mangfoldige planarbeidet som drives innenfor fokusområdene. Vår samlede vurdering av den arealplanen som foreligger er at den fortsatt i stor grad er en arealfordelingsplan som ikke fullt ut ivaretar det brede samfunnsperspektivet i plan- og bygningslovens formålsparagraf. Lovens intensjon om sammenheng og en helhetlig, Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: postmottak@fmos.no

2 2 bærekraftig samfunnsutvikling gjenspeiles etter vår vurdering fortsatt i for liten grad i arealplanen. Dette vil vi kommentere nærmere til de enkelte temaene nedenfor. Merknader til enkeltområder/temaer: Bysentrum: Fylkesmannen har i sine tidligere innspill etterlyst et større fokus på de muligheter som ligger i byens sentrumsområde, bl.a. i de nyregulerte ubebygde områdene på Tyska/Holdenderen og Mølen. I tidligere uttalelse oppfordret vi til å lage en egen sentrumsplan og til å fokusere på dette som utviklingsområde. Dette ikke minst ut fra hovedtemaene i samfunnsdelen, med vekt på bl.a. bo- og oppvekstmiljø og klima/miljømål. Nyere forskning på flyttemønster viser at det mest attraktive bomiljøet er i en mellomstor by med et urbant miljø, god beliggenhet, korte avstander til service og trygge oppvekstforhold. Samtidig søker flere av kommunenes egne innbyggere fra byenes villaområder i randsonen inn til ny attraktiv sentrumsbebyggelse. Om Halden skal følge og dra nytte av disse trendene, og nå målsettingen om en høy vekst i innbyggertallet, må byens sentrum utvikles på en måte som kan fange opp trendene og legge til rette for en framtidig byutvikling. En tettere bystruktur med en høyere boligandel i sentrum anses som en forutsetning for å skape en attraktiv og levende by som mange ønsker å flytte til. Halden tar utgangspunkt i en betydelig høyere befolkningsvekst enn normalen i fylket med bakgrunn i en økning de to siste år. Denne økningen gjenspeiles ikke i fortetting i sentrum, men blir brukt som grunnlag for å dokumentere behovet for å øke/utvide byggeområder av mer åpen karakter og lav utnyttelse i randsonen vest for byen. Sentrumsområdet har bare fått en mindre del av boligbyggingen til tross for en felles oppfatning av byens gunstige utgangspunkt, med mange kvaliteter. Også kulturverdiene, gammel verneverdig bebyggelse mv, gir gode muligheter for utvikling med kvalitet. Fylkesmannen mener at en naturlig konsekvens av byens kvaliteter og økt befolkningstakt vil være en større satsing på sentrumsområdet. Vi vil derfor fortsatt anbefale utarbeiding av en sentrumsplan (for eksempel i forbindelse med planstrategiarbeidet). Utbygging av de store boligområdene ca 2 km nordvest for bysentrum ville som en konsekvens av dette måtte holdes tilbake for eksempel gjennom en rekkefølgebestemmelse. Fylkesplanen Østfold mot 2050 gir føringer for at arealbruken skal vurderes i et arealregnskap og at nye omdisponeringer skal være strengt vurdert ut fra en målsetting om en tettere struktur og mindre arealforbruk per boenhet eller innbygger. Fylkesplanen fastslår at potensialet for fortetting og transformasjon er stort i regionen og at arealreserven på lang sikt er større enn behovet, forutsatt at tettheten økes. I plansammenheng mener fylkesmannen konsekvensen av dette må være at arealregnskapet også har en minusside hvor det tas ut byggeområder. Andre nye områder kan også vise seg bedre egnet for utbygging/fortetting i et bredere samfunnsperspektiv (for eksempel klima- og jordvernhensyn). Planen slik den nå er fremmet gir ikke økning av arealtettheten, men opprettholder nåværende gjennomsnittlige boligtall per dekar. Tekstmessig omtaler imidlertid planen hensynene om fortetting og redusert arealbruk som et klart mål. Økt arealbehov har også sammenheng med at man legger til grunn at regulerte arealer er tatt i bruk selv om de ikke er bebygd. Dermed vil den reelle arealreserven være enda større. Fylkesmannen mener man må gå tyngre inn i en vurdering av enkeltområder for å få et reelt bilde av potensialet for boligbygging inkludert fortetting både i sentrum og i de mer perifere boområdene. Halden kommune står også overfor store arbeider i sentrum i forbindelse med fremføring av fjernvarme og påkrevd fornyelse av vann og avløpsnettet samt avskjæring av overvann fra avløpssystemene. Ved å styre mer av veksten til sentrum kan kommunen utnytte denne infrastrukturen bedre og fordele anleggskostnadene på flere parter. En sentrumsplan vil også kunne gi nye innspill til en mer miljørettet trafikk- og parkeringspolitikk.

