Hobøl kommune 3. gangs offentlig høring nye endringer - Kommuneplanens arealdel Innsigelse

Transkript

1 Hobøl kommune Att. Sigrun Gulin Kjellsen Elvestadveien HOBØL Miljøvernavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2007/ GGA Vår dato: Hobøl kommune 3. gangs offentlig høring nye endringer - Kommuneplanens arealdel Innsigelse Vi viser til sakens dokumenter mottatt Vi viser også til vår uttalelse ved forrige revisjon, datert De synspunkter som framkommer der er fortsatt aktuelle, og vi vil presisere at disse fortsatt er viktige for sammenhengen i saken. Kommunen har ved den nye revisjonen endret på flere punkter som er vesentlige for arealbruken. Dette gjelder åpning for et større antall boliger som spredt bebyggelse fordelt over hele kommunen, og nye arealer for boligbebyggelse på Ringvoll og Knapstad. Generelt: Kommunen har ansvaret for kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og skal ivareta også nasjonale og regionale interesser. Fylkesmannen skal arbeidee for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp i kommunale planer. Fylkesmannens hovedfokus er å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i planleggingen. Kommunen har ansvaret for at plan- og bygningslovens formelle krav til innhold og planprosess oppfylles i planarbeidet. Kommuneplanen skal være en langsiktig plan for utviklingen i kommunen hvor sektorenes utvikling er utredet og prioritert gjennom en samfunnsdel med et handlingsprogram, og inkludert en arealstrategi som legges til grunn for en arealdel. Planene lages i 12- årsperepektiv og kan rulleres i perioden. Om den skal rulleres skal drøftes og avklares gjennom planstrategiarbeidet som etter loven skal gjøres det første året etter et kommunevalg. Hobøl har foreløpig ikke en slik strategi på plass etter kommunevalget i 2015, og ved forrige planrunde (medio 2011) var det heller ikke laget noen planstrategi, da dette da var et nytt plangrep som ble lansert gjennom lovendringene i Gjeldende kommunal planstrategi ble vedtatt i august 2012, men gir ingen prioritering av ny rullering av kommuneplanen. Arealdelen: Kommuneplanens arealdel i Hobøl ble revidert i 2011, og oppdatert etter ny plan- og Besøk: Vogtsgate 17, Moss Post: Postboks Moss Sentralbord: Faks: Org.nr E-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

