Krav til bruk av energigasser i industri og næringsliv

Transkript

1 Krav til bruk av energigasser i industri og næringsliv Celin R. Tonheim 5. april 2017

2 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Kompetent Resultat Lagånd Tillit Nysgjerrig

3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet Sivilforsvaret Skolevirksomhet (NUSB, NBSK og Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesenter) Etatsstyring av Fylkesmannen Styringsdialog med NSO Nært samarbeid internasjonalt; Nordisk, EU, NATO og FN Kontaktpunkt for internasjonale bistandsanmodninger Ca. 650 ansatte Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Foto: DSB

4 DSBs roller DSB utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter på samfunnssikkerhetsområdet

5 Oppdraget vårt hva betyr det? Målene for hele samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden 1. Redusere sårbarhet i samfunnet 2. Kunnskapsbasert forebygging 3. Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering 4. Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

6 Regelverk: Håndtering av biogass naturgass propan hydrogen i industri og næringsliv.

7 Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om håndtering av farlig stoff Storulykkeforskriften Forskrift om trykkpåkjent utstyr Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (ATEX) Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (ATEX)

8 Forskrift om håndtering av farlig stoff favner bredt funksjonsbasert forskrift temaveiledninger

9 5 Krav til aktsomhet Alle plikter å vise aktsomhet og opptre slik at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges. Forbud mot bruk av tennkilder der farlig stoff håndteres. Krav om ryddighet og at det ikke finnes unødig brennbart materiale der farlig stoff håndteres. Forbud mot oppbevaring av brannfarlig gass i kjeller (rom under terreng) og loft. Plikt til å gjøre seg kjent med om det finnes rørsystemer med farlig stoff i området før graving påbegynnes, og deretter ta nødvendig hensyn til disse.

10 6 Maksimal tillatt oppbevaring i visse objekter Serveringssted, overnattingssted og forsamlingslokale Hovedregel: Gass skal ut Unntak: Særskilte tiltak er iverksatt Serveringssted: Virksomhet som driver med servering av mat og/eller drikke, og hvor salget skjer under forhold som innbyr til fortæring på stedet (inne/ute). Typiske eksempler er restaurant, kafé, pub, bar og gatekjøkken. Overnattingssted: Bygning som benyttes til erverv, med 10 overnattingsplasser eller mer. Forsamlingslokale: Lokale hvor allmennheten har tilgang og som benyttes av mange mennesker i forbindelse med arrangementer. Skole vil også inngå her, men kun for de rom/lokaler som brukes av skolen, eller leies ut, til typisk forsamlingslokaleformål.

11 Oppbevaring av farlig stoff i øvrige virksomheter Ikke noe øvre tak mht. mengde Ikke detaljerte regler mht. oppbevaringsmåte Beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle Risikovurdering er alltid påkrevet Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff

12 7 Kompetansekrav Krav til kompetanse i alle ledd, jfr. 7 første ledd. Den prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg skal ha nødvendig kompetanse. Tilsvarende gjelder den som håndterer (oppbevarer, bruker mv.) farlig stoff utover det som er beregnet for vedkommendes personlige bruk.

13 8 - Utstyr og anlegg Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg skal sørge for at dette skjer fagmessig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle påregnelige driftsforhold. Med anerkjente normer menes standard, bransjenorm mv., jfr. 4 Det skal særlig tas hensyn til Mekaniske belastninger Temperaturforhold Miljøpåvirkninger

14 Forts. 8 Enhver som omsetter utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen skal sørge for at dette er: formålstjenlig og sikkert i tråd med anerkjent norm skriftlig monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning på norsk medfølger

15 9 - Kontroll Kontroll før anlegget tas i bruk (første ledd) Systematisk tilstandskontroll i driftsfasen (annet ledd) Uavhengig kontroll teknisk kontrollorgan brukerinspektorat akkreditert inspeksjonsorgan

16 Når må uavhengig kontrollør benyttes? Følger av 9 første ledd: på samtykkepliktige virksomheter på kjelanlegg over en viss størrelse på anlegg med mer enn 400 liter giftig gass kategori 1, 2 eller 3 på gassanlegg med brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet tank tilknyttet rørsystem for distribusjon av gass tilknyttet flaskebatteri unntatt: gassanlegg i frittliggende ene- og fritidsboliger Tilsvarende gjelder også for systematisk tilstandskontroll, jfr. 9 annet ledd.

