Kunnskapsgrunnlaget «Mestring i alle livets faser» Handlingsplan for framtidas helseog omsorgstjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsgrunnlaget «Mestring i alle livets faser» Handlingsplan for framtidas helseog omsorgstjenester"

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlaget «Mestring i alle livets faser» Handlingsplan for framtidas helseog omsorgstjenester Larvik kommune Aase Tømte

2 1

3 Forord I kommunestyret i oktober 2012 fikk Rådmannen i oppdrag å lage en Handlingsplan for Fremtidens helse- og omsorgstjenester. Handlingsplanen skulle være en oppfølging av «Handlingsplan for Helse-, omsorg og sosiale tjenester ». Den skulle følge opp de utfordringer og mål som er beskrevet i handlingsplanen og ta med seg de nye utfordringene som har kommet til i årene etter Vedtak i KST sak arkivsakid: 12/5374: 1. Kommunestyret ber rådmannen fremme handlingsplan for omstilling av helse- og omsorgstjenestene senest til kommunestyrets møte i juni Handlingsplanen skal framstå som et svar på de utfordringer og mål som er beskrevet i «Handlingsplan for helse-, omsorg- og sosiale tjenester Handlingsplanen skal ivareta følgende føringer; a) At en sikrer likhet i tjenester uavhengig av bosted b) At tjenestetildeling skjer ressurseffektivt og uavhengig av organisatorisk inndeling. c) At en mobiliserer pårørende og nærmiljø som støttespillere i arbeidet d) At potensialet i hverdagsrehabilitering og habilitering utløses e) At en innarbeider flere «trinn» i «omsorgstrappa» f) At de mest sårbare, de som ikke har rehabiliteringspotensiale, blir ivaretatt. g) At forebyggende helsearbeid blir gitt et fokus h) At kommunens oppgaver i samhandlingsreformen ivaretas i) At en sikrer faglig kvalitet og helhet i tjenestene j) At en sikrer et faglig og godt arbeidsmiljø for kompetente medarbeider k) At en legger til rette for effektiv bruk av teknologi i tjenestene 4. Rådmannen bes igangsette arbeidet og organisere det som skissert i saken. 5. I arbeidet med handlingsplanen står man fritt i forhold til dagens organisering av helse- og omsorgstjenesten i den utstrekning dette er nødvendig. 6. Det forutsettes at OMK holdes løpende orientert om fremdriften i planarbeidet 7. Rådmannen kan benytte ekstern bistand ved behov. 2

4 Innhold Forord Innledning Formål med planarbeidet Hovedmål Oppbygning av planen Sammendrag Målgruppe Avgrensing Verdigrunnlag Grunnlagsdokumenter Kommunale planer Sentrale føringer Morgendagens omsorg Folkehelsemelding «God Helse felles ansvar» Samhandlingsreformen «Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk» Faktagrunnlaget og utfordringer i Larvik kommune Helse- og omsorgstjenester Larvik kommune en oversikt Arbeidskraft og kompetanse Rekruttere, beholde, utvikle - hva gjøres i dag Rekruttere, beholde og utvikle ansatte i helse- og omsorgstjenestene Befolkningsutvikling aldersutvikling i befolkningen KOSTRA/Sammenlikningstall for tjenester Pleie- og omsorgstjenester Helsetjenester Sosiale tjenester Behovsutvikling sykdom og utviklingshemming Folkehelse og levekår Sosial ulikhet i helse Om Larvik kommunes befolkning Vold i nære relasjoner Innvandreres helse Bærekraftige tjenester helse og bolig

5 3.7.1 Utfordringer knyttet til mennesker med demens Boliger og tilbud til personer med utviklingshemning, autisme og multifunksjonshemning Heldøgns omsorg status Velferdsteknologi som kan bidra til bedre tjenester der folk bor Hjemmebaserte tjenester, sykehjem og boliger til omsorgsformål Samhandlingsreformen Nye kommunale oppgaver som følge av samhandlingsreformen Særskilte utfordringer for Larvik kommune Befolkningssammensetning Sosial ulikhet i helse Innbyggere fra 0 til 100 år med store funksjonsnedsettelser og store hjelpebehov Oppsummering utfordringer Satsningsområder i Larvik kommune Barn og unge med behov for helse og omsorgstjenester Mål: Barn, unge og unge voksne med store hjelpebehov skal sikres helhetlige tjenester med god kvalitet til rett tid Mål: Øke fokus på hverdagsmestring som en integrert del av Helse- og omsorgstjenestene til familier med barn, unge og unge voksne Mål: ungdom og unge voksne som står i fare for å utvikle alvorlige rusproblemer skal i større grad finnes og hjelpes Mål: Bidra til at barn og unge som pårørende får nødvendig oppfølging Forsterke forebyggende innsats innenfor framtidas helse- og omsorgstjenester Mål: Nye forebyggende tiltak rettet mot eldre og utsatte grupper er iverksatt Mål: Helse- og omsorgstjenestene skal ha et utvidet fokus på primærforebyggende tiltak for de ulike brukergruppene Mål: Innbyggere i Larvik kommune skal ha kunnskap om hvordan en kan planlegge egen alderdom Mål: Sikre at personer i Larvik kommune som blir utsatte for vold i nære relasjoner blir oppdaget så tidlig som mulig og får hjelp fra et samordnet tjenesteapparat Mål: Mennesker med minoritetsspråklig bakgrunn skal møtes med informasjon og kommunikasjon som gir den enkelte mulighet til å gjøre gode valg for egen helse Mål: Sikre minoritetsspråklige likeverdige helsetjenester Frivillige, pårørende, familie og lokal miljø som ressurs Mål Bidra til å utløse og ta i bruk Larviksamfunnets samlede omsorgsressurser

