Innhold 1. Innledning... 2 Mål med planen... 2 Målgruppe... 2 Innbyggere... 2 Ansatte i Hustadvika kommune... 2 Eksterne samarbeidspartnere...

Transkript

1

2 Innhold 1. Innledning... 2 Mål med planen... 2 Målgruppe... 2 Innbyggere... 2 Ansatte i Hustadvika kommune... 2 Eksterne samarbeidspartnere... 2 Politikere... 2 Forebygging og mestringstrappa... 2 Fra plan til handling Rammer og føringer... 3 Nasjonale føringer... 3 Nasjonale utviklingstrekk... 4 Særskilte utfordringer i Hustadvika kommune Mål og strategier for Hustadvika kommune... 6 Mål... 6 Strategier... 6 Beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet)... 6 Forebyggende og helhetlige tjenester... 6 Legge til rette for å ivareta egen helse, arbeid og meningsfull aktivitet Legge til rette for en aktiv brukerrolle og samarbeid med pårørende... 7 Legge til rette for hverdagsmestring... 7 Frivillig arbeid og kultur... 7 Innovasjon... 7 Kunnskap og kompetanse i tjenestene... 8 Tverrfaglig samarbeid... 8 Omsorg og behandling ved alvorlig sykdom og funksjonssvikt Sluttord Vedlegg

3 1. Innledning Denne planen er utarbeidet av ei bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av politikere, brukerrepresentanter, tillitsvalgte og ledere i helse, sosial og omsorg. Det er et mål å utvikle tjenester som er helsefremmende, og som tar utgangspunkt i brukerens perspektiv. Erfaringer viser at aktiv deltakelse i utforming av egne mål, øker motivasjon og styrker egenmestring. Følgende spørsmål ligger til grunn for arbeidet med planen: 1. Hva er viktig for at barn, unge, voksne og eldre skal ha et godt liv i Hustadvika kommune? 2. Hva bør helse-, sosial- og omsorgssektoren vektlegge? Brukerperspektivet er vurdert i et større samfunnsperspektiv, og det er tatt hensyn til nasjonale føringer, og trender. Vi legger til grunn de fire felles verdiene for Hustadvika kommune, som er imøtekommende, dyktig, ansvarlig og respektfull, forkortet til IDAR. Alt arbeid vi gjør skal bygge på, og være preget av disse grunnverdiene. Mål med planen Formålet med planen er å vise retning for helse-, sosial- og omsorgsområdet i samsvar med lovverk, lokale og nasjonale føringer. Planen skal gjøre rede for dagens situasjon og synliggjøre de utfordringer kommunen står overfor de kommende årene. Målgruppe Innbyggere Alle innbyggere i kommunen vil i løpet av livet komme i kontakt med de ulike delene av helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Planen sier noe om hva innbyggerne kan forvente, hvilken retning og på hvilke områder tjenesten bør utvikles mot i framtiden. Særlig viktig er fokuset på brukermedvirkning på system- og individnivå. Det skal satses på at innbyggerne skal oppleve størst mulig grad av mestring i egne liv. Ansatte i Hustadvika kommune For å gi gode tjenester, er kommunen avhengig av kompetente og motiverte medarbeidere. Alle ansatte må ha god kjennskap til kommunens planverk og tjenester, og ha felles forståelse for tverrfaglige utfordringer og satsningsområder på tvers av tjenesteområder. Eksterne samarbeidspartnere Spesialisthelsetjenestene, frivillige, organisasjoner, næringslivet og andre samarbeidspartnere bør kjenne til kommunens planer. Spesielt er det viktig å utvikle et godt samarbeid til det beste for innbyggerne. Politikere Planen vil med sine langsiktige strategier være et viktig politisk styringsdokument for de folkevalgte i utvikling av helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Forebygging og mestringstrappa Sentrale føringer tilser at oppgavene skal løses på best effektive omsorgsnivå. Dette betyr at det mest effektive nivået skal stå for forebygging, omsorg og behandling av sykdom. I denne sammenhengen innebærer dette mange nivå, fra spesialisthelsetjenesten til kommunale tjenester slik som forebyggende tiltak, samarbeid med frivillige, tiltak i hjemmet, fastlege osv. I denne retningsplanen velger vi å skissere de kommunale nivåene i en trapp. Det er viktig å merke seg at uansett hvor en befinner seg i trappen, vil det være samhandling etter behov med for eksempel spesialisthelsetjeneste og/eller tjenester fra NAV, hjelpemiddelformidling mv. 2

