Kunnskapsgrunnlaget «Mestring i alle livets faser» Handlingsplan for framtidas helseog omsorgstjenester

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlaget «Mestring i alle livets faser» Handlingsplan for framtidas helseog omsorgstjenester Larvik kommune Aase Tømte

2 1

3 Forord I kommunestyret i oktober 2012 fikk Rådmannen i oppdrag å lage en Handlingsplan for Fremtidens helse- og omsorgstjenester. Handlingsplanen skulle være en oppfølging av «Handlingsplan for Helse-, omsorg og sosiale tjenester ». Den skulle følge opp de utfordringer og mål som er beskrevet i handlingsplanen og ta med seg de nye utfordringene som har kommet til i årene etter Vedtak i KST sak arkivsakid: 12/5374: 1. Kommunestyret ber rådmannen fremme handlingsplan for omstilling av helse- og omsorgstjenestene senest til kommunestyrets møte i juni Handlingsplanen skal framstå som et svar på de utfordringer og mål som er beskrevet i «Handlingsplan for helse-, omsorg- og sosiale tjenester Handlingsplanen skal ivareta følgende føringer; a) At en sikrer likhet i tjenester uavhengig av bosted b) At tjenestetildeling skjer ressurseffektivt og uavhengig av organisatorisk inndeling. c) At en mobiliserer pårørende og nærmiljø som støttespillere i arbeidet d) At potensialet i hverdagsrehabilitering og habilitering utløses e) At en innarbeider flere «trinn» i «omsorgstrappa» f) At de mest sårbare, de som ikke har rehabiliteringspotensiale, blir ivaretatt. g) At forebyggende helsearbeid blir gitt et fokus h) At kommunens oppgaver i samhandlingsreformen ivaretas i) At en sikrer faglig kvalitet og helhet i tjenestene j) At en sikrer et faglig og godt arbeidsmiljø for kompetente medarbeider k) At en legger til rette for effektiv bruk av teknologi i tjenestene 4. Rådmannen bes igangsette arbeidet og organisere det som skissert i saken. 5. I arbeidet med handlingsplanen står man fritt i forhold til dagens organisering av helse- og omsorgstjenesten i den utstrekning dette er nødvendig. 6. Det forutsettes at OMK holdes løpende orientert om fremdriften i planarbeidet 7. Rådmannen kan benytte ekstern bistand ved behov. 2

4 Innhold Forord Innledning Formål med planarbeidet Hovedmål Oppbygning av planen Sammendrag Målgruppe Avgrensing Verdigrunnlag Grunnlagsdokumenter Kommunale planer Sentrale føringer Morgendagens omsorg Folkehelsemelding «God Helse felles ansvar» Samhandlingsreformen «Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk» Faktagrunnlaget og utfordringer i Larvik kommune Helse- og omsorgstjenester Larvik kommune en oversikt Arbeidskraft og kompetanse Rekruttere, beholde, utvikle - hva gjøres i dag Rekruttere, beholde og utvikle ansatte i helse- og omsorgstjenestene Befolkningsutvikling aldersutvikling i befolkningen KOSTRA/Sammenlikningstall for tjenester Pleie- og omsorgstjenester Helsetjenester Sosiale tjenester Behovsutvikling sykdom og utviklingshemming Folkehelse og levekår Sosial ulikhet i helse Om Larvik kommunes befolkning Vold i nære relasjoner Innvandreres helse Bærekraftige tjenester helse og bolig

5 3.7.1 Utfordringer knyttet til mennesker med demens Boliger og tilbud til personer med utviklingshemning, autisme og multifunksjonshemning Heldøgns omsorg status Velferdsteknologi som kan bidra til bedre tjenester der folk bor Hjemmebaserte tjenester, sykehjem og boliger til omsorgsformål Samhandlingsreformen Nye kommunale oppgaver som følge av samhandlingsreformen Særskilte utfordringer for Larvik kommune Befolkningssammensetning Sosial ulikhet i helse Innbyggere fra 0 til 100 år med store funksjonsnedsettelser og store hjelpebehov Oppsummering utfordringer Satsningsområder i Larvik kommune Barn og unge med behov for helse og omsorgstjenester Mål: Barn, unge og unge voksne med store hjelpebehov skal sikres helhetlige tjenester med god kvalitet til rett tid Mål: Øke fokus på hverdagsmestring som en integrert del av Helse- og omsorgstjenestene til familier med barn, unge og unge voksne Mål: ungdom og unge voksne som står i fare for å utvikle alvorlige rusproblemer skal i større grad finnes og hjelpes Mål: Bidra til at barn og unge som pårørende får nødvendig oppfølging Forsterke forebyggende innsats innenfor framtidas helse- og omsorgstjenester Mål: Nye forebyggende tiltak rettet mot eldre og utsatte grupper er iverksatt Mål: Helse- og omsorgstjenestene skal ha et utvidet fokus på primærforebyggende tiltak for de ulike brukergruppene Mål: Innbyggere i Larvik kommune skal ha kunnskap om hvordan en kan planlegge egen alderdom Mål: Sikre at personer i Larvik kommune som blir utsatte for vold i nære relasjoner blir oppdaget så tidlig som mulig og får hjelp fra et samordnet tjenesteapparat Mål: Mennesker med minoritetsspråklig bakgrunn skal møtes med informasjon og kommunikasjon som gir den enkelte mulighet til å gjøre gode valg for egen helse Mål: Sikre minoritetsspråklige likeverdige helsetjenester Frivillige, pårørende, familie og lokal miljø som ressurs Mål Bidra til å utløse og ta i bruk Larviksamfunnets samlede omsorgsressurser

