Ny tunnel. ett skritt til b. Krass kritikk mot Statens vegvesen: BYGG OG ANLEGG FOKUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny tunnel. ett skritt til b. Krass kritikk mot Statens vegvesen: BYGG OG ANLEGG FOKUS"

Transkript

1 ett skritt til b FOKUS BYGG OG ANLEGG Krass kritikk mot Statens vegvesen: Ny tunnel Eksperter innen tunnelbygging reiser seg i protest mot Vegdirektoratets forslag om full utstøpning også kalt den sveitsiske metoden. 38 TEKNISK UKEBLAD 0212

2 standard ake TEKNISK UKEBLAD

3 FOKUS BYGG OG ANLEGG tekst JOACHIM SEEHUSEN Et mye brukt argument for hvorfor full utstøpning blir benyttet i mange alpeland er at det er svakt berg, langt svakere enn hva vi har i Norge. Det gjør at det er vanskelig å bruke berget som bærende konstruksjon, slik som er vanlig i Norge. Mange frykter at dette blir tonen i Norge også nå når Statens vegvesen innfører full utstøpning i norske veitunneler med en årsdøgntrafikk på 4000 kjøretøyer og oppover, sier Eivind Grøv, sjefforsker ved SINTEF Byggforsk og Professor II ved NTNU, Grøv sier at stadig flere fagmiljøer internasjonalt viser interesse for norsk byggemetode. Vi har brukt år på å bygge opp denne tilliten. Nå står vi i fare for at den effektivt brytes ned, og at andre nasjoner får et faglig overtak. Jeg har selv sett tunnelløp i utlandet med påstått svakt berg der det blir brukt full utstøpning. Men fra mitt ståsted har det vært godt berg, og full utstøpning har vært unødvendig. Bolting og sprutbetong ville gjort jobben. Jeg frykter at vi i Norge gradvis mister vår spesielle kompetanse hvis det likevel skal støpes, og at den unike norske tunnelbyggemetoden gradvis blir borte. Bulkbetong Grøv mener utstøpning er et teknologisk tilbakeskritt. Bulkbetong og støpeformer er ikke moderne teknologi, det er ikke veien å gå. Jeg mener vi heller burde satse på å videreutvikle det vi er gode på i Norge og forbedre den tunnelbyggemetoden vi har, sier Grøv. Han får full støtte av Ola Woldmo som har lang erfaring fra norsk entreprenørvirksomhet. Vi får tak i ham på telefon fra Hongkong der han er for å informere om norsk injeksjonsteknologi. Jeg er bekymret over utviklingen. Vi har et stort behov for å videreutvikle den norske metoden som har elementer av høyteknologi i seg. Jeg er skeptisk til om full utstøpning er en forbedring, men jeg er sikker på at det blir kostnadsdrivende, sier Woldmo. Lappe sykkeldekk Vegdirektoratet har brukt raset i Hanekleivtunnelen første juledag 2006 som delvis begrunnelse for kursendringen. Woldmo er skeptisk. Sikkerheten er håndtert, det ble jo avdekket i ettertid at mye ikke var som det skulle i Hanekleivtunnelen. Jeg er ikke så sikker på sammenhengen med Hanekleivtunnelen. Det går nok mer på vedlikehold. Men man skal jo håndtere fukt. Det finnes bedre metoder enn å dra inn en plastmembran og så støpe. Woldmo stiller seg kritisk til om membraner er holdbart i praksis. De forutsetter at membranen holder tett. Men hva hvis det blir hull? Reparasjonsmetodene man da har tilgjengelige med full utstøpning blir jo som å lappe et sykkeldekk på utsiden. Det funker ikke. Divisjonsleder Bent Aagaard i Sweco er enig. Ett av problemene med full utstøpning og bruk av membran er at det er svært vanskelig å utbedre en eventuell lekkasje som oppstår etter at støpen er på plass. Bruk av etterinjeksjon med boring vil kreve gjennomboring av membranen og nye problemer, og det vil være van- 40 TEKNISK UKEBLAD 0212

