SYSTEMMEDISIN SOM GRUNNLAG FOR ALLMENNPRAKSIS? - EN KRITISK ANALYSE. Henrik Vogt, PhD-kandidat, AFE Trondheim

Transkript

1 SYSTEMMEDISIN SOM GRUNNLAG FOR ALLMENNPRAKSIS? - EN KRITISK ANALYSE Henrik Vogt, PhD-kandidat, AFE Trondheim

2 Et resultat av ulike trender 1. Allmennmedisinens behov, spesielt for teoretisk fundament. 2. Fremvekst av systembiologi og systemmedisin.

3 1. Allmennmedisinske utfordringer ALLMENNMEDISIN HAR Å GJØRE MED 1. Personen: Det hele mennesket i en kontekst over tid og hele dets kompleksitet. 2. Mind-body: Tilstander, spesielt medisinsk uforklarte eller funksjonelle lidelser, der skillet kropp / sinn virker lite hensiktsmessig. De hvite områdene på kartet. Digresjon Vagus: En bindestreksnerve. 3. Multimorbiditet: Pasienter med mange diagnoser og medisiner. 4. Kontekst: Allmennlegen har å gjøre med og står i personens kontekst. 5. Prosess: Allmennlegen kan følge personen over tid. 6. Lege-pasientforholdet: Allmennlegen er godt posisjonert til å bruke lege-pasientforholdet i pasientbehandling. 7. Alternativ behandling: Pasienter som benytter seg av alternativ terapi.

4 2. Fremveksten av systemmedisin A GP.. IT`S THE WONCA PRESIDENT! 64 systems biologists

5 2. Fremveksten av systemmedisin Allmennlege-vennlige ord.. centered in primary and community care Holistic patient-centered. Personalized. Men også 4P-medisin.. 4P: Predictive, Preventive, Personalized, Participatory in 10 years or so, each patient will be surrounded by a virtual cloud of billions of data points.

6 2. Fremveksten av systemmedisin Livets kompleksitet: Biology has hit the wall of bio-complexity, reductionism s nemesis. (Woese 2004) Omics Systemteori (komplekse systemer) Matematisk modellering. With systems biology, life, first at the simplest level of unicellular organisms, then at the level of all organisms except primates, and perhaps ultimately at the level of intelligent human beings will become calculable. (Boogerd kap 14)

7 Hva betyr det for allmennmedisin? 1. For forståelsen av personen (ontologisk og konseptuelt) 2. For kunnskapssyn og -produksjon om personen (epistemologi og metodologi) 3. For klinisk og praktisk tilnærming til pasienten som personen?

8 Materiale Systembiologisk, systemmedisinsk teori, philosophy of complex systems. Allmennmedisinsk og medisinsk teori. Vitenskapsfilosofi, ontologi, epistemologi, biologisk filosofi, bevissthetsfilosofi. Genetikk, epigenetikk, utviklingsbiologi, PNEI, psykosomatikk, psykiatri, psykologi.

9 Første paper (submitted) Is systems biology moving us towards the fullest possible description of the patient as person? an ontological and conceptual analysis (Vogt, H., Getz, L., Ulvestad, E.

10 Problemstilling Hvis systemmedisin skal være rammeverk for allmennmedisin: Kan systemmedisinen bidra til et bilde av pasienten som person som kan forene det biomedisinske og bio-psyko-sosiale? Kan fortelle hvordan bio, psyko og sosio henger sammen? Utgangspunkt: Personen som sett i allmennmedisin vs. systembiologi. (Cassell) Eksempel: Bio-psycho (mind-body-problemet) Agency og vilje Experiential, conscious, meaning-based.

11 Personen i systembiologi Nature-leder 2005: What is the difference between a live human being and a dead one? One scientific answer is systems biology. A dead person is a collection of its component parts. A live person is the emergent behavior of the system incorporating those parts.

12 Personen i systembiologi Kompleksitet Lineært Non-lineært Isolasjon Kontekst: Nothing in an organism makes sense except in the light of context ( ) Context captures the essence of the systems approach. (Hofmeyr 2007) Stasis Prosess: The really significant philosophical difference between systems biology and reductionist biology is that systems biology focuses on processes rather than components. (Noble 2009)

13 Personen i systembiologi Emergens Downward causation Downward causation is what distinguishes a functioning organism from a bunch of molecules. (Noble 2008) Constraint Fokus, begrensning > emergens Formal, final cause? Personen også kausal og eksisterende.

14 Personen i systembiologi Mind eller psycho : En overordnet, integrerende prosess The activity of the brain and the rest of the body simply is the activity of the self. (Noble 2008) Agency og vilje som downward causation Erfaring, bevissthet og mening som.... Er embodied i emergente egenskaper som....via downward causation (constraint) påvirker personens handlinger (agency)

15 Konklusjon/diskusjon Interessante konsepter Men kan ikke ta høyde for Cassell s person. Ingen ontologi for system, derfor ikke for person. (O Malley og Dupré 2006) Konseptene ikke spesifikke for liv. Agency, vilje, bevissthet, mening i det blå. Mekanistisk: Personen som kompleks maskin. Bør ikke kalle seg holistisk, person-centered, humanistisk.

16 Tanker om paper 2 og 3 Paper 2: Epistemologi og metodologi Systems medicine aims to tackle all components of the complexity of NCDs. (Bousquet et al 2011) Systembiologi og MUPS/funksjonelle lidelser. Et tenkt forskningsprosjekt: Hvordan skulle det legges opp for at systembiologien skal kunne ta seg av funksjonelle lidelser. Paper 3: Klinisk og praktisk Konsekvenser for klinisk praksis Medikalisering? Predictive, preventive, participatory and personalized.