ALNSF PROSJEKTRAPPORT

Transkript

1 ALNSF PROSJEKTRAPPORT VIDEREUTDANNING I PREHOSPITALT ARBEID FOR ANESTESI- OG INTENSIVSYKEPLEIERE - et samarbeid mellom ALNSF og NTNU Gjøvik Kartlegging av fortsatt behov, interesse og innhold JANUAR 2017 Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, Sykehuset Østfold Therese J Finjarn, leder ALNSF Terje Ødegården, NTNU Gjøvik Ellen Marie Lunde, Sykehuset Østfold

2 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING FORMÅL PROSJEKTGRUPPEN METODE RESULTATER Respondentene Anestesisykepleieres opplevde behov og interesse for videreutdanning i prehospitalt arbeid Opplevd behov Interesse for deltagelse Organisering og innhold i videreutdanning Organisering av samlinger Undervisningsformer Emner Evaluering av videreutdanningen Oppsummering RELASJON TIL UTVALGTE SENTRALE DOKUMENTER Et konkret eksempel på utfordring KONKLUSJON OG FREMTIDIG ANBEFALING REFERANSER 34 2

3 1.0 INNLEDNING I 2006 ble Anestesisykepleiernes Landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund (ALNSF) sin rapport Anestesisykepleieren en viktig del av det prehospitale teamet presentert (1). Rapporten konkluderte med at anestesisykepleiers kompetanse vil være et viktig supplement i prehospital tjeneste, og at krav til kompetanse i denne tjeneste bør være tydeligere definert. For å videreføre anbefalingene i rapporten, som blant annet var å opprette prehospital fagplan for anestesisykepleiere og sette i gang prøveprosjekt med modulbasert etterutdanning for anestesisykepleiere i prehospitalt arbeid, ble et nytt prosjekt etablert våren Prosjektet fikk tildelt prosjektmidler fra Norsk Sykepleierforbund (NSF). Det ble gjort en landsomfattende kartlegging av omfang, organisering, holdninger og kompetansebehov knyttet til anestesisykepleiere og prehospitalt arbeid. Denne kartleggingen ble lagt til grunn for innholdet i en videreutdanning. Man erkjente tidlig at en videreutdanning av god kvalitet og med forutsigbarhet krevde samarbeid med en utdanningsinstitusjon. ALNSF innledet derfor et samarbeid med Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) Gjøvik (tidligere Høgskolen i Gjøvik), som blant annet har et simuleringssenter tilrettelagt for trening i prehospitalt arbeid. Videreutdanning i prehospitalt arbeid for anestesisykepleiere ved NTNU Gjøvik er et resultat av prosjekt nummer to. Studiet var i første omgang åpent kun for anestesisykepleiere. Undervisningen forutsatte at studentene hadde gode ferdigheter innenfor områder som intubasjon og etablering av venevei, og vektla derfor de spesielle utfordringene som er knyttet til å håndtere disse områdene utenfor sykehus (som intubasjon av pasient sittende fastklemt i bil, intubasjon i skarpt sollys og bruk av bonedrill for intraossøs tilgang). Simuleringsøvelsene vektla samhandling, kommunikasjon og bruk av ferdigheter i relasjon til en case. Teoriundervisningen var tilpasset anestesisykepleiere som målgruppe. På bakgrunn av at også flere intensivsykepleiere arbeider utenfor sykehus, ikke minst ved sekundæroppdrag og i flyambulanseoppdrag, ble studiet i 2013 åpnet for intensivsykepleiere i tillegg. ALNSF og NTNU Gjøvik var enige om at et bredere rekrutteringsgrunnlag blant søkere var hensiktsmessig, og man antok at de to spesialsykepleiergruppene hadde kunnskap og erfaring de kunne overføre til hverandre. Det ble tilstrebet en jevn fordeling av anestesi-og intensivsykepleiere i studentgruppen. Det ble ikke gjort vesentlige endringer på innholdet i 3

