Bachelor s Degree Programme in Produktdesign

Transkript

1 Bachelorstudium i produktdesign (PDB) Bachelor s Degree Programme in Produktdesign 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 18. juni 2002 Sist endret i studieutvalget ved TKD 22. mai 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for produktdesign Programplanen gjelder for kull 2013

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Faglig progresjon i studiet Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Vurderingsform og vurderingsuttrykk tabelloversikt... 8 Emneplaner 1. studieår... 9 BAPD1100 Designhistorie og designteori... 9 BAPD1010 Designerrollen, arbeidsteknikker og materialer BAPD1310 Formutvikling estetikk, materialutforskning og produktkonsept Emneplaner 2. studieår BAPD2100 Menneske og funksjon produkt og metode BAPD2000 Merkevarebygging og designoppdrag BAPD2200 Kommunikasjon og presentasjon BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse Emneplaner 3. studieår BAPD3100 Fordypning i produktdesign BAPD3000 Dynamisk prosjektledelse BAPD3910 Bacheloroppgave side 2

3 1. Innledning Studiet i produktdesign er et treåring profesjonsrettet studium. Kandidater som har fullført i henhold til programplanen tildeles graden bachelor i produktdesign. Graden kan også tildeles på grunnlag av høgskolens tidligere 2-årig høgskolekandidatutdanning i produktdesign (120 sp) med påbyggende 1-årig utdanning i formgivning og produktutvikling (60 sp). Studiets profil er preget av samhandling mellom materialitet og konseptutvikling. Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide med materialtilknyttede, prosessuelle og estetiske problemstillinger, sett i et globalt, kulturelt, bruker- og markedsmessig perspektiv. Vi lever i en tid der den estetiske utformingen av samfunnet spiller en avgjørende rolle. Dette gjør design til en stadig viktigere profesjonsutøvelse som gjør seg gjeldende på flere plan enn tidligere. Den faglige tradisjonen i studiet karakteriseres ved en konkret, verkstedsbasert utprøving av materialer og prosesser knyttet til utvikling av produkter for et bærekraftig miljø. Her spiller også den sansemessige erfaringen en grunnleggende rolle. Produktdesign er et fagområde med vekt på både tradisjoner og historie, brukerorientering og funksjonalitet knyttet opp mot nåtid, etterspørsel i markedet, bærekraftighet og trender. Studiet er tilpasset profesjonens premisser og skaper samtidig rom for studentenes individuelle utvikling og refleksjon over egen utøvelse, og utvikling. Studiet er forskningsbasert; forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid danner grunnlag for en kontinuerlig utvikling av studiets innhold og struktur, som involverer både stipendiater og studenter. Studiet kvalifiserer til opptak på mastergrad i produktdesign. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er utdanningssøkende som ønsker å arbeide som produktdesignere og med andre relaterte oppgaver i privat og offentlig sektor. 3. Opptakskrav Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve, jf. gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler, fastsatt av departementet med hjemmel i universitets- og høgskolelovens 3-6. Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. Se høgskolens nettsider. Rangering av søkerne skjer på grunnlag av opptaksprøven; jf. gjeldende retningslinjer for opptaksprøve til treåring utdanning i produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 4. Læringsutbytte Nasjonalt kvalifikasjonsammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. side 3

4 Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. Studiet legges til rette slik at studentene tilegner seg relevant kompetanse som gjør de kvalifisert til å lede designprosjekter i ulike bedrifter. Høgskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø ved høgskolen som fremmer best mulig læring for alle studenter. Læringsutbyttebeskrivelsene i programplanene skal synliggjøre hva studenten kan forventes å inneha av kunnskaper, ferdigheter, og holdninger etter endt utdannelse. Programplanens innhold gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til kompetanse, men skal også være slik at utvikling og ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet. Studentene og høgskolen har et felles ansvar for at målene nås. Studentene skal utvikle seg gjennom studiet til å være selvstendige ansvarsbevisste endringsvillige nyskapende En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i produktdesign har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap. har kunnskap om ulike designmetoder og strategier, og er i stand til å vurdere i hvilken sammenheng disse kan anvendes som hensiktsmessige verktøy i designprosessen har kunnskap om ulike materialer og om potensialet og kvalitetene som ligger i materialene i en produksjonssammenheng kjenner til teori og prinsipper for bærekraftig design og kan anvende denne kjenner til teori og praksis rundt merkevarebygging og kan anvende denne Ferdigheter kan anvende ulike metoder, verktøy (manuelle og digitale) og maskiner i kreative prosesser kan anvende kreativitet og nytenkning innenfor eget fagområde ved bevisst bruk av estetiske virkemidler og materialisering av konsept kan anvende teori som en del av designprosessen dokumentere sitt arbeid (2D og 3D) slik at det kommuniserer behersker å kommunisere og samarbeide med andre profesjonsutøvere behersker prosjektledelse Generell kompetanse har forståelse for sammenhengen mellom profesjon, næringsliv og samfunn (designerrollen) gjennom å: - beherske designprosessen - kan anvende brukerperspektivet i analyse og utvikling av design - kan anvende metoder, forskningsresultater og teorier har forståelse for gjenstandskultur og produkters totale livssyklus har forståelse for verdibasert tilnærming til produktdesign har forståelse for samfunnets behov for bærekraftig design 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet er en profesjonsrettet treåring utdanning og gir graden bachelor i produktdesign. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng, det vil si at bachelorstudiet har et samlet omfang på 180 studiepoeng. Samtlige emner er obligatoriske. Hvert emne har en avsluttende eksamen. side 4

