2. Virkeområde I første ledd er drift, endring og reparasjon lagt til for å klargjøre at forskriften også omfatter disse operasjonene.

Transkript

1 Høringsnotat Høring av forslag til forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen endringer som er foretatt i forskriften i forhold til det som ble sendt på høring ved høringsbrev datert 25. juni 2008 ved tilleggshøring av 8. september 2008.

2 1. Formål Ingen endringer 2. Virkeområde I første ledd er drift, endring og reparasjon lagt til for å klargjøre at forskriften også omfatter disse operasjonene. Siste ledd i forslaget, om at vedleggene er en integrert del av denne forskriften, er strøket da denne bestemmelsen er overflødig. Vedleggene vil uansett utgjøre en del av forskriften, og det blir vist til vedleggene i senere paragrafer. 3. Pliktsubjekt I tredje ledd er den som drifter, endrer og reparerer lagt til for å klargjøre at forskriften omfatter også disse. 4. Definisjoner Under definisjonen av anerkjent norm er bransjenorm uttrykkelig nevnt. Krav om internasjonal og/eller nasjonal anerkjennelse innenfor fagområdet gjelder også for bransjenormer dersom den skal anses for å være en anerkjent norm i denne forskriften. Definisjonen av reaksjonsfarlig stoff er endret. Definisjonen er utvidet ved at reaksjonsfarlig stoff nå også omfatter gassformig stoff. Definisjonen er imidlertid innsnevret ved at man har erstattet kontakt med andre stoffer med kontakt med vann. Når det gjelder den farlige reaksjonen som kan oppstå, har man lagt til støv og tåke i tillegg til farlig gass og damp. 5. Krav til aktsomhet I det opprinnelige forslaget som gikk på høring var det i fjerde ledd foreslått at brannfarlig gass ikke skulle kunne oppbevares i kjeller, med mindre særskilte tiltak var iverksatt. I høringsrunden har det kommet innspill på at det er uheldig å myke opp totalforbudet mot lagring av gass i kjeller og på loft, og DSB har derfor valgt å ta inn i forskriften at det fortsatt skal være forbudt å lagre brannfarlig gass i kjeller og på loft. I tillegg er det lagt til at tilsvarende forbud gjelder annet rom under terreng. Bakgrunnen er at tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende også i disse tilfellene, selv om ikke rommet det er snakk om normalt vil bli karakterisert som en kjeller. DSB foreslår i nytt femte ledd at det forskriftsfestes en plikt for den som skal utføre gravearbeid til, før graving påbegynnes, å gjøre seg kjent med om det finnes rørsystemer som inneholder farlige stoffer i området. Dersom så er tilfelle, pålegges vedkommende å ta tilstrekkelig hensyn til disse under gravingen. Før graving påbegynnes skal den som utfører gravearbeide varsle eier av rørledningen, og rørledningen skal påvises. Denne bestemmelsen er ikke ment å erstatte en eventuell plikt til å innhente tillatelse etter kommunale graveforskrifter el. der slike finnes. Bakgrunnen for bestemmelsen er å trekke frem den aktsomhetsplikten som påhviler den som utfører gravearbeid og forhindre overgravinger. Nedgravde rørledninger med farlig stoff øker stadig i antall, og overgraving av slike vil kunne ha alvorlige konsekvenser. Det er derfor etter DSBs vurdering viktig at denne aktsomhetsplikten synliggjøres i forskriften. Den som eier rørledningen har på sin side en plikt til å ha et system for instruksjon på plass i tilfelle av gravearbeid, jf. 15 siste ledd bokstav b). Ny 6. Maksimal tillatt oppbevaring i visse typer av objekt I prosessen med bearbeiding av høringsinnspillene, har det kommet frem forslag om å begrense oppbevaring av brannfarlig gass kategori 1 og 2 i boenheter, garasjer mv., i butikklokal med tilliggende lagerrom, samt i serveringssteder, overnattingssteder, og forsamlingslokaler. DSB har vurdert dette, og har kommet til at det er ønskelig å ha et øvre tak for hvor mye som kan oppbevares av brannfarlig gass kategori 1 og 2 og brannfarlig væske kategori 1 og 2 i boenheter og i garasjer, boder, båthus eller lignende.