4 BYGG OG ANLEGG SPESIAL Tar tak mot takras Lærdommen fra Hanekleivraset har resultert i skjerpete krav til sikkerhet i tunneler. T E K S T J O A C H I M S EEHUSEN Det var natt til første juledag 2006 at flere hundre tonn stein raste i Hanekleivtunnelen. Sjokket bredte seg, spesielt blant bilistene som begynte å lure på om selv nye nå plasstøpes som i Sveits. Ja, og en viktig endring er at vi stiller tunneler var utrygge. Noen grep ble tatt raskt, som skjerpete krav til bergsikring og tredjepartskontroll. Nå har Vegdirektoratet klart et forslag til en helhetlig strategi for planlegging, bygging, sikring og drift og vedlikehold. Den nye strategien skal sikre 100 års levetid for tunnelkonstruksjonen, mot 50 år tidligere. Men nå foreslår Vegdirektoratet endringer for tunneler med mye trafikk. Mens det hittil er benyttet prefabrikkerte betongelementer som kledning i tunnelene, skal det større krav til utførelsen av sprengningen. Mens det tidligere kunne være store avvik fra den teoretiske tunnelprofilen vil vi nå AVRETTING FOR MEMBRAN Les mer på: Betongdronningen forlange en langt jevnere profil med mindre avvik. Det krever mer nøyaktig boring og mer forsiktig sprengning som gir færre BERGBOLT TUNNEL S JEFEN: Kjersti Kvalheim Dunham venter nå på klarsignal fra Samferdselsdepartementet, før Vegdirektoratet stiller krav til entreprenørene som skal sikre mot ras i tunneler. FOTO: HÅKON JACOBSEN Vi startet arbeidet umiddelbart etter raset og vi konsentrerte oss først om å få på plass skjerpete krav til bergsikring. Deretter fikk vi i 2008 tunnelskolen som sikrer styrket opplæring av dem som jobber med tunneler, sier Kjersti Kvalheim Dunham. Hun leder Vegdirektoratets seksjon for tunnel og betong. Dermed er hun faglig ansvarlig for all bruk av betong i Statens vegvesen, i tillegg til at hun har det faglige ansvaret for tunneler. Dunham har skapt seg et godt navn i norsk betongmiljø. På årsmøtet i Norsk Betongforening, som fant sted i Trondheim sent i oktober, ble hun på generalforsamlingen enstemmig valgt som ny leder. Hun rykket opp fra nestlederposisjonen. Inspirert av Sveits Mens ingeniørgeologene tidligere anbefalte hvor omfattende sikringen skulle være, skal de nå kun vurdere bergets tilstand. Deretter blir sikringen gitt ut fra en tabell. I tillegg er programvaren Nova Point Tunnel nå videreutviklet til å kunne samle all dokumentasjon for ettertiden i en modul som heter «Geologi og Sikring». Hanekleivraset viste at det var behov for bedre dokumentasjon. Først når dette var på plass kunne vi gå løs på selve byggingen, med etatsprogrammet Moderne veitunneler. Det har tatt tid, blant annet fordi vi har hatt omfattende gjennomgang av tunnelbygging både i Norge og i flere andre land. Spesielt har vi hatt et tett samarbeid med sveitserne. I Sveits er tunnelen helstøpt, med en 60 cm tjukk betongbue som bærende konstruksjon. I Norge har vi alltid benyttet berget som bærende konstruksjon, og betongen som sikring og kledning. Det gjør vi fortsatt, hovedsakelig fordi vi har fjell av bedre kvalitet i Norge enn i for eksempel Sveits. Berget sikres med bolter og sprøytebetong. sprekker i fjellet. Vi vil kort sagt at entreprenørene sprenger riktig. Helstøpt tunnelhvelv Etter sprengning følger vanninjisering for nødvendig tetting og deretter et lag med sprøytebetong og sikring med bolter. Når dette er på plass kommer nok et lag sprøytebetong for å ta de ujevnhetene som er igjen før det blir lagt på en drenerende duk og membran. Duken skal lede vannet ned til sålen og deretter bli vannet pumpet bort. Som siste del av den nye metoden følger nå et lag på 25 til 30 cm plasstøpt betong. Dunham forteller at denne metoden har innbygde insitamenter for at entreprenøren skal gjøre alt riktig fra start av. Det blir mindre bruk av sprøytebetong når entreprenøren sprenger profilet forsiktig. Hvis entreprenøren slurver og det er store avvik fra den teoretiske tunnelprofilen må han sprøyte mer og det er dyrt. Et annet forhold er at om han borer og sprenger riktig vil det bli mindre stein å frakte ut og det kan også bli mindre behov for sikring. Mer inspeksjon ingen inspeksjon Hanekleivraset har ført til både mer og mindre inspeksjon av bergsikringen. Etter raset, i 2007, ble det innført krav om at geolog skulle inspisere fjellet etter hver eneste salve. Samtidig ønsket vi en tunnelkonstruksjon der det ikke er behov for ytterligere inspeksjon. I dag er det luker i betongelementene og det foregår inspeksjon av berget. Ut fra HMS-hensyn ønsker vi ikke personell bak betongelementene i en tunnel. Men det er ikke slik at alle tunneler nå blir støpt på den nye måten. Vårt forslag er at alle høytrafikkerte tunneler skal bygges på denne måten, og at andre tunneler kan bli bygget etter de nye kravene. Kravene vil gjelde Riksveier. Dyrere og billigere Det er grunn til å tro at den nye metoden MEBRAN FILTDUK gir noe dyrere anleggskostnader enn med dagens byggemetoder. Samtidig er Dunham helt klar på at tunnelene blir mer langtidsbestandige og vi venter lavere utgifter til drift og vedlikehold. Vi unngår også de store oppgraderingskostnadene vi har sett de senere årene. Likevel vil ikke Dunham å gi noe overslag for hvor mye dyrere tunnelbygging nå vil bli. Det er ikke sikkert det blir dyrere i det hele tatt. Det avhenger blant annet av hvor flinke entreprenørene blir til å industrialisere den nye metoden. Det avhenger også av hvor flinke de blir til å holde tunnelprofilen tett opp mot den teoretiske profilen. Jo bedre de er på det, jo mindre må de støpe. Det vil bli fastsatt noen grenser for hvor stort avviket kan være. Blir det over grensen må entreprenørene selv ta utgiftene med å utbedre det, gjennom mer støping. De grensene er ennå ikke satt. Testtunnel Selv om det meste av arbeidet nå er gjort vil det likevel ta år før dette blir den nye standarden. UARMERT BETONGSTØP NORMAL PROFIL Først må det bygges en testtunnel for å prøve dette ut. Det bør være en tunnel som er mellom èn og to kilometer lang. Før det er gjort vil det ikke bli standard metode for vann- og frostsikring. Dunham og hennes folk har et par tunneler de kan se egner seg som testtunneler, men vil ikke ut med hvilke ennå. Helt nytt er det likevel ikke. Blødekjærtunnelen i Arendal er delvis bygget etter disse prinsippene. VIRKELIG KONTURSPREGNING BERGSIKRING IHT. HÅNDBOK 021 TETT: Fremtidens tunneler blir helstøpt, uten luftrom mellom berget og betongelementene, slik det er i dag. Med en slik konstruksjon skal ikke en ulykke som den som rammet Haneikleivtunnelen kunne skje. «En viktig endring er at vi stiller større krav til utførelsen av sprengningen. Kjersti Kvalheim Dunham 46 TEKNISK UKEBLAD 3711 TEKNISK UKEBLAD 3711 HANEKLEIVRASET: Statens vegvesen startet arbeidet med ny tunnelstandard etter raset i Haneikleiv tunnelen. Den nye skal gi bedre sikkerhet. Kjersti Kvalheim Dunham, leder av Vegdirektoratets seksjon for tunnel og betong, presenterte den nye standarden i Teknisk Ukeblad, den er møtt med sterke protester av eksperter. FOTO: JARLE SKOGLUND /FAKSIMILE TU skelig å samle lekkasjevann på innsiden fordi det er for lite plass etter at støp er utført, sier Aagaard. Eivind Grøv erklærer seg enig, og sier det er svært komplisert å tette lekkasjer i en membran. Med den norske metoden trenger vi ikke membran, vi kontrollerer vannet omkring tunnelen og pumper det ut, sier Grøv. Frykter ulykker Også Frode Nilsen, administrerende direktør i Leonhard Nilsen & Sønner AS er sterkt skeptisk til utstøpning, og han frykter ulykker. De sier at det fortsatt skal benyttes bolter og sprøytebetong, men så lenge det skal støpes, frykter jeg at de metodene vi har utviklet, og som vi er best i verden på, kommer mer og mer i bakleksa. Det kommer til å bli en holdning om at «det er ikke så nøye, vi skal jo støpe likevel», og jeg frykter ulykker i driftsfasen. Som Woldmo og Grøv har han liten tro på membran. Det er nok av eksempler på at de ikke holder tett, det har vært mye lekkasjeproblemer i europeiske tunneler, sier Nilsen Setter døren vid åpen Han er også redd for at Vegdirektoratet nå åpner for skjev konkurranse. DETTE ER SAKEN I programmet «Moderne veitunneler» har Vegdirektoratet klart et forslag til en helhetlig strategi for planlegging, bygging, sikring og drift og vedlikehold av tunneler. Den nye strategien skal sikre 100 års levetid for tunnelkonstruksjonen, mot 50 år tidligere. Et viktig element i den nye strategien er full utstøpning av tunneler på veier der det er en årsdøgntrafikk over 400 kjøretøyer. Full utstøpning med membran er i dag nesten ikke brukt i Norge. I stedet injiseres tettemateriale i sprekker, svakheter sikres med bolter og deretter sprøytebetong. Til slutt plasseres betongelementer som det siste «skallet» som bilistene ser. TEKNISK UKEBLAD