3 3 Bruk av dyrka mark: Jordvernmålet regjeringen satte i 2005 om en halvering av omdisponering av dyrket mark innen 2010 har for Østfolds del ikke ført til noen reduksjon i det faktiske forbruket av dyrket mark. Forbruket er tvert imot fortsatt økende, selv om man unntar arealer til infrastrukturtiltak. Skal Østfold oppnå reduksjon i forbruk av dyrka mark, må også mindre og ikke påbegynte utbyggingsarealer vurderes på nytt med utgangspunkt i et strengere jordvern. I fylkesplanens godkjenningsbrev presiseres at det skal praktiseres et strengt jordevern innenfor den langsiktige byggegrensen. En konsekvens av dette vil være at potensialet for fortetting og omforming av allerede brukte arealer må dokumenteres utnyttet før ny dyrka mark tas i bruk. Vi viser også til at det i ny plan- og bygningslov er innført en plikt om at det for saker som fanges opp av forskrift om konsekvensutredning 2 og 3 skal dokumenteres at det er utredet alternativer til bygging på dyrka mark dersom dyrka mark blir berørt. Fylkesmannen vil etterspørre slike vurderinger i reguleringsplanprosessene på områder med dyrka mark, slik at jordressursene kan sikres i størst mulig grad. Dersom dyrka mark bygges ned må utnyttelsesgraden settes høyt. Generelt om kystsonen: Utvikling på plansiden: Bygging i 100 m-beltet og i strandsonen (RPR-Oslofjorden) skal i henhold til regjeringens miljømål og ny plan- og bygningslov praktiseres strengere enn før og antallet dispensasjoner skal reduseres. Likevel skjer det mye byggeaktivitet i disse områdene, og det registreres en utvikling mot at flere nye ofte relativt små områder, forslås lagt ut til byggeområder der det ellers ville vært forbud mot nybygging. Samtidig er mange kommuners praksis i eksisterende byggeområder relativt liberal, og gamle byggeområder tas opp til ny regulering med forslag om betydelig fortetting og utvidelser av bestående bebyggelse. I relativt spredtbygde hytteområder med belter av vegetasjon og god atkomst mellom hyttene, betyr dette en forverring for friluftsliv og landskapshensyn. Resultatet blir på sikt en forvandling fra naturområde med spredt fritidsbebyggelse til byggeområder med store hytter med betydelig økt eksponering i landskapet. Skal man oppnå en strengere strandsoneforvalting, i tråd med rikspolitisk retningslinje, må man også vurdere planmessige tiltak strengt. Rikspolitisk Retningslinje for Oslofjordområdet som kom i 1993 sier klart at allmenne friluftsinteresser skal gå foran de private utbyggingsinteressene. Siden den gang har store deler av kystsonen likevel endret karakter. I mars 2011 kom det derfor en ny retningslinje om differensiert strandsoneforvaltning som for Oslofjordregionen sin del opprettholder og forsterker kravet om streng praksis. Denne gir bl.a. føringer for strengere vern av 100 m-beltet også i byggeområdene. Dette innebærer ikke at all nybygging i disse områdene skal hindres, men det skal være reelle vurderinger bak lokaliseringen, og all bygging, inkludert utvidelser, må være landskapsmessig tilpasset og lokalisert i områder som ikke er eksponert fra sjøen. Utbygging må heller ikke være i konflikt med andre vernehensyn, som vern av dyrka mark eller naturmangfold. Konsekvensvurderinger og utredninger vil være viktige redskaper for å lokalisere eventuelle områder for mulig bebyggelse, men hovedfokus må være målsettingen i rikspolitisk retningslinje om å prioritere friluftsformålet i 100 m beltet/rpr-sonen. Der det likevel godtas en fortetting eller nybygging i et byggeområde, må bestemmelsene være entydige og sikre at bebyggelsen følger intensjonene om et strengt vern. Selv om eksisterende bebyggelse har relativt høy tetthet må ikke dette gi lettere adgang til ytterligere utbygging. Utvikling på dispensasjonssiden: Nedbygging av strandsonen og 100 m-beltet har til tross for innstramminger de senere år, fortsatt gjennom en bit for bit godkjenning av mange dispensasjoner. Tidligere retningslinjer for dispensasjon eller bestemmelser til enkeltvise byggeområder har i praksis åpnet for en generell utvidelse til et visst antall kvadratmeter, og medført mye utbygging