4 utdanningen. Praktiske øvelser i luftveishåndtering ble gjennomført i egen gruppe for anestesisykepleiere, slik at begge grupper kunne øve på det som var spesielt for dem. Siden starten i 2009 har ca. 140 spesialsykepleiere tatt denne utdanningen. Utdanningen har vært rettet mot anestesi- og intensivsykepleiere som har sitt arbeid inne på sykehus, og som deltar på ambulanseutrykninger og -overflyttinger av pasienter. Utdanningen er modulbasert og gir akademisk uttelling gjennom studiepoeng. Ferdighetstrening og praktisk handlingskompetanse gjennom simulering er vektlagt. I tillegg til forelesninger er det nettbaserte oppgaver og tester i hver modul. Selv om det er store forskjeller i hvordan spesialsykepleiere benyttes i prehospitale oppdrag, både geografisk mellom helseforetak, innen helseforetak og mellom AMK-distrikt, viser en kartlegging at anestesisykepleiere over hele landet deltar i prehospitale oppdrag, enten med bilambulanse eller luftambulanse. For 2013 ble det registrert ca oppdrag med anestesisykepleiere. Oppdrag med intensivsykepleiere, som utgjør 50% av flyambulanseoppdragene, er her ikke medregnet. For bilambulanseoppdrag finnes det ikke et enhetlig registreringsverktøy for bruk av personell med tilleggskompetanse, og det er derfor grunn til å tro at antall oppdrag er høyere enn hva som er angitt over (2). Anestesisykepleiere deltar altså i prehospitale oppdrag i stort omfang, og har selv etterlyst økt kunnskap og ferdigheter knyttet til de spesielle utfordringene arbeid utenfor sykehus gir. Allikevel har søkertallet til en videreutdanning spesielt rettet mot dette feltet gått ned. Dette var bakgrunnen for at ALNSF, i samarbeid med NTNU Gjøvik, ønsket å gjøre en ny kartlegging av behov og interesse for denne utdanningen, hvilke emner den bør inneholde, hvilke undervisningsformer som gir størst læringsutbytte og hvordan utdanningen bør organiseres. 4

5 2.0 FORMÅL NTNU Gjøvik ønsker å videreføre studietilbudet i prehospitalt arbeid hvis det er behov, men vil at innhold, undervisningsmetoder og organisering skal vurderes før et nytt kull startes opp. Prosjektet formål var derfor i utgangspunktet å belyse følgende: - anestesisykepleieres opplevde behov for videreutdanning i prehospitalt arbeid - anestesisykepleieres interesse for videreutdanning i prehospitalt arbeid - hvilke former for organisering av studiet anestesisykepleiere ser som mest hensiktsmessig - innenfor hvilke emner anestesisykepleiere opplever behov for mer kunnskap ved prehospitalt arbeide - hvilke undervisningsformer som gir størst utbytte Prosjektet vil med bakgrunn i funn, og med utgangspunkt i sentrale dokumenter, også komme med en anbefaling i forhold til videreføring av videreutdanning i prehospitalt arbeid for anestesisykepleiere (og eventuelt intensivsykepleiere). Prosjektet er forankret i ALNSF styre. Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere meldte at de ikke ønsket å delta i kartleggingen. 5

6 3.0 PROSJEKTGRUPPEN Prosjektgruppen har bestått av (respektive roller/ansvarsoppgaver i parentes): Ann Chatrin Linqvist Leonardsen (PhD- stipendiat, anestesisykepleier) Therese Finjarn Jensen (Leder ALNSF, anestesisykepleier Bærum) Terje Ødegården (Seniorrådgiver / Leder av senter for simulering og pasientsikkerhet NTNU Gjøvik) Ellen Marie Lunde (MNSc, anestesisykepleier Østfold. Prosjektansvarlig) 6