5 FOKUS BYGG OG ANLEGG ADVARER: Bent Aagaard og Sweco advarer mot lekkasjefaren om man benytter membran til fuktsikring i kombinasjon med full utstøpning. Jeg er bekymret på vegne av norsk tunnelbransje. Vi er verdens beste til å drive og sikre tunneler. Men den metoden de åpner for nå, kan vi ikke. De setter døren vid åpen for konkurranse fra utenlandske entreprenører. Dette er et skikkelig skritt bakover, spesielt fordi interessen fra utlandet nå er økende for vår måte å gjøre det på. Utvikling Eivind Grøv er rådgiver for myndighetene på Malta som vurderer en undersjøisk tunnel mellom Malta og naboøya Gozo. Det er en strekning på 8 10 km. Her kommer motsetningen mellom de to byggemetodene tydelig frem. Britiske ingeniører, som nå ser på løsninger, har kostnadstall fra europeiske prosjekter som ligger tre til fem ganger høyere enn kostnadene hos oss. Det er en ÅDT på under kjøretøyer. Med full utstøpning til dette prisnivået blir tunnelen aldri realisert. Grøv forteller at myndighetene har tiltro til den norske metoden, men at han sliter overfor de rådgiverne som er valgt. Prosjektet er helt i starten. Om prosjektet kommer videre, bør norske konsulenter være litt på hugget. Det kan bli skutt rett ned med kostnadene ved full utstøpning, men med norsk byggemetode, kan tunnelen bli realisert. Ved siden av dokumentasjonen vil Grøv også se en videreutvikling på andre områder. Det er et stort potensial på materialteknologi, spesielt for injisering og tetting. Både bolting og sprøytebetong er kommet langt, og det er også godt dokumentert. Men vi har behov for å forstå mekanikken bak tettingen bedre for å kunne utvikle en mer optimal metode. Her er det rom for å få ned tiden og dermed også kostnadene. Fremtidens vann- og frostsikringsløsninger er et annet element vi bør fokusere på, og likeså den industrialiserte prosessen i tunnelbygging. Grøv mener at i stedet for å gi opp den tradisjonelle norske metoden, så burde man heller vurdere hva som skal til for å forbedre den, og sikre at den ønskede levetiden oppnås. Hvorfor skal vi dumpe det konseptet vi har i dag dersom det også kan dokumentere levetiden? Sprøytebetong er en viktig ingrediens i veldig mye av norske tunneler. Dette er vi gode på, så hvorfor skal ikke den kunne holde 100 års levetid. Alt vi gjør er basert på empiri, det er et stort potensial i å dokumentere det vi gjør. Det vil også gjøre det lettere å luke ut feil og få aksept hos andre for norsk byggemetode. 42 TEKNISK UKEBLAD Det har nok bikket litt over Aktuelt på Malta For dårlig dokumentasjon flyulykker. I dag er det å fly noe av det sikreste man kan gjøre. Det kan tenkes at tunnelindustrien har noe å lære av flyindustrien der alt er dokumentert og kunnskapen blir overført. Med et slikt system blir slurv og slendrian bannlyst. Flyindustrien Grøv ser at for utenforstående og ukyndige kan full utstøpning virke tryggere, spesielt fordi raset i Hanekleivtunnelen skremte mange. I tillegg har det vært noen få andre tilfeller, for eksempel i Oslofjordtunnelen. Hvis det gjøres riktig, er den norske metoden sikker nok. Se på flyindustrien, på 50- og 60-tallet var det en rekke Bent Aagaard hos Sweco er heller ikke entusiastisk overfor Vegdirektoratets planer. Jeg har all respekt for ønsket om trygge tunneler, men det har nok bikket litt over for Vegdirektoratet nå, sier Aagaard. Vi bør nok justere sikringen i noen tilfeller, men det er det fullt mulig å gjøre med bolter og sprøytebetong. Vi bør fortsatt bruke berget som bærende konstruksjon, og konstruere sprøytebetongbuer slik at de samvirker med berget. Aagaard trekker også frem at det ikke bare er for full utstøpning at Vegdirektoratet nå vil ha en ferdig bue som stemmer bedre overens med den teoretiske profilen. Der det er svakhetssoner i berget og det har rast ut litt, brukes i dag armering og deretter sprøytebetong rundt armeringen. Også for disse buene vil nå Vegdirektoratet ha en jevnere bue. I praksis betyr det at der vi tidligere kunne nøye oss med centimeter sprøytebetongbue, kan den fort bli en meter eller halvannen. Det er helt unødvendig. Kun i de mest ekstreme situasjoner er det behov for slike buer som Vegdirektoratet nå vil ha. TILBAKESTEG: Eivind Grøvi SINTEF Byggforsk mener det er et teknologisk tilbakesteg å ta i bruk full utstøpning i tunneler. Han frykter at god norsk kompetanse skal gå tapt. FOTO: JOACHIM SEEHUSEN

Tunnelstrategi for nye vegtunneler

Tunnelstrategi for nye vegtunneler Tunnelstrategi for nye vegtunneler Teknologidagene Trondheim oktober 2010 Ole Chr Torpp Statens vegvesen Strategiske mål for nye tunneler: 100 års levetid for berg og bergsikring 50 års levetid for frittstående

Detaljer

Tunnelstrategi for nye vegtunneler

Tunnelstrategi for nye vegtunneler 1 NVF 3. feb. 2010 Tunnelstrategi for nye vegtunneler Siv. ing. Ole Christian Torpp, Statens vegvesen Generelt Arbeidet med Moderne vegtunneler pågår og som et element av dette arbeider vi med ny strategi

Detaljer

Ulvintunnelen. - Erfaringer fra produksjon av membran og full utstøpning. nfv seminar Stockholm 9.-10 april 2014

