Endelig tillatelse for midlertidig anlegg for bruk av flyveaske i forsøk med CO2 fra røykgass

Transkript

1 NOAH AS Oslo, Deres ref.: K. Hansen Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/6768 Saksbehandler: Ellen Margrethe Svinndal Endelig tillatelse for midlertidig anlegg for bruk av flyveaske i forsøk med CO2 fra røykgass Miljødirektoratet har ferdigbehandlet søknad fra NOAH og har besluttet å gi tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven på visse vilkår. Tillatelsen gjelder gjennomføring av forsøk med røykgass og flyveaske i Dalen pukkverk. Det skal betales gebyr for tillatelsen. Vedtaket, herunder vedtaket om gebyr, kan påklages innen tre uker. Miljødirektoratet viser til: Søknad om tillatelse til gjennomføring av forsøkt med røykgass og flyveaske i Dalen pukkverk, datert 11. juli Høringsuttalelser og NOAHs kommentar til høringsuttalelsene. NOAH kommentarer til utkast til tillatelse, datert 23. februar Søknaden fra bedriften NOAH søker om tillatelse til å gjennomføre et forsøk hvor flyveaske fra avfallsforbrenningsanlegg skal benyttes til fangst av CO 2 fra røykgassutslippet ved Norcems sementfabrikk i Brevik. Anlegget skal ligge i Dalen pukkverk. I 2015 ble det gjennomført et testprogram i mindre omfang på samme sted. Det ble bygd en reaktor for å teste om CO 2 i røykgassen kan benyttes til stabilisering av flyveasken. Forsøket var vellykket og det er nå behov for å teste samme prosess i et oppskalert anlegg. Det er en planlagt å bruke en batchreaktor med kapasitet til å behandle 9 tonn flyveaske pr. batch. Flyveaske og CO 2 føres inn i den lukkede reaktoren. Reaktorene har undertrykk slik at gass ikke kan lekke ut. Etter at prosessen er ferdig, tømmes karbonatisert flyveaske direkte fra bunnen av reaktoren og til en container. Gassen ledes ut av reaktoren. Konsentrasjonen av CO 2 i gassen vil være ca. halvparten av det som Norcem normalt slipper ut. Innholdet av SO 2 og NO x vil være redusert med %. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se

2 NOAH planlegger å behandle tonn flyveaske pr. dag og det er lagt opp til en testperiode på 7 måneder. Det er planlagt å behandle inntil 6000 tonn flyveaske i løpet av denne perioden. Basert på erfaringer fra tidligere forsøksprosjekt er det potensiale for å binde tonn CO 2. All forbehandling av flyveaske vil skje på Langøya og flyveasken vil bli transportert tilbake dit etter forsøket er gjennomført. Transport av flyveaske til og fra anlegget vil skje med krokcontainer på bil. Det ble opprinnelig søkt om å lagre maksimalt 500 tonn flyveaske på testområdet. I kommentar til utkastet, endrer bedriften mengden til 100 tonn. Det er redegjort nærmere for dette under punktet der NOAH kommenterer høringsuttalelsene. NOAH stiller en finansiell sikkerhet på kr for å dekke alle relevante kostnader knyttet til håndtering av flyveaske og opprydding av testområdet. Det er gjennomført en miljørisikoanalyse som viser at det ikke vil være utslipp til luft, vann eller grunn. Det er ikke avdekket andre miljøkonsekvenser enn utslipp fra transport til og fra anlegget. NOAH viser til at testforsøket er viktig for å kunne utvikle et fullskalaanlegg for fangst av CO 2 fra industrielle punktutslipp. Målsetningen er at metoden skal være kommersiell utnyttbar. Innkomne høringsuttalelser Søknaden har vært på høring i Norsk Lysingsblad, Telemarksavisa, Varden og Porsgrunn Dagblad. Den har i tillegg vært sendt til berørte naboer, i hovedsak via velforeninger, til kommunen og relevante etater og organisasjoner. Det kom inn 48 høringssvar hvorav 4 stykker var fra samme avsender. Porsgrunn kommune uttalte av kommune ønsker å