3 DSB foreslår at det tillates oppbevart inntil 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2, samt inntil 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2 i boenhet. Som eksempel på boenhet kan nevnes enebolig, leilighet, hytte. I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende foreslår DSB at det for personlig bruk kan oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2. Det vil med de foreslåtte skrankene fortsatt være tillatt å ha inntil to 11 kilos LPG-flasker i tilknytning til kokeapparat inne i selve boenheten, og det vil være anledning til å lagre noe brannfarlig væske kategori 1 og 2 i boenhet med tanke på den alminnelige drift og vedlikehold i en husholdning og for betjening av snøfreser, gressklipper, moped mv. Den som disponerer garasje, bod, båthus eller lignende vil som nevnt over kunne oppbevare noe mer der. Typisk oppbevaring i en garasje kan være bensin til gressklipper, snøfreser, moped og båt mv., gassflasker til terrasseoppvarming, grill mv., og noe brannfarlig gass eller væske som brukes til andre formål. DSBs vurdering er at det foreslåtte vil bidra til å holde oppbevaringen av farlig stoff i tilknytning til boenheter og disses omgivelser på et akseptabelt nivå, uten at dette vil medføre større problemer for de aller fleste husholdninger. De maksimale kvanta som er nevnt over er absolutte. Det kan normalt ikke gis dispensasjon til oppbevaring av større mengder. Som oppbevaring etter denne forskrift må medregnes en gassflaske når denne er koblet til for eksempel en kokeanordning i en boenhet og når gassflaskene oppbevares uten å være koblet til forbrukende apparat. Det kvantum væske som befinner seg på tanken til en bil, gressklipper, snøfreser el. regnes ikke som oppbevaring. I at ovennevnte er maksimale kvanta ligger også at man ikke uten videre har krav på å kunne oppbevare det aktuelle kvantumet i enhver boenhet, garasje el. Den alminnelige aktsomhetsplikten i 5 vil innebære at oppbevaring må skje på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at nødvendige sikkerhetsmessige grep må tas for at oppbevaring skal kunne skje. Som eksempel kan nevnes at når om man skal oppbevare brannfarlig gass på et kjøkken, må det ventileres forsvarlig. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre tiltak for at sikker oppbevaring skal kunne skje, vil man heller ikke kunne oppbevare det farlige stoffet der. Borettslag, sameier el. kan dessuten ha vedtekter som gjør at det ikke er tillatt å oppbevare farlig stoff i boenheten. Et borettslag, sameie mv. vil normalt måtte regnes som virksomhet, jfr. definisjonen av virksomhet i 4. Oppbevaring av farlig stoff i felles garasjeanlegg tilhørende et borettslag, sameie el. vil derfor normalt måtte vurderes etter de regler som gjelder for virksomheter, herunder at det for oppbevaring av farlig stoff må foretas en risikovurdering og at det må iverksettes tiltak i tråd med risikovurderingen. Når det gjelder oppbevaring i butikklokale ser DSB at det kunne vært hensiktsmessig med en nærmere regulering av hvor mye som kan oppbevares både av sikkerhetsmessige årsaker, og for å lette kommunenes tilsynsoppgave med disse objektene. På bakgrunn av at farlig stoff oppbevares i så vidt forskjellige objekter hva gjelder størrelse, sikringstiltak, beliggenhet (noen ligger i kjøpesentre, andre ligger avsidesliggende til) mv. har DSB likevel konkludert med at det vil være hensiktsmessig å holde fast på det som ble foreslått i forrige høringsrunde, nemlig at hvor mye som kan oppbevares i butikklokale og tilhørende lager, og hvordan dette skal oppbevares, må bero på den risikovurderingen som skal foretas. DSB vil i temaveiledning trekke opp retningslinjer når det gjelder hvordan brannfarlig væske og brannfarlig gass bør oppbevares i butikk og på lager. Etter gjeldende regelverk er det forbudt å oppbevare brannfarlig vare i særskilte brannobjekt hvor brann kan medføre tap av mange liv, med mindre man har fått tillatelse til dette fra kommunen. I disse tillatelsene blir det gjerne satt vilkår. DSB er gjort kjent med at det bl.a. i Oslo i de fleste tilfeller når det gjelder bruk av propangassflasker i serveringssteder, overnattingssteder eller forsamlingslokaler er satt vilkår i tillatelsene om at propanflaskene skal oppbevares ute. I og med at tillatelsessystemet bortfaller, faller også muligheten til å sette disse vilkårene bort. I høringsrunden kom det derfor innspill på at det var ønskelig at disse særskilte brannobjektene skulle melde inn det kvantum som ble oppbevart, selv om kvantumet som ble oppbevart ikke var så stort at de ordinære grensene for når innmelding skal skje ville slå inn. Begrunnelsen var at det er viktig for bl.a. brannvesenet å ha oversikt over hvilke særskilte brannobjekt som oppbevarer farlig stoff.