Ulvintunnelen. - Erfaringer fra produksjon av membran og full utstøpning. nfv seminar Stockholm 9.-10 april 2014 Ulvintunnelen - Erfaringer fra produksjon av membran og full utstøpning nfv seminar Stockholm 9.-10 april 2014 Jan Ausland Leder av fagstab i Fellesprosjektet Innhold Bakgrunn. Vann- og frostsikring i

Detaljer

Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet

Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet CIR-dagen 2008 Erfaringer fra tunnelras i Norge 25.12.2006 Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet mona.lindstrom@vegvesen.no Hanekleivtunnelen, des. 2006 Nedfall fra tunneltaket (250 m 3 )

Detaljer

Ulvintunnelen. Erfaringer fra beslutning til gjennomføring av membran og full utstøpning

Ulvintunnelen. Erfaringer fra beslutning til gjennomføring av membran og full utstøpning Ulvintunnelen Erfaringer fra beslutning til gjennomføring av membran og full utstøpning nfv seminar Bergen 2014! Jan Ausland Leder av fagstab i Fellesprosjektet Per Jonsson Anleggsleder JV Veidekke Hochtief

Detaljer

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Mål Ikke ras på stuff Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Tiltak Hb 025 Prosesskoden - revisjon NA rundskriv 2007/3 Forundersøkelser NS 3480 også for tunneler Oppfølging og dokumentasjon Revisjon

Detaljer

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Moderne vegtunneler Bergsikringsstrategien baseres på Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Bergsikring Berget som byggemateriale Økt sikringsnivå på bergsikring Fokus på profil Inspeksjon Eksisterende tunneler

Detaljer

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer

Detaljer

Erfaringer med støpt løsning, Ulvin-tunnelen

Erfaringer med støpt løsning, Ulvin-tunnelen Erfaringer med støpt løsning, Ulvin-tunnelen Pål Drevland Jakobsen og Harald Buvik (SVV) Jan Ausland (JBV) Reynir Georgsson og Thomas Seljordslia (Norconsult) Pal.drevland.jakobsen@vegvesen.no, jan.ausland@jbv.no,

Detaljer

Moderne vegtunneler. NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon. Reykjavik, 12.september Harald Buvik. Prosjektleder Moderne vegtunneler

Moderne vegtunneler. NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon. Reykjavik, 12.september Harald Buvik. Prosjektleder Moderne vegtunneler Moderne vegtunneler NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon Reykjavik, 12.september 2011 Harald Buvik Prosjektleder Moderne vegtunneler Erfaringer Ca 1050 vegtunneler, 850 km Med få unntak har de stått

Detaljer

Follobanen. Fremtidens jernbane

Follobanen. Fremtidens jernbane Follobanen Norges lengste jernbanetunnel Fremtidens jernbane En tunnel med to løp 1 Norges lengste jernbanetunnel skal bygges ved bruk av tunnelboremaskiner, i tillegg til tradisjonell sprenging. Det er

Detaljer

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

Full kontroll ved tunneldriving Innledning Full kontroll ved tunneldriving Innledning Teknologidagene 2011 Alf Kveen Vanntunneler Jernbanetunneler Vegtunneler Historisk Tunnelbyggingen i Norge Utviklingen følger utviklingen av teknisk utstyr Vanntunneler

Detaljer

Varige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen

Varige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen 04.06.2016 Varige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen Varige konstruksjoner fremtidens tunneler Helstøpt tunnelhvelv erfaringer fra Ulvintunnelen Fra strategi

Detaljer

VTU/NTU Skansavegur. Tunnelinspeksjon Norðoyatunnilin

VTU/NTU Skansavegur. Tunnelinspeksjon Norðoyatunnilin VTU/NTU Skansavegur Tunnelinspeksjon Norðoyatunnilin Rapport 573861 5.1.2009 VTU/NTU Skansavegur Side 3 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 2 Arbeidsmetode... 4 3 Observasjoner og anbefaling av tiltak... 4

Detaljer

Fellesprosjektet E6-Dovrebanen

Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Erfaringer med helstøpt tunnelhvelv som vann- og frostsikring i jernbanetunnelene Elin Hermanstad Havik, byggeleder Statens vegvesen Region Øst Tunneldagene 2015 16. April

Detaljer

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon Permanent lagring av geologi- og bergsikringsregistreringer for landets vegtunneler i QuadriDCM Jan Erik Hoel Mari Lie Arntsen Hanekleiv Tunnel, E-18 sør for Oslo 25/12-06, 23:00 Oslofjordtunnelen, 2003

Detaljer

Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen

Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? 09.10.2015 Arild Neby, Tunnel- og betongseksjonen, TMT, Statens vegvesen Vegdirektoratet Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen

Detaljer

Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav.

Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav. Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav. Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav. Skal si noe om Revisjonsarbeidet Status og fremdrift Omtale

Detaljer

NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden?

NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden? NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske Eivind Grøv Sjefforsker SINTEF Professor II NTNU SINTEF Byggforsk 1 Denne presentasjonen er basert på: Artikkel Kleivan mfl. 87 Artikler av Barton

Detaljer

Moderne vegtunneler Etatsprogram

Moderne vegtunneler Etatsprogram Moderne vegtunneler Etatsprogram 2008-2011 Teknologidagene 2010, Trondheim Harald Buvik Tunnel og betongseksj. Trafikksikkerhet, Miljø og Teknologiavd. Vegdirektoratet Moderne vegtunneler - delprosjekter

Detaljer

Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling Tunneler. Fagdag 2013 Oslo

Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling Tunneler. Fagdag 2013 Oslo Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling Tunneler Fagdag 2013 Oslo 12.02.13 Sørlandsporten 1969 Armaturer Kabelbru, nødreparert Montert i 2008, bilde tatt i 2011 Tekniske bygg Tilstandsutvikling tunneler

Detaljer

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Om rapporten Norconsult har gjennomført en undersøkelse av miljøbetingelser i Helltunnelen, Ekebergtunnelen

Detaljer

Nye N500 Vegtunneler og V520 Tunnelveiledning. Mona Lindstrøm Statens vegvesen

Nye N500 Vegtunneler og V520 Tunnelveiledning. Mona Lindstrøm Statens vegvesen Nye N500 Vegtunneler og V520 Tunnelveiledning Mona Lindstrøm Statens vegvesen . Tunnelhåndbøkene, revidert og utgitt i 2016 Generelt N500 er bedre samordnet med de øvrige normalene. - Krav som står i andre

Detaljer

OPPGRADERING etter 22 år AV ÅLESUNDSTUNNELENE 1 ÅR MED NATTARBEID OG TRAFIKK PÅ DAGTID. Prosjektleder Ole Kristian Birkeland