tilrettelegge for forskning som kan være med på å redusere CO 2 -utslipp fra industrien. Kommunen er derfor innstilt på at det i en begrenset periode vil kunne være akseptabelt å mellomlagre flyveaske for å teste ut ny behandlingsmetode. De understreker at det ikke er akseptabelt å benytte området til behandling og lagring av avfall på permanent basis. Kommunen ber om at det stilles krav om at mellomlagring av karbonatisert flyveaske skjer i en lukket container og ikke i telt, som foreslått i søknaden. I etterkant av høringsrunden kom kommunen med et tillegg til sin høringsuttalelse. Her ba de om at tiltaket blir vurdert etter storulykkeforskriften. De ba også om at det blir stilt vilkår om at en eventuell tillatelse etter forurensningsloven ikke kan gjelde før eventuell tillatelse fra kommunen etter planog bygningsloven foreligger. De fleste høringssvarene uttrykker stor skepsis til etablering av testanlegget og mange ber om at Miljødirektoratet avslår søknaden. Mange mener dette er en forløper til et nytt farlig avfallsdeponi og peker på at økonomiske interesser ikke må gå foran befolkningen i Brevik. Det vises til at området allerede er belastet med lukt, støv og annen forurensning. Det refereres til intensjonen i globalt regelverk og til brudd på bl.a. Grunnloven, forurensningsloven, avfallsdirektivet, Baselkonvensjonen og dommer i EU-domstolen. For øvrig trekkes følgende forhold frem: 1. Metode og lokalisering: mange har stilt spørsmålstegn ved nytten av prosjektet da man mener at metoden som NOAH skal prøve ut, er utdatert og ikke i tråd med sirkulær økonomi. Mange Side 2 av 9

3 mener at det er mer hensiktsmessig å frakte CO 2 i gassbeholdere til Langøya slik at forsøket kan finne sted der, lenger unna folk. Mange viser også til at forsøket bare fanger en liten del av Norcems CO 2 - utslipp og at det i forhold til denne lille andelen kreves store mengder flyveaske som må fraktes langt. 2. Det vises til at asken heller bør gjenvinnes og sink og tungmetaller fjernes slik at mengden til deponi minker. 3. Mange peker på at det vil slippes ut mye CO 2 pga. transport og at dette må tas med i CO 2 - regnskapet.det er også bekymring for ulykker i forbindelse med transporten. Noen er også bekymret for transport sjøveien. 4. En stor andel av høringsuttalelsene viser til at det er stor fare for at asken blir liggende permanent i området. De uttrykker bekymring for at gjennomføring av forsøket er en snikinnføring av deponi for farlig avfall i Dalen gruver. 5. Mange viser til store støv-, lukt- og støyplager som allerede er til sjenanse i Brevik og man er redde for at forsøksanlegget vil bidra i negativ retning. Kommentarer fra NOAH på høringsuttalelsene På grunn av den store mengden høringsuttalelser og at mange tema er gjentakende, har NOAH fått oversendt 5 av høringsuttalelsene til uttalelse. Øvrige høringsinnspill har vært tilgjengelige via vår nettside. De 5 uttalelsene gjenspeiler i stor grad innholdet i de fleste innspillene. I tillegg har NOAH fått oversendt de 5 oppsummeringspunktene ovenfor. I sin tilbakemelding avviser de at forsøket er et første trinn i en snikinnføring av deponi for farlig avfall i Dalen gruver. I den saken forholder de seg til vedtaket i Porsgrunn kommune og prosessen som Klima- og miljødepartementet har satt i gang. Forsøket er lagt til Norcems fabrikk i Breviks fordi dette representerer et av Norges største punktutslipp av CO 2 samtidig som lokaliteten ligger kort vei fra NOAHs anlegg og kompetansemiljø på Langøya. Norcem arbeider også parallelt med en rekke alternativer for å redusere sitt CO 2 -utslipp, men dette har ikke relevans for forsøket. Til Porsgrunn