4 Modellen viser ulike tjenestenivå, fra det generelle arbeidet som fremmer helse rettet mot hele befolkningen, til individuelt utmålte tjenester til mennesker med omfattende tjenestebehov. Lykkes kommunen med målrettet arbeid på hovedtrinn A, B og C, vil det øke velferd gjennom et mer aktivt og selvstendig liv. Ressursbruken rettet mot enkeltpersoner vil være økende fra hovedtrinn A mot hovedtrinn D. Fra plan til handling Retningsplanen har perspektiv frem mot Det skal utarbeides en handlingsdel med et fireårs perspektiv. Handlingsdelen vil bli revidert hvert år i forbindelse med budsjett- og økonomiplanarbeidet. Planen er et verktøy både for det daglige og langsiktige arbeidet i tjenestene, og skal være et konkret verktøy der en ser sammenhenger i stedet for enkeltsaker. Planen skal danne grunnlag for virksomhetsplaner og andre politiske planer. 2. Rammer og føringer Nasjonale føringer Nasjonal helse- og omsorgsplan ga en ny retning for folkehelsearbeidet, og for helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Arbeidet er regulert gjennom endringer i lovverket. I tillegg kom en rekke stortingsmeldinger som gir føringer for kommunale tjenester. Samlet sett gir disse dokumentene flere oppgaver og større ansvar til kommunen. 3

5 For å gi en helhetlig helse- sosial- og omsorgstjeneste, er det derfor nødvendig med en større satsning på blant annet: Forebygging og tidlig innsats Hverdagsmestring Aktiv brukerrolle Frivillighet Innovasjonsarbeid Velferdsteknologiske løsninger Kompetanse til å gi tjenester av høy kvalitet og samhandling mellom tjenester og tjenestenivå Nasjonale utviklingstrekk Den norske folkehelsen har aldri vært bedre enn nå. Folk lever lenger, og lever i snitt flere år som friske. Likevel står samfunnet overfor store folkehelseutfordringer. Det er forskjeller i helse mellom ulike sosiale lag, og disse forskjellene øker. Vi ser en tendens til at yngre faller utenfor, og frafall i videregående skole er en utfordring. Videre ser vi også en økning i overvekt i alle aldre. I Norge er det mest økning i ikke-smittsomme sykdommer, f.eks. diabetes 2, kreft og hjerte- og karsykdommer. Kommunene har fått et større ansvar for brukere med omfattende somatiske, psykiske og rusrelaterte lidelser. Brukerne skrives tidligere ut fra spesialisthelsetjenesten, og kommunene er pliktig til å yte kommunale tjenester etter en nærmere individuell vurdering. De kommunale tjenestene skal omfatte nødvendig helsehjelp, forebyggende tjenester og tjenester som skal bedre livskvaliteten for kronisk syke. Oppmerksomheten skal i større grad rettes mot de som står i fare for å falle utenfor samfunnet, og/eller utvikle sykdom. Det vil i fremtiden ble en enda mer utfordrende ressurssituasjon og den demografiske utviklingen vil medføre både muligheter og behov for endring i tjenestene. Sosial ulikhet krever målrettet innsats slik at den enkelte får hjelp til å styrke sin evne til å mestre eget liv. Folkehelseperspektivet skal prege all kommunal planlegging. Arbeids- og aktivitetstilbud kan bidra til økt mestring og bedre helse for den enkelte. Særskilte utfordringer i Hustadvika kommune Hustadvika kommune vil i årene fremover møte utfordringer knyttet til demografisk utvikling, og til rekruttering av kvalifisert personell. Kommunen skal utvikle tjenester til en befolkning som spesielt øker i aldersgruppen 67 år og eldre. Samtidig øker ikke skatteinntektene like mye som oppgavene vokser. Befolkningsveksten kan illustreres slik: 4