5 Bachelorstudiet undervises på norsk, men kan ha forelesninger på engelsk, særlig i 4. og 5. semester hvor det er lagt til rette for utveksling av studentene. På bakgrunn av dette forutsettes det at studentene har gode engelskkunnskaper. Samarbeid på tvers av studieår Seint i høstsemesteret vil det være lagt opp til en workshop mellom alle tre klassene. På denne måten vil studentene få utvekslet kunnskaper og erfaringer. 3. år BAPD3100 Fordypning i produktdesign, 20 sp 2. år BAPD2100 Menneske og funksjon produkt og metode 20 sp Høst BAPD3000 Dynamisk prosjektledelse, 10 sp BAPD2000 Merkevarebygging og designoppdrag 10 sp Vår BAPD3910 Bacheloroppgave 30 sp BAPD2200 Kommunikasjon og presentasjon 10 sp BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse 20 sp 1. år BAPD1010 Designerrollen, arbeidsteknikker og materialer, 20 sp BAPD1310 Formutvikling estetikk, materialutforskning og produktkonsept, 30 sp BAPD1100 Designhistorie og designteori, 10 sp Studiet er bygget opp med nært samspill mellom teori og verkstedsbasert praksis. Det har et suksessivt forløp der studentene får en stadig bredere og dypere kompetanse til å håndtere produktdesignoppgaver. Gjennom det faglige innholdet legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. For utdypning av emnenes faglige innhold henvises det til emneplanene. Instituttets fokus på materialorientert produktdesign gjenspeiles i organiseringen av virksomheten med spesialiserte verksteder for arbeid med: tre metall plastiske materialer - keramikk - betong - plast Studiet er satt sammen av praktiske og teoretiske elementer som introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Det er derfor satt særlige krav til videre studieprogresjon. Studentene har tilgang på veiledningsressurs på verkstedene i 2. og 3. studieår. 5.1 Faglig progresjon i studiet Første studieår: grunnleggende designferdigheter faglig verktøykasse grunnleggende estetikk- og formforståelse Andre studieår: funksjonalitet og brukerorientering estetikk kommunikasjon internasjonalt fokus Tredje studieår: innovasjon posisjonering side 5

6 prosjektledelse lederskap fordypning individuell spesialisering 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Instituttet har fokus på arbeidsformer som stimulerer til integrasjon av kunnskapsområder hos studentene. Studiet tilrettelegger for metoder som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet som stimulerer til studier både individuelt og i grupper. Arbeidsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå læringsutbyttebeskrivelsene. Hver student skal ha medansvar for og innflytelse på egen og medstudenters studie- og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet, og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning. Veiledende evaluering kan bestå av muntlige så vel som skriftlige tilbakemeldinger. Det særegne ved produktdesign er prosesser og praktisk utførelse i hvert emne. Studiet åpner opp i stor grad for en individuell tilnærming til fagområdet. Vanlige undervisnings- og arbeidsformer i de ulike emnene er: Problembasert læring Dette er en metode hvor studentene får en utfordring knyttet til et materiale, en forespørsel fra en kunde, et behov i samfunnet eller tilsvarende. Studentene skal finne en løsning, hvor svaret ikke har noen akkurat fasit. Denne form for læring belyses gjennom ulike metoder som: Praktiske øvelser Studentene utfører en del øvelser og teknikker i gruppe eller individuelt, for å tilnærme seg læringsmålet i det enkelte emne. Prosjektarbeid Prosjektarbeid er den viktigste arbeidsformen for profesjonelle designere og benyttes derfor som arbeidsform i de fleste emner i studiet. Problemstilling velges og utredes individuelt eller i gruppe, og eventuelle undersøkelser knyttes til relevante utfordringer. Oppgaver og prosjekter presenteres for medstudenter, forelesere og gjester på ulike måter for generell tilbakemelding og faglige diskusjoner. Workshop En metodisk tilnærming til fagområdet hvor både studentene og emneleder deltar i like stor grad via prosesser satt i system. Arbeidet evalueres umiddelbart før prosessen avsluttes. Verkstedspraksis Studentene må sertifiseres for å benytte verkstedene og de ulike maskinene. Studentene benytter seg av instituttets mange verksteder for å belyse et tema eller deler av et emne. Presentasjoner I alle emner og temaer får studentene erfaring i å presentere fagstoff og eller modeller, fysiske og eller abstrakte, til medstudenter og fagansvarlig. Veiledning individuelt og i grupper Viktige pedagogiske metoder for å sikre at studentene gjennomfører sine oppgaver og når sine læringsmål. Forelesninger Det organiseres forelesninger i perioder av hvert emne. Hensikten med forelesninger er å introdusere et tema for videre arbeid, vekke interesse, sammenfatte et tema, lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema og presentere aktuell forskning innenfor et tema. Selvstudier Det forventes at studentene selv tilegner seg kunnskaper om temaer i pensum som ikke blir behandlet gjennom forelesninger eller annen timebelagt undervisning, blant annet litteraturstudier og referanseteknikk. side 6

