FN-SAMBANDETS ÅRSBERETNING 2010

Transkript

1 FN-SAMBANDETS ÅRSBERETNING 2010

2 2

3 Styreleiaren har ordet... 4 Hovedsatsningsområder FN-sambandet på nett... 6 Skole og utdanning Offentlige rom Prosjekter Årlige arrangement Organisasjon FN-sambandet i tall Konsernregnskap Balanse 2009/

4 Styreleiaren har ordet 2010 blei eit innhaldsrikt og spanande år for FN-sambandet. Vi møter stadig fleire menneske, anten det er på den digitale arenaen, eller andlet til andlet. Uavhengig av arena, er det auka kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som er hovudmålet vårt, gjennom debatt og dialog med brukarane. FN-sambandet er godt synlege i det norske skuleverket. Vi opplever stort trykk for å få besøk av FN-sambandet sine tilsette for å halde foredrag eller gjennomføre FN-rollespel. FN-stafetten har utvikla seg til å bli eitt av fleire gode prosjekt retta mot skuleverket, og i år var temaet naturmangfald. Elevar over heile landet har også fått høve til å kjenne diplomatiet på kroppen, gjennom rollespel av ulike tema som opptek FN. Dette er ein artig og lærerik metode for å forstå korleis internasjonalt samarbeid fungerer, og kompleksiteten i dei globale utfordringane vi står overfor. Nettstadane til FN-sambandet er framleis godt besøkte. Viktige og gode omleggingar gjer oss i stand til å nå ut med god informasjon for elevar, lærarar og media. Globalis er no omsett til alle dei fem nordiske språka, og innhaldet blir stadig oppdatert. Sosiale medier blir ein viktig kanal for dialog og debatt framover, og i 2010 har vi teke grep som skal gjere oss i stand til å nå endå breiare ut med informasjonsarbeidet vårt. Journalistar brukar FN-sambandet i aukande grad som kjelde og for bakgrunnsinformasjon til sine innslag. Det er tydeleg at vi har blitt flinkare til å vise fram all informasjonen på nettstadene våre, og også mangfaldet i prosjekta som FN-sambandet gjennomfører. Norge har i 2010 vore medlem av FN sitt menneskerettsråd i eitt år, og fått gleda av å presentere sin menneskerettspolitikk for rådet i det som blir kalla Universal Periodic Review. Norge si rolle i FN og Norge sin FN-politikk er element som FN-sambandet følgjer tett, for å være ein aktiv pådrivar for ein sterk og aktiv norsk FN-politikk. Vi skal framleis auke kunnskapen om FN, arbeidet til FN og internasjonale spørsmål til den norske befolkinga og vi skal skape positive haldningar til og engasjement for internasjonalt samarbeid. Når Norad, som forvaltar midla som finansierer FN-sambandet, også signaliserer at denne folkeopplysingstilnærminga er ønskeleg, kjenner vi at vi er på rett veg. FN-sambandet er ein desentralisert organisasjon, noko som er ein styrke for å nå ut i landet. Det gir gode moglegheiter for lokal og regional tilpassa verksemd. Mangfaldet har like fullt oppstått i eit godt og koordinert samspel mellom hovudkontoret og distriktsavdelingane. I 2010 søkte FN-sambandet om ein 4-årig rammeavtale med Norad. Dette er viktig for å sikre ein stabil økonomisk situasjon, som skal vere grunnlaget for god, nyskapande og framtidsretta FNinformasjon i Noreg. FN-sambandet skal vere den beste staden for FN-informasjon i Noreg, og vi skal bruke mykje av vår kapasitet til å nå ut til skuleungdom over heile landet. Dette er ambisiøse målsetningar som krev god utnytting av både økonomiske og personalmessige ressursar, og vi ser fram til å jobbe vidare med dei i

5 Hovedsatsningsområder 2010 FN-sambandet har i 2010 videreført de to hovedsatsingsområdene fra strategien vedtatt i 2009, fred og sikkerhet, og miljø og klima. I tillegg fikk naturmangfoldsåret mye oppmerksomhet, blant annet i forbindelse med en landsdekkende FN-stafett, kurs for lærere og egne temasider på Globalis. FN-sambandets informasjons- og kommunikasjonsarbeid er konsentrert rundt to kanaler: Den ene kanalen er møter med mennesker, gjennom f.eks. foredrag og debattmøter. Det er i hovedsak distriktskontorene som står for denne direkte kontakten. Den andre kanalen er våre nettsteder og sosiale medier, som hovedkontoret er hovedansvarlig for. I både møter og på nett har hovedsatsingsområdene dominert virksomheten. FN-sambandets viktigste målgruppe er skoleverket. Store ressurser brukes for å nå ut til denne målgruppen, og mye av virksomheten dreier seg om å få innpass og nå ut til lærer og elever. Det er også viktig for FN-sambandet å nå ut til et bredere lag av befolkningen. Medieoppslag når bredt ut, men offentlige debattmøter har også vært en måte å nå ut til en bredere målgruppe. 5

6 FN-sambandet på nett Internett og direkte møter med mennesker er FN-sambandets to viktigste kanaler for informasjon og kommunikasjon. FN-sambandet har valgt å bruke store ressurser på nett i FN-sambandet har tre nettsteder; FN.no inneholder informasjon om FN-systemet, Globalis.no er et interaktivt verdensatlas med fakta om land og konflikter i verden og er den største databasen med FN-statistikk på norsk, mens FN-filuren.no er beregnet på de yngste skoleelevene, med blant annet et interaktivt spill og temasider. FN.no og Globalis blir stadig mer brukt som kilde av så vel riksmedia som lokalpresse. VG, Dagbladet og Aftenposten har ofte brukt oss som kilde både i papir og på nett. Informasjon fra våre nettsider blir brukt i reportasjer om for eksempel FNs generalforsamling. I større reportasjer i Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende er våre nettsteder Globalis og FN.no nevnt som eksempler på pålitelige kilder på nettet. FN.no Nettstedet FN.no inneholder faktainformasjon om FN-systemet, aktuelle temaer og nyheter, samt egne sider beregnet på elever og lærere. Oppgradering I 2010 har FN-sambandet videreført oppgraderingen av nettstedet etter lanseringen av nye sider i Mye av arbeidet har vært å forenkle navigasjonen for brukerne. Arbeidet blitt utført av Making Waves i samarbeid med FN-sambandets egne ansatte. Ved siden av forbedring av brukeropplevelsen på FN.no har arbeidet vært konsentrert om å forenkle publiseringsrutinene, og å sørge for en robust teknisk plattform som kan takle høy trafikk. Besøk I 2010 har FN-sambandet jobbet mye med å oppdatere sidene om Tusenårsmålene. Trafikken til disse sidene har vært høy gjennom hele året, og målet med oppdateringen har vært å gi brukerne 6