kommunes innspill om vurdering etter storulykkeforskriften har NOAH følgende kommentar: Etter at søknaden ble oversendt, har NOAH arbeidet med detaljering av testanlegget og optimalisering av transporten. De ser at behovet for lagring av flyveaske på anlegget ikke er så stort som først anslått. De oppgir at det maksimalt vil være 72 tonn flyveaske ved anlegget samtidig. For å ha noe fleksibilitet i forhold til eventuelle forsinkelser i forbindelse med transportlogistikk, er det behov for å lagre inntil 100 tonn flyveaske samtidig. Denne mengden vil ikke medføre at bestemmelsene i storulykkeforskriften utløses. NOAH har følgende tilbakemelding på høringsinnspillene: 1. NOAH avviser at metoden er utdatert. Det er en prosess som er under utvikling og i tråd med prinsippet om Best Available Techniques. Målsetningen er at metoden skal være kommersiell utnyttbar og resultatene vil brukes for prosessdesign, utarbeidelse av dimensjoneringskriterier og gi føringer for materialkrav for ulike prosesstrinn. Testforsøk med gassflasker med CO 2 er allerede gjennomført på NOAH laboratorium. Det er nå er behov for å prøve ut i større skala da småskalaforsøk ikke gir godt nok grunnlag for målsetningene som er beskrevet ovenfor. Side 3 av 9

4 Det er riktig at forsøket kun vil redusere en liten andel av CO 2 utslippet (til Norcem) da det kun er søkt om et tidsbegrenset forsøk med en begrenset mengde flyveaske. 2. NOAH har som målsetting å gjenvinne 25 % av mottatt mengde uorganisk avfall innen De ser ingen motstrid mellom forsøket og arbeidet med metoder for gjenvinning av avfall. 3. Bekymring for transport sjøveien er grunnløs. All transport vil skje med bil. Det er ikke utarbeidet CO 2 -regnskap for prosjektet da det er tidsavgrenset og med lite omfang. Transporten vil kun omfatte 1-2 biler pr. dag som testanlegget er i drift. I tillegg kommer trafikk knyttet til driftsoperatører og maskinfører. 4. All flyveaske vil fraktes bort fra området. NOAH stiller finansiell garanti som Miljødirektoratet kan benytte til å dekke kostnader dersom området ikke er tilfredsstillende ryddet. 5. Testen vil ikke medføre økning i dagens utslipp i området. NOAH viser til spredningsberegning utført av SINTEF Molab. Forsøket vil redusere utslippet av CO 2, SO 2 og NO x i den tiden testanlegget er i drift. Frakt av flyveaske vil skje i lukkede containere slik at det er liten risiko for støving. Testen vil foregå på avskjermet areal i bruddet på Norcems området og NOAH kan ikke se at det vil oppstå sjenanse som følge av støv eller støy. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte vilkår Vurdering av mulige utslipp fra anlegget Bedriften oppgir at oppskalering av prosjektet ikke vil ha betydning for utslipp fra anlegget. Dette fordi det ikke er prosesser som gir nye utslipp til luft, vann eller grunn. Avgassen som brukes for deretter å slippes ut, er den samme som Norcem uansett vil slippe ut fra sin produksjon. I perioden forsøket pågår, vil imidlertid utslippspunktet flyttes. Det er derfor gjort spredningsberegninger for nytt, midlertidig avkast siden flyttingen åpner for at utslippet spres på en annen måte enn normalt. Beregningene viser at utslippsnivåene ved de nærmeste bolighusene vil ligge langt under luftkvalitetskriteriene som er satt for å ivareta helse. Det innebærer at midlertidig flytting av avkastet ikke vil ha negativ helseeffekt for beboere i nærheten. Forsøket vil også føre til at mengden av CO 2, SO 2 og NO x reduseres. Ukontrollert utslipp av gasser fra reaktorene forhindres ved kontrollert undertrykk og sikkerhetssystemer som sørger for at gasstrømmen kjøles og reaktoren stoppes automatisk