OPPGRADERING etter 22 år AV ÅLESUNDSTUNNELENE 1 ÅR MED NATTARBEID OG TRAFIKK PÅ DAGTID. Prosjektleder Ole Kristian Birkeland OPPGRADERING etter 22 år AV ÅLESUNDSTUNNELENE 1 ÅR MED NATTARBEID OG TRAFIKK PÅ DAGTID Prosjektleder Ole Kristian Birkeland OPPGRADERING AV ÅLESUNDSTUNNELENE Ellingsøytunnelen er 3,5km og Valderøytunnelen

Detaljer

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering Vårsleppet NBG 12. mars 2009 Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering Eystein Grimstad NGI FORUTSETNING FOR DIMENSJONERING For å kunne dimensjonere tung sikring riktig må en kjenne lastene

Detaljer

Varige konstruksjoner et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012

Varige konstruksjoner et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012 Varige konstruksjoner 2012-2015 - et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012 Prosjektleder Synnøve A. Myren Tunnel- og betongseksjonen Innhold Bakgrunn, hensikt og mål Organisering Prosjekter

Detaljer

Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF Tunneler/Prosjektering og bygging/vann og frostsikring Fra Teknisk regelverk utgitt 27. august 2013 < Tunneler Prosjektering

Detaljer

Underjordsanlegg Designprinsipper i Norge og internasjonalt. Øyvind Engelstad

Underjordsanlegg Designprinsipper i Norge og internasjonalt. Øyvind Engelstad Underjordsanlegg Designprinsipper i Norge og internasjonalt Øyvind Engelstad 1 Temaoversikt Designfilosofi Sikringsfilosofi Sikringselementer Forundersøkelser Design Kontrakt Utførelse Drift Er vi i ferd

Detaljer

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til?

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til? INGENIØRGEOLOGI Berget som byggemateriale - hva må til? Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog BaneNOR Marcus Fritzøe Lawton Ingeniørgeolog BaneNOR Temaer Innføring i geologi og ingeniørgeologi Metoder for tunneldriving

Detaljer

Håndbok for tunnelinspeksjon

Håndbok for tunnelinspeksjon Håndbok for tunnelinspeksjon Audun Langelid og Anette Wold Magnussen Ingeniørgeologer Region sør Teknologidagene 2009 Bakgrunn Region sør har på bestilling fra Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet fått

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Tunneler Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 TILSTANDSKONTROLL...3 3 VEDLIKEHOLDSTILTAK...4 3.1 Regelmessig vedlikehold...4 3.1.1 Fjellteknisk vedlikehold... 4 3.1.2 Vann- og frostsikring... 4 3.2 Akutte

Detaljer

Oppfølgings og evalueringsmøte tunnelpraksis, 21/8-2008

Oppfølgings og evalueringsmøte tunnelpraksis, 21/8-2008 Oppfølgings og evalueringsmøte tunnelpraksis, 21/8-2008 Hva har skjedd Erfaringer Forslag til strategi for permanent stabilitetssikring Jan Eirik Henning, Vegdirektoratet Arbeidsgrupper og rapporter etter

Detaljer

VURDERING AV FORHOLDENE I NORDGÅENDE LØP AV HANEKLEIVTUNNELEN ETTER RASET NOTAT FRA UNDERSØKELSESGRUPPEN

VURDERING AV FORHOLDENE I NORDGÅENDE LØP AV HANEKLEIVTUNNELEN ETTER RASET NOTAT FRA UNDERSØKELSESGRUPPEN VURDERING AV FORHOLDENE I NORDGÅENDE LØP AV HANEKLEIVTUNNELEN ETTER RASET 25.12.2006 NOTAT FRA UNDERSØKELSESGRUPPEN 2 1. INNLEDNING/BAKGRUNN Undersøkelsesgruppen oppnevnt av Samferdselsdepartementet etter

Detaljer

Innhold. Bakgrunn Tunnelkartlegging Utbrettsprinsippet Novapoint Tunnel. BPT Borparametertolkning (MWD)

Innhold. Bakgrunn Tunnelkartlegging Utbrettsprinsippet Novapoint Tunnel. BPT Borparametertolkning (MWD) Innhold Bakgrunn Tunnelkartlegging Utbrettsprinsippet Novapoint Tunnel Beskrivelse av systemet Arbeidsgang ved kartlegging Rapportering Tunneltegninger (geologi, sikring, mm) Bergkvalitet Sikring Fremdrift

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder

Detaljer

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET Statens vegvesen Til: Fra: Kopi: Entreprenør Sørkjosfjellet T02 SVV v/andreas Persson Byggeleder Ken Johar Olaussen Saksbehandler: Ingeniørgeolog Andreas Persson Kvalitetssikring: Geolog Renate Dyrøy Vår

Detaljer

Bergsikringsstrategi, møte 6. feb Høringskommentarer til hb 021 og rapport nr Mona Lindstrøm Vd Teknologiavdelingen

Bergsikringsstrategi, møte 6. feb Høringskommentarer til hb 021 og rapport nr Mona Lindstrøm Vd Teknologiavdelingen Bergsikringsstrategi, møte 6. feb. 2009 Høringskommentarer til hb 021 og rapport nr 2538 Mona Lindstrøm Vd Teknologiavdelingen Håndbok 021 Vegtunneler og rapport nr 2538 Bakgrunn: Vegdirektoratet oppnevnte

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Magne Heggland Ragnhild Øvrevik Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 14.09.2009 Vår referanse: 2006/073490-003 Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit.

Detaljer

NBG Temadag 6. mars 2014 Statens vegvesens krav til sikring i samsvar med eurokode 7? Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

NBG Temadag 6. mars 2014 Statens vegvesens krav til sikring i samsvar med eurokode 7? Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet NBG Temadag 6. mars 2014 Statens vegvesens krav til sikring i samsvar med eurokode 7? Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok 021 Vegtunneler Håndbok 018 Vegbygging Håndbok 151 Styring

Detaljer

Temaer for innlegget

Temaer for innlegget Anders Beitnes 22. september 2015 Temaer for innlegget Bakgrunn tendenser i utviklingen Reelle verdier og funksjonskrav Tunnel som konstruksjon Opplevelse og bruk av tunnelrommet Nødvendig infrastruktur

Detaljer

Sprengning E- 18 Bjørkenes - Lillevåje G/S-veg

Sprengning E- 18 Bjørkenes - Lillevåje G/S-veg Statens Vegvesen Region Sør Langsævn. 4 N-4808 ARENDAL Attn : Øystein Lien Nitro Consult AS Røykenveien 18 N-3400 LIER Postadresse: Postboks 614 N-3412 LIERSTRANDA Tel: +47 32 22 91 10 Fax: +47 32 22 91

Detaljer

NBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? Sleppematerialer hovedtyper/karakter

NBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? Sleppematerialer hovedtyper/karakter NBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? (5) Svakhetssoner i norske tunneler forekomst, karakter og egenskaper Bjørn Nilsen, Institutt for geologi og bergteknikk,

Detaljer

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen.