4 4 samlet sett. Det er også en tendens til mer riving og gjenoppbygging av små gamle hytter, og til betydelig standardhevning og utbygging som følge av adgang til å legge inn vann og avløp i hyttene. Fylkesmannen har i denne planrunden, som også omfatter flere av de andre kystkommunene i fylket, forsøkt å samordne bestemmelser og retningslinjer bedre enn før. Dette innebærer at planene har fått en bedre sortering av områder og en bedre formulering av bestemmelser og retningslinjer. Hensikten er at all bygging i kystområdene skal skje med grunnlag i reelle og individuelle vurderinger av beliggenhet og eksponering. Selv om man ligger innenfor rammene i en retningslinje, skal dette ikke innebære automatikk hva angår byggehøyder og bruksareal. Utgangspunktet er et strengt vernehensyn i henhold til regjeringens signaler og økt fokus på strandsonen som følge av ny lov. I Østfold er grunnlaget for kommuneplanvurderingene fortsatt fylkeskystsoneplanens anbefalte retningslinjer (2007), men Fylkesmannen mener det må gå tydeligere fram av de enkelte planene at retningslinjene ikke gir rettigheter, men at de gjelder for vurdering av dispensasjon eller planlegging i områder med byggeforbud. Ved å innskrenke eksisterende byggeområder der det ikke ønskes en videreutvikling, vil man få et mer riktig og tydelig system og etter vår vurdering et bedre vern. Det vil kunne resultere i mer arbeid med vurderingene i den enkelte sak, men målet er å få ned antallet byggesaker i 100 m-beltet og LNF- områdene, slik at man på sikt vil få en bedre situasjon også saksbehandlings-messig. Halden har signalisert en strengere holdning i strandsonen, men har etter vår oppfatning likevel åpnet for stor grad av enkelttiltak for utbygging i sjønære eksisterende byggeområder, og i såkalte LNF-B områder. Det er også gitt bestemmelser for bygging i 100 m-beltet i strid med forbudet i plan- og bygningslovens 8-1 og de nye retningslinjene. Samlet sett mener vi kommunen er på rett vei, men det er behov for mer oversiktlige og klare bestemmelser som følger opp strandsonevernet. Næringsutvikling: Kommunen satser på Svingen-området som et framtidig vekstområde. I planen legges ut to alternative plangrep til vurdering. I området er det kjente konflikter både med jordvern, landskaphensyn og med kulturvern (fredete kulturminner). Primært vil vi anbefale at dyrket mark ikke inngår i næringsområdene, og at området nord for fengselet prioriteres. Vi mener at det også her legges til rette for arealer som er større enn behovet i planperioden, og at kommunen bør vurdere å redusere området som legges ut nå og i tillegg angi en rekkefølge slik at allerede omdisponerte arealer i samme område (som ikke er fullt utnyttet) brukes først. Det vil uansett være mulighet for nye arealvurderinger innenfor rammene i Fylkesplanen ved neste kommuneplanrullering. Da vil det være mulig å se an utviklingen og behovet innenfor de bransjer det legges til rette for (spesielt logistikk). Når det gjelder masseuttak/pukkverk vil vi anbefale at det ikke legges inn nye uttak som ikke er knyttet til et reelt behov for ressurser. Fylket har generelt store masseuttak som har konsesjoner for lang driftstid. Også i Svingenområdet er det pukkverk i drift, og eksisterende og nye og pukkverk bør sees i sammenheng. Oppvekst og levekår: Dette temaet har vi berørt i flere av de tidligere innspillene til planarbeidet. Halden vil være det beste stedet i Norge å vokse opp. Dette mener vi må konkretiseres og gjennomføres i sammenheng med handlingsprogrammene som følger av kommuneplanens samfunnsdel. Vi går ikke nærmere inn på dette her, men vil peke på sammenhengen mellom variert boligbygging og miljømessige forhold, kriminalitet, helse osv. Vi registrerer en positiv satsing på sykkelveinett og kollektivdekning, som viktige faktorer for bl.a. bedre folkehelse, reduserte klimagassutslipp og mindre bruk av privatbil.

