Tverrfaglig poliklinisk behandling av sykelig overvekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tverrfaglig poliklinisk behandling av sykelig overvekt"

Transkript

1 Tverrfaglig poliklinisk behandling av sykelig overvekt Femteårsoppgave i stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø. Av Sindre Hellum Olaisen, MK- 06. Veiledere: PhD. Samira Lekhal og Prof. dr. med Jon Florholmen Bodø,

2 Innholdsfortegnelse Resymé... 3 Bakgrunn... 4 Forekomst... 4 Komorbiditet og patofysiologi... 4 Samfunnsmedisinske aspekter... 5 Behandling... 6 Norske retningslinjer... 6 Målsetning... 7 Metoder... 8 Seleksjonskriterier... 8 Studieprotokoll... 8 Statistiske analyser... 9 Resultater Beskrivelse av deltakergruppen ved oppstart av studien Vektreduksjon og endringer i biokjemiske markører for lipidmetabolisme, glukosemetabolisme og inflammasjon Diskusjon Konklusjoner Referanser Appendix Tabeller

3 Resymé Bakgrunn: Overvektsepidemien skrider frem og rammer stadig flere over hele verden. Verdens helseorganisasjon har innsett alvoret og laget en plan for å forebygge livsstilssykdommer. Det norske Helse- og omsorgsdepartementet har pålagt helseregionene å etablere behandlingstilbud for pasienter med helseproblemer som følge av uttalt overvekt og fedme, og Senter for sykelig overvekt ved Universitetssykehuset i Nord- Norge, Tromsø, er opprettet som respons til dette. Formålet med oppgaven: - Å skaffe en oversikt over hvorvidt kriteriene for henvisning er oppfylt i det første pasientmaterialet fra Senter for sykelig overvekt. - Å kartlegge forekomst av komorbiditet i deltakergruppen og vurdere effekt av tiltak hos oppfølgingsgruppen. Grunnleggende framgangsmåte: Det ble registrert antropometriske mål og blodprøver hos 295 pasienter som ble tatt inn til primærvurdering ved Senter for sykelig overvekt i registreringsperioden. Nye blodprøver ble tatt etter 6-12 måneder oppfølging og nye vektmålinger ble utført etter 3, 6 og 12 måneder for 42 pasienter som fikk tverrfaglig poliklinisk behandling. Viktigste funn: I hele deltakergruppen (n=295) var gjennomsnittlig BMI 42.8 ved første konsultasjon. 69.2% av deltakerne hadde BMI over 40 og av disse hadde 53.9% kjent komorbiditet. 6.1% hadde BMI under 35. Oppfølgingsgruppen (n=42) oppnådde et gjennomsnittlig vekttap på 15.1 kg etter tolv måneder (p=0.008) Dette tilsvarer en reduksjon i gjennomsnittlig vekt på 12.2%. Det ble observert en reduksjon i gjennomsnittlig BMI fra 43.4 ved oppstart til 38.5 etter livsstilsintervensjon. Blodprøver etter behandling viste signifikant reduserte verdier for serum triglycerider, glukose og C- peptid. Hovedkonklusjoner: Konservativ behandling av sykelig overvekt i form av livsstilsintervensjon gir reduksjon i vekt og komorbiditet. Dette er også bekreftet i tidligere studier. Majoriteten av henviste pasienter fyller nasjonale kriterier for behandling av sykelig overvekt i spesialisthelsetjenesten. Bariatrisk kirurgi er i dag en etablert og dokumentert behandlingsform hos pasienter med sykelig overvekt, men ikke alle ønsker, eller fyller kriteriene for, bariatrisk kirurgi. Med sterkt økende overvekt blant befolkningen er det av vesentlig betydning å dokumentere effekt av livsstilsintervensjon. 3

4 Bakgrunn Overvekt og fedme er tilstander med abnorm og overflødig fettakkumulasjon som kan gi negative konsekvenser for helse. Overvekt skyldes en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk [1]. Kroppsmasseindeks (BMI: Body Mass Index = kroppsvekt i kg dividert på kvadratet av kroppshøyde i meter) brukes ofte for å kvantifisere et individs kroppsbygning og reflekterer individets genetikk og akkumulerte energibalanse [2]. Fordeler med å bruke BMI er at den er enkel å kalkulere og sammenlignbar for begge kjønn og for forskjellige aldersgrupper blant voksne. Det må allikevel bemerkes at individer med samme BMI kan ha varierende grad av fettakkumulasjon. Verdens helseorganisasjon definerer overvekt som BMI 25 og fedme som BMI 30 [1]. Forekomst Overvekt er et raskt økende problem i store deler av verden. Det som før var ansett som et overflodsproblem rammer nå i stadig større grad mindre ressursrike områder av verden. I 2005 var anslagsvis 1.6 milliarder voksne (over fylte 15 år) overvektige og omtrent 400 millioner tilfredsstilte kravet for fedme. WHO predikerer en økning til 2.3 milliarder overvektige og 700 millioner fete voksne globalt i 2015 [1]. Blant norske menn har man sett en jevnt økende prevalens av fedme siden tallet, mens utviklingen blant norske kvinner har fulgt en U- formet kurve, der man så en nedgang i prevalens fram til slutten av 70- tallet før prevalensen økte [3]. Tall fra viser at prevalensen av fedme blant åringer i Norge er 18.5% for menn og 16% for kvinner [4]. Sykelig overvekt defineres som BMI 40, eller BMI 35 med alvorlig komorbiditet. Det er antydet at 2% av den norske befolkning har sykelig overvekt [5]. Komorbiditet og patofysiologi Det har blitt påvist en reduksjon i forventet levetid på opptil 7 år for 40- årige individer med fedme sammenlignet med normalvektige 40- åringer [6]. Overflødig kroppsvekt utgjør et vesentlig bidrag til sykdomsbyrden i store deler av verden. Mange av de potensielle komorbiditetene ved overvekt og fedme inngår som en del av det metabolske syndrom. Kriteriene for metabolsk syndrom er stor livvidde, hypertensjon og unormale serumkonsentrasjoner av triglycerider, HDL- kolesterol og glukose (fastende). Diagnosen kan stilles dersom minimum tre av disse kriteriene er tilfredsstilt. Forhøyet serumglukose som følge av insulinresistens er et resultat av intracellulær fettdeponering og utskillelse av en rekke endokrint og parakrint virkende substanser fra fettvevet, samt infiltrasjon av fett i betaceller i pankreatiske celleøyer. Abdominal fedme forverrer problemet ytterligere, sannsynligvis som et resultat av forstyrret hepatisk metabolisme. Influx av fettsyrer, cytokiner og hormoner gjennom portvenen fra omentale adipocytter fører til økt syntese av apolipoprotein B og VLDL i tillegg til økt insulinproduksjon. Hypertensjon er et resultat av minimum tre faktorer: økningen i 4