6 4.3.2 Mål: Utvikle nye modeller for å ta i bruk bruker- og pårørendekompetanse på effektiv måte for brukeren, brukerens nettverk og ansatte i helse- og omsorgstjenestene Mål: Stimulere til frivillig arbeid spesielt rettet mot sårbare brukere og brukergrupper Mål: Iverksette og styrke tiltak som støtter pårørendeomsorgen og som styrker samspillet mellom helse- og omsorgstjenestene, brukere og pårørende Legge til rette for mestring og deltakelse i ulike livsfaser Mål: Bedre tilrettelegging for egenomsorg og hverdagsmestring med hverdagsrehabilitering Mål: Utvikle fleksible rehabiliteringstilbud tilpasset brukerens individuelle behov Mål: Øke fokus på hverdagsmestring og psykososial rehabilitering som sentralt grunnlag i kommunens rus- og psykiske helsearbeid Mål: Arbeid og aktivitet som fundament for mestringsopplevelser, forebygging i forhold til helseutfordringer og god livskvalitet Mål: Aktiv omsorg som fundament for mestringsopplevelser og god livskvalitet Mål Støttekontakt for å bidra til integrering og mestring Bærekraftige tjenester omsorg og bolig Mål: Helse- og omsorgstjenester utføres hovedsakelig i hjemmet Mål: Nye boformer og bomiljøer som bidrar til at flere kan bo hjemme samfunnets framtidige rolle Mål: Tilstrekkelig med institusjonsplasser, boliger og avlastningstilbud Samhandlingsreformen Mål Pasientforløpene er helhetlige, koordinerte og trygge Mål Kommunen ivaretar nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen Virkemidler Arbeidskraft og kompetanse Strategier Satsninger Satsninger som skal videreføres Innovasjon og bruk av teknologi Innovasjonsstrategier Velferdsteknologi Satsningsområder for innovasjon og bruk av velferdsteknologi i Larvik kommune Medborgerskap og brukerstyring Strategier Definisjoner og beskrivelse av sentrale begreper

7 Del 1 6

8 7

9 1. Innledning 1.1. Formål med planarbeidet Denne handlingsplanen søker å svare opp det samlede utfordringsbildet med tilhørende målsettinger som er beskrevet i «Handlingsplan for helse, omsorg og sosiale tjenester » samt nye utfordringer som har kommet til siden «Helse- og omsorgstjenester for framtida» bygger på Kommuneplanens samfunnsdel der målsettingen om en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling i regionen skal realiseres. «Handlingsplan for framtidas helse- og omsorgstjenester» søker å gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak ved å: belyse utfordringer i Helse- og omsorgstjenestene med bakgrunn i status 2014 og sentrale føringer peke ut satsningsområder for å møte utfordringer skissere tiltak «Mestring i alle livets faser» er beskrivende for den retningen Helse- og omsorgstjenestene skal innrette sitt arbeid etter og føringene fra a) til k) som ligger til grunn for handlingsplanen (se forord). Denne planen skal peke ut satsningsområder og tiltak for å tilrettelegge for at innbyggere kan leve lengst mulig i eget liv og Larvik kommune utvikler bærekraftige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Planen er førende for alle Larvik kommunes helse- og omsorgstjenester. Framfor å heve terskelen for å få hjelp, må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med å skape den Hovedmål Planens hovedmål er å tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i alle livets faser og gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, for de som trenger det, i tråd med en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. 8

10 1.2. Oppbygning av planen Del 1 Kapittel 1 I kapittel 1 presenteres formålet med planen, hovedmål og hvem planen er ment for avgrenset mot andre målgrupper og tilhørende virksomheter. Deretter følger en redegjørelse for det verdigrunnlaget som ligger til grunn for handlingsplanen. Kapittel 2 I kapittel 2 presenteres en liste over kommunale grunnlagsdokumenter. Det redegjøres for nasjonale føringer og myndighetskrav. Utsjekk av kommunale paner som faller helt eller delvis inn under helse og omsorgstjenestenes virksomhetsområde med vedtatt hovedpunkter, status og hovedutfordringer framover presenteres i vedlegg 3. Kapittel 3 Her presenteres faktagrunnlaget og status 2014 samt utfordringer for helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune. I kapittel 3.10 presenteres en oppsummering av utfordringer fram mot Del 2 Kapittel 4 Her presenteres satsningsområder med mål og tiltak og virkemidler med strategier fram mot Sammendrag Handlingsplan for helse- og omsorgstjenester for framtida i Larvik kommune gir retning for et langsiktig utviklingsarbeid ved å fastsette satsningsområder med mål og tiltak fram mot Denne handlingsplanen søker å svare opp det samlede utfordringsbildet med tilhørende målsettinger som er beskrevet i «Handlingsplan for helse, omsorg- og sosiale tjenester » samt nye utfordringer som har kommet til siden 2009 (se vedlegg 3). Helse- og omsorgstjenestene står overfor utfordringer knyttet til demografiske og samfunnsmessige endringer som gir endrede behov hos innbyggerne. Dette utfordrer Larvik kommune som tjenesteyter når det gjelder kompetanse, kapasitet og måter å gi tjenester på. Befolkningsendringene vil føre til økt press på tjenestene, men i hvilket omfang er vanskelig å si. Den framtidige eldregenerasjonen har nye ressurser å spille på. Samtidig øker også forventningene i samfunnet til kvalitet og tilgjengelighet på tjenestetilbudet. Helse- og omsorgstjenestene har brukere i alle aldre, og med stor bredde i tjenestebehov. Samhandlingsreformen fastsetter at flere brukere skal få tilbud i kommunen. 9