6 Demografiutvikling for de over 67 år Kilde ssb Nærmere beskrivelse av folketallsutvikling, utenforskap, og personer med spesielle utfordringer vil bli omtalt i handlingsdelen, da dette kan variere fra år til år. Den alvorlige konsekvensen er at andelen i yrkesaktiv alder sett i forhold til antall pensjonister vil være lavere. I dag er det 14,6 personer i yrkesaktiv alder per personer over 80 år. I 2040 vil tallet være 5,4. Kommunen må forberede seg på å måtte øke oppgavene, samtidig som det vil bli mangel på kvalifisert personell. Mangelen på kvalifisert personell vil da gjelde tjenester for alle målgrupper. Det er derfor viktig at sysselsettingsgraden i kommunen er høy. Tiltak som bidrar til at unge fullfører videregående skole og får en utdanning som gjør at de får seg arbeid, vil ha innvirkning på forholdet mellom antall yrkesaktive og pensjonister Personer i yrkesaktiv alder pr 80 + Kilde: ssb Tiltak som kan rekruttere unge til helse- og omsorgsyrket har innvirkning på mulighetene til å ansette helse- og omsorgspersonell fremover, og unge må motiveres til å komme tilbake til kommunen etter endt utdannelse. Kommunen må legge til rette for lærlingplasser, og for etter- og videreutdanning for ansatte i helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgsyrket i kommunene har høyt sykefravær. Tiltak for redusere sykefravær, og som kan bidra til at ansatte står i jobb til de når pensjonsalder, vil være viktig for å sikre tilstrekkelig antall ansatte i helse- og omsorgstjenesten. I aldersgruppen 0 17 år vil flere av de som er født med, eller får alvorlige sykdom eller skade, leve lenger enn de gjorde for noen tiår siden. Dette bidrar til at omfanget av den totale tjenesteytingen for kommunen vil øke. Hustadvika kommune må derfor benytte de første årene til å planlegge robuste og gode tjenester. Flere eldre er friske lenger. Mange bor hjemme i høy alder og klarer seg selv, eller har litt hjelp. Likevel må kommunen 5

7 planlegge for økt etterspørsel etter helse-, pleie- og omsorgstjenester. Det vil også bli vanskeligere å få arbeidskraft fra Europa, da samme utvikling pågår der. Med bakgrunn i utfordringsbildet man ser både på nasjonalt plan og for Hustadvika kommune, vil de mest sentrale utfordringene fremover være: Vekst i brukergrupper med sammensatte lidelser, ikke smittende sykdommer og økning i forekomst av demens Knapphet på omsorgsytere Tilstrekkelig brukerperspektiv Koordinering av tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunale helse-, sosiale- og omsorgstjenester At kommunen har tilstrekkelig med møteplasser for aktivitet, sosiale og kulturelle forhold Rus Psykiske lidelser blant unge Vold i nære relasjoner 3. Mål og strategier for Hustadvika kommune Mål Hustadvika kommune skal ha en helse-, sosial- og omsorgstjeneste som legger til rette for aktiv deltakelse fra innbyggerne, og gi helhetlige tjenester av god kvalitet. Innbyggerne skal individuelt få vurdert sine behov for tjenester uavhengig av, bosted, økonomi, kjønn, og etnisk bakgrunn. Strategier Beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet) Den overordnede strategien er å sikre at den enkelte tjenestemottaker i Hustadvika kommune mestrer eget liv mest mulig selvstendig, både fysisk, kognitivt og sosialt i samspill med kommunale tjenester. Vi forplikter oss til å tilpasse miljøet rundt den enkelte bruker og yte tjeneste etter beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet). Ved å ha ulike tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite til stort hjelpebehov. BEON-prinsippet går i korte trekk ut på at tjenestene gis på best mulig nivå med fokus på brukernes egne ressurser. Forebyggende og helhetlige tjenester Legge til rette for å ivareta egen helse, arbeid og meningsfull aktivitet. Hver enkelt har ansvar for egen helse, og folkehelsepolitikken må legge til rette for å skape gode muligheter for det. En av de største helseutfordringene i vår tid, er livsstilssykdommer. Kommunen må ha en sammenhengende strategi fra år når det gjelder å forebygge livsstilsrelaterte sykdommer. Ved å legge til rette for en helsefremmende oppvekst, bidrar kommunen til et godt grunnlag for god helse blant innbyggerne. Psykisk helse har stor innvirkning på evnen til å mestre hverdagslivets krav og utfordringer. Tidlig innsats har stor betydning, og fokus på faktorer som fremmer psykisk helse må derfor starte allerede i nyfødtperioden og fortsette livet ut. Det er utarbeidet nasjonale føringer mv. som er viktig å legge til grunn i arbeidet. 6