7 Organisert arbeid i grupper Studentene blir fra første studieår organisert i grupper for å lære å samarbeide. Studentene samarbeider i team om løsninger av ulike faglige problemstillinger og deler erfaringer og refleksjoner. Ekskursjoner Studentene får i enkelte emner mulighet for å dra til en bedrift eller organisasjon som kan knyttes opp til det aktuelle tema. 7. Internasjonalisering Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte tilleggskompetanser for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Instituttet har en aktiv utvekslingspraksis og tilrettelegger for internasjonalisering ved at: studentene kan ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet utenlandske studenter kan ta deler av sin utdanning hos oss deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk og en del av faglitteraturen er engelskspråklig studieplanen er tilrettelagt for utveksling i 4. og 5. semester. (Emne BAPD2200, BAPD2300, BAPD3100 og BAPD3000) Prosedyre for utveksling Høgskolen har en internasjonal seksjon som arbeider med studentutveksling, se høgskolens nettsider. Instituttet er ansvarlig for den faglige forhåndsgodkjenningen av studentene før utreise. Organisering av verkstedsopplæring/sertifisering vil skje i egen undervisning som vil gå over 5 uker, se egen beskrivelse av forkurs for verkstedstilgang. For oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolens nettsider. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav i dette studiet kan være: deltakelse i obligatorisk undervisning sertifisering for maskinbruk og HMS praktisk oppgaveløsning gjennomført øving skriftlige innleveringsoppgaver utstilling muntlig presentasjon godkjent prosjektbeskrivelse 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. side 7

8 Studieprogresjon Se forkunnskapskrav til det enkelte emne. For å kunne levere bacheloroppgaven må studenten har bestått samtlige øvrige emner i studiet. Bacheloroppgave I BAPD3910 skal studentene gjennomføre og dokumentere et designprosjekt hvor de tar ansvar for egne valg og benytter seg av kompetansen de har bygget opp gjennom hele studieforløpet. De skal videreutvikle seg, vise at de behersker designprosessen og synliggjøre sitt kompetansenivå som produktdesignere. Bacheloroppgaven avsluttes med en presentasjon av produkt og rapport i form av en eksamensutstilling og en påfølgende justerende muntlig eksamen. Bacheloroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Kvalitetssikring av studiene Studiet følger høgskolens kvalitetssikringssystem og skal bidra til: å sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. 9.1 Vurderingsform og vurderingsuttrykk tabelloversikt Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform 1. Studieår BAPD1100 Høst - Vår BAPD1010 Høst BAPD1310 Vår 2. Studieår BAPD2100 Høst Designhistorie og teori 10 Mappevurdering A-F Designerrollen, arbeidsteknikker og materialer Formutvikling estetikk, materialutforskning og produktkonsept Menneske og funksjon produkt og metode Vurderingsuttrykk 20 Mappevurdering Bestått/Ikke bestått 30 Mappevurdering A-F 20 Mappevurdering A-F BAPD2000 Høst Merkevarebygging og designoppdrag 10 Mappevurdering Bestått/Ikke bestått BAPD2200 Vår BAPD2300 Vår 3. studieår BAPD3100 Høst BAPD3000 Høst BAPD3910 Vår Kommunikasjon og presentasjon 10 Mappevurdering A-F Produktestetikk og kulturforståelse 20 Mappevurdering A-F Fordypning i produktdesign 20 Mappevurdering A-F Dynamisk prosjektledelse 10 Muntlig eksamen A-F Bacheloroppgave 30 Mappevurdering A-F side 8

9 Emneplaner 1. studieår Navn på emnet BAPD1100 Designhistorie og designteori Engelsk navn Design History and Design Theory Studieprogram emnet inngår i Bachelor i produktdesign Studiepoeng 10 Semester 1. og 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Innhold Emnet skal utdype den norske og den internasjonale designhistorien fra år ca 1850 til i dag. Teoretiske perspektiver på design og vitenskapsteori er også sentrale fagområder innenfor dette emnet. I tillegg vil studenten få praktisk undervisning i skriveprosess, akademisk skriving og dokumentasjon. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap er bevisst betydningen av design for samfunn og individ i fortid, nåtid og fremtid er bevisst egen profesjonsrolle i en historisk og samfunnsmessig kontekst Ferdigheter kan vise perspektivdannelse og anvende analyse og kritisk refleksjon behersker skriftlig og muntlig diskusjon og argumentasjon Generell kompetanse kan se seg selv og sitt eget virke i menneskelig og global sammenheng kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Arbeidsformer Forelesninger og undervisning, gruppearbeid, selvstudier. Arbeidskrav Min. 80 % tilstedeværelse på forelesninger og annen organisert undervisning. Eksamensform Mappevurdering med følgende mappekrav: Høst: Individuell oppgavebesvarelse og gruppearbeid teller 40 % av karakter Vår: Individuell oppgavebesvarelse og gruppearbeid teller 60 % av karakter Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk side 9

