Høringssvar NOU 2017:4 Delingsøkonomien muligheter og utfordringer.

Transkript

1 Høringssvar NOU 2017:4 Delingsøkonomien muligheter og utfordringer. Blomqvist takker for muligheten til å gi høringssvar. Vi har lest rapporten med stor interesse. Kommentarer til utvalgets tolkning av mandat og definisjon av delingsøkonomi Utvalgets definisjon av delingsøkonomi er Sitat: «Med delingsøkonomi menes økonomiske aktiviteter som formidles gjennom digitale plattformer som legger til rette for ytelse eller utvikling av tjenester og kompetanse, eiendeler og eiendom, ressurser eller kapital uten å overføre eierrettigheter og i hovedsak mellom privatpersoner». Vi mener utvalget ved sin avgrensning har unnlatt å diskutere spørsmål av vesentlig betydning for myndigheter og samfunn, samt for konkurransesituasjonen i eksisterende markeder. Den siste delen av setningen sitat «uten å overføre eierrettigheter og i hovedsak mellom privatpersoner» mener vi burde vært utelatt fra defensjonen. Delingsøkonomien kjennetegnes ved at vi kan formidle og dele vår tid, våre eiendeler og vår kunnskap. Delingsøkonomien er en mulighet til å formidle og dele ressurser vi har overskudd av. Dette er ikke noe nytt. Det nye er at teknologien har forenklet tilgangen og måten dette gjøres på. Aktørbildet endres. Det er formidlingen og plattformen som er endringen ikke delingen i seg selv. Derfor er det riktig det regjeringen Solberg skriver i sin begrunnelse for å oppnevne utvalget gjengitt på side 24 i utvalgets rapport kolonne to sitat «Formidlingsøkonomi eller plattformøkonomi er også begreper som brukes gjerne for å tydeliggjøre at kjøp og salg gjøres via IKT i nett». I et slik perspektiv er det uinteressant om det som tilbys skifter eier eller ikke. Det er aktørenes roller, ansvar, rettigheter mm. som må diskuteres. Vi er heller ikke enige i at definisjonen primært omfatter privatpersoner. Men igjen er det aktørbildet med roller, ansvar og rettigheter som må diskuteres. er det ikke nødvendig at det foregår kjøp og salg, man kan også tenke seg eksempler innen delingsøkonomi, formidlingsøkonomi eller plattformøkonomi som ikke inkluderer noe form for betaling men fortsatt har en økonomisk betydning i samfunnsmessig perspektiv. Vi kan tenke oss at NAV bruker en delingsplattform for å tilby arbeidslediges ressurs mens de venter på fast arbeid for arbeidstrening, uføretrygdede som tilbyr sin rest arbeidskraft til virksomheter og frivillige organisasjoner eller direkte til andre privatpersoner gjennom en plattform tilrettelagt av myndighetene eller i form av privatinitiativ hvor motytelsene ikke betraktes som betaling, men tilbys «gratis» mot trygd. Arbeidsmarkedstiltak er ikke noe nytt. Men måten å gjøre det på er ny og gjør det enklere å koble ledig til mot ledige (korttids) oppdrag. Men konsekvensen av arbeidsmarkedstiltak hvor målet er å få arbeidsledige og de som faller utenfor ut i jobb, kan ta arbeidet fra virksomheter som leverer tilsvarende tjenester mot betaling. Denne utfordringen kan øke. Kommentarer vedr. delingsøkonomiens utfordringer i dagens samfunn Når utvalget sier at delingsøkonomiens utfordringer foreløpig er begrenset fordi det omfatter få selskaper og næringer i Norge er vi svært uenig. Det er delingsøkonomiutvalgets begrensing av sitt mandat som fører til denne konkusjonen. Formidlingsøkonomien omfatter store aktører med omfattende virksomhet, samt bransjer i eksplosiv vekst. Brukhandelsmarkedet og Eiendomsmarkedet er to eksempler. Vi vil fokusere på brukthandelsmarkedet. Finn.no er en stor aktør som kobler sammen privatpersoner som ønsker å selge og kjøpe gjenstander. Tilsvarende har vi E-bay som en internasjonal aktør. Som følge av økt bruk av mobile plattformer popper det også opp en rekke nye aktører som Sphock, Letgo med flere. Disse kan ha betydelige aktører i ryggen. Plattformene formidler kontakt og knytter forbrukere sammen, samt kobler forbruker med profesjonelle selgere, men har i liten grad et lovfestet og formelt ansvar. Ingen av disse er underlagt lovverk som regulerer brukthandel. Virksomheter som er underlagt dette lovverket

