Til Kulturdepartementet Innspill til Kulturmeldingen. Innledning

Transkript

1 Til Kulturdepartementet Innspill til Kulturmeldingen Innledning Blomqvist Kunsthandel AS og Blomqvist Nettauksjon AS er opptatt av å ta vare på den norske Kulturarven. Som aktører i omsetningen av visuell kunst i annenhåndsmarkedet er vi opptatt av å bidra til at kunsten lever videre i generasjoner, og at kunstnere og deres etterslekt kan fortsette å tjene penger på videresalg av verker, dvs. salg etter første omsetningsledd. Auksjonshus som Blomqvist er et viktig virkemiddel for å bidra til at kunstnere oppnår økte inntekter gjennom kunstnerisk virksomhet. En slik omsetning støtter den frie kunsten samtidig som den bidrar til kunst som næring. Blomqvists er opptatt av å bidra. Blomqvist sine virksomheter er blant annet betydelige aktør i finansieringen det visuelle kunstfeltet gjennom kunstavgift og følgerettsvederlag. I tillegg til bidrar Blomqvist til visning, formidling, dokumentasjon, bekjempelse av kriminalitet mm. Vi er opptatt av at så mange aktører som mulig skal bidra på samme måte for å sikre bærekraft i pågående og fremtidig kunstrisk virksomhet. De krever korrigering av en del rammevilkår. Kunstavgift og følgerettsvederlag I 2015 og 2016 betalte Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist Nettauksjon til sammen inn i overkant av henholdsvis 3,7 MNOK og 4 MNOK i kunstavgift og følgerettsvederlag tilsammen. Av dette utgjorde følgerettsvederlaget 1.47 MNOK i 2015 og 1,68 MNOK. Totalt følgerettsvederlag i Norge inklusiv eksport var i ,2 MNOK og 3,4 MNOK i Dette betyr at Blomqvist til sammen betalt inn 46 % og 48 % av det samlede Følgerettsvederlaget inkludert eksport i Norge de samme årene. 87 % av dette kom fra Blomqvist Kunsthandel som selger de dyreste objektene. Blomqvist er dermed en svært viktig inntektskilde for nålevende kunstnere og etterslekten til de kunstnere som har vært død i mindre enn 70 år. Blomqvist betalte inn til sammen i overkant av 2.2 MNOK og 2.4 MNOK i kunstavgift i henholdsvis 2015 og 2016, hvorav henholdsvis 56 % og 64 % kommer fra Blomqvist Nettauksjon. Dette representerer et offentlig salg på henholdsvis 44 MNOK og 48 MNOK. Det samlede salget i andrehåndmarkedet som Blomqvist er en del av omsatte i 2015 for 165 MNOK og i 2016 for 179 MNOK. Blomqvist andel av kunstavgiften i andrehåndmarkedet utgjør dermed 26,7 % i 2015 og 26,8 % i Blomqvist er dermed også en betydelig bidragsyter til finansiering av kunstnerisk virksomhet innen det visuelle kunstområdet som forvaltes gjennom Bildende Kunstneres Hjelpefond. Andre betydelige bidragsytere er blant annet Fineart AS, Christiania Auksjoner AS, Grev Wedels Plass Auksjoner AS med flere.

