NUMMER Oppdrett i Ballangen [ side 4 ] Laksen mot finansstrømmen [ side 10 ] Om ferskfisk og fersk fisk [ side 28 ] Positiv helse!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NUMMER 1 2009. Oppdrett i Ballangen [ side 4 ] Laksen mot finansstrømmen [ side 10 ] Om ferskfisk og fersk fisk [ side 28 ] Positiv helse!"

Transkript

1 NUMMER Oppdrett i Ballangen [ side 4 ] Laksen mot finansstrømmen [ side 10 ] Om ferskfisk og fersk fisk [ side 28 ] Positiv helse! [ side 41 ]

2

3 [ LEDER ] Best i klassen Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Mottakere er alle bedrifter i norsk fiskerinæring inklusive oppdrettere, samt detaljister innen norsk dagligvare og storkjøkken med omsetning over 10 mill. kroner. Redaktør: Håvard Y. Jørgensen Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Svein Reppe Web: Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp Forsidefoto: Kristin Sæther, NSL Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. Det er alltid interessant å lese ulike rapporter om hvordan Norge hevder/senker seg i forhold til andre land. Undersøkelser om våre barns intellektuelle evner, fedme, levestandard og miljø kommer tidvis tett i vår kjære dagspresse. Vi kommer dessverre ikke alltid like godt ut. Intellektuelt leverer vi på nivå med land vi kanskje ikke vil sammenlikne oss med, og i slutten av januar tok lokalavisa, The Economist, Norge skikkelig for seg. Dobbeltrollen som klimapådriver og verdens fjerde største oljeeksportør ble belyst. Avslørt. Så derfor smakte det ekstra godt når vi nå seilte inn til edleste valør i ansvarligfiskekonkurransen med 53 av verdens ledende fiskerinasjoner i feltet (basert på en modell fra FNs mat- og landbruksorganisasjon). En fersk rapport slår nemlig fast at Norge er best i klassen når det gjelder ansvarlig fiske. For å være ubehagelig presis så konkluderer rapporten, med at ingen av landene er gode nok til å kunne kalles skikkelig gode. Selv ikke Norge, som vant hele stasen, har etter WWFs mening egentlig noe å skryte av. Men dem om det. Ingen over eller ved siden, vi vant, look to Norway. Ta en titt her:http://assets.panda.org/downloads/un_code.pdf (De andre rapportene trenger du ikke å lese) [ innhold ] Misdannelser kan forebygges 6 Nye krabbeprodukter i handelen 11 Bjørnen er fortsatt våken 12 Hurtigruta eller vindmøller langs kysten? 16 Videreforedling av laks på Helgeland i Leines Seafood 18 Fosfater i sjømat 20 Bli med på NM i røkt og gravet laks 24 Mæroppdrett av røye i ferskvann hos Söta Bror 26 Rett fra rogna: Kystens skrekk! 31 Slakting av fisk 32 Sjømatdagene på Rica Hell Hotell 34 Stemningsrapport fra Smak Super-MAP kvalitetsbevarende og transporteffektiv emballering 42 Oppdaget nye sider ved immunforsvaret 44 Fellestur til ESE Brussel norsk sjømat

4 Liv-Julie Wågan og Ola Torstensen fra Nordland fylkeskommune på besøk hos Ballangen Sjøfarm sammen Ordfører i Ballangen kommune, Anne-Rita Nicklassen. Svein og Ottar Bakke på mærkanten. 4 norsk sjømat

5 [ ] Tekst og foto: Kristin Sæther Oppdrett i Ballangen I Ballangen kommune, rett sør for Narvik, finner vi en av de drøyt 30 aktørene som fortsatt driver oppdrett av laks basert på bare en konsesjon i Norge. Ottar Bakke er daglig leder for Ballangen Sjøfarm, som er det eneste oppdrettselskapet i Ballangen kommune per i dag Ballangen Sjøfarm eies av Ballangen Holding, Ballangen Energi, Straumar og Per Jørgen Haugan. Det var Ballangen Holding som var pådriver for å starte ny aktivitet i kommunen ved å søke på konsesjon for oppdrett av laks og ørret, og dermed for etableringen av Ballangen Sjøfarm i Som enkeltkonsesjonær med minus 5 millioner i startbetingelser har lakseoppdrett så langt ikke vært en dans på roser for Ballangen Sjøfarm. Men takket være gode tider og nøktern drift har selskapet hatt positive tall i regnskapet siden Det er valgt å inngå ulike samarbeidsformer for kjøp av smolt, slakting, transport og salg med andre aktører i nærområdet. Mye av dette skjer gjennom samarbeidet i Salten Aqua. Behov for flere konsesjoner Konsesjonstildelingen i 2009 gir forhåpninger om bedrede produksjonsvilkår for Ballangen Sjøfarm, som for mange andre aktører. Nordland har mange oppdrettere, og svært mange av aktørene i næringa faller inn under de definerte prioriteringskriteriene som sier at oppdrettere med opp til 19 konsesjoner skal prioriteres. I tillegg er det også mange bedrifter som driver slakting og foredling i Nordland, som også er et av de foreslåtte prioriteringskriteriene fra regjeringen. - Det blir spennende å se hva som er utfallet av søkerunden. Vi har absolutt behov for å øke produksjonsvolum for å sikre driften, sier Ottar Bakke. Hvis en tenker seg et marginalt år hvor en to-konsesjonær går i balanse, vil en enkeltkonsesjonær gå med 3 mill i underskudd. Ut fra mitt syn burde det ikke eksistere selskap med mindre en 2 konsesjoner, sier Bakke. Nødvendige investeringer i nytt utstyr for å drive produksjon med 2 konsesjoner er svært begrensede i forhold til de investeringer som allerede er gjort i selskapet ved oppstart. Fortjeneste fra en doblet biomasse vil dermed bidra til betydelig forbedring i selskapets evne til å overleve også nedturer i næringa, forklarer Bakke. Høy pris Konsesjonsprisen på 8 mill synes Ottar Bakke lite om. For oss som allerede har måttet kjøpe første konsesjon til kr. 5 mill, har vi en tyngre ryggsekk å bære på når vi skal svare for investeringer og stadige forbedringer i bl.a. utstyr, sier Bakke. - En ny direkte utgift på 8 mill, og det før vi binder ytterlig kapital opp i biomasse, er vanskelig for vårt selskap. Vi ønsker jo ikke å selge konsesjonen, men å sikre og videreutvikle det selskapet vi har, forklarer han. Det at konsesjonen har en potensiell salgsverdi teller derfor ikke med i vårt regnestykke. For vår del kunne staten heller lånt ut konsesjonen, og ved et eventuelt salg av konsesjon inndratt disse 8 mill, sier Bakke. Hjelp til finansiering Nå når prisen er satt til 8 mill, håper vi det vil bli etablert muligheter som gjør oss i stand til å klare kjøpet, sier Ottar Bakke. Styreleder i Salten Aqua har foreslått for fylkeskommunen, at de nye inntektene fylkeskommunene vil få gjennom denne tildelingen, bør kunne Ottar Bakke på kontoret med utsikt til Ofotfjorden. brukes til oppstartslån. - Disse tankene har jeg sansen for sier Bakke. Det skal tildeles 15 nye konsesjoner i Nordland fylke, og 3 av de 8 millioner hver av konsesjonene koster skal gå til fylkeskommunen som frie midler. Nordland fylkeskommune vil derfor få 45 mill. kr i ekstra frie midler gjennom tildelingen. Fylkeskommunen har en viktig rolle som såkalt regional utviklingsaktør, og skal også uttale seg i forhold til prioritering av søkere til konsesjonene i lys av næringspolitiske vurderinger i det enkelte fylke. Nye muligheter Ballangen kommune har tidligere vært avhengig av bergverksindustri og jordbruk som er de viktigste næringene. Oppdrett har nå blitt et kjærkomment alternativ. Ordfører i Ballangen, Anne-Rita Nicklasson, jobber da også aktivt for å legge til rette for videre utvikling av oppdrettsnæringa i kommunen. Eierne bak Ballangen Sjøfarm har også jobbet for å etablere torskeoppdrett i kommunen. I tillegg arbeides det med mulighetene for å etablere produksjon av settefisk. Denne aktiviteten håper man vil bidra til å sikre og utvikle oppdrettsaktiviteten i kommunen. norsk sjømat