ved feil eller for lite undertrykk. Slik forsøket er beskrevet vil det ikke bidra til å øke utslippene i området men tvert imot bidra til å bedre luftkvaliteten i området så lenge det pågår. Lagring og flytting av flyveaske NOAH har redegjort for risikomomenter for spill av flyveaske i oppsummert risikoanalyse for anlegget og skisserer tiltak for å motvirke dette. Asken vil transporteres i lukket container fra Langøya til Brevik og den vil lagres under tak ved anlegget. Transportbånd vil være overdekket og reaktorene er lukket. Anlegget er planlagt på fast dekke og for å sikre at eventuelt søl blir fjernet har vi stilt krav om at det skal være jevnlige rutiner for å feie opp flyveaske på anlegget dersom det har oppstått søl. Det har også vært utrykt bekymring for at lagring av flyveaske i telt er usikkert og at teltet kan bli tatt av sterk vind. NOAH opplyser pr. telefon at telt vil bli forsvarlig forankret. Kommunen har bedt om at mellomlagring av karbonatisert aske skjer i en lukket container og ikke i telt. Vi har stilt funksjonskrav om at asken skal lagres slik at det ikke oppstår forurensning til luft, vann eller grunn. Basert på oversendt beskrivelse av rutiner og anlegg er det etter Miljødirektoratets vurdering Side 4 av 9

5 mindre sannsynlighet for miljøskade som følge av søl med flyveaske. Anlegget vil også være godt skjermet for vær og vind i et steinbrudd. Vi forutsetter at NOAH til enhver tid gjør nødvendige tiltak for å sikre anlegget. For å sikre at det ikke blir liggende aske eller annet avfall igjen på stedet etter at forsøket er ferdig, har Miljødirektoratet gitt krav om at NOAH stiller en finansiell garanti. Garantien skal disponeres av Miljødirektoratet og skal være tilstrekkelig til å finansiere eventuell opprydding dersom NOAH går konkurs eller av andre årsaker ikke rydder området. Transport Mange av høringsinnspillene peker på ulemper knyttet til transporten av flyveaske mellom Langøya og Brevik. Problemer på grunn av økt trafikk gjennom befolket område, fare for forurensning med flyveaske ved eventuell ulykker, er forhold som trekkes fram. Det er også innspill som mener at transporten må tas med i CO 2 -regnskapet. Enkelte er også bekymret for ulemper knyttet til økt skipstrafikk. All transport til og fra anlegget vil skje med bil der asken fraktes i lukket container. Det vil ikke være noe skipstrafikk til anlegget. Det er oppgitt i søknaden at det vil være 1-2 biler til og fra anlegget de dagene som anlegget er i drift. Dette vil være innenfor naturlig variasjoner i trafikken og vil ikke medføre vesentlig økt trafikkbelastning i området. Miljødirektoratet viser til at flyveaske fraktes fra forbrenningsanlegg på norske veier over hele landet, hele året. Vi ser ikke at det er vesentlig risiko knyttet til potensiale for ulykker ved transporten til Brevik. Når det gjelder CO 2 -regnskap ser ikke Miljødirektoratet at dette er hensiktsmessig å utarbeide for tiltaket. Formålet med testen å er prøve ut det tekniske rundt en metode. Det er i denne sammenheng ingen hensikt å vurdere totalutslippet av CO 2 fra hele prosjektet. Dersom metoden skal tas i bruk ved et industrianlegg, vil det imidlertid være interessant å sette dette i sammenheng ved å se på CO 2 -utslipp før og etter installering av fangstanlegget, men da må det gjøres på den lokaliteten der anlegget skal tas i bruk. Lokalisering Flere har påpekt at forsøket bør finne sted på NOAHs eget anlegg på Langøya. NOAH har i sin tilbakemelding på høringsuttalelsene vist til at småskalaforsøk allerede er utført på Langøya. Det er nå behov for større skala og det er nødvendig med nærhet til Norcem for å få