11 En bred folkehelsesatsning i alle samfunnssektorer er en viktig forutsetning for å sikre livskvalitet og gode liv for Larvik kommunes innbyggere. Enkeltpersoner må i framtida ta større ansvar for egen helse og helse- og omsorgstjenestene skal understøtte brukerens egne ressurser og mestring. Utfordringene for Larvik kommune er knyttet både til et brukerperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. En vurdering basert på begge disse perspektivene gir i denne handlingsplanen satsningsområder og tiltak som innebærer en dreining av helse- og omsorgstjenestene. Dreiningen innebærer større innsats for barn og unge, større innsats for å begrense og forebygge sykdom, større innsats for samordning og koordinering av tjenestene og en større innsats for å nytte Larvikssamfunnets samlede omsorgsressurser. Dette er satsninger som både vil gi en bedre helse- og omsorgstjeneste for innbyggere og brukere der mestring får et hovedfokus, samtidig som trykket på deler av helse- og omsorgstjenestene vil bli redusert på sikt. Dreiningen står ikke i motsetning til en oppfatning om at dagens tjenester har mange kvaliteter og at de fleste brukerne tas hånd om på en god måte. Dreiningen skal ikke fjerne oppmerksomheten fra kvalitets- og utviklingsarbeid som mer isolert er rettet inn mot det enkelte tjenestestedets ytelser. Dreiningen er heller en forutsetning for å opprettholde og utvikle helse- og omsorgstjenestene så de mest sårbare blir ivaretatt. Dreiningen forutsetter at innbyggere og brukere i størst mulig grad får tjenester i eget hjem. Dette handler både om muligheter for egenmestring for den enkelte, og om bruk av ressurser i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Denne planen legger opp til at framtidige behov for heldøgnsomsorg i hovedsak ivaretas i bolig/samlokaliserte boliger med mulighet for bemanning. Dagens sykehjem vil i årene framover bestå av flere korttids/rehabiliteringsplasser og avlastning i tillegg til spesialiserte plasser for personer med demens, rus- og psykiske lidelser. Økt satsning på egenmestring gjør at flere klarer seg lenger og med færre tjenester. På denne måten kan flere bo i egen bolig/samlokalisert bolig. Det er med denne dreiningen flere målgrupper kan ivaretas ved at sykehjemmene i økt grad brukes til behandling og rehabilitering. Dette er mulig nå, fordi vi i tiden fram mot 2020 har en moderat vekst i antall eldre, før vi får en stor økning av antall eldre i årene fra Planens hovedmål er å tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i alle livets faser og gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, for de som trenger det, i tråd med en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. Seks satsningsområder er prioritert: Barn- og unge med behov for helse- og omsorgstjenester Forsterket forebyggende innsats innenfor framtidas helse- og omsorgstjenester Frivillige, pårørende, familie og lokalmiljø som ressurs Legge til rette for mestring og deltakelse i ulike livsfaer Bærekraftige tjenester omsorg og bolig Samhandlingsreformen 10

12 De viktigste virkemidlene for framtidas helse- og omsorgstjenester: Arbeidskraft og kompetanse Innovasjon og bruk av teknologi Medborgerskap og brukerstyring Hovedmål: Tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i alle livets faser og gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, for de som trenger det, i tråd med en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. Barn og unge med behov for helse- og omsorgstjenester Forsterke forebyggende innsats Frivillige, pårørende og lokal miljø som ressurs Legge til rette for mestring og deltakelse i alle livets faser Bærekraftige tjenester omsorg og bolig Samhandlingsreformen Økonomi Velferdsteknologi Organisasjons Kompetanse Innovasjon kultur Brukermedvirkning Medborgerskap Rekruttering Ledelse 1.4. Målgruppe Handlingsplanen omfatter barn og unge under 18 år som har behov for helse- og omsorgstjenester samt barn og unge som er berørt av sykdom, lidelse og redusert funksjonsnivå i nær familie. Handlingsplanen omfatter alle innbyggere over 18 år i Larvik kommune som i kortere eller lengre perioder av livet har et redusert funksjonsnivå. Reduksjonen i funksjonsnivå kan være medfødt eller ervervet, og den kan komme som følge av sykdom, alder, ulykker, sosiale og økonomiske forhold og lignende. 11

13 Samtidig skal Larvik kommune og helse- og omsorgstjenestene møte innbyggernes behov for forebyggende og helsefremmende tiltak før innbyggerne har behov for helse- og omsorgstjenester. Her har vi en rådgivende rolle knyttet til kunnskapsformidling og en pådrivende rolle en pedagogisk rolle knyttet til endring av helseatferd. Helse- og omsorgstjenestene skal fram mot 2020 videreutvikle den rådgivende funksjonen samt utvikle en pådriverrolle ved hjelp av en ny pedagogisk plattform for å nå nye målgrupper Avgrensing Ansvaret for kommunens forebyggende tjenester til barn, unge og familier lagt til komité for kultur og oppvekst og vil i hovedsak ikke bli omtalt i denne planen. Forebyggende tiltak for barn og unge er avgjørende for framtidige behov. Dette er en viktig faktor som påvirker helsetilstanden og behov for tjenester i befolkningen. Beredskap, helsemessig beredskap og smittevern omfattes ikke av denne planen. Fattigdomsproblematikk berøres som gradientutfordringer knyttet til sosial ulikhet i helse. Helse- og omsorgstjenestenes bidrag til folkehelsearbeidet består i å iverksette strategier og tiltak for å forebygge sykdom og/eller hindre utvikling av allerede etablert sykdom/funksjonstap spesielt rettet mot livsstilssykdommer og kroniske lidelser. 12

14 1.5. Verdigrunnlag Å planlegge for ei framtid med vekst og velferdsutvikling i Helse- og omsorgstjenestene med de utfordringene vi ser i dag, krever et verdigrunnlag som verner om de mest sårbare og gir et handlingsrom som bygger på de mulighetene vi har. Helse- og omsorgstjenestene skal bygge på følgende verdier i utforming av og utøvelse av framtidige helse- og omsorgstjenester: Selvbestemmelse - er et fundamentalt behov for alle mennesker uansett et eventuelt hjelpebehov. Det er avgjørende at hensynet til den enkelte brukers selvbestemmelse kommer til å utgjøre et vesentlig element i den framtidige tjenesteyting hvor fokuset er å bli så selvhjulpen som mulig. Det er brukernes egne ønsker og mål for innsatsen som skal være styrende for hvordan forløpet tilrettelegges og utføres. Verdighet betyr respekt for den enkelte bruker og for det liv og de vaner deres hverdag er bygget opp omkring. Verdighet er å ta brukeren på alvor og holde fast i at behovet for å klare seg selv mest mulig ikke forsvinner. Det er derfor verdig hjelp når en gir en borger tjenester slik at en blir i stand til å gjenvinne/beholde evnen til å klare seg selv i størst mulig grad. Selvhjulpenhet er et grunnleggende ønske hos mennesket. Ingen ønsker som utgangspunkt å være avhengig av hjelp fra andre. Selvhjulpenhet gir økt kontroll over eget liv og gir mulighet for å fortsette sitt nåværende liv også framover i eldre år. Dette forutsetter at brukeren tar et medansvar og bidrar mest mulig til egen mestring. Trygghet er tett forbundet med tillit til at det er hjelp å få hvis helsen svikter og at medarbeiderne er faglig kompetente til å utføre oppgavene Det er viktig at brukere med langvarige og sammensatte behov kan være trygge på at de får tjenester som er helhetlige og koordinerte på tvers av tjenesteområder/fag. 2. Grunnlagsdokumenter 2.1. Kommunale planer Handlingsplanen «Helse- og omsorgstjenester for framtida» er en oppfølging av «Handlingsplan for helse-, omsorg og sosiale tjenester » og alle kommunale planer som faller inn under Helse- og omsorgstjenestenes virksomhetsområde. Her følger en oversikt over disse planene sortert på årstall. Status 2014 og hovedutfordringer framover for hver enkelt plan er samlet i et eget vedlegg (vedlegg 3). I tråd med Larvik kommunes planstrategi erstatter «Helse- og omsorgstjenester for framtida» alle plandokumentene som faller inn under virksomhetene. KST 059/13 Rullering av plan for legetjenesten i Larvik kommune, KST 069/13 Kommuneplanens samfunnsdel