6 4.3.2 Mål: Utvikle nye modeller for å ta i bruk bruker- og pårørendekompetanse på effektiv måte for brukeren, brukerens nettverk og ansatte i helse- og omsorgstjenestene Mål: Stimulere til frivillig arbeid spesielt rettet mot sårbare brukere og brukergrupper Mål: Iverksette og styrke tiltak som støtter pårørendeomsorgen og som styrker samspillet mellom helse- og omsorgstjenestene, brukere og pårørende Legge til rette for mestring og deltakelse i ulike livsfaser Mål: Bedre tilrettelegging for egenomsorg og hverdagsmestring med hverdagsrehabilitering Mål: Utvikle fleksible rehabiliteringstilbud tilpasset brukerens individuelle behov Mål: Øke fokus på hverdagsmestring og psykososial rehabilitering som sentralt grunnlag i kommunens rus- og psykiske helsearbeid Mål: Arbeid og aktivitet som fundament for mestringsopplevelser, forebygging i forhold til helseutfordringer og god livskvalitet Mål: Aktiv omsorg som fundament for mestringsopplevelser og god livskvalitet Mål Støttekontakt for å bidra til integrering og mestring Bærekraftige tjenester omsorg og bolig Mål: Helse- og omsorgstjenester utføres hovedsakelig i hjemmet Mål: Nye boformer og bomiljøer som bidrar til at flere kan bo hjemme samfunnets framtidige rolle Mål: Tilstrekkelig med institusjonsplasser, boliger og avlastningstilbud Samhandlingsreformen Mål Pasientforløpene er helhetlige, koordinerte og trygge Mål Kommunen ivaretar nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen Virkemidler Arbeidskraft og kompetanse Strategier Satsninger Satsninger som skal videreføres Innovasjon og bruk av teknologi Innovasjonsstrategier Velferdsteknologi Satsningsområder for innovasjon og bruk av velferdsteknologi i Larvik kommune Medborgerskap og brukerstyring Strategier Definisjoner og beskrivelse av sentrale begreper

7 Del 1 6

8 7

9 1. Innledning 1.1. Formål med planarbeidet Denne handlingsplanen søker å svare opp det samlede utfordringsbildet med tilhørende målsettinger som er beskrevet i «Handlingsplan for helse, omsorg og sosiale tjenester » samt nye utfordringer som har kommet til siden «Helse- og omsorgstjenester for framtida» bygger på Kommuneplanens samfunnsdel der målsettingen om en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling i regionen skal realiseres. «Handlingsplan for framtidas helse- og omsorgstjenester» søker å gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak ved å: belyse utfordringer i Helse- og omsorgstjenestene med bakgrunn i status 2014 og sentrale føringer peke ut satsningsområder for å møte utfordringer skissere tiltak «Mestring i alle livets faser» er beskrivende for den retningen Helse- og omsorgstjenestene skal innrette sitt arbeid etter og føringene fra a) til k) som ligger til grunn for handlingsplanen (se forord). Denne planen skal peke ut satsningsområder og tiltak for å tilrettelegge for at innbyggere kan leve lengst mulig i eget liv og Larvik kommune utvikler bærekraftige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Planen er førende for alle Larvik kommunes helse- og omsorgstjenester. Framfor å heve terskelen for å få hjelp, må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med å skape den Hovedmål Planens hovedmål er å tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i alle livets faser og gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, for de som trenger det, i tråd med en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. 8

10 1.2. Oppbygning av planen Del 1 Kapittel 1 I kapittel 1 presenteres formålet med planen, hovedmål og hvem planen er ment for avgrenset mot andre målgrupper og tilhørende virksomheter. Deretter følger en redegjørelse for det verdigrunnlaget som ligger til grunn for handlingsplanen. Kapittel 2 I kapittel 2 presenteres en liste over kommunale grunnlagsdokumenter. Det redegjøres for nasjonale føringer og myndighetskrav. Utsjekk av kommunale paner som faller helt eller delvis inn under helse og omsorgstjenestenes virksomhetsområde med vedtatt hovedpunkter, status og hovedutfordringer framover presenteres i vedlegg 3. Kapittel 3 Her presenteres faktagrunnlaget og status 2014 samt utfordringer for helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune. I kapittel 3.10 presenteres en oppsummering av utfordringer fram mot Del 2 Kapittel 4 Her presenteres satsningsområder med mål og tiltak og virkemidler med strategier fram mot Sammendrag Handlingsplan for helse- og omsorgstjenester for framtida i Larvik kommune gir retning for et langsiktig utviklingsarbeid ved å fastsette satsningsområder med mål og tiltak fram mot Denne handlingsplanen søker å svare opp det samlede utfordringsbildet med tilhørende målsettinger som er beskrevet i «Handlingsplan for helse, omsorg- og sosiale tjenester » samt nye utfordringer som har kommet til siden 2009 (se vedlegg 3). Helse- og omsorgstjenestene står overfor utfordringer knyttet til demografiske og samfunnsmessige endringer som gir endrede behov hos innbyggerne. Dette utfordrer Larvik kommune som tjenesteyter når det gjelder kompetanse, kapasitet og måter å gi tjenester på. Befolkningsendringene vil føre til økt press på tjenestene, men i hvilket omfang er vanskelig å si. Den framtidige eldregenerasjonen har nye ressurser å spille på. Samtidig øker også forventningene i samfunnet til kvalitet og tilgjengelighet på tjenestetilbudet. Helse- og omsorgstjenestene har brukere i alle aldre, og med stor bredde i tjenestebehov. Samhandlingsreformen fastsetter at flere brukere skal få tilbud i kommunen. 9