7 best mulig informasjon. Av de totalt 1,2 millioner sidevisninger i 2010 var sider med informasjon om Tusenårsmålene. Det utgjør i overkant av åtte prosent av den totale trafikken på FN.no. Resultatene av en vedvarende satsing på søkemotoroptimalisering har gitt tydelige utslag i På grunn av omleggingen i 2009 har statistikken sammenlignbare tall bare for siste halvår. Fra annet halvår 2009 til annet halvår 2010 var trafikkveksten på ti prosent. Nærmere to tredjedeler av økningen kommer fra søkemotorer som Google, Kvasir og Bing. I tillegg har det vært en betydelig trafikkøkning fra Globalis.no og Facebook. På begge disse nettstedene har FN-sambandet jobbet systematisk over lang tid med å lenke til FN.no. De mest besøkte sidene på FN.no holder seg stabile fra 2009 temasider om menneskerettigheter, fredsarbeid og FNs tusenårsmål. Dokumentasjon FN har gjort tilgjengelig det meste av sitt materiale gratis, som vi i best mulig grad forsøker å gjøre enkelt tilgjengelig for våre brukere. Vi formidler også mye av tilgjengelig dokumentasjon og informasjon fra FN på sine internettsider. Gjennom vår kontakt med brukerne til biblioteket får vi en førstehåndskunnskap når det gjelder hva og hvordan informasjonen på fn.no bør være presentert. En del av vår jobb er da også å oppdatere, registrere og utvikle fakta om FN, FNs historie, FNs kalender samt å komme med innspill til ny informasjon på fn.no. Biblioteket tilgjengeliggjør og omtaler FNrapporter. I tillegg har biblioteket i 2010 vært sentrale i arbeidet med nye emneord på våre nettsider, noe som gjør nettsidene våre mer brukervennlige og oversiktelige. 7

8 Globalis FN-sambandet startet arbeidet med Globalis i 2003 og verktøyet har siden vært i kontinuerlig utvikling. Målgruppen er hovedsakelig elever på ungdoms- og videregående skole, samt studenter, organisasjoner og media. Globalis har etter hvert blitt et omfattende nettsted med 150 statistikker, 198 land, 31 konfliktprofiler, 86 satellittbilder, 18 internasjonale avtaler, 48 verdenskart, temasider, skolesider, videosnutter og mer. Besøk Globalis er nå et mye brukt nettsted med over registrerte besøk daglig. Vi har stadig økning i antall besøkende, og i 2010 hadde Globalis besøk og 3, 4 millioner sidevisninger mot sammenligning med 2009 med besøk og over 2,8 millioner sidevisninger. Brukerundersøkelse I perioden 13. februar 19. mars 2010 gjennomførte vi en nettbasert brukerundersøkelse på Globalis. Denne undersøkelsen gir et mer detaljert bilde av våre brukere. Her er et kort sammendrag av resultatene: 60% av våre brukere er i aldersgruppen år. 28% besøker nettstedet en eller flere ganger i uka, mens 24% besøker nettstedet hver måned. 41% er elever i videregående skole, mens 22% er elever i ungdomsskolen. Et stort flertall mener Globalis gir relevant og nyttig informasjon, at det er enkelt å finne fram til informasjonen, og at språket er enkelt og lett å forstå. Våre brukere etterlyser enda flere oppdateringer for land, konflikter og statistikk. Globalis på 5 språk I dag er Globalis tilgjengelig på fem språk: norsk, svensk, dansk, finsk og islandsk. 8

9 De nordiske FN-forbundene samarbeider og har bl.a. fått euro i støtte fra Nordplus sitt nordiske språk- og kulturprogram. Prosjektet blir ledet av FN-sambandet i Norge som har hovedansvaret for samarbeidet, tekniske tilpasninger og drift av de forskjellige versjonene. Det ble bl.a. laget en felles brosjyre på de fem ulike språkene, og fokuset vil i neste samarbeidsperiode også vektlegge hvordan vi kan markedsføre sidene bedre i alle landene. Innhold Etter å ha bygget opp en god innholdbase på Globalis over flere år, har hovedfokus i 2010 vært å holde informasjonen oppdatert og kvalitetssikret. I tillegg har vi også i 2010 møtt den økende trafikken med nye kart og statistikkmotorer. Landprofilene er fortsatt de mest besøkte sidene på Globalis. Vi har utfyllende profiler på ca halvparten av de 198 landene vi har, og i 2010 styrket vi innholdet med å legge til 30 nye landprofiler, samt at vi oppdatere fortløpende våre gamle profiler. Konfliktprofilene våre er også populære og trenger stadig vedlikehold. Innholdet på Globalis har blitt oppdatert med flere internasjonale avtaler, flere verdenskart, internasjonalt tilgjengelig statistikk, og figurer. Vi har også fokusert mer på innfallsvinkler til innholdet, og har gjennom 2010 arbeidet med å samle innholdet gjennom ulike temasider. Vi har gjennom prosjektmidler også fått flotte nye temasider for skoleverket med undervisningsmateriell innen regnskog og naturmangfold. 9

