Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

Transkript

1 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Til Styret i Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Fra Brann- og redningssjefen Dato Sak 13/17 Etablering av nytt permanent øvingsobjekt for brann og redning Sandmoen kurs- og øvingssenter Bakgrunn TBRT har som en stor og viktig brann- og redningstjeneste behov for å kunne ivareta og videreutvikle kompetanse for å kunne løse aktuelle oppdrag både nå og i framtiden. TBRT har per i dag ikke egnede øvingsobjekter for å kunne drive opplæring og øvelser innen oppgaveporteføljen. Det er etablert midlertidige løsninger med konteinere. Disse begynner å nå levetiden sin til tross for reparasjoner og vedlikehold. Dette er en kostbar og lite hensiktsmessig løsning. Den ivaretar heller ikke bredden i kompetansebehovet. Dagens løsning har også store HMS-utfordringer i forhold til potensiell eksponering og uønskede hendelser. Det er med bakgrunn i HMS og TBRTs kompetansebehov viktig å få etablert en permanent løsning som ivaretar disse behovene. Vedlagte dokument beskriver prosjektet mer detaljert og er ment som en orientering til styret ift investeringsbudsjettet Saksgang På selskapets møte med rådmenn 27. mai 2016, ble saken diskutert og følgende ble referatsført: «Øvingsområdet på Sandmoen er øvingsområde for hele selskapet og derfor bør selskapet selv investere i dette.» Med bakgrunn i dette har TBRT arbeidet videre med etableringen av nytt øvingsobjekt og investeringen er en del av selskapets budsjettarbeid for Postadresse: Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 7037 Trondheim E-postadresse: postmottak@tbrt.no Besøksadresse: Sluppenvegen 18 Telefon: Organisasjonsnummer: NO

2 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Administrasjonsavdelingen Side 2 Forslag til vedtak Styret tar saken til orientering. Vedlegg: Etablering av permanent øvingsobjekt TBRT doc Torbjørn Mæhlumsveen Brann- og redningssjef

3 Etablering av permanent øvingsobjekt for brann- og redning Sandmoen kurs- og øvingssenter 1

4 Etablering av permanent øvingsobjekt for brann- og redning ved Sandmoen kurs- og øvingssenter 1. Bakgrunn Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) har gjennom brannstasjonsprosjektet fått etablert eget kurs- og øvingssenter ved Sandmoen brannstasjon. Brannstasjonsprosjektet inkluderte legging av asfalt, etablering av tre støpte øvingsplattformer med kontrollert avrenning, infrastruktur for vann, gass, avrenning mv. Det ble imidlertid tidlig besluttet at det ikke ville være rom for finansiering av nødvendige øvingsobjekter i brannstasjonsprosjektet. Med bakgrunn i dette ble TBRT nødt til å etablere en straksløsning med et midlertidig øvingsobjekt basert på konteinere for opplæring/øving i bl a røykdykking. Innsats mot brann er som kjent en av primæroppgavene til brannvesenet. Dette objektet benyttes også av våre deltidsmannskaper, samt i forbindelse med kurs på vegne av Norges brannskole mv. Det har hele tiden vært klart at det vil være behov for et mer permanent øvingsobjekt som kan gi større fleksibilitet, sikre god ressursutnyttelse og ikke minst ivareta HMS, med ytre miljø på en god måte. 2. Drøfting 2.1. Arbeidsprosess Det har vært flere arbeidsgrupper som har jobbet med foreløpig utredning av behovet TBRT vil ha for egnede øvingsfasiliteter både på kort og lang sikt. Det har også vært god dialog med andre relevante aktører samt gjennomført noen befaringer på andre øvingsanlegg for å se på mulige løsninger, samt dele brukererfaringer. Den siste arbeidsgruppen har bestått av representanter for de ulike fagområdene som er representert i TBRT og Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) for å ivareta de ulike kompetansebehovene virksomheten representerer. Det er også en trend i tiden at det er mer og mer fokus på at aktiviteten skal ivareta HMS- og miljøperspektivet Miljøutfordringer med dagens løsning Dagens konteinerbaserte røykdykkerhus har fram til nå stort sett vært fyrt med trevirke og hydrokarboner (parafin/tilsvarende). Dette er en meget ressurskrevende prosess som også medfører en god del røyk og forurensing til luft. Dette påvirker 2