6 [ ] Tekst: Grete Bæverfjord, Ingrid Lein, Kirsti Hjelde og Synnøve Helland, Nofima marin, Sunndalsøra. foto: Nofima marin Misdannelser kan forebygges Knekk i ryggaksen hos liten torsk, forårsaket av sterk strøm i karet Laksenæringa har i noen år slitt med forekomst av misdannelser og deformiteter, men forskning viser at problemene kan forebygges. De beste resultatene, i form av en sunn og produktiv smolt, oppnås ved å gi fisken et godt miljø når den er liten. Fisk med misdannelser betyr ikke bare tap for oppdretteren, men er også til skade for omdømmet til oppdrettslaksen, både gjennom nedsatt produktkvalitet og som tegn på dårlig fiskevelferd. Forskningen viser at misdannelsene kan forebygges, og at grunnlaget for normal utvikling hos oppdrettslaks først og fremst legges når fisken er liten. Tid er penger I lakseoppdrettets barndom for to-tre tiår siden var det vanlig å bruke ett til to år på å få fram en sjøklar smolt. Utviklingen har gått gradvis i retning av kortere produksjonssyklus, og toårig smolt er nå historie. I dag er godt og vel halvparten av smolten ettåringer, det vil si at de har en vinter i ferskvann før de settes i sjø. Resten er nullårssmolt, som settes i sjø samme år som de klekkes. Dette har vist seg å være en effektiv og lønnsom produksjonsstrategi, og andelen nullårssmolt vil heller øke enn avta i årene framover. Men det er med smoltproduksjon som med alt annet, at jo fortere det går, desto større krav settes det til kunnskap og presisjon i alle ledd. Produksjonslidelser Lakseproduksjonen har vært igjennom en del barnesjukdommer, og blant disse er forekomst av misdannelser og deformiteter på fisken. Den første erkjennelsen av at dette var et problem kom på midten av 1990-tallet. Problemene har gått litt i bølger, men rundt år 2000 var det vanlig med et innslag på 1-5% fisk med synlige ryggdeformiteter på slaktelinja. Det var også et betydelig antall fiskegrupper med større innslag, og i de aller verste gruppene kunne opp mot halvparten av fisken ha synlige misdannelser ved slakting. Misdannelsene regnes som produksjonslidelser eller produksjonsrelaterte problemer. Dette begrepet er vanlig brukt i husdyrproduksjon på land, og brukes typisk om uspesifikke sjukdomsproblemer der årsaken er sammensatt, gjerne knyttet til oppskalering og intensivering av produksjonsbetingelsene. I tilfellet laks ble det tatt affære ganske raskt, og det har lykkes å identifisere noen nøkkelfaktorer som påvirker forekomsten av misdannelser. Industrien var raske til å følge opp med justeringer i produksjonen, og selv om langt fra alle gåter er løst så er antall fisk med misdannelser betydelig redusert. Temperatur er en nøkkelfaktor De første forskningsresultatene viste at temperatur er en nøkkelfaktor for normal utvikling, spesielt i de tidligste livsstadiene. Mange av de første deformitetsproblemene som ble observert kan forklares med forsøk på å korte ned rognperioden ved å skru opp temperaturen. Resultatene var entydige: Dersom lakseembryo skal utvikle seg normalt må temperaturen kontrolleres og holdes under 8 C. Seinere er det gjort forsøk for å kartlegge temperaturtoleransen hos lakseyngelen i perioden fra startfôring og videre framover. Resultatene viser at småfisken har større toleranse for varmt vann enn rogna, men at det går ei grense for normal utvikling mellom 12 og 14 C. Denne temperaturgrensa er mindre absolutt enn tilsvarende for rogn, men resultatene fra flere forsøk viser økt innslag av misdannelser i ryggvirvlene ved temperaturer fra 14 C 6 norsk sjømat

7 og oppover, sammenliknet med 12 C. Anbefalingene er derfor veldig klare med hensyn til å holde en kontrollert og moderat temperatur når fisken er liten. Temperaturinduserte skader i ryggvirvlene utvikles med tida. Fra forsøk der de samme individene har vært røntgenfotografert flere ganger vet vi at relativt små og ubetydelige skader fra ferskvann kan utvikles til større misdannelser etter hvert som fisken blir større. Det går med andre ord ikke an å sortere seg ut av disse problemene ved å fjerne fisk med synlige feil for eksempel ved vaksinering, fordi nye vil komme til. Sammensatte årsaksforhold Det er fremdeles mange uavklarte årsaksforhold omkring misdannelser hos laks. I praksis er det nå likevel mange selskap som produserer fisk med lite feil. Det forekommer tilfeller der deformiteter kan knyttes til dårlig vannkvalitet, ulike stresspåvirkninger eller vaksinering, men i disse tilfellene har det vært vanskelig å peke på en enkelt årsaksfaktor. De generelle rådene om å gi fisken litt ekstra tid og rom når den er liten ser likevel ut til å hjelpe. Smoltbehov og resirkulering Laksenæringa er i god vekst, og i løpet av de neste ti åra regner en med at behovet for smolt dobles. Samtidig går strukturendringene i næringa i retning av at smolten produseres i færre og større anlegg. Tilgang på nok vann på de enkelte lokalitetene blir derfor en kritisk faktor. For å sikre godt nok produksjonsvann til smolt er det derfor mange som har fått fornyet interesse for resirkuleringssystemer. Resirkulering er mye brukt i andre land og til andre arter, men i Norge har næringa holdt igjen, og kanskje skyldes dette negative erfaringer med resirkulering fra noen år tilbake. I løpet av de siste totre åra har norske selskap tatt opp tråden, og er involvert i en rekke nye prosjekter både i Norge og andre land. Motivasjonen i denne omgangen er først og fremst håpet om å kunne tilby fisken mer kontrollerte og stabile miljøbetingelser. I tråd med dette er det tatt initiativ til å bygge et forskningssenter for resirkulering i akvakultur hos Nofima marin på Sunndalsøra. Dette senteret er under bygging, og de første forsøkene skal være i gang i løpet av For forskerne er det viktig å følge med slik at de nye teknologiske løsningene ivaretar hensynet til fiskens behov, slik at vi unngår nye bølger av produksjonslidelser som for eksempel deformiteter. Mineralisering Under praktiske forhold er det en utfordring å oppnå tilstrekkelig god mineralisering av ryggvirvlene. Lakseparr vokser svært fort, spesielt fram til den er g, og daglig tilvekst kan være så høg som 7-8%. Samtidig er laksen svært effektiv til å utnytte fôret, med en fôrfaktor (kg fôr/kg tilvekst) ned mot 0,5 i perioder. Kombinasjonen rask vekst og høy effektivitet setter store krav til sammensetning av fôret. Gamle behovsvurderinger for mineralinnhold i fôr holder ikke lenger, og nyere behovstall er ikke på plass. Problemet gjelder i første rekke fosfor, men de siste årene har vi lært at sinkmangel også er et problem. Kortvarig underdekning av mineraler påvirker fiskens velferd og utvikling lite på kort sikt, men selv en begrenset periode med dårlig mineralisering kan gi feil i ryggvirvler og andre skjelettstrukturer som for eksempel underkjeven. Disse feilene kan komme til syne lenge etter at den egentlige undermineraliseringen er rettet opp. Mekanismene som gjør at beinstrukturene husker en tidligere episode med dårlig mineralisering er ikke klarlagt, og dette er det viktig å få gjort noe med for å kunne ta kontroll over dette problemet. Laks med forkortet ryggrad, korthale. Røntgenbilde av slaktemoden laks med komprimerte ryggvirvler som skyldes mangel på fosfor før utsett i sjø. norsk sjømat