10 FN-filuren.no Det nye designet, som ble utarbeidet av Qvisten Animation i 2008, ble publisert i Nettstedet har nå et mer helhetlig uttrykk, ettersom nettsiden og spillene har samme stil. Spillene handler om FNs tusenårsmål og klima og miljø. FN-filuren tilbyr også spesialtilpassede temasider om FN og utvalgte internasjonale temaer for barn og unge. I tillegg mottar FN-filuren tusenvis av brev og tegninger fra barn rundt omkring i Norge, disse er det mulig å se i et eget bildegalleri på sidene. Besøkstallene for nettstedet ligger omtrent på samme nivå som i fjor. Oktober skiller seg fortsatt klart ut, med besøk i Dette er likevel en liten nedgang i forhold til året før. November og september følger sedvanlig etter på de neste plassene. Sosiale medier FN-sambandet har i 2010 jobbet systematisk for å samkjøre eksisterende digitale medier med nye digitale plattformer. Tilstedeværelsen på facebook og twitter, samt Flickr og YouTube skal brukes for å skape et ekstra trykk på informasjonsflyten, samt øke dialogen med brukerne. Fruktene av det strategiske arbeidet gjort i 2010 vil vi se i året som kommer. I tillegg har FN-sambandet to eksisterende blogger, en for FN-sambandets ansatte og en for et utvalg unge mennesker som har lyst til å blogge om FN og internasjonale spørsmål. Ungdomspanelet er FNsambandets diskusjonsforum for ungdom mellom 15 og 20 år. Vi plukket ut åtte ungdommer basert på skriftlige søknader. Disse satt i panelet i hele 2010, og skrev artikler på FN-bloggen. Artiklene fra ungdommene skaper til tider mye debatt på nettsidene våre, da alle som leser dem har muligheten til å kommentere. Samarbeidet med Aftenpostens Si;D-redaksjon ble videreført i 2010, og dette resulterte i at fire innlegg kom på trykk i Aftenposten. I tillegg har det blitt tre fine oppslag i lokalavisene der ungdommene kommer fra. 10

11 Skole og utdanning FN-sambandet har cirka 720 medlemsskoler (FN-skoler), fordelt på alle landets fylker og ulike skoleslag. Skoleverket er FN-sambandets viktigste målgruppe. FN-skolene får rabatt på foredrag og alt undervisningsmateriell vi produserer, samt tilbud om å søke på lærerkurs og studiereiser. I tillegg mottok de i 2010 to nummer av FN-magasinet. I overkant av 20 FN-skoler har inngått et mer forpliktende samarbeid med FN-sambandet og har med det fått status som FN-skole+. Disse skolene deltar på faste samlinger og deltar i FN-rollespill og andre aktiviteter. Rekrutteringen av nye FNskole+ skjer først og fremst gjennom deltakelse på FN-sambandets studiereiser for lærere, men rekrutteres også utenom disse. Skolebesøk For at FN-sambandet skal oppnå kunnskapsøkning om FN og internasjonale spørsmål blant skoleelever, er det viktig at vi også er tilstede på skolene. Møtet ansikt til ansikt gir en gyllen mulighet til å bidra til læring og engasjement om FN og utfordringene verden står overfor. Hvert år sendes invitasjoner ut til skoler over hele landet, hvor tilbud om blant annet foredrag videreformidles til skolene. FN-sambandet utfører mange skolebesøk hvert år over hele landet, og har blitt en viktig del av undervisningsopplegget om ulike internasjonale spørsmål for mange skoler. Tilbudet om skolebesøk anses å være meget velkomment blant skolene, og FN-sambandets distriktskontor bruker mye ressurser på å være tilgjengelig for ulike henvendelser om foredrag, seminarer og andre aktiviteter på skolene i sitt nærområde. FN-rollespill En av FN-sambandets store suksesser i arbeidet med å nå ut til skoleungdom, er bruk av FN-rollespill. Elevene får muligheten til å spille ut et scenario fra et FN-møte, og kjenne på rollen som diplomat for et gitt land. FN-rollespillene er veldig populære og elevene sitter igjen med mye nyttig kunnskap både om FN og det å samarbeide på tvers av lands politiske interesser. 11

12 Årets rollespill handlet om Iran og faren for spredning av atomvåpen. FNs sikkerhetsråd var åsted for spillet, og alle 15 medlemsland var med i debatten. I tillegg fikk noen elever representere Iran og Israel som og var invitert til å delta. Alle distriktskontorene til FN-sambandet gjennomfører FN-rollespill, både rollespillet som er laget for alle, men og rollespill som er laget for en enkelt skole eller på et spesielt tema. FN-stafetten Høsten 2010 arrangerte FN-sambandet for andre år på rad en landsdekkende FN-stafett med deltakelse fra hele landet én skole fra hvert fylke. Det lyktes imidlertid ikke å få tak i en skole fra Telemark, så alt i alt var 18 fylker representert. Hovedmålsetningen med FN-stafetten var å øke kunnskapen om FN og det internasjonale naturmangfoldsåret blant elever på mellomtrinnet. Kjernen i opplegget var en FN-quiz og en natursti med oppgaver om FN og naturmangfold. Stafettens nettside på fn.no har et Norges-kart hvor de 18 skolene var markert og hvor man kunne følge stafettens gang. I tillegg fikk skolene i oppdrag å sende inn bilder av bokstaver som til slutt dannet ordene Naturmangfoldåret 2010 på stafett-nettsiden. Åpningen av FN-stafetten fant sted på Sandnes skole i Øst-Finnmark 9. september, mens avslutningen var lagt til Stinta skole i Arendal 27. oktober. Evalueringen i etterkant av stafetten viser at elever og lærere mener det var både morsomt og lærerikt å delta i FN-stafetten. Postene til naturstien var blitt kraftig forenklet i forhold til 2009, etter ønske fra skolene som deltok. Tilbakemeldingene på naturstien i 2010 var veldig god. FN-sambandets vurdering av FN-stafetten er at det var et vellykket tiltak og et godt fellesprosjekt for organisasjonen. FN-avis Ettersom Global Island ble lagt ned i 2009 måtte vi finne et nytt vår-tilbud til FN-skolene i Vi valgte å bruke Utdanningsdirektoratets verktøy Avis i skolen, som ligger fritt tilgjengelig på internett. FN-skolene fikk tilbud om å bli med på en konkurranse om å lage den beste avisen om FNs tusenårsmål. Konkurranseperioden var mars, april, mai, og alle skoleslag kunne delta. 12