15 KST 179/12 Oppfølging av samhandlingsreformen KST 160/12 Oppstartsak fremtidens helse- og omsorgstjenester. KST 060/13 Tiltaksplan for en styrket integrering av innvandrerbefolkningen i Larvik kommune KST 230/11 Strategidokumentet KST 173/11 Oppstartsak boligplan. Utvikling og utbygging av tilpassede boliger og boligområder. KST 115/11 Handlingsplan for institusjon- og hjemmebaserte tjenester Omsorgsplan Trygghet gjennom tilpasset omsorg til ulike behov. KST 155/10 Handlingsplan for psykisk helsearbeid. KST 102/10 Utredning om fysio- og ergoterapitjenesten i enheten helse og rehabilitering. KST 028/10 Rekrutterings og kompetanseplan for å rekruttere, beholde og utvikle tjenestenes medarbeidere samt deltid og heltid, innen helse, sosial og omsorgstjenestene KST 098/09 Handlingsplan for helse-, omsorg- og sosiale tjenester KST 089/08, KST-108/10, KST -164/11 Rusmiddel politisk handlingsplan. Handlingsplan for rusrelaterte utfordringer og tiltak. 2.2 Sentrale føringer Nasjonale føringer og myndighetskrav er grunnlagsdokumenter for planen. For oversikt over de nasjonale føringer og myndighetskrav, se vedlegg 3. Her følger en presentasjon av de 4 mest sentrale meldingene med tilhørende utfordringer for Larvik kommune. Morgendagens omsorg Folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk Morgendagens omsorg «Morgendagens omsorg» 1 bringer inn nye elementer til omsorgsplan Meldingen har et særskilt fokus på tiltak med innovativ retning og tydeliggjør mulighetsrommet for å kunne møte utfordringer knyttet til bærekraftig vekst- og velferdsutvikling. Framfor å heve terskelen for å få hjelp må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. 1 Meld. St

16 Meldingen peker på Morgendagens omsorgstjenestebrukere - ikke bare sykdommer og problemer, men også ressurser de skal bruke til å mestre eget liv og ta del i fellesskapet. Helt til det siste vil alle ha noe verdifullt å bidra med. Morgendagens omsorgsfellesskap - mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser og se nærmere på oppgavefordelingen mellom omsorgsaktørene. Morgendagens omsorgstjeneste - skape tjenestetilbudet sammen med brukerne, samhandle med pårørende, ta i bruk velferdsteknologi og mobilisere lokalsamfunnet på nye måter. Nye arbeidsmetoder og samspill med familie og nettverk. Morgendagens omsorgsomgivelser - bruk av velferdsteknologi og universell tilpasning vil gi større muligheter til å motta omsorgstjenestetilbud i eget hjem. Utformingen av framtidas sykehjem og omsorgsboliger. «Morgendagens omsorg» tydeliggjør mulighetsrommet og peker på 3 hovedsiktemål for framtidas helse- og omsorgstjenester som utfordrer Larvikssamfunnet som følger: Hovedsiktemål «Morgendagens omsorg» Å bruke mulighetsrommet på nye måter ved å: få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Hovedutfordringer i Larvik kommune at innbyggere i Larvik kommune planlegger for eget liv og egen alderdom at innbyggere i Larvik kommune, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn mobiliserer omsorgsressurser at Larvik kommune tilrettelegger for å realisere mulighetene i Larviksamfunnets omsorgsressurser at Larvik kommune prøver ut nye virkemidler Folkehelsemelding «God Helse felles ansvar» Folkehelsemeldingen «God helse felles ansvar» tydeliggjør samfunnsansvaret: «Stortingsmeldingen bygger på erkjennelsen av at folkehelseutfordringene ikke kan løses i helsesektoren alene, men er en felles oppgave for hele samfunnet. Det viktigste vi kan gjøre for å styrke folkehelsearbeidet er å legge til rette for at hensynet til befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer.» 2 Den nye loven om folkehelsearbeid er og tydelig på det overordnede kommunale ansvaret for folkehelsearbeidet. 3 Etter folkehelseloven skal kommunen ha oversikt over sine folkehelseutfordringer. På bakgrunn av dette skal kommunen utforme mål og tiltak for å møte kommunens utfordringer. Kommunen skal etter loven bruke alle aktuelle sektorer og tiltak for å fremme befolkningens helse og utjevne sosiale helseforskjeller. 2 Meld. St Lov om folkehelsearbeid 15

17 I hverdagen er det en utfordring å skulle prioritere forebygging framfor behandling selv om dette på sikt vil gi mer helse igjen for ressursene. Det vil alltid være uløste behandlings- og omsorgsbehov. Vi har ikke historier å fortelle om framtidig syke mennesker og det vil alltid være en politisk utfordring å sikre prioritering av forebyggende arbeid. Det fordrer at vi evner å se folkehelse i et bredt perspektiv der både offentlig virksomhet, næringsliv og sivilt samfunn må ta et større ansvar. Folkehelsemeldingen og utfordringer i framtida Det «store» folkehelsearbeidet samfunnsoppdraget Tydeliggjøre roller og ansvar og utvikle strategier for samhandling i Larvik kommune for å legge til rette for at befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer Det «lille» folkehelsearbeidet i helse- og omsorgstjenestene Forebygging som en integrert del av helse- og omsorgstilbudet Helsekontroller, helseopplysning og livsstilsendring, opplysning, råd og veiledning for å forebygge sosiale problemer. Støtte til det tverrsektorielle arbeidet gjennom oversikt og kunnskaper om helseutfordringer, årsakssammenhenger og tiltak Hovedutfordringer i Larvik kommune Tydeliggjøre roller og ansvar og utvikle strategier for samhandling i Larvik kommune for å legge til rette for at befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer. Utvikle eksisterende tjenester for å begrense og forebygge sykdom samt etablere nye «trinn» i omsorgstrappa for å begrense og forebygge sykdom. At helse- og omsorgstjenestene i større grad driver veiledning, rådgivning og helseopplysning for å forebygge sosiale og helserelaterte problemer Samhandlingsreformen «Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte» 4. Samhandlingsreformen endrer rammebetingelsene til kommunene ved overføring av tjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunale helse- og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen peker ut tre hovedutfordringer for helse- og omsorgstjenestene, koordinerte tjenester, begrense og forebygge sykdom, demografisk utvikling og endring i sykdomsbilde. Å rekruttere og beholde personell er en forutsetning for å lykkes med samhandlingsformen. I samhandlingsreformen antydes det et behov for tusen nye årsverk i Norge fram mot Utfordringene handler derfor også om rekruttering og kompetanse 5 4 Meld. St Samhandlingsreformen 16