11 En bred folkehelsesatsning i alle samfunnssektorer er en viktig forutsetning for å sikre livskvalitet og gode liv for Larvik kommunes innbyggere. Enkeltpersoner må i framtida ta større ansvar for egen helse og helse- og omsorgstjenestene skal understøtte brukerens egne ressurser og mestring. Utfordringene for Larvik kommune er knyttet både til et brukerperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. En vurdering basert på begge disse perspektivene gir i denne handlingsplanen satsningsområder og tiltak som innebærer en dreining av helse- og omsorgstjenestene. Dreiningen innebærer større innsats for barn og unge, større innsats for å begrense og forebygge sykdom, større innsats for samordning og koordinering av tjenestene og en større innsats for å nytte Larvikssamfunnets samlede omsorgsressurser. Dette er satsninger som både vil gi en bedre helse- og omsorgstjeneste for innbyggere og brukere der mestring får et hovedfokus, samtidig som trykket på deler av helse- og omsorgstjenestene vil bli redusert på sikt. Dreiningen står ikke i motsetning til en oppfatning om at dagens tjenester har mange kvaliteter og at de fleste brukerne tas hånd om på en god måte. Dreiningen skal ikke fjerne oppmerksomheten fra kvalitets- og utviklingsarbeid som mer isolert er rettet inn mot det enkelte tjenestestedets ytelser. Dreiningen er heller en forutsetning for å opprettholde og utvikle helse- og omsorgstjenestene så de mest sårbare blir ivaretatt. Dreiningen forutsetter at innbyggere og brukere i størst mulig grad får tjenester i eget hjem. Dette handler både om muligheter for egenmestring for den enkelte, og om bruk av ressurser i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Denne planen legger opp til at framtidige behov for heldøgnsomsorg i hovedsak ivaretas i bolig/samlokaliserte boliger med mulighet for bemanning. Dagens sykehjem vil i årene framover bestå av flere korttids/rehabiliteringsplasser og avlastning i tillegg til spesialiserte plasser for personer med demens, rus- og psykiske lidelser. Økt satsning på egenmestring gjør at flere klarer seg lenger og med færre tjenester. På denne måten kan flere bo i egen bolig/samlokalisert bolig. Det er med denne dreiningen flere målgrupper kan ivaretas ved at sykehjemmene i økt grad brukes til behandling og rehabilitering. Dette er mulig nå, fordi vi i tiden fram mot 2020 har en moderat vekst i antall eldre, før vi får en stor økning av antall eldre i årene fra Planens hovedmål er å tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i alle livets faser og gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, for de som trenger det, i tråd med en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. Seks satsningsområder er prioritert: Barn- og unge med behov for helse- og omsorgstjenester Forsterket forebyggende innsats innenfor framtidas helse- og omsorgstjenester Frivillige, pårørende, familie og lokalmiljø som ressurs Legge til rette for mestring og deltakelse i ulike livsfaer Bærekraftige tjenester omsorg og bolig Samhandlingsreformen 10

12 De viktigste virkemidlene for framtidas helse- og omsorgstjenester: Arbeidskraft og kompetanse Innovasjon og bruk av teknologi Medborgerskap og brukerstyring Hovedmål: Tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i alle livets faser og gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, for de som trenger det, i tråd med en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. Barn og unge med behov for helse- og omsorgstjenester Forsterke forebyggende innsats Frivillige, pårørende og lokal miljø som ressurs Legge til rette for mestring og deltakelse i alle livets faser Bærekraftige tjenester omsorg og bolig Samhandlingsreformen Økonomi Velferdsteknologi Organisasjons Kompetanse Innovasjon kultur Brukermedvirkning Medborgerskap Rekruttering Ledelse 1.4. Målgruppe Handlingsplanen omfatter barn og unge under 18 år som har behov for helse- og omsorgstjenester samt barn og unge som er berørt av sykdom, lidelse og redusert funksjonsnivå i nær familie. Handlingsplanen omfatter alle innbyggere over 18 år i Larvik kommune som i kortere eller lengre perioder av livet har et redusert funksjonsnivå. Reduksjonen i funksjonsnivå kan være medfødt eller ervervet, og den kan komme som følge av sykdom, alder, ulykker, sosiale og økonomiske forhold og lignende. 11

13 Samtidig skal Larvik kommune og helse- og omsorgstjenestene møte innbyggernes behov for forebyggende og helsefremmende tiltak før innbyggerne har behov for helse- og omsorgstjenester. Her har vi en rådgivende rolle knyttet til kunnskapsformidling og en pådrivende rolle en pedagogisk rolle knyttet til endring av helseatferd. Helse- og omsorgstjenestene skal fram mot 2020 videreutvikle den rådgivende funksjonen samt utvikle en pådriverrolle ved hjelp av en ny pedagogisk plattform for å nå nye målgrupper Avgrensing Ansvaret for kommunens forebyggende tjenester til barn, unge og familier lagt til komité for kultur og oppvekst og vil i hovedsak ikke bli omtalt i denne planen. Forebyggende tiltak for barn og unge er avgjørende for framtidige behov. Dette er en viktig faktor som påvirker helsetilstanden og behov for tjenester i befolkningen. Beredskap, helsemessig beredskap og smittevern omfattes ikke av denne planen. Fattigdomsproblematikk berøres som gradientutfordringer knyttet til sosial ulikhet i helse. Helse- og omsorgstjenestenes bidrag til folkehelsearbeidet består i å iverksette strategier og tiltak for å forebygge sykdom og/eller hindre utvikling av allerede etablert sykdom/funksjonstap spesielt rettet mot livsstilssykdommer og kroniske lidelser. 12