2 bygningslov og statlige planretningslinjer, som fortsatt er gjeldende. Vår vurdering den gang var at planen ga et godt utgangspunkt for arealutviklingen i kommunen, med tilstrekkelige utbyggingsreserver i et langt perspektiv, både for bolig og næring. Etterfølgende kommunal planstrategi har prioritert andre planoppgaver, og vurderingen var at man hadde en ny kommuneplan som kunne fungere i lang tid. Hobøl har etter dette likevel valgt å endre planen i to omganger gjennom det som betegnes som en enkel rullering. Dette ble fremmet som en ny sak første gang medio 2014, med en enkel planbehandling av noen begrensede endringer. Vi avga uttalelse til endringene i brev av , med noen anbefalinger, uten at det da forelå konflikt. Andre endringer (tilsvarende de som nå fremmes), ble også lansert og drøftet i regionalt planmøte. Det ble bl.a drøftet mulige nye byggeområder på Ringstad som var i strid med gjeldende plan, og tilbakemeldingene var tydelige. Endringer som var i strid med prinsippene i gjeldende plan og manglet forankring i overordnet planverk, ble frarådet av det regionale planmøtet. Vesentlige arealendringer som å legge inn nye byggeområder, ble heller ikke vurdert som mindre planendringer, men må evt. tas inn i en full planprosess med offentlig medvirkning.(jf. plan og bygningslovens 4-1). De endringene som nå kommer i enda en ny runde av reviderte forslag (kommuneplanutvalget ), er altså tiltak som tidligere ble frarådet. Jf. vår tidligere uttalelse hvor det bl.a pekes på at arealer til utbygging allerede er dekket opp i gjeldende plan for hele perioden, og at det ikke er behov for større arealer. Utvidelsen innebærer en økning til totalt 1784 da tilgjengelig utbyggingsareal for bolig fram til 2026, dvs et betydelig tall for en kommune som de siste årene har bygget mindre enn 50 boliger pr år. Det høye tallet er beregnet ut fra en stipulert vekst i befolkningen etter SSBs høyeste alternativ (med tillegg) helt fram til 2050, og etter vårt syn blir det feil å legge dette inn som bindende arealbruk nå. Kommuneplanen har en tidshorisont på 12 år og høyst sannsynlig vil den også vil bli revidert oftere enn dette. Forskjellen ligger i om det dreier seg om en langsiktig framtidig utbyggingsstrategi som viser retninger og prinsipper, eller en juridisk bindende arealdisponering. Å binde arealer for så lang tid vil gi mindre fleksibilitet og kunne skape problemer for en mer dynamisk planlegging ved kommende rulleringer. Vi viser til Fylkesplanen, som har rekkefølgebestemmelser og en arealstrategi som følger dette prinsippet. Hovedendringene: Ringvoll: I vår uttalelse i 2014 skrev vi: «Når det gjelder videre utbygging av Ringvoll, mener vi dette bør vurderes grundig ved neste planrevisjon. Her er også fra tidligere planer avsatt et stort boligområde, mens Ringvoll som tettsted ikke bør utbygges mer enn for å opprettholde og «vedlikeholde» dagens tettsted. Ringvoll er et rent bilbasert boligområde med stor avstand til service og handel». Nytt område for boligbygging tilsvarende det som ble drøftet og frarådet (B9), er nå lagt inn med 100da. Området er ikke i samsvar med fylkesplanens politikk for utvikling av lokalsentra. Bygging vest for dagens bebyggelse vil være trafikkskapende og uheldig pga støymessige forhold og pga farlig kryssing av riksvei 120. Behovene for vedlikeholdsutbygging i perioden er dekket gjennom eksisterende avsatte og delvis regulerte arealer øst for dagens bebyggelse (161da). Ringvoll ligger omtrent like langt fra Moss som fra Tomter og er ikke innenfor noen av kriteriene for planlegging av arealbruk, slik det er gitt i den statlige retningslinjen for samordnet bolig areal, og transportplanlegging. Det er heller ikke begrunnet i overordnet kommunal plan eller planstrategi. Fylkesmannen har derfor innsigelse til nytt byggeområde på Ringvoll, Ringvoll vest (B9).

3 Spredt utbygging: Dette er i 2014 revisjonen videreført fra tidligere plan (og i samsvar med fylkesplanen) og utgjør 4 boliger pr år innenfor 2 avgrensede lnf-områder. Fra fylkesmannens side pekte vi på at «spredt utbygging» er en unntaksordning for å gi mulighet for en viss styrking av bl.a landbruksmiljøer og små tettsteder som det ikke skal planlegges videre utbygging for. Vi mener at små kommuner som har korte interne avstander og andre tilgjengelige arealer, ikke har behov for å bygge boliger spredt. Spredt utbygging er for øvrig også i strid med de nasjonale forventningene og med kommunens egne mål for arealutvikling og transport, og det belaster infrastrukturen og innebærer økt bruk av privatbil. Vi ga tilslutning til ordningen, men anbefalte en streng praksis og oppfølging. I ny revisjon har kommunen valgt å åpne for spredt boligbygging i hele kommunen og samtidig øke antallet til 10 boliger pr år. Dette betyr at spredt boligbygging vil kunne utgjøre inntil 25 % av den samlede boligbyggingen. Dette strider både mot nasjonale og regionale planprinsipper og føringer for boligbyggingen. Spredt boligbygging fører både direkte og indirekte til nedbygging av dyrka mark i tillegg til at transportbehovet med privatbil øker. En stor andel spredt utbygging vil også undergrave målene om en mer urban tettstedsutvikling, særlig knyttet til kollektivknutepunktene. For å unngå videre fragmentering av natur- og kulturlandskapet i kommunen mener vi det er viktig at spredt boligbygging i LNF-områdene begrenses til et minimum. Over tid vil mange enkeltprosjekter forbruke uforholdsmessig store arealer og påvirke store landskapsområder. I tillegg til å forringe kulturlandskapet bidrar spredt utbygging til å vanskeliggjøre drift av jordbruksarealene. Sammen med perifert plasserte boligområder, vil spredt boligbygging forsterke en et fragmentert og ressurskrevende utbyggingsmønster, i strid med målsettingene om å satse på sentrumsutvikling og funksjonelle tettsteder. Vi mener særlige behov for enkeltvis spredt boligbygging bør styres til avgrensede områder hvor en styrking av lokal bosetting i små grender er et klart mål. I høringsutkastet foreslås det å tillate spredt boligbygging i hele kommunen. I områder som består av nasjonalt verdifulle jordressurser og innenfor hensynssoner for landskap, natur og friluftsliv vil spredt utbygging imidlertid ikke være forenlig med planformålet. Det er ikke framlagt analyser av landskap eller valg av bygdesamfunn/grender som evt. ønskes styrket. Det er i henhold til planprinsippene (jfr. MDs planveileder T1382) og reglene for spredt utbygging nødvendig å gjøre slike analyser for å avgrense områdene for spredt utbygging så mye som mulig. Det må gjennomføres en prosess for å velge ut mindre områder hvor spredt utbygging skal kunne skje og disse må også konsekvensutredes og tas inn i arealplankartet. Å ikke ha avgrensede områder av feks. type LNF-b er ikke i samsvar med loven og veiledningen (jf plan og bygningslovens 11-7 pkt 5b). Kommuneplanen har for eksempel store hensynssoner for landskap, natur og friluftsliv hvor det skal tas særlige hensyn til formålet i tillegg til at det ligger som landbruks, natur og friluftsområde. Spredt utbygging her vil vanskelig være forenlig med formål angitt som hensynssone. Med bakgrunn i overnevnte fremmer Fylkesmannen innsigelse til omfanget (antall og areal) av spredt boligbygging i kommuneplanens arealdel

