Godkjenning av møtebok fra møtet /13 13/ Referatsaker til møtet i kommunestyret

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl 1700 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00004 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Habilitetsspørsmål meldes også til ordføreren i forkant av møtet. Tema/orienteringer Markering av kultur og idrettsprestasjoner v/ ordfører Knut Lehre Kommuneplanens samfunnsdel workshop v/ kommunalsjef Leif Arne Vesteraas SAKSLISTE Godkjenning av møtebok fra møtet /13 13/ Referatsaker til møtet i kommunestyret /13 12/ Lovlighetskontroll på kommunestyrets vedtak i PS 118/12 Innlemming av Bjørklund skole i nye Brandbu barneskole 3/13 11/ Styrking av kommunalt barnevern /13 11/ Samhandlingsreformen i Lunner og Gran oppfølging av kommunestyrevedtakene i november /13 11/ Reguleringsplan for Fv 39, Korshagankrysset. Vedtak av plan. 6/13 11/ Reguleringsendring for Morstadjordet. Vedtak av plan 7/13 11/ Utbyggingsavtale for del av eiendommen gnr. 260 bnr Samlokaliserte nødetater - Tronerud eiendom 8/13 11/ Finansrapport 3. tertial

2 9/13 11/ Revisjonsrapport - selskapskontroll i Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS 10/13 12/ Gran kommune som rasismefri sone 11/13 11/ Krisesenteret i Hønefoss godkjennelse av ny deltaker i det interkommunale samarbeidet 12/13 11/ Boligsosial handlingsplan - rapportering til kommunestyret 13/13 12/ /13 12/ /13 12/ Kommunikasjon i Gran kommune - strategidokument , oppfølging av vedtak Valg av nytt varamedlem til ankenemnd for sakkyndig nemnd eiendomsskatt Valg av nytt medlem til samarbeidsutvalget (SU) for Gran kommunale familiebarnehage 16/13 12/ Valg av nytt varamedlem til kontrollutvalget 17/13 11/ Oppnevning av medlemmer i Gran Ungdomsråd 2013 og /13 11/ /13 12/ /13 12/ Endring i møteplan for kommunestyret og formannskapet og gruppeledermøtet 2013 Utredning installasjon varmepumper alternativt flis/pellets - utvalgte kommunale bygg Nettplan Stor Oslo - alternative traseer for strømforsyningslinjer - høringsuttalelse Ordfører- og rådmannssekretariatet, ren, 6. februar 2013 for ordfører Eli Stigen Ordfører- og rådmannssekretariatet 2

3 1/13 Referatsaker til møtet i kommunestyret Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar referatsakene til møtet til orientering. Vedlegg Melding om brannvern 2012 Lunner Melding om brannvern 2013 Gran Kontrollutvalget: Protokoll fra møte Kontrollutvalget: Innkalling til møte Regionrådet: Innkalling til møte Regionrådet: Protokoll fra møte Vedlagt Dato:Velg dato Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Melding om brannvern 2012 Lunn Melding om brannvern 2012 Gran Møteprotokoll KU Gran pdf 3

4 Sakspapirer kontrollutvalget i Gran Innkalling-og-sakslist e-til-regionradsmøte-7 Protokoll REG pdf 4

5 2/13 Lovlighetskontroll på kommunestyrets vedtak i PS 118/12 Innlemming av Bjørklund skole i nye Brandbu barneskole Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Henning Antonsen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret avviser lovlighetsklagen og stadfester vedtak i PS 118/12 Innlemming av Bjørklund skole i Brandbu barneskole, og saken oversendes til Fylkesmannen i Oppland for lovlighetskontroll. Saksdokumenter Brev vedrørende ønske om lovlighetskontroll av vedtak datert Saksfremstilling PS 118/12 Innlemming av Bjørklund skole i Brandbu barneskole Vedtak i PS 118/12 Saksfremstilling PS 68/12 Barneskole og ungdomsskole i Brandbu Vedtak i PS 68/12 Udir Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Barneombudets skriv om saksbehandling i saker om skolenedleggelse Utsendte brev fra Gran kommune til høringsinstansene i forbindelse med høring om skolenedleggelse og sammenslåing av skolekretser av Veiledende retningslinjer for utearealet ved skolene i Gran kommune, vedtatt i utvalg for utdanning, omsorg og oppvekst Vedlagt Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Saksopplysninger: Kommunestyrerepresentantene Øyvind Kvernvold Myhre, Willy Westhagen, Ole Strøm, Roger Nyhus og Anne Solstad (alle Gran bygdeliste) har fremsatt krav om lovlighetskontroll av vedtak i kommunestyret , sak 118/12 Innlemming av Bjørklund skole i nye Brandbu barneskole. Kravet om lovlighetskontroll er knyttet til om det er dokumentert at vedtaket er til barnas beste. Herunder nevnes det i ønsket om lovlighetskontroll at "tilhørighet, nærhet, pedagogisk miljø, skolemiljø, trafikksikkerhet, klasse/basestørrelse og ivaretakelse av barn med spesielle behov" skal være tilstrekkelig utredet, og at i følge skriv fra Barneombudet skal saksfremstillingen "dokumentere hvordan en overføring til andre skoler vil gi en like god eller bedre ivaretakelse av barna." Videre står det at det ikke er "nok at saksframlegget drøfter hva som er til barnas beste, og så hevder at barna vil bli like godt ivaretatt." Det vises til gjeldende retningslinjer for utearealer for skolene i Gran, til Barneombudets skriv fra 2008 og til spørsmålet om vedtaket krever omregulering i henhold til Plan- og bygningsloven. 5

6 Kommunestyrets vedtak i PS 118/12 lyder som følger: 1. Bjørklund skole legges ned og innlemmes i nye Brandbu barneskole/skolekrets fra det tidspunkt hvor Brandbu barneskole er ferdigstilt og klar for innflytting. 2. Brandbu barneskoles skolekrets etableres som ny skolekrets. Brandbu skolekrets får yttergrensen tilsvarende skolekretsene til skolene Bjørklund, Solvang og Fagerlund. 3. Det gjøres ingen øvrige justeringer i skolekretsgrensene. Kravet om lovlighetskontroll er fremsatt av fem kommunestyrerepresentanter innen 3 uker regnet fra datoen for kommunestyrets vedtak. Kravet er dermed fremsatt i samsvar med Kommuneloven 59 nr. 1 og 7, jf. forskrift om tidsfrist for krav om lovlighetskontroll. Ved en lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen er: 1. innholdsmessig lovlig (materiell kompetanse) 2. truffet av noen som har myndighet til å treffe en slik avgjørelse (personellkompetanse) 3. blitt til på lovlig måte (prosessuell kompetanse) Avgjørelsen er truffet av kommunestyret som er kommunens øverste organ. Den personelle kompetansen er dermed på plass. Dette er heller ikke trukket i tvil i lovlighetsklagen. Materiell og prosessuell kompetanse er sterkt knyttet sammen, og en del momenter vil berøre begge vurderingene. Med prosessuell kompetanse menes om vedtaket er blitt til på rett måte, og i materiell kompetanse ligger om vedtaket er innholdsmessig lovlig. Det er hvorvidt materiell og prosessuell kompetanse er ivaretatt som er utredet i saken. Prosessen i forkant av vedtak i PS 118/12 Skolestrukturen i Gran kommune har vært gjenstand for vurdering, utredning og debatt over flere år. I 2006/2007 ble det nedsatt en skolestrukturkomite, som knyttet til denne saken endte opp med et vedtak i PS 15/07 at Brandbu barneskole skulle etableres, ved en sammenslåing av Fagerlund og Solvang skoler. Videre har det i løpet av 2011 og 2012 blitt fremlagt flere saker som omhandler skolebygg og skolestruktur i Brandbu-området. Utgangspunktet for disse sakene har vært hvordan Gran kommune skulle bruke Hadeland videregående skole, avd. Brandbu, som Gran kommune hadde inngått kjøpsavtale med Oppland fylkeskommune om. I disse sakene har blant annet skolestruktur som følge av etablering av Brandbu barneskole vært drøftet. 14. juni 2012 vedtok kommunestyret i PS 68/12 Barneskole og ungdomsskole i Brandbu, at Brandbu barneskole skulle etableres for 350 elever på området etter Hadeland videregående skole, avd. Brandbu. I denne saken vedtok kommunestyret at følgende skulle sendes ut til aktuelle høringsinstanser samt legges ut som åpent høringsspørsmål: "Kommunestyret har vedtatt å etablere Brandbu barneskole på området hvor Hadeland videregående skole, avd. Brandbu er i dag. Fra tidligere vedtak betyr det at Fagerlund og Solvang skoler vil bli nedlagt og slås sammen til Brandbu barneskole. Gran kommune vurderer også å legge ned Bjørklund skole, og innlemme Bjørklund skole/skolekrets i nye Brandbu barneskole/skolekrets, og bygge en ny skole med plass til 350 elever. Hva mener høringsinstansen om forslaget at Bjørklund skole/skolekrets innlemmes i Brandbu barneskole/skolekrets?" Høringsspørsmålet ble sendt ut til aktuelle høringsinstanser og annonsert ultimo juni 2012, med høringsfrist 15. september PS 118/12 må således sees i sammenheng med sak PS 68/12. 6

7 I det videre er det tatt utgangspunkt i hovedmomentene fremsatt i brev om lovlighetskontroll. Fysisk miljø I brev om lovlighetskontroll sammenliknes utearealer for Bjørklund skole med det utearealet som vil bli på nye Brandbu barneskole. Det vises til Gran kommunes "Veiledende retningslinjer for utearealet ved skolene i Gran", vedtatt i utvalg for utdanning, omsorg og oppvekst Videre påpekes det at i saken ikke dokumentert at omgivelsene rundt nye Brandbu barneskole vil eller kan bli brukt like aktivt som omgivelsene ved Bjørklund skole brukes i dag. I "Veiledende retningslinjer for utearealer" fra 2000 er det for barneskolene satt at ut fra erfaringene i Gran er det naturlig å sette 70 m2 pr elev som grunn-norm for barnetrinnet. Dette vil gi stor nok plass til å dekke de fleste av de kravene som i dag stilles til et uteområde ved en skole. Videre sies det at "I tillegg til dette bør skolene ha tilgang til et naturområde i skolens nærmiljø, som kan brukes til undervisning og aktiviteter." I PS 118/12 er det påpekt at tomtens størrelse ved etablering av Brandbu barneskole vil sette visse begrensninger. Samtidig er det påpekt at nærområdet med Rosendalsbanen (gruslagt friidrettsbane som er skøytebane på vinteren) og det nye friidrettsanlegget (med fotballbane) vil kunne gi nye og andre muligheter. Det er også skrevet at man må søke å oppnå gode løsninger sammen med ulike aktører som eiere av anlegg, grunneiere og de som har ulike aktiviteter i nærheten. I PS 68/12 er det noe mer detaljert antydet hvordan man kan se for seg at uteområdet for barneskolen kan "åpnes" inn mot Rosendalsbanen. Det har vært rådmannens vurdering i begge saker at uteareal og at nærhet til varierte uteområder vil kunne bli tilfredsstillende til å etablere barneskole på det aktuelle området, selv om arealet for tomta Brandbu barneskole skal etableres på er lavere enn Gran kommunes veiledende norm. Dette fordi det umiddelbare nærområdet samlet sett gir gode muligheter for ulike aktiviteter. Trafikksikkerhet I brev om lovlighetskontroll hevdes det at trafikksikkerheten ved nye Brandbu barneskole ikke er dokumentert at vil bli minst like god som den er i dag ved Bjørklund skole. I PS 118/12 er det beskrevet at 90 % av elevene ved Bjørklund skole har rett til skoleskyss, hvorav ca. 40 % har rett til skoleskyss begrunnet i farlig skoleveg. Elevene fra Bjørklund skole vil ha rett til skoleskyss til Brandbu barneskole fordi avstanden vil bli lengre enn 2/4 km. Det er i PS 68/12 beskrevet at bussoppstillingsplass som i dag brukes til ungdomsskoleelevene vil beholdes og brukes av barneskolen. Dette betyr at elevene fra Bjørklund vil gå på/av buss direkte fra fortau som leder til skolens område/innganger. I tillegg er det fortau langs Storlinna som har fartsgrense 40/50. Det er også påpekt at man ved eventuelle fremtidige tiltak langs Storlinna bør vurdere om krysningspunkter og fortauets tilstand bør utbedres. Nye Brandbu barneskole vil bli liggende slik at skolebygget blir liggende mellom "skoleplassen" og Storlinna. Elevenes naturlige område vil dermed ikke bli nær Storlinna, og det har vært rådmannens vurdering at trafikksikkerheten for elevene er god. Det er også påpekt i brev om lovlighetskontroll at vegen opp til Granshallen og idrettsplassen er hyppig trafikkert når det foregår stevner eller andre idrettsaktiviteter. Dette har ikke vært nevnt i saksfremleggene fordi det har vært rådmannens vurdering at slik aktivitet i all hovedsak skjer på ettermiddag, kveld og helg. Dessuten er det, og vil fortsatt være, fortau/gangveg opp til skolens område langs vegen som går opp til disse anleggene. Dette har derfor ikke vært vurdert som et trafikksikkerhetsproblem. 7