8 Andre arter enn laks Deformiteter er et kjent problem også hos andre arter enn laks. I Norge ser vi tilsvarende misdannelser hos torsk som det vi hadde i lakseproduksjonen for noen år tilbake. Arbeidet med å finne og eliminere årsakene går for fullt, og vi ser både likhetstrekk og forskjeller. Hos torsk er det klarlagt at høy svømmehastighet, dvs. sterk strøm i karet, kan gi utvikling av knekk i ryggaksen, eller lordose. Mistanken om denne sammenhengen fikk vi fra tilsvarende studier på sea bass i Hellas, som vi fikk kjennskap til gjennom internasjonalt samarbeid. som kan brukes til å øke forståelsen av hva som går galt. På dette laboratoriet arbeides det også med dyrking av beinceller i kultur, som etter hvert kan erstatte tid- og kostnadskrevende forsøk. Moderne verktøy I denne forskningen har vi god hjelp av ulike avanserte verktøy som supplement til forsøk med levende fisk. På Nofima Sunndalsøra er det bygd opp et digitalt røntgenlaboratorium for fisk, som gir gode bilder av fisk fra 1g til 10 kg+. På Nofima Ås arbeides det med å kartlegge genekspresjon, med tanke på å finne molekylære markører Laks med forkortet og tykk underkjeve pga. mineralmangel mens fisken var liten. ECOCARE - PERSONLIG HYGIENE STARMAXX Starmaxx systemet består av en beholder med sterk konsentrert såpe i fast form, Starmaxx AL, samt et automatisk doseringsutstyr, Starmaxx Cube. Starmaxx AL varer, på grunn av sin konsentrerte form, vesentlig lenger enn andre vanlige flytende rengjøringsmidler. Produktet brukes derfor med fordel til rengjøring av såler i hygienesluser. En 4,5 kg beholder erstatter flere 20 ltr. kanner Nøyaktig dosering Sikker i bruk på grunn av det lukkede systemet Den kompakte emballasjen, samt vekten, gjør at produktet er lett å håndtere Mindre oppbevaringsplass Mindre mengde tom emballasje Ecolab a.s, Stålverksvn 1B, 0661 OSLO Tlf.: norsk sjømat

9 norsk sjømat

10 [ ] Tekst: svein reppe Laksen mot finansstrømmen I uke var lakseprisen på sitt høyeste nivå for denne uken siden år Prisen er hele 5 kr/kg høyere enn tilsvarende uke i 2008, og var i snitt kr 27,72 (Fca Oslo sløyd). På toppen kommer at akkumulert eksportert volum er noe større enn i 2008, på tross av færre arbeidsdager så langt i I en tid hvor det meste som går galt skyldes på Finanskrisa har vi for laksens del et motsatt behov til forklaring.. Hvorfor går da alt så mye bedre for laksen sammenlignet med annen fisk og nær sagt all annen næringsvirksomhet? Vi tror dette skyldes i hovedsak 3 forhold som vi skal forsøke å belyse. Prisen. Laks er riktig priset og konkurrerer enkelt med annen fisk og kjøtt. Smak og helse. Laks smaker godt og har et utmerket rykte som helsemat. Forutsigbarhet. Laks er til å stole på. Da skulle vel alt ligge til rette for laksens videre ferd mot strømmen som den fra naturens sides er skapt for? Ja, øyeblikksbildet er godt, den holder for tiden godt sig framover. Men, ferden kan på litt sikt bli noe hindret. Uten å falle for bruken av ordene fosser og stryk, kan vi forklare dette slik: Prisen på laks er ikke ufølsom for etterspørselen. Når prisen blir høy stopper med tiden all entreprenørvirksomhet med laks som innsatsfaktor opp. Foredlere vil redusere sin avhengighet av laks som råstoff og varespekteret vil bli redusert. Det tar gjerne lang tid, etter en periode med høye priser, før produktutvikling og nytenking tar seg opp igjen. Dette er den viktigste enkeltårsak til at laksenæringen opplever sterke sykluser på pris. På kort sikt er etterspørselen uelastisk, men på litt lengre sikt er den elastisk. Riktig pris er derfor over tid mye viktigere enn høyest pris. Laks smaker godt og helseaspektet er udiskutabelt. Bekymringen for framtiden ligger i at laksen tilføres så mye ikke marine næringsstoffer i foret at fordelene med smak og helse eroderer. Slik vi ser det går det en grense for alt, og det er vel ennå en tid fram til vi ser laksen beite i bondens åker. Laks er tilgjengelig i markedet hver dag året rundt. Forutsigbarheten er nærmest 100 % for den som sitter i mottaket og venter. Hva som ikke er forutsigbart er hva konsumentene blir fortalt om produktet og hvilke holdninger de vil få til å spise laks. Næringen må sørge for å kunne dokumentere; dyrevelferd og helse, bærekraft, miljø og etikk. Et godt omdømme vil kunne imøtegå og ufarliggjøre de som vil næringen til livs. Mat må vi tross alt ha, det er bare om å gjøre at så mye som mulig av det som blir fortært er laks. Klippe, klippe sa kjerringa. 10 norsk sjømat

11 [ ] Tekst: Leif Harald Hanssen I flere år har krabbenæringen strevd med en industriell utnyttelse av brunmat, bur- og leggmat fra krabbe. Nå er nye produkter på vei inn i markedet. Nye krabbeprodukter i handelen Med støtte fra RUBIN, Innovasjon Norge og Krabbeutvalget, startet Rørvik Fisk og Fiskmatforretning AS et utviklingsarbeid i 2007, med sikte på å lansere nye produkter basert på krabberåstoff. Det gjelder både innovative, markedsrettede og velsmakende produkter, som kan øke verdiskapningen og bidra til mer stabil og muligens økt sysselsetning. Målet var å lansere produkter for salg både i dagligvarebutikker og i storhusholdningsmarkedet. De mest sentrale utfordringene i utviklingsarbeidet har vært: Valg av råstoff Konsistens og bindeevne Emballasje og pakkemetoder I januar i år lanserte bedriften to nye produkter: Krabbeburger og Krabbetapas. Produktene er foreløpig bare lansert i gjennom REMA 1000 og COOP-kjeden, kan Ragnvald Pettersen i Rørvik Fisk AS opplyse. Vi jobber imidlertid for å få en landsdekkende markedsføring og distribusjon, men dette er svært kostnadskrevende. Vi håper imidlertid på å finne økonomisk forsvarlige løsninger på dette, men vi innser at vi står overfor en stor utfordring. Responsen på produktene så langt er meget lovende. Vi vurderer fortsatt forbedringer av de lanserte produktene basert på de tilbakemeldinger vi har fått. - Dere skal heller ikke se bort fra at vi kommer med flere nyheter, avlutter Pettersen Rørvik Fisk og Fiskmatforretning AS. norsk sjømat

