VTU/NTU Skansavegur. Tunnelinspeksjon Norðoyatunnilin

Transkript

1 VTU/NTU Skansavegur Tunnelinspeksjon Norðoyatunnilin

2

3 Rapport VTU/NTU Skansavegur Side 3 av 9 Innhold 1 Innledning Arbeidsmetode Observasjoner og anbefaling av tiltak Partier uten sprøytebetong eller vann- og frostsikring Sprekker i brannsikring Lekkasjer Eksisterende punktdreneringer Masterseal...9 Vedleggsliste Vedlegg 1: Observasjoner i partier uten vann- og frostsikring Vedlegg 2: Observasjoner i brannsikring av PE-skum Vedlegg 3: Observasjoner av lekkasjer

4 VTU/NTU Skansavegur Side 4 av 9 1 Innledning Den ca. 6,2 km lange undersjøiske tunnelen, Norðoyatunnilin, ble åpnet for trafikk i mai Tunnelen forbinder øyene Eysturoy og Bordoy. Vann- og frostsikringen i tunnelen er montert direkte på fjellet. Det er ingen spesielle konstruksjoner i veggene. P/F Nordoyatunnelen ønsket å få utført en ingeniørgeologisk inspeksjon av tunnelen. P/F Nordoyatunnelen har ikke inspisert tunnelen selv enda da tunnelen er forholdsvis ny. Det finnes derfor ikke registreringer fra tidligere. Norge AS (tidligere Grøner AS) var involvert i prosjektet under driving og ble bedt om å utføre inspeksjon av tunnelen. Hensikten med denne tunnelinspeksjonen har vært å få gjort en tilstandsvurdering av stabilitetssikringen i tunnelen og vurdere behov for tiltak. Sweco gjennomførte også inspeksjon av Vàgatunnilin i desember Et generelt inntrykk var at Norðoyatunnilin er bedre sikret enn Vàgatunnilin. Det ble imidlertid registrert noe oppbomming av fjellet i partier, noe som førte til en del påmerkning av sikring. Det ble observert færre lekkasjer i denne tunnelen, og færre riss i brannsikringen enn i Vàgatunnilin. 2 Arbeidsmetode Befaringene ble gjennomført natt til 9., 10., 11., 12. og 13. september Inspeksjonene ble utført fra plattform på lastebil og til fots langs veggene. Det var lyskastere på lastebilen og det ble i tillegg benyttet tunnellamper og håndlamper (Maglite). Det ble også benyttet renskespett og geologhammer under inspeksjonen. For Sweco deltok ingeniørgeologene Kine W. Jacobsen og Mari N. Ervik på alle befaringene. Senior ingeniørgeolog Bent Aagaard deltok den første natten. For P/F Nordoyatunnelen deltok Birgir Johannesen. For Landsverk deltok Páll Gunnar Poulsen og Kristian Sofus Johannesen kjørte lastebilen. 3 Observasjoner og anbefaling av tiltak Observasjonene er nedfelt i tabellene i vedleggene med stigende profilnummer. Det er angitt faregrad, forslag/anbefaling til tiltak og om det er bilde av observasjonen. Observasjonene er også lagt inn på inspeksjonstegninger. Dette kan være til hjelp ved fremtidige inspeksjoner. Profilnumrene for observasjonene kan være noe unøyaktig. Profilnumrene var merket med spray i veggene, i hovedsak for hver 10. meter. I tillegg var profilnumrene merket på skilt for hver 50. meter. I enkelte partier var det dårlig eller manglende merking. Vi antar derfor en unøyaktighet på de angitte profilnumrene for våre observasjoner på +/- 5 m.