tilgang til tilstrekkelig med CO 2. Det planlagte anlegget skal ligge i et nedlagt steinbrudd som er nedsenket i terrenget og godt skjermet for omgivelsene. Vi mener derfor at området er godt egnet for etablering av testanlegget Ved behandling av en søknad tar Miljødirektoratet normalt ikke stilling til om det er andre lokaliteter som er bedre egnet. Vi forholder oss til egnethet og vurderer de miljøpåvirkninger som vil oppstå på det stedet som det er søkt om å etablere et anlegg. Om Miljødirektoratets vurderinger Miljødirektoratet har mottatt svært mange høringsinnspill i denne saken. De fleste er svært negative til etablering av testanlegget og stiller spørsmålstegn ved NOAHs hensikter. Flere mener at det ikke er nødvendig å legge anlegget så nært folk, det er spørsmålstegn ved nytteverdien og at Side 5 av 9

6 det ikke er i henhold til god forvaltningsskikk å gi tillatelse. Videre relateres saken til debatten om lokalisering av nytt deponi for uorganisk, farlig avfall og det vises til forurensningen fra Norcem og Renor. I tillegg er det referanser til en rekke regelverk og formålsparagrafer i ulikt lovverk, både norsk lov og fra EU-retten. På bakgrunn av høringsuttalelsene ser vi behov for å klargjøre noen av disse problemstillingene. Når Miljødirektoratet behandler en søknad om tillatelse til å forurense etter forurensingsloven, skjer det innenfor et system med svært strenge rammer og med lange tradisjoner i Norge. Utgangspunktet for dette systemet er forurensningsloven. Den norske forurensningsloven er hovedårsaken til at utslippene i Norge i dag er betraktelig lavere enn i tidligere tider. Vern om Grenland viser til formålsparagrafen som slår fast at all forurensning er forbudt og at det ytre miljøet skal vernes mot forurensning. På denne bakgrunn mener de at etablering av anlegget er i strid med loven. Det er imidlertid slik at den samme loven åpner for å tillate enkelte former for forurensning med hjemmel i loven eller fordi forurenseren har fått tillatelse fra forurensningsmyndigheten. I dette tilfellet er det søkt om tillatelse i henhold til 11 og det er derfor i tråd med forurensningsloven. Relevante EU-direktiver som gjelder forurensing er tatt i inn forurensningsloven med forskrifter og det er derfor ikke nødvendig å gå gjennom direktivene i den enkelte sak. Imidlertid vil vi alltid vurdere saken mot naturmangfoldloven og vannforskriften der det er relevant. I dette tilfellet ligger det omsøkte anlegget i et steinbrudd og det er ikke registrerte naturverdier i nærheten. Vi har derfor vurdert at testanlegget ikke påvirker naturmangfoldet i nevneverdig grad jf. naturmangfoldloven 8. Det er derfor ikke foretatt en vurdering av 9 til 12. Det er heller ikke gjort vurdering etter vannforskriften da anlegget ikke har utslipp til vann. Testanlegget er vurdert i henhold til oppfangskriteriene i forskrift om konsekvensutredning, men er ikke omfattet av disse og derfor heller ikke av plikten til å konsekvensutrede saken. Det er i en høringsuttalelse vist til to oppfangskriterier for fangst av CO 2. Disse finner vi i forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover, vedlegg I, punkt 12 og 13. Dette gjelder lagring av CO 2 i geologiske formasjoner og kommer følgelig ikke til anvendelse her. Porsgrunn kommune har bedt om at det vurderes om anlegget faller inn under storulykkeforskriften. Oppgangskriteriet vil være relatert til mengden flyveaske tilstede i virksomheten til enhver tid. Det er satt vilkår om at det ikke kan lagres mer enn 100 tonn flyveaske i anlegget. Mengden som er satt i storulykkeforskriften overskrides derfor ikke og forskriften kommer ikke til