8 Reisetid I brev om lovlighetskontroll påpekes det at elevene fra Bjørklund får 5-10 minutters lengre reisetid hver vei enn i dag. Det ikke er dokumentert at en slik forlengelse av reisetiden ivaretar hensynet til barna minst like godt som i dag. I PS 118/12 er det henvist til NOU 1995:18 som beskriver akseptabel reisetid for elever på barnetrinnet. Det er beskrevet at antatt reisetid for enkelte av de yngste elevene kan komme opp mot det som er maksimalt anbefalt i NOU 1995:18. Den forlengede og samlede reisetiden for elever fra Bjørklund er ikke vurdert som en så stor merbelastning at det ikke kan regnes som forsvarlig. Tilhørighet, møtested og fysisk fostring I brev om lovlighetskontroll er det påpekt at Bjørklund skole og skoleområdet er en møteplass for ulike grupper, ikke minst på fritiden, og at dette bidrar til tilhørighet og trygghet. Det hevdes at dersom Bjørklund skole nedlegges vil et viktig møtested og gode uteområde bli borte. Det påpekes videre at dersom barnehagen også legges ned vil all aktivitet opphøre, noe som forsterker problemet. Videre sies det at samspillet mellom det lokale idrettslaget og skolen er godt og viktig for å opprettholde både attraktive uteområder og mulighet for rekruttering til idrettslaget, og å skape både organisert og uorganisert aktiviteter i nærmiljøet. Det er også henvist til temaveileder om Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven, , som sier at ved "interessekonflikter bør barns behov for aktivitetsfremmende arealer veie tyngre enn de hittil har gjort." Det hevdes at det i saksfremstillingen ikke er dokumentert en tilsvarende tilhørighet og trygghet til Brandbu barneskole, eller at aktivitet i nærområdet opprettholdes. Det hevdes videre at det heller ikke er vurdert virkningen av hvordan tapet av skolen/skoleområdet, og muligens barnehagen på sikt, som møtested vil påvirke grenda og at det ikke er dokumentert at tapet av møtested vil oppveies når ungene kommer til Brandbu barneskole. I PS 118/12 er nedleggelse av en Bjørklund skole problematisert og synliggjort også opp mot skolens betydning som samlingsted på fritiden. Her står det at skolen har en sentral plass for aktivitet, og dette bidrar til å skape en tilhørighet til både grenda og skolen. Det er synliggjort at nedleggelse av grendeskoler kan føre til at aktiviteter som har sin naturlige rekrutteringsarena blant elevene ved skolen kan bli borte, og at en skolenedleggelse kan føre til at grenda blir mindre attraktiv for bosetting og utvikling. Brandbu barneskole vil ikke kunne erstatte Bjørklund skole som samlingspunkt i grenda. Det må kunne antas at Brandbu barneskole vil bli en attraktiv "rekrutteringsarena" for ulike idretts- og fritidsaktiviteter, hvor også foreldre vil engasjere seg. Dette vil ikke på noen måte erstatte fullt ut den nærhet som en grendeskole kan gi. Når det gjelder forholdet til om barnehagen ved Bjørklund skal nedlegges står det i PS 118/12 at det er rådmannens vurdering at barnehagen kan bestå selv om skolen nedlegges. Det har ikke vært en del av saksutredningen å vurdere nedleggelse av barnehagedriften, og forslag om en eventuell nedleggelse av Bjørklund barnehage er kommet opp i andre sammenheng, og derfor ikke vært med i vurderingen i denne saken. Plan- og bygningsloven I brev om lovlighetskontroll påpekes det at det i saksfremlegget ikke er gjort vurderinger knyttet til om det er nødvendig med en omregulering av området hvor Brandbu barneskole er vedtatt etablert. Det er riktig at det i saksfremlegget ikke er gjort vurderinger om reguleringsforhold. Dette fordi området er regulert til skoleformål, og at det på dette stadiet i planleggingsfasen ikke er avklart om det er bestemmelser i gjeldende reguleringsbestemmelser som kan påvirke den ønskede løsningen. 8

9 Dette vil bli avklart gjennom det kommende forprosjektet og avklares med plan- og bygningsmyndighet på vanlig måte. Vurdering I brev om lovlighetskontroll ber man om en vurdering av vedtak opp mot om det er dokumentert at vedtaket er til barnets beste, og knytter dette blant annet opp mot Barneombudets skriv om saksbehandling av skolenedleggelser fra Rådmannen har i PS 118/12 tatt utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets rundskriv Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser. Samtidig har det vært forsøkt å belyse de punkter som Barneombudet fremhever som viktig. I rundskriv presiser Utdanningsdirektoratet at en avgjørelse knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse om skolestruktur må bygge på kommunestyrets økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Det er ikke noe i opplæringsloven eller annet regelverk som sier noe om når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole, men kommunen er forpliktet til å følge barnekonvensjonen, som betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må gjøre en vurdering av barnas beste. Det som regulerer saksbehandlingen knyttet til endring av skolestruktur er det ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippet om at en sak skal være behandlet på en forsvarlig måte. Dette betyr at saken skal være tilstrekkelig belyst før det blir gjort vedtak. I en sak om en eventuell skolenedleggelse betyr det at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen, før vedtak treffes. I PS 68/12 ble det vedtatt å sende ut på høring om hva berørte parter mente om nedleggelse av Bjørklund skole/skolekrets og innlemmelse av Bjørklund skole/skolekrets i nye Brandbu barneskole/skolekrets. Høringsspørsmålet ble sendt direkte til blant annet samarbeidsutvalg, foreldreråd, elevråd, arbeidstakerorganisasjoner og leietakere ved Bjørklund skole. I tillegg fikk andre som kunne bli direkte berørt høringen tilsendt. Det ble også åpnet for at alle andre kunne sende inn høringssvar. Ved høringsfristens utløp hadde det kommet 24 høringsuttalelser. I PS 118/12 blir alle høringsuttalelsene oppsummert, i tillegg ligger alle høringsuttalelsene i sin helhet vedlagt saken. Videre blir det i PS 118/12 gjort oppsummeringer av sentrale momenter mot og for nedleggelse av Bjørklund. Også momenter som ikke direkte besvarer høringsspørsmålet oppsummeres. Det gjøres så en vurdering av disse momentene, hvor de ulike momentene i stor grad søker å belyse og problematisere "barnets beste". Til slutt i PS 118/12 gjør rådmannen en samlet vurdering og konklusjon, hvor de momentene som er lagt til grunn for innstillingen synliggjøres. Konklusjon Det er tidligere vist til at vedtak knyttet til PS 118/12 er fattet av et organ med riktig kompetanse. Ved en lovlighetskontroll skal det også vurderes om vedtaket er innholdsmessig lovlig (materiell kompetanse) og om vedtaket er blitt til på lovlig måte (prosessuell kompetanse). Rådmannens vurdering er at saken om nedlegging av Bjørklund skole/skolekrets og innlemming i Brandbu barneskole/skolekrets er forsvarlig utredet, jf. Forvaltningsloven 37. Selv om Barneombudet angir at det skal dokumenteres at alle sentrale forhold blir minst like gode, er det rådmannens vurdering at gjennom å utrede saken slik den har blitt fremlagt ved å følge rundskriv 9

10 fra Utdanningsdirektoratet ikke er grunnlag for å endre vedtak i PS 118/12. Rådmannens vurdering er at vedtaket i PS 118/12 er innholdsmessig lovlig og blitt til på lovlig måte. Rådmannen innstiller på at vedtak i sak PS 118/12 stadfestes, og saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for lovlighetskontroll, jf. Kommuneloven 59. Vedlegg til sak Brev vedrørende ønske om lovlighetsko 10

11 3/13 Styrking av kommunalt barnevern 2013 Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Tone Gulbrandsen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at det søkes om midler til en stilling, samt midler til styrking av kompetanse og samhandlingstiltak fra Styrking av kommunalt barnevern Kommunestyret vedtar at de bevilgede midler for 2013 videreføres i økonomiplanperioden, uavhengig av om det tilføres statlige midler. Saksdokumenter Brev til kommunene vedrørende Styrking av kommunalt barnevern Rundskriv Q Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Søknadsskjema Vedlagt nei nei Saksopplysninger: I statsbudsjettet for 2013 settes det av ytterligere 205 millioner kroner til en styrking av det kommunale barnevernet. Hoveddelen av opptrappingen skal gå til nye stillinger. I tillegg skal det kommunale barnevernet styrkes gjennom kompetanse og samhandlingstiltak. Midlene skal fordeles av fylkesmannen. For Oppland vil dette bety, en videreføring av allerede tildelte stillinger, samt en ytterligere styrking på kr tilsvarende 9 nye stillinger. Søknaden fra kommunene til fylkesmannen skal være politisk behandlet og forankret. Midlene blir fordelt etter samme fordelingsnøkkel som tidligere. Søknadsfrist 18.februar 2013 En stilling vil på årsbasis utgjøre kr Barneverntjenesten rapporterer til fylkesmannen to ganger i løpet av perioden i tillegg til den ordinære halvårsrapporteringen. Vurdering: Barneverntjenesten i Gran har i dag store utfordringer når det gjelder tiltak i saker hvor tiltak må settes raskt inn. For barneverntjenesten er det en utfordring å utvikle tiltak i takt med samfunnsutviklingen. Barneverntjenesten i Gran har det siste året hatt en stor økning i antall saker hvor barn blir delvis eller helt fraværende fra skolen. Erfaringen med de som dropper ut av skolen i tidlig alder er at de ofte får vanskeligheter med å følge opp videregående skole og jobb senere i livet. Hittil har barneverntjenesten erfart at saker hvor de ulike virksomhetene raskt får i gang et samarbeid rundt den enkelte elev, ofte får et mer positivt utfall. Barneverntjenesten mangler i dag tiltaksarbeider som kan jobbe akutt og mer ute i det enkelte hjem og den enkelte skole. Stillingen er også tenkt benyttet opp i mot det forebyggende arbeidet som barneverntjenesten tar del i, blant annet gjennom inntaksteamet hvor det arbeides med tidlig innsats overfor barn og unge. 11

12 Det er rådmannens innstilling at det søkes om midler til en stilling samt til kompetanse og samhandlingstiltak. Vedlegg til sak Styrking av kommunalt barnevern 12

13 4/13 Samhandlingsreformen i Lunner og Gran oppfølging av kommunestyrevedtakene i november 2012 Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Gaute Øvrebotten Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 4/13 Møtebehandling Ordfører Knut Lehre la fram følgende forslag: Justert punkt 1.5 Gran kommune skal realisere lokalene, og er ansvarlig.. Forslag til nytt punkt 5: Samarbeidet organiseres som øvrig interkommunalt samarbeid mellom Lunner og Gran. Disse hadde ordet i saken: Ordfører Knut Lehre Rådmann Arne Skogsbakken Rune Meier (H) Ole Strøm (Gbl) Tine Øverlier (Ap) Votering Ved votering ble forslaget fra ordfører enstemmig vedtatt. Ved votering ble innstillingen med den vedtatte endringen, enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunene vedtar å etablere IS-samarbeid om et «helsehus» under felles ledelse med følgende forutsetninger: 1.1. Senger (4-5) til øyeblikkelig hjelp døgntilbud med tilhørende bemanning Korttidsplasser (minimum 14-16) til forsterket sykehjem (pasientgruppe før, i stedet for og etter sykehusopphold) med tilhørende bemanning Helsehuset legges i nærheten av "nødetatsbygget" Helsehuset samlokaliseres med Grans nye sykehjem dersom sykehjemmet vedtas lagt til Gran sentrum Gran kommune skal realisere lokalene, og er ansvarlig for søknad om statstilskudd fra Husbanken til stønadsberettigede senger/arealer 2. Konsekvensene av ovenstående vedtak konkretiseres og de økonomiske og administrative realitetene, herunder etableringstidspunkt, beregnes og beskrives. Forslag til IS-avtale med 13

14 nødvendige vedlegg utarbeides innen utgangen av Sak om fastsetting av endelige investerings- og driftsrammer fremmes for kommunestyrene til behandling i juni Kommunene setter i gang hovedprosjekt for å vurdere ytterligere samarbeid innenfor folkehelse og helse- og omsorg (jf. anbefalingene i prosjektrapporten fra forprosjektet Samhandlingsreformen i Lunner og Gran): 3.1. Følgende hovedprosjekt (jf. prosjektrapportens tiltaksliste) vurderes: habilitering/rehabilitering palliativt team seniorsenter demensteam psykisk helse-team (eventuelt andre?) 3.2. Oppdatert forslag til hovedprosjektmandat og prosjektrammer legges fram for kommunestyrene sammen med utredningen beskrevet i vedtaksledd Arbeidet ledes av innstillingsgruppen (ordførerne, rådmennene og de prosjektansvarlige kommunalsjefene). 4. Sykehuset Innlandet HF inviteres til å delta i helsehuset. 5. Samarbeidet organiseres som øvrig interkommunalt samarbeid mellom Lunner og Gran. 6. Rådmennene bes søke praktisk felles løsning for samarbeid øyeblikkelig hjelp døgntilbud fram til tilbudet etableres. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Kommunene vedtar å etablere IS-samarbeid om et «helsehus» under felles ledelse med følgende forutsetninger: 1.1. Senger (4-5) til øyeblikkelig hjelp døgntilbud med tilhørende bemanning Korttidsplasser (minimum 14-16) til forsterket sykehjem (pasientgruppe før, i stedet for og etter sykehusopphold) med tilhørende bemanning Helsehuset legges i nærheten av "nødetatsbygget" Helsehuset samlokaliseres med Grans nye sykehjem dersom sykehjemmet vedtas lagt til Gran sentrum Gran kommune skal bygge og eie lokalene, og er ansvarlig for søknad om statstilskudd fra Husbanken til stønadsberettigede senger/arealer 2. Konsekvensene av ovenstående vedtak konkretiseres og de økonomiske og administrative realitetene, herunder etableringstidspunkt, beregnes og beskrives. Forslag til IS-avtale med nødvendige vedlegg utarbeides innen utgangen av Sak om fastsetting av endelige investerings- og driftsrammer fremmes for kommunestyrene til behandling i juni Kommunene setter i gang hovedprosjekt for å vurdere ytterligere samarbeid innenfor folkehelse og helse- og omsorg (jf. anbefalingene i prosjektrapporten fra forprosjektet Samhandlingsreformen i Lunner og Gran): 3.1. Følgende hovedprosjekt (jf. prosjektrapportens tiltaksliste) vurderes: habilitering/rehabilitering palliativt team seniorsenter demensteam psykisk helse-team (eventuelt andre?) 14