14 1.5. Verdigrunnlag Å planlegge for ei framtid med vekst og velferdsutvikling i Helse- og omsorgstjenestene med de utfordringene vi ser i dag, krever et verdigrunnlag som verner om de mest sårbare og gir et handlingsrom som bygger på de mulighetene vi har. Helse- og omsorgstjenestene skal bygge på følgende verdier i utforming av og utøvelse av framtidige helse- og omsorgstjenester: Selvbestemmelse - er et fundamentalt behov for alle mennesker uansett et eventuelt hjelpebehov. Det er avgjørende at hensynet til den enkelte brukers selvbestemmelse kommer til å utgjøre et vesentlig element i den framtidige tjenesteyting hvor fokuset er å bli så selvhjulpen som mulig. Det er brukernes egne ønsker og mål for innsatsen som skal være styrende for hvordan forløpet tilrettelegges og utføres. Verdighet betyr respekt for den enkelte bruker og for det liv og de vaner deres hverdag er bygget opp omkring. Verdighet er å ta brukeren på alvor og holde fast i at behovet for å klare seg selv mest mulig ikke forsvinner. Det er derfor verdig hjelp når en gir en borger tjenester slik at en blir i stand til å gjenvinne/beholde evnen til å klare seg selv i størst mulig grad. Selvhjulpenhet er et grunnleggende ønske hos mennesket. Ingen ønsker som utgangspunkt å være avhengig av hjelp fra andre. Selvhjulpenhet gir økt kontroll over eget liv og gir mulighet for å fortsette sitt nåværende liv også framover i eldre år. Dette forutsetter at brukeren tar et medansvar og bidrar mest mulig til egen mestring. Trygghet er tett forbundet med tillit til at det er hjelp å få hvis helsen svikter og at medarbeiderne er faglig kompetente til å utføre oppgavene Det er viktig at brukere med langvarige og sammensatte behov kan være trygge på at de får tjenester som er helhetlige og koordinerte på tvers av tjenesteområder/fag. 2. Grunnlagsdokumenter 2.1. Kommunale planer Handlingsplanen «Helse- og omsorgstjenester for framtida» er en oppfølging av «Handlingsplan for helse-, omsorg og sosiale tjenester » og alle kommunale planer som faller inn under Helse- og omsorgstjenestenes virksomhetsområde. Her følger en oversikt over disse planene sortert på årstall. Status 2014 og hovedutfordringer framover for hver enkelt plan er samlet i et eget vedlegg (vedlegg 3). I tråd med Larvik kommunes planstrategi erstatter «Helse- og omsorgstjenester for framtida» alle plandokumentene som faller inn under virksomhetene. KST 059/13 Rullering av plan for legetjenesten i Larvik kommune, KST 069/13 Kommuneplanens samfunnsdel

15 KST 179/12 Oppfølging av samhandlingsreformen KST 160/12 Oppstartsak fremtidens helse- og omsorgstjenester. KST 060/13 Tiltaksplan for en styrket integrering av innvandrerbefolkningen i Larvik kommune KST 230/11 Strategidokumentet KST 173/11 Oppstartsak boligplan. Utvikling og utbygging av tilpassede boliger og boligområder. KST 115/11 Handlingsplan for institusjon- og hjemmebaserte tjenester Omsorgsplan Trygghet gjennom tilpasset omsorg til ulike behov. KST 155/10 Handlingsplan for psykisk helsearbeid. KST 102/10 Utredning om fysio- og ergoterapitjenesten i enheten helse og rehabilitering. KST 028/10 Rekrutterings og kompetanseplan for å rekruttere, beholde og utvikle tjenestenes medarbeidere samt deltid og heltid, innen helse, sosial og omsorgstjenestene KST 098/09 Handlingsplan for helse-, omsorg- og sosiale tjenester KST 089/08, KST-108/10, KST -164/11 Rusmiddel politisk handlingsplan. Handlingsplan for rusrelaterte utfordringer og tiltak. 2.2 Sentrale føringer Nasjonale føringer og myndighetskrav er grunnlagsdokumenter for planen. For oversikt over de nasjonale føringer og myndighetskrav, se vedlegg 3. Her følger en presentasjon av de 4 mest sentrale meldingene med tilhørende utfordringer for Larvik kommune. Morgendagens omsorg Folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk Morgendagens omsorg «Morgendagens omsorg» 1 bringer inn nye elementer til omsorgsplan Meldingen har et særskilt fokus på tiltak med innovativ retning og tydeliggjør mulighetsrommet for å kunne møte utfordringer knyttet til bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. Framfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. 1 Meld. St

16 Meldingen peker på Morgendagens omsorgstjenestebrukere - ikke bare sykdommer og problemer, men også ressurser de skal bruke til å mestre eget liv og ta del i fellesskapet. Helt til det siste vil alle ha noe verdifullt å bidra med. Morgendagens omsorgsfellesskap - mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser og se nærmere på oppgavefordelingen mellom omsorgsaktørene. Morgendagens omsorgstjeneste - skape tjenestetilbudet sammen med brukerne, samhandle med pårørende, ta i bruk velferdsteknologi og mobilisere lokalsamfunnet på nye måter. Nye arbeidsmetoder og samspill med familie og nettverk. Morgendagens omsorgsomgivelser - bruk av velferdsteknologi og universell tilpasning vil gi større muligheter til å motta omsorgstjenestetilbud i eget hjem. Utformingen av framtidas sykehjem og omsorgsboliger. «Morgendagens omsorg» tydeliggjør mulighetsrommet og peker på 3 hovedsiktemål for framtidas helse- og omsorgstjenester som utfordrer Larvikssamfunnet som følger: Hovedsiktemål «Morgendagens omsorg» Å bruke mulighetsrommet på nye måter ved å: få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Hovedutfordringer i Larvik kommune at innbyggere i Larvik kommune planlegger for eget liv og egen alderdom at innbyggere i Larvik kommune, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn mobiliserer omsorgsressurser at Larvik kommune tilrettelegger for å realisere mulighetene i Larviksamfunnets omsorgsressurser at Larvik kommune prøver ut nye virkemidler Folkehelsemelding «God Helse felles ansvar» Folkehelsemeldingen «God helse felles ansvar» tydeliggjør samfunnsansvaret: «Stortingsmeldingen bygger på erkjennelsen av at folkehelseutfordringene ikke kan løses i helsesektoren alene, men er en felles oppgave for hele samfunnet. Det viktigste vi kan gjøre for å styrke folkehelsearbeidet er å legge til rette for at hensynet til befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer.» 2 Den nye loven om folkehelsearbeid er og tydelig på det overordnede kommunale ansvaret for folkehelsearbeidet. 3 Etter folkehelseloven skal kommunen ha oversikt over sine folkehelseutfordringer. På bakgrunn av dette skal kommunen utforme mål og tiltak for å møte kommunens utfordringer. Kommunen skal etter loven bruke alle aktuelle sektorer og tiltak for å fremme befolkningens helse og utjevne sosiale helseforskjeller. 2 Meld. St Lov om folkehelsearbeid 15