anvendelse. Kommunens oppfordring om å sette vilkår om at tillatelsen ikke trer i kraft før eventuell tillatelse fa kommunen etter plan- og bygningsloven foreligger, er etterkommet. Både Vern om Grenland og Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik påpeker at anlegget ikke kan etableres før en fullverdig nasjonal avfallsplan er på plass. En nasjonal avfallsplan er en del av avfallsstrategien for Norge. Avfallsstrategien er et strategidokument som skal vise mål og virkemidler på et overordnet nasjonalt nivå. Strategien ble vedtatt i august 2013 og det kommer to nye vedlegg i I henhold til EUs rammedirektiv for avfall, skal strategien revideres innen seks år. Strategien vil ikke være til hinder for å gjennomføre forsøk med teknologi for behandling av farlig avfall eller fangst av karbondioksid. Mange av høringspartene mener at NOAH har til hensikt å bruke etablering av røykgassanlegget til å bane vei for et nytt deponi for farlig, uorganisk avfall. Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik Side 6 av 9

7 peker også på at miljøkonsekvensene ved et fullskalaanlegg må utredes. I vår saksbehandling har vi tatt stilling til det NOAH har søkt om, et midlertidig anlegg for å fange CO 2 med røykgass. En tillatelse til et slikt anlegg innebærer ikke en aksept for hverken et nytt deponi eller et fullskalaanlegg for behandling av flyveaske. I vår vurdering har vi kun lagt til grunn at det skal gjennomføres et begrenset forsøk, og ikke vurdert forholdene knyttet til et fullskalaanlegg, lokalisering, transport av flyveaske til et slikt anlegget osv. Vi vil presisere at en tillatelse til å gjennomføre et forsøk hvor CO 2 i avgass fra sementproduksjon kan benyttes for å stabilisere flyveaske, ikke innebærer noen aksept for å etablere et fullskalaanlegg for denne type prosess eller et nytt deponi i Brevik. Formålet med anlegget er i tråd med kommuneplanens arealdel og selve plasseringen er dermed arealmessig avklart på kommunalt nivå. Vi har også fått mange høringsinnspill som trekker frem belastning fra industrien i Brevik, spesielt er det trukket frem forurensning i form av støvnedfall og noen viser også til at det var ammoniakklukt i området ved forrige testperiode. Miljødirektoratet vektlegger samlet belastning fra forurensning ved våre vurderinger, men etablering av testanlegget vil ikke føre til utslipp til luft, vann eller grunn. Det er også lite sannsynlig at ammoniakklukten kom fra forsøksanlegget. Trolig kom denne lukten fra Norcem som har tillatelse til å slippe ut ammoniakk. Siden anlegget ikke vil være en bidragsyter til samlet utslippsbelastning i Brevik, er dette ikke vektlagt i vår vurdering. Konklusjon Når Miljødirektoratet avgjør om en tillatelse skal gis, skal vi legge vekt på de forurensningsmessige ulempene som tiltaket kan gi sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig medfører. Det omsøkte tiltaket vil bidra ytterligere til kunnskap i prosjektet med å teste om CO 2 fra industrielle punktutslipp kan fanges i flyveaske og samtidig bidra til å stabilisere utlekking av tungmetaller fra asken. I den perioden som prosjektet pågår, vil det i tillegg til å fjerne CO 2 fra avgassen til Norcem også bidra til å bedre luftkvaliteten i Brevikområdet ved at utslippet av SO 2 og NO x også reduseres i utslippet. Anlegget vil ikke ha andre utslipp til omgivelsene. Transporten til og fra vil utgjøre 1-2 biler pr. dag, noe som vil være innenfor normal variasjon i området. Miljødirektoratet mener at de tiltak som er skisser for å ivareta mulig risiko knyttet til forurensning, er tilstrekkelige. Tillatelsen blir gitt på bakgrunn av opplysninger gitt i søknad av 11. juli 