8 Bidra til tidlig innsats for å avdekke behov, og sette inn tiltak for å utjevne sosiale ulikheter Bidra til samhandling mellom de ulike nivå for forebygging av sosiale forskjeller og behandling Bidra til trygge boforhold som fremmer helse Sikre tjenester til de som har behov, jf. til enhver tid gjeldende lovverk Legge til rette for en aktiv brukerrolle og samarbeid med pårørende Brukermedvirkning bidrar til å fremme selvstendighet for den enkelte og styrker evnen til å mestre eget liv. Den fremtidige brukerrollen innebærer at det er individets egen oppfatning av behov for tiltak som er utgangspunktet for tjenestetilbud. Ha fokus på «Hva er viktig for deg?» ved utforming av tjenester Legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse Legge til rette for økt bruker- og pårørendeinvolvering Øke ansatte sin kompetanse på brukermedvirkning, og til å gi råd og veiledning Sikre opplæring for brukerrepresentanter Fremme aktivitet, deltagelse og mestring gjennom livsløpet Vektlegge aktivitet, sosiale, eksistensielle og kulturelle behov i utforming av tjenestetilbud Legge til rette for hverdagsmestring Å mestre hverdagen handler om å lære, vedlikeholde og trene på hverdagsaktiviteter. Sikre riktig dimensjonert tjeneste og kompetanse Legge til rette for et lokalsamfunn der kultur og deltagelse i frivillig arbeid oppleves som positivt og engasjerende Skape trygghet i eget hjem ved tilrettelegging av tjenesten og bruk av velferdsteknologi Ta i bruk hverdagsmestring som tankesett i tjenestene Sikre oversikt over behov for rehabilitering og habilitering Sikre en god koordinering av tjenester Bidra til en meningsfull hverdag gjennom arbeid eller annen aktivitet Frivillig arbeid og kultur Frivillig arbeid vil være en viktig bidragsyter for å hindre utenforskap, og bidra til å løse noe av framtidens utfordringer. Kultur bidrar til økt livskvalitet og helse. Kommunen må være en støttespiller og tilrettelegge for frivillig sektor. En må bidra til å legge grunnlag for gode samarbeidsrelasjoner mellom frivillig sektor og de kommunale tjenestene. Ellers vises det til frivilligmeldingen for kommunen. Legge til rette for et aktivt lokalsamfunn hvor kultur og deltagelse i frivillig arbeid oppleves som positivt og engasjerende Bidra til et godt samarbeidet med frivillige organisasjoner, med frivilligsentralen og enkeltpersoner. Legge til rette for rekruttering av frivillige Jobbe for å bedre offentlig transportordning Innovasjon Ut fra et brukerperspektiv handler innovasjon om å forstå brukerne sine eksisterende og fremtidige behov, for deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkt, prosesser og organisasjonsformer. Det må tilrettelegges slik at tilgjengelige ressurser kan samhandle, og at oppgavene blir løst sammen med innbyggerne. 7