4 En meldeplikt for de særskilte brannobjektene er drøftet, men DSB har kommet til at meldesystemet er designet og ment for innmeldinger av større mengder farlig stoff, og at det ikke er hensiktsmessig at særskilte brannobjekt melder inn i dette systemet, med mindre de oppbevarer så store mengder at de ordinære meldegrensene slår inn. En egen meldeplikt til kommunen er også vurdert, men DSB har kommet til at det er lite tilfredsstillende å operere med et tosporet meldesystem. DSB ser at det kan være uheldig at oppbevaring av relativt store kvantum farlig stoff under meldegrensen ikke gjøres kjent for brannvesenet slik at disse får et insitament til å foreta et tilsyn på et tidlig tidspunkt i disse objektene. Fra enkelte brannvesens side er det uttalt at dette særlig gjelder serveringssteder, overnattingssteder og forsamlingslokaler, og at det er særlig gass kategori 1 og 2 man er bekymret for. For å imøtekomme brannvesenets ønsker og behov på dette punkt, foreslår DSB at den plikten virksomheter har til å foreta risikovurdering og å iverksette de tiltak som fremkommer 14 bør presiseres når det gjelder serveringssteder, overnattingssteder og forsamlingslokaler. DSB foreslår at det i 6 siste ledd sies at det i serveringssteder, overnattingssteder og forsamlingslokaler ikke er tillatt å oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt. De særskilte tiltakene man her sikter til er de som fremkommer av risikovurderingen. DSB vil i temaveiledning gi retningslinjer på hva slike sikkerhetstiltak kan gå ut på. Forslaget til regulering vil omfatte flere virksomheter enn de virksomheter som er søknadspliktige etter gjeldende regelverk (særskilte brannobjekt hvor brann kan medføre tap av mange liv). Det må kunne dokumenteres at risikovurdering er foretatt, og at de tiltak som fulgte av denne er iverksatt før man kan oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2 i serveringssted, overnattingssted eller forsamlingslokale. At oppbevaring av brannfarlig gass kategori 1 og 2 gjøres forbudt i serveringssteder, overnattingssteder og forsamlingslokaler med mindre særskilte tiltak er iverksatt innebærer ikke at brannvesenet får noen større kunnskap om oppbevaringen. Bestemmelsen vil imidlertid gjøre det svært synlig at sikkerhetsmessige aspekter ved oppbevaring av gass i disse objektene må vurderes nøye før oppbevaring kan finne sted, og på denne måten høyne fokus på sikkerheten i disse objektene. DSB og kommunen kan med hjemmel i 22 fastsette nærmere begrensinger eller forbud mot håndtering, herunder oppbevaring, dersom det anses nødvendig for å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff. 7. Kompetanse (tidl. utkasts 6) Det foreslås i femte ledd å videreføre kravet om at den som skal drifte kjelanlegg med ytelse over kriterier fastsatt av DSB skal ha særskilt kompetansebevis. Av redaksjonell karakter har man flyttet det som stod i siste ledd opp i første ledd. Videre har man tatt inn i siste ledd den plikt virksomheten har til å påse at ansatte har nødvendig kompetanse. Denne bestemmelsen fremkom i forrige utkast av 12 siste ledd. Det har i høringsrunden vært reist spørsmål ved hvorfor omsetningsleddet ikke er nevnt i denne bestemmelsen. Begrunnelsen for at omsetningsleddet ikke er nevnt er at sikkerhet skal være innebygget i utstyret og anlegget, og at sikkerhetsmessig riktig montering, bruk og vedlikehold skal følge skriftlig veiledning på norsk som skal følge utstyret og anlegget, jfr. 8 annet ledd. DSB mener dette gjør at det ikke er behov for at omsetningsleddet omfattes av denne bestemmelsen. 8. Utstyr og anlegg (tidl. utkasts 7) I første ledd er det lagt til at bestemmelsen også retter seg mot den som endrer og reparerer utstyr og anlegg. I annet ledd er det lagt til at DSB kan bestemme at utstyr som benyttes ved håndtering av farlig stoff ikke kan omsettes uten å være godkjent av DSB eller den DSB måtte bestemme. Dette er en videreføring av den hjemmel som i dag finnes i forskrift om brannfarlig vare 2-3. Tredje ledd i tidligere utkast til forskrift er flyttet til ny 10 om drift, vedlikehold og opphør.