13 Vi fikk totalt inn 12 aviser fra ungdomsskoler og én avis fra en barneskole. Antallet var litt lavere enn vi håpte, men kvaliteten var veldig god. Vinneravisene fikk tilsendt inngravert pokal. Vi synes tilbudet var såpass vellykket at vi vil fortsette med det også i FN-sambandets filmprosjekt FN-sambandet Øst og FN-sambandet Nord gjennomførte i samarbeid med Film fra Sør 30 visninger på skoler med filmen For a Moment Freedom høsten Filmen handler om mennesker som flykter fra Iran til Tyrkia, for å søke asyl i Europa gjennom UNHCR. I tilbudet til skolene var det en kort innledning om verdens flyktningsituasjon før filmen, filmstudieark, oversikt over læreplanmål og arbeidsoppgaver til forskjellige fag hvor tematikken var relevant. Skolekinoprosjektet var svært vellykket. Gjennom beskjedne midler nådde FN-sambandet et stort antall elever med informasjon om flyktninger og UNHCR. Spesielt gledelig var det at så mange brukte oppgavene fra FN-sambandet i etterkant. FN-sambandet styrket kontakten med FN-skolene betydelig som en følge av prosjektet Det er grunn til å tro at filmen, innledningene og oppgavene direkte har bidratt til mer positive holdninger til flyktninger og mennesker på flukt. Filmprosjektet er et godt eksempel på kommunikasjonsarbeid som gir stor uttelling til tross for begrenset ressurser. 13

14 FN-magasinet Medlemsbladet for FN-skolene, FN-magasinet, hadde to utgivelser i Det første hadde nedrustning som hovedtema, og det andre fokuserte på naturmangfold. Hovedmålgruppen for bladet er lærere i grunnskolen og videregående utdanning. Det ble i 2010 bestemt at dette var siste året vi skulle gi ut FN-magasinet. Fra og med 2011 skal medlemsskolene i stedet få et elektronisk brev med undervisningstips fire ganger pr år. Grunnen til nedleggelsen av FN-magasinet var indikasjoner på at bladet i liten grad ble brukt av lærere i undervisningen. Studiereise for lærere Etter vellykket studiereise for lærere til FN i New York i 2009, og gode tilbakemeldinger gjennom evalueringen, skulle vi gjenta opplegget i For andre år på rad var antallet søkere svært godt, totalt 37 skoler søkte om plass. Vi kunne derfor velge fra øverste hylle, og plukket ut 16 lærere fra åtte skoler. Alle DK ene fikk med minst én skole. Før selve reisen til New York samlet vi alle deltakerne til et todagers seminar hos FN-sambandet i Oslo. I løpet av disse dagene ble de skolert i temaer som blant annet fred og sikkerhet, FNs nødhjelpsarbeid, korrupsjon, internasjonale straffedomstoler og mye annet. Dette ga et godt faglig grunnlag før avreise. I tillegg er det et pluss at gruppa blir litt kjent med hverandre før vi reiser sammen til New York. Evalueringsresultatene fra seminaret var jevnt over veldig gode. Studieturen måtte dessverre avlyses på grunn av vulkanutbruddet på Island. De samme skolene vil få tilbud om å reise på studieturen i

15 Offentlige rom Media FN-sambandet blir i økende grad brukt av media, både som kilde og intervjuobjekt. I 2010 var det nærmere 300 artikler hvor FN-sambandet har vært kilde eller nevnt. FN-sambandet presenteres i alle mediekanaler gjennom året, alt fra TV, radio, trykte medier og ikke minst i nettbaserte medier. Henvendelser og informasjonsinnhenting Arbeidet som har blitt lagt ned i å oppdatere Globalis, samt være bevisste på å sende ut informasjon fra våre nettsider på sosiale medier ved aktuelle situasjoner, har vært en god strategi som har gjort at journalister i økende grad bruker FN-sambandet som informasjonskilde. Deler av FN-sambandets mediearbeid består i å besvare henvendelser og konkrete spørsmål fra journalister. Artikler og kilde FN-sambandet har stor spredning i typen medieoppslag som dekkes av massemediene. Dekning av egne arrangement både lokalt og nasjonalt. Det har vært en rekke oppslag i lokalaviser gjennom året, om blant annet FN-rollespill, ungdomspanelet, FN-stafetten og markering av FN-dager. I tillegg fikk Internasjonal Uke i Kristiansand, med åpning av Kronprinsen, stor oppmerksomhet. Kommentarer om fredsprisvinner Liu Xiaobo, avlytting av FN-personell og internasjonale FN-år er noen av sakene hvor FN-sambandet var synlige kommentatorer i media. Som aktør i den offentlige debatten har også FNsambandet hatt omkring 20 kronikker og debattinnlegg på trykk i nasjonale og regionale aviser. 15

16 Debattmøter En viktig møtearena for diskusjon og debatt knyttet til utfordringene i verden og FNs rolle som global aktør, er debattmøter. FN-sambandet har lang tradisjon for å drive informasjonsarbeid gjennom debattmøter. Debattmøter gjør det mulig å dekke et bredt spekter av temaer, og i år har tilhørerne diskutert alt fra Statoils oljesandsprosjekt i Canada, Johan Galtungs fredsengasjement og hvorvidt Tusenårsmålene er mål som duger, eller suger. I Tromsø er FN-sambandet Nord koordinator for Internasjonalt seminar, i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Internasjonalt seminar er et forum for informasjon og debatt, og er et samarbeid mellom byens humanitære organisasjoner, solidaritetsorganisasjoner og studentorganisasjoner. I 2010 ble det arrangert 24 møter med til sammen 1611 deltakere I 2010 ble det avholdt ni internasjonalt seminar på Litteraturhuset i Oslo. Møtene har vært godt besøkt og samarbeidet med Oslo Dokumentarkino har vært lærerikt og heldig Det har vært mer enn 732 tilhørere totalt på fjorårets møter. I Trondheim er FN-sambandet med og arrangerer Café NordSør, som er en seminarrekke med ca 15 seminar i året. En viktig møteplass for organisasjoner og studenter, med godt oppmøte og engasjerte tilhørere. Bibliotek FN-sambandets bibliotek er et offentlig bibliotek, og er åpent for alle. Biblioteket formidler informasjon om FN på norsk og engelsk på alle nivåer fra grunnskole til forskning. Vi har en informasjonstjeneste som retter seg mot skoleelever, studenter, media og alle ansatte. Biblioteket tar i mot besøkende og svarer på alle henvendelser som kommer på e-post, og via FNsambandets «kontaktskjema» på internett, en spørretjeneste spesielt beregnet for skoleelever. Biblioteket svarer også på spørsmål som kommer inn til FN-filuren. Sist, men ikke minst, svarer vi på henvendelser som kommer pr. telefon. Antall registrerte henvendelser til biblioteket i 2010 ligger i underkant av Dette tallet har holdt seg jevn de siste fire årene. Den største brukergruppen er skoleelever og studenter. Biblioteket satser på å ha de mest sentrale FN-rapportene og kjernelitteratur om FN. Vi bidrar intern med å skaffe tilveie informasjon og bakgrunnsmateriale til egne ansatte, og legger vekt på kildebruk og kvalitet. Biblioteket holder årlig foredrag ved Høyskolen i Oslo, avdeling for bibliotek og informasjonfag, samt markedsfører vårt tilbud ved ulike klassebesøk ved hovedkontoret. 16