7 4.0 METODE Et spørreskjema ble utarbeidet av prosjektdeltagerne. Det ble tatt utgangspunkt i oppbygningen av nåværende videreutdanning. Spørreskjemaet ble inndelt i følgende fokusområder: - Behov for videreutdanning i prehospitalt arbeid - Interesse for å søke studiet, ønsket organisering, undervisningsformer og innhold/emner - Bakgrunnsinformasjon som kjønn, alder, erfaringsbakgrunn, tilhørighet (helseforetak), samt nåværende arbeidssituasjon (deltagelse/ikke i prehospitalt arbeide) En del av spørreskjemaet var rettet mot dem som allerede har gjennomført videreutdanningen, og omhandlet tilfredshet med organisering, innhold og utbytte. Enalyzer, et nettbasert verktøy for utforming, distribusjon og analyse av undersøkelser, ble benyttet for utforming av spørreskjema, utsendelse og analyse av resultater. Alle medlemmer av ALNSF ble invitert til å delta via mail og gjennom informasjon på ALNSF nettsted. Prosjektet fikk tildelt «Tilskudd til faglige utviklingstiltak i faggruppenes regi» fra NSF våren Prosjektet ble meldt Datatilsynet

8 5.0 RESULTATER Spørreundersøkelsen ble distribuert i perioden november Det ble sendt to påminnelser i tillegg til første gangs utsendelse. Medlemmenes e-post adresser ble hentet fra NSF medlemsopplysninger. Ukorrekt/ ikke oppdatert e-post adresse medførte at vedkommende medlem ikke mottok spørreundersøkelsen. ALNSF nettsted oppga kontaktinformasjon med mulighet for å etterlyse spørreundersøkelsen. 36 mail ble returnert. Svarprosenten er derfor trolig noe høyere enn angitt under fordi man her har beregnet ut fra antall utsendte mail. 5.1 Respondentene Av 1511 inviterte anestesisykepleiere var det 34.6% som svarte (23.4% besvart alle spørsmålene). 67.8% var kvinner (32.2% menn), aldersfordeling var som vist i tabell 1. Tabell 1 Alder Powered by Enalyzer February at 16:

9 Antall år siden respondentene var ferdig utdannet som anestesisykepleier vises i tabell 2. Tabell 2 Hvor mange år er det siden du var ferdig utdannet anestesisykepleier? Powered by Enalyzer February at 16:31 30 Både aldersfordeling og antall års erfaring som anestesisykepleiere var jevnt fordelt i de ulike gruppene. Respondentens nåværende arbeidssted var knyttet til følgende helseregioner (se tabell 3): 9

10 Tabell 3 Ved hvilken helseregion er ditt hovedarbeidssted (sett ett kryss) Powered by Enalyzer February at 16:31 31 Det kom spørsmål om hva den som jobber privat uten å tilhøre noen helseregion skulle svare. Her ble det bedt om å gi svar etter bosted. Med hensyn til nåværende arbeid, fordelte respondentene seg som følger av tabell 4. Her var det mulig å sette flere kryss. 10

11 Tabell 4 Hva slags jobb har du per idag? (flere kryss mulig) Powered by Enalyzer February at 16:31 32 Tabellen viser at 72.3% av respondentene jobber klinisk i anestesiavdeling med akuttberedskap. Tabell 5 viser at 41% av respondentene har prehospital virksomhet som en del av sitt arbeidsområde (tabell 5). 11

12 Tabell 5 Dersom du jobber klinisk ved anestesiavdeling/annen avdeling på sykehus:er prehospital virksomhet (bil, fly) en del av ditt arbeidsområde? Powered by Enalyzer February at 16: Anestesisykepleieres opplevde behov og interesse for videreutdanning i prehospitalt arbeid Opplevd behov Ett av prosjektets formål var å kartlegge anestesisykepleieres opplevde behov for en videreutdanning i prehospitalt arbeid. Resultatene viser at 68.4% mener det i stor eller svært stor grad finnes et slikt behov (se tabell 6). 12

13 Tabell 6 I hvilken grad mener du det er behov for videreutdanning i prehospitalt arbeid for anestesisykepleiere? (sett ett kryss) Powered by Enalyzer February at 16: ,6 % av respondentene er enig eller svært enig i påstanden «Jeg vil ha stort utbytte av en slik utdanning i min arbeidshverdag». Tabell 7 viser denne påstanden om utbytte krysset med antall år siden respondenten var ferdig utdannet anestesisykepleier. 13