2 Imidlertid er det en problemstilling som rapporten «Visuell kunst i kroner» har avdekket, både i 2015 og 2016 og det er at mye av omsetning får man ikke rapportert. Dette gjelder kunst som formidles og kunst som selges gjennom kanaler uten rapporterings- og innbetalingsplikt. Omfanget vet man ikke. Men når omsetning via Blomqvist alene utgjør 46 % av følgerettsvederlaget og nesten 27 % av kunstavgiften i andrehåndmarkedet er det grunn til å tro at det er betydelige omsetning som ikke rapporteres og avgifter og vederlag som ikke betales. Dette må det gjøres noe med for å sikre en bærekraftig og levedyktig kunst næring. Noe av denne omsetningen er ikke regnet som offentlig salg og er derfor ikke pålagt å betale kunstavgift eller følgerettsvederlag. Dette er salg direkte mellom privatpersoner. Salget er ikke offentlig kjent. Salg gjennom agenter og formidlere regnes som offentlig salg. Det gjør også salg over internett. Alt offentlig salg er pålagt kunstavgift eller følgerettsvederlag når salgsprisen er over 2000 kroner. Men, ikke alle mellomledd er pålagt en rolle i kontroll, rapportering og innbetaling, f.eks. FINN.no. Hovedårsaken er nok at en del mellomledd ikke eksisterte da loven ble laget, og loven er ikke laget forretningsmodell uavhengig. Dette slår nå imidlertid uheldig ut fordi man ikke har kontroll på om det betales kunstavgift, følgerettsvederlag eller ikke på salg via disse mellomleddene. Det er flere grunner til at det trolig ikke betales inn kunstavgift på mye av omsetningen gjennom slike mellomledd: 1. Mange kjøpere vet ikke at de skal betale kunstavgift tilsvarende 5 % av kjøpesummen, og mange selgere vet ikke at de skal kreve inn og betale dette på vegne av kjøper. 2. De som vet om det, kjenner ikke til hvordan de skal gjøre det. 3. Det er ikke tilrettelagt for innbetaling gjennom omsetningsmellomleddet. 4. Det får ingen konsekvens å ikke innbetale Det finnes ingen offentlig informasjon om hva som er solgt, salgsbeløpet, hvem som er selger og hvem som er kjøper, og derfor ingen som kan stilles til ansvar. En ting er at lovverket bør endres slik at alle mellomledd som formidler salg -defineres som offentlig og derfor pålegges rapportering og innbetaling på lik linje med andre mellomledd. Dette bør være uavhengig av forretningsmodell og salgsplattform. Det bør også være uavhengig av om mellomleddet faktisk er involvert i betalingen eller ikke. En forutsetning for å selge på plattformen kan være at salget innberettes og kunstavgift eller følgerettsvederlag betales. Med dagens teknologiske muligheter både for innberetning og betaling vil dette lett la seg løse. Hvis hensikten er at kunstnerne skal tjene penger på omsetning ved videresalg, kan det også være fornuftig å inkludere salg mellom privatpersoner. Mange svært dyre kunstverk blir nettopp formidlet privat. At det ikke er kunstavgift eller følgerettsvederlag på slike salg medfører at det blir mer attraktivt å selge privat og ikke gjennom offentlige kanaler. Akkurat som det er mer attraktivt å selge gjennom offentlige kanaler som ikke har kontroll med avgiftene, i forhold til salg gjennom mellomledd som gjør kunstverkene 5 % dyrere for kjøper.

3 Salg mellom privatpersoner som ikke har rapporteringsplikt vil også kunne gi rom for hvitvasking, salg av tyvgods og terrorfinansiering. Men helt uavhengig av pliktene til selger og mellomledd er det svært sentralt at hensikten og plikten til å betale kunstavgiften, er godt kommunisert til allmennheten. Det er viktig at kjøpere og selgere forstår hvorfor vi har kunstavgift. At det å betale kunstavgift både blir opplevd som en forpliktelse, en lov man faktisk skal følge men også som et positivt samfunnsbidrag. Hvis kjøpere av kunst betalte avgiften fordi de ønsker å bidra til kunstrisk virksomhet og kunst som næring ville vi ha kommet langt. Kanskje skal det ikke omtales som en avgift men som et bidrag. Lovpålagt kunstnerbidrag. Det er mer positivt ladet. Når det gjelder følgerettsvederlaget er det en Europeisk ordning. 70 år etter kunstneres død opphører vederlagsplikten. Imidlertid vil man i Norge betale kunstavgift når følgerettsvederlaget periode er omme. Dette er en særnorsk regel. All kunst som omsettes i utlandet etter at kunstneren har vært død i mer enn 70 år er derfor 5 % høyere i Norge enn i utlandet. Dette fordi Kunstavgiften kommer på toppen av salgsprisen (kalt tilslag på auksjon). Som rapportene «Visuell kunst i tall» for 2015 og 2016 viser er det svært lite omsetning av dyre kunstverk av eldre kunstnere i Norge. Denne kunsten sendes til utlandet for omsetning der. Årsaken er selvfølgelig et større marked. Men 5 % kunstavgift er også viktig, og blir et ekstra argument for ikke å selge i Norge. Det er kunstneren som taper på dette fordi markedet for kunst i Norge generelt sett blir påvirket av dette. Kjøperne vender blikket utover landegrensene i enda større grad enn nødvendig. Få av formidlingsledd som sørger for kunst for videresalg i det norske markedet har store marginer. Dårlige rammevilkår vil svekke konkurranseevnen. Legges slike mellomledd ned på grunn av vanskelige rammevilkår og dårlige resultater er det kunstnerne som vil tape på dette. Salget overføres ikke automatisk til andre mellomledd og det samlede salget synker. Da reduseres også innbetaling av kunstavgiften. Innføring av nytt personverndirektiv (GDPR) og Auksjonshusenes databaser Databasene til aktører som Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist Nettauksjon inneholder oversikter over objekter med bilder, informasjon om objektet og proveniens (hvem har eiet objektet). Opplysninger registrert i denne databasen kan hentes ut når av f.eks. museer når utstillinger skal lages, av forskere som trenger kunnskap om kunstner, kunstverk og/eller deres historie, og av politi og offentlige myndigheter i bekjempelse av terrorfinansiering og hvitvasking. I forbindelse med innføring av ny personvernlovgiving (GDPR) er vi engstelige for at disse arkivene kan bli underlagt samme regler med hensyn til sletting av data som andre kommersielle virksomheter med arkiver, som ikke brukes i sammenhenger som nevnt ovenfor. Det vil få konsekvenser vi ikke ønsker og som vi kanskje ikke har full oversikt over i dag. Det er derfor viktig at det i første omgang innvilges dispensasjoner når det søkes om det