5 VTU/NTU Skansavegur Side 5 av 9 Ved observasjon av tilstand der det er behov for tiltak, er det benyttet følgende inndeling: Faregrad 3: Tiltak må gjøres innen 1 år (evt. behov for raskere handling angis spesielt). Faregrad 2: Tiltak bør utføres innen 5 år. Faregrad 1: Kan stå uten tiltak > 5 år. Når det gjelder faregrad 1 anbefales det at det foretas ny inspeksjon om ca. 5 år. Forkortelser som er brukt i tabellene: Sfr. Fiberarmert sprøytebetong Dil.fuge Dilatasjonsfuge LV Landsverk 3.1 Partier uten sprøytebetong eller vann- og frostsikring I enkelte områder ble det registrert bomme og løse partier som trolig har blitt utviklet over tid. Slike områder krever jevnlig inspeksjon og vedlikehold i form av rensk og eventuelt bolt. Som tiltak i flere av disse områdene er det anvist rensk nå og deretter inspeksjon og rensk hvert 5. år. Bilde 1 Eksempel på behov for supplerende bolting i vegg. Det er anvist en del bolt i løpet av inspeksjonen i flak og blokker som er avløste og/eller bomme. Til sammen er det påmerket/anvist ca. 155 bolter. Nesten 2/3 av disse er i veggene. Dette kan skyldes at veggene i utgangspunktet har vært noe undersikret med tanke på langtidsstabilitet. Dette gjelder spesielt det laveste partiet i tunnelen, se bilde 1. Det har også trolig foregått oppbomming av veggene over tid. På noen steder må P/F Nordoyatunnelen vurdere under utførelsen av tiltakene om det er tilstrekkelig med rensk. Det er anvist sprøytebetong som sikring på ett sted. Det er et parti på ca. 2 m 2 i venstre heng ved profil 5080, se bilde 2. Her består fjellet av en svært oppsprukket tuff som ramler ned ved lett spettrensk. Det har dannet seg et hull her, trolig etter at det er utført rensk flere ganger. Oppsprekkingen vil fortsette å utvikle seg over tid. Hyppig vedlikehold i form av rensk vil

6 VTU/NTU Skansavegur Side 6 av 9 kunne være tilfredsstillende, men det eneste gode alternativet vil være påføring av sprøytebetong. Bilde 2 Svært oppsprukket parti ved profil 5080, venstre side heng. 3.2 Sprekker i brannsikring Krav i norske tunneler er at alle sprekker i brannsikring over 5 mm skal fuges med brannsikker fugemasse. Det ble observert noen tilfeller der dilatasjonsfugene er oppsprukket med bredde over 5 mm tverrgående over hele eller deler av profilet uten å være fuget (svinnriss). Det ble også registrert et langsgående riss i senter heng i starten av tunnelen på Leirviksiden, se bilde 3.

7 VTU/NTU Skansavegur Side 7 av 9 Bilde 3 Langsgående oppsprekking i heng ved profil Alle sprekker > 5mm er angitt med faregrad 3, og disse bør fuges på nytt. 3.3 Lekkasjer Partier og punkt der det drypper 6 drypp/min eller mer ned på vegbanen ble registrert. Det ble registrert en del vannlekkasjer i tunnelen, særlig i den laveste delen av tunnelen. Vannet gjør at kjørebanen blir dårlig og får kortere levetid enn i tørre områder. Montering av PE-skum etter at tunnelen er tatt i bruk er en omfattende og dyr operasjon. Sammenlignet med kostnadene til å rette opp kjørebanen, er dette sannsynligvis ikke lønnsomt. PE-skum er likevel angitt som tiltak da dette i enkelte tilfeller er tilsynelatende eneste praktiske løsning. P/F Nordoyatunnelen må selv vurdere lønnsomheten i disse tilfellene. Alternativ til PE-skum er å gjøre tiltak i punktlekkasjer der det er mulig. Dette er et billigere alternativ enn PE-skum. Dette er derfor beskrevet som tiltak der det anses som mulig å montere en slik type punktdrenering, og der det er ekstra behov for vannsikring.

8 VTU/NTU Skansavegur Side 8 av Eksisterende punktdreneringer Det ble observert flere tilfeller der de eksisterende punktdreneringene ikke fungerer tilfredsstillende. Det ble registrert drypp på > 6 drypp/min. Disse punktdreneringene bør utbedres eller erstattes med PE-skum eller lignende, se eksempler i bilde 4 og 5. Bilde 4 Eksempel på eksisterende punktdrenering med lekkasjer. Bilde 5 Eksempel på eksisterende punktdrenering med lekkasjer.

9 VTU/NTU Skansavegur Side 9 av Masterseal Enkelte områder av tunnelen var vannsikret ved bruk av Masterseal (MS). På inspeksjonen ble noen partier tilfeldig valgt ut for observasjon. Det ble registrert områder med MS som var tørre, partier med fukt og partier med fukt og drypp. Vannsikring med MS kan derfor sies å ikke fungere tilfredsstillende i denne tunnelen. Bilde 6 Fukt i område som er vannsikret med Masterseal. Profil 5400.