5 5 Naturmangfold: Planen omhandler temaet relativt begrenset, men kommunen har likevel et godt grunnlag for forvaltning av naturmiljø og landskap. Det er gjort et omfattende registreringsarbeid av naturtyper og det er lagt hensynssoner som ivaretar landskap og naturverdier med bakgrunn i kjente databaser og kunnskap. Vi vil bemerke at det er en grensefeil ved Berby landskapsvernområde (ved Fyslingmoen). Vi vil også påpeke at Vestgårdtjern ved Berg stasjon forutsettes vernet i henhold til tidligere vedtak (dette er vanskelig å se av kartgrunnlaget). 100m- grense langs vassdrag er ikke tegnet inn, men er ivaretatt gjennom bestemmelser, og planen følger opp vassdragsvernet. I område 11- Brekkerød, som er lagt inn som boligområde er det registrert storsalamander i en dam midt i området. Utbygging her vil komme i konflikt med naturmangfoldloven og prioriterte arter. I tillegg er området perifert i forhold til sentrum og uheldig ut fra areal og transporthensyn. Vi har derfor innsigelse til Brekkerød-området. Samfunnssikkerhet: Kravene til gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med planarbeidet i henhold til plan- og bygningsloven 4-3 er dekket. Arbeidet med samfunnssikkerhet er en kontinuerlig prosess som innebærer å skaffe oversikt over relevant risiko, og en ambisjon om å redusere risiko og sårbarhet i samfunnet. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven skal hensynet til samfunnssikkerhet gi grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, viktig infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner under ulike former for påkjenning. I kommuneplanens samfunnsdel bør dette komme klart til uttrykk, og det er derfor et krav om at det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser for å få kunnskap om planområdet for å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet. Risiko- og sårbarhetsanalysen følger som vedlegg til kommuneplanens arealdel. Analysen omfatter hele Halden kommune. Den er en oversiktsanalyse som identifiserer farer og hendelser som har betydning for arealdisponeringen. Det stilles også krav om at det på reguleringsplannivå må gjennomføres ytterligere undersøkelser samt at skal stilles krav til avbøtende tiltak gjennom område- eller detaljregulering. Risiko- og sårbarhetsanalysen dekker både naturbaserte og virksomhetsbaserte farer. I analysen er det beskrevet risikoreduserende tiltak. Fylkesmannen legger til grunn at tiltaksbeskrivelsen følges opp i planarbeidet. Dette er beskrevet i analysens punkt 3.3. Behov for hensynssoner og punkt 3.4 Behov for kommuneplanbestemmelser. Bestemmelsene er listet slik: 1. Krav til kartlegging av radonfare ved utarbeidelse av reguleringsplan. Planbestemmelser i kommunedelplan for Halden som stiller krav til kartlegging av lokale radonforhold ved utarbeidelse av reguleringsplan. 2. Krav til dokumentasjon av grunnforholdene i reguleringsplan 3. Det bør derfor ikke tillates bebyggelse under kote + 2,2. på bakgrunn av fremtidig havstigning. 4. Krav til kartlegging av forurenset grunn. 5. Planbestemmelser i tilknytning til hensynssone avsatt for spesielt farlig anlegg. 6. Planbestemmelser i tilknytning til hensynssone/byggeforbud langs trase for høyspentledning. Fylkesmannen anser at disse planbestemmelsene vil være dekkende for å ivareta kravene til samfunnssikkerhet i henhold til plan- og bygningsloven.