5 blodvolum som følger økt kroppsmasse, utslipp av angiotensinogen fra adipocytter og økt viskositet av blodet som følge av utslipp av substanser som påvirker koagulasjonssystemet [7]. Hypertensjon, dyslipidemi og diabetes er kjente risikofaktorer for en rekke alvorlige sykdommer, for eksempel kardiovaskulær sykdom og cerebrovaskulære hendelser [8, 9]. Det er foreslått at fedme kan gi høyere risiko for dødelig hjertesydom, tilsynelatende også etter korreksjon for kjente kardiovaskulære risikofaktorer. Én teori er at dette kan skyldes den systemiske inflammatoriske tilstanden som oppstår som følge av fedme. Behandling av komorbiditeter som i seg selv er risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom er derfor muligens ikke nok. Fremtidig forskning vil forhåpentligvis klargjøre dette temaet nærmere [10]. Det er også en sammenheng mellom fedme og visse cancertyper. Dette dreier seg hovedsakelig om cancer i bryst, tykktarm, endometrie, nyre og øsofagus [11]. Det er foreslått en sammenheng mellom brystkreft og hormonelle endringer i forbindelse med overvekt. Unormale nivåer av fritt østrogen som følge av perifer omdanning av kjønnshormoner i fettvev av aromatase i kombinasjon med lave konsentrasjoner av sex- steroid binding globulin er tilsynelatende relatert til brystkreft hos postmenopausale kvinner. Dette kan også være en del av patogenesen bak endometriecancer og prostatacancer hos overvektige [7]. Det er estimert at 6% av primær infertilitet skyldes overvekt [12]. Polycystisk ovariesyndrom er knyttet til insulinresistens og forstyrrelser i kjønnshormonbalansen, delvis grunnet økt aromataseaktivitet. Artritt, urinsyregikt, søvnapnø, gallestein og non- alkoholisk steatohepatitt, i tillegg til depresjon (hos kvinner) og spiseforstyrrelser er andre kjente komorbiditeter [7]. Det har vist seg at grad av overvekt har betydning for risiko for utvikling av komorbiditet: jo høyere BMI, jo høyere risiko for komorbiditet [13], men det finnes stadig økende evidens for at også mindre, persisterende vekttap, på 5-10%, kan gi stor helsegevinst [14]. Individer med fedme kan altså oppnå stor helsegevinst ved å redusere kroppsvekt, selv om man ikke når normalvekt [15, 16]. Samfunnsmedisinske aspekter Sosioøkonomiske kostnader relatert til fedme er allerede høye, og vil sannsynligvis øke i fremtiden [17, 18]. I lys av den stadig voksende sykdomsbyrden som utgjøres av ikke- smittsomme sykdommer verden over, poengterte WHO i et skriv fra 2004 viktigheten av å utvikle globale og nasjonale strategier for å forebygge problemene som medfølger overvekt og sedantiv livsstil. De viktigste risikofaktorene for ikke- smittsomme sykdommer er hypertensjon, hyperkolesterolemi, overvekt eller fedme, inadekvat inntak av frukt og grønnsaker, tobakkmisbruk og fysisk inaktivitet. Fem av disse risikofaktorene henger tett sammen med diett og fysisk aktivitet [19]. I Norge har Helse- og omsorgsdepartementet pålagt helseregionene å 5