15 3.2. Oppdatert forslag til hovedprosjektmandat og prosjektrammer legges fram for kommunestyrene sammen med utredningen beskrevet i vedtaksledd Arbeidet ledes av innstillingsgruppen (ordførerne, rådmennene og de prosjektansvarlige kommunalsjefene). 4. Sykehuset Innlandet HF inviteres til å delta i helsehuset. 5. Kommunene setter i gang utredning av om omfanget av interkommunale samarbeidsløsninger nå er så omfattende at administrativt vertskommunesamarbeid ikke lenger er tilstrekkelig eller tjenlig, men må vurderes erstattet med vertskommunesamarbeid med nemnd (eventuelt felles for alle Lunner-Gran-samarbeider) eller samkommune. Forslag til prosjektmandat og prosjektrammer legges fram for kommunestyrene sammen med utredningen beskrevet i vedtaksledd 2. Arbeidet skal avsluttes med politisk behandling innen utgangen av Regionrådsmedlemmene utgjør «styringsgruppa». Formannskapene skal involveres i prosessen. Jevnaker inviteres med i arbeidet. 6. Rådmennene bes søke praktisk felles løsning for samarbeid øyeblikkelig hjelp døgntilbud fram til tilbudet etableres. Saksdokumenter RO-rapport Samhandlingsreformen på Hadeland. Interkommunalt samarbeid eller egenregi. Argumentasjonsnotat januar Saksframlegg k-sak 112/12 Samhandlingsreformen i Lunner og Gran sluttbehandling av prosjektrapport om interkommunalt samarbeid. (Sakens vedlegg , se under) Vedtak k-sak 112/12 Samhandlingsreformen i Lunner og Gran sluttbehandling av prosjektrapport om interkommunalt samarbeid ( ) Helsedirektoratets veileder Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Revidert veiledningsmateriell (januar 2013) Vedlagt J N N N Sakspapirene som fulgte med til behandlingen i november (og juni) sendes ikke ut på nytt det gjelder følgende Saksdokumenter RO-rapport Samhandlingsreformen på Hadeland. Konsekvensanalyse: Alternative modeller for dimensjonering av et lokalmedisinsk senter (oktober 2012)». «Opptur» og Samhandlingsreformen. Notat fra leder helse og omsorg oktober Forprosjektrapportens oppsummering av tiltakene («Tiltakslista» kapittel 9). KS veiledningshefte om interkommunalt samarbeid All makt i denne sal kapittel 2 (om vertskommunemodellen). Vedlagt ? KRD rundskriv H-2-12 om (bl.a.) samkommune J Saksframlegg k-sak 69/12 Interkommunalt samarbeid om N samhandlingsreformen oppfølging av prosjektrapport ( ). Med J J J J 15

16 vedlegg Forprosjektrapporten med vedlegg (tidligere delt ut til N kommunestyrets medlemmer; tilgjengelig på kommunens nettsted, sakspapirer 2012). Vedtak k-sak 69/12 Interkommunalt samarbeid om N samhandlingsreformen oppfølging av prosjektrapport ( ) Folkehelseloven N Helse- og omsorgsloven N Saksopplysninger: Kommunestyrene i Lunner og Gran behandlet i november sak om mulig interkommunalt samarbeid om tjenester innenfor helse- og omsorgstjenestene og samhandlingsreformens føringer. Vedtakene som ble fattet, var så vidt ulike at det ikke uten videre var gitt at kommunene kan enes om en felles plattform for samarbeid om «øyeblikkelig hjelp døgnfunksjon», korttidsplasser og eventuelle andre helsetjenester i et helsehus. Lunner kommunestyre vedtak sak 108/12: Samhandlingsreformen Lunner og Gran. Interkommunalt samarbeid eller i egen regi: 1. Lunner kommune er positive til å løse deler av samhandlingsreformen gjennom et interkommunalt samarbeid. 2. Kommunestyret vedtar å fortrinnsvis gå inn for å bygge en intermediær avdeling i samarbeid med Gran kommune direkte tilknyttet felles legevakt. 3. Med bakgrunn i de to kommunenes vedtak igangsettes umiddelbart en politisk/administrativ dialog med Gran kommune, der formålet er å avklare og samordne de to kommunenes vedtak. I forbindelse med dette foreslås det å invitere Gran til et felles formannskapsmøte. 4. Konkretisering av byggeprosjektet med budsjett og fremdriftsplan samt forslag til innfasing av de ulike tjenester legges frem politisk beslutning i mars/mai Det skal utredes alternative samarbeidsmodeller, herunder vertskommunesamarbeid, tjenestekjøp eller i felles organisasjonsform. 6. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett for Tjenester som ikke inngår i Intermediær avdeling løses i egen regi i gjenværende del av "Reform i Lunner". Gran kommunestyres vedtak sak 112/12 Samhandlingsreformen i Lunner og Gran - sluttbehandling av prosjektrapport om interkommunalt samarbeid 1,2,) Kommunestyret vedtar primært å gå videre på samhandlingsprosjektets anbefaling om interkommunalt samarbeid med Lunner kommune om Hadeland Helsehus i samsvar med saksframstillingens alternativ 2. Dersom Lunner kommune ikke velger å gå videre i samarbeidet, vedtar kommunestyret i Gran å drive utviklingsarbeidet videre i egen regi. Handlingsplanen i Opptur revideres etter de rammeforutsetninger som gjelder. Løsning for Skjervum HO-senter, herunder en delt løsning der «sykehjems- og helsehusfunksjonen», utredes for prinsippvedtak seinest i kommunestyrets mai-møte Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides med 3 MNOK for hele investeringsprosjektet i budsjett 2013, som skissert i trepartsammarbeidets rapport. Utbyggingsmidler innarbeides i økonomiplan for , slik at kommunen kan nyte godt av tilskuddsordninger. Løsningen har økonomisk ramme som skissert i trepartsamarbeidets sluttrapport med tillegg av midler til lokalmedisinsk senter (LMS) 25 MNOK. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett

17 1) Vedtaket refererer «saksframleggets alternativ 2» som har følgende ordlyd: Kommunestyret vedtar å gå inn for å bygge et felles helsehus/lokalmedisinsk senter inkludert en 20 sengs intermediær avdeling i IS-samarbeid med Lunner kommune, plassert i Gran sentrum. Konkretisering av IMA og hvilke tjenester som samlokaliseres med IMA i LMSet, samt innfasing, legges fram for politisk behandling sammen med konsept for bygg (romprogram) og drift for beslutning om prosjektstart i mai Investeringsramma settes foreløpig til 90 MNOK inkludert midler til prosjektering, herav er Gran andel av investeringen beregnet til 55 MNOK kroner (2012) inkludert prosjektering. Samarbeidet inngås som administrativt vertskommunesamarbeid. Hvilken kommune som er vertskommune og utkast til samarbeidsavtale utarbeides med samme frist som over. Tjenester som ikke inngår i interkommunalt lokalmedisinsk senter, løses i egen regi. Handlingsplanen i Opptur revideres etter de rammeforutsetninger som da gjelder og som er beskrevet i saken. 2) Vedtakets fire siste kulepunkter bygger rådmannens forutsetning/forslag til tilleggsledd i et samarbeidsvedtak helt til sist i saksframlegget (markeringene satt nå): Dersom kommunestyret gjør vedtak etter alternativ 2 eller 3, mens Lunner gjør vedtak etter alternativ 1, gjelder følgende (som kan tas inn som et siste vedtaksledd både for alt. 2 og alt. 3): Dersom Lunner kommune ikke vedtar samarbeid om LMS/IMA, skal det videre utviklingsarbeidet under samhandlingsreformen skje som videreutvikling av Opptur. Løsning for Skjervum HO-senter, herunder en delt løsning der «sykehjems- og helsehusfunksjonen» er lagt til Gran sentrum, utredes for prinsippvedtak seinest i kommunestyrets mai-møte Løsningen har økonomisk ramme som skissert i trepartsamarbeidets sluttrapport med tillegg av midler til lokalmedisinsk senter (LMS) 25 MNOK. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett Ordførerne har på bakgrunn av Lunners vedtak, punkt 3, søkt å avklare om det er mulig å finne et omforent alternativ som kan fremmes for politisk behandling i begge kommunestyrene. Kommunenes rådmenn og prosjektansvarlige har deltatt i dette avklaringsarbeidet. Parallelt med sonderingene har RO-senteret med utgangspunkt i kommunenes situasjon og de utviklingsplaner som kommunen har for helse- og omsorgsområdet, utarbeidet et «argumentasjonsnotat» (SWOT-analyse, se rapporten som ligger ved saken). Hovedspørsmålet til RO var: Hva taler for samarbeid om et helsehus (IMA/LMS) framfor å løse utfordringene alene og omvendt? RO ble også bedt om å gi en anbefaling ut fra deres kunnskap og innsikt i kommunenorge og egen fagballast. (RO leverte modellerings- og beregningsarbeidet som fulgte saken om samarbeid om Samhandlingsreformen i Lunner og Gran til politisk behandling i november i fjor.) Samarbeidssonderingene ble avsluttet fredag 25. januar med enighet om innstilling og felles saksframlegg. Sakens innstilling og saklige innhold er planlagt lagt fram og belyst i et felles formannskapsmøte 31. januar (se Lunners vedtak, ledd 3). Fellesmøtet avholdes rett i forkant av ordinært formannskapsmøte samme dag; saken står på formannskapenes saksliste. I fellesmøtet er det også tanken å presentere noen kommuner som har gjort sitt valg. Representanter for kommunenes tjenester vil også delta. Det legges opp til rom for spørsmål og refleksjon i fellesskap. Vurdering: 17

18 Innstillingsgruppen mener at de aktuelle problemstillingene i all hovedsak er belyst i de dokumenter som kommunestyrene har hatt til behandling i forbindelse med prosjektet Samhandlingsreformen i Lunner og Gran. «Belyst» er ikke det samme som «besvart» dette understrekes av at alle tiltak som fellesprosjektet anbefaler ikke forventes iverksatt, men forutsetter ytterligere arbeid (hovedprosjekt) før beslutning om samarbeid eller ikke tas. Argumentasjonsnotatet fra RO angir og drøfter flere forhold som ble aktualisert under den politiske prosessen i november. Arbeidsgruppen legger til grunn at analysen gir en grei oversikt over de overveielser som kommunestyrene må gjøre og går ikke inn i en debatt med rapporten. Analysen viser med all tydelighet at her finnes ikke noen klar fasit og at et argument for også kan inneholde et argument for. Notatet viser også tydelig at kommunene ikke nødvendigvis har samme interesse. Sonderingsarbeidet ender i en konklusjon om å anbefale at kommunene starter med et begrenset samarbeid samtidig som en ønsker å signalisere at det er behov for å se på samarbeidsløsninger på flere områder. Det signaliserer et politisk veivalg som bygger på vurderinger som den samhandlingsprosjektet skriver i prosjektrapporten (kapittel 5.8): Om samarbeid om øhjelp/kortid spesielt Som beskrevet i kap. 2.2, vil det imidlertid fram mot 2030 uansett være sterke krefter både demografisk og teknologisk som trekker i retning betydelig vekst i etterspørsel etter diagnostikk, behandling, pleie og omsorg. SINTEF Helse har vist at en tilsvarende kraftig vekst i tilbudet fra sykehusene ikke er bærekraftig. Om Lunner og Gran velger en «passiv linje», altså kun «kjøper seg ut av problemet» ved å betale for plasser i spesialisthelsetjenesten uten selv å bygge ut et tilbud, så vil kostnadene til medfinansiering, utskrivningsklare pasienter og døgnbaserte ø.hj.plasser senest i langt overstige de inntekter som staten overfører til kommunene for disse formål. Det er jo nettopp en av hovedhensiktene med reformen at både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten tar inn over seg at rimeligere og faglig bedre eller like gode tilbud må opprettes i kommunene. Det er videre klart uttrykt i St.prp. 47 Samhandlingsreformen at det kun er planlagt, altså budsjettert, aktivitetsvekst i spesialisthelsetjenesten som skal følges av vekst i frie inntekter, slik at kommunene kan håndtere sin medfinansieringsandel. En uendret, sterk vekst i etterspørselen etter sykehustjenester fra kommunenes side vil være en utilsiktet vekst, noe som i sin tur vil måtte medføre en betydelig egenfinansiering, langt utover det staten overfører til formålet. Dette vil i betydelig grad gå utover andre viktige kommunale oppgaver. PG vil på denne bakgrunn anbefale Lunner og Gran å satse på oppbygging av en sengeavdeling/intermediæravdeling. Å unnlate å bygge ut et sengetilbud i grensesjiktet mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, vil kunne koste kommunene dyrt. Prosjektrapportens ordliste: Intermediæravdeling - kommunalt driftet, mindre sengepost opp til 20 senger. Intermediæravdeling vil bli et nytt nivå i skjæringspunktet mellom kommunehelsetjenesten og helseforetakene, og vil inngå aktivt i pasientbehandlingen før, i stedet for eller etter sykehusinnleggelse. Kompetansen og bemanningsnormen er betydelig hevet i forhold til sykehjem, på grunn av at pasientgruppen er under aktiv behandling og dermed i behov av tettere oppfølging av helsepersonell. Dette ved daglig legetilsyn, mer fysioterapi- og ergoterapitjenester samt veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Prosjektrapportens ordliste: Øyeblikkelig hjelp det å yte hjelp snarest mulig når dette er påtrengende nødvendig. Plikten er pålagt leger og annet autorisert helsepersonell, jf. helsepersonelloven 7, og den påligger også de regionale helseforetakene, jf. Spesialisthelsetjeneste-loven 3-1. Av pasientrettighetsloven 2-1 følger det at pasientene har en korresponderende rett til å få slik hjelp. Helsepersonellets plikt strekker seg ikke lenger enn til å gi den hjelpen de «evner» å gi. Slik sett er kravet til dem relativt. Helseforetakene plikt er ikke på samme måte relativ, det stilles et mer objektivt krav til nivået 18

19 på (standarden) på den øyeblikkelige hjelpen. Kommunene har en plikt til å yte øyeblikkelig hjelp iht. Helse- og Omsorgslovens 3-5, 1.ledd. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Det viktigste element her er legevakt. Fra 2016 innføres ytterligere en ø.hj. plikt for kommunene, jfr. Helse- og Omsorgslovens 3-5, 3.ledd. Kommunen skal etter tredje punktum sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Fellesinnstillingen er en forsiktig start med en, klar ulempe: Det skal bygges lokaler med utgangspunkt i det som vedtas nå. Både Lunner og Gran vil rigge sine byggeplaner med de samarbeidsforutsetninger som februarvedtaket fastsetter. Vi kan ikke vente på ytterligere utredninger ut over juni, for kommunene har tidspress på byggeprosjektene. Ikke bare fordi behovet er der, men mest av alt pga tilskuddsordningen til sykehjemsplasser (og senger i forsterket sykehjemsavdelinger). Her må begge kommunene søke, nå. (Tilskuddsordningen er også bakgrunnen for at det i innstillingens ledd 1.5 står at Gran kommune skal eie lokalene.) Ytterligere begrunnelser gis ikke. Innstillingsgruppen henviser til prosjektrapporten fra samhandlingsprosjektet og etterfølgende saksframstillinger (juni og november) med vedlegg. Vedlegg til sak RO - argumentasjonsnotat 19