18 Samhandlingsreformen og utfordringer i framtida Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbilde gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Rekruttering og kompetanse. Hovedutfordringer i Larvik kommune Endrede rammebetingelser Koordinerte pasientforløp innad i kommunen og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Utvikle eksisterende tjenester for å begrense og forebygge sykdom samt etablere nye «trinn» i omsorgstrappa for å begrense og forebygge sykdom. Planlegge for innovasjon og nytenkning. En aktiv tilnærming til personell- og utdanningsområdet for å understøtte målene i samhandlingsreformen. Sikre tilpasning mellom helsepersonellets samlede kompetanse og samfunnets behov «Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk» Melding til Stortinget nr. 30 vektlegger en helhetlig rusmiddelpolitikk. Fra virksom forebygging, tidlig innsats og hjelp til de som har omfattende problemer, til en politikk som ivaretar pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Gjennom en egen strategi for økt kompetanse og bedre kvalitet vil regjeringen styrke kunnskap om rusproblematikk. Barn, unge, pårørende og mennesker med særlig omfattende hjelpebehov må vies oppmerksomhet. Tilbudet til de tyngst rammede skal også styrkes. En egen strategi mot overdoser skal bidra til å redusere overdosedødsfall 6. Skader og problemer påført andre enn den som drikker, passiv drikking, er omfattende og får for lite oppmerksomhet. Økt kunnskap om og fokus på skadevirkninger må være en viktig del av det forebyggende arbeidet. Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk og utfordringer i framtida Forebygging og tidlig innsats besvares ikke godt nok. Det er behov for mer helhet og sammenheng i behandlingslinjen. Det er behov for økt kompetanse og bedre kvalitet på tjenestene. Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall er fortsatt en utfordring. Innsats mot pårørende og mot passiv drikking må ha økt fokus. Hovedutfordringer i Larvik kommune Tiltak for barn og unge som ruser seg tidlig må prioriteres høyere. Barn og unge av rusavhengige må sikres tiltak og oppfølging. Tjenestene må utvikles til å jobbe mer sammen, på tvers av fagområder og sammen med spesialisthelsetjenesten. Det bør utvikles samarbeidsmodeller med frivillige organisasjoner og pårørende. Tiltakene i kommunen til rusavhengige må få bedre kvalitet, spesielt bør man legge vekt på å bygge tilpassede boliger og tilrettelegge for arbeidsliknende tiltak. Kompetanse på rusavhengighet må økes i hele helse- og omsorgstjenesten. 5 Kompetanse: kvalitet: kapasitet. Kompetanseplanlegging i helse og omsorgstjenestene i Vestfold. 12kommunesamarbeidet. 6 Meld. St. 30 ( ) Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk 17

19 3. Faktagrunnlaget og utfordringer i Larvik kommune 3.1. Helse- og omsorgstjenester Larvik kommune en oversikt Fellesovergripende omsorgstjenester Består i hovedsak av: Fellestjenester for Helse og omsorgstjenester på Kompetanseutvikling (øremerket) Desentralisert utdanning til fagarbeider (TOPP) Kompetanseheving for fremmedkulturelle (MIKS) Desentralisert sykepleierutdanning Elektronisk fagsystem Helsenett Elektronisk turnussystem Velferdsteknologi Tjenestekontoret Felles Produksjonskjøkken og felles vaskeri Kompetanseheving for utsatte grupper og befolkning Dag- og aktivitetstilbud Består i hovedsak av: Dag- og aktivitetstilbud for mennesker med funksjonshemming med vedtak Dag- og aktivitetstilbud for mennesker med rus og psykiske lidelser Dagsenter for eldre med vedtak Eldresenter Trenings- og aktivitetstilbud ved Presteløkka Tjenester i hjemmet Består i hovedsak av: Hjemmesykepleie Praktisk bistand Ambulante team Omsorgslønn, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistent 18

20 Heldøgnsomsorg, korttid og langtid Består i hovedsak av: Rehabiliteringsplasser Korttid i institusjoner Avlastning i institusjon Langtidsplass i institusjon Heldøgns bemannet omsorgsbolig Tjenester for funksjonshemmede Består i hovedsak av: Praktisk bistand/opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig) Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig) Avlastning (avlastningsbolig eller privat) Omsorgslønn Koordinering av hjelpetiltak Veile-dning Helsetjenesten Består i hovedsak av: Kommunale legetjenester (i sykehjem, helsestasjon, fengsel) Legevakt Samfunnsmedisin og miljørettet helsevern Smittevern Helseopplysning og forebyggende tjenester Fysioterapi- og ergoterapitjenester for barn Ergoterapitjenester for voksne Hjelpemiddelformidling Fastlegeordningen Avtaleordning for private fysioterapeuter Tjenester innenfor rus og psykisk helse Består i hovedsak av: Praktisk bistand og opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig) Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig) Støttesamtaler og koordinering av hjelpetiltak Støttekontakt Omsorgslønn Lavterskel helsetjenester 19