6 6 Juridiske forhold: Fylkesmannens avdeling for utdanning og justis har vurdert om de foreslåtte rettslige bindende planbestemmelsene har tilstrekkelig og nødvendig forankring i loven. Hvilke bestemmelser en kommuneplan kan ha er uttømmende fastlagt i plan- og bygningsloven. På den bakgrunn vil bestemmelser som ikke er hjemlet i loven, være ugyldige. Kommunen har, som ansvarlig myndighet, det primære ansvar for utarbeiding av planverket. Etter en gjennomgang finner vi at planen har godt formulerte bestemmelser. Vi ser det hensiktsmessig dersom hjemmelshenvisning for bestemmelsene blir gjennomført konsekvent hele veien. Fylkesmannen har for øvrig kun få bemerkninger i tilknytning til hjemmelsgrunnlaget. 3 Unntak fra krav om plan. Uklart hvorfor det henvises til nr. 2 og 4 i overskriften. 4 Innholdet i utbyggingsavtaler Utbyggingsavtalen må ha grunnlag i kommunens planmyndighet. Ordlyden vil bli mer presis dersom kommunens planmyndighet endres til kommunalt vedtak jf b Midlertidige bygg og flyttbare konstruksjoner Bestemmelse er i samsvar med lovens 20-1 bokstav j. Midlertidige og flyttbare konstruksjoner som ikke skal stå lenger enn to måneder, er ikke søknadspliktig, jf. 20-3, og forholdet omfattes ikke av byggeforbudet i 100-metersbetet ihht Dersom kommunen har ment å regulere også disse forhold, må dette fremgå nærmere av ordlyden. Kapittel 2 Bestemmelser til arealformål Det henvises til pbl 11-7, og Hjemmel for punktene under 14 a Bebyggelse og anlegg med underformål er imidlertid b spredt boligbebyggelse Bestemmelsen er hjemlet i nr. 2, men riktig henvisning til arealformålet i bestemmelsen er 11-7 nr. 5 b. Bra at omfang fremgår av bestemmelsen! 15 c fritidsbebyggelse Riktig henvisning til arealformål vil også her være 11-7 nr. 5 b Kapittel 3 Bestemmelser til hensynssoner Plan- og bygningsloven gir hjemmel for bestemmelser til hensynssoner for sikrings-, og faresoner. De øvrige hensynssonene, som det er gitt bestemmelser til, kan det kun knyttes retningslinjer til. Da det er et juridisk skille mellom bestemmelser og retningslinjer, må det fremgå tydelig hva som er bestemmelser og hva som er retningslinjer. Konsekvensutredning: Planen inneholder en omfattende utredning og vurdering av nye områder som er tatt inn i planen. Det er også foretatt et sammendrag og en oppsummering av den langsiktige arealstrategien. Fylkesmannen vil bemerke at det vises til negative konsekvenser for kulturlandskap og jordvern. Etter vår vurdering burde disse temaene vært enda bedre belyst og hensyntatt. Sammenhengen mellom konsekvens og valg av områder, og virkningen samlet sett for hele kommunens utvikling (kumulative virkninger på samfunn og miljø) mener vi burde vært bedre ivaretatt enn det sammendraget gir uttrykk for. Vi vurderer likevel at de lovmessige kravene til konsekvensutredning er ivaretatt. Enkeltmerknader. Strandsonebestemmelser: Planbestemmelsene har som utgangspunkt et plankrav ( 2), men åpner likevel opp for utstrakt bygging uten plan ( 3). Dette omfatter både nye og eksisterende byggeområder og både boligog fritidsbebyggelse. Generelle bestemmelser både i eksisterende byggeområder og i LNF-