20 5/13 Reguleringsplan for Fv 39, Korshagankrysset. Vedtak av plan. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. Fv. 39 Korshagankrysset Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Kommunestyret /13 Planutvalget har behandlet saken i møte sak 1/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Ole cob Rognstad (Ap) Ole Dæhlen (V) Trygve Rognstad Gunnar Schulz (Frp) Terje Aschim (Gbl) Utvalgsleder Tine Øverlier (Ap) Øyvind A Sørlie Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Gran kommune vedtar Reguleringsplan for FV 39, Korshagankrysset ihht Plan og bygningslovens Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Gran kommune vedtar Reguleringsplan for FV 39, Korshagankrysset ihht Plan og bygningslovens Saksdokumenter Statens vegvesen Utleggelse til off. ettersyn Knut Ivar Helgaker Høringsuttalelse Bjørn Vesteng Høringsuttalelse Erik Helgaker Høringsuttalelse Fylkesmannen i Oppland Høringsuttalelse Oppland fylkeskommune Høringsuttalelse Statens vegvesen Merknadsbehandling og oversendelse av plan Planbeskrivelse Oktober 2012 Vedlagt 20

21 Plankart Reguleringsbestemmelser Saksopplysninger: Statens vegvesen har i samarbeid med Gran kommune utarbeidet reguleringsplan for ombygging av Korshagankrysset på fv. 39, Jorstadlinna, og Granavollen/Kongevegen. Hensikten med prosjektet er å utbedre krysset mellom fv. 39 og de kommunale vegene, som i dag har svært dårlig siktforhold. Kryssutbedringen innebærer ca 500m omlegging av fylkesvegen samt noe justering av den kommunale vegen. Korshagankrysset Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble varslet i annonser i Oppland Arbeiderblad og avisa Hadeland den 18. august Ved oppstart kom det inn merknad fra en grunneier i tillegg til fire offentlige myndigheter. Innspillene dreide seg om hvor stort areal som ble beslaglagt for den enkelte grunneier, samarbeid om masser til vegbyggingen, forhold rundt det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet på Granavollen og hulvegene like ved krysset. Fylkesmannen ba om at det ble vurdert om tiltaket er konsekvensutredningspliktig, at minst mulig dyrket mark må berøres og at et område som er registrert i Naturbasen skal skjermes mot inngrep. Statens vegvesen har kommentert disse merknadene i planbeskrivelsen og har lagt dem til grunn i planarbeidet. Gran kommune og Oppland Fylkeskommune ba om at området med hulveger ble inkludert i planområdet og regulert til bevaring. Statens vegvesen ønsket ikke å regulere hele området, men har foreslått å regulere den delen av området som berøres til hensynssone Båndlegging etter lov om kulturminner. I samråd med Gran kommune ble planen fremmet etter 3-7 i Plan- og bygningsloven. Statens vegvesen Region øst la planen ut på høring i perioden 16. juni august Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, samt Erik Helgaker, Knut Ivar Helgaker og Bjørn Vesteng har avgitt høringsuttalelser til planen. Høringsuttalelsene og Statens vegvesens kommentarer er listet opp i planbeskrivelsen og i brev med merknadsbehandling. Merknadsbehandlingen har ført til mindre endringer av planbeskrivelsen som var på høring: Planbeskrivelsen pkt. 5.2 Støy er endret fra «Bolighus på eiendommene 167/6 og 167/82 ligger i gul sone. Bolighusene på disse eiendommene utredes nærmere i byggeplanarbeidet for å vurdere behov for eventuelle støytiltak» til «Bolighus på eiendommene 167/6 og 167/82 ligger i gul sone med en fasade. Det er en svak forbedring i støysituasjonen i utbygd situasjon fra 57,8 til 57,6 db, og fra 56,6 til 56,1 db. Kryssutbedringen regnes som et trafikksikkerhetstiltak og det betyr at boliger i gul sone ikke får støytiltak med mindre 21

22 trafikksikkerhetstiltaket medfører en økning av støynivået på 3 db. Kryssutbedringen medfører derfor ikke til tiltak mot støy på boligene etter T » Planbeskrivelsen pkt. 5.5 Landbruk kulturlandskap er endret fra: «I underkant av 1 mål tidligere vegareal kan tilbakeføres til landbruksareal» til: «I underkant av 1 mål tidligere vegareal tilbakeføres til landbruksformål. Statens vegvesen utarbeider detaljert plan for tilbakeføringen i byggeplanfasen». I tillegg er teknisk detaljplan revidert og kummen ved profil 1330 flyttet inn til ny veggrøft slik at eksisterende veg- og grøfteareal tilbakeføres til landbruksformål. Vurdering: Korshagankrysset har i dag en utforming med dårlig sikt og kurvatur. Krysset er en del av skolevegen til Sanner skole. For å bedre siktforholdene i krysset må det bygges om slik at det ikke er sikthindrende terreng, vegetasjon eller objekter langs vegene inn mot krysset. For å redusere siktkravet for de kommunale vegene foreslår Statens vegvesen å forkjørsregulere Fv 39 gjennom krysset. Dagens situasjon, sett fra sør (Granavollen) inn mot krysset. Sør/vest for krysset ligger en landskapsrygg med tre parallelle hulveger, som er automatisk fredete kulturminner ihht Kulturminnelovens 4. Denne ryggen gjør at dagens kryss har begrenset sikt. For å utbedre sikten uten å berøre kulturminnene, må krysset flyttes nordover noe som betyr at omleggingen berører dyrka mark. Omlegging av Fv 39, Korshagankrysset, slik det foreslås i planen, vil beslaglegge 7,2 daa fulldyrka mark. Ca 1 daa tidligere veggrunn vil bli tilbakeført til dyrka mark. I anleggsperioden vil Statens vegvesen i tillegg beslaglegge ca 10 daa, som vil bli tilbakeført når krysset er ferdig bygget. Området nord/øst for dagens kryss består av myrjord med over 10 m dyp. Dette gir også begrensninger for hvordan veganlegget kan utformes. Statens vegvesen har brukt minimumskurvatur for å sikre at det ikke beslaglegges mer dyrka mark enn nødvendig. Utforming av skråninger og skjæringer er i størst mulig grad tilpasset for å gli inn i kulturlandskapet. På grunn av alle begrensningene i området der dagens kryss ligger, har Statens Vegvesen gjort en vurdering av om det er mulig å dele krysset opp i to T-kryss. Denne løsningen ble forkastet fordi det uansett ville bli behov for å opprettholde en gangkryssing i dagens kryss pga skoleveg og gangmulighet langs den gamle kongevegen. En omlegging av Granavollen ville også medføre betydelig inngrep i dyrka mark. 22

23 En ombygging av krysset er et svært positivt trafikksikkerhetstiltak. Rådmannen støtter Statens vegvesen i de vurderingene som er gjort i forhold til avveininger mellom landbruksinteresser, støyhensyn, kulturlandskap og teknisk utforming av kryss og overvannsløsninger. I forbindelse med oppstartsvarselet ba Fylkesmannen om at konsekvensutredningsplikt ble vurdert. Gran kommune anser at tiltaket i liten grad vil gi virkning for miljø og samfunn jfr Konsekvensutredningsforskriftens 4. Tiltaket konsekvenser anses derfor tilstrekkelig belyst gjennom planbeskrivelsen. Rådmannen støtter også løsningen med å regulere hulvegene til hensynsone Båndlegging etter lov om kulturminner. Hulvegene har uansett beskyttelse etter Kulturminnlovens 3 og en regulering til bevaring vil ikke gi sterkere vern enn dette. Når det gjelder uttalelser fra grunneiere og berørte som går på tilbakeføring av matjord, istandsetting av grøfter og overvannskummer etc., så er dette forhold som løses i byggeplan og i avtaler om grunnavståelse med den enkelte grunneier. Rådmannen anbefaler at planen vedtas ihht Plan og bygningslovens Vedlegg til sak Utleggelse til offentlig ettersyn.pdf Høringsuttalelse Knut Ivar Helgaker.pdf Høringsuttalelse Bjørn Vesteng.pdf Høringsuttalelse Erik Helgaker.pdf Høringsuttalelse Fylkesmannen.pdf Høringsuttalelse Oppland Fylkeskommu Merknadsbehandling etter offentlig ettersy Planbeskrivelse.pdf Plankart.pdf 23

24 Reguleringsbestemm elser.pdf 24

25 6/13 Reguleringsendring for Morstadjordet. Vedtak av plan Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. Morstadjordet Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Kommunestyret /13 Planutvalget har behandlet saken i møte sak 2/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Utvalgsleder Tine Øverlier (Ap) Ole cob Rognstad (Ap) Kari-Anne Jønnes (H) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Gran kommune vedtar Reguleringsendring for Morstadjordet i hht Plan- og bygningslovens Reguleringsendringen innebærer at det åpnes for detaljvarehandel dagligvare på inntil 1500 m2 på område FKI-1, jfr vedlagte plankart med endringer av med tilhørende reguleringsbestemmelser. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Gran kommune vedtar Reguleringsendring for Morstadjordet i hht Plan- og bygningslovens Reguleringsendringen innebærer at det åpnes for detaljvarehandel dagligvare på inntil 1500 m2 på område FKI-1, jfr vedlagte plankart med endringer av med tilhørende reguleringsbestemmelser. Saksdokumenter Saksframlegg PLU 3. høring Konsekvensutredning Plankart Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Statens vegvesen Fylkesmannen i Oppland Henrik og Jon Henrik Morstad Vedlagt 25

26 Gran Handel og Håndverk Oppland fylkeskommune Morstadjordet Saksopplysninger: Reguleringsplanen omfatter delområde 27 i Kommunedelplan for Gran sentrum, gnr 261 bnr 69 og del av 261/ 17 og 261/75. Reguleringsplan for Morstadjordet ble vedtatt av Kommunestyret Vedtaket ble påklaget og Fylkesmannens vedtak i klagesaken forelå Klagen ble ikke tatt til følge og Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak av om å godkjenne reguleringsplan for Morstadjordet. Gjeldende plan regulerer området til plasskrevende varehandel/kontor/industri. Gran Allmenning kontaktet kommunen før sommeren 2011 med spørsmål om mulighet for reguleringsendring for å åpne for detaljvarehandel. Planutvalget signaliserte i møte vilje til å legge til rette for reguleringsendringen. Saken ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Ved offentlig ettersyn hadde Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen innsigelser til endringen. Planutvalget behandlet reguleringsendringen i møte (sak 47/11). For å etterkomme overordnede myndigheters bekymring om at reguleringsendringen ville åpne for etablering av kjøpesenter, ble det vedtatt at det skulle settes en begrensning på 1500 m2 til detaljvarehandel innenfor reguleringsformålet. Ved nytt offentlig ettersyn hadde Statens vegvesen og Fylkesmannen på nytt innsigelse til reguleringsendringen. Kommunestyret vedtok reguleringsendringen i møte (sak 11/12) mot innsigelsene fra Statens vegvesen og Fylkesmannen. På denne bakgrunn ble det avholdt mekling hos Fylkesmannen den 20. april I meklingsmøtet frafalt Statens vegvesen og Fylkesmannen sine innsigelser på følgende vilkår: Det gjennomføres en konsekvensutredning av foreslått reguleringsendring etter konsekvensutredningsforskriften ((innebærer høring av planprogram og ny høring av reguleringsplan med konsekvensutredning før sluttbehandling av reguleringsplanen) Resultatet av konsekvensutredningen påvirker endelig utforming av reguleringsplanen (med for eksempel innarbeiding av nødvendige avbøtende tiltak) Dersom innsigelsespartenes innspill til planprogram, konsekvensutredning og utforming av reguleringsplan anses for å være fulgt opp, har partene ikke lenger innsigelse til reguleringsplan for Morstadjordet. 26

27 Forslag til planprogram ble sendt på høring i perioden og Planutvalget fastsatte endelig planprogram i møte (sak 36/12). Det ble holdt worskhop den med grunneierne på gnr 261/17og 261/69, samt Gran Handel og Håndverk. Workshopen ga innspill til arbeidet med konsekvensutredningen. Førsteutkast til konsekvensutredning forelå den og ble oversendt Gran Allmenning og Gran Handel og Håndverk for kommentarer. På bakgrunn av endelig fastsatt planprogram, kommentarer fra Gran Allmenning og Gran Handel og Håndverk samt drøftinger med innsigelsesmyndighetene, ble konsekvensutredningen revidert. Endelig konsekvensutredning forelå Konsekvensutredningen konkluderer med at alternativ 1, etablering av dagligvareforretning på Morstadjordet, rent fysisk og praktisk vil få liten negativ konsekvens for Gran sentrum. Samtidig er det heller ikke avdekket vesentlige positive konsekvenser for sentrum som tilsier at kommunedelplanen bør fravikes. Ved å løfte vurderingen på et mer prinsipielt nivå vil detaljhandel på Morstadjordet gi uheldige virkninger for videre sentrumsutvikling. Med bakgrunn i faren for presedens og undergraving av kommunedelplanens intensjon anbefales alternativ 0, som innebærer at Morstadjordet ikke åpnes for detaljhandel. Avbøtende tiltak: Dersom Gran kommune likevel går inn for alternativ 1, og dermed åpner for detaljhandel på Morstadjordet, anbefales det at følgende avbøtende tiltak implementeres i planen: Reguleringsbestemmelsene utformes slik at de kun åpner for inntil 1500 m² detaljhandel inkludert lager, definert som dagligvareforretning. Det åpnes med andre ord ikke for annen type detaljhandel. Dette i kombinasjon med plasskrevende handel, slik at en eventuell senere omgjøring fra detaljhandel til plasskrevende handel er mulig uten endringer i planen. Plankartet endres slik at område avsatt til detaljhandel avgrenses til den nordvestre delen av eiendommen. I henhold til Konsekvensutredningsforskriftens 2 er Gran kommune ansvarlig myndighet for tiltaket. Gran kommune skal fastsette planprogram og vurdere om utredningsplikten er oppfylt. Konsekvensutredningen belyser forholdene i Gran sentrum grundig og har etter det Rådmannen vurderer tatt hensyn til alle relevante forhold. Konsekvensutredningen gir svar på de problemstillingene som er reist i planprogrammet og utredningsplikten vurderes å være oppfylt. På bakgrunn av konsekvensutredningen og innspill underveis i konsekvensutredningsprosessen ble det gjort endringer i planforslaget og nytt planforslag ble vedtatt sendt på høring i Planutvalgets møte den (Sak 45/12). Høringsfrist ble satt til Følgende endringer er innarbeidet i planen før tredje gangs høring: I plankartet er det gjort avgrensning som viser hvilken del av området som er tillatt for varehandel dagligvare (F/K/I 1). Bestemmelsen om en begrensning på 1500 m2 er opprettholdt, men det er gitt egne bestemmelser for område F/K/I 1 som begrenser detaljvarehandelen til dagligvarer. Det er lagt inn en bestemmelse for hele planen som sikrer at utomhusplan med gangatkomst, parkering og kjøremønster mv. tilpasses funksjonen som dagligvarebutikk. Det er lagt inn bestemmelser som sikrer at endelig utforming av bygning er i tråd med de intensjoner utbygger har fremvist på situasjonsskisser. Estetikk er vektlagt i bestemmelsene. Bestemmelser for renovasjon og utendørs lagring er foreslått for å sikre samme praksis her som for øvrige nye planer. 27