10 En intern. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Litteratur Se fagside under side 10

11 Navn på emnet BAPD1010 Designerrollen, arbeidsteknikker og materialer Engelsk navn The Designer Role Working Process and Materials Studieprogram emnet inngår i Bachelor i produktdesign Studiepoeng 20 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Innhold Emnet er delt i 2 deler: 1). Designerollen og prosjekt designkontor 2). Materialer og arbeidsteknikker Designerrollen og prosjekt designkontor Emnet fremmer kunnskaper om design som profesjonsfag og produktdesignerens rolle i samfunnet. Emnet gir en plattform for studenten i forhold til bevisstgjøring av egen identitet som designer og synliggjøring av egen kompetanse. Det blir lagt vekt på kreativitet, teamarbeid, planlegging og gjennomføring av prosjekter. Materialer og arbeidsteknikker I denne perioden arbeider studentene med grunnleggende metoder og teknikker på verkstedene. Studentene skal orientere seg om verneutstyr og HMS på de ulike verkstedene, herunder verkstedkultur og hva slags teknikker de kan benytte seg av til de ulike materialene. Studenten vil i løpet av emnet inngå som en ressurs i prosjektoppgaver for emne BAPD2000 og BAPD3000. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Emnedelene Designerrollen og prosjekt designkontor Kunnskap Studenten kjenner til: designerens rolle i samfunnet grunnleggende metoder for gruppearbeid ulike faser i et designprosjekt ulike verktøy og metoder for økt kreativitet (idégenerering og idèutvikling) Ferdigheter kan bruke ulike metoder for kreative prosesser kan bruke ulike teknikker for 2D og 3D-skisser Generell kompetanse kjenner til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og er bevisst fagets profesjonelle holdninger kan vurdere og henvise til informasjon og fagstoff kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning side 11

12 Emnedelen Materialer og arbeidsteknikker Kunnskap kjenner til industrielle og håndverksbaserte metoder for materialbearbeiding i materialområdene tre, metall, keramikk og plast kjenner til ulike materialer, maskiner og verktøy kan retningslinjene for korrekt adferd i verkstedene i forhold til HMS Ferdigheter TRE: Behersker oppdeling, overflatebehandling, sammenføyningsmetoder METALL Behersker platearbeid, sponfraskillende bearbeiding, overflatebehandling, sammenføyningsmetoder KERAMIKK: Behersker framstilling av produksjonsformer i gips. Støping og overflatebehandling av porselen. Fyringsprosedyrer for keramikk. PLAST: Behersker termoplastisk bearbeiding Generell kompetanse kjenner til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og er bevisst fagets profesjonelle holdninger kan vurdere og henvise til informasjon og fagstoff kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Arbeidsformer Forelesninger, teamarbeid, workshops, verkstedspraksis, øvingsoppgaver, veiledning, selvstudie, gruppearbeid, oppgaveskriving og presentasjon. Arbeidskrav deltagelse på alle HMS- relaterte forelesninger og undervisning relatert til maskinbruk og materialbruk muntlig redegjørelse for verkstedspraksis refleksjon Eksamensform Mappevurdering med følgende mappekrav: rapport om designrollen i samfunnet resultat av praktiske øvingsoppgaver Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt karakterskala med bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk En intern. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Litteratur Se fagside under side 12

13 Navn på emnet: BAPD1310 Formutvikling estetikk, materialutforskning og produktkonsept Engelsk navn: Experimental use of materials- form and product development Studieprogram emnet inngår i Bachelor i produktdesign Studiepoeng 30 Semester 2. Undervisningsspråk: Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet samt sertifisert verkstedsopplæring fra BAPD1010. Innhold Emnet er delt i 3 hovedområder: eksperimenterende materialbruk form og estetikk produktutvikling; estetikk og marked Perioden med eksperimenterende materialbruk gjør studentene kjent med og øvet i nyskaping av form og eksperimentering med materialkvaliteter. I perioden med form og estetikk som hovedområde får studenten gjennom teori og praksis kunnskap og ferdigheter i sentrale elementer for arbeid med form, knyttet til idè/kontekst og visuelle og formale virkemidler. Formale virkemidler kan være volum/masse, struktur, akse, akseplan/aksesystemer, dimensjon, proporsjon. Metoder for utforsking, utvikling, og analyse av form og produkter er sentralt stoff i emnet. Perioden fremmer kunnskaper om 2D og 3D form som basis for produktutvikling. I perioden med produktutvikling, estetikk og marked som hovedområde vil sentrale temaer være metoder for konsept- og produktutvikling og innføring i hvordan merkevarebygging påvirker designprosesser og vice versa. Perioden fremmer kunnskap i markedsføring av virksomheter gjennom bruk av estetisk produktutvikling. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Eksperimenterende materialbruk Kunnskap kjenner til metoder for innovasjon kjenner til eksperimentelle metoder for utforsking i materialer kjenner til overflate- og bearbeidingsteknikker innenfor tre, metall, keramikk kjenner til ulike materialer, maskiner og verktøy kan retningslinjene for korrekt adferd i verkstedene i forhold til HMS Ferdigheter behersker å eksperimentere med materialer og ideer behersker å eksperimentere med 3D form behersker å jobbe med ulike overflatekvaliteter (tre, metall og keramikk) behersker å jobbe eksperimentelt med uforutsigbare resultater og muligheter Form og estetikk Kunnskap kjenner til forskjellige metoder for formutvikling og formlære kjenner til bruk av visuelle virkemidler som kommunikasjon kjenner til analytisk tegning som metode (frihånd og Rhino eller tilsvarende) side 13