6 etablere et behandlingstilbud for pasienter med helseproblemer som følge av sterk overvekt og fedme [5]. Senter for sykelig overvekt (SSO) ved Universitetssykehuset i Nord- Norge (UNN), Tromsø, er ett av etablissementene som er opprettet som respons på dette. Behandling Grunnleggende behandlingstiltak for pasienter med overvekt og fedme er endrede kostholdsvaner og økt fysisk aktivitet. Som supplement til disse tiltakene er det aktuelt for noen pasienter med medikamentell behandling eller bariatrisk kirurgi [5]. Inntil nylig har bariatrisk kirurgi blitt ansett som det best dokumenterte behandlingsalternativet for sykelig overvekt [20]. Det er imidlertid ikke alle pasienter med sykelig overvekt som ønsker bariatrisk kirurgi [21], og heller ikke alle er kandidater for operativ behandling [22]. Det eksisterer derfor et behov for å utvikle ikke- kirurgiske behandlingsalternativer som fasiliterer vekttap og vedlikehold av vekt over tid. Nyere studier har vist tilsvarende vektnedgang etter intensiv livsstilsintervensjon som etter bariatrisk kirurgi. I en amerikansk studie så man et gjennomsnittlig vekttap på 35 kg etter 12 ukers intensiv atferdsterapi [23]. Studier som sammenligner konservative behandlingsalternativer med bariatrisk kirurgi har påvist at konservativ behandlig kan gi et mindre, men likevel signifikant, vekttap med tilsvarende reduksjon i risikofaktorer og komorbiditet [24, 25]. Norske retningslinjer I det norske helsevesenet er det slik at personer med sykelig overvekt kan henvises til spesialisthelsetjenesten når behandlingstilbud i primærhelsetjenesten ikke har gitt resultat. Aktuelle tiltak i allmennpraksis er utredning av årsaker og følgesykdommer til overvekten. Det er visse kriterier som må tilfredsstilles for at pasienten skal bli tatt inn til behandling i spesialisthelsetjenesten: BMI 40 eller BMI mellom 35 og 40 med alvorlig komorbiditet [5]. I prioriteringsforskriften 2: «Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten» står det: Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetslovens 2-1 annet ledd når: 1. Pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og 2. Pasienten, med det unntaket som er nevnt i 3 annet ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og 3. De forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes at pasientens livskvalitet uten behandling merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale livsfunksjoner som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. 6

7 Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det foreligger god dokumentasjon for at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert behandling kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av behandlingen. I skrivet «Utredning og behandling av sykelig overvekt i spesialisthelsetjenesten, voksne» fra 2007 er det slått fast at arbeidsgruppen oppfatter det slik at de fleste pasienter som henvises og får behandling i spesialisthelsetjenesten for sin sykelige overvekt vil oppfylle disse tre prioriteringskriteriene og derfor ha rett til nødvendig helsehjelp. Det poengteres også at vektreduksjon har størst betydning for pasienter med følgesykdommer og spesialisthelsetjenesten bør derfor prioritere pasienter med følgesykdommer [5]. Målsetning Målsetningen med denne oppgaven er å fremskaffe en oversikt over hvorvidt kriterier for henvisning og behandling hos spesialisthelsetjenesten er oppfylt blant pasienter som er henvist til SSO i registreringsperioden. Med dette blir det også viktig å fremskaffe en oversikt over risikoprofil og komorbiditet hos studiedeltakerne og effekt av tiltak hos pasienter som har gjennomgått tverrfaglig poliklinisk behandling. 7

8 Metoder Seleksjonskriterier 295 pasienter (100 menn og 195 kvinner) deltok i studien. Inklusjonskriteriene var alder mellom 18 og 65 år og BMI > 40 eller BMI > 35 med komorbiditet. Eksklusjonskriteriene omfattet pågående eller planlagt graviditet, deltakelse i annet behandlingsprogram for overvekt, tidligere bariatrisk kirurgi, alkohol- eller rusmiddelmisbruk, psykisk sykdom og funksjonshemning som kunne virke inn på evnen til å følge behandlingsopplegget. Samtlige deltakere ga skriftlig samtykke før rekruttering til studien og tillatelse ble innhentet fra regional etisk komité ved Universitetssykehuset i Nord- Norge. I registreringsperioden ble 295 pasienter henvist og tatt inn til primærvurdering ved SSO. Totalt 137 pasienter ble henvist til Nordlandssykehuset Bodø for bariatrisk kirurgi og 27 ble henvist til opphold ved rehabiliteringsinstitusjon. 42 pasienter ble fulgt opp i tverrfaglig poliklinikk ved SSO. De resterende ble etter primærvurdering rehenvist til fastlege for videre oppfølging i primærhelsetjenesten. Hvilket behandlingsalternativ som ble igangsatt i hvert enkelt tilfelle var resultat av en vurdering basert på etablert komorbiditet, pasientens foretrukne behandling og selv- rapportert motivasjon for livsstilsendring. Studieprotokoll Studien tok for seg pasienter som ble henvist til SSO ved UNN. Deltakerene gjennomgikk et basisprogram som besto av to individuelle konsultasjoner med sykepleier og lege etterfulgt av et gruppemøte (8-10 pasienter) med multidisiplinær veiledning. Gruppemøtet besto av kosthold- og treningsveiledning. Prinsipper fra kognitiv atferdsterapi ble benyttet som klinisk verktøy for å fasilitere atferdsendring under behandlingen med livsstilsintervensjon. Deltakerene gjennomgikk et 6 måneder langt vekttapsprogram og deretter et 6 måneder langt vedlikeholdsprogram. Underveis ble deltakerene fulgt opp av allmennlege hver uke og hver uke av SSO ved UNN, både av sykepleier og lege. Blodprøver ble registrert ved første konsultasjon og etter 12 måneder og analysert for totalkolesterol, HDL- kolesterol, triglycerider, glukose, HbA1c, C- peptid og C- reaktivt protein (CRP) med standard laboratorieteknikk. Kroppsvekt, hals-, liv- og hofteomkrets ble registrert ved første konsultasjon og ved hver konsultasjon ved SSO under vekttap- og vedlikeholdsperioden. Prinsipper fra kognitiv atferdsterapi ble gjentatt under konsultasjonene for å hjelpe pasientene å holde fokus på atferdsendring under tiden livsstilsintervensjonen pågikk. 8