4 til Datatilsynet og at det så utredes eget regelverk for arkiver med slike bruksområder, da vi ikke kan se at de automatisk er omfattet av Lov om Arkiv. Dokumentasjonskrav og rapporteringsplikt etter Brukthandellova De profesjonelle i bransjen har et dokumentasjonskrav i henhold til Brukthandellova med tilhørende forskrift. Blant annet er vi i forbindelse med utstedelse av bevilling pålagt at salg over skal rapporteres til Politiet med informasjon om selger, hva som er solgt mm. Salg over FINN.no er som salg gjennom f.eks. Blomqvist Kunsthandel og Blomqvist Nettauksjon også offentlig salg, hvor selger er privatpersoner eller virksomheter som selger på egne vegne og hvor kjøper kan være virksomheter eller privatpersoner. Men salg over slike plattformer og markedsplasser omfattes ikke av lovverket. De omfattes ikke av den samme overvåkningen eller rapporteringskrav. Dette er konkurransevridende og konsekvensen er sannsynligvis at betydelige deler av markedet for omsetning av kunst og verdifulle gjenstander skyves over i et marked uten kontroll og rapporteringsplikt. Slik forskjellsbehandling er egnet til å bidra til at stjålne og falske objekter kommer ut i markedet, at skatt unndras og hvitvasking. Tolltariffloven, Tolltariffens posisjon Antikviteter Med antikviteter menes varer som er omfattet av tolltariffens posisjon I henhold til loven er det redusert merverdiavgift på import av antikviteter eldre enn 100 år. For yngre objekter er det full merverdiavgift. Når vi tar inn objekter under 100 år betyr det må vi som auksjonshus også selge med full avgift, hvilket betyr at prisene ut til kunde blir altfor høye til at vi kan selge objektet på det norske markedet. Vi må derfor takke nei til mange verdifulle og flotte norske objekter fra f.eks tallet. Dette oppleves også som konkurransevridende i forhold til EU landene, hvor dette ikke blir en problemstilling. Vi foreslår at 100 års regelen forandres til f.eks. 30 år. Til sammenligning har import av biler ikke avgifter når de er eldre en 30 år. Vi synes 30 år burde være et godt utgangspunkt for skille mellom full merverdiavgift og redusert merverdiavgift for import av antikviteter. Eiendomsskatt Lokalene til virksomhetene og deres nettsider er sentrale visningsarenaer. Alle visningsarenaer, også de i privat eie, bør etter vår mening fritas for eiendomsavgift. Dette vil vi også spille inn til Oslo Kommune som holder på å utvikle sin første Kunstplan.

5 Sluttkommentar og generelt om rammevilkår Det er viktig at kulturpolitikken legger opp til gode rammevilkår for hele verdikjeden og anerkjenner salgsleddene i annenhåndsmarkedet som viktige aktører i finansieringen av kunstrisk virksomhet. I tillegg til å bidra med penger gjennom avgiftene bidrar disse virksomhetene med visninger, å skape interesser og formidling av kunnskap. Vi vet at myndighetene ønsker seg større kontroll over kjøp og salg i annenhåndsmarkedet av flere årsaker. Hvis det skal bli kontroll på dette må handlere som oss kunne stille på lik linje med Finn.no m.fl. Det utvikles stadig nye aktører på nett som opererer på samme måte som Finn.no. Lovgivning må alltid fokusere på formål og ikke forretningsmodeller for virksomhetene den regulerer. Da vil lovverket alltid bli datert. Auksjonshus og andre formidlingsledd er kunstriske næringsvirksomheter og bør anerkjennes for den funksjon virksomhetene har gjennom rettferdige og konkurransedyktige rammebetingelser. Vi håper våre innspill blir tatt høyde for og vi stiller gjerne til samtale eller høring om disse spørsmålene hvis det er ønskelig. Fornebu/Oslo Med vennlig hilsen Blomqvist Nettauksjon AS SIGN Agnes Beathe Steen Fosse Daglig Leder Blomqvist Kunsthandel AS SIGN Anna Thorud Hammer Daglig Leder