14 kjenner til analytiske og eksperimentelle metoder for gjengivelse, utvikling og manipulering av form Ferdigheter behersker å benytte persepsjon og gjengivelse av romlig form kan benytte tegning som kommunikasjon kan utføre analytisk tegning kan benytte digital gjengivelse av 3D form Produktutvikling; estetikk og marked Kunnskap kjenner til metoder for konseptutvikling i designprosesser kjenner til grunnleggende prinsipper innenfor merkevarebygging (prising og kalkulasjon) kjenner til estetiske virkemiddel knyttet til produkter - form - materialitet - overflatekvaliteter kjenner til grunnleggende økonomiske mekanismer og strukturer Ferdigheter kan håndtere informasjon og fagstoff slik at det belyser en problemstilling behersker å bruke 2D og 3D -media til idèmyldring, analyse og produktutvikling kan utvikle konsept kan utvikle ulike 3D modellrekker kan jobbe idemessig med estetiske virkemidler i produktsammenheng (2D og 3D) behersker å ta begrunnede valg kan formidle fagstoff gjennom dokumentasjon og presentasjon av material -og formutforsking (2D og 3D) kan forklare form relatert til produkter kan forklare sammenhengen mellom eksperimentelle metoder og produktutvikling kan dokumentere og presentere utviklingsprosesser Generell kompetanse kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan reflektere rundt sammenhenger mellom teori og praksis relatert til produkter Arbeidsformer Workshop, forelesninger, demonstrasjoner, verkstedspraksis, individuelle- og gruppeoppgaver. Arbeidskrav arbeidsplan og visjon innen materialeksperimentering material og idèskisser (2D og 3D) modellrekker (2D og 3D) prosessdokumentasjon refleksjonsnotat Eksamensform Mappevurdering med følgende mappekrav: utvalgte objekter (oppgaveresultater) innen materialbruk produktmodell innen form og estetikk produkt innen produktutvikling, estetikk og marked dokumentert arbeidsprosess (markedsundersøkelse, 2D og 3D ideskisser) side 14

15 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Sensorbruk En intern. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Litteratur Se fagside under side 15

16 Emneplaner 2. studieår Navn på emnet BAPD2100 Menneske og funksjon produkt og metode Engelsk navn Human Factors and Function - Product and Methods Studieprogram emnet inngår i Bachelor i produktdesign Studiepoeng 20 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav: Bestått emne BAPD1100 og BAPD1010 eller tilsvarende. Innhold: Studenten skal tilegne seg forståelse og innsikt i ulike designmetoder som er relevante i konkrete designoppdrag. Studenten skal også ha innføring og eller fordypning i aktuelle materialrelaterte produksjonsteknikker. Aktuelle problemstillinger vil være knyttet til: funksjon og menneskelige brukeraspekter brukerorientert design og ergonomi å belyse den fysiske, psykiske og samfunnsmessige dimensjonen i et brukerperspektiv å øve, praktisere og erfare teori og designmetodikk i ulike designoppdrag Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap kjenner til begrepene; ergonomi på fysisk og psykisk individnivå universell utforming kjenner til teori og prinsipper for bærekraftig design kjenner til designmetodikk, herunder: - brukerorientert produktdesign - metoder for å analysere behov og problemområder knyttet til bruk av produkter og systemer - begrepet brukerinnsikt - anvendelse av ulike modelltyper gjennom designprosessen (prinsipp- funksjon- mock-upprototyp) Ferdigheter kan planlegge og gjennomføre et designoppdrag kan videreutvikle ferdighetene i modellbygging og materialisering av ideer kan bruke IKT i forhold til: - 3D-modellering - dokumentasjon og presentasjon - bruk av materialdatabaser og vitenskapelige søk kan definere problemer og utvikle løsningsforslag med høy grad av brukerinvolvering behersker å tilegne seg kunnskap og erfaring med å sortere og trekke ut essens i research/ analyse materiale behersker konstruksjon, modellbygging og overflatebehandling behersker å bygge videre på kunnskap og forståelse av materialer og materialegenskaper, samt produksjon og industrielle prosesser Generell kompetanse har forståelse for, og praktisk erfaring i å håndtere samspillet mellom bruker, miljø og produkt i en designprosess side 16

17 beherske å utveksle synspunkter og erfaringer med ressurspersoner og ulike fagmiljø for å fremme faglig utvikling kan reflektere over egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Arbeidsform Prosjektarbeid individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav deltagelse på 3 milepælsmøter alle HMS- relaterte forelesninger og opplæring i maskinbruk Eksamensform Mappevurdering med følgende mappekrav: rapport produktmodeller refleksjonsnotat Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk To interne sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Litteratur Se fagside under side 17