9 Statistiske analyser Statistiske analyser ble utført med SPSS 18.0 (SPSS Inc., Chicago, IL). Alle variabler ble sjekket angående deres normalfordeling. Forskjeller mellom grupper ble analysert med t- test for kontinuerlige variabler og χ 2 - test for kategoriske variabler. Ettutvalgs T- test ble brukt for å analysere forskjell over tid. Statistisk signifikans ble antatt ved p- verdier under

10 Resultater Beskrivelse av deltakergruppen ved oppstart av studien Av de 295 pasientene som ble henvist til SSO i studieperioden fullførte 42 pasienter ett år med tverrfaglig poliklinisk behandling og utgjør oppfølgingsgruppen. Flere pasienter har blitt inkludert i etterkant, men har ennå ikke fullført oppfølgingsperioden når denne oppgaven skrives. Disse deltakerne har blitt inkludert i kontrollgruppen for de statistiske analysene ved oppstart av studien. Tabell 1 oppsummerer registrerte karakteristika ved førstegangskonsultasjon hos SSO for deltakerne i kontrollgruppen og oppfølgingsgruppen. Oppfølgingsgruppen hadde en gjennomsnittlig BMI på 43.4 ved første konsultasjon. Det var ingen signifikant forskjell i antropometriske mål eller komorbiditet mellom de to gruppene. Det var imidlertid signifikant færre deltakere med kardiovaskulær sykdom i oppfølgingsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. I hele deltakergruppen (n=295) var gjennomsnittlig BMI 42.8 ved første konsultasjon. Laveste registrerte BMI var 28.5 og høyeste BMI var 66. Av hele deltakergruppen hadde 91 (30.8%) deltakere BMI under 40. Av disse hadde 28 (30.8%) diabetes, 18 (19.8%) hadde kjent hjertesykdom, 3 (3.3%) hadde hatt dyp venetrombose eller emboli og 4 (4.4%) brukte antikoagulasjon. 53.9% av pasientene i denne gruppen hadde kjent diabetes mellitus, hjertesykdom eller tromboembolisk tilstand. 10 av pasientene med BMI under 40 var med i oppfølgingsgruppen. I hele deltakergruppen hadde totalt 18 (6.1%) deltakere BMI under 35. Av disse hadde 5 (27.8%) diabetes, 4 (22.2%) hadde kjent hjertesykdom. Det var ingen pasienter i denne gruppen med kjent dyp venetrombose eller emboliske episoder i sykehistorien. Kun 1 (5.6%) av pasientene i gruppen med BMI under 35 brukte antikoagulasjon. 3 av disse pasientene inngikk i oppfølgingsgruppen. Gjennomsnittlig BMI blant disse deltakerne var Laboratorieanalyser ved inntak til studien viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene i biokjemiske markører for lipid- og karbohydratmetabolismen, unntatt for serumglukose, som var signifikant høyere i oppfølgingsgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen (henholdsvis mmol/l og mmol/l, p=0.023). Resultater fra laboratorieanalyser ved første konsultasjon er fremstilt i tabell 2. 10

11 Vektreduksjon og endringer i biokjemiske markører for lipidmetabolisme, glukosemetabolisme og inflammasjon Som presentert i tabell 3, hadde oppfølgingsgruppen et gjennomsnittlig vekttap på 15,1 kg etter tolv måneder (p=0.008) Dette tilsvarer en reduksjon i gjennomsnittlig vekt på 12.2%. Det ble observert en reduksjon i gjennomsnittlig BMI fra 43.4 ved oppstart til 38.5 etter livsstilsintervensjon. Blodprøver fra deltakerne ble analysert ved oppstart og mellom seks og tolv måneders oppfølging. Resultatene fra disse laboratorieprøvene er presentert i tabell 5. Ingen signifikant endring kunne påvises for totalkolesterol, HDL- kolesterol eller CRP. En kunne imidlertid observere signifikant reduksjon i verdiene for serum triglycerider, glukose og C- peptid. Reduksjon i HbA1c viste seg å være grensesignifikant (gjennomsnittlig differanse , p=0.066). 11