5 9. Kontroll (tidl. utkasts 8) Det har i høringsrunden kommet innspill på at det ikke fremgår klart nok av bestemmelsen når uavhengig kontroll kreves, og hvem som kan regnes for å være uavhengig kontrollør. DSB er enig i dette, og har derfor endret bestemmelsen slik at dette nå skal fremkomme klart av selve forskriftsteksten. DSB foreslår å kreve at det skal benyttes uavhengig kontrollør ved virksomheter som skal ha samtykke etter 17, og ved virksomheter som representerer en høy potensiell risiko. Virksomheter som krever samtykke etter 17 er storulykkevirksomheter, virksomheter som omlaster farlig stoff fra skip til skip, virksomheter som transporterer farlig stoff i rørledninger med driftstrykk over 16 bar, og virksomheter som DSB etter 17 siste ledd har truffet vedtak om at skal ha samtykke. Med virksomhet som representerer en høy potensiell risiko menes i denne paragraf kjeler som er beregnet for produksjon av damp eller hetvann med temperatur over 110 C, og hvor produktet av trykk i bar og volum i liter er større enn 3000 og hvor trykket er større enn 0,5 bar overtrykk og volumet er større enn 100 liter, anlegg som alene eller sammenkoblet inneholder mer enn 400 liter giftig gass kategori 1, 2 eller 3, gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet varmeanlegg og fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri over 400 liter. Kravet om uavhengighet gjelder for disse også når det er snakk om systematisk tilstandskontroll. Når det gjelder hvem som kan regnes for uavhengig kontrollør nevnes tekniske kontrollorgan, brukerinspektorater og akkrediterte inspeksjonsorgan. Tekniske kontrollorgan og brukerinspektorat er uavhengige kontrollører som er kjent fra forskrift om trykkpåkjent utstyr. Akkrediterte inspeksjonsorgan er nytt i denne sammenheng. I St.meld. nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn sies følgende om akkrediteringsinsitituttet: Akkreditering er en offisiell anerkjennelse av at en organisasjon arbeider i samsvar med dokumenterte kvalitetssystemer og har vist at den har kompetanse til å utføre nærmere bestemte oppgaver. Akkreditering foregår ved at et objektivt organ, akkrediteringsorganet, vurderer virksomheten og bekrefter, gjennom utstedelse av et akkrediteringsbevis at den er i samsvar med gitte krav. I Norge er Norsk akkreditering det organet som foretar slike akkrediteringer. Selv om den uavhengige kontrolløren i dette tilfellet skal drive kontroll, ikke tilsyn, vil beskrivelsen ovenfor være dekkende. DSB ser for seg at det er inspeksjonsorganet som sådant som akkrediteres, ikke den enkelte kontrollør. Det blir det akkrediterte inspeksjonsorganets ansvar å sørge for at kontrollpersonalet som benyttes har den nødvendige kompetanse og uavhengighet. DSB ser for seg at det akkrediterte inspeksjonsorganet akkrediteres etter NS-EN (Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner) og normative dokument utarbeidet av DSB (for eksempel deler av temaveiledningene) som sier noe om hvilke krav som stilles til de forskjellige typer av kontroller. Et inspeksjonsorgan kan velge å la seg akkreditere etter et eller flere av de normative dokumentene som vil bli utarbeidet, avhengig av for hvilke typer av virksomheter inspeksjonsorganet tar sikte på å tilby sine kontrolltjenester. Et inspeksjonsorgan kan for eksempel bli akkreditert til å utføre kontroll av gassanlegg i boliger, et annet kan akkrediteres til å utføre kontroll av giftig gass kategori 1, 2 3, eller man kan la seg akkreditere til å