5 omgivelsene/naboene i større eller mindre grad avhengig av aktivitetsnivå og vindretning mv HMS-utfordringer med dagens løsning Fyring med trevirke og hydrokarboner har noen vesentlige HMS-utfordringer: For det første er det en noe uforutsigbar varme- og røykutvikling med potensielt akutt farlig arbeidsmiljø. Det er også utfordringer å holde kontroll på/følge opp deltakerne til enhver tid. En annen utfordring som har blitt mer og mer aktualisert den siste tiden er hvordan eksponering av brannrøyk og partikler fra forbrenningsprosessen kan påvirke den enkelte helsemessig. Forurensningen setter seg blant på bekledning og verneutstyr som i neste omgang frigjøres og kan tas opp via åndedrett og/eller hud. I dag er det godt dokumentert at dette kan medføre en forhøyet kreftrisiko. Det er derfor viktig med førevar-prinsippet 2.4. Bygningstekniske utfordringer med dagens løsning Brannrøyk med høy temperatur virker korroderende på metall, samtidig med at bæreevne og konstruksjonen påvirkes negativt. Dette medfører at det er stor slitasje/forringelse på dagens midlertidige løsning basert på stålkonteinere. Det har derfor vært flere runder med omfattende renovering av konteinere med bytting av stålplater osv. Til tross for dette vil stålkonteinere ha en begrenset levetid før de må byttes ut i sin helhet. Dette er både en kostbar og ressurskrevende prosess Begrenset fleksibilitet i forhold til aktuelle øvingsmomenter I og med at det allerede er fyrt med trevirke og hydrokarboner i dagens konteineranlegg, er det forurenset innvendig på en slik måte at det ikke er mulig å bevege seg inne i anlegget uten åndedrettsvern. Det gjør at det ikke er mulig å benytte anlegget til annen aktivitet enn røykdykking/innsats med åndedrettsvern. Anleggets størrelse og beskaffenhet gir i seg selv også begrenset fleksibilitet sett opp mot de komplekse oppgavene et moderne brannvesen må ha kompetanse på 2.6. Framtidige utfordringer for TBRT og brannvesenene TBRTs oppgaveportefølje (innsatsplikt og bistandsplikt) blir stadig mer omfattende og kompleks. Det samme blir samfunnets forventninger til brannvesenet som en komplett brann- og redningstjeneste. For å kunne være den ressursen som samfunnet forventer, vil kompetanse være et av de viktigste suksesskriteriene. Relevante opplærings- og øvingsfasiliteter vil derfor være avgjørende for muligheten til å kunne opprettholde og videreutvikle kompetanse. 3