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Arnfinn Berge Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Ole Nesse - 37019975 Vår dato: 16.02.2010 Vår referanse: 2010/040138-001 Fv 410. Hp 04.

Detaljer

Teknologidagene okt.2014 Varige konstruksjoner

Teknologidagene okt.2014 Varige konstruksjoner Teknologidagene 6. 10. okt.2014 Varige konstruksjoner Vann- og frostsikring i fremtidige tunneler Vann- og frostsikring i fremtidige tunneler Sivilingeniør Christian Rønneberg Dr. ing A. Aas-Jakobsen.

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 2. Tunneler

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 2. Tunneler Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 2. Tunneler Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...

Detaljer

Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Planlegging av boltesikring Bergmasseklasse Bergforhold Q-verdi (1) Sikringsklasse Permanent

Detaljer

Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7

Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7 1 Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7 Bestemmelse av permanent sikring i tunneler må baseres på Prognose for forventede bergforhold (ut fra ingeniørgeologisk kartlegging, noen ganger supplert med

Detaljer

Fremtidens tunneler varige konstruksjoner

Fremtidens tunneler varige konstruksjoner NVF seminar: Drift og vedlikehold av tunneler Bergen, 24. 25.september 2014 Fremtidens tunneler varige konstruksjoner Harald Buvik, Statens vegvesen - Vegdirektoratet 1 Etatsprogrammer FoU Strategier Kompetanse

Detaljer

GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL

GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL 12/2012 GRIMSTAD KOMMUNE GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL FORELØPIG RAPPORT ADRESSE COWI AS Vesterveien 6 4613 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no 12/2012 GRIMSTAD KOMMUNE

Detaljer

E18 BOMMESTAD-SKY UTFORDRINGER I BYGGEGROP BØKESKOGEN MARIELLE ØYVIK/ANDREAS GJÆRUM

E18 BOMMESTAD-SKY UTFORDRINGER I BYGGEGROP BØKESKOGEN MARIELLE ØYVIK/ANDREAS GJÆRUM E18 BOMMESTAD-SKY UTFORDRINGER I BYGGEGROP BØKESKOGEN MARIELLE ØYVIK/ANDREAS GJÆRUM E18 BOMMESTAD SKY AGENDA 1. Bakgrunn 2. Farrisbrua 3. Bøkeskogen Områdestabilitet Fjelltunnel Byggegrop Løsmassetunnel

Detaljer

Del 2 Bilag 1 Oppdragsgivers kravspesifikasjon:

Del 2 Bilag 1 Oppdragsgivers kravspesifikasjon: Del 2 Bilag 1 Oppdragsgivers kravspesifikasjon: Reparasjon av rekkverk på Baklia bru i Susendalen. Hattfjelldal Kommune er eier av brua som ligger på kommunal veg med avkjøring fra riksvei 290 og er av

Detaljer

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Jan Lindgård SINTEF Bakgrunn samarbeid med Narvik Energi AS Jernvassdammen ved Narvik Massivdam med stedvis omfattende skader av frostnedbrytning Ingen

Detaljer

Vestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv. Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum

Vestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv. Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum Vestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum 11.okt 2012 og vi kjører fortsatt på dette sporet fra 1881! 11.okt

Detaljer

Geologi. E39/Hp17/km 2,020-2,090 Eietunnelen i Flekkefjord, Vest-Agder. Tunnelinspeksjon Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen

Geologi. E39/Hp17/km 2,020-2,090 Eietunnelen i Flekkefjord, Vest-Agder. Tunnelinspeksjon Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen Geologi E39/Hp17/km 2,020-2,090 Eietunnelen i Flekkefjord, Vest-Agder. Tunnelinspeksjon 10.11.2008. Oppdrag OPPDRAG Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2008/230630-011 Region sør Ressursavdelingen

Detaljer

MoFix AS sin hjemmeside: www.mofix.no E-postadr: mo@mofix.no MOFIX-STØTTEMUR

MoFix AS sin hjemmeside: www.mofix.no E-postadr: mo@mofix.no MOFIX-STØTTEMUR MoFix AS sin hjemmeside: www.mofix.no E-postadr: mo@mofix.no MOFIX-STØTTEMUR MoFix-støttemur er tatt frem for å holde hele jernbanespor og veger på plass under anleggsarbeider og for å sike jernbanespor

Detaljer

Ny vann- og frostsikringsløsning for Fellesprosjektet. Av: Erik Frogner Dato: 23.01.2013

Ny vann- og frostsikringsløsning for Fellesprosjektet. Av: Erik Frogner Dato: 23.01.2013 Ny vann- og frostsikringsløsning for Fellesprosjektet Av: Erik Frogner Dato: 23.01.2013 Agenda Bakgrunn/behov for å vurdere nye V/F-løsninger-MVT Evalueringsprosess i regi av Fellesprosjektet/JBV Gjennomført

Detaljer

Visjon om tunnelsikring i framtiden. Bolting i berg, Lillehammer okt 08 V/Ruth G Haug

Visjon om tunnelsikring i framtiden. Bolting i berg, Lillehammer okt 08 V/Ruth G Haug Visjon om tunnelsikring i framtiden Bolting i berg, Lillehammer okt 08 V/Ruth G Haug Å kjøre tunnel er som å fly. Du overlater ansvaret for sikkerheten til andre enn deg selv. Du føler deg innestengt,

Detaljer

Slik bygges jernbanetunneler

Slik bygges jernbanetunneler Slik bygges jernbanetunneler Innledning Alle tunnelprosjekter krever omfattende forarbeider. En lang rekke faktorer og forhold kartlegges grundig og brukes som grunnlag for å fastsette ulike krav og tiltak.

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

Arctic Entrepreneur 2015, Vegbyggerdagen Prosesskoden hva er nytt? Rolf Johansen Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet

Arctic Entrepreneur 2015, Vegbyggerdagen Prosesskoden hva er nytt? Rolf Johansen Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Arctic Entrepreneur 2015, Vegbyggerdagen Prosesskoden hva er nytt? Rolf Johansen Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Prosesskoden - Statens vegvesens bestillingsverktøy for entrepriser Retningslinjer og

Detaljer

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder

Detaljer

Follobanen STØRST. URBAN. UTFORDRENDE. RASKERE. FOLLOBANEN 1

Follobanen STØRST. URBAN. UTFORDRENDE. RASKERE. FOLLOBANEN 1 Follobanen STØRST. URBAN. UTFORDRENDE. RASKERE. FOLLOBANEN 1 2 FOLLOBANEN Prosjektet Follobaneprosjektet er det største landbaserte prosjektet i Norge i nyere tid og får landets lengste jernbanetunnel.