14 Tabell 7 Hvor enig er du i følgende påstand: Jeg vil ha stort utbytte av en slik utdanning i min arbeidshverdag (sett ett kryss) Krysset med Hvor mange år er det siden du var ferdig utdannet anestesisykepleier? Powered by Enalyzer February at 16:31 49 Tabell 7 viser at antall års erfaring som anestesisykepleier sannsynligvis ikke har noen effekt på opplevelsen av å kunne ha godt utbytte av en prehospital videreutdanning. Tabell 8 viser at henholdsvis 69.4% og 74.2% av de som er svært enig eller enig i at de ville ha stort utbytte av utdanningen i sin arbeidshverdag jobber klinisk i en anestesiavdeling med akuttberedskap. Likevel er denne andelen tilnærmet like stor i alle gruppene (også de som er svært uenig). 14

15 Tabell 8 Hvor enig er du i følgende påstand: Jeg vil ha stort utbytte av en slik utdanning i min arbeidshverdag (sett ett kryss) Krysset med Hva slags jobb har du per idag? (flere kryss mulig) Powered by Enalyzer February at 16: Interesse for deltagelse Tabell 9 viser en oversikt over hvor mange som finner det sannsynlig at de vil søke en slik utdanning i løpet av 5 år. 15

16 Tabell 9 Hvor sannsynlig er det at du i løpet av 5 år vil søke en slik utdanning? (sett ett kryss) Powered by Enalyzer February at 16:31 13 Tilsynelatende er det få som anser det sannsynlig at de vil søke utdanningen. Likevel er det 15.7%, eller ca 76 anestesisykepleiere som anser dette som sannsynlig eller svært sannsynlig. Et av fritekstsvarene var NSF må gjøre en innsats slik at det finnes arbeidsplasser for anestesisykepleiere i prehospitale tjenester. Per i dag har ambulansearbeidere med kun videregående utdanning fått overta denne arenaen fullstendig. Ikke minst i politiske miljøer er bevisstheten om hvilket utdanningsnivå ambulansetjenesten besitter svært dårlig, og det er jo de som legger føringer for den stadig økende og mer avanserte behandlingen prehospitalt gjennom sentralisering og nedleggelse av lokalsykehus. En slik holdning kan være bakgrunn for at ikke flere ser det som sannsynlig at de vil velge å søke en slik utdanning. Et annet innspill var at det var viktig å få fri og økonomisk støtte fra arbeidsgiver for å kunne delta- dersom ikke dette er på plass vil det nok virke mot å øke søkertallet. 16

17 Kryssanalyse av svarene i forhold til sannsynlighet for å søke opp mot hvorvidt prehospitalt arbeid var en del av respondentens arbeidsområde, var resultatet som vist i tabell 10. Tabell 10 Tabell 10 viser at det er mer sannsynlig at de som jobber med enten primær eller sekundær eller begge oppdragsformene søker prehospital utdanning, enn de som ikke deltar i prehospitalt arbeide- noe som også er hensikten med utdanningen. Det kan også være interessant å se hvilke aldersgrupper et slikt utdanningstilbud appellerer til (se tabell 11). 17

18 Tabell 11 Hvor sannsynlig er det at du i løpet av 5 år vil søke en slik utdanning? (sett ett kryss) Krysset med Alder Powered by Enalyzer February at 16:31 47 Tabell 11 viser at respondenter under 45 år anser det som svært sannsynlig at de vil søke en slik utdanning, mens sannsynlig gruppen også inneholder respondenter i alderen Kryssanalyse av de som anser å kunne ha et utbytte av prehospital utdanning, med sannsynlighet for å søke i løpet av 5 år vises i tabell