12 Diskusjon Etter de norske retningslinjene kan pasienter henvises til spesialisthelsetjenesten når behandlingstilbud i primærhelsetjenesten ikke har gitt effekt [5], og dette kriteriet forutsettes oppfylt for alle pasientene i gruppen. Når det gjelder krav til alvorlighetsgrad av overvekten er henvisningskriteriene BMI over 40 eller BMI over 35 med komorbiditet [5]. Gjennomsnittlig BMI i hele gruppen av henviste pasienter var Av deltakerne med BMI under 40, hadde rundt en tredjedel diabetes mellitus og rundt en femtedel hadde kjent hjertesykdom. 3.3% hadde hatt dyp venetrombose eller embolisk episode. Disse tilstandene må kunne anses som alvorlige følgesykdommer. For enkelte potensielle komorbiditeter, for eksempel søvnapnoe, depresjon og infertilitet, er det ikke registrert data, og dette er en av metodens svakheter. 46,1% av pasientene med BMI under 40 hadde ikke kjent diabetes mellitus, hjertesykdom eller tromboembolisk tilstand. Dette tallet har begrenset pålitelighet, siden det kan foreligge andre følgesykdommer som ikke er registrert og i tillegg kan noen av pasientene ha hatt mer enn én av disse tilstandene slik at det har blitt gjort dobbeltregistrering i resultatene som er presentert. 6.1% av henviste pasienter hadde BMI under 35, gjennomsnittlig BMI i denne gruppen var Et annet element som har betydning i den initiale vurderingen av hvorvidt pasienten har rett på behandling innenfor spesialisthelsetjeneste, er om en vil oppnå redusert livslengde og livskvalitet ved utsettelse av behandlingen (jamført prioriteringsforskriften 2). Dette er i praksis en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle og ikke mulig å si noe om ut fra denne oppgaven. Flere studier bekrefter redusert livskvalitet hos pasienter med sykelig overvekt [26-28]. Vektreduksjon er en følge av endret livsstil. Det er ikke gjort studier som ser på hvorvidt det er endret atferd, bedre kontroll og nye levevaner som gir bedret livskvalitet eller om det er vektreduksjonen i seg selv. I vår studie har vi ikke registrert arbeidsførhet før og etter behandling. Dette er også et aspekt som kan tenkes å påvirke livskvalitet. Det finnes dokumentasjon for at økende grad av overvekt er relatert til økende risiko for følgesykdommer [13]. Dersom tiltak i primærhelsetjenesten ikke har hatt effekt, vil det derfor kunne være gunstig å starte livsstilsintervensjon, selv om pasienten ikke kan klassifiseres som sykelig overvektig. I en generell vurdering av argumenter for og i mot inntak av pasienter som ikke oppfyller henvisningskriteriene, kan man tenke seg fordeler ved at man behandler overvektige før følgesykdommene oppstår, og samfunnet spares for utgifter ved at man forebygger fremtidige større behandlingsutgifter. Selv om pasienten ikke har en målbar komorbiditet, kan behandling ha effekt på pasientens livskvalitet ved at man forebygger depresjon, dårlig selvbilde etc. Argumenter mot er at spesialisthelsetjenestens kapasitet til å ta i mot pasienter vil kunne overgås. Dette vil også kunne føre til økt medikalisering av overvektige 12

13 personer, altså at alle behandles som om de vil utvikle komorbiditet. Dette kan igjen føre til økt belastning for de det gjelder, og i tillegg økte utgifter for samfunnet. Det ble observert en signifikant reduksjon i gjennomsnittsvekt i oppfølgingsgruppen etter gjennomgått tverrfaglig poliklinisk behandling. Tilsvarende resultater har tidligere blitt beskrevet i andre studier [23, 25, 29]. Oppfølgingsgruppen oppnådde signifikant reduserte serumverdier av C- peptid og glukose (fastende), og man så også en reduksjon i gjennomsnittlig HbA1c- konsentrasjon som ikke var signifikant (p=0.066). Disse resultatene antyder at pasientene oppnådde økt insulinsensitivitet i løpet av livsstilsintervensjonen. I tillegg så man en signifikant reduksjon i triglyceridkonsentrasjon. Redusert insidens av diabetes type II selv ved mindre vekttap er også vist i tidligere studier [15]. Det kan se ut som om helsegevinsten er størst av 5-10% vekttap. Dette reflekteres også i funn fra vår studie og viser viktigheten av å motivere pasienter selv for mindre vekttap. Også i et folkehelseperspektiv er budskapet om bedret helse og redusert risiko for sykdom selv ved moderat vektreduksjon viktig. Konklusjoner Økende grad av overvekt og dertilhørende følgesykdom fører til økt behov for behandling. Bariatrisk kirurgi er dokumentert som behandling ved sykelig overvekt, men ikke alle pasienter ønsker, eller fyller kriteriene for, bariatrisk kirurgi. Viktigheten av å dokumentere alternative behandlingsformer er økende. Oppfølging i tverrfaglig poliklinikk med fokus på livsstilsendring kan gi reduksjon i vekt og komorbiditet. 13