12 [ ] Tekst: svein reppe Bjørnen er fortsatt våken 2. artikkel i serien om eksport av oppdrettsfisk til Russland. Fortsettelse fra forrige nr. Forvirring nr 1 Med Russlands innføring av importforbud mot norsk fersk laks gjeldende fra 1. jan 2006, startet en lang periode med full forvirring i eksporten. Var frossen laks holdt utenom? Var ørret omfattet av forbudet? Angikk forbudet all norsk fersk fisk? Etter kort tid oppfattet bransjen at forbudet i praksis kun dreide seg om den ferske laksen og ørreten. Det skulle utover i 2006 imidlertid vise seg at situasjonen ikke var så enkel og at svært mage forhold fortsatt sto uavklart. Det skulle komme til å gå opp for mange norske eksportører at 2006 ble Året det var så bratt. Kun frossen laks og ørret Vinteren 2006 var det fortsatt adgang nærmest for alle på det russiske marked så lenge fisken var frossen. Fersk laks og ørret var parkert. Eksportstatistikken for 2006 viser dette med all mulig tydelighet. Det var noe bevegelse i diplomatiet utover vinter og våren, og i påskehelgen meldte den russiske næringslivsavisen Kommersant at veterinærmyndighetene åpner for import av fersk laks. Imidlertid omfattet dette kun to pakkerier ST 400 og M 394 som eides hhv av Marine Harvest og Pan Fish. Legger vi til at Marine Harvest på dette tidspunktet var kontrollert av Pan Fish, og at det også lå planer om innlemming av Fjord Seafood under samme tak, forstår vi at spillereglene for eksport av fersk laks og ørret til Russland var endret. Over en periode på ca 6 mnd var det med andre ord bare en reell aktør på eksportsiden i Norge. Var muligheten for deltakelse i dette store marked forandret for alltid? Frie markedskrefter: Njet Historien har vist at alle former for offentlig regulering av ett fritt marked medfører store endringer og nye tilpassninger. I vårt tilfelle ble i første omgang bortfall av fersk fisk forsøkt kompensert med frossen. Alle aktører var fortsatt likestillet om enn det var noen begrensninger. Men da en aktør fikk tilgang til markedet med fersk laks og ørret ble dette bildet forandret på nytt. Frie aktører som ikke hadde egen oppdrettet fisk, og som ikke var på eiersiden i slakterivirksomheter følte sin posisjon truet. 12 norsk sjømat

13 Ved å begrense adgangen til et marked begrenses også oppfinnsomhet og entreprenøraktivitet. Underskogen av små og mellomstore aktører som baserte sin eksistens fra andre deler av virksomheten enn det som kan betegnes som hovedstrømmen, hadde valget med å finne nye kanaler inn i markedet, eller dø på rot. Mekanismene som regulerer, og sikrer, best mulig markedspris blir samtidig langt på vei satt ut av spill. Dette tjener ingen verken på produksjonssiden, eller i markedet på sikt. På produksjonssiden skjer tilpassninger som ikke tar hensyn til den frie konkurranse, og på markedssiden kan man helt sikkert si at konsumenten vil måtte betale gildet. Ville dette vare? Flere aktører: Da Som tidligere påpekt var Pan Fish/Marine Harvest alene om å ha adgang fra vår til høst På trykket fra norsk side om at ordningen skulle omfatte flere aktører var stort. Rent politisk kunne en ikke over tid leve med en slik monopolsituasjon. Den 19. sept skriver Mattilsynet at 6 nye anlegg var godkjent for eksport. Dette kom fram i brev fra De russiske veterinærmyndighetene til Mattilsynet mottatt samme dag. En hadde nå i alt 8 pakkeanlegg med godkjenning for fersk-pakking av laks for Russland. Men, siden flere av pakkeanleggene var eiet av samme selskap, hadde vi kun 5-6 eksportører. Samtidig med disse hendingene kom det krav fra Russland om at det måtte utstedes nye helseattester. Disse skulle lages slik at de ikke kunne forfalskes. I tillegg måtte de skannes og oversendes til russiske myndigheter fortløpende. Viderekom krav om plombering av biler som transporterer sjømat til Russland via EU land. Korte tidsfrister på gjennomføring av disse tiltak satte stort press på næringen og norske myndigheter. Forvirring nr 2 Den 24. oktober 2006 sender Landbruksdepartementet i Russland ut en fax til alle aktører i Norge som kan tolkes dit hen at det er full stopp i all import av norsk fisk. Selv om både norske og russiske myndigheter tilbakeviser en slik stopp er nok en gang forvirringen i bransjen stor. Dette forhold omfattet både de som arbeider kun med frys, og de som i tillegg kunne selge fersk fisk. Egentlig var dette tiltak allerede varslet om i brev som Mattilsynet mottok den 7. sept, men det er uvisst hvorfor signalene ikke ble tatt alvorlig nok fra norsk side. I brev fra Mattilsynet datert den 25. oktober konstateres at det i realiteten nå var slutt på eksport av norsk oppdrettsfisk for alle andre enn de få godkjente. Argumentene som ble brukt til å gjennomføre dette var nok en gang et ønske om å bedre matvaresikkerheten. Kontrollen med den norske eksporten av oppdrettsfisk var nå over på russiske hender. Samme framgangsmåte ble senere brukt mot Chilensk- og Færøyisk laks og ørret. Markedsadgangen begrenses Ved gjennomføringen av eksport- og importgodkjenning hadde Russland nå god kontroll på importen av oppdrettsfisk fra Norge. På norsk side var det i første rekke ikke godkjente pakkeanlegg med innfrysningskapasitet som nå virkelig fikk merke det nye importregime. Disse hadde hatt mulighet til å levere sin laks frossen fram til nå, men nå var det stopp. Samtidig mistet flere produsenter av ørret sitt viktigste marked. I noen tilfelle medførte dette ilegg av store bøter fra Fiskeridirektoratet pga overskridelser av MTB i I prinsippet kan man si at produsentene ble straffet fordi de ikke år i forveien hadde tatt høyde for at de kunne bli utestengt fra sitt viktigste marked. Samtidig er det verd å merke seg, med et lite unntak, at det ikke finnes noen anlegg som kun driver foredling på godkjenningslista. Dette medfører at store deler av vår foredlingsindustri har eksportforbud til Russland. De få unntak som finnes er de pakkeanlegg som er så heldige å ha et foredlingsanlegg med matchende pakkenummer. Etter en tid viste det seg at det var mulig å eksportere gode volum av ørret og laks, både fryst og ferskt til Ukraina. Landet har økt sin import betydelig de seneste år og er nå å betrakte som en svært viktig aktør for Norge. Ukraina har også økt sin betydning som importør av biprodukter så som bukliste året for de få Eksporten i 2006 viste en tilbakegang på ca tonn sammenlignet med Hele tilbakegangen kan forklares ut fra de innførte begrensningene på eksport av fersk fisk. Men allerede i 2007 ble det satt ny eksportrekord på oppdrettsfisk til Russland. Vi gikk inn i 2007 med 9 godkjente virksomheter. I begynnelsen av mars kom SF 222, Slakteriet AS inn på listen, så da var det i alt 10 anlegg med godkjenning. Men, bare noen dager senere ble tillatelsen til 2 anlegg opphevet midlertidig. I mai kom ett av disse inn på lista igjen og i juni fikk vi en nykommer i H 82, Bremnes Seashore AS. Over året varierte antallet mellom 8 og 10 anlegg, og disse stod for et eksportvolum som nærmet seg tonn. Aldri har vel et slikt stort volum til bare et land vært håndtert av så få pakkeanlegg og enda færre eksportører. På øyene Hitra og Frøya i Sør Trøndelag var det hele 3 pakkeanlegg med slik godkjenning i hele Hvor mange tusen tonn som alene gikk fra disse vet vi ikke, men trafikken av termobiler fra Øst Europa var og er fortsatt formidabel på riksvei 714. Skulle de heldige få fortsatt få lov å drive nærmest uten konkurranse? året for de noen flere Ved utgangen av januar 2008 besto listen av 16 anlegg. Et anlegg ble tatt av listen i mars, og et anlegg er ikke et lakseslakteri. I årets første 8-9 mnd hadde vi derfor i alt 14 aktører innen fersk og frossen oppdrettsfisk med adgang til Russland. Vi antar at eksportørkorpset ikke utgjorde flere enn 8-10 selskap. Eksporten i 2008 viser pånytt en solid oppgang. Særlig har eksporten fersk ørret vist kraftig vekst fra ca tonn i 2007 til over tonn i Samlet sett var eksporten av oppdrettsfisk ca tonn noe som utgjør en økning med ca tonn, eller 20 % sammenlignet med Nesten hele økningen skyldes stor framgang for fersk ørret. Tidlig på høsten 2008 så økningen ut til å bli over 30 %, men denne trenden holdt seg ikke ut året. Volumene flatet ut og fra og med oktober, og ble til slutt omtrent lik de vi hadde i Ser vi på eksporten av oppdrettsfisk samlet, både ferskt og fryst, er det kun Frankrike som i 2008 har tatt større volum, men Russland ligger like bak. Imidler- norsk sjømat