19 Tabell 12 Hvor enig er du i følgende påstand: Jeg vil ha stort utbytte av en slik utdanning i min arbeidshverdag (sett ett kryss) Krysset med Hvor sannsynlig er det at du i løpet av 5 år vil søke en slik utdanning? (sett ett kryss) Powered by Enalyzer February at 16:31 48 Tabell 12 viser at av de som er enig eller svært enig i at de ville hatt et utbytte av en slik utdanning i sin arbeidshverdag, er det ca 66% som anser det som sannsynlig eller svært sannsynlig at de vil søke. Et argument kan være at lokalisering av utdanningen kan oppleves usentralt, og et hinder for søknad. Likevel viser tabell 13 at respondenter som anser det som sannsynlig at de vil søke er spredt over alle de fire helseregionene, og svært sannsynlig i alle regioner unntatt Helse Vest. 19

20 Tabell 13 Hvor sannsynlig er det at du i løpet av 5 år vil søke en slik utdanning? (sett ett kryss) Krysset med Ved hvilken helseregion er ditt hovedarbeidssted (sett ett kryss) Powered by Enalyzer February at 16: Organisering og innhold i videreutdanning Anestesisykepleierne ble spurt om hvilken organisering og hvilket innhold de selv mente var hensiktsmessig ved en videreutdanning i prehospitalt arbeid Organisering av samlinger Hva gjelder organisering av samlinger viser resultatene at 47.3% av respondentene mener at en utdanning over ett semester med 3-4 samlinger er mest hensiktsmessig, mens 52.7% foretrekker fordeling over to semester med 1-2 samlinger. 6.7% ville foretrukket kun 1-dags samlinger, 20.8% foretrekker 4-dags samlinger, mens hele 72.5% ville foretrukket 2-3 dagers samlinger. 20

21 5.3.2 Undervisningsformer Videre ble respondentene bedt om å krysse av for hvor enig de var i forhold til påstander om ulike undervisningsformer ved innlæring av ulike ferdigheter og teori (se tabell 14). Tabell 14 Innlæring av nye ferdigheter: Resultatene viser at 97% mener simulering knyttet til case, og 97.7% mener ferdighetstrening i stor eller svært stor grad er hensiktsmessig ved innlæring av nye ferdigheter. Likevel mener også 58.2% at forelesninger i stor eller svært stor grad er hensiktsmessig. Skriftlige oppgaver synes i mindre grad å anses hensiktsmessig ved innlæring av nye ferdigheter. 21

22 Innlæring av ny teori: 93.7% av respondentene mener forelesninger i stor eller svært stor grad er hensiktsmessig ved innlæring av ny teori, 64.2% mener det samme om gruppearbeid, mens 67.9% mener at skriftlige oppgaver i stor eller svært stor grad er hensiktsmessig ved innlæring av ny teori Emner Respondentene ble bedt om å prioritere fra 1 (mest viktig) til 5 emner de mente var viktig å dekke under videreutdanning i prehospitalt arbeid. Tabellene viser de respektive svarene. Tabell 15 22

23 Tabell 16 23

24 Tabell 17 24

25 Tabell 18 Til tross for at man kunne anta at anestesisykepleiere kan nok om luftveishåndtering og oksygenbehandling fra tidligere, er dette emnet det som er prioritert som viktigst av flest respondenter (64.8%). Det samme gjelder for hjerte- lungeredning, som 34.4% av respondentene har prioritert som viktigste emne. Av de 25 nevnte emnene var det ingen som ikke hadde blitt prioritert innenfor de fem viktigste emnene. Som fritekst kunne respondentene fylle ut emner de selv fant viktige, men som ikke var på listen over emner. Av svar ble nevnt; teamarbeid/kommunikasjon (n=7), samband/nødnett (n=3), barn (n=2), Rus/psykiatri (n=2), Smitte (n=2), Medikamenter man ikke bruker intrahospitalt (n=2). For øvrig kan nevnes det spesielle ved å jobbe prehospitalt (ulemper), anestesisykepleiers rolle/funksjon, blødning/sjokk, PLIVO (pågående livstruende vold), forskning, store ulykker, nødtracheotomi, CRM (crew resource management). 25