17 Prosjekter Naturmangfoldsåret 2010 var FNs internasjonale år for Naturmangfold, og FN-sambandet søkte om midler til et prosjekt som skulle sette fokus på arbeidet med naturmangfold lokalt og globalt. Prosjektet skulle dekke alt fra barnehage til høyskolenivå, og er tredelt mellom et tilbud for barnehager, lærere og ressursbank på nett. Midlene til prosjektet kom fra Miljøverndepartementet. Naturmangfold for barn hadde som mål å lære barna om viktigheten av biologisk mangfold gjennom å utforske habitatet til lokale arter. Prosjektet har vært delt i to. Første del besto av aktivitetskort som kan bli brukt av lærere som en guide for å lære barn om naturmangfold. Den andre del besto av kurs og seminarer for førskolelærere, grunnskolelærere, og studentlærere. Begge deler fokuserte på å undervise lærerne om hvordan de kan lære barn om naturen mens de er ute i naturen. Som et tilbud for lærere samarbeidet FN-sambandet med SABIMA med å lage lærerkurs for naturfaglærere knyttet til tematikken naturmangfold. Bred markedsføring og mange henvendelser til skolene til tross, ble det kun gjennomført to lærerkurs på høsten 2010, men kursene fikk gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Den viktigste kanalen for å nå både elever og lærere er gjennom våre nettsider. Derfor var det viktig å samle informasjon på en temaside om naturmangfold på nettstedet Globalis. Dette er en viktig ressurs både for lærere, elever og andre interesserte. Temasidene inneholder faktainformasjon, undervisningsopplegg og en mengde nye kart og illustrasjoner som også er positivt for Globalis som ressursbank. REDD Regnskogen Norske myndigheter har vært aktive internasjonalt for å fremme sitt klima og skogprosjekt. I den forbindelse fikk FN-sambandet midler til å lage informasjonsmateriell om klima og skog, med fokus på regnskog. Midlene kom fra Norad, og Miljøverndepartementet var fagdepartement. På Globalis ble det laget en temaside ved navn REDD regnskogen, som dekker mange aspekter knyttet til regnskog, menneskerettigheter og klimautfordringene. Norske myndigheter har vært aktive i arbeidet med å hindre avskoging som et viktig element i klimaarbeidet, og REDD prosjektet har vært et viktig element i dette arbeidet. 17

18 Det ble også laget en animasjonsfilm om paranøtten som skulle vise hvor tett naturmangfold, avskoging og klima henger sammen er det internasjonale skogåret, og siden om regnskog og klima vil være interessante for skoleverket gjennom hele året. Internasjonal ungdomskonferanse I samarbeid med vår internasjonale verdensorganisasjon WFUNA, arrangerte FN-sambandet et internasjonalt ungdomsseminar med 20 deltakere fra hele verden. Seminaret var et ledd i satsningen på å styrke ungdomsarbeidet i FN-forbundene rundt om i verden, og samarbeidet på internasjonalt plan. WFUNAs generalsekretær Bonian Golmohammadi var til stede på seminaret. FN-sambandet ønsker å bidra til å styrke ungdomsarbeidet i WFUNA og ser på dette seminaret som et ledd i det arbeidet. Turné med statssekretær Ingrid Fiskaa Utenriksdepartementet ønsket et samarbeid med FN-sambandet og FN-sambandets distriktskontor for å arrangere en turné i mange byer rundt om i landet, hvor statssekretær Ingrid Fiskaa ønsket å møte studenter og andre til diskusjon om FNs Tusenårsmål og utviklingsspørsmål. Oppmøtet var varierende på de ulike møtene, men debatten som ble startet og diskusjonene på møtene var gode og mange. Møter med politikere på høyt nivå, knyttet til aktuelle og interessante internasjonale spørsmål kan være en god måte å nå ut til ulike målgrupper. 18

19 Hodeplaggutstilling I anledning FNs år for tilnærming mellom kulturer arrangerte FN-sambandet, Vest-Agder fylkeskommune og Kulturtorvet på Vigeland en stor utstilling av hodeplagg brukt til fest, til hverdags og i sorg. Hodeplagg ble innsamlet lokalt, også fra kommunens mange innvandrere. 2. trinnet på barneskolen bidro med fotografier fra hjemmene og ungdomsskolen deltok med egenproduserte hodeplagg og med digitale fortellinger. Det ble holdt 3 foredrag som på ulike måter tematiserte hodeplagg som symboler og som identitetsmarkør. Utstilling om FNs Tusenårsmål Den interaktive og unike utstillingen En verden på spill åpnet på Jærmuseet i september. Utstillingen er et stort brettspill der skoleelever og andre kan erfare global ulikhet på kroppen, samtidig som de lærer mer om FNs Tusenårsmål. FN-sambandet Rogaland var en av 8 ulike lokale organisasjoner som i løpet av året ble invitert av museet til å fortelle om hvordan arbeidet for å oppfylle Tusenårsmålene foregår. Dette ble gjort med vekt på Tusenårsmål nr. 1, og der eksempler fra FNs arbeid mot sult og underernæring stod i fokus. Foruten å delta under skolebesøk, hadde FN-sambandet Rogaland også ansvar for skolering om Tusenårsmålene for Jærmuseets ansatte og deltidsverter. Ca. 600 eks av heftet FNs Tusenårsmål status 2010 ble distribuert til besøkende i utstillingen i perioden oktober-desember. INNBLIKK: GAZA 12 av Tromsøs organisasjoner gikk sammen for å lage en hel uke med fokus på Gaza. Uken fikk navnet INNBLIKK: GAZA og fant sted i Tromsø fra 14. til 21. mars. FN-sambandet tok jobben med å koordinere denne uken, utforme program og mediearbeidet. I tillegg hadde FNsambandet også flere egne arrangement, inkludert rollespill, skoleforedrag og seminar. Ungdomskonferanse om klima I anledning FNs internasjonale miljødag gjennomførte FN-sambandet øst en ungdomskonferanse om klima på Litteraturhuset. Målsetningen med konferansen var å øke interessen for, og kunnskapen om, klimautfordringene blant ungdom. 130 ungdommer fra hele østlandsområdet deltok. Ledende skikkelser innenfor klima og miljøfeltet var innledere på seminaret. 19