28 Følgende høringsuttalelser er kommet inn: Statens vegvesen : Statens vegvesen mener det kan være uheldig for videre sentrumsutvikling å åpne for detaljhandel på Morstadjordet. Samtidig ligger planlagt forretningsbygg i nær tilknytning til allerede etablerte dagligvareforretninger og vil dermed ikke utgjøre en frittstående satellitt. Det er også gjort endringer i planforslaget for å begrense omfanget av detaljhandel. Gjennomført konsekvensutredning har ikke avdekket direkte negative konsekvenser av en karakter som berører vesentlige nasjonale interesser innenfor vårt ansvarsområde. Med bakgrunn i konsekvensutredningen og de endringer som er foretatt i planforslaget, har Statens vegvesen ikke lenger innsigelse til reguleringsplanen. Rådmannens kommentar Tas til etterretning. Fylkesmannen i Oppland Kommunen påpeker i sin saksutredning at detaljvarehandel i sentrum sør ikke kan utvides uten en eventuell helhetlig vurdering ved rullering av kommunedelplanen for Gran sentrum. Fylkesmannen merker seg dette og viser til at det i foreliggende konsekvensutredning er påpekt at det finnes tilgjengelige arealer for detaljhandel i sentrum. Fylkesmannen mener konsekvensutredningen viser at etablering av detaljvarehandel på Morstadjordet er en uheldig arealbruk, men med bakgrunn i meklingsresultatet den 20. april 2012, konsekvensutredningen og de foreslåtte avbøtende tiltakene har Fylkesmannen ikke lenger innsigelse til reguleringsplanen. Rådmannens kommentar Tas til etterretning. Henrik og Jon Henrik Morstad Viser til Miljøverndepartementets vurderinger av forretningsformål (1992) i reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel etter Plan- og bygningsloven av Hevder at det er konkurransevridende å bestemme type forretning i plan. Finner det merkelig at kommunen omregulerer hele området når det bare er nord/østre del av området som får endret formål. Gran kommune bidrar til å flytte sentrum sydover i strid med Oppland fylkeskommunes tilrådinger ved å begrense detaljvarehandelen til kun å gjelde dagligvarer. Dersom omreguleringen hadde åpnet for detaljvarehandel generelt kunne det blitt skapt flere arbeidsplasser, f.eks knyttet til netthandel. Plasskrevende varehandel generer mer tungtrafikk enn detaljhandel. Stiller spørsmål rundt definisjonen av detaljvarehandel og storhandel/plasskrevende varehandel. Mener at reguleringsendringen favoriserer Gran allmenning og at reguleringsendringen gjør Morstads del av Morstadjordet verdiløst. Ønsker 20% av de foreslåtte 1500 m2 detaljvarehandel dagligvare på sin eiendom. Mener Gran kommune har dårlig fantasi, som ikke ser at andre typer detaljvarehandel kan være aktuelle for området. Antyder at Gran kommune ønsker å skade grunneier på grunn av tidligere konflikter og at de ikke har fått gjennomslag for tidligere forslag i prosessen. 28

29 Mener at Gran kommune bør revidere kommunedelplan for Gran sentrum. Mener at følgende valgmuligheter må gjelde for hele Morstadjordet: a) Forbli som i dag regulert til storhandel med BYA på 60 % - og gjelde hver grunneier sitt areal. Da vil man i alle fall ha en enhetlig og forutsigelig plan å forholde seg til. b) Omreguleres slik at hele området blir regulert til detaljhandel, med BYA 60 % slik det er foreslått i revidert plan. Men dette må selvsagt gjelde hver grunneier, slik at 60 % BYA kan utnyttes på alle områder. Vi mener at det ikke kan settes detaljerte føringer på hvilken del av området som kan benyttes til detaljhandel. Man kan heller Ikke beslutte at eneste form for detaljhandel som skal godtas i området er 1500m2 med dagligvarehandel i det nordvestre hjørnet. c) Innløses til gjeldende markedspris for detaljhandel med sentral plassering. Rådmannens kommentar Gran Allmenning er forslagsstiller for omreguleringen. Forslaget tar utgangspunkt i en konkret byggesak og konkrete planer som Gran Allmenning har for utnyttelsen av bygget. Det ville vært påfallende om forslagsstiller hadde fremmet et forslag som ikke var i tråd med forslagsstillers egne utbyggingsplaner. Gran kommune har av næringspolitiske hensyn ønsket å legge til rette for at Maxbo kan flytte fra sin eksisterende eiendom på Sagatangen for at denne eiendommen skal kunne bidra til en positiv utvikling i nordre del av sentrum. Både omregulering til detaljvarehandel generelt og begrensning til 1500 m2 dagligvare fordelt på hele reguleringsplanen har vært på høring hos overordnede myndigheter og har møtt innsigelser. En slik reguleringsendring er m.a.o ikke gjennomførbar. Foreliggende forslag til endring er akseptert av innsigelsesmyndighetene og innebærer ingen endringer i forhold til gjeldende reguleringsplan for Morstads del av arealet. Rådmannen kan dermed ikke se at foreliggende forslag til reguleringsendring forringer Morstads område. Når det gjelder innholdet i gjeldende reguleringsplan for Morstadjordet, fremmet Henrik Morstad klage på vedtaket den 3. og Fylkesmannen behandlet klagen i mai 2011 og fant ingen grunn til å sette kommunens planvedtak til side. Gran kommune forholder seg til definisjoner gitt i Kommunedelplan for lokalisering av varehandel i Oppland, så lenge ikke annen definisjon blir gitt fra overordnet myndighet eller i lovs form. At det finnes bransjebetegnelser med annet innhold eller at andre fylker har andre definisjoner, kan ikke sette Fylkesdelplanen til side. Når det gjelder eksemplet med netthandel, vil Gran kommune påpeke at netthandel sannsynligvis heller går inn under arealbruksformålene kontor/lager enn detaljvarehandel, så fremt netthandelen ikke kombineres med direkte utsalg. Morstads argumentasjon rundt muligheten for å avgrense typen forretning innenfor et forretningsområde, refererer seg til Plan- og bygningsloven av Gjeldende lov av 2010 gir adgang til å avgrense forretningstypen. Endringen kom som en følge av behovet for å begrense kjøpesenteretableringer. Rådmannen beklager at Henrik og Jon Henrik Morstad føler at de ikke har blitt hørt i denne saken. Imidlertid minnes det om Fylkesmannens påpeking i brev av , med avgjørelse i klagesaken ang. gjeldende plan: «Generelt vil Fylkesmannen bemerke at det i alle plansaker vil melde seg ulike og til dels motstridende interesser. Som kommunens øverste reguleringsmyndighet, jf. Pbl , må kommunestyret her veie interessene ut fra et planfaglig skjønn. Grunneiere, rettighetshavere og naboer har ikke krav på at reguleringen blir gjennomført i samsvar med deres ønsker.» Når Gran kommune allerede har prøvd å fremme reguleringsendringer i tråd med det som Henrik og Jon Henrik Morstad ser som en bedre løsning, og overordnede myndigheter har hatt innsigelser til dette, er ikke dette lenger realistiske muligheter. 29

30 Gran kommune har ingen ønsker om å innløse Morstads del av Morstadjordet. Oppland Fylkeskommune Fylkeskommunen viser til konklusjonen i konsekvensutredningen om at tilrettelegging for detaljvarehandel på Morstadjordet kan være uheldig arealbruk og at det finnes tilstrekkelige arealer innenfor kvartaler i sentrum som kan være godt egnet til formålet og som vil være i tråd med gjeldende kommunedelplan. Vi er imidlertid fornøyd med utredningene som er gjort og ser at avbøtende tiltak kan være akseptable. Fylkeskommunen har derfor ingen ytterlige merknader til planforslaget. Planprosessen i forbindelse med Morstadjordet tilsier imidlertid at det kan være behov for å igangsette revisjon av kommunedelplanen for Gran sentrum for bedre styring i ønsket utvikling samt gi større forutsigbarhet for framtidige byggeprosjekter. Konsekvensutredningene som er gjort for Morstadjordet vil kunne danne et godt grunnlag for en større utredning i dette arbeidet. Rådmannens kommentar Gran kommune vedtok kommunedelplan for Gran sentrum i I store trekk er kommunedelplanen fulgt opp i videre detaljplanlegging og utbygging. Unntakene fra dette er reguleringsplan for Morstadgutua (Nødetatene), reguleringsplan for Hadeland videregående skole og foreliggende reguleringsforslag. Ideelt sett burde kommunedelplanen vært revidert i tråd med disse reguleringsplanene, men Gran kommune har ikke sett det mulig å prioritere en slik revisjon foran andre uløste planoppgaver i kommunen. Det må imidlertid være en forutsetning at det ikke tillates ytterligere utvidelse av området for detaljhandel i Kommunedelplan for Gran sentrum, uten at det gjøres en revisjon av kommuneplanen. Gran Handel og Håndverk Gran Handel og Håndverk uttrykker skepsis til å utvide området for detaljhandel ut over de grenser som er satt i Kommunedelplan for Gran sentrum. En strekking av sentrum sydover vil være skadelig for utvikling i Storgata og nordre del av Gran. Konsekvensutredningen anbefaler ikke å åpne Morstadjordet for detaljhandel og gir dermed ikke grunnlag for et nytt standpunkt i saken, selv om avbøtende tiltak gjennomføres. Gran Handel og Håndverk anbefaler ikke den foreslåtte reguleringsendringen for Morstadjordet. Rådmannens kommentar Det er ikke avdekket direkte negative konsekvenser av en dagligvareetablering på Morstadjordet. Til det er endringen i seg selv for liten. Det rent prinsipielle i forhold til avgrensningen av Gran sentrums detaljhandelsområde i kommunedelplanen er imidlertid et forhold som hele tiden har inngått i kommunens vurdering av reguleringsendringen. Å få flyttet Gran Allmennings virksomhet fra Sagatangen vil åpne muligheter for ny aktivitet i tråd med Kommunedelplan for Gran sentrum. Det er dette hensynet som har vært et av de tyngste argumentene for Gran kommune i denne saken. Vurdering: Forslag til reguleringsendring har vært ute på høring og offentlig ettersyn tre ganger. Det har vært gjort endringer av planen i forkant av hvert ettersyn, for om mulig å imøtekomme innsigelsesmyndighetenes merknader. Siste endring stedfester 1500m2 detaljvarehandel dagligvare til område F/K/I

31 Konsekvensutredningen har ikke avdekket direkte negative konsekvenser av reguleringsendringen og forslagene til avbøtende tiltak er fulgt opp i planforslaget. Innsigelsesmyndighetene har på bakgrunn av dette frafalt innsigelsene. Det er ikke framkommet nye momenter gjennom tredje gangs høring. For Gran kommune er det viktig å legge til rette for at Gran Allmenning kan flytte sin virksomhet fra Sagatangen. Dette gjør det mulig å utvikle nordre del av Gran sentrum i tråd med intensjonene i Kommunedelplan for Gran sentrum. Når Gran kommune vurderer denne reguleringsendringen som akseptabel, er det under forutsetning av at det kun åpnes for detaljvarehandel dagligvare begrenset til1500 m2 innenfor et bestemt område og at det ikke skal tillates ytterligere utvidelser av detaljhandelsområdet, uten en full revisjon av kommunedelplanen. Ut fra ovenstående anbefaler Rådmannen at Gran kommune vedtar Reguleringsendring for Morstadjordet i hht Plan- og bygningslovens Vedlegg til sak Saksframlegg 3. høring.pdf Konsekvensutrednin g.pdf Plankart.pdf reguleringsbestemme lser.pdf planbeskrivelse.pdf Statens vegvesen.pdf 31

32 Fylkesmannen.pdf Henrik og Jon Henrik Morstad.pdf Gran Handel og Håndverk.pdf Oppland fylkeskommune.pdf 32

33 7/13 Utbyggingsavtale for del av eiendommen gnr. 260 bnr Samlokaliserte nødetater - Tronerud eiendom Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Trygve Rognstad Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Planutvalget har behandlet saken i møte sak 3/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Utvalgsleder Tine Øverlier (Ap) Ole cob Rognstad (Ap) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Utbyggingsavtale inngås med Tronrud Eiendom AS etter Plan- og bygningslovens 17, for eiendommen gnr/ bnr 260/40, nordre del av område 28A i Gran sentrum, innenfor Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua. 2. Vedtak om inngåelse av avtale kunngjøres i lokalmedia og på kommunens hjemmeside. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 1/13 Møtebehandling Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Utbyggingsavtale inngås med Tronrud Eiendom AS etter Plan- og bygningslovens 17, for eiendommen gnr/ bnr 260/40, nordre del av område 28A i Gran sentrum, innenfor Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua. 2. Vedtak om inngåelse av avtale kunngjøres i lokalmedia og på kommunens hjemmeside. 33