18 Navn på emnet BAPD2000 Merkevarebygging og designoppdrag Engelsk navn Project and Branding through Design Branding and Designproject Studieprogram emnet inngår i Bachelor i produktdesign Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått emne BAPD1100 og BAPD1010 eller tilsvarende. Innhold Emnet består av to deler. Prosjektene skal rettes mot samarbeid med eksterne aktører. Del 1 omfatter cirka 1/3 del av emnet og fungerer som et forprosjekt rettet mot BAPD Kommunikasjon og presentasjon. Denne delen vil ha fokus på merkevarebygging, kreative teknikker og opphavsrett (IPR). Del 2 omfatter cirka 2/3 deler av emnet og er et samarbeidsprosjekt mellom og 3. års studenter. Studentene danner grupper (designkontorer) på tvers av klassetrinnene. 3. års studenter skal fungere som prosjektledere i gruppene. Denne delen fokuserer på prosjektarbeid i team, øvet i praksis. Resultatet kan være vektet mot både konsept og ferdig utviklet produkt. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap kjenner til identitetsbygging (del 1) kjenner til teori og praksis rundt merkevarebygging (del 1) kjenner til opphavsrett (Intellectual Property Rights) (del 1) kan oppdage og definere brukers behov, og å velge markedsføringsstrategi i forhold til dette (del 1 og 2) kjenner til kreative teknikker i problemløsning og produktutvikling (del 1 og 2) Ferdigheter kan anvende merkevarebygging og markedsføring som grunnlag for et designprosjekt (del1) kan bruke designskisseteknikker som strategisk verktøy i design prosessen (del 1 og 2) kan koordinere eget prosjekt med en annen prosjektgruppe (BAPD3000) (del 2) kan anvende idéutviklingsprosesser med andre involverte deltagere (del 2) behersker å presentere og argumentere for de valg som gjøres i prosjektet (del 2) Generell kompetanse behersker å arbeide i et prosjekt behersker å opptre i kundemøter kan organisere samarbeid og dele ansvar behersker å erfare konflikter underveis i et prosjekt behersker å utveksle synspunkter og erfaringer og gjennom dette, bidra til utvikling av god praksis kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Arbeidsform Del 1): Prosjektarbeid individuelt eller i gruppe Del 2): Workshop koordinert med 3. års studenter og 1. års studenter som arbeider i emnene BAPD1010 og BAPD3000. side 18

19 Arbeidskrav 80% fremmøte i prosjektperioden (del 2) muntlig presentasjon i gruppe hvor alle gruppens medlemmer bidrar (del 2) Eksamensform Mappevurdering med følgende mappekrav: rapport refleksjonsnotat Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt karakterskala med Bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk En intern. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Litteratur Se fagside under side 19

20 Navn på emnet BAPD2200 Kommunikasjon og presentasjon Engelsk navn Communication and Presentation Studieprogram emnet inngår i Bachelor i produktdesign Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk (tilrettelagt for utveksling) Forkunnskaper Bestått 1. studieår eller tilsvarende. Innhold Emnet skal fremme kunnskaper og bevisstgjøre studenten i bruk av kommunikasjon i et konkret designprosjekt. Studenten skal lære å kommunisere gjennom semantiske virkemidler, samt gjennom skriftlig og verbal kommunikasjon. Studenten skal få innføring i bruk av kommunikasjonsmetoder og presentasjonsteknikker og kunne formidle et budskap til en målgruppe. Studenten skal også ha innføring og eller fordypning i aktuelle materialrelaterte produksjonsteknikker. Emnet skal inneholde fagstoff om utforming av presentasjonsmateriell, plansje, mappe, rapport, utstilling og digital presentasjon. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap kjenner til teorier, problemstillinger og løsninger omkring relevante uttrykksformer kjenner til sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen kommunikasjon og presentasjon Ferdigheter behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer kan reflektere rundt formidling og presentasjon og kunne velge egnet medium i forhold til mottager kan anvende skriftlig, muntlig og andre relevante uttrykksformer kan utføre en semiotisk analyse av et produkt Generell kompetanse kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning behersker å gi og motta konstruktiv kritikk Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, individuelt arbeid. Arbeidskrav løse en oppgave innen materialrelaterte produksjonsteknikker holde en muntlig presentasjon av prosjektet ved hjelp av egnede medier reflektere over læring i prosjektet Eksamensform Mappevurdering med følgende mappekrav i prosjektrapporten: prosessdokumentasjon resultat fra designoppdrag plansje som formidler produkt argumentasjon for valg og gjennomføring av den muntlige presentasjonen diskusjon og analyse av hvordan/hva produktet du har laget kommuniserer, på hvilken måte og til hvem side 20

21 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk En intern. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Litteratur Se fagside under Norman, D. A. (2004). Emotional design: why we love (or hate) everyday things. New York: Basic Books. side 21