6 kunne kontrollere flere av de innledningsvis nevnte installasjonene dersom man har tilstrekkelig kompetanse i inspeksjonsorganet til dette. Det vil med andre ord ikke være slik at det kun er de i dag eksisterende kontrollorganene som i fremtiden vil kunne utføre kontroll på alle de forskjellige anleggene som nå underlegges et krav om uavhengig kontrollør. DSB forventer at flere selskaper, både eksisterende og nye, vil melde sin interesse til å bli akkreditert for å kunne foreta kontroller som nevnt i denne paragrafen. For virksomheter som allerede er akkreditert etter NS-EN vil det være tilstrekkelig at akkrediteringen blir utvidet til å omfatte også et eller flere av de normative dokumentene under denne forskriften. Akkrediteringen skjer både ved kontroll av innsendte dokumenter, og ved kontroll hos inspeksjonsorganet. Når det gjelder kostnader har Norsk akkreditering opplyst at de tar ca kroner i et søknadsgebyr dersom det er en ny søker. Dersom det dreier seg om utvidelse av en akkreditering er søknadsgebyret kroner. Deretter blir det tatt betalt for den tid det tar å gjennomføre akkrediteringen. Inspeksjonsorganer som har forberedt seg godt og har den nødvendige dokumentasjon mv. tilgjengelig i forbindelse med akkrediteringen vil kunne spare penger på dette. Likeledes vil inspeksjonsorganer som allerede er akkreditert etter NS-EN måtte akkrediteres kun etter de nye normative dokumentene, og sånn sett vil disse betale mindre for akkrediteringen. Det er estimert at akkrediteringen i normaltilfellene vil koste i størrelsesorden kroner, eller ca. 50% av dette ved utvidelse. Det er som nevnt over inspeksjonsorganet som akkrediteres, ikke den enkelte kontrollør i inspeksjonsorganet. Det enkelte inspeksjonsorgan må derfor ikke investere denne summen for hver enkelt ansatt i inspeksjonsorganet. Et krav om uavhengig kontroll vil også kunne bety økte kostnader på tiltakhaversiden ved at man ikke lenger vil ha anledning til egenkontroll, med mindre en del av virksomheten er akkreditert for å foreta slike kontroller. Også private tiltakshavere, i første rekke private som oppbevarer mer enn 400 liter brannfarlig gass, vil måtte engasjere en uavhengig kontrollør for å få kontrollert anlegget. Som nevnt over vil det imidlertid åpnes opp for at også andre enn de uavhengige kontrollorganer vi i dag kjenner skal kunne utføre denne kontrollen. Pr. i dag er DSB kjent med at det for eksempel finnes gassanlegg i tilknytning til borettslag mv. som er i en slik forfatning at leverandører av gass ikke finner det sikkerhetsmessig forsvarlig å levere gass til anlegget, et anlegg som kan ha vært i drift i flere år. Dersom disse hadde vært underlagt uavhengig kontroll på et tidlig stadium, er det DSBs vurdering at feil og mangler ville kunne være oppdaget mye tidligere. Å oppdage feil og mangler tidlig er viktig rent sikkerhetsmessig, men det er også en fordel rent privatrettslig fordi det på et tidlig stadium etter byggingen og installering vil være enklere å plassere ansvaret for manglene, og derved få plassert det økonomiske ansvaret for nødvendige utbedringer, der dette hører hjemme. DSB mener derfor at de økte utgiftene tiltakshavere blir påført ved at det innføres et krav om uavhengig kontroll i de ovennevnte tilfellene kan forsvares. DSB vil også vise til at det i prosessen med utarbeidelse av ny plan- og bygningslov foreligger et forslag som går lenger i å kreve uavhengig kontroll i byggesaker enn hva som er tilfelle i dag. DSB