14 tid har Russland langt større prosentuell økning enn Frankrike og vil kanskje bli vår viktigste handelspartner på oppdrettet laks og ørret innen rimelig kort tid. Hvordan påvirker Russland prisen i EU? Det er ikke til å komme utenom at store volum laks og ørret til Russland har betydning for prissettingen i de øvrige markeder. Kanskje særlig påvirker dette prissettingen i EU. Den seneste tid har det fra EU-hold vært klaget over jo-jo priser. Svingningene fra uke til uke og innen samme uke, har vært ekstreme. Vi snakker gjerne om flere kroner pr kg den ene, eller andre retning. Dette gjentar seg i tillegg regelmessig. Prissvingninger har bransjen lært å leve med, men med de store utslag disse har hatt de seneste par år har de økonomiske konsekvenser av å bomme på prisnivået blitt dramatisk mye verre. Med dette følger en mye større grad av varsomhet og forsiktighet blant aktørene både innenlands og utenlands. Hva kan disse store svingningene skyldes og hvorfor er de så regelmessige? Mye av svaret tror vi ligger i vår eksport til Russland. Vi har tidligere vært inne på at det kun er et fåtall aktører både på eksport- og importsiden som har kunnet drive denne handelen. Med så få eksportører (8-10stk) og importører (det ble hevdet at det i realiteten kun var 4 godkjente importører) sier det seg selv at prismekanismene ikke fungerer optimalt. I dette ligger at store volum laks og ørret hver uke blir unndratt normal markedspåvirkning. Hadde det stoppet her kunne en hevdet at dette systemet tjente næringen totalt. Slik er det ikke. Prisnivået på fisk til Russland har stor innflytelse på prisen til oppdretter i Norge uansett hvilket marked den er tenkt til. Russland påvirker mao i betydelig grad til fastsettelse av kjøpsprisene for alle aktører i alle markeder. Når store volum fisk får en prising uten skikkelig markedspåvirkning, og samtidig har stor innflytelse på prisen til de øvrige markeder, fører dette til store svingninger. Balansegangen blir nesten umulig å identifisere, og utslagene blir deretter. For å minimalisere risikoen blir alle mer forsiktige noe som forsterker trenden. Alle skal vente til siste frist med å bestemme seg. Ved for lite fisk fyker prisen opp, og det motsatte skjer når det er overskudd. Russisk oppmykning I september 2008 begynte ting å skje. Først varslet Russland at 4 nye anlegg var godkjent slik at antallet nå var oppe i 19. Litt senere, i begynnelsen av oktober, ble antallet redusert til 18, da Feie Røykeri midlertidig gikk ut av lista pga brann i kontoranlegget. Det fjerde møte i den norsk-russiske arbeidsgruppen ble avsluttet i Kamtsjakta den 10. samme måned, og allerede den 11. kunne Mattilsynet informere om at russerne var innstilt på å inspisere de resterende anlegg i Norge innen utgangen av mars Det fantes allerede en liste med ca 40 anlegg som ønsket slik inspeksjon, og samtidig ble det gjort klart at det ikke var for sent for nye anlegg å melde seg på. La oss håpe det blir slik og at det samtidig åpnes for at flere importører på russisk side får sine sertifiseringer/godkjenninger for import. Først da kan vi si at forholdene er lagt til rette for en normalisering av eksporten og at klasseskillet er opphevet. Russiske myndigheter melder den 7. jan 2009 at Pundslett Laks as har fått godkjenning til eksport. Antall produsenter teller nå 20 stk. Fredag 16. januar signerer russiske veterinærmyndigheter en avtale med Mattilsynet om å overføre inspeksjonsansvaret til dem. En regner at dette nye regimet kan ta til i april Inspeksjonsrunden som var bebudet avsluttet i mars ble det derfor ikke noe av. Nå råder det i stedet stor usikkerhet om hva det russiske lovverket, som skal benyttes av Mattilsynet, inneholder og hvordan det skal praktiseres. Her trengs russisk eksperthjelp og det fort, hvis ikke tror vi den nye runden vil dra ut i tid. 5. februar får Mattilsynet beskjed fra Russland om at Grieg Seafood Finnmark as og nykommeren Pundslett Laks as er midlertidig suspendert. Årsaken til utestengelsen er uklar. Utviklingen videre Når dette skrives har vi ikke fått noen nye navn på vår liste over godkjente anlegg. Men, vi håper at de nye rundene gir oss langt flere godkjente slakteanlegg. I seg selv er dette ikke nok til å normalisere situasjonen på Russland. Vi trenger også flere eksportører og ikke minst flere godkjente importører. Kommer dette på plass er det hevet over en hver tvil at markedet i Russland fortsatt har potensial til å vokse ytterligere. Hvor grensen vil gå for metning er selvfølgelig avhengig av den økonomiske utvikling i landet. Men, det bor over 140 mill mennesker i Russland, og det er mere en dobbelt så mange som i Frankrike. Nabostaten Ukraina med 46 mill innbyggere begynner å vise samme takter som Russland på nittitallet. I 2008 vil vi eksportere for mer enn en milliard til Ukraina, og landet er allerede vårt nest viktigste ørretmarked. Sammen utgjør Russland/Ukraina en befolkning som er 2/5 av EUs. I EU konsumeres det alene ca tonn laks. Rent matematisk kan disse landene i fremtiden komme til å etterspørre tonn laks og ørret pr år. La oss håpe at klasseskillet snart blir opphevet, og at de som ønsker det kan delta i markedsarbeidet. Den globale finanskrise når Russland Den åpne og normaliserte russiske økonomi er utsatt for de samme markedskrefter som den vestlige noe som beviser at den er en del av den globale økonomien. Innledningsvis var vi innom rubelkrisa i 1998 og lærdommen fra den gang kan bli avgjørende for hvordan det går denne gangen. Forskjellene i økonomien fra den gang er store. Ikke minst når det kommer til valutareserver. Russlands store kapitalreserver vil bidra til å dempe effekten av krisa. Men, reservene er bygd i stor grad på oljeinntekter, og blir oljeprisen vedvarende lav vil selv den russiske økonomi få pustebesvær. Dette vil ramme den russiske middelklassen som i all vesentlig grad er kjøpere av den norske fisken. Norsk fiskeeksport vil merke dette ved at det først oppstår betalingsproblemer på importleddet. I neste omgang en opphoping av importert fisk, og til slutt en nedgang i etterspørselen. Der det vil brenne mest og høyest, er der hvor det er gitt eksportkreditter uten sikring. La oss håpe dette omfanget ikke er stort og at vi i skrivende stund har sett bunnen av krisa. Russlands betydning for norsk fiskeeksport er så stor at vi er ubekvemme med tanken på en nedtur i denne økonomien. 14 norsk sjømat