Detaljer

ANLEGGSVEI PÅ MYR SØRDALEN, LOFAST PROSJEKTERING, UTFØRELSE OG ERFARINGER. av Arild Sleipnes Ressursavdelingen Statens vegvesen Region nord

ANLEGGSVEI PÅ MYR SØRDALEN, LOFAST PROSJEKTERING, UTFØRELSE OG ERFARINGER. av Arild Sleipnes Ressursavdelingen Statens vegvesen Region nord ANLEGGSVEI PÅ MYR SØRDALEN, LOFAST PROSJEKTERING, UTFØRELSE OG ERFARINGER av Arild Sleipnes Ressursavdelingen Statens vegvesen Region nord Innhold Orientering Grunnforhold Prosjektering Utførelse Erfaringer

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 2. Tunneler

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 2. Tunneler Side: 1 / 7 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 2. Tunneler Side: 2 / 7 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3 B.2.2

Detaljer

Fremtidens tunneler premisser for sikkerhet og drift/vedlikehold

Fremtidens tunneler premisser for sikkerhet og drift/vedlikehold Fremtidens tunneler premisser for sikkerhet og drift/vedlikehold (Eller - et blikk inn i krystallkulen) Teknologidagene - Trondheim 23.september 2015 Harald Buvik Vegdirektoratet Fremtidens tunneler premisser

Detaljer

FORORD. Konstruksjonen som ble brukt er utviklet ved SINTEF/NTNU og er produsert ved Fellesverkstedet (NTNU).

FORORD. Konstruksjonen som ble brukt er utviklet ved SINTEF/NTNU og er produsert ved Fellesverkstedet (NTNU). FORORD Arbeidet med utvikling av georadarutstyr for måling i tunneler ble utført som en del av det Strategiske Institutt Progammet (SIP) som heter Future Rehabilitation Strategies for Physical Infrastructure.

Detaljer

Varige konstruksjoner

Varige konstruksjoner Varige konstruksjoner Fremtidens tunneler Konturkvalitet Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Innhold Basis: Parameterne bak konturkvalitet Status: Dagens praksis og kontraktskrav

Detaljer

Fjellkontrollboringer

Fjellkontrollboringer Fjellkontrollboringer Utført i uke 40 Dybde til fjell varierte mellom 2,45 til 7,63 m SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 SINTEF Byggforsk 3 SINTEF Byggforsk 4 Risikovurdering Brann Nødvendig med en

Detaljer

UTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI

UTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI UTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Follobanen Jernbaneverket Utbygging Agenda Fakta om Follobanen Design valg av separate

Detaljer

E6 LANGNESBERGA RAPPORT FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER

E6 LANGNESBERGA RAPPORT FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER Statens vegvesen Region Midt Side 1 E6 LANGNESBERGA RAPPORT FORPROSJEKT KONSTRUKSJONER 0 08.04.2016 EINILS ARICHR ARICHR Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Prosjekt: 45340 E6

Detaljer

E39 Harangen Høgkjølen

E39 Harangen Høgkjølen Åpning 2. oktober 2015 E39 Harangen Høgkjølen Foto: Emilie Gynnild Om prosjektet Vegprosjektet E39 fra Høgkjølen til Harangen i Sør-Trøndelag er en del av kyststamvegen fra Kristiansand til Trondheim.

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Hovedettersyn tunneler berg og bergsikring 2015 Region Nord DOKUMENTKODE 710689RIGbergNOT 001Sifjordskaret EMNE Fv 243 Sifjordskaret tunnel TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen

Detaljer

Vannskadesikre og tilgjengelige installasjoner i bygninger. NBS vannskader Seminar 8.oktober i Reykjavik Oddvar Stensrød, Gjensidige

Vannskadesikre og tilgjengelige installasjoner i bygninger. NBS vannskader Seminar 8.oktober i Reykjavik Oddvar Stensrød, Gjensidige Vannskadesikre og tilgjengelige installasjoner i bygninger NBS vannskader Seminar 8.oktober i Reykjavik Oddvar Stensrød, Gjensidige Vannskadesikre installasjoner Stikkord Vannskadesikre installasjoner,

Detaljer

Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologidagene 2013 Varige konstruksjoner TT4 Vann- og frostsikring i tunneler Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok 021 Vegtunneler Krav som gjelder planlegging, prosjektering, bygging,

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid

Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid T Sporveien bygger Lørenbanen en ny T-banestrekning i tunnel fra Grorudbanen mellom Hasle og Økern til Ringbanen ved Sinsen. Vi bygger i

Detaljer

Brandangersundbrua utfordrende design og montering

Brandangersundbrua utfordrende design og montering Brandangersundbrua utfordrende design og montering av dr. ing. Rolf Magne Larssen fra Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Presentasjon på Norsk Ståldag 2010 28. oktober 2010 Hva? Brukryssing med nettverksbue Hovedspenn

Detaljer

Moderne vegtunneler Etatsprosjekt

Moderne vegtunneler Etatsprosjekt Moderne vegtunneler Etatsprosjekt 2008 2011 Teknologidagene 2009 Harald Buvik Moderne vegtunneler Følge opp saker etaten har lovet etter Agendarapporten og Bransjerapporten bl.a.: Forvaltningssystem for

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

TUNNELKLEDNINGER. Vann- og frostsikring. Reidar Kompen, Tunnel- og Betongseksjonen

TUNNELKLEDNINGER. Vann- og frostsikring. Reidar Kompen, Tunnel- og Betongseksjonen TUNNELKLEDNINGER Vann- og frostsikring Reidar Kompen, Tunnel- og Betongseksjonen TUNNELKLEDNINGER Del 1 : Kvalitetskontroll av prefabrikkerte elementer. Del 2 : Noen tanker om framtidige utredningsoppgaver.

Detaljer

Statens vegvesen Arild P. Søvik Veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet

Statens vegvesen Arild P. Søvik Veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet Varige konstruksjoner, Fagdag 2015 Etterpåklokskap på forhånd utfordringene i driftsfase løses med Statens vegvesen Arild P. Søvik Veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet Utfordringer i norske vegtunneler

Detaljer

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK NARVIKGÅRDEN AS Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race OPPDRAGSNUMMER 13911001 GEOLOGISK FOR KONKURRANSEGRUNNLAG FOR OPGRADERING AV TUNNEL FOR ARCTIC 13911001-01 SWECO NORGE AS NAR NARVIK

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 Bård Pedersen Brukonferansen 2014 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 Innhold Bakgrunn, hensikt og mål Organisering og prosjekter i programmet

Detaljer

-hva hemmer og fremmer effektiv produksjon..?