2016 og senere korrespondanse i saken og vi forutsetter at testforsøket gjennomføres som angitt i søknad med tilhørende dokumentasjon. Vedtak Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til forsøksanlegg i Brevik hvor CO 2 fra røykgass fanges i flyveaske. Tillatelsen gis på visse vilkår og er gitt med hjemmel i forurensingsloven 11 jamfør 16. Følgende vilkår settes til forsøket: Miljødirektoratet skal varsles/informeres en uke før forsøket igangsettes (dvs. før flyveaske ankommer Brevik). Tillatelsen kan ikke tas i bruk før nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven fra kommunen foreligger. Bedriften skal holde naboer informert om forsøket. Det tillatelse bruk av inntil 6000 tonn flyveaske. Side 7 av 9

8 Forsøket skal ikke medføre utslipp til vann, luft eller grunn. I forsøksperioden skal NOAH ha tilstrekkelig overvåking for å sikre at det ikke er utslipp til luft, vann og grunn. Forsøksperioden skal ikke være lenger enn 7 måneder regnet fra den dato forsøksanlegget settes i ordinær drift. Driftstid på anlegget skal være mellom kl på hverdager. Det kan maksimalt lagres inntil 100 tonn flyveaske på området. Dette inkluderer flyveaske før og etter CO 2 - fangst. All flyveaske skal returneres til NOAH Langøya etter endt forsøksperiode. Flyveaske kan ikke lages på eiendommen i mer enn 12 måneder. Flyveaske skal lagres slik at det ikke kan oppstå forurensning til luft, vann eller grunn. Det skal opprettes en finansiell sikkerhet for lagringen av flyveaske. Lagring kan ikke igangsettes før garanti er på plass. Garantien skal godkjennes av Miljødirektoratet. Det skal være rutiner for å fjerne eventuell aske som havner på bakken. Bedriften skal ha tilstrekkelig beredskap til å kunne håndtere risiko i forhold til forurensning knyttet til forsøket. Dersom det oppstår driftssituasjoner som kan medføre forurensning, skal driften av anlegget avbrytes og det skal ikke startes opp igjen før årsaken til forurensningen er avdekket. En rapport med hovedresultater av forsøket skal sendes Miljødirektoratet når forsøket er avsluttet. Rapporten skal blant annet inneholde resultatet av de målinger som er gjort og inkludere andre forhold som kan ha påvirket forsøket eller omgivelsene positivt eller negativt og en konklusjon. Avfallet som genereres direkte i prosessen skal gjennomgå en omfattende kjemisk analyse før det blir deponert på Langøya. Det må dokumenteres at bearbeidingen av flyveasken ikke har medført at egenskapene til flyveasken er endret slik at utlekkingen kan gi en negativ effekt i resipienten. Gebyr Vi viser til kapittel 39 om innkreving av gebyr til statskassen for vår konsesjonsbehandling fra forskrift om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften). Bedriften skal betale kr ,- i gebyr for tillatelsen, iht. sats 5 i Ressursbruk knyttet til saksbehandlingen er lagt til grunn ved fastsettelse av gebyrsats jf. forurensningsforskriften Herunder hører gjennomgang av søknaden, korrespondanse med søker, høring av saken samt endelig ferdigstillelse eller av tillatelsen. Innsats fra andre fagpersoner i direktoratet inngår også. Faktura med innbetalingsblankett vil bli ettersendt. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter mottakelsen av fakturaen. Klageadgang Vedtaket, herunder vedtaket om gebyr, kan påklages til Klima og miljødepartementet innen 3 uker fra underretning av vedtaket er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes og skal sendes Miljødirektoratet. Side 8 av 9

9 Hilsen Miljødirektoratet Ragnhild Orvik seksjonsleder Ellen Margrethe Svinndal sjefingeniør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på Side 9 av 9