22 Navn på emnet BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse Engelsk navn Product Aesthetics and Cultural Understanding Studieprogram emnet inngår i Bachelor i produktdesign Studiepoeng 20 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk (tilrettelagt for utveksling) Forkunnskapskrav Bestått 1. studieår eller tilsvarende. Innhold Emnet skal formidle kunnskaper, ferdigheter og holdninger til estetiske virkemidler knyttet til bruk av tredimensjonal form i en gjenstandskultur. Emnet skal fremme kunnskap og bevissthet i forhold til å ivareta estetiske og andre kulturelle kvaliteter i et designoppdrag. Det skal gjennomføres som et individuelt arbeid og munne ut i et fysisk objekt og en skriftlig besvarelse. Emnet skal gjennom oppgavestillingen bygge ut kontakt med relevante fagmiljøer og samarbeidspartnere innenfor bransjen. Emnet skal gi en generell kulturforståelse gjennom å forholde seg til artefakter som estetisk og kulturelle uttrykk. Emnet skal gi kunnskap i og erfaring med analyse av de ulike kulturelle kontekstene som produkter inngår i og hvordan de inngår i egen designprosess. Studenten skal også ha innføring og eller fordypning i aktuelle materialrelaterte produksjonsteknikker. Emnet skal gi ulike perspektiver i forhold til prosjektet, slik som: filosofi teknikk fysikk nyskapning anvendelse globalisering Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap innehar et globalt perspektiv på egen profesjon kan analysere kulturelle kontekster i designteoretisk og historisk sammenheng vet hvordan en produktdesigner bruker estetikk og kulturforståelse i egen arbeidsprosess kjenner til sammenhengen mellom designteori og praktisk designarbeid Ferdigheter kan anvende tredimensjonale formbegreper og teori kan utarbeide og forholde seg til teoretiske problemstillinger kan anvende tredimensjonale formale virkemidler og eksperimentelle metoder for å manipulere formfenomener behersker skriftlig og muntlig fremstilling og argumentasjon Generell kompetanse behersker å se seg selv og sitt virke i en global kontekst behersker å utveksle synspunkter og erfaringer med ressurspersoner og ulike fagmiljø for å fremme faglig utvikling kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning side 22

23 Arbeidsformer Individuelt, forelesninger, selvstudier inkl. litteraturstudier og research, gruppearbeid, veiledning Eksamensform Mappevurdering med følgende mappekrav: produkt dokumentasjon av designprosessen skriftlig oppgavebesvarelse knyttet til kulturforståelse refleksjonsnotat Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Sensorbruk Intern og ekstern sensor Litteratur Se fagside under side 23

24 Emneplaner 3. studieår Navn på emnet BAPD3100 Fordypning i produktdesign Engelsk navn Product Design Specialising Studieprogram emnet inngår i Bachelor i produktdesign Studiepoeng 20 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk (tilrettelagt for utveksling) Forkunnskaper Bestått 1. og 2. studieår eller tilsvarende. Innhold Omfanget av kompetanser en designer må inneha er svært bredt og kan utvikles på forskjellige måter ut fra forskjellige interesser. Når studentene er i 3. studieår skal de ha kompetanse til å velge mellom relevante læringsarenaer. I dette emnet får studenten muligheten til å fordype seg gjennom følgende alternativer: 1. Individuelt spesifisert prosjekt 2. Samarbeidsprosjekt Læringsutbytte vil variere i forhold til hvilke valg studenten tar og er derfor veiledende i forhold til hva de har tillært seg etter gjennomført emne. Læringsutbytte Etter gjennomføring av emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap kjenner til 3D-modellering og digital konstruksjon kjenner til de best egnede materialer og metoder for fremstilling av modeller og prototyper kan HMS i forhold til industriell produksjon Ferdigheter kan 2D tegning/projeksjon kan 3D DAK modellering, rendering og formutvikling behersker utprøving, visualisering og fremstilling av modeller/prototyper med høyt krav til kvalitet og finish kan anvende hensiktsmessige erfaringer, verktøy og metoder Generell kompetanse forstår betydningen av designmetodikk som verktøy for gjennomføring av designprosjekter behersker å utveksle synspunkter og erfaringer med ressurspersoner og ulike fagmiljø for å fremme faglig utvikling behersker bygging av relevante nettverk kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning side 24

25 Arbeidsformer Forelesninger, veiledning, selvstudium, verkstedsfordypning på Arbeidskrav refleksjonsnotat (personlig og faglig utvikling) Eksamensform Mappevurdering med følgende mappekrav: innlevert og godkjent prosjektbeskrivelse produkt arbeidsrapport Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern og ekstern sensor Litteratur Se fagside under side 25

26 Navn på emnet BAPD3000 Dynamisk prosjektledelse Engelsk navn Dynamic Project Leadership Studieprogram emnet inngår i Bachelor i produktdesign Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk (tilrettelagt for utveksling) Forkunnskapskrav Bestått 1. og 2. studieår eller tilsvarende. Innhold De vil bli undervist i prosjektarbeidsmetodikk. Studentene får undervisning i de ulike fasene og utfordringene i prosjektarbeid. Arbeidet skal resultere i en prosjektrapport som beskriver de ulike fasene og utfordringene i et prosjekt. 3. års studenter skal fungere som prosjektledere i gruppene. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap behersker dynamisk prosjektledelse herunder: - prosjektplanlegging - budsjettkontroll - jobbe i prosjektteam - klientkontroll Ferdigheter Studentene: kan koordinere eget prosjekt kan styre og vurdere økonomien i et prosjekt kan håndtere ledelsesaspekter i prosjektet herunder oppgavefordeling og kompetansekrav kan håndtere konfliktsituasjon i prosjekter har kjennskap til løsning av kreativitetsblokader kan håndtere klienter Generell kompetanse Studenten kan: lede et prosjekt forstå styrker og svakheter i prosjekter, reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Arbeidsform Gruppearbeid, workshop koordinert med 1. års studenter og 2.års studenter som arbeider i emnene BAPD1010 og BAPD2000. Arbeidskrav en oppgave en rapport Eksamensform Muntlig presentasjon i gruppe hvor alle gruppens medlemmer bidrar. Presentasjonen skal vise at studentene har kjennskap til prosjektorganisering og hvilke utfordringer som kan oppstå i prosjekter. Eksamensformen kan ikke påklages. side 26