21 Boligforvaltning Består i hovedsak av Boligkontoret Boligsosial utviklingsprogram 3.2. Arbeidskraft og kompetanse Rekruttere, beholde, utvikle - hva gjøres i dag Når det gjelder å rekruttere personell er omdømme en viktig premiss. I tillegg hvilke goder de ansatte kan få, spesielt mulighet for etter- og videreutdanning innenfor alle yrkesgrupper. Det er en viktig premiss å ha gode og trygge arbeidsplasser der den enkelte blir sett og at deres kompetanse blir benyttet, det er organisasjonskultur det her er snakk om. Disse tiltakene er også grunnlaget for å beholde personell. Det vi vet i dag er at mange fra omsorgsyrkene velger andre arbeidsfelt, som eksempel er det ca. 30 % av nyutdannede sykepleiere som ser seg om etter endret jobbinnhold. Larvik kommune har tatt innover seg den utforingen som ligger i å ha nok arbeidskraft og beholde og utvikle den arbeidskraften som finnes i dag. Her følger status på rekrutterings- og kompetanseplan for helse-, sosial- og omsorgstjenesten Denne gjennomgangen med oppfølging i kapittel 4, innebærer at saken ansees som rullert. Status 2014 Rekrutterings og kompetanseplan for helse-, sosial- og omsorgstjenesten Målbildene som er beskrevet i saken skal være retningsgivende for kommunens og enhetenes prioriteringer, budsjetter og tiltaksplaner i arbeidet med rekrutterings- og kompetansetiltak i årene framover. Det har vært arbeidet målrettet med kompetansetiltak i kommunen siden planen ble vedtatt og det er både en økning av fagarbeidere og høgskoleutdannede: TOPP, Larvik kommunes satsning på utdanning av helsefagarbeidere har resultert i ca. 70 nye helsefagarbeidere over 3 år. I 2009 var det 33 % ansatte med høgskoleutdanning 7 i Larvik kommune. I 2013 var det 37 % ansatte med høgskoleutdanning i Larvik kommune. Til sammenlikning har KOSTRA gruppe 13, 34% ansatte med høgskoleutdanning. I 2015 skal en fjerdedel av de ufaglærte enten ha tatt eller være i gang med utdanning. TOPP- skolen som Larvik kommune drifter sammen med videregående skole har ført til at vi har fått ca. 70 flere helsefagarbeidere i perioden, og minimalt med ansettelser av ufaglærte. Utdanningen fortsetter med 20 deltakere årlig. I 2015 skal en sjettedel av de høgskoleutdannede ha fått tilbud om etter- og/eller videreutdanning. 7 Rekrutterings og kompetanseplan for helse- sosial- og omsorgstjenesten

22 Høyskoleutdannede gjennomfører videreutdanning innenfor geriatrisk vurderingskompetanse, aktiv omsorg, rehabilitering, ledelse, psykiatri, veiledning, rusomsorg, geriatri, velferdsteknologi og demens. Retningen er at vi har økning i utdanningsmuligheter. Status er at samhandlingsreformen krever at kommunen er aktiv i etter- og videreutdanning av ansatte, og Larvik kommune har videreutdannet ansatte i tråd med sentrale føringer og behov for omlegging. I tillegg til formell utdanning, er det svært mange som deltar på kurs som ikke gir studiekompetanse I 2015 skal antall søkere til ledige stillinger innen helse- og omsorgsstillinger være 50 % større. Siden vedtaket ble fattet, har det vært få utlyste stillinger, i all hovedsak har det vært søkt etter høyskoleutdannet personell. Søkerlistene for denne gruppen inneholder sjeldent mer enn 2 4 søkere. Antall søkere til ledige stillinger har økt, men er ikke 50 % større. I 2015 skal antall ansatte som opplever å ha uønsket deltid være halvert. Larvik kommune bestreber seg på å gi flere ansatte større stilling. Det har vært et sterkt fokus. Det er likevel utfordrende å sette sammen turnuser som allerede er så marginalt bemannet uten at det blir flere deltidsstillinger enn kommunen og ansatte ønsker. Det er ikke halvert i Det gjennomføres et forsøk med alternative turnusmodeller i omsorg Nordøst for å teste virkningene av modellen som mulighet for bedring i deltids/heltidsproblematikken. Forsøket er i gang ved 2 avdelinger. En avdeling med 3+3 turnus (Harstad-modellen). En avdeling med «Samarbeidsturnus». I prøveperioden har 12 ansatte har fått økt stillingsprosenten. Evaluering av prøveordningen ferdigstilles vår I 2015 skal langtidsfraværet i enhetene ha en reduksjon av sykefraværet på minimum 2 prosentpoeng i forhold til dagens sykefravær. Sykefraværet har ikke blitt redusert med 2 prosentpoeng siden Det har variert fra år til år, men i snitt vært noenlunde likt i disse årene. Årlig framskrivning av rekrutteringsbehov fra Rekrutterings- og kompetanseplan Totalt Bemanningsstatus Slutter i kommunen Pensjon/Trygd Handlingsplanens bemanningsbehov 2009 Sum rekrutteringsbehov % %

23 Pr. april 2014 er det 1035 årsverk i helse- og omsorgstjenestene. Som tabellen viser er det ikke ansatt nye medarbeidere i det omfanget som det var planlagt for i handlingsplanen for 2009 og som rekrutterings- og kompetanseplanen la til grunn for i framskrivningen. Rekrutteringsbehovet fram mot 2020 er i tråd med framskrivningene fra 2009 når det gjelder frafall. Kapasitet- og kompetanseutfordringen i årene fram mot 2020 må løses med enn lavere framskrivning enn det handlingsplanen fra 2009 la til grunn Rekruttere, beholde og utvikle ansatte i helse- og omsorgstjenestene Innbyggere og næringsliv er helt avhengige av kommunens tjenester og infrastruktur. Medarbeidere i kommunen er sterkt involvert i å skape resultater for innbyggere og brukere. Forventningene til kommunens tjenester vil øke i framtiden. Det vil medføre at kommunenes utfordringer når det gjelder arbeidskraft vil bli betydelige framover. Det vil kreve innsats til å forvalte den arbeidskraften vi allerede har, og til å utnytte arbeidskraftreservene bedre. Nyrekruttering til helse- og omsorgstjenestene vil være en spesiell utfordring siden tilgangen av viktige stillingstyper ser ut til ikke å holde tritt med behovene for arbeidskraft i årene framover. De demografiske endringene, samt utfordringer som for eksempel livsstilsykdommer, rus og psykisk helse, habilitering- og rehabilitering, omsorgssvikt, migrasjonshelse, forsterker behovet for at kommunen forbereder seg på endret kompetansebehov hos ansatte i tillegg til tydelig lederkompetanse. Kunnskap og kompetanse blir derfor en kjerneoppgave i helse- og omsorgstjenestene framover fordi det er ved dette arbeidet Larvik kommune kan utvikle bærekraftige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Larvik kommune vil fremover utfordres til utvikling og nyskaping i et systematisk og langsiktig perspektiv. I Perspektivmeldingen (St.meld. nr ) fremheves knapphet på arbeidskraft som en av tre hovedutfordringer for framtiden. Omfanget av utfordringen henger tett sammen med evnen til å beholde og utvikle de medarbeiderne kommunen allerede har. Dette igjen avhenger sterkt av at vi utvikler godt lederskap, både politisk og administrativt, som evner å ha et overordnet og langsiktig perspektiv og som er utholdende i engasjement, styring og prioritering. Utfordringene med å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere henger sammen og påvirker hverandre innbyrdes. Hver av disse påvirkes igjen av andre faktor som mulighetene for faglig utvikling, arbeidsforhold, omdømme og ledelse. Det vil avhenge av hvordan en kan effektivisere ved å endre måter å arbeide på, hvordan etablere økt deltagelse fra samfunnet ellers, og hvordan bidra til at hver enkelt innbygger i økende grad mestrer å ta ansvar for egen helse for å klare seg selv lengst mulig. Det er behov for en sterkere felles kunnskapsbasis blant medarbeiderne på områder som flerkulturell forståelse, diskriminering, arbeidslivskunnskap, brukerorientering, system- og 22