vil også vise til Ålesundsutvalgets rapport (rapport etter skredulykken i Ålesund i 2008) som anbefaler uavhengig kontroll av gassanlegg i boliger, og når det gjelder akkreditering til det som er sagt over med referanse til St.meld. nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn. Det forventes at forslaget, dersom det blir vedtatt, vil skape en ny nisje for inspeksjonsorgan, og at prisnivået for kontroller over tid vil bli akseptabelt som en naturlig følge av konkurranse om kundene. Ny 10. Drift, vedlikehold og opphør (tidl. utkasts 7 siste ledd). Ingen innholdsmessige endringer. 11. Skilting og merking (tidl. utkasts 9)

7 I forhold til tidligere utkast er rørsystemer lagt til i tredje ledd slik at kravet om formålstjenlig og varig identifikasjonsmerking tydelig også omfatter rørsystemer. Fjerde ledd er endret i forhold til tidligere utkast til forskrift ved at det nå sies at det er nedgravde transportrørledninger som skal markeres tydelig og varig. 12. Melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (tidl. utkasts 11). Det er ikke gjort innholdsmessige endringer i denne paragrafen. Tidligere tredje ledd om overgangsordning ved forskriftens ikrafttredelse er imidlertid flyttet til paragrafen om overgangsordninger helt til slutt i forskriften. 13. Dokumentasjon (tidl. utkasts 10) Ingen innholdsmessige endringer fra tidligere utkast. 14. Risiko og risikovurdering (tidl. utkasts 13) Nytt første ledd stod i tidligere utkast i 12 første ledd. Tidligere første og annet ledd er nå annet og tredje ledd Forebyggende sikkerhetstiltak (tidl. utkasts 14) Bygg og anleggstekniske forhold: Av ny bokstav c) fremgår at oppføring eller vesentlig endring av bygg eller anlegg der gass skal håndteres skal prosjekteres. Bakgrunn for bestemmelsen er at DSB er gjort kjent med, bl.a. vi Ålesundsutvalgets rapport, at gassanlegg i tilknytning til boliger i visse tilfelle ikke har vært prosjektert. DSB vil understreke viktigheten av at et bygg eller anlegg der gass skal håndteres bør prosjekteres for å fremme sikkerheten i størst mulig grad ved at optimale sikkerhetsmessige løsninger for anlegget velges. Bestemmelsen må ikke tolkes antitetisk. Ny bokstav k) er tidligere utkasts 12 annet ledd. Atmosfæriske tanker: Overgrunnstanker er erstattet med atmosfæriske tanker. Av a) fremgår nå at for tank hvor overfyllingshastigheten er høy eller hvor konsekvensen ved ( i tidl. utkast stod det sannsynligheten for) overfylling stor skal det monteres overfyllingsvern. Brannfarlig gass: Bokstav a) er endret i forhold til tidligere ved at det gjøres unntak for lukttilsetting i gass som skal til forbrukere når det gjelder hydrogen og gass med naturlig lukt. Rørledning for transport av petroleum over land: Enkelte krav (krav om utarbeidelse av trase, korrosjonsbeskyttelse og korrosjonsovervåking) som etter forrige utkast til forskrift kun gjaldt for rørledninger over 16 bar kreves nå også for rørledninger med driftstrykk under 16 bar. Det oppstilles i bokstav b) en plikt for eier av en nedgravet rørledning til å ha et system for instruksjon ved gravearbeid. Denne bestemmelsen må sees i sammenheng med 5 siste ledd som pålegger den som skal grave en plikt til å varsle eier av rørledningen før graving iverksettes. Det oppstilles i bokstav f) en plikt til umiddelbart etter førstegangs landfall å installere en nødavstengingsventil for rørsystem med driftstrykk over 16 bar. 16. Arealmessige begrensninger (tidl. utkasts 15) Ingen materielle endringer.