34 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Utbyggingsavtale inngås med Tronrud Eiendom AS etter Plan- og bygningslovens 17, for eiendommen gnr/ bnr 260/40, nordre del av område 28A i Gran sentrum, innenfor Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua. 2. Vedtak om inngåelse av avtale kunngjøres i lokalmedia og på kommunens hjemmeside. Saksdokumenter Utlegging av avtale til offentlig ettersyn/høring PLU sak 23/11 og FSK sak 51/11 Plankart reguleringsplan for Søndre Morstadgutua Utsnitt av plankart med avmerket skisse over avtaleområdet Budsjettoversikt tiltak Gran sentrum Utbyggingsavtale Vedlagt Nei Denne saken fremmes for parallell behandling i planutvalget og formannskapet før vedtak om inngåelse av avtale foretas av kommunestyret. De arealmessige vurderinger sorterer planutvalget, mens finansieringsdelen ligger innenfor formannskapets ansvarsområde Saksopplysninger: Kommunedelplan for Gran sentrum ble vedtatt som sak 065/07 den Bruk av utbyggingsavtaler etter plan- og bygningslovens 17 ( 64 i gammel lov) ble for arealer omfattet av kommunedelplan Gran sentrum vedtatt av kommunestyret i sak 16/07 den Retningslinjer for bruken og mal for avtale (form) ble vedtatt samtidig. Avtaleformen krever høring og vedtas endelig av kommunestyret. Bakgrunnen for bruk av utbyggingsavtaler, prinsipper som ligger til grunn for avtalene, samlet finansieringsbehov og hvilke tiltak som skal finansieres med kontantbidrag og eventuelle opparbeidelseskrav, ble presentert i saksframlegget da avtalen ble lagt ut til offentlig ettersyn. Rådmannen anser det ikke som nødvendig å gjenta fremstillingen. Det ble gjennomført forhandlinger med utbygger før avtaleforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn. Forslag til utbyggingsavtale ble behandlet av planutvalget som sak 23/11 og av formannskapet som sak 51/11. Forslaget ble deretter bekjentgjort i annonse med høringsfrist Det har ikke kommet inn noen uttalelser eller merknader til avtalen, men det er foretatt enkelt mindre språklige endringer i avtalen i forbindelse med underskrivning av partene. Vurdering: For å kunne gjøre en reell vekting av et tiltaks verdi i forhold til en eiendoms / et områdes nytte av tiltak som gjennomføres, har administrasjonen fordelt alle områder i kommunedelplanen med en vekting og dermed også en prislapp ut i fra et foreløpig anslag for kostnader for det enkelte tiltak. 34

35 Denne fordelingen er å anse som et utgangspunkt for forhandlinger før det er gjort vurdering av den enkelte reguleringsplan/byggeområde og dets nytte av tiltak. Fordelingen vil derfor kunne endres som følge av det enkelte byggeområdes utforming og innhold/ muligheter. Fordelingen er ikke offentliggjort da dette vil kunne påvirke resultatet av forhandlingene. Kostnader som legges til grunn er i tråd med opplyste budsjett-tall i nevnte kommunestyresaker og i forbindelse med budsjettbehandlingen for Tallene er senere justert for prisstigning, innhentede tilbud og avklaringer i forbindelse med pågående reguleringsarbeid. Nøyaktigere kalkyler og kostnader for gjennomførte tiltak vil først foreligge ved detaljprosjektering og ferdigstillelser av anlegg. Fordelingene som er gjort i denne saken vil kunne påvirke eller danne presedens for senere utbyggingsavtaler da det allerede er gjort vurderinger av hva andre områders bidrag vil kunne være. Dette gjelder i første rekke hvilke tiltak det enkelte byggeområde må delta med andeler i. I henhold til foretatte beregninger vil Gran kommunes investeringsbehov være i størrelsesorden ca 47,5 millioner kroner (pr februar 2010) for gjennomføring av tiltak nevnt under saksopplysningene. Gran kommunes andel etter inngåelse av avtaler innenfor alle områder i kommunedelplanen er beregnet til i størrelsesorden 5-10 millioner. Størrelsen på beløpene vil avhenge av tilskuddsstørrelse og medfinansieringsvilje fra andre offentlige myndigheter. Dette spesielt for anlegg knyttet til rv.4 og flomsikring. Det synes imidlertid klart at utbygging/utvikling av alle områder innenfor kommunedelplanen vil ta mange år og Gran kommunes forskuttering av investeringer vil vare langt inn i fremtiden. Rådmannen mener at utbyggingsavtalen er i tråd med saker som tidligere er behandlet av kommunestyret og Gran kommunes ønske om sterk vekst i Gran sentrum, i samsvar ved kommunedelplanen for Gran sentrum. Rådmannen vil ut fra ovenstående og tidligere behandling anbefale at vedlagt avtale inngås. Vedlegg til sak Utbyggingsavtale - underskrevet.pdf Utbyggingsavtale - underskrevet - vedleg 35

36 8/13 Finansrapport 3. tertial 2012 Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Torill Kristoffersen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Gran kommunes finansrapport 3. tertial 2012 tas til orientering. Saksdokumenter Finansrapport 3. tertial 2012 Vedlagt Saksopplysninger: Rapporten gir en oversikt over kommunens forvaltning av ledig likviditet og midler beregnet for driftsformål samt gjeldsportefølge og finansavtaler. Vurdering: Rapporten viser ingen avvik fra reglementet. For øvrig vises det til den vedlagte rapporten. Vedlegg til sak Finansforvaltningsra pport 3. tertial 2012.d 36

37 9/13 Revisjonsrapport - selskapskontroll i Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 255 Saksbehandler Arne Skogsbakken Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Kontrollutvalgets innstilling: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten til orientering og sammenfatter rapporten slik: Del 1 etterlevelse av lov om offentlige anskaffelser (Hadeland EnergiNett AS) Hovedkonklusjoner: Selskapet har gjennomført flere enkeltanskaffelser uten konkurranse i strid med konkurransekravet i regelverket (gjelder 5 av 15 kontrollerte anskaffelser). Selskapets praktisering av unntaksbestemmelsene om konkurranse pga. egenregi er i strid med regelverket (gjelder 1 av 2 kontrollerte anskaffelser). Selskapets praksis for samlede anskaffelser av samme type er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Det grunnleggende kravet til dokumentasjon er ikke oppfylt (gjelder 11 av 15 anskaffelser) og for vurdering av bruk av unntaksbestemmelser om egenregi. Anbefalinger: Selskapet må sikre at konkurranse gjennomføres i samsvar med regelverket. Selskapet må sikre at regelmessige anskaffelser av samme type blir sett i sammenheng og gjennomfører konkurranse i samsvar med regelverket. Selskapet må sikre at dokumentasjonskravet blir oppfylt både for vurderinger og handlinger i anskaffelsesprosessen. Del 2 etterlevelse av offentlighetsloven (Hadeland EnergiNett AS) Hovedkonklusjoner: Hadeland EnergiNett AS har tilfredsstillende rutiner for behandling og registrering av post. Det foreligger forbedringspotensial på noen områder. Anbefalinger: Følgende rutiner og praksis bør gjennomgås: Fortløpende journalføring av post. Bruk av unntaksregler vedrørende personal- og ansettelsessaker og styresaker. Bruk av skjema for innsynsrett bør endres. Del 3 - selskapenes utbyttepolitikk Hovedkonklusjoner: 37

38 Det er ikke grunnlag for å hevde at det er tatt ut for mye utbytte av de to kraftselskapene, til tross for at utbyttenivåene har ligget relativt høyt. Selskapenes årsberetninger oppfyller ikke kravene i regnskapsloven om at det skal gis en rettvisende oversikt over utviklingen, og at denne skal bygge på en «fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling». Mangelfull angivelse fra eiernes side om mål for kapitalstruktur, utbyttepolitikk og inntjening gjør at det ikke kan kreves at forslag til utbytter begrunnes eller forklares i årsberetningene. Anbefalinger: Selskapene (Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS) bes om å gjennomgå sin årsrapportering og sørge for at selskapenes årsberetninger oppfyller regnskapslovens krav om den økonomiske rapportering. Kommunens eierrepresentant bes om å vurdere om det er hensiktsmessig å sette mål for kapitalstruktur, utbyttepolitikk og inntjening for selskapet, og å ta dette opp til diskusjon i generalforsamlingen. 2. Kommunestyret tar uttalelsen fra Hadeland Energi AS til rapporten til orientering (jf. vedlegg til rapporten), der det bl.a. fremgår at de vil bruke rapporten som et arbeidsredskap og fokusere målrettet med en kontinuerlig forbedring av rutiner og arbeidsprosedyrer i virksomheten. 3. Kommunestyret ber kontrollutvalget følge opp rapporten i løpet av 2013, og etterspørre beskrivelse av hvordan selskapet har fulgt opp rapporten i praksis. Det bes også om at man vurderer eventuelt nye stikkprøver innenfor de områder det er påpekt svakheter. 4. Kommunestyrets vedtak og revisjonsrapporten oversendes kommunens eierrepresentant i generalforsamlingene i selskapene Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS. 5. Kommunestyret ber kommunens eierrepresentant følge opp anbefalingene i kommunestyrets vedtak i generalforsamlingen, med tanke på oppfølging overfor selskapets styre. Saksdokumenter Innlandet Revisjon IKS: Rapport 2012 nr. 4: Selskapskontroll Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS Vedlagt Saksopplysninger: Kontrollutvalgene i Gran, Lunner og Jevnaker behandlet i felles møte 14. november 2012 revisjonsrapporten «Selskapskontroll Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS». Rapporten er utarbeidet av Innlandet Revisjon IKS. Utvalgene drøftet seg frem til felles innstilling til de respektive kommunestyrene, og innstillingen er formelt vedtatt av kontrollutvalget i Gran i sak 39/12. Revisjonsrapporten og kontrollutvalgets innstilling er deretter oversendt rådmannen med anmodning om at saken legges fram for kommunestyret. Gjennomføring av selskapskontroll av Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS ble vedtatt høsten Kontrollen var et samarbeid mellom kontrollutvalgene i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner. Flere aktuelle områder for selskapskontroll av selskapene ble drøftet gjennom første halvår 2011, og endelig prosjektplan ble vedtatt høsten Prosjektplanen/bestillingen var rettet mot følgende tre områder: 38

39 Forholdet til lov om offentlige anskaffelser Forholdet til offentlighetsloven Selskapets utbyttepolitikk Prosjektrapporten er forelagt både ledelsen av selskapet og eierne/kommunene v/ordfører til uttalelse. Dette er i tråd med fastlagt metodikk. Dette er også et krav i kommuneloven dersom rapporten skal fremmes som sak overfor kommunestyret, jfr. kommunelovens 77 nr. 6. Uttalelsene er innarbeidet i revisjonsrapporten. Rådmannen utarbeider som regel ikke noe selvstendig saksframlegg i saker som oversendes fra kontrollutvalget til kommunestyret. I det etterfølgende gjengis derfor kun sammendraget fra rapporten fra Innlandet Revisjon IKS. Dette i tråd med anmodningen fra kontrollutvalget. Sammendrag fra Rapport 2012 nr. 4 Rapporten er delt i tre deler: Forholdet til lov om offentlige anskaffelser, forholdet til offentlighetsloven og selskapenes utbyttepolitikk. Del 1 etterlevelse av lov om offentlige anskaffelser Formålet med denne delen er å beskrive selskapenes forhold til lov om offentlige anskaffelser og vurdere om selskapenes praksis er i tråd med regelverket. Problemstillingene ble formulert slik: 1. Har anskaffelser vært gjenstand for konkurranse i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser? 2. Har kravet til dokumentasjon vært oppfylt? Etter revisjonens vurdering har selskapet gjennomført flere enkeltanskaffelser uten konkurranse i strid med konkurransekravet i regelverket. Av totalt femten enkeltanskaffelser gjelder dette for fem. Det er foretatt to anskaffelser uten konkurranse som revisjonen har vurdert opp mot unntaksbestemmelsene om egenregi. For én av disse anskaffelsene vurderer revisjonen at vilkårene for egenregi ikke er oppfylt, og at kjøpet derfor er blitt foretatt i strid med konkurransekravet i regelverket. Når det gjelder regelmessige anskaffelser av samme type er det etter revisjonens vurdering foretatt innkjøp av nettstasjoner/ trafoer og kabler gjennom året som samlet sett overstiger EØS terskelverdi på 3,2 millioner kroner. Revisjonen vurderer at selskapets praksis for samlede anskaffelser av samme type i disse tilfellene har vært i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Etter revisjonens vurdering er ikke det grunnleggende kravet til dokumentasjon oppfylt for elleve av femten enkeltanskaffelser og for vurdering av bruk av unntaksbestemmelser om egenregi. Revisjonen anbefaler at selskapet: Sikrer at konkurranse gjennomføres i samsvar med regelverket. Sikrer at regelmessige anskaffelser av samme type blir sett i sammenheng og gjennomfører konkurranse i samsvar med regelverket. Sikrer at dokumentasjonskravet blir oppfylt både for vurderinger og handlinger i anskaffelsesprosessen. Del 2 etterlevelse av offentlighetsloven Med utgangspunkt i en avgrensning av hvilke deler av Hadeland Energi/Kraft konsernet som er omfattet av offentlighetsloven ser vi om: 39

40 1. Selskapets rutiner sikrer at arkivverdig post journalføres fortløpende? 2. Selskapets rutiner sikrer innsynsrett i offentlige dokumenter i samsvar med offentlighetsloven? 3. Regelverk og rutiner er kjent i organisasjonen? Etter revisjonens vurdering har Hadeland EnergiNett AS tilfredsstillende rutiner for behandling og registrering av post. Praksis for journalføring ser ut til å være i samsvar med rutinene. Vår gjennomgang har vist at det er noe usikkerhet rundt vurderingen av hva som er arkivverdig e-post. Etter revisjonens vurdering har selskapet utarbeidet rutiner som tar høyde for at posten journalføres fortløpende. Praksis viser at det finnes forbedringspotensial, da deler av posten er journalført sent i forhold til dokumentdato. Vår undersøkelse viser at praksis vedr bruk av hjemler for unntak fra offentlighet ikke er i tråd med regelverket fordi det ikke vises til hjemmel i lov eller forskrift før et dokument blir unntatt fra offentlighet. Vi har fått opplyst at selskapet har endret praksis, slik at dokument som unntas offentlighet nå viser til hjemmel i lov/forskrift. Praksis viser at selskapet unntar rutinemessig dokumenter i personalmapper og innkalling til styremøter. Etter vår vurdering kan det derfor være en risiko for at dokumenter automatisk unntas uten at det foretas en konkret vurdering av hver sak. Selskapet har et skjema som skal brukes ved krav om innsyn i dokumenter. Etter regelverket er det ikke anledning til å stille krav om utfylling av et slikt skjema. Etter revisjonens vurdering er selskapet opptatt av at saksbehandlerne skal få god og regelmessig opplæring mht regler og rutiner for journalføring og behandling av post. Selv om de vi intervjuet ved de ulike enhetene mente de var oppdatert på regelverk og rutiner, viser gjennomgangen av praksis at det er forbedringsmuligheter når det gjelder fortløpende journalføring og bruk av unntakshjemler. Revisjonen anbefaler at Selskapet vurderer om det i selskapets arkivhåndbok, eventuelt i egen rutine burde gis bedre henvisning til lover og forskrifter for Hadeland EnergiNett AS. Det fortsatt er fokus på rutinene for journalføring, spesielt når det gjelder e-post. Selskapet ser nærmere på praksisen for fortløpende journalføring. Selskapet gjennomgår rutiner og praksis når det gjelder bruk av unntaksregler vedrørende personal- og ansettelsessaker og styresaker. Selskapet endrer praksis for bruken av skjema for innsynsrett. Informasjon og opplæring på journalføring i henhold til offentlighetsloven fortsatt får oppmerksomhet. Del 3 - selskapenes utbyttepolitikk Formålet er å gi en vurdering av utbyttenivåene til Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS gitt de økonomiske resultatene og verdiene i selskapene/konsernene, herunder å 1. Kartlegge utviklingen i utbyttene innen en definert tidsperiode. 2. Vurdere om utbyttenivåene er rimelige gitt de økonomiske resultatene og verdiene i selskapene. 3. Vurdere hvordan utbyttepolitikk og utbyttenivå er presentert i selskapenes rapportering. Utbyttene varierer til dels mye fra år til år. Utbetalt utbytte tilsvarer for Hadeland Kraft det doble av samlet årsresultat for perioden For Hadeland Energi utgjør utbetalt utbytte noe under halvparten av det totale årsresultatet. I fire av de ni årene ble det samlet betalt ut mer i utbytte enn 5 årsresultatet for de to konsernene. De siste tre årene har utbyttene i vært mer moderate enn i de foregående årene, målt ved utbyttegrad. 40