2 er alle tradisjonelle virksomheter som selger brukte gjenstander dvs. omsetter i annenhåndmarkedet. Det inkluderer også virksomheter som selger i kommisjon, dvs. ikke eier objektene de selger selv. En virksomhet som selger i kommisjon er i realiteten er formidler som kobler kjøper og selger. Akkurat som moderne formidlingsplattformer som Finn.no, e-bay, Shpock, Letgo med flere. Men de moderne plattformene fantes ikke da lovverket ble utformet. Lovverket som selgere i annenhånds markedet er underlagt har følgende formål: 1. Sikre at det ikke selges tyvgods 2. Sikre at det ikke hvitvaskes penger, samt sist men ikke minst 3. Hindre skatteunndragelse fordi salg fra privatperson, egentlig skulle vært i virksomhet. Siste året er reglene innskjerpet og politiet har nå pålagt virksomheter med brukthandelbevilling å rapportere alle salg over kroner med selgers navn, adresse, hva som blir solgt, beløp mm. Årsaken til innskjerpelsen må jo være at man mener ovenfor nevnte formål er viktig og av stor samfunnsmessig betydning. Men hvis plattformer som finn.no, Shpock med flere ikke er omfattet av lovverket og slipper og rapportere risikerer man jo at salget flyttes fra virksomheter og plattformer som er underlagt lovverket til plattformer og virksomheter som ikke er det. Lovverkets formål oppfylles ikke og myndighetenes og samfunnets interesser ivaretas ikke. For å være så konkret som mulig er forslag til lovendringer vedlagt. I vedlegget er endringer i regelverket knyttet til inndrivelse av kunstavgift også tatt opp. 5 % kunstavgift påvirker prisbildet, og virker konkurransevridende hvis noen aktører er pålagt å drive dette inn og betale på vegne av kundene, mens andre slipper denne rollen. Hvis man mener det er tilstrekkelig at noen aktører informerer kjøper om at de er pålagt å betale inn avgiften selv bør jo det være tilstrekkelig for alle virksomheter. Det er helt i orden og deregulere, men det er ikke sikkert dette tjener formålet og kunstneren. Man vil kunne hevde at formidlingsplattformene ikke er involvert i selve transaksjonen. Men pålegges de å hente inn og rapportere salgsinformasjon etter brukthandelsloverket vil de ha nødvendig informasjon. Finn.no s nye betalingstjeneste hvor kunden betaler inn til Finn.no som gjør oppgjør når kjøper har mottatt varen, gir plattformen også en ny rolle nettopp fordi dette involverer dem i selve transaksjonen. Vår mening er at lovverk som utformes må være teknologinøytral og forretningsmodell nøytral. Det er ikke forretningsmodellen men formålet med loven som bør formuleres inn i lovverket, slik at nye forretningsmodeller automatisk inkluderes. Disse utfordringene er et ingen grunn til å vente med å gjør noe med. Snarere tvert imot; det er viktig at det skjer noe. Vi har brukt en bransje der Blomqvist selv er aktør som eksempel, men vi er sikre på at det er mange bransjer som har tilsvarende problemstillinger. Utvalget har behandlet hotell og transport spesielt, nærmere bestemt persontransport i bil og funnet forslag til flere tiltak som omfatter den tradisjonelle taxinæringen og de nye aktører som for eksempel Uber. Utvalget har i flere temaer av prinsipielle karakter ikke blitt enige og det presenteres synspunkter fra både et flertall og mindretall. Her er det særinteresser og posisjoner som preger uenigheten. Utvalgets perspektiv Det er vanskelig å være uenig med utvalget i at den teknologiske utviklingen vil ligge i forkant av lovgiver. Det er også lett å si seg enig i at vi er tjent med innovasjon og ikke må komplisere innovasjon unødvendig. Allikevel er det vesentlig å stille seg spørsmål om hvilket samfunn vi faktisk ønsker? I den sammenheng må vi også stille oss spørsmålet om dagens regelverk er egnet til å fremme den samfunnsutviklingen? Istedenfor å stille seg spørsmål om dagens definisjon av arbeidstaker er den riktig bør vi stilles spørsmålet om konsekvensen av et samfunn hvor vi går tilbake