6 2.7. Framtidig opplærings-/øvingsobjekt TBRT vil som en stort interkommunal brann- og redningstjeneste ha behov for å drive opplæring og øvelser innenfor hele oppgaveporteføljen. Dagens løsning vil bare delvis kunne tilfredsstille dette behovet innenfor en liten del av oppgaveporteføljen. Et nytt permanent øvingsobjekt må kunne ivareta den kompleksiteten som allerede eksisterer i forhold til TBRTs kapasitet til brann- og redningsinnsats. Alt tyder på at kompleksiteten og oppgaveporteføljen vil øke i tiden som kommer samtidig med at det foregår en faglig og teknisk utvikling som må gjenspeile seg i mulighetene for å drive kompetanseutvikling innen fagområdet. Det er også et mål fra sentrale myndigheter at brannvesenene skal organiseres i større enheter, noe som igjen vil medføre økt behov for felles kompetanseheving og derigjennom større pågang på øvingsobjekter Krav til framtidig opplærings-/øvingsobjekt HMS All opplæring og øvelser må kunne ivareta deltakernes HMS. Dette sikres gjennom gode risikovurderinger og prosedyrer. I tillegg er det avgjørende at det fysiske arbeidsmiljøet muliggjør god ivaretakelse av HMS gjennom at deltakerne ikke utsettes for unødvendig eksponering av farlige stoffer der hvor dette ikke er et avgjørende øvingsmoment i seg selv. Øvingsobjektet må derfor har en slik beskaffenhet at det muliggjør god kontroll og forutsigbarhet for sikker aktivitet Miljø/forurensning All opplæring og øvelser må ivareta det ytre miljøet på en best mulig måte. Dette innbefatter utslipp til både vann, grunn og luft. TBRT forholder seg i så måte til gjeldende utslippstillatelse. I henhold til forurensningsloven og forskrift som systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) er det anleggseiers ansvar å gjennomføre en miljørisikovurdering av utslippene, samt dokumentere at eventuelle utslipp fra anlegget ikke fører til skade eller ulempe for omgivelsene. Det framgår av utslippstillatelsen at Vær- og vindforhold skal vurderes før øvelser sånn at det vil være gunstige forhold med tanke på spredning av røyk til nærliggende bebyggelse. 4

7 Realistiske scenario i forhold til gjeldende brannordning og ROS - kompleksitet og fleksibilitet Et framtidig øvingsobjekt for brann og redning bør gi mulighet for opplæring og øvelse innenfor flest mulig av de oppdragstypene som inngår i gjeldende brannordning som igjen er basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). I det ligger det at objektet, sammen med øvingsfeltet for øvrig, må kunne ivareta den kompleksiteten i oppgaver brannvesenet forutsettes å kunne møte både på kort og lang sikt. Det må være mulig å drive enkeltvis fagopplæring/øvelser innenfor de ulike fagområdene som er representert innen faget brann og redning samtidig som det må være mulig å kjøre mer komplekse øvelser som innbefatter bruk av flere kapasiteter samtidig. For å kunne oppnå nødvendig kompleksitet og fleksibilitet bør objektet ha muligheter for at det på en enkel og ressurseffektiv måte kan rigges om for å nå ulike øvingsmål Utnytte komplettere eksisterende infrastruktur Sandmoen kurs- og øvingssenter har per i dag en større brannplattform i betong med kontrollert avrenning som er dimensjonert for å kunne bære et større øvingsobjekt i betong. Det er også etablert ferdig infrastruktur med gass (LPG) for bruk i både gass- og væskefase Foreløpige spesifikasjoner Arbeidsgruppen har gjennom prosessen kommet fram til følgende anbefaling: a. Det etableres et permanent tverrfaglig øvingsobjekt for brann- og redning i betong, eventuelt bærende konstruksjon i betong med lettbetong (Leca/tilsvarende) i vegger b. Anbefalt størrelse/utforming: ca 150m2 grunnflate (10x15 m) 3 etasjer + 1 loftsetasje. Dette gir rom for flere typer takkonstruksjoner, pipe mv, mulighet for utbyttbare innsatser/kassetter for ulike teknikker/taktikkvalg Avrenning fra alle etasjer/fløyer 5