27 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk To interne. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Litteratur Se fagside under side 27

28 Navn på emnet BAPD3910 Bacheloroppgave Engelsk navn Bachelor Project Studieprogram emnet inngår i Bachelor i produktdesign Studiepoeng 30 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk (tilrettelagt for utveksling) Forkunnskaper Bestått 1. og 2. studieår og emne BAPD3000og BAPD3100. Innhold Emnet er delt i 2 hovedområder: forprosjekt bacheloroppgave Forprosjekt Forprosjektet gir studenten mulighet til å forberede seg på de faglige og personlige utfordringene han eller hun står overfor i bacheloroppgaven. Forprosjektet gir studenten innsikt i lederskap og innovasjon i forhold til design og designerens rolle i samfunnet. Forprosjektet gir studenten forståelse for design som en markedsfaktor. Ferdigheter i utvikling av markedskonsepter på grunnlag av markedsdata er en vesentlig del. I bacheloroppgaven skal studentene gjennomføre og dokumentere et designprosjekt hvor de tar ansvar for egne valg og benytter seg av kompetansen de har bygget opp gjennom hele studieforløpet. De skal videreutvikle seg, vise at de behersker designprosessen og synliggjøre sitt kompetansenivå som produktdesignere. De faglige valg studentene foretar seg er deres eget ansvar og inngår som dokumentasjon for deres kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved fullført studium. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap kjenner til metoder for innhenting av informasjon om markedsaktører kjenner til og forstår økonomiske begreper og hvordan metoder fra markedsføringsfaget kan anvendes som redskap i produktdesignprosessen kjenner til yrkesetiske og faglige problemstillinger knyttet til marked har grunnleggende kunnskap om markedskommunikasjon Ferdigheter Studenten kan: analysere markedsmuligheter og takle konkurranse lage forretningsplan og utvikle en entreprenørs tenkemåte anvende møteteknikker og møtekultur bruke innovasjonsteknikker anvende forhandlingsteknikker legge en prosjektstrategi utvikle et produkt og en merkevarestrategi Generell kompetanse kan posisjonerer seg i samfunnet som designer; i et marked og i et arbeidsmiljø side 28

29 kjenner prosesser for å arbeide med eksperimenterende metoder og å søke utradisjonelle løsninger kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning Bacheloroppgave Kunnskap Studenten kjenner til bærekraftig design kjenner til designfaglige begreper, teorier, og modeller som danner forståelsen for design som fag og profesjon kjenner til relevante teorier, metoder, forskning Ferdigheter Studenten kan: definere og gjennomføre et designprosjekt designe et produkt i forhold til problemdefinisjonen anvende designprosessen og tilpasse den i forhold til den aktuelle problemstillingen benytte seg av relevant teori, metoder og forskning velge og anvende materialer og hensiktsmessig produksjonsmetode jobbe bevisst og målrettet med materialitet, estetikk, form og funksjon anvende kreativitet og nytenking kommunisere og presentere prosjektet og involvere brukere og referansepersoner for å utvikle løsninger ut fra en forståelse for deres behov sette designet inn i et bærekraftig og globalt samfunnsperspektiv Generell kompetanse kan arbeide selvstendig og beherske prosjektledelse i designprosjekter behersker å mobilisere all sin kompetanse i realiseringen av gode designløsninger behersker å utveksle synspunkter og erfaringer med ressurspersoner og ulike fagmiljø for å fremme faglig utvikling kan reflektere over egen utvikling Arbeidsformer Forelesninger, selvstudium, workshops, rollespill, gruppeveiledning/milepælsmøter, individuell veiledning. Individuell oppgave eller gruppearbeid, selvstudium med individuell veiledning og milepælsmøter med gjensidig feedback studentene i mellom. I bacheloroppgaven skal studentene gjennomføre og dokumentere et designprosjekt hvor de tar ansvar for egne valg og benytter seg av kompetansen de har bygget opp gjennom hele studieforløpet. De skal videreutvikle seg, vise at de behersker designprosessen og synliggjøre sitt kompetansenivå som produktdesignere. De faglige valg studentene foretar seg er deres eget ansvar og inngår som dokumentasjon for deres kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved fullført studium. Arbeidskrav godkjent prosjektbeskrivelse for bacheloroppgave for prosjekt og konseptforslag deltagelse i midtveisevaluering refleksjonsnotat Eksamensform Mappevurdering med følgende mappekrav: utfyllende prosjektbeskrivelse produkt dokumentasjon av det utarbeidete produktet side 29

30 dokumentasjon av designprosessen refleksjonsnotat presentasjon av prosjekt for sensorer (kan være åpen for veiledere og studenter) Det gis en foreløpig karakter på bacheloroppgaven, delene 1 5. Ved muntlig justerende eksamen, del 6, kan karakteren justeres opp eller ned med inntil én karakter. Muntlig presentasjon kan ikke påklages, og kandidaten vil ikke kunne fremstilles til muntlig eksamen hvis del 1-5 vurderes til ikke bestått (F). Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern og ekstern sensor Litteratur Se fagside under Studentens egen litteraturliste. side 30