15 norsk sjømat

16 [ ] Tekst: Kristin Lauritzsen. Foto: Øystein Sandgren Hurtigruta eller vindmøller langs kysten? Sjømatdagene 2009 på Rica Hell Hotell Værnes ble nylig avviklet, men det var på hengende håret at flott sjømat til konferansemiddagen kom fram i tide. NSL bedriftene ville bidra med sjømatprodukter, men Hurtigruta innstilte anløpene. At Hurtigruta kan gå på grunn, erfarte vi nettopp i Trondheim havn. Vær og vind kan ingen råde over, men penger til drift, vedlikehold og sikring av Hurtigrutas daglige anløp, kan den norske stat sørge for via Statsbudsjettet. Under den politiske debatten til Sjømatdagene 2009, kom det fram at de fleste politiske partiene står bak driften av Hurtigruta. Nettopp fordi den spiller en så avgjørende rolle for sjømatprodusentene langs kysten. Mange er helt avhengige av de daglige Hurtigruteanløpene for å kunne levere varer med optimal kvalitet til kundene. Skal sjømatprodusentene overleve, må de kunne stole på Hurtigruta. Det handler om å bygge et godt omdømme på en trygg og forutsigbar virksomhet. Lars Erik Mørk fra rådgivningsfirmaet JKL Group AS holdt et engasjerende foredrag om temaet omdømmebygging, som ble svært godt mottatt av publikum under Sjømatdagene Han viste hvor fort en bedrift kan miste sitt gode omdømme og hvor nødvendig det er å bygge omdømmet sitt hver eneste dag, år ut og år inn. Jahn Petter Johnsen ved Norges Fiskerihøgskole snakket om temaet rekruttering av personell til fiskeriene. Han presenterte en undersøkelse av behovene til flåteleddet. Hovedpoenget var at livskraftig kystsamfunn er den viktigste faktoren for å rekruttere personell til fiskeriene. Altså spiller Hurtigruta indirekte en nøkkelrolle når det gjelder å rekruttere folk til bransjen. Sett i lys av dette, er det underlig at Hurtigruta stadig vekk innstiller sine anløp på grunn av teknisk vedlikehold eller mangel på operative skip. Dette skjer samtidig som det offentlige finansierer utstrakt utbygging av vindmøller langs kysten. Hovedutbygger av vindkraften i Norge er Enova. Man kan lure på om Enova noen ganger vurderer egen virksomhet i lys av et Hurtigrute-perspektiv? Hvilke konsekvenser vil vindmøller på 16 norsk sjømat

17 hvert nes, holme eller skjær langs kysten få for omdømmet til Hurtigruta? Der vinden blåser kraftigst, vil møllene kunne produsere mest strøm. Vindkraftanleggene vil bestå av opp mot 100 vindturbiner og de største turbinene vil være opp til 140 meter høye. Til sammenligning er Oslo Plaza Hotell 117 meter høyt. Det kreves dessuten veier og kraftledninger for å overføre strømmen fra vindmøllene og inn til hovedstrømnettet. Dette vil føre til at kystlandskapet blir kraftig forandret visuelt. Jeg våger å spå at Hurtigruteturismen som i dag er basert på Norges uberørte kystlandskap, raskt vil dale etter hvert som vindmøllene dukker opp i kystsonen. Da vil Hurtigruta få ytterligere problemer med å dekke inn kostnadene til drift, vedlikehold og jevnlige anløp. Norge er i en særstilling når det gjelder energikilder. Vi har store vannkraft-, oljeog gass- ressurser. Ved opprusting av allerede etablerte vannkraftverk og en videre utbygging av det elektriske overføringsnettet, vil man kunne hente ut to-tre ganger så mye energi som myndighetenes mål for energiproduksjon er for 2010, i følge Norges Naturvernforbund. Det finnes dessuten et ubenyttet enøkpotensiale i Norge, som kan redusere dagens forbruk med inntil 15 prosent. Dersom klimaprognosene med et mildere og våtere vær slår til, vil vannmagasinene også bli fullere. Norge er i stor grad selvforsynt med energi. Problemet er at vi eksporterer overskuddsenergien ut av landet når vannmagasinene er fulle. Dette for å tjene mest mulig penger fra nabolandene som er villige til å betale høy pris for strømmen. Et mangelfullt overføringsnett innad i Norge, er også en del av forklaringen på energieksporten over landegrensene. Dagens energipolitikk legger opp til en kontinuerlig eksport av overskuddsenergi, noe som gir et feilaktig inntrykk av det faktiske energibehovet for Norge. Folk flest har en oppfatning av at vi har et behov for å øke energiproduksjonen. Den storstilte offentlige vindkraftutbyggingen i regi av Enova er basert på denne misforståelsen og på en estimert økning av energiforbruket i Norge. Tilhengere av vindkraft argumenterer med at den bidrar til produksjon av CO 2 nøytral energi. Når vindmøller blir bygget på myrområder, som for eksempel på Andøya i Nordland, vil store mengder klimagasser bli frigjort fra myrområdet når det blir gravet opp og vindkraftanlegget bygget ut. Myr binder klimagasser som metan og lignende organiske gasser. Dessuten bidrar selve produksjonen av vindturbinene til CO 2 utslipp. Etableringen av vindkraftanlegg kan fort vise seg å gi et negativt miljøregnskap totalt sett. Energiutnyttelsen pr. vindmølle er også avhengig av en kraftig utbygging av overføringsnettet fra kystsonen og inn i landet. Dette fordi vindkraften ikke kan magasineres opp der den blir produsert, men må transporteres videre for å bli utnyttet. Sammenholder vi nytteeffektene fra vindmøllene med en rekke negative konsekvenser som; redusert visuell naturopplevelse av kystlandskapet, redusert turisme, truet drift av Hurtigruta, skader på og redusert bestand av havørn, hubro, fisk og sjøliv i kystsonen, vil mange av oss gi vindkraften strykkarakter, både på miljøog helhetsregnskapet. Svaret på spørsmålet Hurtigruta eller vindmøller langs kysten? blir da et Leve Hurtigruta! norsk sjømat