41 Sammenligning med andre kraftselskaper for årene tilsier at utbyttenivået i Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS ligger relativt høyt. Egenkapitalandelen i Hadeland-selskapene er imidlertid om lag på linje med, eller noe over, noenlunde sammenlignbare selskaper i kraftbransjen. Administrasjonen i selskapene vurderer kapitalsituasjonen som rimelig tilfredsstillende. Etter vår vurdering er det derfor ikke grunnlag for å hevde at det er tatt ut for mye utbytte av de to kraftselskapene, til tross for at utbyttenivåene har ligget relativt høyt. Bortsett fra et par år der det er gitt kommentarer til spesielle forhold, er det ikke gitt noen vurdering av den økonomiske utviklingen i selskapenes årsrapportering. Etter vår oppfatning kan derfor ikke årsberetningene sies å oppfylle kravene i regnskapsloven om at det skal gis en rettvisende oversikt over utviklingen, og at denne skal bygge på en «fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling». Når det gjelder utbyttene i selskapene så er det i henhold til regnskapsloven tilstrekkelig at resultatdisponeringen angis i årsregnskapet, evt i årsberetningen hvis det ikke framgår av regnskapet. Norsk RegnskapsStiftelse anbefaler i tillegg at forslaget bør begrunnes sett i forhold til foretakets eventuelle mål for kapitalstruktur, utbyttepolitikk og inntjening. Siden verken Hadeland Energi eller Hadeland Kraft har utarbeidet slike målsetninger, foreligger det ikke noe krav eller noen norm som går ut på at utbytter/forslag til utbytter burde gis en begrunnelse eller forklaring i årsberetningene. Vedlegg til sak Rapport selskapskont 41

42 10/13 Gran kommune som rasismefri sone Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 07 Saksbehandler Arne Skogsbakken Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret erklærer Gran kommune som Rasismefri Sone. 2. Kommunestyret godkjenner foreliggende utkast til avtale med Norsk Folkehjelp og Landsorganisasjonen i Norge. Saksdokumenter Brev fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet av 10. desember 2012 Beskrivelse av rasismefri sone + utkast til avtale Vedlagt Nei Saksopplysninger: Ordføreren har i brev av 10. desember 2012 fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet mottatt anmodning å erklære Gran kommune som rasismefri sone. Tilsvarende henvendelse er sendt alle landets ordførere. Konseptet Rasismefri Sone startet som et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og Landsorganisasjonen (LO) i Det er et verktøy som kan brukes til å sette fokus på offentlige og private virksomheters ansvar for et mangfoldig og likeverdig arbeidsliv. En rasismefri sone forplikter seg ved utlysing av stillinger til å oppfordre personer med minoritetsbakgrunn til å søke, og kalle inn kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn til intervju. Sonen må også ta alle henvendelser om diskriminering på arbeidsplassen alvorlig og gjøre sitt beste for å forhindre at slike situasjoner oppstår. Som Rasismefri Sone vil kommunen få: Materiell for å profilere kommunen som Rasismefri Sone Tilgang på rådgivere på feltet Synliggjøring gjennom holdningskampanjer og merkedager Elektronisk nyhetsbrev fire ganger i året med aktuelle artikler og nyheter Tilbud om kurs og aktiviteter til rabattert pris Som Rasismefri Sone forplikter kommunen seg til å: Betale årskontingent Ta alle henvendelser om diskriminering på arbeidsplassen alvorlig og gå aktivt inn for å løse konflikter når de oppstår Oppfordre personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillinger og innkalle kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn til intervju Synlig markere at kommunen er en Rasismefri Sone 42

43 I brevet fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet vises det til kommuner og bydeler i Oslo som allerede er erklærte rasismefrie soner. Innmeldingsavgiften i Rasismefri Sone for en kommune er kr , og årsavgiften er kr Vurdering: Gran kommune har ved ulike anledninger gitt klare signaler om at kommunen ønsker å være inkluderende og at diskriminering ikke aksepteres. Et eksempel er kommunens visjon «inkluderende, tradisjonsrik og nytenkende». I beskrivelsen av inkluderende heter det bl.a.: I Gran kommune vil vi at alle skal få muligheten til å oppleve seg inkludert uavhengig av status, hudfarge, legning, arbeidskapasitet eller økonomi.. Et annet eksempel er kommunens likestillingsplan som ble behandlet i kommunestyret 12. april 2012, sak 42/12. Her vedtok kommunestyret en ytterligere forsterking av allerede ambisiøse mål om rekruttering til kommunale stillinger av personer med annen etnisk bakgrunn. Det vil derfor være godt i tråd med hva Gran kommune ellers ønsker å stå for å erklære kommunen som rasismefri sone. Å bekjempe rasisme diskriminering på etnisk grunnlag tjener flere hensikter. For det første kan det bidra til enkeltmennesker får et bedre liv. For kommunen, og lokalsamfunnet for øvrig, kan bety at vi får økte ressurser, ikke minst i form av arbeidskraft. Henvendelsen fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet inngår i en rekke av forespørsler til kommunen om å bidra til det som uten tvil må karakteriseres som gode formål. Det er ikke mulig å imøtekomme alle disse forespørslene. Av økonomiske årsaker er det derfor nødvendig å prioritere blant de henvendelsene som kommer. Fordi Rasismefri Sone er et konsept som tydelige bygger opp under det Gran kommune ønsker å stå for, og fordi en tilslutning vil bidra til å synliggjøre dette enda tydeligere, har rådmannen kommet til å at det vil være riktig å anbefale kommunestyret å erklære Gran kommune som rasismefri sone. Dette innebærer samtidig en anbefaling om å slutte seg til utkastet til avtale med Norsk Folkehjelp og Landsorganisasjonen. Vedlegg til sak Vedlegg _1_1.pdf 43

44 11/13 Krisesenteret i Hønefoss godkjennelse av ny deltaker i det interkommunale samarbeidet Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 255 Saksbehandler Gaute Øvrebotten Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Kommunestyret i Gran godkjenner at Sigdal kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet som Hønefoss krisesenter. Saksdokumenter Brev fra Ringerike kommune (11/ ) Vedlagt N Saksopplysninger: Gran kommune har gått inn i det interkommunale samarbeidet om Hønefoss krisesenter i to steg: Prinsippvedtak i kommunestyresak 26/11 og vedtak om godkjenning av samarbeidsavtale i sak 7/12. Hønefoss krisesenter er et interkommunalt tiltak som driftes etter vertskommunemodellen, med Ringerike kommune som vertskommune. Deltakerkommunene betaler tilskudd til driften med et fast kronebeløp per innbygger (kr 64,50 for 2013). Rådmannen i Ringerike kommune skriver i forslag til felles saksframlegg bl.a.: «Dagens pris er holdt på et så lavt nivå som mulig, og driften er således innrettet marginalt når det gjelder bemanning. Tilbudet er allikevel faglig godt og tilfredsstiller alle krav i lovverket, men vil være svært sårbart dersom etterspørselen etter tjenester øker. Ringerike kommune vil være langt mer komfortabel med driften dersom det hadde vært grunnlag for en viss bemanningsøkning (ca. 3 årsverk) og at kommunen hadde fått dekket sine administrative merutgifter/overheadutgifter fullt ut. Skal dette kunne realiseres uten kostnadsøkninger for den enkelte kommune, er vi avhengige av at flere kommuner slutter seg til samarbeidet. Det mest gunstige for krisesenteret vil være et befolkningsgrunnlag på ca innbyggere. Ringerike kommune har derfor aktivt markedsført tilbudet ovenfor Kongsbergregionen.» Sigdal kommune har vedtatt å slutte seg til vårt interkommunale samarbeid om krisesenter. Rådmannen i Ringerike «[ ] anbefaler at Sigdal kommune blir en del av det framtidige krisesentersamarbeidet, samtidig som Ringerike kommune fortsatt søker å øke antall deltakerkommuner.» Etter samarbeidsavtalen kan ikke vertskommunen alene godkjenne nye deltakere. Utvidelse av samarbeidet må godkjennes av alle deltakerne, jf avtalens pkt. 6.1 Utvidelse av samarbeidet: «Vertskommunen forestår forhandlingene med eventuelle nye deltakere om betingelsene for 44

45 inntreden i samarbeidet, herunder kostnader knyttet til eksisterende utstyr. Utvidelse av samarbeidet med flere deltagere krever godkjenning i alle deltagerkommunenes kommunestyrer.» Vurdering: Rådmannen anbefaler kommunestyret å godkjenne Sigdal kommunes inntreden i samarbeidet om Hønefoss krisesenter. 45

46 12/13 Boligsosial handlingsplan - rapportering til kommunestyret Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Anne Grethe Hole-Stenerud Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar rapportering vedrørende boligsosial handlingsplan til orientering Saksdokumenter Rapportering - boligsosial handlingsplan (10. januar 2013) K-sak 137/12 Kommunale boliger K-sak 119/12 Kommunal planstrategi Vedlagt Nei Nei Saksopplysninger: Boligsosial handlingsplan ble vedtatt 15. september I henhold til Evaluering i planen, skal den evalueres årlig i forbindelse med utarbeidelse av årsmelding. Oppdaterte tabeller samt handlingsplanens tiltaksdel med kommentarer om status ble utsendt til kommunestyret som orientering i februar Det gjøres nå tilsvarende rapportering til kommunestyret. Oppdaterte tabeller og tiltaksdel med kommentarer om status for 2012er vedlagt. Per 10. januar 2013 er det registrert 9 flere søknader om kommunal bolig enn ved rapportering i Det er ikke gjennomført ytterligere evaluering av plan og tiltak. En endring av planen er kommet til gjennom vedtak i k-sak 137/12 om kommunale boliger Vedtaket gir føringer for arbeidet som omfattes av boligsosial handlingsplan og innarbeides i planen. Videre evaluering av planen gjennomføres som skissert i k-sak 119/12 kommunal planstrategi, hvor behovet for revisjon av boligsosial handlingsplan vurderes i tilknytning til revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Vurdering: Kunnskapen en har om boligbehovet i kommunen, viser at det er utfordringer knyttet til boligsosialt arbeid framover. Samordnet innsats er nødvendig for å møte utfordringene. Rådmannen er derfor opptatt av at boligsosial handlingsplan ses i sammenheng med øvrig planarbeid. Det legges derfor opp til at evaluering av boligsosial handlingsplan gjøres som skissert i k- sak 119/12 Kommunal planstrategi. Det er å forvente at temaer som berøres her vil ha betydning for boligsosialt arbeid og bør være med i evalueringen av planen. Rapporteringen legges fram for kommunestyret til orientering. Vedlegg til sak 46

47 rapportering boligsosial handlingsp 47

48 13/13 Kommunikasjon i Gran kommune - strategidokument , oppfølging av vedtak Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 060 Saksbehandler Kirsten Jåvold Hagen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Gran kommunestyre vedtar «Kommunikasjon i Gran kommune Strategi Saksdokumenter Kommunikasjonsstrategi Vedlagt ja Saksopplysninger: Ny kommunikasjonsstrategi for Gran kommune ble behandlet i kommunestyret Vedtaket i saken ble slik: «Kommunikasjonsstrategien vedtas. Rådmannen bes samtidig arbeide videre med en ny versjon som bl.a. legger vekt på Enda bedre lesbarhet (bruk lesbarhetskalkulatoren) Legger vekt på tovegs kommunikasjon Større åpenhet for kritikk, og oppmuntre til konstruktiv kritikk (internt og eksternt) Slik har vi fulgt opp vedtaket: enda bedre lesbarhet (bruk lesbarhetskalkulatoren) I følge lesbarhetskalkulatoren er kommunikasjonsstrategien middels vanskelig å lese, på linje med å lese en avis. Vi har endret noen ord og formuleringer for å gjøre det som står i strategien lettere å lese. legger vekt på tovegs kommunikasjon I strategien er det et gjennomtenkt skille mellom begrepene informasjon og kommunikasjon. Det er også en ordforklaring helt til slutt i dokumentet hvor vi forklarer forskjellen på begrepene. I tillegg har vi nå lagt til et eksempel på hvordan begrepene brukes. større åpenhet for kritikk, og oppmuntre til konstruktiv kritikk (internt og eksternt) Strategiens pkt. 3.2 «Kommunikasjonen skal være åpen og aktiv», første kulepunkt er endret slik: «Gran kommune skal med aktiv kommunikasjon legge til rette for innspill og bidra til åpenhet, offentlig innsyn og demokratisk deltagelse.» Vedlegg til sak 48

49 Kommunikasjonsstrat egi _

50 14/13 Valg av nytt varamedlem til ankenemnd for sakkyndig nemnd eiendomsskatt Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Kommunestyret velger følgende varamedlem til ankenemnd for sakkyndig nemnd eiendomsskatt: Saksdokumenter Kommuneloven av Saksframlegg og vedtak i K-sak 4/12 Valg av nye medlemmer til sakkyndig nemnd eiendomsskatt og sakkyndig ankenemnd eiendomsskatt Eiendomsskattevedtekter i Gran kommune sakkyndig nemnd, vedtatt i K-sak 25/05 i møte Vedlagt Nei Nei Nei Saksopplysninger: Ordføreren innvilget fritak fra politiske verv for Marianne Dæhlen (Frp), i brev av , for resten av valgperioden. Kommunestyret må oppnevne nytt varamedlem til ankenemnd for sakkyndig nemnd eiendomsskatt, for Einar Ellefsrud (Frp). Kommunestyret valgte følgende nye representanter til ankenemnd for sakkyndig nemnd eiendomsskatt i K-sak 4/12 i møtet : Einar Ellefsrud - leder Willy Westhagen - nestleder Rolf Helge Andersson Solveig Stømer Johan Grini Sigrid Hohle Bjønnes Varamedlemmer: Marianne Dæhlen (for Einar Ellefsrud) Sven Erik Solstad (for Willy Westhagen) Ole Strøm (for Sigrid Hohle Bjønnes) Odd Hovi og Vibeke Nordli Bjørnstad (for Johan Grini, Rolf Helge Andersson og Solveig Stømer) 50