8 Et antall dører og vinduer i hver etasje for å gi god fleksibilitet og ivareta deltakernes HMS Utvendige trappeavsatser/repo for å gi god fleksibilitet og ivareta deltakernes HMS Utvendig infrastruktur for vann og gass med mulighet for stor variasjon i oppvarming innvendig og utvendig flammebilde. Teknisk styring av varme, gass, branner mv Stor døråpning for bruk av større tilleggsobjekter Eget tårn/sjakt i mur plassert inntil objektet med inngang til hver etasje. Innvendig og utvendig trappeløp. Vil også være egnet for trening i tauredning. Overtenning og varmebelastning i egen sertifisert konteinerløsning som plasserer inntil betonghuset og integreres med dette. All fyring foregår med gass. Denne løsningen vil gi stor fleksibilitet i forhold til opplæring og øvelser. Dette betyr også at den største (ekstreme) varmepåvirkningen som vil medføre de største bygningstekniske utfordringene skjer utenfor huset. Dette gjør det også langt billigere i forhold til vedlikehold/bytte av overtenningsobjekt. c. Objektet (huset) skal ha kun ren oppvarming og aktivitet (HMS, miljø, ressurseffektivt). Som en konsekvens av dette vil det kun vil være oppvarming med gass (LPG) og bruk av forbrenningsalkohol for innvendige branner. Det vil dermed ikke være anledning til fyring med trevirke, hydrokarboner eller andre forurensende tennkilder Videre utvikling Forslaget til nytt permanent objekt for brann og redning vil ivareta muligheten for videre utvikling av objektet både innen den foreslåtte bygningsmassen og i forhold til en eventuell bygningsmessig utvidelse Økonomi Det er foretatt en stipulering av den totale kostnaden for å etablere et komplett øvingsobjekt for brann og redning. Den vil kunne møte framtidige kompetanseutfordringer basert på brannordning/ros og innspillene til de ulike arbeidsgruppene som har jobbet med øvingsobjekt/øvingsanlegg. Summen har blitt anslått i samarbeid med prosjektleder for brannstasjonsprosjektet (Optiman). Det eksisterer dog en ikke ubetydelig 6

9 usikkerhet rundt den stipulerte summen da det er begrenset tilgang på erfaringstall fra tilsvarende prosjekter. Det har tidligere vært foretatt et enkelt anslag på kostnaden selve bygningsmassen på et noe enklere hus hvor ett firma antydet en pris. Dagens sum bygger videre på denne summen med tillegg av infrastruktur mv. En mer kvalifisert kostnadsramme vil innebære at det må engasjeres byggteknisk kompetanse til å konkretisere prosjektet. TBRT har inngått avtale med Multiconsult for konsulenttjenester med tanke på foreløpig bygningsteknisk prosjektering (RIB rådgivende ingeniør bygg) og anbudsgrunnlag. Stipulert kostnad betongobjekt: kr 12 millioner Denne summen forutsettes å inkludere: Prosjektering/beregning av prosjektet Byggesaksbehandling Bygging av selve objektet/huset Murarbeider med infrastruktur (dører, vinduer, trapper, repoer, rominndelinger osv av brannhus med tårn) Infrastruktur for bruk av gass til oppvarming og brann, heater-aggregat, styring mv Elektrisk arbeid, rør/vann Røykmaskin, røykanlegg Stipulert kostnad sertifisert overtenningskonteiner: kr 2 millioner Denne summen forutsettes å dekke en komplett konteinerløsning som gir muligheter for å trene håndtering av overtenninger og slokke-/strålerørsteknikk generelt. Denne summen tilsvarer kostanden andre brannvesen har hatt i forbindelse med innkjøp av tilsvarende løsninger. Total kostnad brann- og redningsobjekt (foreløpig stipulering): kr 14 millioner 3. Konklusjon TBRT ønsker å etablere et permanent øvingsobjekt for brann og redning som gir muligheter for kompetanseheving innen et vidt spekter av kapasiteter og oppdragstyper som vil være relevante på både kort og lang sikt. 7

10 Objektet vil i tillegg ivareta både det ytre miljøaspektet, og ikke minst brukernes HMS på en god måte innen rammen av det som er beskrevet ovenfor. Det anbefales at det vedtas en kostnadsramme på komplett objekt på kr 14 millioner. Trondheim, 5. april 2017 Stig Cato Magnussen prosjektansvarlig 8