Innspill til Kulturforum

Transkript

1 Innspill til Kulturforum 7. mars 2012 Gaute Aarbakke Solaas FAU Smestad Skole Leder Midtre Rælingen Vel

2 Hvilken betydning har et aktivt kulturliv i Rælingen for oss som bor her? Kultur skaper kontakt mellom mennesker og tilhørighet til stedet der man bor. Uten bred innsats innen et utvidet kulturbegrep vil vi potensielt få store problemer som randkommune i Osloregionen. Dette er spesielt viktig å ha i hodet ved utbygginger: Utbyggere må bidra til mer enn å bygge veger og hus: Turveger, skiløyper, rasteplasser, midler til prosjekter for rydding, istandsetting og merking av kulturminner i nabolaget, Reguleringsplanen passer på at de må tilrettelegge lekeplasser og stier internt i boligfeltet, men de må bidra i en større sammenheng og kommunen må komplettere der de ikke får utbyggerne til å dekke kostnadene. Disse tiltakene vil gjøre området mer attraktivt og vil indirekte medføre større avkastning for utbyggerne.

3 Hva kan/bør vi gjøre for å tilrettelegge for et (ennå) mer aktivt kulturliv i Rælingen Er det noe vi mangler? Kommunens bruk av midler per elev (6-19 år) i kulturskolen ligger langt under gjennomsnittet på landsbasis (no. 311 av 429 kommuner). En fattig trøst er at nabokommunene våre er nesten like dårlige, men skal det være vår målestokk? De to siste årene har Smestad skole fått ekstra midler til å sette opp en forestilling i kultursalen med alle elevene stor suksess med stolte barn, ansatte og ikke minst foreldre. Det er ikke sikkert at dette er formen en skal ha på kultursatsingen hvert år, men uten de ekstraordinære midlene vil dette stoppe opp av seg selv. Hva med de andre skolene? Kulturskolen når i dag ikke fram til alle barna. Tilbudet er ikke variert nok til at alle føler tilhørighet. Vi så at det ble stor respons da rockeverkstedet ble lansert med nye barn og unge som ble med. Det er mulighet for å utvide tilbudet i nye retninger. Det hele henger på antall stillinger i kulturskolen.

4 Kommune 2010 Innbyggere 6-19 år Kr per elev 2010 Rangering Kommentar 0822 Sauherad Robek-kommune 0821 Bø (Telem.) Ås Gjerdrum Nesodden Fet Enebakk Oppegård Vestby Bærum Hurdal Frogn Eidsvoll Asker Lørenskog Sørum Rælingen Ullensaker Nannestad Robek-kommune 0231 Skedsmo Ski Nes (Ak.) Robek-kommune 0233 Nittedal Aurskog-Høland

5 Utvidet kulturbegrep Det er mange kulturtyper i rælingen: Bondekultur, skogbrukerkultur, industrikultur, innvandrerkultur, religionskultur, frivillighetskultur, idrettskultur, Det er også mye historisk kultur som vi bør kunne bringe fram igjen som en del av en utvidet kultursatsing: Nitelva, Svellet og Øyern var motorvegen i gamle dager da foregikk mesteparten av all transport på vannet. Nå er det noen få båtforeninger igjen og ingen kulturbevissthet rundt dette. Midtre Rælingen Vel har foreslått at vi etablerer et kulturknutepunkt på Støa - en husmannsplass nede ved Svellet. Her er det mulig å tilrettelegge en liten marina for robåter, joller, seilbrett, kanoer, padlere, og kitere. Det bør bli mulig å arrangere regattaer og ro- og seilkonkurranser av mindre seriøs karakter slik at mange kan delta. Det lever fremdeles mange som var en del av det gamle maritime miljøet. Hva med å intervjue disse, ta lydopptak der de forteller historier fra den gang de var unge. Marka ble i gamle dager brukt til mer enn rekreasjon. Gamle stier og stedsnavn sier noe om historien. Vi bør ta tak i det som fremdeles finnes og dokumentere på nettsidene til kommunen, i kartene og i terrenget med plakater slik som en har gjort langs kulturløypa. I bygda finnes det rester etter mye aktivitet. Denne kan dokumenteres, stedfestes og merkes i terrenget. Det er ikke lett å gjette at det lå en tinnfabrikk omtrent der fotballbanen i Støtterudvegen nå ligger. Hva med å sette noen elever fra ungdomsskolen eller videregående til å finne fram informasjon og eksempler på produkter. De kan lage en presentasjon til hjemmesiden, en utstilling på rådhuset og en plakat for å mate turgåere og de som bor i vegen med lokalhistorie kultur.