24 organisasjonskunnskap, lov- og regelverk, juridisk grunnkompetanse og IKT-kunnskaper (Meld. St 13, Utdanning for velferd). Det trengs mer kompetanse på områder som representerer noen av de største utfordringene for tjenestene. Det gjelder som tidligere nevnt blant annet kunnskap om hvordan utøve tjenester inn mot forebyggende arbeid og folkehelsearbeid, omsorgssvikt, vold og overgrep, fattigdom, psykisk helse og rus, habilitering- og rehabilitering Befolkningsutvikling aldersutvikling i befolkningen Aldersfordelingen under gir et godt grunnlag for å kunne se potensielt press på tjenestetilbudet og for å få korrekt dimensjonering av tjenestene. Larvik har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 15,5 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 14,6 prosent og 13,3 prosent. Alder Larvik Vestfold Hele landet 0-5 år 6,7 6,8 7, år 11,7 12,3 12, år 66,1 66,4 67, år 10,3 9,9 8, år 4,2 3,9 3,6 90 år og eldre 1,0 0,9 0,8 TABELL 1 PROSENTANDEL AV BEFOLKNINGEN I ULIKE ALDERSGRUPPER PR.1. JAN KILDE: SSB Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen år øke kraftig i de neste årene. I aldersgruppen år er det forventet en moderat utvikling i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter ca Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å holde seg på dagens nivå i de neste årene "Eldregruppene" år år 90 år og eldre Figur 1 Utvikling i aldersgruppene år, år og over 90 år for Larvik kommune , indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB. 23

25 Befolknings framskrivninger for Larvik fordelt på alle aldersgrupper fram til 2017: Alder år år år år år år og eldre Sum TABELL 2 BEFOLKNINGS-FRAMSKRIVNINGER LARVIK KOMMUNE KILDE: SSB 3.4. KOSTRA/Sammenlikningstall for tjenester KOSTRA er Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Her følger sentrale sammenlikningstall for helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune. Larvik kommune sorterer under gruppe 13. Det er verdt og merke seg at andelen over år og andelen 80 år og over er vesentlig høyere for Larvik enn alle sammenligningskommunene og gjennomsnitt for kommunegruppe 13. Alderssammensetningen for Larvik kommune er mindre gunstig enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe Pleie- og omsorgstjenester Omfatter alle omsorgstjenester uavhengig av alder og diagnose. Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en større andel av sine totale driftsutgifter til pleie og omsorg enn gjennomsnittet for gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker om lag 38,2 mill. kr mer til pleie og omsorg enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker kr mindre til tjenestene pr. innbygger 67 år +, og 24

26 kr mindre til tjenestene pr. innbygger 80 år + enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Dersom Larvik skulle brukt det samme til pleie og omsorgstjenesten som Gruppe 13 per innbygger 67 år og over ville Larvik brukt 64,2 mill. kr mer enn hva man gjør i dag og 105,7 mill. kr mer målt pr innbygger 80 år og over Larvik bruker mer ressurser pr. hjemmetjenestemottaker (her er bofellesskap i demensomsorgen regnet som hjemmetjenester, dette endres i løpet av 2014). Larvik kommune bruker mindre pr. institusjonsplass enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Larvik bruker mer til pleie og omsorg målt pr innbygger, men mindre korrigert for gruppene 67 år og over og 80 år og over. Dette har sammenheng med den demografiske fordelingen/befolkningssammensetningen. Larvik har ett lavere antall legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, men høyere antall fysioterapitimer enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i % av totale netto driftsutg Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg 30,8 31,5 34,4 Sandefjord Larvik , ,9 34,9 36 Omfatter funksjonene: 234: Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253: Helse og omsorgstjenester i institusjon 254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261: Institusjonslokaler 262: Kommunalt disponerte boliger 25

27 Netto driftsutgifter pleie- og omsorg Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter til pleie og omosorg i kr pr innbygger80 år og over Netto driftsutgifter til pleie og omosorg i kr pr innbygger 67 år og over Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede Dekningsgrader Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommune -gruppe 13 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 6,1 4, ,8 5,1 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 67,9 75,7 78,6 68,3 64,3 68,7 Prioritering Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass* *Brutto driftsutgifter pr. sykehjemsplass er beregnet slik: Brutto driftsutgifter (fratrukket sykepengeinntekter) til pleie, renhold, vaskeri og vaktmester, 60 % administrasjon og kjøkken, og 20 % aktivitetsavdeling 26

28 Mottakere av hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Kvalitet i sykehjem Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/eget bad/wc ,2 98,9 84,7 37, , ,7 43,6 93, Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr

29 Kvalitet i sykehjem Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 1,1 1 0,9 0,53 0,8 0,7 0,6 0,47 0,37 0,31 0,5 0,23 0,11 0,4 0,3 0,38 0,4 0,48 0,2 0,34 0,48 0,34 0,1 0 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr Helsetjenester Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en marginalt høyere andel av netto driftsbudsjett til helsetjenester enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker en marginalt høyere ressurs til forebyggende helsetjenester enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Larvik har en tett legedekning sammenlignet med kommunene i gruppe 13. Larvik har en lavere fysioterapidekning sammenlignet med kommunene i gruppe

30 Netto driftsutgifter til kommunehelse i % av totale netto driftsutg Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Larvik 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 3,9 3,7 3,5 4,3 4,1 4,0 5,0 Omfatter funksjonene: 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233: Annet forebyggende helsearbeid 241: Diagnose, behandling, re-/habilitering Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til kommunehelse Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13 Omfatter funksjonene: 232: forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste 233: forebyggende arbeid, helse og sosial 241: diagnose, behandling, rehabilitering 29

31 Årsverk lege og fysioterapi pr innbyggere Legeårsverk pr innbyggere Fysioterapiårsverk pr innbyggere ,8 9,9 9,6 9,3 9,3 8,9 8,2 8,3 8,6 7,8 8,1 6,7 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr Sosiale tjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en vesentlig høyere andel av netto driftsbudsjett til sosiale tjenester sammenlignet med gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker 2,6 mill. kr mindre til økonomisk sosialhjelp pr innbygger i relevant aldersgruppe sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker netto 8,5 mill. kr mer til sosiale tjenester i relevant aldersgruppe enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Andel sosialhjelpsmottakere i relevant aldersgruppe er lavere, men utgifter pr mottaker er høyere sammenlignet med Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn og Skien (har ikke tall for kommunegruppe 13). Gjennomsnittlig stønadstid for økonomisk sosialhjelp er lenger for Larvik enn for Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn og Skien (har ikke tall for kommunegruppe 13). 30

32 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i % av totale netto driftsutg Gr. 13 Skien Porsgrunn Tønsberg Sandefjord Larvik 0,0 2,0 4,0 5,6 5,6 6,3 6,0 6,7 6,0 7,6 8,0 Omfatter funksjonene: 242: Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243: Tilbud til personer med rusproblemer 273. Kommunale sysselsettingstiltak 275: Introduksjonsordningen 276: Kvalifiseringsprogrammet 281: Økonomisk sosialhjelp 31

33 3.5. Behovsutvikling sykdom og utviklingshemming Livsstilssykdommer og kroniske ikke-smittsomme sykdommer preger nå sykdomsbildet i Norge. De største sykdomsgruppene er hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2, luftveissykdommer, muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser. Dette er sykdommer som i stor grad påvirkes av levekår, livsbetingelser og levevaner. Sykdom/lidelse Utvikling Psykiske lidelser og/eller ruslidelser Psykiske problemer og lidelser er den viktigste årsaken til at personer står utenfor arbeidslivet, og forklarer 25 % av tilfellene. Folkehelsestatistikken 2013 viser at Larvik ligger høyere enn landsgjennomsnittet når det gjelder psykiske lidelser behandlet i spesialisthelsetjenesten, og flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Angst og depresjon utgjør betydelig helseproblem blant både yngre og eldre. Det antas at det er underdiagnostisering og underbehandling av disse sykdommene hos eldre. Angst og depresjon gir, i likhet med, svekket fysisk helse, økt risiko for andre sykdommer. Rusmiddelbruk skaper betydelige folkehelseutfordringer og er en viktig årsak til trafikkulykker, kriminalitet og familieproblemer der barn og unge ofte er involvert. Rusavhengighet skaper både helsemessige problemer for den enkelte og utfordringer i forhold til arbeid, familie og venner. Flere personer med ruslidelser når en høyere alder enn tidligere. Bedre medisinsk behandling og bedre levekår er sannsynligvis noen av forklaringene. Hovedutfordringer framover Antall personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP- lidelse) er økende, og innsøking til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) øker. Det er en økning i antall med omfattende helseproblemer blant annet som følge av at nye behandlingsmetoder (f. eks. LAR) har ført til at gjennomsnittlig levealder for rusavhengige har økt de siste årene. Forsterke effektive og sammenhengende pasientforløp til pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Krav til ny kompetanse og tilpassede ressurser. 32

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Folkehelse og morgendagens omsorg

Folkehelse og morgendagens omsorg s Folkehelse og morgendagens omsorg Samhandlingskonferansen 2013 i Møre og Romsdal, Molde 11. juni Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet To meldinger til stortinget Hva er en melding til stortinget

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

«Mestring i alle livets faser» Handlingsplan for framtidas helse- og omsorgstjenester. Larvik kommune 2014 2020

«Mestring i alle livets faser» Handlingsplan for framtidas helse- og omsorgstjenester. Larvik kommune 2014 2020 «Mestring i alle livets faser» Handlingsplan for framtidas helse- og omsorgstjenester Larvik kommune 2014 2020 Forord I kommunestyret i oktober 2012 fikk Rådmannen i oppdrag å lage en Handlingsplan for

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 02.09.2015 Tid:

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Tjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen

Tjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen Tjenesteområde Helse og omsorg Aud Hansen Agenda 1. Nasjonale føringer Samhandlingsreform - faseinndeling virkemidler 2. Utfordringsbilde Utgangspunkt 2010 Strategisk, retningsgivende føringer Faglige

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE VENNESLA KOMMUNE MOT 2025

PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE VENNESLA KOMMUNE MOT 2025 PLAN FOR UTVIKLING AV OMSORGSTJENESTENE I VENNESLA KOMMUNE MOT 2025 Vennesla kommune, juni 2009 1 Innhold Innledning...3 Verdigrunnlag...4 Befolkningsprognoser mot 2025...5 Befolkningsutvikling 2007 2025...

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk Helga Katharina Haug fung. avdelingsdirektør, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse om førebyggande heimebesøk til eldre Sogn og Fjordane, 30. mai 2013 1

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan helse og velferd 15-6 Fredrikstad - hvor for alle! Saksnr. 14/78 Dok 4 Løpenr 1646/14 Sb: Torhild Spernæs Dato: 11.3.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres:

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres: Planprogram for Helse, omsorg og folkehelse for Sortland kommune. Innledning... 2 Formålet med planarbeidet... 3 Organisering... 4 Lovverk og føringer... 4 Lovverk... 4 Stortingsmeldinger... 4 Statlige

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer