Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Transkript

1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

2 DSBs datasett om farlige stoffer Fagdag Bekrefte DOK Karen Lie 31.oktober 2016

3 Foto: DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet Sivilforsvaret Skolevirksomhet (NUSB, NBSK og Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter) Etatsstyring av Fylkesmannen Nært samarbeid internasjonalt; Nordisk, EU, NATO og FN Kontaktpunkt for internasjonale bistandsanmodninger Ca. 650 ansatte Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet

4 Enhet for regional og lokal sikkerhet jobber bl.a. med Sikkerhet i prosesser etter plan- og bygningsloven Veiledere for risiko- og sårbarhetsanalyser: FylkesROS, ROS etter lov/forskrift om kommunal beredskapsplikt, ROS etter PBL Ny veileder for ROS etter PBL kommer i løpet av året

5 Risikovirksomheter må ikke glemmes i ROS-analyser Aktuelt både i ROS-analyser for arealplanlegging, helhetlig ROS og ROS for brannvesen.

6 Arealplanlegging DSB ser at bebyggelse kan krype inn på anlegg med farlig stoff og eksplosiver, fordi man ikke har bevissthet rundt fare knyttet til anleggene. Risiko ved uhell kan være brann, eksplosjon, gassutslipp, farlige avgasser ved brann, avrenning av farlige stoffer med slokkevann og andre miljøskader.

7 Helhetlig ROS og ROS for beredskap Store anlegg med farlige stoffer kvalifiserer til å analyseres i helhetlig ROS etter sivilbeskyttelsesloven. De kan gi opphav til hendelser med store konsekvenser. Brannvesenet har plikt til å følge opp disse anleggene spesielt, og de hører med i en ROS-analyse for dimensjonering av beredskapen. 7

8 DOK-datasett fra DSB Anlegg med farlig stoff Eksplosivanlegg Datasettet viser anlegg med brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff over visse minstekvanta. Datasett viser anlegg med eksplosiv vare, som sprengstoff, krutt, tennmidler, ammunisjon og pyroteknisk vare, herunder fyrverkeri. Storulykkeanlegg Datasettet viser anlegg som faller inn under storulykkeforskriften. Alle tre er landsdekkende, unntatt Svalbard. Alle oppdateres løpende. Det er restriksjoner på alle. 8

9 Anlegg med farlig stoff Forskrift etter Brann- og eksplosjonsvernloven krever innmelding fra eier for alle anlegg med brannfarlig og giftig gass, stoff og væske over visse minstekvanta. Vi har nå ca 9500 anlegg i basen. Ca 700 i Østfold

10 Noen eksempler på stoffgrupper og mengder med krav til innmelding 10

11 Innmeldingen skjer over internett. Innmelder ledes inn i et kartverktøy basert på gnr/bnr Flytt flagget dit hvor farlig stoff er lagret eller brukt. Hvis farlig stoff brukes flere steder på eiendommen, angi stedfesting til eiendom. Oppgi stedfestingsnøyaktighet Et trygt og 11

12 Hvor nøyaktig er plasseringen i kartet? Anleggene er plassert i kartet av innmelder, ikke av en profesjonell kartkyndig. Vi kan derfor ikke stole på at innmelder har plassert anlegget riktig, selv om det står at stedfestingen er nøyaktig. 90% av anleggene er bra stedfestet, i hvert fall til eiendom Alle anlegg stedfestes med bare ett punkt, enten de er store eller små. Forsiktig med å gjøre avstandsanalyser!! DSB kan finne grove feil, men ikke de mindre grove. Ser det rimelig ut? Gassanlegg midt oppi skauen?? Neppe. 12

13 Løpende oppdatering Anleggseierne skal melde inn Nye anlegg Endringer i stofftype og mengde på anleggene Evt. flytting av anlegg Men jeg tviler på at de er flinke til å melde ut anlegg som nedlegges. 13

14 Eksplosivanlegg Anlegg med eksplosiv vare, som sprengstoff, krutt, tennmidler, ammunisjon og pyroteknisk vare, herunder fyrverkeri. Ca 900 anlegg Ca 30 i Østfold 14

15 Regelverket er annerledes enn for farlig stoff Eksplosivanleggene får tillatelse fra DSB. Saksbehandler er derfor mer i dialog med søker. I motsetning til farlig stoff-anleggene har mange av disse koordinat som er lagt inn av DSB basert på innsendt kart. Dette er hovedsakelig eldre anlegg. Noen av tillatelsene er midlertidige. Dette framgår ikke av dataene! Noen av eksplosivlagrene ligger inne i tunneler og gruveganger. Ulikt hvordan disse blir stedfestet. 15

16 Storulykkeanlegg Anlegg som faller inn under Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer Ca 330 anlegg Ca 20 i Østfold Disse anleggene må kommunene ha aller størst oppmerksomhet rundt. Og det har DSB også. 16

17 Mer om storulykkeanlegg Dette kan være farlig stoff-anlegg eller eksplosivanlegg. I disse datasettene har storulykkeanlegg egenskapen STORULYKKE = Ja Omfatter også anlegg som faller inn under annet lovverk. Håndheves av følgende myndigheter: Miljødirektoratet, Direktoratet for Arbeidstilsynet, DSB, Petroleumstilsynet og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Datasettet forvaltes av DSB på vegne av alle. Det oppdateres noen ganger pr år. Endringer i oppbevart mengde på anlegget kan avgjøre om anlegget faller inn under forskriften og i såfall etter hvilken paragraf. Stedfestingen er sikrere enn for de andre datasettene. 17