51 Reglene i kommuneloven 36 nr 2 krever at hvert kjønn er representert med minst 40 % og dette prinsippet gjelder også ved oppnevning av varamedlemmer. 36 og 37 om forholdsvalg og avtalevalg gjelder tilsvarende som for valg av andre nemnder og utvalg. Vurdering: I henhold til Gran kommunes vedtekter for sakkyndig nemnd eiendomsskatt 1-2 f) er medlemmer av formannskapet inhabile til å delta i taksten som behandles av sakkyndig nemnd eiendomsskatt. Fagkoordinator for eiendomsskatt har undersøkt habilitetsreglene med KS. Vedtektene og habilitetsregelen omfatter ikke medlemmer av ankenemnda direkte, men det vil også være problematisk å inneha verv i ankenemnda samtidig som en sitter som medlem i formannskapet. Saken legges frem uten innstilling. 51

52 15/13 Valg av nytt medlem til samarbeidsutvalget (SU) for Gran kommunale familiebarnehage Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Kommunestyret velger følgende medlem til samarbeidsutvalget (SU) for Gran kommunale familiebarnehage:. Saksdokumenter Saksframlegg og vedtak i K-sak 146/11 Styrer, råd og utvalg for perioden diverse oppnevninger Vedlagt Nei Saksopplysninger: Ordføreren innvilget fritak fra politiske verv for Marianne Dæhlen (Frp), i brev av , for resten av valgperioden. Kommunestyret må oppnevne nytt medlem til samarbeidsutvalget (SU) for Gran kommunale familiebarnehage. Følgende representanter ble valgt til barnehagenes samarbeidsutvalg i kommunestyremøtet : Bjoneroa Stein Korsmo Vara: Leif Kristian Alm Solheim Martha Berger Vara: Pål Eriksen Marka Pål Arne Sangnæs Vara: Anne Solstad Leikvoll Anne Cathrine Heier Vara: Arne Sonflå Moen Inger Lise Gjerdrum Vara: Erik Molstad 52

53 Gran kommunale familie barnehage Marianne Dæhlen Vara: Jenni Jenserud Barnehage/skole Bjørklund Terje Nilsen Vara: Siw Helen Stenberg Vurdering: Saken legges frem uten innstilling. 53

54 16/13 Valg av nytt varamedlem til kontrollutvalget Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Kommunestyret velger følgende som nytt varamedlem til kontrollutvalget, for H/Frp/V: Saksdokumenter Kommuneloven av Forskrift om kontrollutvalg Saksframlegg og vedtak i K-sak 116/11 Valg av kontrollutvalg for perioden Vedlagt Nei Nei Nei Saksopplysninger: Ordføreren innvilget fritak fra politiske verv for Marianne Dæhlen (Frp) i brev av , for resten av valgperioden. Kommunestyret må oppnevne nytt varamedlem til kontrollutvalget, for H/Frp/V. Kontrollutvalget velges i henhold til kommuneloven 77, og har som oppgave å føre løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen. Reglene i kommuneloven 36 nr 2 krever at hvert kjønn er representert med minst 40 % og prinsippet gjelder også ved oppnevning av varamedlemmer. 36 og 37 om forholdsvalg og avtalevalg gjelder tilsvarende som for valg av andre nemnder og utvalg. Kommunestyret valgte følgende medlemmer til kontrollutvalget i møte sak 116/1: Morten Hagen (Gbl) -leder Harald Westby (H) -nestleder Peter Oskar Saugstad (Ap) Kari Marie Engnæs (Sp) Heidi Granli Højfeldt (Ap) Varamedlemmer: For Ap/Sp/Sv: 1. Reidun Ramse Sørensen (Ap) 2. Pål-Arne Oulie (Sp) 3. Tore Tangen (Ap) 4. Tatiana Nordhagen (Sv) For H/Frp/V: 1. Marianne Dæhlen (Frp) 2. Knut Viset (V) 54

55 3. Trine Ruud (H) For Gbl: 1. Käth Granheim (Gbl) 2. Willy Westhagen (Gbl) Følgende er utelukket fra valg til kontrollutvalget: ordfører og varaordfører medlemmer og varamedlemmer av formannskapet medlemmer og varamedlemmer av planutvalget ansatte i Gran kommune medlemmer av styret i kommunens foretak Vurdering: I saksframlegget for oppnevning av kontrollutvalget i K-sak 116/11 vurderte rådmannen endringene i forvaltningsloven 6, første ledd e) slik at verv som medlem av kontrollutvalget ikke bør kombineres med verv som styremedlem for Innlandet revisjon IKS. Kombinasjon av verv i kontrollutvalget og verv som styremedlem i interkommunal revisjon er ikke ulovlig, men vil ofte føre til inhabilitet. Saken legges frem uten innstilling. 55

56 17/13 Oppnevning av medlemmer i Gran Ungdomsråd 2013 og 2014 Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Else Hagen Lyngstad Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling: Følgende oppnevnes som medlemmer i Gran ungdomsråd for 2013 og 2014: Gran ungdomsskole: Ingeborg Sørlie Guro Stastad Anna Gamme Brandbu ungdomsskole: Kristine Næss Edvard Øverlier Karen Taaje Bjoneroa skole: Thomas Grønna Andreassen Christina Ellingsen Haugerud Hans Henrik Grelland Bohmann Frie plasser: Andris Kvam Åshild Barvik Oskar Sunde Arne Henrik Jørgensen Rebekka Haugen Saksdokumenter Vedlagt Saksopplysninger: Gran ungdomsråd sine medlemmer skal utnevnes av Kommunestyret. Ungdomsrådet har inntil 14 plasser med følgende sammensetting: 3 representanter fra Gran ungdomsskole 3 representanter fra Brandbu ungdomsskole 3 representanter fra Bjoneroa skole 5 frie plasser utenom elevrådene Det er et samarbeid med lærerne som har hovedansvar for elevrådene ved skolene for å sikre at medlemmer til ungdomsrådene blir valgt. Møtekalender 56

57 Ungdomsrådets møtekalender koordineres med kalenderen for kommunestyret og de andre utvalgene Konstituering av ungdomsrådet Ungdomsrådet velger selv verv og fordeling av oppgaver. Konstituering skjer i møte Konstitueringen skjer under forutsetning av at kommunestyret oppnevner de representantene som er foreslått. Vurdering: Det er viktig å ivareta det positive engasjementet hos de ungdommene som påtar seg oppgaven med å sitte i ungdomsrådet. Det er også viktig for Gran kommune å ha et operativt ungdomsråd slik at Kommunestyret kan få råd fra denne gruppen i saker som angår ungdom. 57

58 18/13 Endring i møteplan for kommunestyret og formannskapet og gruppeledermøtet 2013 Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /13 Ordførerens innstilling: Kommunestyret godkjenner følgende endring i møteplanen for 2013: Møtet i kommunestyret flyttes til onsdag Møtet i formannskapet flyttes til tirsdag Gruppeledermøtet flyttes til tirsdag Saksdokumenter Møteplan for formannskapet, kommunestyret, planutvalget, administrasjonsutvalget og gruppeledermøtet for 2013, vedtatt i K-sak 91/12 i møtet Vedlagt Nei Saksopplysninger: Møteaktiviteter i 2013, blant annet enkelte arrangementer i regi av KS, gir behov for endring i møteplanen som er vedtatt for kommunestyret, formannskapet og gruppeledermøtet. Vurdering: Ordføreren foreslår å flytte mai-møtet for kommunestyret til onsdag , og augustmøtene i formannskapet og gruppeledermøtet til tirsdag

59 19/13 Utredning installasjon varmepumper alternativt flis/pellets - utvalgte kommunale bygg Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 610 Saksbehandler Bernt Walter cobsen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 2/13 Møtebehandling Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret vedtar å gjennomføre utredning av overgang til varmepumpe alternativt flis-/pelletsfyring for følgende formålsbygg: - Bjoneroa skole - Gran arbeids- og treningssenter - Fredheim skole - Sanne skole - Huset Utredningen gjennomføres innenfor en kostnadsramme på ,-NOK eks mva i henhold til tilbud av fra RAAD Rådgivende Ingeniører AS og forutsettes ferdigstilt innen Utgiften finansieres ved bruk av tilleggsbevilgning fra disposisjonsfond (konto ) til konto Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å gjennomføre utredning av overgang til varmepumpe alternativt flis-/pelletsfyring for følgende formålsbygg: - Bjoneroa skole - Gran arbeids- og treningssenter - Fredheim skole - Sanne skole - Huset Utredningen gjennomføres innenfor en kostnadsramme på ,-NOK eks mva i henhold til tilbud av fra RAAD Rådgivende Ingeniører AS og forutsettes ferdigstilt innen Utgiften finansieres ved bruk av tilleggsbevilgning fra disposisjonsfond (konto ) til konto

60 Saksdokumenter Tilbud RAAD Rådgivende Ingeniører AS Vedlagt Nei Saksopplysninger: Det vises til tidligere behandlinger i kommunestyret av eventuell overgang til varmepumper alternativ flis-/pelletsfyring ved utvalgte kommunale formålsbygg. Det er innhentet tilbud fra RAAD Rådgivende Ingeniører AS på en slik utredning for følgende bygg: - Bjoneroa skole - Gran arbeids- og treningssenter - Fredheim skole - Sanne skole - Huset Utredningen er forutsatt å ta 110 timer til en samlet pris på ,-NOK eks mva. Vurdering: Klima og energiplanen for Gran kommune sier som mål for Gran kommune: «arbeide for å redusere energiforbruket vesentlig ved energieffektivisering og energiomlegging». Samtidig skal Gran kommune legge om til fornybar energikilder. For å vurdere muligheten for å gå over til varmepumpe alternativ flis-/pelletsfyring er en slik utredning nødvendig. Det har også vært vurdert om utredningen også skulle omfatte skolene Solvang, Bjørklund og Fagerlund. Siden kommunestyret har vedtatt at disse skal slås sammen, synes det lite aktuelt. Dersom kommunestyret skulle ønske at disse skolene også omfattes av utredningen, vil det innebære en merkostnad på anslagsvis kr

61 20/13 Nettplan Stor Oslo - alternative traseer for strømforsyningslinjer - høringsuttalelse Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Kommunestyret /13 Planutvalget har behandlet saken i møte sak 6/13 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Utvalgsleder Tine Øverlier (Ap) Kommunalsjef Leif Arne Vesteraas Wenche Strand (Ap) Ole cob Rognstad (Ap) Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Gran kommune ber Statnett prioritere nedlegging av Vinstralinja på strekningen fra Lygna og sørover. Fra Lygna og nordover ber Gran kommune om at Statnett vurderer om det er mulig å legge Røykås Fåberglinja over på Vinstralinjas trase. Dersom Statnett foreslår å opprettholde Vinstralinja fra Lygna og sørover, ønsker Gran kommune en utredning av mulighetene for å legge linja i bakken gjennom tettbebyggelsen i Gran. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Gran kommune ber Statnett prioritere nedlegging av Vinstralinja på strekningen fra Lygna og sørover. Fra Lygna og nordover ber Gran kommune om at Statnett vurderer om det er mulig å legge Røykås Fåberglinja over på Vinstralinjas trase. Dersom Statnett foreslår å opprettholde Vinstralinja fra Lygna og sørover, ønsker Gran kommune en utredning av mulighetene for å legge linja i bakken gjennom tettbebyggelsen i Gran. Saksdokumenter Statnett Alternativsanalyse Vedlagt 61

62 Saksopplysninger: Gran kommune har mottatt brev fra Statnett, datert , med ønske om innspill på alternative løsninger for framtidens kraftforsyning i hovedstadsregionen. Etter planen skal Statnett våren 2013 velge løsninger for et framtidig sentralnett. Det vil bli søkt konsesjon for enkeltprosjekter etter hvert som det blir behov. Dagens sentralnett for strømforsyning til hovedstadsregionen er gammelt og må skiftes ut i løpet av de neste 20 årene. Statnett forventer økt avhengighet av strøm. Siden 1990 har strømforbruket økt med 30 prosent uten at kapasiteten i sentralnettet har økt. Flere av ledningene inn til regionen blir belastet helt opp mot sin kapasitetsgrense i perioder med høyt strømforbruk. En betydelig befolkningsvekst i Oslo-regionen vil øke forbruket, mens energieffektivisering og andre tiltak vil dempe veksten noe. Det prosjektutløsende behovet er todelt: 1. Alder: Sentralnettet i Oslo og Akershus er gammelt. Det må fornyes og forsterkes for å møte framtidens krav til forsyningssikkerhet. 2. Kapasitet: Sentralnettet i Oslo og Akershus må dimensjoneres til å møte framtidens etterspørsel etter strøm. Strømforsyningen planlegges forsterket ved at framtidens linjer takler 420 kv mot dagens 300 kv. Oppgraderingen innebærer enten at eksisterende 300 kv ledninger bygges om eller at de byttes ut med en helt ny 420 kv ledning. Siden oppgradering til 420 kv gir en stor kapasitetsøkning, kan noen av de gamle linjene legges ned. Mellom Oslo og Lillehammer går det to 300 kv-ledninger på vestsiden av Mjøsa og videre gjennom Gran og Lunner øst for rv4. Disse to linjene foreslås erstattet av en ny 420 kv-ledning. Ulven-Roa-Vardal-Fåberg (Vinstralinja) linja går over Lygna til Hvalebykampen, passerer mellom Skjervum og nordre Ålsbygd, går gjennom søre Ålsbygd i retning Elgsjøen i Lunner. Traseen går til dels gjennom bebygd område i Gran. Vist med turkis i kartet. Røykås-Fåberg linja kommer over Høgkorset til Lygna, forbi Målsjøen og Framstadsæter til Våja. Traseen berører lite bebyggelse i Gran. Vist med orange i kartet. Røykås - Fåberg Høgkorset Vinstralinja 62 Lygna