20 Årlige arrangement FN-dagen FN-dagen falt i 2010 på en søndag, og var samme dag som TV-aksjonen. Vanligvis er skoleverket den viktigste målgruppen for FN-sambandet i forbindelse med dagen, men i år henvendte vi oss først og fremst til familier med barn. I forkant av dagen ble det sendt ut informasjon til biblioteker over hele landet om at de kunne bestille materiell om FN til dagen, samt at de ble oppfordret til å ha en FN-temadag med spesielt utvalgte bøker og filmer tilgjengelig for publikum. FN-dagen sammenfalt med TV-aksjonen, derfor valgte vi å inngå et samarbeid med Flyktninghjelpen om å lage et undervisningsopplegg til skolene for å belyse situasjonen til flyktninger. Undervisningsoppleggene ble markedsført gjennom FN-sambandets kanaler, og var tilgjengelig til nedlasting via FN.no. FN-dagen ble feiret med både felles nasjonale aktiviteter og lokale arrangementer. Mange tusen roser ble delt ut i byer over hele landet, for å feire FN-dagen og for å trekke mennesker til nettsiden hvor det ble arrangert vår årlige FN-quiz. I Bergen var det satt i stand et eget barnearrangement om formiddagen og konsert i musikkpaviljongen om ettermiddagen. I Trondheim var det samarbeid med Sverresborg Folkemuseum om utstillingen Uhørte stemmer og glemte steder. Fortellinger fra utviklingshemmedes historie, og i Rogaland ble FN-dagen avviklet på Jærmuseet under vignetten til Naturmangfoldsåret. I de tre nordligste fylkene var det aktiviteter både i Bodø, Alta og Tromsø, hvor arrangementet FN for store og små var godt besøkt. FN-sambandet arrangerte også en barnefest på Litteraturhuset i Oslo. Det var et to timers arrangement som inneholdt sirkuskurs, afrikansk familiekonsert, Bollywood danseskole og eventyrstund. FN-filuren kom også på besøk og Oslos ordfører, Fabian Stang, sto for den offisielle åpningen av barnefesten. Arrangementet var vellykket, med mange barn og foreldre som tok turen innom i løpet av dagen. FN-quiz For fjerde år på rad arrangerte vi en quiz på fn.no i forbindelse med FN-dagen. Quiz en besto av 12 spørsmål som handlet om FN og FN-sambandet, og den var tilgjengelig på nettsiden i en uke. Et av målene våre med FN-quiz en er å få flere folk til å bli kjent med nettstedene våre. Vi trakk ut en vinner blant de som hadde alt riktig, og han vant to billetter til Nobels fredspriskonsert 20

21 Internasjonal Uke (IU) Det har vært avholdt internasjonale uker siden 2002 på forskjellige steder i Norge. Norad og FNsambandet har de siste årene samarbeidet om gjennomføringen av Internasjonal Uke. I år hadde turen kommet til Kristiansand. I mai 2010 fikk FN-sambandet i oppdrag fra Norad å arrangere Internasjonal uke i Kristiansand. I tillegg til Tusenårsmålene var det ønskelig fra Norad sin side at det ble informert om Norges regnskogsatsing og REDD initiativet. 20 september åpnet Kronprinsen Internasjonal uke til toner fra Kirsten Bråthen Berg. En målsetting for IU var å nå nye publikumsgrupper på nye arenaer, med kjente verktøy men med en vri på innholdet; Film og debatt, quiz på utesteder, litteraturaften, utstilling og installasjon på bibliotek, og debatter. Erfaringene med dette var gode. Vi traff et nytt publikum og ble godt mottatt. Vi prøvde ut noen nye rammer og noen nye steder med det resultat at kunnskap om Norad sitt arbeid er kjent for nye grupper på Sørlandet. Uka inneholdt tilbud til barnehager, barneskoler, ungdomskole og videregående skole, samt studenter og ansatte ved Universitetet i Agder. For eksempel deltok over 200 studenter og ansatte i en fagdag om bistandens historie, kritikken mot bistand og framtida for bistand når det økonomiske og politiske kartet nytegnes. I samarbeid med Samsen kulturhus fikk vi aktivisert ungdom med grafittikunst, dvdkonkurranse, nett-avis og forfatterkveld. Prikken over i`en var dansekonkurransen Battle of The South der over 200 ungdommer deltok. En knallsuksess! På denne måten treffer vi ungdom utenfor klasserommet i en setting hvor de er med både som innholdsleverandører, som utøvere og som publikum. Musikk, litteratur og film var særs viktige for totaluttrykket til IU. 3 større kunstprosjekter tematiserte på ulike måter menneskets forhold til trær og natur. Sammen med annonser, facebook sider, utstillinger av informasjonsplakater, elevarbeider fra 7.klasser og barnehagenes fabeldyr, bidro dette til å gi IU god synlighet på mange arenaer. 21