4 Knapstad: Kommunen har nå valgt å endre planen for Knapstad ved å flytte et utbyggingsareal nord for tettbebyggelsen, til et skogsområde. Det er positivt hvis dette innebærer at det forbrukes en mindre andel dyrket mark. Siden Knapstad ligger langs jernbanetraseen som en viktig kollektivakse, har vi likevel (også tidligere) akseptert en større utbygging her. Det nye området ligger innenfor fylkesplanens langsiktige grense for utbygging av tettstedet, men det omfattes likevel av rekkefølgebestemmelsene. Vi vil derfor anbefale at dette videreføres gjennom en bestemmelse om bruk etter Tomter og Solbergåsen: Et mål har lenge vært å styrke Tomter sentrum som knutepunkt og bygge ut Solbergåsen, som skal knyttes til Tomter med en gangbru. Samtidig stor satsing på små lokalsentre vil undergrave denne utviklingen, og være direkte trafikkskapende og øke avhengigheten av privatbil. Dette er klart i strid med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging. I planforslaget, slik det foreligger, satses det på store utvidelser i både Ringvoll og Knapstad, mens det egentlige sentrumsområdet i kommunen mister fokus. Vi har vanskelig for å forstå hvordan dette kan bygge opp under den arealutviklingen som faktisk var lagt til grunn for kommunal planstrategi i 2012 og planforslaget i Vår vurdering i 2014 var at man i planperioden fram til 2023 skulle konsentrere seg om å gjøre Tomter til et levende kommunesenter og ikke spre utbyggingen. Vi mener at rekkefølgebestemmelser og boligbyggeprogram i større grad kunne vært utformet med bakgrunn i de nye planretningslinjene, med økt kollektivandel og redusert bruk av privatbil (og klimagassutslipp). Tomter har en strategisk plassering nær fylkesgrensa og vil påvirkes tidlig av utbyggingen av Østre linje og presset i Osloregionen. Solbergåsen er ferdig regulert med flere hundre boliger, og vil være et godt alternativ for utbygging i samsvar med de regionale og lokale målsettingene. I Tomter er tidligere også avsatt et byggeområde på dyrka mark, som bør vurderes tatt ut dersom man vil legge inn nye arealer ut over det som er påtenkt i fylkesplanen (jf arealregnskapet og behovsanalysen i fylkesplanen. Oppsummering: Våre konklusjoner i 2014 var flg (sitat): «Planen fra 2011 med justeringer i 2014, gir et realistisk (men ekspensivt) bilde av en mulig utvikling i Hobøl. Hobøl kan få en større vekst enn mange andre kommuner i fylket på grunn av nærheten til- og utflyttingen fra hovedstadsområdet. Vi savner imidlertid en større vekt på tilrettelegging og satsing på eget sentrum og på et tilbud som kan imøtekomme trendene i flyttemønsteret, dvs satsing på en tettere utvikling rundt kollektivknutepunktene. Slutten av planperioden vil trolig falle sammen med utbyggingen av jernbanen, og reisetiden til Oslo sentrum vil bli akseptabel for et stort antall innbyggere. Bolig og arbeidsmarkedet vil utvikle seg i forkant, ettersom sikkerheten for gjennomføring (og salg) øker. I dette bildet er viktig å legge planer for hvordan man vil at den arealmessige utviklingen skal bli, og legge en strategi for hvordan den best kan styres. Jf. vår uttalelse fra ».(sitat slutt). Dette er fortsatt hovedinnholdet i vårt syn på utviklingen i Hobøl i planperioden.