3 til en mer oppdragsbasert tilknytning til arbeidslivet istedenfor en tilknytning som ansatt. I et historisk perspektiv har vi ikke hatt ansatte, mens oppdragstakere. Med ny teknologi får vi nye aktører som har interesser i relasjonen. De kobler oppdragsgiver og oppdragstaker. Avtalene de har med oppdragstaker har betydning for relasjonen mellom oppdragstaker og oppdragsgiver. Disse aktørene kan ha et tredjepartsansvar og i forhold til de formål vi har med å reguler forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan det være at samfunn og myndigheter har interesse av å regulere dette forholdet. Ikke som mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, men med nye perspektiver. Personer som tar oppdrag er selvstendige og har mange av de samme utfordringene som grundere og dagens selvstendige næringsdrivende. Det er ikke noe nytt at det er stor grad av usikkerhet og risiko å drive for seg selv eller relatert til å starte noe nytt. Derfor kan oppdragstakere og selvstendige næringsdrivende ha interesse av at det finnes andre tilknytningsformer enn ansatt og oppdragstaker. Kanskje trenger vil en ny tilknytning som vi ikke har en klar definisjon på. Hva er behovet til oppdragsgiver og oppdragstaker, hvilket ansvar skal og bør påhvile aktøren som kobler disse sammen. Kanskje er det ikke ett men mange svar. Utvalget diskuterer ikke dette? Det er en stor svakhet med rapporten. I lys av utvalgets diskusjoner vil vi påpekte noen generelle forhold som vi mener det må gjøres noe med: Delingsøkonomien og Norges rolle i et internasjonalt perspektiv. Norske myndigheter må ikke bare vente på hva som skjer i EU, man bør være aktiv pådriver for å samarbeide om å belyse teknologiens konsekvenser for samfunnet, og hvilke grenseoverskridende regler som bør utarbeides. Med vennlig hilse Blomqvist Nettauksjon AS Sign Agnes Beathe Steen Fosse Daglig leder

4 Vedlegg Forslag til endringer I dette dokumentet er de opprinnelige tatt inn og i forslaget til nye endringer er forslaget til endring markert med gult. 1. Lov om handelsverksemd med brukte og kasserte ting (brukthandellova). LOV , LOV fra Opprinnelig tekst: 1.Verkeområde, formål m.v. Denne lova gjeld handelsverksemd med brukte og kasserte ting. Som handelsverksemd vert rekna handel med varer i næring for eiga eller framand rekning og i eige eller i framand namn. Opptak av bestilling av varer i næring for seinare levering vert òg rekna som handelsverksemd. Handelsverksemd skal drivast i samsvar med god forretningsskikk. Formålet med lova er å førebyggje omsetning av stolne eller ulovleg mottekne gjenstandar og å lette politiets arbeid med å oppspore slike gjenstandar. Forslag til ny tekst: 1.Verkeområde, formål m.v. Denne lova gjeld handelsverksemd med brukte og kasserte ting. Som handelsverksemd vert rekna handel med varer i næring for eiga eller framand rekning og i eige eller i framand namn, inkludert tilrettelegging for handel ved til dømes plattformar, formidlingsfora o.l. som det er vilkår knyttet til å benytte.. Opptak av bestilling av varer i næring for seinare levering vert òg rekna som handelsverksemd. Handelsverksemd skal drivast i samsvar med god forretningsskikk. Formålet med lova er å førebyggje omsetning av stolne eller ulovleg mottekne gjenstandar og å lette politiets arbeid med å oppspore slike gjenstandar. Forskrift om handelsverksemd med brukte eller kasserte ting mv. FOR , FOR fra Opprinnelig tekst:

5 Kapittel 1. Verkeområdet mv. 1.Forskrifta gjeld for handel med varer i næring, med dei unntak som er oppstilt i 12. Forskrifta gjeld òg for utanlandske foretak som driv handel i Noreg når dei driv handel i næring etter 1 i brukthandellova. Nemninga handel omfattar sal, medrekna auksjonsverksemd og formidling av sal over anna plattform, og oppkjøp med sikte på sal av brukte eller kasserte ting, både enkeltgjenstandar og vareparti. Nemninga handel omfattar òg formidling av slik verksemd, jf. brukthandellova 1 annet ledd. Nemninga handlande omfattar alle som har løyve etter kapittel 2 i forskrifta eller som driv handel på vegner av løyveinnehavaren. Del paragraf 2.Forskrifta gjeld tilsvarande for den som til bruk i eiga verksemd kjøper eller byter til seg brukte platina-, gull-, og sølvvarer, edelsteinar, perler og smykker. Forskrifta gjeld tilsvarande for ting den handlande tek imot ved innløysing av pantelånsetlar. Opprinnelig tekst Kapittel 8. Forretningstad mv. 8.Handelen må berre drivast frå stader eller rom som er godkjende av politiet. Tilsvarande gjeld for oppbevaringsstader og liknande. 3 første ledd og 5 gjeld tilsvarande. Løyve frå politiet til handel på stader eller rom etter første ledd fritek ikkje løyveinnehavaren frå å innhente nødvendige løyve eller liknande frå andre styresmakter. Kapittel 8. Forretningstad mv. 8.Handelen må berre drivast frå stader, rom, internettsider eller andre plattformer som er godkjende av politiet. Tilsvarande gjeld for oppbevaringsstader og liknande. 3 første ledd og 5 gjeld tilsvarande. Løyve frå politiet til handel på stader eller rom etter første ledd fritek ikkje løyveinnehavaren frå å innhente nødvendige løyve eller liknande frå andre styresmakter. Lov om avgift på omsetning av billedkunst m.m. (kunstavgiftsloven) LOV , LOV fra Opprinnelig tekst: 3 Avgiften innkreves av selgeren ved all omsetning av avgiftsbelagt kunst i forretninger, på separat- eller kollektive utstillinger og ved alle former for auksjon. Alle som offentlig omsetter avgiftsbelagt kunst er ansvarlig for rett innbetaling av avgiften. Det samme gjelder den som er personlig ansvarlig

6 for omsetning av avgiftsbelagt kunst på utstillinger. De nevnte personer er også ansvarlig for rett innbetaling av avgift for offentlig omsetning som måtte finne sted ved konsulenter eller mellommenn. Ved erverv av kunstverk som nevnt i 1 tredje ledd punkt 1 påligger det erververen å innbetale avgiften direkte til fondet. Det samme gjelder ved erverv av kunstverk som nevnt i 1 tredje ledd punkt 2 der erververen er regnskapspliktig for ervervet, eller er et offentlig organ eller annen statlig, fylkeskommunal eller kommunal institusjon. Reglene i første ledd om ansvaret for rett innbetaling av avgiften gjelder tilsvarende for erververens ansvar når det etter annet ledd påligger erververen å innbetale avgiften. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg hos enhver som er ansvarlig for den. Departementet gir nærmere regler for innkreving av avgiften. Endret ved lover 31 mai 1963 nr. 2, 31 mars 1989 nr. 13, 26 juni 1992 nr. 86, 22 des 2006 nr (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1533). Forslag til ny tekst i 3: 3 Avgiften innkreves av selgeren ved all omsetning av avgiftsbelagt kunst i forretninger, på separateller kollektive utstillinger og ved alle former for auksjon og andre plattformer som formidler salg. Alle som offentlig omsetter eller tilrettelegger for omsetning av avgiftsbelagt kunst er ansvarlig for rett innbetaling av avgiften. Det samme gjelder den som er personlig ansvarlig for omsetning av avgiftsbelagt kunst på utstillinger. De nevnte personer er også ansvarlig for rett innbetaling av avgift for offentlig omsetning som måtte finne sted ved konsulenter eller mellommenn. Ved erverv av kunstverk som nevnt i 1 tredje ledd punkt 1, som ikke er ervervet gjennom selger eller salgsformidler som nevnt i punkt 1 1, påligger det erververen å innbetale avgiften direkte til fondet. Det samme gjelder ved erverv av kunstverk som nevnt i 1 tredje ledd punkt 2 der erververen er regnskapspliktig for ervervet, eller er et offentlig organ eller annen statlig, fylkeskommunal eller kommunal institusjon hvis avgiften ikke er krevet inn. Reglene i første ledd om ansvaret for rett innbetaling av avgiften gjelder tilsvarende for erververens ansvar når det etter annet ledd påligger erververen å innbetale avgiften. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg hos enhver som er ansvarlig for den. Departementet gir nærmere regler for innkreving av avgiften. Endret ved lover 31 mai 1963 nr. 2, 31 mars 1989 nr. 13, 26 juni 1992 nr. 86, 22 des 2006 nr (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 22 des 2006 nr. 1533). 1 Dette er for å unngå at Museer, gallerier mm som kjøper inn via auksjon eller annen plafform for salgsformidling ikke betaler inn avgiften en gang til