14 Referanser 1. World Health Organization, Obesity and Overweight, Fact Sheet No. 311, Waaler, H.T., Height, weight and mortality. The Norwegian experience. Acta medica Scandinavica. Supplementum, : p Meyer, H.E. and A. Tverdal, Development of body weight in the Norwegian population. Prostaglandins, leukotrienes, and essential fatty acids, (1): p Ulset, E., R. Undheim, and K. Malterud, [Has the obesity epidemic reached Norway?]. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, (1): p Utredning og behandling av sykelig overvekt i spesialisthelsetjenesten Voksne., 2007, Interregional arbeidsgruppe. 6. Peeters, A., et al., Obesity in adulthood and its consequences for life expectancy: a life- table analysis. Annals of internal medicine, (1): p Haslam, D.W. and W.P. James, Obesity. Lancet, (9492): p Hennekens, C.H., Increasing burden of cardiovascular disease: current knowledge and future directions for research on risk factors. Circulation, (11): p Catto, A.J. and P.J. Grant, Risk factors for cerebrovascular disease and the role of coagulation and fibrinolysis. Blood coagulation & fibrinolysis : an international journal in haemostasis and thrombosis, (6): p Logue, J., et al., Obesity is associated with fatal coronary heart disease independently of traditional risk factors and deprivation. Heart, (7): p IARC, IARC Hanbook of Cancer Prevention, Volume 6: Weight Control and Physical Activity2002: International Agency for Research on Cancer. 12. Green, B.B., N.S. Weiss, and J.R. Daling, Risk of ovulatory infertility in relation to body weight. Fertility and Sterility, (5): p Must, A., et al., The disease burden associated with overweight and obesity. JAMA : the journal of the American Medical Association, (16): p Blackburn, G., Effect of degree of weight loss on health benefits. Obesity research, Suppl 2: p. 211s- 216s. 15. Lindstrom, J., et al., Sustained reduction in the incidence of type 2 diabetes by lifestyle intervention: follow- up of the Finnish Diabetes Prevention Study. Lancet, (9548): p Pasanisi, F., et al., Benefits of sustained moderate weight loss in obesity. Nutrition, metabolism, and cardiovascular diseases : NMCD, (6): p Obesity in Europe - The Case for Action James, P.T., Obesity: the worldwide epidemic. Clinics in dermatology, (4): p Global strategy on diet, physical activity and health Sjostrom, L., et al., Lifestyle, diabetes, and cardiovascular risk factors 10 years after bariatric surgery. The New England journal of medicine, (26): p Strømmen, M., et al., Bariatric surgery or lifestyle intervention? An exploratory study of severely obese patients' motivation for two different treatments. Obesity Research & Clinical Practice, (4): p

15 22. Elder, K.A. and B.M. Wolfe, Bariatric surgery: a review of procedures and outcomes. Gastroenterology, (6): p Anderson, J.W., et al., Weight loss and long- term follow- up of severely obese individuals treated with an intense behavioral program. International journal of obesity, (3): p Martins, C., et al., Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity- Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities at 1 Year. Obesity surgery, Hofso, D., et al., Obesity- related cardiovascular risk factors after weight loss: a clinical trial comparing gastric bypass surgery and intensive lifestyle intervention. European journal of endocrinology / European Federation of Endocrine Societies, (5): p Poves Prim, I., et al., Quality of life in morbid obesity. Revista espanola de enfermedades digestivas : organo oficial de la Sociedad Espanola de Patologia Digestiva, (3): p Castres, I., et al., Quality of life and obesity class relationships. International journal of sports medicine, (11): p Duval, K., et al., Health- related quality of life in morbid obesity. Obesity surgery, (5): p Anderson, J.W., S.B. Conley, and A.S. Nicholas, One hundred pound weight losses with an intensive behavioral program: changes in risk factors in 118 patients with long- term follow- up. The American journal of clinical nutrition, (2): p

16 Appendix Tabeller Tabell 1: Karakteristika ved oppstart Kontrollgruppen (n=253) Oppfølgingsgruppen (n=42) p- verdi Kjønn (hunkjønn) 165 (65.2%) 30 (71.4%).431 a) Diabetes Mellitus 56 (22.1%) 14 (33.3%).114 a) Hjertesykdom 43 (17.0%) 1 (2.4%).014 a) Tromboembolisk tilstand 9 (3.6%) 2 (4.8%).711 a) Antikoagulasjon 11 (4.3%) 2 (4.8%).912 a) Vekt (kg) ( ) ( ).902 Høyde (cm) (9.1718) (8.1315).297 BMI (kg/m 2 ) (6.0266) (6.2218).470 Halsomkrets (cm) ( ) ( ).891 Livvidde (cm) ( ) ( ).580 Hoftevidde (cm) ( ) ( ).448 Systolisk blodtrykk (mmhg) (17.095) (24.614).621 Diastolisk blodtrykk (mmhg) (10.980) (12.848).563 Tabell 1: Fordeling av gjennomsnitt (standardavvik) av variablene for de to gruppene ved oppstart av studien. p- verdier for forskjellen ble utregnet med t- test for uavhengige utvalg. a) For de nominale variablene vises resultatene som antall (prosent). P- verdiene for de nominale variablene ble bestemt med Pearsons kjikvadrattest. Tabell 2: Biokjemiske verdier ved oppstart Kontrollgruppen (n=253) Oppfølgingsgruppen (n=42) p- verdi S- total kolesterol (1.0311) (1.0643).307 S- HDL- kolesterol (.3176) (.2890).773 S- Triglycerider (1.1654) (3.2268).170 S- glukose (2.0590) (2.9693).023 HbA1c (1.2285) (1.5584).115 C- peptid ( ) ( ).259 C- reaktivt protein 8.11 (5.210) 7.61 (4.959).570 Hvilemetabolisme ( ) ( ).684 Tabell 2: Sammenligning av biokjemiske verdier ved oppstart mellom de to gruppene. Tallene er gitt som gjennomsnitt (standardavvik). p- verdier ble utregnet med t- test for uavhengige utvalg. Tabell 3: Vektendring innenfor oppfølgingsgruppen (n=42) 95% konfidensintervall Vekt (kg) Gjennomsnittlig differanse Nedre Øvre p- verdi Oppstart ( ) Tre måneder ( ) Seks måneder ( ) Tolv måneder ( ) Tabell 3: Vekt i kilogram (kg) er gitt som gjennomsnitt (standardavvik) ved oppstart av studien og etter tre, seks og tolv måneder livsstilsintervensjon. Gjennomsnittlig differanse, 95% konfidensintervall for differansen og p- verdiene ble kalkulert ved hjelp av ettutvalgs t- test med testverdien satt til gjennomsnittlig vekt i oppfølgingsgruppen ved oppstart. 16