8 17. Samtykke (tidl. utkasts 16) 18. Nabovirksomheter (tidl. utkasts 17) 19. Beredskapsplikt (tidl. utkasts 18) Ingen materielle endringer. 20. Varsling og rapportering av uhell og ulykker (tidl. utkasts 19) Fristen på 8 dager til å rapportere om uhell og ulykker er endret til at dette skal rapporteres snarest mulig. Bakgrunnen for endringen på dette punkt, er at utviklingen av et nytt nettbasert meldesystem har vist at det er ønskelig å ha samme frist for storulykkevirksomheter og andre virksomheter når det gjelder tidspunktet for når melding om uhell og ulykker skal gis. 21. Dispensasjon (tidl. utkasts 20) Det er presisert at dispensasjon (i tidl. utkast kalt fravik) kun kan gis etter søknad, når dette vil være i tråd med forskriftens formål. Fortsatt oppstilles det krav om at særlige grunner må foreligge. Bestemmelsen er tenk brukt i unntakstilfelle. 22. Begrensninger eller forbud Det er presisert at bestemmelsen kun kan brukes i enkelttilfeller, dersom det er nødvendig av hensyn til forskriftens formål. 23. Tilsyn (tidl. utkasts 21) 24. Reaksjonsmidler (tidl. utkasts 23) 25. Klage (tidl. utkasts 24) 26. Ikrafttredelse (tidl. utkasts 25) Overgangsbestemmelsene er flyttet til ny 27. Ellers ingen endringer. Det tas sikte på at forskriften skal tre i kraft 1. juni Ny 27. Overgangsbestemmelser. Første ledd var i tidligere utkast 11 tredje ledd. Annet ledd var i tidligere utkast 25 tredje ledd, annet punktum.

9 Vedlegg 1 Begrepsbruken er endret slik at denne nå skal være i tråd med begrepsbruken under GHS. Eksempelvis brukes brannfarlig gass kategori 1 om det som i tidligere utkast ble omtalt som ekstremt brannfarlig gass, og brannfarlig gass kategori 2 brukes for det som i tidligere utkast ble omtalt som brannfarlig gass. Stoffgruppen som i tidligere utkast til forskrift ble betegnet som brennbar væske er i dette forslaget foreslått benevnt som diesel og fyringsolje, og øvre flammepunkt foreslås hevet fra 75 o C til 100 o C. Dagens forskrift om brannfarlig vare har ingen øvre flammepunktsgrense for disse stoffene, og dette har i visse sammenheng skapt problemer og uklarheter. Eksempelvis har et og samme stoff blitt klassifisert eller uklassifisert på bakgrunn av bruksområdet og ikke på grunn av egenskapene. For å få en klar grense for hvilke typer diesel og fyringsoljer som omfattes av forskriften foreslås en øvre flammepunktsgrense på 100 ⁰C. Dette er den samme grensen som ADR og RID har for transport av disse stoffene. Videre vil denne grensen samsvare med klassifiseringen i storulykkeforskriften som er et av grunnlagene for kravet om samtykke. Vi får med dette en enhetlig klassifisering i regelverkene og hele transportkjeden. Biodiesel som vanligvis har flammepunkt godt over 100 ⁰C, vil ikke bli omfattet av forskriften, men på tankanlegg og bensinstasjoner vil de ofte bli oppbevart på tanker som er meldt inn i kategorien diesel eller fyringsolje. Virksomheter som håndterer farlig stoff og samtidig oppbevarer stoffer som kan gi økt brannbelastning eller fare for brannspredning, må ta dette med i risikovurderingen. Biodiesel vil i denne sammenheng betraktes som et brennbart opplag. Brannfarlige aerosolbeholdere er tatt med som eget stoff i vedlegg 1. Bakgrunnen for dette er at brannfarlige aerosolbeholdere er en egen kategori i GHS. I tillegg pågår det en revisjon av Seveso direktivet med harmonisering med GHS. Brannfarlige aerosolbeholdere blir en egen kategori i det reviderte Seveso direktivet. Brannfarlige aerosolbeholdere behandles også som en egen kategori i EUs klass. merk. system. Det er derfor naturlig at dette innlemmes i den nye forskriften som eget stoff. Vedlegg 2 Det er gjort endringer i vedlegg 2 når det gjelder innslagspunktet for når melding skal sendes når det gjelder giftig gass kategori 3. Brannfarlige aerosolbeholdere over en viss grense er gjort meldepliktig som eget stoff. Grensen for innmelding er satt lagt høyere for brannfarlig aerosolbeholder enn for brannfarlig gass pga. lavere risiko når gassen oppbevares i aerosolbeholdere.