18 Reinskjæring av laksefilet på Leines Seafood. Singelpakkede porsjonsfileter av laks. 18 norsk sjømat

19 [ ] Tekst og foto: Kristin Sæther [ marked ] Leines Seafood: I posisjon for porsjoner Leine Seafood AS driver høyforedling av laks på Helgeland. Det byr på flere utfordringer. Eierne er likevel optimistiske med tanke på framtida. I hjertet av Helgeland finner vi basen til selskapet Salmus AS. Området er kjent for fantastisk naturskjønnhet, men også for mulighetene geografien gir for bruk av naturen. Salmus AS er et familieeid og familiedrevet selskap, som ønsker å gjøre det beste ut av de naturlige forutsetningene til å produsere topp kvalitetsprodukt fra lokale råvarer, oppdrettet og prosessert av lokale mennesker med erfaring fra bruk av sjøen. Dette mener selskapet til sammen skaper lokal verdi og positive resultater for samfunnet. Produksjonsselskapet i Salmus AS, Leines Seafood AS, er drivkraften bak disse aktivitetene. Selskapets visjon, Seafood Inspiration from 66 degrees North, Sjømatinspirasjon fra 66 grader nord, er å skape grunnlag for matopplevelser for hjem verden over, gjennom å tilby de beste kvalitetsprodukt fra de uforurensede vann i Arktis. Det er Matthias Gardarsson som sammen med kona Elisabeth Brandser og sønnen Kristian Matthiasson har bygd opp Leines Seafood og Salmus. Men flere av dagens nøkkelpersonell og medarbeidere var også med da Matthias i 1991 startet med videreforedling av laks på Leines. I dag driver Leines Seafood høyforedling av laks i produksjonslokalene på Leines med om lag 70 fast ansatte i produksjonen. Høyforedlete lakseprodukter Hovedproduktet til Leines Seafood er singelpakkede porsjonsfileter av laks. Gjennom holdingsselskapet Salmus selges produktene til kresne kunder i Europa. I tillegg selges både hoder, rygger og avskjær til egne segment. - Vi har målsetting om høyest mulig utnyttelse av råstoffet, forteller Gardarsson. Vi har kommet langt, men det er likevel forbedringspotensial, fremholder han. Leines Seafood har også stort fokus på produktutvikling. Et av produktene de har utviklet er seafood mix, som er en 800 g stor pakke med biter både av laks, sei og blåskjell. Vi tipper den ville blitt en slager for alle fiskesuppeelskere hvis produktet var tilgjengelig i butikkenes frysedisker. Utfordringer for foredlingsindustrien Når det snakkes og skrives om fiskeindustri, både foredling av hvitfisk og av laks, er det tydelig at en stadig mindre andel foredles i Norge. Av og til kan man få inntrykk av at det ansees som best å sende råvaren til Asia for foredling, før den skipes tilbake til Norge for å spises. Hvordan er det å drive med videreforedling i Norge? spør vi. - Fokus på detaljer, stadig forbedringer og utvikling av bedriften er viktige stikkord, sier Gardarsson. Høy effektivitet og stor utnyttelse av råstoffet er en forutsetning i verdens dyreste land. Men den største utfordringen er råstoffprisen. Leines Seafood har langsiktige avtaler om levering av laks fra det Lovundbaserte selskapet Nova Sea. Likevel må en stor andel av råstoffet kjøpes i spotmarkedet. - Oppdretterne vil selvfølgelig selge til markedspris. Våre langsiktige kontrakter innebærer imidlertid at vi må levere våre produkter til fast pris. Store svingninger er derfor vårt største usikkerhetsmoment, forteller Gardarsson. De store kjedene i Europa stiller krav om langsiktighet og leveringsdyktighet. Dette må vi forholde oss til, men det ideelle hadde vært at vi kunne kjøpe råstoff til produksjonskost + en avanse. Det hadde vært enklere for oss å forholde oss til, forklarer Gardarsson. En annen utfordring er de norske kjedene. Leines Seafood får ikke solgt sine produkter i nærmarkedet fordi nesten alle butikker i dag er organisert i en kjede, og disse har egne kontrakter. Det norske mar- Matthias Gardarsson er daglig leder i Leines Seafood AS. kedet for lakseporsjoner har vokst enormt de siste årene. Men konkurransen er tøff og det er mange om beinet. Det er et paradoks at det er bedre tilgang på lakseporsjoner med base i norsk råvare som er pakket i Asia i butikkene i Sandnessjøen, enn lakseproduktene som er produsert et steinkast unna. Optimisme Det er likevel optimisme i Leines Seafood. I 2009 skal produksjonen øke, noe som betyr tilsetting av flere medarbeidere. Som før må alle råvarene kjøpes fra andre, delvis på faste kontrakter, delvis i det frie marked. Gardarsson understreker at en av selskapets største utfordringer er å redusere risikoen m.h.t. råvare og råvarepriser. - Vi vil derfor søke om laksekonsesjoner i år for å få bedre kontroll med råvaretilgangen i fremtiden, men produksjon av egne råvarer er ikke et tema på kort sikt. Vi skal hente laksen på Helgeland, hovedsakelig fra Lovund, avslutter Gardarsson. norsk sjømat

20 Fosfater i sjømat Når man hører ordet fosfater kan man fort begynne å tenke på ordet foss eller fossefall. Denne assosiasjonen er riktig fordi fosfater er nødvendige for å skape liv. De er involvert i alle energiproduserende reaksjoner i levende organismer. Vi kan derfor kalle dem for kraft-kjemikalier analoge med fossefall. Med jevne mellomrom diskuterer forvaltningen og sjømatbransjen hvilke funksjoner fosfater har og bør ha som tilsetting ved industriell framstilling av sjømat. Denne artikkelen har til hensikt å redegjøre for de viktigste funksjonene fosfater har og hvilke sjømatprodukter de vanligvis blir tilsatt. Fosfat i levende organismer Nukleotider vist i illustrasjon 1 til høyre, utgjør grunnenheten ved genetisk reproduksjon og reparasjon av skadet vev hos levende celler. Vi ser her at fosfat utgjør en av tre hovedbestanddeler i nukleotidet. Fosfater er også nødvendige deltagere i enzymatiske reaksjoner hvor karbohydrater, fett og proteiner blir dannet og ved dannelse av hjerne-, muskel- og skjellettvev. Den levende organismen tar opp fosfater hovedsaklig i form av et fosfat-ion det vil si et elektrisk ladet fosfatmolekyl, se illustrasjon 2. Ingen levende organismer er i stand til å skape fosfat-ioner på egen hånd. De må derfor bli absorbert via maten som vi spiser. Fosfater er naturlige bestanddeler i nesten alle dagligvarer. Det er omtrent umulig å spise mat fra levende organismer uten samtidig å få i seg fosfat. Tabellen til høyre viser normale fosfatnivå hos en rekke phosphate sugar nucleotide base nucleoside Illustrasjon 1: Skjematisk framstilling av et nukleotid (genmateriale). phosphoric acid orthophosphate pyrophosphate tripolyphosphate higher polyphosphate Illustrasjon 2. Ulike fosfattyper med ulikt antall aktive fosfat-ioner. Kilde: Ellinger, matvarer, som bekrefter denne påstanden. Blant animalske produkter har ost det høyeste fosfatinnholdet etterfulgt av sjømat. Blant kornsortene har havremel det høyeste fosfatinnholdet. Matvare Normalt fosfatinnhold: mg/100 g Beter 41 ±1,1 Gulrøtter 40 ±1,2 Poteter 56 ±0,8 Løk 33 ±1,1 Brokkoli 72 ±2,3 Kål 30 ±0,6 Salat 28 ±0,9 Epler 11 ±0,17 Appelsiner 21 ±0,5 Appelsinjuice 17 ±0,4 Fersken 18 ±0,55 Mais 120 ±1,8 Havremel 395 ±14,9 Hvetemel 101 ±2,1 Hvitt brød 97 ±2,0 Melk 93 ±0,3 Cheddar ost 524 ±1,4 Egg 224 ±1,4 Mager biff 204 ±2,5 Sjømat Tabell. Normalt innhold av fosfat i ulike næringsmidler. Kilde: Ellinger, norsk sjømat