26 5.4 Evaluering av videreutdanningen Av de 523 respondentene som hadde fylt ut svar på spørsmålet om de hadde tatt videreutdanning i prehospitalt arbeid på Gjøvik, var det 7.9% som svarte ja (n=41). Tabell 19 gir en oversikt over tilfredshet med organisering, teoretisk/praktisk innhold og simulering, samt opplevd utbytte av utdanningen. Tabell 19 Tabell 19 viser at 92.3% av respondentene var fornøyd eller svært fornøyd med organiseringen, 82% var fornøyd eller svært fornøyd med det teoretiske innholdet, 92.3% av respondentene var fornøyd eller svært fornøyd med det praktiske innholdet og simuleringen, mens 87.2% av respondentene totalt sett var fornøyd eller svært fornøyd med utbyttet av utdanningen. Likevel var det også noen som oppga at de var lite fornøyd. Krysstest av opplevd utbytte av utdanningen, med år respondenten tok utdanningen viste at de som var lite fornøyd 26

27 tok utdanningen i årene 2013 (66.7%) (året som også intensivsykepleiere fikk tilbudet) og 2015 (33.3%) (tabell 20). Tabell Oppsummering 395 anestesisykepleiere svarte på undersøkelsen. Spredning med hensyn til alder, kjønn, erfaring og arbeidssted synes representativt for anestesisykepleiergruppen. Det kan allikevel være grunn til å tro at anestesisykepleiere som som deltar og er interessert i prehospitalt arbeid er noe overrepresentert.41% av respondentene har prehospital virksomhet som en del av sitt arbeide, og 72 % jobber klinisk i anestesiavdeling med akuttberedskap. 60% av respondentene som jobber klinisk i en anestesiavdeling deltar ikke i prehospitalt arbeid på undersøkelsestidspunktet. Svarene på spørreundersøkelsen kan oppsummeres i følgende punkter: Anestesisykepleiere som har gjennomgått videreutdanning i prehospitalt arbeid på NTNU Gjøvik er fornøyde med organisering, innhold og utbytte av utdanningen 27

28 Om lag 70% av anestesisykepleierne som svarte, mener at det er behov for en videreutdanning i prehospitalt arbeid, og at de ville hatt stort utbytte av en slik utdanning i sin arbeidshverdag 76 anestesisykepleiere anser det som sannsynlig eller svært sannsynlig at de vil søke denne utdanningen i løpet av de neste fem årene Undersøkelsen gir viktig informasjon om ønsket organisering og innhold i en videreutdanning i prehospitalt arbeid for anestesisykepleiere 28

29 6.0 RELASJON TIL UTVALGTE SENTRALE DOKUMENTER Befolkningsfremskrivinger viser at andelen eldre over 80 år er anslått til å øke fra omkring 4% i 2014 til ca 10% i 2060 (3). I tillegg til den demografiske utviklingen øker også andelen av personer med kroniske sykdommer som krever medisinsk behandling og utstrakt bruk av helsetjenester (4). Til tross for denne utviklingen er innleggelsestid i sykehus stadig synkende (5). Dette medfører at stadig eldre og sykere pasienter mottar helsetjenester i kommunene. Regjeringens mål er, i henhold til Nasjonal helse- og sykehusplan (6) å sikre et sammenhengende system for akutte tjenester i og utenfor sykehus som gir tilstrekkelig trygghet og kvalitet i hele landet. Befolkningen skal kunne føle seg trygg på å få kompetent og rask hjelp i akutte situasjoner. Videre påpekes at sykehusstruktur og ambulansetjenester må sees i sammenheng, og at en endret oppgavefordeling må følges av nødvendig styrking av ambulansetjenesten. Den offentlige utredningen Først og fremst. Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus (7) påpeker at det er god samfunnsøkonomi å møte akutt sykdom og skade tidligst mulig med høy fagkompetanse og en effektiv transporttjeneste. Videre at tidlig prehospital undersøkelse og behandling og rask transport til rett nivå i helsetjenesten kan være livreddende og fører også til raskere rehabilitering, mindre funksjonstap og bedre helse på sikt. Funksjonsendring og differensiering av akuttilbudet ved små og store sykehus forutsetter styrking av kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. En effektiv bil-, båt- og luftambulansetjeneste får økende betydning i framtiden og vil være en forutsetning for å kunne gjennomføre strukturendringer i helsetjenesten på en trygg måte. Kompetansen i tjenesten må utvikles videre, og utvalget peker spesielt på bilambulansepersonellet. Videre påpeker utredningen at helseforetakene bør samarbeide om etablering av intensivambulanser, og at de bør gjøre analyser av hvilke former for anestesiutrykning som er best for sitt område: Enkelte pasienter har behov for tidligst mulig avansert diagnostikk og behandling, og rask direkte transport til spesialiserte sykehus. Noen sykehus har rutiner for at 29