5 Kommunal planstrategi skal lages i alle kommuner innen ett år etter kommunevalget, dvs før 1. sept Vi mener prinsipielt at denne bør ligge til grunn for å kunne vurdere satsingen innenfor de forskjellige utviklingsområdene i kommunen, og deretter om- og når det er behov for ytterligere arealer. Hobøl er en kommune som vil oppleve et større press enn kommuner lenger fra Oslo, men vi mener det likevel ikke er statistisk grunnlag for å utvide arealreserven i den grad det nå legges opp til. Ukjent utfall av kommunereformen og ukjente virkninger av jernbanesatsingen medfører en betydelig usikkerhet knyttet til framtidige behov som tilsier at det ikke bør bindes opp ny større arealer nå. Vi mener en videreføring av kommuneplanarbeidet bør følge opp den kommunale planstrategien fra 2012, som bla påpekte behovet for en gjennomgang av bebyggelsen og potensialet for fortetting i tettstedene, med hovedvekt på Tomter, og konsentrere utbyggingen innenfor de bebygde områdene, fremfor å legge opp til nye. Vi er videre uenige i at større arealendringer kan gjøres som en forenklet behandling. I en kommune som Hobøl utgjør dette vesentlige endringer som samlet sett kan få store konsekvenser, og som bør være forankret i planstrategi og arealstrategi nedfelt i overordnet planlegging. Vi vil derfor sterkt anbefale at videreføring av planrevisjonen avventer ny kommunal planstrategi, og deretter også vurderes opp mot mål og strategier i samfunnsdelen av kommuneplanen (og evt. nye planbehov). Vi har også tidligere pekt på at vi savner en vurdering av kommunens stilling i forhold til kommunereformen og hvordan denne kan komme til å påvirke arealutviklingen. Siden forrige høring er også behovet for bosetting av flykninger øket sterk, noe som bør gjenspeiles i arealplanleggingen. Innsigelse: Fylkesmannen fremmer innsigelse til kommuneplanens arealdel ved 3.dje gangs offentlige høring på følgende punkter: Vesentlig utvidelse av bilbasert boligutbygging på Ringvoll (100 da) er klart i strid med statlig planretningslinje for samordnet bolig, areal og transportplanlegging. Det strider også mot fylkesplanens overordnede utbyggingsmønster og mot nasjonal areal og miljøpolitikk. Jf. Nasjonale forventninger. Utvidelse av LNF-områdene for spredt utbygging til å gjelde hele kommunen og et større antall enn forutsatt i Fylkesplanen. En slik utbygging undergraver prinsippene om en forsterket sentrums og tettstedsutvikling knyttet opp mot kollektivtransport og redusert bilbruk, og regelverk for bygging i LNF-områder. Jf. plan og bygningslovens 11-7 og Statlig planretningslinje for samordnet bolig, areal og transportplanlegging. Det vises til nærmere begrunnelse ovenfor. Med hilsen Karsten Butenschøn e.f. miljøverndirektør Geir Gartmann seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg

6