18 Et trygt og robust 18 samfunn - der alle tar ansvar

19 Opplysninger i kartdata Farlig stoffanlegg NB: DSB begynner å levere etter ny dataspesifikasjon senere i høst. 19

20 Opplysninger i kartdata eksplosivanlegg NEI = netto eksplosivinnhold i kg Faregruppe: Mengde og faregruppe gir grunnlag for beregning av sikkerhetsavstander rundt anlegget 20

21 Kartdata storulykkeanlegg Lite detaljer om anlegget i dataene Finnes som regel i et av de andre datasettene Ta kontakt med DSB, oppgi StorulykkeID og anleggsnavn 21

22 Arealplanlegging: Hva er farlig og hvor langt unna? For små anlegg med farlig stoff snakker vi om ganske små sikkerhetsavstander. De tillates etablert for eksempel i boligområder, fordi de regnes som trygge. For større anlegg, og spesielt storulykkeanlegg, kan det være aktuelt med hensynssoner i arealplan. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan være smart å diskutere med folk fra brannvesenet 22

23 Storulykkeanlegg Storulykkebedriftene skal selv beregne sikkerhetsavstander som grunnlag for hensynssoner, som beskrevet i denne rapporten. Når kommunen ber om det. Temaveileder for behandling av storulykkeanlegg etter PBL kommer rundt årsskiftet

24 DSB arbeider for hensynssoner basert på sikkerhetsavstander

25

26 Borregaard i Sarpsborg Kilde: Anne Elisabeth Ramtvedt, Sarpsborg kommune, Sevesokonferansen.

27

28

29

30

31 Temaveiledning om bruk av farlig stoff del 1 inneholder sikkerhetsavstander for noen typer anlegg ( Denne vil etter hvert bli revidert slik at prinsippene blir like her og i storulykkeveilederen

32 Kapittel i del 1 (utdrag)

33 Eksplosivanlegg Det er formler for sikkerhetsavstander, basert på stoffmengde og faregruppe. Disse finnes i Veiledning til forskrift om eksplosjonsfarlig stoff, se og kommer storulykkeveilederen for arealplanlegging 33

34 Eksplosivanlegg forts Det bør vurderes om det skal etableres hensynssoner etter plan- og bygningsloven for permanente eksplosivanlegg. Avstandene blir radius i sirkler rundt anlegget hvor følgende objekter ikke skal være å finne. Det brukes tre ulike sikkerhetsavstander til disse gruppene av objekter: Sykehus, skole, barnehage, høyblokk og forsamlingslokaler Bolighus Offentlig vei, kai, jernbane og lignende Tiltak og terreng kan redusere avstandene. Alternativet hvis området skal utvikles, er at anlegget må flyttes 34

35 Farlig stoff-anlegg i database på nett NB: Ikke eksplosivanlegg foreløpig 35

36 Velg database eller kartinnsyn 36

37 Et trygt og robust 37 samfunn - der alle tar ansvar

38 Et trygt og robust 38 samfunn - der alle tar ansvar

39 Et trygt og robust 39 samfunn - der alle tar ansvar

40 Gå inn her og finn FAST for å få brukernavn og passord 40

41 Å få tak i kartdata for nedlasting Kontakt DSB. Det følger faktaark med dataene. karen.lie@dsb.no eller kart@dsb.no 41

42 Transport av farlig gods Vi har data fra en undersøkelse utført for DSB av Transportøkonomisk institutt. Tallene er fra 2012 og er brutt ned til ulike ADR-klasser (stofftyper). Tall for transport på vei og jernbane De viser bare transport på hovedveinettet og er beregnet på å gi et overordnet bilde på nasjonalt og regionalt nivå. 42

43 Restriksjoner på farlig stoff-dataene DSB ønsker at disse dataene skal brukes i ROS-analyser på fylkesnivå og kommunenivå og i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Man anser at faren for at det skjer ulykker pga. dårlig samfunnsplanlegging er større enn faren for at en terrorist skal bruke anleggene til terror. DSB gir ut opplysningene på en need-to-know-basis, ikke til hvem som helst. Kommunen må ha et opplegg for å håndtere kartdata med begrenset tilgang. 43

44 Farlig stoff-anlegg Tilgang til data om farlig stoff-anlegg skal skje på need-to-knowbasis til ansatte som arbeider med planlegging, byggesaksbehandling eller beredskap og til konsulenter som arbeider med slike oppgaver for kommunen. Kartdatasettet kan ikke legges ut på kommunens kartløsning på internett. I en intranettløsning skal dataene være passordbelagt med tilgang bare for de som har behov for dataene. I forbindelse med arealplanprosesser kan det være behov for å belyse forhold rundt enkeltanlegg offentlig. Men DSB ønsker ikke hele datasettet offentliggjort. 44

45 Eksplosivanlegg (inkl storulykkeanlegg) Data om eksplosivanlegg skal skjermes, for å forebygge tyveri fra lagrene (hjemlet i 24 i offentlighetsloven). Tilgang til kommunens data skal skje på need-to-know-basis til ansatte som arbeider med planlegging, byggesaksbehandling eller beredskap og til konsulenter som arbeider med slike oppgaver for kommunen. Kartdatasettet Eksplosivanlegg kan ikke legges ut på kommunens kartløsning på internett eller intranett. Siden DSB anbefaler at permanente eksplosivanlegg danner grunnlag for etablering av hensynssoner i arealplaner, må likevel sikkerhetssonene vises i offentlige kart i planprosessene, og disse gir dermed indirekte lokalisering av anleggene, men uten opplysninger om stofftyper og mengder. 45

46 Ta kontakt hvis det er spørsmål eller for å få tilsendt kartdata