22 IU er et viktig møtepunkt for en rekke organisasjoner i Kristiansand som er opptatte av klima og miljø, av Tusenårsmålene, global rettferdighet og solidaritet. IU stimulerer nettverkene, motvirker slitasje og trøtthet, synliggjør og aktualiserer Norad og bistandspolitikken. Et veldig viktig utkomme av IU er at den nå er en del av Kristiansand kommune sin internasjonale strategi. Dette gir et godt utgangspunkt for det videre arbeidet som FN-sambandet vil gjøre sammen med kommunen for å opprettholde interessen og engasjementet for Norads arbeid. Aktuelle FN-spørsmål Seminar om de viktigste sakene foran FNs generalforsamling 2010, ble arrangert på Universitetet i Oslo, under en seminarrekke ved navn Frokost med Bernt. Tema for seminaret var FNs fremtidige rolle som global aktør, og Utenriksminister Jonas Gahr Støre var invitert for å snakke til et fullsatt auditorium på Universitetsbiblioteket. FN-sambandet hadde stand ved auditoriet og hadde jobbet med å trekke organisasjoner og studenter til seminaret. Det ble som vanlig et vellykket seminar, med spennende debatt og fullt hus. 22

23 Organisasjon FN-sambandet internasjonalt Både nordisk og internasjonalt samarbeid er viktig for FN-sambandet. Gjennom et slikt samarbeid får vi nye impulser, deler med andre vår erfaring og finner gode samarbeidsprosjekter. En gang i året møtes de nordiske FN-forbundene for utveksling av informasjon og diskusjon om eventuelle fellesprosjekter. På disse møtene deltar styrelederne (en dag) og generalsekretærene, i tillegg til eventuelle saksbehandlere fra kontorene. Møtet i 2010 skulle vært avholdt på Island, men på grunn av askeskyen ble møtet holdt i Genève i forbindelse med det europeiske FNforbundsmøtet. Minst en gang i året møter vi også lederne for de ulike FN-organisasjonene som har kontorer i København, slik som UNDP, WFP, UNFPA med flere. I disse møtene diskuteres informasjon, strategi og samarbeid. I 2010 overtok WFUNA, FN-sambandenes verdensorganisasjon, ansvaret for de faste møtene i europeisk sammenheng. Det ble avholdt møte med de europeiske FN-forbundene i Geneve i juni. I tillegg til utveksling av informasjon møtte vi ulike FN-organisasjoner og var til stede i MR-rådet. FN-sambandets generalsekretær har deltatt på to styremøter i WFUNA (World Federation of United Nations Associations). WFUNA er et verdensomspennende nettverk av FN-samband, United Nations Associations (UNAs), som finnes i over 100 av FNs medlemsland. Fredskorpset Generalsekretæren var sammen med leder av Fredskorpsprosjektet på partnermøte i januar der en hadde en grundig gjennomgang av utvekslingen. 4. runde ble startet opp, med en deltaker fra FNsambandet i Tanzania og en fra FN-sambandet i Norge. Vi ønsket å fortsette samarbeidet med Uganda, men fikk ikke økonomisk støtte til dette fra Fredskorpset. Ved utgangen av 2010 har vår norske deltaker vært fire måneder i Dar es Salaam deltakeren fra Tanzania har vært tre måneder på FN-sambandet sitt kontor i Kristiansand. Det jobbes kontinuerlig med å utnytte ressursene som vi tilføres på en best mulig måte. Dette er utfordrende, men erfaringene vi har tilegnet oss gjennom flere års samarbeid gjør at vi har god nytte av utvekslingen gjennom fredskorpset. FN-sambandet i tall Personal FN-sambandet har 29 medarbeidere, hvorav 28 er i faste stillinger. I tillegg har FN-sambandet arbeidsgiveransvar for to personer som er med i Fredskorpsets utvekslingsprogram. FN-sambandet har også en ILO-stilling, med ansvar for informasjon om internasjonale arbeidslivsspørsmål. ILO-stillingen finansieres av Norad og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. De tilsatte har gjennom året fordelt seg som følger på hovedkontoret og på de enkelte distriktskontorene: 23

24 Hovedkontoret (Oslo) FN-sambandet Nord (Tromsø) FN-sambandet Trøndelag (Trondheim) FN-sambandet Øst (Oslo) FN-sambandet Sør (Kristiansand) FN-sambandet Rogaland (Stavanger) FN-sambandet Vest (Bergen) 15 ansatte 3 stillinger/4 ansatte 2 ansatte 3 ansatte 2 ansatte 2 ansatte 3 ansatte I tillegg tilbyr vi praksisplasser blant annet til studenter fra Høgskolen i Volda og fra Universitetet i Bergen. FN-sambandet har lavt sykefravær og ingen ansatte har blitt utsatt for skader eller ulykker i Kjønnsbalansen i organisasjonen er god, og vi har ikke hatt behov for å sette i gang spesielle tiltak i forhold til likestilling. Organisasjonen øverste leder er kvinne, og kvinner er også godt representert i øvrige stillinger. FN-sambandet har opprettet Arbeidsmiljøutvalg og tar opp saker fortløpende ved behov. Ny HMS håndbok er lagt ut på intranett der også referater fra møtene i Arbeidsmiljøutvalget ligger. Man planlegger oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført i 2009 i løpet av januar/februar Kompetansebygging For at FN-sambandets ansatte til enhver skal kunne gjøre den jobben de er satt til kreves det stadig kompetansebygging og skolering. Dette gjøres blant annet ved forelesninger i forbindelse med vår felleskonferanse (der alle ansatte er til stede). Gjennom forelesninger /kurs /deltakelse i konferanser og studiereiser er målet å ha oppdaterte ansatte og en organisasjon i stadig utvikling. Forurensing FN-sambandet har et miljøutvalg som arbeider for å tilpasse FN-sambandets virksomhet til miljøfyrtårnets bransjekrav for kontorbedrifter. Fremtidsutsikter Aktiviteten i FN-sambandet er høy og vi arbeider i tett dialog med Norad. Vår bevilgning økte med i Høsten 2010 sendte FN-sambandet inn søknad til Norad om fireårig rammeavtale, for å sikre en stabil økonomisk situasjon. 24