17 Tabell 4: Endring i biokjemiske markører innenfor oppfølgingsgruppen (n=42) 95% konfidens- intervall Oppstart Etter livsstils- intervensjon Gjennomsnittlig differanse Nedre Øvre P- verdier S- total (1.0643) (1.2269) kolesterol S- HDL (.2890) (.2815) kolesterol S (3.2268) (1.0309) Triglycerider S- glukose (2.9693) (1.8722) HbA1c (1.5584) (.8660) C- peptid ( ) ( ) C- reaktivt 7.61 (4.959) 7.23 (3.244) protein Tabell 4: Endring i hver enkelt biokjemisk analyse fra første konsultasjon til etter fullført livsstilsintervensjon. Tallene er gitt som gjennomsnitt (standardavvik). Gjennomsnittlig differanse, 95% konfidensintervall og p- verdier ble kalkulert ved hjelp av separate ettutvalgs t- tester for hver enkelt variabel med gjennomsnittsverdi ved oppstart satt som testverdi. 17

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

OVERVEKT OG FØLGESYKDOMMER -

OVERVEKT OG FØLGESYKDOMMER - OVERVEKT OG FØLGESYKDOMMER - MEDISINSK KUR ELLER KIRURGI Jan Aaseth, Professor / forskningsrådgiver, dr med HiH/SI-HF DISPOSISJON DEFINISJON FØLGESYKDOMMER UTBREDELSE LIVSSTILSBEHANDLING: EN EGEN STUDIE

Detaljer

Comparative effects of lifestyle intervention, low calorie diet and bariatric surgery on weight loss and arterial stiffness

Comparative effects of lifestyle intervention, low calorie diet and bariatric surgery on weight loss and arterial stiffness Comparative effects of lifestyle intervention, low calorie diet and bariatric surgery on weight loss and arterial stiffness Non-randomized clinical trials including treatment seeking morbidly obese patients

Detaljer

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks

Detaljer

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet? Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk Jøsendal / Daltveit Avdeling for rusmedisin Helse Bergen HF Fastlegen, Edderkoppen.. Fastlegene kan nå en stor andel av befolkningen,også

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Overvekt og type 2-diabetes

Overvekt og type 2-diabetes Overvekt og type 2-diabetes Endring levevaner (oppfølging) Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth 1. Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg 2. Avdeling for endokrinologi,

Detaljer

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning Henvisning Poliklinisk vurdering Behandling Oppfølging Senter for sykelig

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge? Haakon E. Meyer Professor Avdeling for samfunnsmedisin Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Andel (%) med fedme 40-42 år gamle

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Hva er vårt mål? Sammen med pasient finne en sikker vei til vedvarende vekttap. Styrke

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk

Detaljer

BARIATRISK KIRURGI. Kirurgisk overvektsbehandling. Bakgrunn. Operasjonsmetoder. Hvem skal opereres? Resultater. Bivirkninger.

BARIATRISK KIRURGI. Kirurgisk overvektsbehandling. Bakgrunn. Operasjonsmetoder. Hvem skal opereres? Resultater. Bivirkninger. BARIATRISK KIRURGI Kirurgisk overvektsbehandling Bakgrunn Operasjonsmetoder Hvem skal opereres? Resultater Bivirkninger Komplikasjoner 1 BMI / KMI (voksne) WHO KLASSIFISERING KROPP-MASSE INDEX (BMI) Kg/m²

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

Dietter. Kirurgiske inngrep. Legemidler. Legemidler mot overvekt/fedme. Behandling av overvekt/fedme 11/23/06 1. Når skal overvekt og fedme behandles?

Dietter. Kirurgiske inngrep. Legemidler. Legemidler mot overvekt/fedme. Behandling av overvekt/fedme 11/23/06 1. Når skal overvekt og fedme behandles? Legemidler mot overvekt/fedme Behandling av overvekt/fedme Dietter Kirurgiske inngrep kan vurderes ved BMI > 40 kg/m 2 eller BMI > 35 kg/m 2 med komplikasjoner Legemidler Arild Chr. Rustan FRM3020 Surgery

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT. Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold VEKTREDUSERENDE KIRURGI OG KOMPLIKASJONER PÅ KORT OG LANG SIKT Dr. med. og seksjonsleder Rune Sandbu gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Vestfold SYKDOMSFORLØP BARIATRISKE (FEDME) OPERASJONER Gastrisk

Detaljer

Overvekt, fedme og type 2 diabetes

Overvekt, fedme og type 2 diabetes Overvekt, fedme og type 2 diabetes Obesity is a disorder of the biological regulatory system that controls food intake and is not a weakness of character FRM3020 Arild Chr. Rustan Fedme Voksende helseproblem

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Måling av helseverdier. Et EasyLife prosjekt ved Grande. Per Kristian Alnes, Drammen 17.10. 2014