30 anestesipersonell rykker ut med lokal ambulanse til hendelser i nærområdet og møtekjøring med distriktsambulanser. Slike konsepter bør utvikles videre og settes i system. Den prehospitale delen av anestesisykepleieres arbeid er beskrevet i Nasjonal rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie (8): Anestesisykepleieren har en sentral plass i prehospitalt arbeid, ved utrykninger og ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Akuttmedisinforskriften (9) sier i 11 følgende om Bemanning og helsefaglig kompetanse i ambulansetjenesten: Ambulansefly skal være bemannet med sykepleier med nødvendig kompetanse. Ambulanse- og redningshelikoptre skal være bemannet med lege og redningsmann med nødvendig kompetanse Når ambulansetjenesten skal transportere pasienter som har behov for behandling eller overvåking mellom ulike behandlingssteder i helsetjenesten, skal ambulansetjenesten, i samråd med den som rekvirerer transporten, vurdere behovet for ytterligere personell ut i fra oppdragets art. For flere «styrende dokumenter» henvises til ALNSF Prosjektrapport (2015): Bruk av anestesisykepleier i prehospitalt arbeid- en hemmelig tjeneste? (2) 6.1 Et konkret eksempel på utfordring Følgende eksempel er valgt for å vise spriket mellom regjeringens fokus på desentralisering og heving av kompetanse prehospitalt, og prioriteringer innen helsevesenet. I Østfold utredet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra både anestesiavdeling, prehospitale tjenester og brukerorganisasjonene i perioden juni februar 2016 behovet for akuttbil- en egen ressurs som frem til 1.januar 2017 var stasjonert på sykehuset dedikert for kjøring av anestesisykepleier og ekstraustyr ved akutt kritisk sykdom. Akuttbilen var bemannet ambulansepersonell (som kjørte bilen, flere av disse var også utdannet sykepleier/paramedic) og en anestesisykepleier. Arbeidsgruppen skulle avgi innstilling om man skulle beholde denne akuttbilen, eller om anestesisykepleier kunne bringes ut med ordinær ambulanse ved behov. Data og dokumentasjon ble innhentet både eksternt og internt. Arbeidsgruppen konkluderte med at dedikert akuttbil burde opprettholdes. I tillegg anbefalte 30

31 gruppen at man startet et arbeid med å utvide samarbeidet mellom prehospitale tjenester og anestesiavdeling. Bakgrunnen var et behov for tilleggskompetanse som vurderingskompetanse og ferdigheter knyttet til svikt i vitale funksjoner- en kompetanse som anestesipersonell har tilegnet seg gjennom sin utdanning og opprettholder gjennom daglig arbeid i anestesiavdeling. I tillegg til dette kommer deres utvidede medikamentkompetanse. Arbeidsgruppen hevdet at nedleggelse av akuttbil ville medføre en svekkelse av eksisterende ordning. De påpekte at arbeid som pågår nasjonalt og regional peker i retning av større satsning på å bringe spesialressurser ut til befolkningen. Basert på en risikovurdering gjennomført 8-9 måneder senere uten representanter fra hverken anestesimiljø eller brukerorganisasjoner ble det konkludert med at det ikke ville innebære noen risiko for pasientene å legge ned akuttbilen, og denne ressursen ble, som et innsparingstiltak, nedlagt gjeldende fra 1.januar 2017 i Østfold. 31