17 10 - Drift, vedlikehold og opphør Eier og bruker av utstyr og anlegg plikter å holde utstyr og anlegg i forsvarlig stand vedlikeholde dette slik at sikkerhetsnivået opprettholdes. Når utstyr og anlegg ikke lenger er i bruk skal dette enten fjernes eller sikres forsvarlig. Når anlegget opphører skal det for meldepliktige anlegg meldes opphør i innmeldingssystemet, jfr. 12 tredje ledd.

18 11 Skilting og merking

19 12 Innmelding av farlig stoff Alle som oppbevarer farlig stoff i mengde lik eller større enn mengdegrensene i vedlegg 2 i forskriften skal melde inn stoffet til DSB. Brannfarlig gass kat. 1 og 2: 400 l. Ren registrering ingen tillatelse

20 13 Dokumentasjon Den som er tillagt plikter etter forskriften skal til enhver tid kunne dokumentere at kravene i forskriften er oppfylt. Dokumentasjonen skal oppdateres og opprettholdes for hele utstyret og anleggets levetid.

21 14 Risikovurdering Virksomheter som håndterer farlig stoff er pliktig å utarbeide risikovurdering for å kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko før et anlegg etableres. Vurderingen skal inkludere interne og eksterne forhold. På bakgrunn av vurderingene skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen.

22 15 Forebyggende sikkerhetstiltak I 15 angis en rekke tiltak det er besluttet at virksomhetene skal iverksette som et minimum, uavhengig av hva det konkluderes med i risikovurderingen. Krav rettet spesielt mot brannfarlig gass: Gass til forbruker skal tilsettes luktstoff Det skal ikke føres gass med uredusert trykk inn i bolig, fritidsboliger eller publikumsanlegg. Fylling på løse beholdere skal kun skje ved anlegg beregnet for slik fylling og av personell med nødvendig kompetanse (Ikke selvbetjening)

23 15 a) Gassflasker for LPG Det er ikke tillatt å fylle flasker som er skadde, defekte, eller som har forfalt til periodisk kontroll Virksomheter som fyller flaskene skal - kontrollere flaskene før fylling - merke flaskene ved fylling slik at de er sporbare tilbake til fyllestedet - kontrollere flaskene etter fylling Virksomheter som omsetter gassflasker for LPG plikter å ta i mot flasker fra forbrukere kostnadsfritt Gassflaskene skal være samsvarsmerket med π eller ε iht. forskrift om transportabelt trykkutstyr.

24 16 Arealmessige begrensninger Det skal opprettes arealmessige begrensninger rundt utstyr og anlegg der risikovurderingen ( 14) viser at dette er nødvendig. DSB har for enkelte anleggstyper gitt veiledende minsteavstander. DSBs Temarapport om sikkerheten rundt anlegg som håndterer farlig stoff.

25 Samtykke, 17 Tiltak med plikt til å innhente samtykke: storulykkevirksomheter transportrørledninger med trykk over 16 bar omlasting av farlig stoff fra skip til skip bunkring av LNG til passasjerskip DSB kan også treffe vedtak om at andre tiltak skal underlegges krav om samtykke, når plassering og utforming samt håndtering av farlig stoff tilsier dette.

26 18 - Nabovirksomheter Nabovirksomheter som hver for seg håndterer farlig stoff der en hendelse kan få konsekvens for nabovirksomhet, skal utveksle informasjon og samordne tiltak slik at sikkerheten blir ivaretatt.

27 19 Beredskapsplikt Krav om beredskapsplan egenberedskap Egnet slokke- og beredskapsutstyr skal være lett tilgjengelig. Meldepliktige virksomheter skal samordne sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner for å kunne etablere et samarbeid

28 20 Varsling og rapportering Varsling Rapportering System for registrering av uhell, ulykker og tilløp til slike.