9 8 Skape kultur for innovasjon og utvikling Definere utfordringer og problem der innovasjon som metode kan benyttes Satse på digitalisering for innbyggere og tjenesteutøvingen Ta i bruk og videreutvikle velferdsteknologiske løsninger innen helse-, sosial- og omsorgstjenestene Kunnskap og kompetanse i tjenestene Kunnskapsbasert praksis innebærer at fagutøvere bruker ulike kunnskapskilder i praksis. Ved å bruke forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens kunnskap og behov bedrer vi kvaliteten på tjenestene våre. Rekruttere, beholde og utvikle fagkompetanse Legge til rette for heltidskultur Sikre det strategiske kompetansearbeidet Sikre system for kunnskapsspredning og deling av god praksis Legge til rette for lærlinger Påvirke ungdom til å velge utdanning innen helse, sosial og omsorg Tverrfaglig samarbeid Personer med langvarige tjenestebehov trenger ofte hjelp fra ulike instanser for å mestre hverdagen. Tjenestene må samarbeide på tvers om løsninger som ivaretar brukeren sine mål og behov. Bidra til samarbeid og samhandling internt og eksternt Bidra til bruk av digitale kommunikasjonsverktøy i samhandlingen Sørge for oppdatert og god informasjon om tjenestene og organisasjonen på kommunen sine hjemmesider og i sosiale medier, samt sørge for informasjon til brukere og pårørende som ikke har tilgang på digitale informasjonskanaler Omsorg og behandling ved alvorlig sykdom og funksjonssvikt Samhandlingsreformens krav om enda mer omsorg og behandling på kommunalt nivå, stiller høyere krav til kapasitet og kompetanse, utstyr og tidlig innsats. Flere pasienter med komplekse tilstander og utfordrende atferd behandles nå i kommunen. Gi faglig forsvarlige tjenester i hjem eller i institusjon Bidra til gode helhetlige pasientforløp Sikre riktig dimensjonert tjeneste og kompetanse 4. Sluttord Hustadvika kommune har ansvar for forsvarlige helse- sosial- og omsorgstjenester til alle innbyggere som trenger det, uavhengig av alder og diagnose. Samfunnet står overfor store demografiske og epidemiologiske utfordringer i årene framover, kanskje spesielt innenfor området helse- sosial og omsorg. Stadig flere komplekse helse- og omsorgstjenester skal ytes i kommunene. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Taushetsplikt og personvern må ikke være til hinder for at nødvendige opplysninger deles mellom fagfolk og tjenester innenfor gjeldende lovverk, og med samtykke fra brukeren. Brukernes behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av tjenestene, og Hustadvika kommune må legge til rette for å beholde, rekruttere og utvikle dyktige og kompetente medarbeidere. Hustadvika kommune må likevel ta innover seg at det vil bli en betydelig utfordring å skaffe nok arbeidskraft i årene framover. Innovasjon og velferdsteknologi må derfor få en sentral plass i utviklingen av tjenestetilbudet i kommunen.

10 5. Vedlegg I innledningen er det beskrevet et system der retningsplanen skal følges opp med en handlingsdel for en fire årsperiode, med årlig rullering. Her kommer et eksempel på en disposisjon for en slik handlingsdel: Innledning HANDLINGDEL 202x 202x Kort beskrivelse av funksjonen til handlingsdelen når den er godkjent og prosess. Demografi/situasjon Da demografi kan endre seg, er det viktig at man har mer detaljerte opplysninger enn det som framkommer på overordnet nivå i Retningsplanen. Samt at man må se på nå situasjon i kommunen. Ta inn KOSTRA-tall og analyser. Sentrale føringer Hvert år kommer stortingsmeldinger, NOU er, lovendringer, veileder, rundskriv mv som vil gi føringer for videre arbeid. Evaluering En må evaluere forrige års handlingsdel. Dette med tanke på status i forhold til de tiltak man har, eller hadde tenkt satt i gang. Behov Prioritering av investeringstiltak # Tiltak Gevinstrealisering, eventuelle lovkrav Investeringskost. i hele Totalkostnad Prioritering av driftstiltak # Tiltak Gevinstrealisering, eventuelle lovkrav Oppstart Driftskost. i hele Totalkostnad 9