17 I hverdagen er det en utfordring å skulle prioritere forebygging framfor behandling selv om dette på sikt vil gi mer helse igjen for ressursene. Det vil alltid være uløste behandlings- og omsorgsbehov. Vi har ikke historier å fortelle om framtidig syke mennesker og det vil alltid være en politisk utfordring å sikre prioritering av forebyggende arbeid. Det fordrer at vi evner å se folkehelse i et bredt perspektiv der både offentlig virksomhet, næringsliv og sivilt samfunn må ta et større ansvar. Folkehelsemeldingen og utfordringer i framtida Det «store» folkehelsearbeidet samfunnsoppdraget Tydeliggjøre roller og ansvar og utvikle strategier for samhandling i Larvik kommune for å legge til rette for at befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer Det «lille» folkehelsearbeidet i helse- og omsorgstjenestene Forebygging som en integrert del av helse- og omsorgstilbudet Helsekontroller, helseopplysning og livsstilsendring, opplysning, råd og veiledning for å forebygge sosiale problemer. Støtte til det tverrsektorielle arbeidet gjennom oversikt og kunnskaper om helseutfordringer, årsakssammenhenger og tiltak Hovedutfordringer i Larvik kommune Tydeliggjøre roller og ansvar og utvikle strategier for samhandling i Larvik kommune for å legge til rette for at befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer. Utvikle eksisterende tjenester for å begrense og forebygge sykdom samt etablere nye «trinn» i omsorgstrappa for å begrense og forebygge sykdom. At helse- og omsorgstjenestene i større grad driver veiledning, rådgivning og helseopplysning for å forebygge sosiale og helserelaterte problemer Samhandlingsreformen «Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte» 4. Samhandlingsreformen endrer rammebetingelsene til kommunene ved overføring av tjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunale helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen peker ut tre hovedutfordringer for helse- og omsorgstjenestene, koordinerte tjenester, begrense og forebygge sykdom, demografisk utvikling og endring i sykdomsbilde. Å rekruttere og beholde personell er en forutsetning for å lykkes med samhandlingsformen. I samhandlingsreformen antydes det et behov for tusen nye årsverk i Norge fram mot Utfordringene handler derfor også om rekruttering og kompetanse 5 4 Meld. St Samhandlingsreformen 16

18 Samhandlingsreformen og utfordringer i framtida Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbilde gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Rekruttering og kompetanse. Hovedutfordringer i Larvik kommune Endrede rammebetingelser Koordinerte pasientforløp innad i kommunen og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Utvikle eksisterende tjenester for å begrense og forebygge sykdom samt etablere nye «trinn» i omsorgstrappa for å begrense og forebygge sykdom. Planlegge for innovasjon og nytenkning. En aktiv tilnærming til personell- og utdanningsområdet for å understøtte målene i samhandlingsreformen. Sikre tilpasning mellom helsepersonellets samlede kompetanse og samfunnets behov «Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk» Melding til Stortinget nr. 30 vektlegger en helhetlig rusmiddelpolitikk. Fra virksom forebygging, tidlig innsats og hjelp til de som har omfattende problemer, til en politikk som ivaretar pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Gjennom en egen strategi for økt kompetanse og bedre kvalitet vil regjeringen styrke kunnskap om rusproblematikk. Barn, unge, pårørende og mennesker med særlig omfattende hjelpebehov må vies oppmerksomhet. Tilbudet til de tyngst rammede skal også styrkes. En egen strategi mot overdoser skal bidra til å redusere overdosedødsfall 6. Skader og problemer påført andre enn den som drikker, passiv drikking, er omfattende og får for lite oppmerksomhet. Økt kunnskap om og fokus på skadevirkninger må være en viktig del av det forebyggende arbeidet. Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk og utfordringer i framtida Forebygging og tidlig innsats besvares ikke godt nok. Det er behov for mer helhet og sammenheng i behandlingslinjen. Det er behov for økt kompetanse og bedre kvalitet på tjenestene. Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall er fortsatt en utfordring. Innsats mot pårørende og mot passiv drikking må ha økt fokus. Hovedutfordringer i Larvik kommune Tiltak for barn og unge som ruser seg tidlig må prioriteres høyere. Barn og unge av rusavhengige må sikres tiltak og oppfølging. Tjenestene må utvikles til å jobbe mer sammen, på tvers av fagområder og sammen med spesialisthelsetjenesten. Det bør utvikles samarbeidsmodeller med frivillige organisasjoner og pårørende. Tiltakene i kommunen til rusavhengige må få bedre kvalitet, spesielt bør man legge vekt på å bygge tilpassede boliger og tilrettelegge for arbeidsliknende tiltak. Kompetanse på rusavhengighet må økes i hele helse- og omsorgstjenesten. 5 Kompetanse: kvalitet: kapasitet. Kompetanseplanlegging i helse og omsorgstjenestene i Vestfold. 12kommunesamarbeidet. 6 Meld. St. 30 ( ) Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk 17

19 3. Faktagrunnlaget og utfordringer i Larvik kommune 3.1. Helse- og omsorgstjenester Larvik kommune en oversikt Fellesovergripende omsorgstjenester Består i hovedsak av: Fellestjenester for Helse og omsorgstjenester på Kompetanseutvikling (øremerket) Desentralisert utdanning til fagarbeider (TOPP) Kompetanseheving for fremmedkulturelle (MIKS) Desentralisert sykepleierutdanning Elektronisk fagsystem Helsenett Elektronisk turnussystem Velferdsteknologi Tjenestekontoret Felles Produksjonskjøkken og felles vaskeri Kompetanseheving for utsatte grupper og befolkning Dag- og aktivitetstilbud Består i hovedsak av: Dag- og aktivitetstilbud for mennesker med funksjonshemming med vedtak Dag- og aktivitetstilbud for mennesker med rus og psykiske lidelser Dagsenter for eldre med vedtak Eldresenter Trenings- og aktivitetstilbud ved Presteløkka Tjenester i hjemmet Består i hovedsak av: Hjemmesykepleie Praktisk bistand Ambulante team Omsorgslønn, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistent 18

20 Heldøgnsomsorg, korttid og langtid Består i hovedsak av: Rehabiliteringsplasser Korttid i institusjoner Avlastning i institusjon Langtidsplass i institusjon Heldøgns bemannet omsorgsbolig Tjenester for funksjonshemmede Består i hovedsak av: Praktisk bistand/opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig) Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig) Avlastning (avlastningsbolig eller privat) Omsorgslønn Koordinering av hjelpetiltak Veile-dning Helsetjenesten Består i hovedsak av: Kommunale legetjenester (i sykehjem, helsestasjon, fengsel) Legevakt Samfunnsmedisin og miljørettet helsevern Smittevern Helseopplysning og forebyggende tjenester Fysioterapi- og ergoterapitjenester for barn Ergoterapitjenester for voksne Hjelpemiddelformidling Fastlegeordningen Avtaleordning for private fysioterapeuter Tjenester innenfor rus og psykisk helse Består i hovedsak av: Praktisk bistand og opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig) Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig) Støttesamtaler og koordinering av hjelpetiltak Støttekontakt Omsorgslønn Lavterskel helsetjenester 19

21 Boligforvaltning Består i hovedsak av Boligkontoret Boligsosial utviklingsprogram 3.2. Arbeidskraft og kompetanse Rekruttere, beholde, utvikle - hva gjøres i dag Når det gjelder å rekruttere personell er omdømme en viktig premiss. I tillegg hvilke goder de ansatte kan få, spesielt mulighet for etter- og videreutdanning innenfor alle yrkesgrupper. Det er en viktig premiss å ha gode og trygge arbeidsplasser der den enkelte blir sett og at deres kompetanse blir benyttet, det er organisasjonskultur det her er snakk om. Disse tiltakene er også grunnlaget for å beholde personell. Det vi vet i dag er at mange fra omsorgsyrkene velger andre arbeidsfelt, som eksempel er det ca. 30 % av nyutdannede sykepleiere som ser seg om etter endret jobbinnhold. Larvik kommune har tatt innover seg den utforingen som ligger i å ha nok arbeidskraft og beholde og utvikle den arbeidskraften som finnes i dag. Her følger status på rekrutterings- og kompetanseplan for helse-, sosial- og omsorgstjenesten Denne gjennomgangen med oppfølging i kapittel 4, innebærer at saken ansees som rullert. Status 2014 Rekrutterings og kompetanseplan for helse-, sosial- og omsorgstjenesten Målbildene som er beskrevet i saken skal være retningsgivende for kommunens og enhetenes prioriteringer, budsjetter og tiltaksplaner i arbeidet med rekrutterings- og kompetansetiltak i årene framover. Det har vært arbeidet målrettet med kompetansetiltak i kommunen siden planen ble vedtatt og det er både en økning av fagarbeidere og høgskoleutdannede: TOPP, Larvik kommunes satsning på utdanning av helsefagarbeidere har resultert i ca. 70 nye helsefagarbeidere over 3 år. I 2009 var det 33 % ansatte med høgskoleutdanning 7 i Larvik kommune. I 2013 var det 37 % ansatte med høgskoleutdanning i Larvik kommune. Til sammenlikning har KOSTRA gruppe 13, 34% ansatte med høgskoleutdanning. I 2015 skal en fjerdedel av de ufaglærte enten ha tatt eller være i gang med utdanning. TOPP- skolen som Larvik kommune drifter sammen med videregående skole har ført til at vi har fått ca. 70 flere helsefagarbeidere i perioden, og minimalt med ansettelser av ufaglærte. Utdanningen fortsetter med 20 deltakere årlig. I 2015 skal en sjettedel av de høgskoleutdannede ha fått tilbud om etter- og/eller videreutdanning. 7 Rekrutterings og kompetanseplan for helse- sosial- og omsorgstjenesten

22 Høyskoleutdannede gjennomfører videreutdanning innenfor geriatrisk vurderingskompetanse, aktiv omsorg, rehabilitering, ledelse, psykiatri, veiledning, rusomsorg, geriatri, velferdsteknologi og demens. Retningen er at vi har økning i utdanningsmuligheter. Status er at samhandlingsreformen krever at kommunen er aktiv i etter- og videreutdanning av ansatte, og Larvik kommune har videreutdannet ansatte i tråd med sentrale føringer og behov for omlegging. I tillegg til formell utdanning, er det svært mange som deltar på kurs som ikke gir studiekompetanse I 2015 skal antall søkere til ledige stillinger innen helse- og omsorgsstillinger være 50 % større. Siden vedtaket ble fattet, har det vært få utlyste stillinger, i all hovedsak har det vært søkt etter høyskoleutdannet personell. Søkerlistene for denne gruppen inneholder sjeldent mer enn 2 4 søkere. Antall søkere til ledige stillinger har økt, men er ikke 50 % større. I 2015 skal antall ansatte som opplever å ha uønsket deltid være halvert. Larvik kommune bestreber seg på å gi flere ansatte større stilling. Det har vært et sterkt fokus. Det er likevel utfordrende å sette sammen turnuser som allerede er så marginalt bemannet uten at det blir flere deltidsstillinger enn kommunen og ansatte ønsker. Det er ikke halvert i Det gjennomføres et forsøk med alternative turnusmodeller i omsorg Nordøst for å teste virkningene av modellen som mulighet for bedring i deltids/heltidsproblematikken. Forsøket er i gang ved 2 avdelinger. En avdeling med 3+3 turnus (Harstad-modellen). En avdeling med «Samarbeidsturnus». I prøveperioden har 12 ansatte har fått økt stillingsprosenten. Evaluering av prøveordningen ferdigstilles vår I 2015 skal langtidsfraværet i enhetene ha en reduksjon av sykefraværet på minimum 2 prosentpoeng i forhold til dagens sykefravær. Sykefraværet har ikke blitt redusert med 2 prosentpoeng siden Det har variert fra år til år, men i snitt vært noenlunde likt i disse årene. Årlig framskrivning av rekrutteringsbehov fra Rekrutterings- og kompetanseplan Totalt Bemanningsstatus Slutter i kommunen Pensjon/Trygd Handlingsplanens bemanningsbehov 2009 Sum rekrutteringsbehov % %

23 Pr. april 2014 er det 1035 årsverk i helse- og omsorgstjenestene. Som tabellen viser er det ikke ansatt nye medarbeidere i det omfanget som det var planlagt for i handlingsplanen for 2009 og som rekrutterings- og kompetanseplanen la til grunn for i framskrivningen. Rekrutteringsbehovet fram mot 2020 er i tråd med framskrivningene fra 2009 når det gjelder frafall. Kapasitet- og kompetanseutfordringen i årene fram mot 2020 må løses med enn lavere framskrivning enn det handlingsplanen fra 2009 la til grunn Rekruttere, beholde og utvikle ansatte i helse- og omsorgstjenestene Innbyggere og næringsliv er helt avhengige av kommunens tjenester og infrastruktur. Medarbeidere i kommunen er sterkt involvert i å skape resultater for innbyggere og brukere. Forventningene til kommunens tjenester vil øke i framtiden. Det vil medføre at kommunenes utfordringer når det gjelder arbeidskraft vil bli betydelige framover. Det vil kreve innsats til å forvalte den arbeidskraften vi allerede har, og til å utnytte arbeidskraftreservene bedre. Nyrekruttering til helse- og omsorgstjenestene vil være en spesiell utfordring siden tilgangen av viktige stillingstyper ser ut til ikke å holde tritt med behovene for arbeidskraft i årene framover. De demografiske endringene, samt utfordringer som for eksempel livsstilsykdommer, rus og psykisk helse, habilitering- og rehabilitering, omsorgssvikt, migrasjonshelse, forsterker behovet for at kommunen forbereder seg på endret kompetansebehov hos ansatte i tillegg til tydelig lederkompetanse. Kunnskap og kompetanse blir derfor en kjerneoppgave i helse- og omsorgstjenestene framover fordi det er ved dette arbeidet Larvik kommune kan utvikle bærekraftige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Larvik kommune vil fremover utfordres til utvikling og nyskaping i et systematisk og langsiktig perspektiv. I Perspektivmeldingen (St.meld. nr ) fremheves knapphet på arbeidskraft som en av tre hovedutfordringer for framtiden. Omfanget av utfordringen henger tett sammen med evnen til å beholde og utvikle de medarbeiderne kommunen allerede har. Dette igjen avhenger sterkt av at vi utvikler godt lederskap, både politisk og administrativt, som evner å ha et overordnet og langsiktig perspektiv og som er utholdende i engasjement, styring og prioritering. Utfordringene med å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere henger sammen og påvirker hverandre innbyrdes. Hver av disse påvirkes igjen av andre faktor som mulighetene for faglig utvikling, arbeidsforhold, omdømme og ledelse. Det vil avhenge av hvordan en kan effektivisere ved å endre måter å arbeide på, hvordan etablere økt deltagelse fra samfunnet ellers, og hvordan bidra til at hver enkelt innbygger i økende grad mestrer å ta ansvar for egen helse for å klare seg selv lengst mulig. Det er behov for en sterkere felles kunnskapsbasis blant medarbeiderne på områder som flerkulturell forståelse, diskriminering, arbeidslivskunnskap, brukerorientering, system- og 22

24 organisasjonskunnskap, lov- og regelverk, juridisk grunnkompetanse og IKT-kunnskaper (Meld. St 13, Utdanning for velferd). Det trengs mer kompetanse på områder som representerer noen av de største utfordringene for tjenestene. Det gjelder som tidligere nevnt blant annet kunnskap om hvordan utøve tjenester inn mot forebyggende arbeid og folkehelsearbeid, omsorgssvikt, vold og overgrep, fattigdom, psykisk helse og rus, habilitering- og rehabilitering Befolkningsutvikling aldersutvikling i befolkningen Aldersfordelingen under gir et godt grunnlag for å kunne se potensielt press på tjenestetilbudet og for å få korrekt dimensjonering av tjenestene. Larvik har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 15,5 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 14,6 prosent og 13,3 prosent. Alder Larvik Vestfold Hele landet 0-5 år 6,7 6,8 7, år 11,7 12,3 12, år 66,1 66,4 67, år 10,3 9,9 8, år 4,2 3,9 3,6 90 år og eldre 1,0 0,9 0,8 TABELL 1 PROSENTANDEL AV BEFOLKNINGEN I ULIKE ALDERSGRUPPER PR.1. JAN KILDE: SSB Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke kraftig i de neste årene. I aldersgruppen år er det forventet en moderat utvikling i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter ca Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å holde seg på dagens nivå i de neste årene "Eldregruppene" år år 90 år og eldre Figur 1 Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Larvik kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. 23

25 Befolknings framskrivninger for Larvik fordelt på alle aldersgrupper fram til 2017: Alder år år år år år år og eldre Sum TABELL 2 BEFOLKNINGS-FRAMSKRIVNINGER LARVIK KOMMUNE KILDE: SSB 3.4. KOSTRA/Sammenlikningstall for tjenester KOSTRA er Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Her følger sentrale sammenlikningstall for helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune. Larvik kommune sorterer under gruppe 13. Det er verdt og merke seg at andelen over år og andelen 80 år og over er vesentlig høyere for Larvik enn alle sammenligningskommunene og gjennomsnitt for kommunegruppe 13. Alderssammensetningen for Larvik kommune er mindre gunstig enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe Pleie- og omsorgstjenester Omfatter alle omsorgstjenester uavhengig av alder og diagnose. Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en større andel av sine totale driftsutgifter til pleie og omsorg enn gjennomsnittet for gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker om lag 38,2 mill. kr mer til pleie og omsorg enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker kr mindre til tjenestene pr. innbygger 67 år +, og 24

26 kr mindre til tjenestene pr. innbygger 80 år + enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Dersom Larvik skulle brukt det samme til pleie og omsorgstjenesten som Gruppe 13 per innbygger 67 år og over ville Larvik brukt 64,2 mill. kr mer enn hva man gjør i dag og 105,7 mill. kr mer målt pr innbygger 80 år og over Larvik bruker mer ressurser pr. hjemmetjenestemottaker (her er bofellesskap i demensomsorgen regnet som hjemmetjenester, dette endres i løpet av 2014). Larvik kommune bruker mindre pr. institusjonsplass enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Larvik bruker mer til pleie og omsorg målt pr innbygger, men mindre korrigert for gruppene 67 år og over og 80 år og over. Dette har sammenheng med den demografiske fordelingen/befolkningssammensetningen. Larvik har ett lavere antall legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, men høyere antall fysioterapitimer enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i % av totale netto driftsutg Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg 30,8 31,5 34,4 Sandefjord Larvik , ,9 34,9 36 Omfatter funksjonene: 234: Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253: Helse og omsorgstjenester i institusjon 254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261: Institusjonslokaler 262: Kommunalt disponerte boliger 25

27 Netto driftsutgifter pleie- og omsorg Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter til pleie og omosorg i kr pr innbygger80 år og over Netto driftsutgifter til pleie og omosorg i kr pr innbygger 67 år og over Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede Dekningsgrader Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommune -gruppe 13 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 6,1 4, ,8 5,1 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 67,9 75,7 78,6 68,3 64,3 68,7 Prioritering Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass* *Brutto driftsutgifter pr. sykehjemsplass er beregnet slik: Brutto driftsutgifter (fratrukket sykepengeinntekter) til pleie, renhold, vaskeri og vaktmester, 60 % administrasjon og kjøkken, og 20 % aktivitetsavdeling 26

28 Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Kvalitet i sykehjem Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/eget bad/wc ,2 98,9 84,7 37, , ,7 43,6 93, Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr

29 Kvalitet i sykehjem Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 1,1 1 0,9 0,53 0,8 0,7 0,6 0,47 0,37 0,31 0,5 0,23 0,11 0,4 0,3 0,38 0,4 0,48 0,2 0,34 0,48 0,34 0,1 0 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr Helsetjenester Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en marginalt høyere andel av netto driftsbudsjett til helsetjenester enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker en marginalt høyere ressurs til forebyggende helsetjenester enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Larvik har en tett legedekning sammenlignet med kommunene i gruppe 13. Larvik har en lavere fysioterapidekning sammenlignet med kommunene i gruppe

30 Netto driftsutgifter til kommunehelse i % av totale netto driftsutg Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Larvik 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 3,9 3,7 3,5 4,3 4,1 4,0 5,0 Omfatter funksjonene: 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233: Annet forebyggende helsearbeid 241: Diagnose, behandling, re-/habilitering Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til kommunehelse Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Omfatter funksjonene: 232: forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste 233: forebyggende arbeid, helse og sosial 241: diagnose, behandling, rehabilitering 29

31 Årsverk lege og fysioterapi pr innbyggere Legeårsverk pr innbyggere Fysioterapiårsverk pr innbyggere ,8 9,9 9,6 9,3 9,3 8,9 8,2 8,3 8,6 7,8 8,1 6,7 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr Sosiale tjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en vesentlig høyere andel av netto driftsbudsjett til sosiale tjenester sammenlignet med gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker 2,6 mill. kr mindre til økonomisk sosialhjelp pr innbygger i relevant aldersgruppe sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker netto 8,5 mill. kr mer til sosiale tjenester i relevant aldersgruppe enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Andel sosialhjelpsmottakere i relevant aldersgruppe er lavere, men utgifter pr mottaker er høyere sammenlignet med Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn og Skien (har ikke tall for kommunegruppe 13). Gjennomsnittlig stønadstid for økonomisk sosialhjelp er lenger for Larvik enn for Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn og Skien (har ikke tall for kommunegruppe 13). 30

32 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i % av totale netto driftsutg Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Larvik 0,0 2,0 4,0 5,6 5,6 6,3 6,0 6,7 6,0 7,6 8,0 Omfatter funksjonene: 242: Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243: Tilbud til personer med rusproblemer 273. Kommunale sysselsettingstiltak 275: Introduksjonsordningen 276: Kvalifiseringsprogrammet 281: Økonomisk sosialhjelp 31

33 3.5. Behovsutvikling sykdom og utviklingshemming Livsstilssykdommer og kroniske ikke-smittsomme sykdommer preger nå sykdomsbildet i Norge. De største sykdomsgruppene er hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2, luftveissykdommer, muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser. Dette er sykdommer som i stor grad påvirkes av levekår, livsbetingelser og levevaner. Sykdom/lidelse Utvikling Psykiske lidelser og/eller ruslidelser Psykiske problemer og lidelser er den viktigste årsaken til at personer står utenfor arbeidslivet, og forklarer 25 % av tilfellene. Folkehelsestatistikken 2013 viser at Larvik ligger høyere enn landsgjennomsnittet når det gjelder psykiske lidelser behandlet i spesialisthelsetjenesten, og flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Angst og depresjon utgjør betydelig helseproblem blant både yngre og eldre. Det antas at det er underdiagnostisering og underbehandling av disse sykdommene hos eldre. Angst og depresjon gir, i likhet med, svekket fysisk helse, økt risiko for andre sykdommer. Rusmiddelbruk skaper betydelige folkehelseutfordringer og er en viktig årsak til trafikkulykker, kriminalitet og familieproblemer der barn og unge ofte er involvert. Rusavhengighet skaper både helsemessige problemer for den enkelte og utfordringer i forhold til arbeid, familie og venner. Flere personer med ruslidelser når en høyere alder enn tidligere. Bedre medisinsk behandling og bedre levekår er sannsynligvis noen av forklaringene. Hovedutfordringer framover Antall personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP- lidelse) er økende, og innsøking til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) øker. Det er en økning i antall med omfattende helseproblemer blant annet som følge av at nye behandlingsmetoder (f. eks. LAR) har ført til at gjennomsnittlig levealder for rusavhengige har økt de siste årene. Forsterke effektive og sammenhengende pasientforløp til pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Krav til ny kompetanse og tilpassede ressurser. 32