21 [ ] Tekst og modifiserte illustrasjoner: Kristin Lauritzsen Hvorfor ønsker matindustrien å tilsette mer fosfat enn naturlig innhold i marint råstoff? Rett etter at fisken eller skalldyret er avlivet, skjer en rekke komplekse forandringer på overflaten og i den spiselige delen, som etterhvert reduserer kvaliteten på sluttproduktet. Endringene er biokjemiske, oksydative(harskning) og mikrobielle. Ved å bremse ned naturlige nedbrytingsprosesser ved fosfattilsetting til råstoffet, kan man i større grad bevare kvaliteten gjennom foredlingsprosessen fram til ferdigproduktet. Fosfattilsettingens vanligste virkninger: øker bufferkapasiteten binder uønskede metaller og hindrer oksidasjon/harskning og misfarging øker vannbindingsevnen erstatter NaCl-tilsetting ved bearbeiding reduserer drypptap ved tining etter fryselagring konserverer sjømat (bremser harskning, mikrobiell vekst og fryselagringsskader) konserverer naturlig farge på produktet forbedrer tekstur og smak på produktet stabiliserer emulsjoner i bearbeidet sjømat forhindrer dannelse av hvite flekker i hermetiske produkter Ulike fosfattyper Det finnes en rekke forskjellige fosfattyper som tilsettes ved industriell framstilling av sjømat. Fosfattypene grupperes hovedsaklig etter hvor mange aktive fosfationer som er i molekylet (orto-/mono-, di-, tri-, polyfosfater) og hvilken ph-effekt de har på produktet. Jevnfør illustrasjon 2 foran. buffering capacity sequestering properties hydration (specific for casein, meat protein) Figur 1. viser en sammenligning av virkemåten til de mest brukte fosfatene ved tilsetting i sjømat. Mono-fosfatene er mest effektive når det gjelder å øke bufferkapasiteten til produktet. Det vil si evnen til å holde ph konstant på et ønsket nivå. Etter hvert som antall fosfatgrupper øker i fosfatmolekylet, avtar evnen til å øke bufferkapasiteten. Evnen til å binde uønskede metall-ioner øker derimot med økende antall fosfatgrupper. Poly-fosfater er derfor de mest effektive metallbinderne blant fosfatene, se illustrasjon 3. Vannbindingsevnen (hydration) økes best ved å tilsette di-fosfater. Effekten av en moderat tilsetting av fosfat eller økt ionestyrke på vannbindingsevnen til muskelproteiner, er vist i figur 2. Illustrasjon 4 viser fosfatenes Bound water, related to muscle (%) ph Figur 2. Virkningen av å tilsette fosfat/øke ionestyrken på vannbindingsevnen (y-aksen) til muskelproteiner. Kilde:Hamm,1975. Uten tilsatt fosfat Med fosfat/økt ionestyrke Monophosphate Diphosphate Triphosphate Polyphosphate Figur 1. Størrelsen på de blå arealene viser effektene til de ulike fosfattypene på sjømat. Sequestering properties betyr metallbindeevne. Hydration betyr vannbindingsevne. Kilde: Oetker, Illustrasjon 3. Metaller som kan bindes: Fe2+/Fe3+/Cu2+/Cu+/Mg2+ Illustrasjon 4. Emulsjon hvor fosfater har stabiliserende virkning, merket med piler. stabiliserende virkning på fettemulsjoner i bearbeidet sjømat. Polyfosfater er den fosfattypen som har best evne til å stabilisere emulsjoner. Tilsetting av fosfat til sjømat Fosfater blir ofte tilsatt ved framstilling av følgende typer sjømatprodukter: reker kamskjell, hummer blåskjell fiskefilet fiskepudding røkt fisk blekksprut surimi, skalldyranaloger saltet fisk marinert fiskefilet Her brukes fosfat ved is-framstilling, dypping, vasking, glasering, marinering, spraying, tromling, injeksjon og i tørre saltblandinger. Myndighetenes krav Tilsetningsstoffer er stoffer som tilføres næringsmidler på grunn av et teknologisk behov ved framstilling, bearbeiding, pakking, transport og oppbevaring. Kun tilsetningsstoffer som er godkjent av Statens næringsmiddeltilsyn kan brukes. norsk sjømat

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene

Ukerapport laks. Uke 35, 2011. Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Uke 35, 2011 Ukerapport laks Svak økning i spotprisene, men fall i forwardprisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 33 10. august Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene

Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene Uke 34, 2011 Ukerapport laks Stabilt lave priser gjennom uken og forventning om fortsatt lave priser. Kraftig fall i forwardprisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M.

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Uke 36, 2011 Ukerapport laks Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer

Resirkulering av vann i oppdrett

Resirkulering av vann i oppdrett ulering av vann i oppdrett Status for oppdrett av laks Etablering av nytt fagforum Yngve Ulgenes SINTEF Vann og miljø tlf 73 59 23 81 yngve.ulgenes@sintef.no www.sintef.no 1 Litt historie Kort om dagens

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Uke 41, 2011 Ukerapport laks Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 22 2013. Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg

Ukerapport laks. Uke 22 2013. Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg Uke 22 2013 Ukerapport laks Prisene faller noe tilbake og når nivåer rundt 40 kr/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Ukerapport laks Alle priser faller. Spotprisen er under produksjonskost for flere aktører

Ukerapport laks Alle priser faller. Spotprisen er under produksjonskost for flere aktører Uke 33, 2011 Ukerapport laks Alle priser faller. Spotprisen er under produksjonskost for flere aktører Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2011 Veien videre Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hva vi har fått til så langt Markant forbedring i sykdomsbildet Fra 20 tilfelle av Francisella i 2009 til 3 i 2010. Dypere

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 9 2012. Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8

Ukerapport laks. Uke 9 2012. Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8 Uke 9 212 Ukerapport laks Lakseprisene svakt ned til 28 NOK/kg Fantastiske eksporttall: Opp 37% å/å i uke 8 Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob.

Detaljer

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? 2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2014 Rica Hell, Stjørdal 21. Januar - 2014 Spørsmål til salen: Hva er dette? Sjømat-Norge - 2013 Norsk sjømatnæring

Detaljer

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser. Volumstrategi Høy effektivitet Lave kostnader per enhet produsert «God nok» kvalitet Norsk fiskeindustri har hovedsakelig en volumstrategi. En av årsakene er lite forutsigbar kvalitet. Klarer ikke å være

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no September 25. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 661 000 tonn

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Narvik 19. januar 2015

Narvik 19. januar 2015 Narvik 19. januar 2015 Over snittet verdiskaping/krone På snittet lønnsvekst Svak omsetningsvekst Svak utvikling i filialer Svak driftsmargin Utfordringer med sysselsetting og befolkning + 0,9 % befolkning

Detaljer

Innfrysing & opptining Mattilsynet ønskedrøm for sikker mat. Sjømatseminar Ålesund, 22. august 2012 Johan Fredrik Dahle

Innfrysing & opptining Mattilsynet ønskedrøm for sikker mat. Sjømatseminar Ålesund, 22. august 2012 Johan Fredrik Dahle Innfrysing & opptining Mattilsynet ønskedrøm for sikker mat Sjømatseminar Ålesund, 22. august 2012 Johan Fredrik Dahle Icefresh konseptet Spesialisert distribusjonskonsept for sjømat som løser grunnleggende

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Produksjonsop+malisering Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Midt- Norsk Havbruk Fra Osen i S- Tr.lag 0l Nordlandsgrensa Alle ledd i verdikjeden Fra rogn 0l marked Midt- Norsk

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Laksenæringen inn i en ny epoke! Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? ØKENDE USIKKERHET I BRASIL Lav økonomisk vekst 0,9%% i 2012 og forventninger om 2,5% i år Høy inflasjon Opp mot 6.5% Økende rentenivå for å holde prisveksten under

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Navn og beskrivelse

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett Sats på torsk 9.feb. 2011 Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett..sett litt i sammenheng med oppdrett av andre marine fiskeslag i Europa og Asia. Finn Chr

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36 2012. Prisene trender ned: 26 NOK/kg? Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 36 2012. Prisene trender ned: 26 NOK/kg? Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 36 2012 Ukerapport laks Prisene trender ned: 26 NOK/kg? Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 4 2013. Prisene faller mot 34 NOK/kg. Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 4 2013. Prisene faller mot 34 NOK/kg. Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 4 2013 Ukerapport laks Prisene faller mot 34 NOK/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Export Council Anders M. Gjendemsjø Analysesjef Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 40, 2011. Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg

Ukerapport laks. Uke 40, 2011. Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg Uke 40, 2011 Ukerapport laks Årets laveste priser forventes neste uke: 18-19 NOK/kg Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Production of Atlantic salmon 1990-1999.

Production of Atlantic salmon 1990-1999. /DNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJHQÃÃÃHQÃRYHUVLNWÃ /DUVÃ/LDE Ã ÃEOHÃHQGDÃHWÃUHNRUGnUÃIRUÃQRUVNÃODNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJÃ 6DOJVNYDQWXPHWÃIRUÃODNVÃ NWHÃPHGÃFDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃÈÃWLOÃ FDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃ)RUÃ UUHWÃYDUÃ NQLQJHQÃQRHÃPLQGUHÃFDÃÃ

Detaljer

Tilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi.

Tilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi. Caseoppgave Første spadetak for å etablere fabrikken i Sauda ble tatt i 1915. Grunnene til at det amerikanske selskapet Union Carbide valgte å etablere en fabrikk i Sauda var: Tilgangen til sjø som muliggjorde

Detaljer