32 7.0 KONKLUSJON OG FREMTIDIG ANBEFALING Rapporten evaluerer videreutdanning i prehospitalt arbeid ved NTNU Gjøvik. Resultatene viser at de som har gjennomført utdanningen er svært fornøyd med organisering, innhold og eget utbytte. Videre kartlegger rapporten foretrukne organiserings- og undervisningsformer samt emner for en slik utdanning for fremtiden. Ikke minst fritekstsvarene gir viktige innspill til hva respondentene ønsker av innhold i en slik utdanning. Anestesisykepleiere og intensivsykepleiere deltar i prehospitalt arbeid over hele Norge (2). Nasjonale myndigheter har satt fokus på å heve kompetansen prehospitalt. Resultatene fra dette prosjektet viser at anestesisykepleiere mener en videreutdanning i prehospitalt arbeid er viktig, og at de ville hatt stort utbytte av en slik utdanning i sin arbeidshverdag. Manglende søknad til studiet kan komme som en respons på pågående nedlegging av prehospitale ressurser og økt fokus på innsparinger. Dette skaper en usikkerhet blant spesialsykepleiere på hvorvidt de kan få bruk for den ervervede prehospitale kompetansen. ALNSF er ikke i tvil om at anestesisykepleiere innehar en kompetanse som er både etterspurt og essensiell i prehospitalt arbeid, slik det beskrives i rapporten Bruk av anestesisykepleier prehospitalt- en hemmelig tjeneste? : Anestesisykepleiere har bred klinisk vurderingskompetanse og god erfaring med medisinering ved akutte tilstander, er fortrolig med bruk av medisinsk teknisk utstyr og har trente ferdigheter når det gjelder luftveishåndtering og etablering av intravenøs tilgang. Dette er ferdigheter som i kritiske situasjoner kan redde liv. Rapporten sier videre: anestesisykepleiere må ha innføring i spesielle forhold knyttet til prehospitale oppdrag som kunnskap om ambulansenes utstyr, skadestedsarbeid og redningstekniske utfordringer. Nettopp gjennom en videreutdanning i prehospitalt arbeid slik NTNU Gjøvik har tilbudt vil anestesisykepleiere øke sin handlingskompetanse i de spesielle utfordringene prehospitalt arbeid representerer. Videreutdanningen på Gjøvik rekrutterer fra hele landet, fra ulike arbeidsplasser og med spredning i alle aldersgrupper (opp til 59 år). Resultatene kan indikere at det kan være hensiktsmessig å tilby denne utdanningen til kun anestesisykepleiere, for å opprettholde 32

33 fokus på emner som oppleves viktig- slik som luftveishåndtering. Likevel kan ikke denne rapporten konkludere i forhold til dette, siden intensivsykepleiere ikke ønsket å delta i spørreundersøkelsen. ALNSF anbefaler med bakgrunn i denne kartleggingen at videreutdanning i prehospitalt arbeid for anestesi- og intensivsykepleiere opprettholdes ved NTNU Gjøvik. 33

34 8.0 REFERANSER 1) ALNSF Prosjektrapport (2006): Anestesisykepleier- en viktig del av det prehospitale teamet. 2) ALNSF Prosjektrapport (2015): Bruk av anestesisykepleier i prehospitalt arbeid- en hemmelig tjeneste? 3) Statistisk sentralbyrå. Befolkningsfremskrivinger Lastet ned fra: 4) St Sauer J, Boyd C, Grossardt B, Bobo W, Finney R, Roger V, et al. Risk of developing multimorbidity across all ages in an historical cohort study: differences by sex and ethnicity. BMJ Open. 2015;5(2). 5) Samdata. Spesialisthelsetjenesten Rapport IS Oslo: Helsedirektoratet; ) Det kongelige helse- og omsorgsdepartement. Nasjonal helse- og sykehusplan ( ). St.meld. 11 ( ). 7) Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Norges offentlige utredninger (NOU) 2015:17. Først og fremst- Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus. 8) Utdannings- og forskningsdepartementet (2005): Rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie. Lastet ned fra rammeplan_for_anestesisykepleie_05.pdf. 9) Akuttmedisinforskriften (2015). Lastet ned fra 34