-hva hemmer og fremmer effektiv produksjon..? Erfaringer med norske kontraktsformer her enhetspriskontrakter som utgangspunkt -hva hemmer og fremmer effektiv produksjon..? Prosjektleder Ruth G Haug Leonhard Nilsen & Sønner As Dere skal få høre om;

Detaljer

ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis

ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis Nils Ramstad, Multiconsult AS Innhold Presentasjon av standarden med vedlegg Hva er nytt Erfaringer med bruk av den nye standarden Målemetoder

Detaljer

ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK. Bergen, Kari H. Berntsen

ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK. Bergen, Kari H. Berntsen ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK Bergen, 8.3.2016 Kari H. Berntsen AGENDA Kort om Veidekke Bakgrunn Prosess Erfaringer Status Veien videre HVEM, HVA, HVOR ER VEIDEKKE? Norges største og Skandinavias

Detaljer

Tunnelen II. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Samferdselskonferanse Hurum rådhus 15. november2013

Tunnelen II. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Samferdselskonferanse Hurum rådhus 15. november2013 Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 18.11.2013 Tunnelen II Samferdselskonferanse Hurum rådhus 15. november2013 Anne-Grethe Nordahl prosjektleder Statens vegvesen region Øst Rv. 23 Oslofjordforbindelsen

Detaljer

Overskrift. linje Bru- to og tunnelkonstruksjoner. Ressursavdelingen. Region midt. Bru- og ferjekaiseksjonen Dato:

Overskrift. linje Bru- to og tunnelkonstruksjoner. Ressursavdelingen. Region midt. Bru- og ferjekaiseksjonen Dato: Overskrift linje Forprosjekt to Forklarende Rv. 710 Ingdal tittel Valset eller undertittel linje Bru- to og tunnelkonstruksjoner R A P P O R T Ve R e g s s u- ro sg a vt dr ae fl i nk kg ae vn d e l i

Detaljer

Kompetanse og innovasjon: Bygging og drift av tunneler. Frode Nilsen Administrerende direktør, LNS Professor II, UiT

Kompetanse og innovasjon: Bygging og drift av tunneler. Frode Nilsen Administrerende direktør, LNS Professor II, UiT Kompetanse og innovasjon: Bygging og drift av tunneler Frode Nilsen Administrerende direktør, LNS Professor II, UiT Hva er det spesielle det med Norsk tunnelteknologi? Hva er våre verktøy? Hva skjer nå?

Detaljer

Fagmodeller og DTM i byggefasen

Fagmodeller og DTM i byggefasen Erfaringer fra E134 Damåsen-Saggrenda Maria Teresa Gimenez Pomares Kontrollingeniør Roy Are Haare Prosjekteringsleder Agenda Innledning. E134 Damåsen-Saggrenda Digital Terrengmodell (DTM) Vegmodell Fagmodell

Detaljer

KONTROLLPLAN for entreprenør

KONTROLLPLAN for entreprenør Statens vegvesen Region vest Prosjektnr: PROFn: Arkivref: KONTROLLPLAN for entreprenør PROSJEKT : Dok.dato: Rev.dato: Dok.ansvarlig: Kontroll av prosess Krav/Spesifikasjoner Kontrollfrekvens Ansvarlig

Detaljer

http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip

http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Betongarbeidene ved Hardangerbrua Entreprise BRU-01 Lise Bathen Veidekke Entreprenør AS Spesialprosjekt, V-teknikk 1 http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Første halvdel av forankringsplata med trompetkasser

Detaljer

Utvikling av driftskontrakter - status

Utvikling av driftskontrakter - status Utvikling av driftskontrakter - status Innlegg på MEF sin «Vegbyggerdag» Gardermoen, 23. januar 2013 Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen Hovedpunkter i arbeidet med å utvikle aktuelle kontraktsformer

Detaljer

Teknologidagene 21. september 2016 Oppdaterte krav til vegtunneler

Teknologidagene 21. september 2016 Oppdaterte krav til vegtunneler Teknologidagene 21. september 2016 Oppdaterte krav til vegtunneler Gode løsninger for vann- og frostsikring i tunneler Gode løsninger for vann- og frostsikring i tunneler Sivilingeniør Christian Rønneberg

Detaljer

Hvordan har Nordisk vannskadegruppe påvirket forskrifter og installasjonsteknikk i Norge

Hvordan har Nordisk vannskadegruppe påvirket forskrifter og installasjonsteknikk i Norge Hvordan har Nordisk vannskadegruppe påvirket forskrifter og installasjonsteknikk i Norge Nordisk vannskadeseminar i Reykjavik 03.09.09 Oddvar Stensrød Gjensidige forsikring Vannskader ble gradvis mer aktuelt

Detaljer

Malthus forskaling. Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid.

Malthus forskaling. Norges mest solgte forskalingssystem er fleksibelt, høyner kvaliteten på arbeidet, sparer tid og har lang levetid. Malthusstag Malthuskassetter Hjørnelåser Kiler Støpetrakter Malthusknekter Grunnmursventiler Armeringsstoler Radonprodukter Plastprodukter EPS produkter Malthus forskaling 1 23 XPS produkter Formolje Finèr

Detaljer

Intern rapport nr. 2214

Intern rapport nr. 2214 Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,

Detaljer

TUNNELSKOLEN 2010-2011 KULL 3 Ledersamling Gardermoen 18.-19. januar 2011. Marit Brandtsegg, Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen (TMT)

TUNNELSKOLEN 2010-2011 KULL 3 Ledersamling Gardermoen 18.-19. januar 2011. Marit Brandtsegg, Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen (TMT) TUNNELSKOLEN 2010-2011 KULL 3 Ledersamling Gardermoen 18.-19. januar 2011 Marit Brandtsegg, Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen (TMT) Drifte planlegge bygge - drifte Trafikksikkerhet, miljø-

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE NORSK BERGMEKANIKKGRUPPE (NBG)

INNKALLING TIL ÅRSMØTE NORSK BERGMEKANIKKGRUPPE (NBG) NORSK BERGMEKANIKKGRUPPE Tilsluttet: TEKNA Norsk Jord- og Fjellteknisk Forbund International Society for Rock Mechanics International Association for Engineering Geology and the Environment INNKALLING

Detaljer