Måling av helseverdier. Et EasyLife prosjekt ved Grande. Per Kristian Alnes, Drammen 17.10. 2014 Måling av helseverdier. Et EasyLife prosjekt ved Grande. Per Kristian Alnes, Drammen 17.10. 2014 EasyLife prosjektet ved Grande Registrering og oppfølging av verdier relatert til helsestatus hos EasyLife

Detaljer

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,

Detaljer

Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt

Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt Seksjon for psykosebehandling (SPB) Avdeling for døgnbehandling, psykisk helse Klinikk psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Overvekt og fedme blant gravide og fødende Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Disposisjon BMI Forekomst Patofysiologi Oppfølging av overvektige

Detaljer

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme 1 Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme Arnt Erik Tjønna PhD, Forsker Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk NTNU Regionalt senter for sykelig overvekt, St. Olavs hospital 2 3 (Ebbeling

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

Bariatrisk kirurgi - Moss

Bariatrisk kirurgi - Moss Bariatrisk kirurgi - Moss Våre mål - Bli et høyvolumsenter - Få bred erfaring gastro øvre - Høyspesialisert fagkompetanse - Opplæring Tom Nordby overlege kirurgisk avdeling SØ Tverrfaglig team Overvekt

Detaljer

Årsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF

Årsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF Årsaker til overvekt Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF SYKELIG OVERVEKT VÅR TIDS SVØPE? - Energi inntaket oversiger

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Carina Alm, Seksjonsleder hjerte- og kar carina.alm@nasjonalforeningen.no 1 Ikke-smittsomme sykdommer

Detaljer

Fettavleiring på feil sted ved diabetes årsaker og konsekvenser

Fettavleiring på feil sted ved diabetes årsaker og konsekvenser Nasjonalt Diabetesforum 2015 - Nytt fra forskningen Fettavleiring på feil sted ved diabetes årsaker og konsekvenser Kåre I. Birkeland Professor, Avdelingsleder Instittt for klinisk medisin, UiO Avdeling

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Overvektsepidemien -Hvordan møter vi den? -Vet vi hva som virker?

Overvektsepidemien -Hvordan møter vi den? -Vet vi hva som virker? Overvektsepidemien -Hvordan møter vi den? -Vet vi hva som virker? Samira Lekhal Seksjonsoverlege, PhD Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Seksjon for barn og unge SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Overvektspoliklinikken SØ. Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013

Overvektspoliklinikken SØ. Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013 Overvektspoliklinikken SØ Anna Lundgren LIS Indremedisin SØ Mars 2013 Overvekt og fedme hos voksne Retningslinjer Definisjoner Overvektspoliklinikken SØ Utredning Vurdering Behandling Oppfølging Samhandling

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

OBESI 2014 LHL-klinikkene Røros 22. 23. september

OBESI 2014 LHL-klinikkene Røros 22. 23. september . OBESI 2014 LHL-klinikkene Røros 22. 23. september LHL-klinikkene Røros og Regionalt senter for sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital har gleden av å invitere til fagseminar i behandling og oppfølging

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning

Detaljer

Ikke ett fett? - Kosthold og kronisk sykdom. Berit Johansen Professor Institutt for Biologi Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Trondheim

Ikke ett fett? - Kosthold og kronisk sykdom. Berit Johansen Professor Institutt for Biologi Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Trondheim Ikke ett fett? - Kosthold og kronisk sykdom Berit Johansen Professor Institutt for Biologi Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Trondheim Innhold Kronisk sykdom Inflammasjon Regulering inflammasjon:

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt. Voss sjukehus 2012

Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt. Voss sjukehus 2012 Kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt Voss sjukehus 2012 Sykelig overvekt Kroppsmasseindeks over 40, alternativt ned til 35 dersom sykdom relatert til overvekten. KROPPSMASSEINDEKS (KMI) BODY MASS

Detaljer

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Carina Häggmann, Valnesfjord Helsesportssenter Tor Claudi, Rønvik Legesenter Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Arv Kjønn

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

Motivasjon og mestring

Motivasjon og mestring Motivasjon og mestring Motivasjon: fra ønske til handling Hvordan stimulere til adferdsendring? Klargjøre forventninger og målsetninger Planlegging av konkrete endringer Styrke troen på egen mestring gjennom

Detaljer

Disposisjon. Disposisjon. Følgesykdommmer. Vektoppgang etter kirurgi. Indremedisinerens rolle? Definisjoner

Disposisjon. Disposisjon. Følgesykdommmer. Vektoppgang etter kirurgi. Indremedisinerens rolle? Definisjoner Vektoppgang etter kirurgi Indremedisinerens rolle? Jøran Hjelmesæth Senterleder dr.med. Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Inntroduksjon og definisjoner Mekanismer

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Utredning og behandling av sykelig overvekt i spesialisthelsetjenesten Voksne. 1. november 2007

Utredning og behandling av sykelig overvekt i spesialisthelsetjenesten Voksne. 1. november 2007 Utredning og behandling av sykelig overvekt i spesialisthelsetjenesten Voksne 1. november 2007 1 Forord Rapporten er utarbeidet av to arbeidsgrupper og består av to hoveddeler: Den første er Utredning

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Overvekt Utfordringer knyttet til individ og samfunn Lena Klasson

Overvekt Utfordringer knyttet til individ og samfunn Lena Klasson Overvekt Utfordringer knyttet til individ og samfunn Lena Klasson Regjeringens mål er å styrke befolkningens helse og redusere sosiale helseforskjeller. Dette innebærer at vi i tillegg til å arbeide for

Detaljer