7 7 B/H - områder som åpner for mer bygging, vurderer vi å være i strid med nasjonale føringer for bygging i strandsonen, jf også nye retningslinjer for differensiert strandsone forvaltning (kap.5). Videre angir bestemmelsene en generell arealgrense for fritidsbebyggelse på 100 kvm og mulighet for bygging 25 m fra sjøen i eksisterende byggeområder. I 100 m-beltet åpnes også for utvidelse/tilbygg uten dispensasjon (inntil 70 kvm). Vi mener kommunen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at hele strandsonen skal omfattes av et strengt vern, og at man i sum inntar en mer liberal holdning enn før. Fylkesmannen vil ut fra dette ha innsigelse til planbestemmelsenes samlede virkning for strandsonen. Vi mener det bør være klare regler som styrer all bygging i eksisterende områder i samsvar med rikspolitiske retningslinjer og som verner 100 m-beltet i alle ikke bymessige strøk. Bestemmelsene må også i større grad vær rettet mot tilpasning til landskap og miljø, og ikke ha unyanserte høye arealgrenser. Også når det gjelder områder angitt for fritids og turistformål må disse omtales som byggeområder. Dette for å unngå konflikter om campinghytter, leieavtaler, eierformer mv. Spredt utbygging: De samme forhold gjør seg gjeldene for spredt utbygging av boliger. Dersom nybygging mv skal kunne tillates for inntil 3 enheter uavhengig av plankravet i eksisterende og nye byggeområder, vil bygging kunne komme i strid med og vanskeliggjøre framtidig planlegging av delområder. Samtidig er det strid med 5 som stiller krav til infrastruktur. Bygging i LNF- B områdene med 5 % av samlet boligbygging bør ikke fortsette som før, men reduseres til kun å støtte opp om vedlikeholdsutbygging i enkelte prioriterte tettbebyggelser (som Kornsjø). I planen er det lagt ut ca 20 små og store LNF-B områder, de fleste uten noen tydelig binding til stedsstrukturen. Flere av områdene har store innslag av dyrka mark og sammenfaller med jordbrukets kulturlandskap. Planutkastet gir etter vår mening ikke god nok avklaring av mulige konsekvenser av spredt boligbygging for bl.a. jordvern og kulturlandskap, jfr. Miljøverndepartementets veileder T Vi vil derfor nedlegge innsigelse knyttet til spredt utbygging og til et generelt planfritak for 1-3 boliger i nye og eksisterende byggeområder. Vi vurderer også at antallet spredte boliger i planen er for høyt og at antallet bør beregnes ut fra SSB sine tall for middels befolkningsvekst (5 % av statistisk boligtall, inkludert enkeltutbygging med planfritak). Konklusjoner: Fylkesmannen fremmer innsigelse til omfanget av bygging i strandsonen og til spredt utbygging og utvidelse av boliger og hytter i LNF-områder. (jf. Begrunnelser ovenfor). Videre fremmer Fylkesmannen innsigelse til de deler av nye utbyggingsområder som omfatter dyrket mark. Dette gjelder næringsområdet N 11a Svingen og boligområde B 24 Nybo-Korpås. I tillegg har vi innsigelse til boligområde 11 Brekkerød med bakgrunn i naturmangfoldloven. Vi vil også sterkt anbefale at tidligere omdisponert dyrket mark som ikke er tatt i bruk vurderes på nytt og eventuelt erstattes med mindre konfliktfylte arealer. Vi legger til grunn at områder som er beregnet tatt i bruk ut over 12-årsperioden uansett tas opp til ny vurdering ved senere planrulleringer. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Kjersti Gram Andersen miljøverndirektør Thor Bjønnes landbruksdirektør

8 8 Saksbehandler: Geir Gartmann / Kjersti Stenrød Kopi til: Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Østfold Fylkeskommune Postboks Sarpsborg