25 FN-sambandets hovedstyre Styreleder: Helga Hjetland, Utdanningsforbundet Nestleder: Bjarne Dæhli, Landsrådet for Norges barne og ungdomsorganisasjoner (LNU) Siri Luthen, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) Hanna-Mari Anttila-Kvåle, Fagforbundet Annie Sandersen Skotaam, Politiets Fellesforbund Odd Helge Olsen, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Inger Gjønnes, FN-sambandet Øst / Jorge Dahl, FN-sambandet Vest Jakob Thompson, FN-sambandet Trøndelag / Inger Mjøsund, FN-sambandet Nord Ellen Rudnes, FN-sambandet Sør / Bjørn S. Berg, FN-sambandet Rogaland Vararepresentanter: 1. Mokhtar Eliassi, Det kurdiske Ungdomsforbundet 2. Ingrid Eide, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet 3. Ivar Christiansen, Norsk Folkehjelp Medlemsorganisasjoner FN-sambandet har 52 landsomfattende medlemsorganisasjoner. I tillegg finnes det ca. 750 FN-skoler over hele landet. Humanitære, ideelle, kulturelle og religiøse organisasjoner Antislaveriselskapet Arbeidernes opplysningforbund Bahai samfunnet i Norge Care Norge Caritas Norge CISV Norge Demokratisk Ungdomsunion i Øst- Kurdistan - Yekêtî lawan Det Kurdiske Ungdomsforbundet Det norske totalavholdsselskap En Verden Europabevegelsen Human-Etisk forbund Internasjonal kvinneliga for fred og frihet Juvente Landsforeningen for hjerte og lungesyke Landsrådet for norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Noregs ungdomslag Norges Fredslag Norges Fredsråd Norges Handikapforbund Norges kristelige studentforbund Norges kvinne- og familieforbund Norges naturvernforbund Norges røde kors Norges Speiderforbund Norgesunionen av Soroptimister Norges Veteranforbund for Internasjonale operasjoner 25

26 Norsk Esperanto-Forbund Norsk Folkehjelp Norsk kvinnesaksforening Operasjon Dagsverk Redd Barna SAIH Studieforbundet for folkeopplysning Yrkesorganisasjoner Den norske advokatforeningen Den norske tannlegeforeningen Fagforbundet Handel og kontor Hotell og Restaurantarbeiderforbundet Landsorganisasjonen i Norge LO Norsk arbeidsmandsforbund Norsk jernbaneforbund Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund Norsk politiforbund Norsk skuespillerforbund Norsk sykepleierforbund Norsk Tjenestemannslag Norsk transportarbeiderforbund Norsk Treindustriarbeiderforbund Tekna, teknisk-naturvitenskapelig forening Utdanningsforbundet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 26

27 Konsernregnskap 2010 Årsberetning for FN-sambandet 2010 FN-SAMBANDET REGNSKAP 2010 REGNSKAP 2009 Inkludert ILO Inkludert ILO INNTEKTER SALGSINNTEKTER ORDINÆRT TILSKUDD ANDRE INNTEKTER / TILSKUDD GEBYRER FOREDRAG / KURS KONTINGENTER/ABONNEMENTER SUM INNTEKTER KOSTNADER KJØP / PRODUKSJON AV MATERIELL LØNNSKOSTNADER DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT RENTEINNTEKTER RENTEKOSTNADER ORDINÆRT RESULTAT EKSTRAORDINÆRE INNTEKTER ÅRSRESULTAT Noter til regnskapet 2010 og 2009 Lønnskostnader fordeler seg slik Lønn Honorarer Driftskostnader fordeler seg slik Kontorlokaler Kontormaskiner/inventar Kontorrekvisita/trykksaker Annonser Bøker/tidsskrifter/abonnementer Telefon/internett/data Porto/frakt Forsikringer Regnskapshonorar Diverse Reiseutgifter Kurs/møteutgifter Fellesprosjekter

28 Disposisjon av årsresultat Ubrukte prosjektmidler som tilbakeføres Mellomværende med Fredskorpset Mellomværende med ILO Overføres til egenkapital FN-sambandet Sum Noter til regnskapet ) Lønnsutg.fordeler seg som følger på de enkelte poster; Lønn Feriepenger Innskudd til Statens Pensjonskasse Arbeidsgiveravgift Diverse personalkostnader Refusjon fra NAV ) Antall ansatte har i perioden vært 36 3) Lønn Generalsekretær ) Generalsekretær har i tillegg fri telefon og bredbånd 5) En ansatt har lønnslån. Saldo pr på dette var kr Alle betingelser i henhold til Statens regelverk er oppfylt. Dvs. lån kan ikke overstige to månedslønner og nedbetalingstid kan ikke overstige 24 måneder. Lånene er rentefrie 6) Andre inntekter/tilskudd inkluderer tilskudd til Fredskorpsutveksling, Internasjonal uke, lærerkurs, prosjekt naturmangfold og barn samt REDD 28

29 Balanse 2009/10 OMLØPSMIDLER KUNDEFORDRINGER ANDRE FORDRINGER AVSETNINGER SUM FORDRINGER KASSE BANK BANK SKATTEKONTO SUM BANKINNSK OG KONTANTER SUM OMLØPSMIDLER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL SUM EGENKAPITAL LEVERANDØRGJELD SKYLDIG SKATTETREKK SKYLDIG PENSJ/TREKK/KONT SKYLDIG OFF.AVGIFTER PROSJEKTAVSETNINGER MELLOMVÆRENDE M.ILO MELLOMVÆRENDE MED FREDSKORPSET ANNEN KORTSIKTIG GJELD PÅLØPNE FERIEPENGER SUM KORTSIKTIG GJELD SUM EGENKAP OG GJELD Kommentarer til balansen Det er bokført en gammel avsetning opp mot egenkapitalen. Derfor har egenkapitalen økt mer enn overskudd i konsernregnskapet skulle tilsi. Prosjektavsetninger er avsetninger til tilbakebetaling av ubrukte midler til Utenriksdepartementet på grunn av at noen planlagte kurs for lærere måtte avlyses. Det er også et påbegynt prosjekt i Bergen "Lokal Agenda 21" som videreføres i 2011 samt midler bevilget tidligere til å utvikle interaktive nettsider for barn og unge Egenkapitalen vil kunne dekke om lag to måneders lønn for alle ansatte i FN-sambandet. Noe av denne er imidlertid tenkt disponert til utvikling av interaktive sider for barn og unge 29

30 30