6 Hva er nødvendig for å få flest mulig av innbyggerne til delta eller støtte opp om kulturlivet i Rælingen? (feks spesielle grupper) Flere ansatte og et mer variert tilbud i kulturskolen. Kommunen er den største arbeidsplassen i Rælingen. Det bør være mulig å la ansatte komme opp med idéer til kulturprosjekter der de kan dra i gang prosjekter for elever, innvandrere, eldre og andre som ønsker å delta. Ved å fristille noen ansatte en dag i uken i et halvt år så vil en kunne dra i gang mange gode prosjekter som kan ha et liv videre, men som uansett har hatt sin misjon mens de pågikk. Dette vil også ha en positiv effekt innad på arbeidsplassene i kommunen. Jeg tror det er mulig å komme opp med 1000 elevprosjekter, 100 masteroppgaver 10 doktorgradsprosjekter på historie, samfunn og kultur i Rælingen. La oss begynne med 1 doktorgrad, 10 masteroppgaver og 100 elevprosjekter. Deler av doktorgraden og masteroppgavene kan være å gjennomføre elevprosjektene i samarbeid med skolene, ansatte i kommunen og frivillige. Finansiering må komme fra kommunen.

7 Hva kan den enkelte forening, kulturrådet og andre gjøre for å engasjere flere i kulturvirksomheten? Ha aktiviteter som er synlige i nærmiljøet. Landart prosjektet langs turvegen over Rælingsåsen som ble gjennomført med elever og kunstnere for noen år tilbake ga en ny dimensjon til turopplevelsen og fikk i hvert fall meg til å ta en tur i et område der jeg ikke naturlig ferdes. Ta kontakt på tvers av avdelinger i kommunen, mellom foreninger, mellom skoler og foreninger. Integrere kulturarbeid og tilhørighetsbygging i neste all aktivitet i kommunen: Integrering av inntaksflyktninger ved at de blir tatt med på kulturbyggingen og får bidra med sin hjemkultur. Mange har røtter fra jordbrukssamfunn som nok lett kunne identifisere seg med Rælingen for 150 år siden. Politikerne må legge penger bak tanken om Trivselskommunen.

8 Andre tanker I noen kommuner så er det innført regler (% av totalbudsjett) som sikrer kunstnerisk utsmykning av offentlige bygg og rom. I Rælingen kan en nesten si at dette er begrenset til månedens bilde på rådhuset. Ved å få kunst ut på skolene og inn i Trivselssenteret, Heimen og andre steder vil vi møte kunst i hverdagen. Administrasjonen må starte arbeidet med en reguleringsplan for marka i samarbeid med velforeninger og historielaget. Vi snakker her om: turstinett ned mot Øyern og opp i Østmarka. Rydding, grusing slik at stiene kan brukes større deler av året, merking av kulturminner på samme måte om er gjort langs kongevegen. Vi har foreslått at kommunen lager en reguleringsplan for marka der stier, veger, rideveger, skiløyper og badeplasser inngår. Slik det er i dag så sperrer grunneiere og markaloven for tiltak som er nødvendige for at vi skal kunne utvikle kommunen til å bli Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyern. Administrasjonen må få et utvidet fokus for tilrettelegging av omkringliggende infrastruktur i forbindelse med utbygginger (regulering, utbyggingsavtaler). Åpne møter der en kan komme med innspill uten å måtte være en formell del av systemet er veldig bra. Dette møtet er et eksempel. Ordførerens møte på biblioteket i forrige uke er et annet. Denne typen møter vil bli populære om en ser at noen av forslagene som kommer fram blir fulgt opp i ettertid.

9 Oppsummering Vi bor i en fin kommune. De som har gått før oss har formet den og vi omformer den. Det er vår jobb å gi den videre i bedre tilstand enn da vi fikk den i hende. Vi har et kjempepotensial for å skape lokal tilhørighet, kulturforståelse, samhold. Det må brukes midler og tid på dette i kommunen