Jeg må først takke for invitasjonen. Jeg oppfatter det som en ære å bli invitert til å snakke til et utvalg i det danske Folketing.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jeg må først takke for invitasjonen. Jeg oppfatter det som en ære å bli invitert til å snakke til et utvalg i det danske Folketing."

Transkript

1 1 Armlengdesprinsippets historie og praksis i nordisk og internasjonal sammenheng Foredrag for kulturutvalget i den danske folketinget, 22. februar Innledning Jeg må først takke for invitasjonen. Jeg oppfatter det som en ære å bli invitert til å snakke til et utvalg i det danske Folketing. I min knapt tilmålte tid, kommer jeg først til å a) si litt allment om hvordan det er rimelig å forstå armlengdes-prinsippet, altså om definisjonen eller avgrensningen av dette begrepet. Deretter legger jeg hovedvekt på noen b) utfordringer eller dilemmaer dette «prinsippet» står overfor, illustrert med eksempler fra flere europeiske land. Jeg kan dessverre for lite konkret om armlengdes-prinsippet i dansk kulturpolitikk. Men jeg skal illustrere med noen eksempler på diskusjoner og dilemmaer fra norsk, fransk og britisk kulturpolitikk, som jeg håper kan ha overføringsverdi til Danmark. Armlengdes-prinsippet avgrensning Prinsippet om en armlengdes avstand mellom kunst og politikk omtales ofte som «kulturpolitikkens grunnlov». Men i de nordiske land har man strevd med å bygge opp en offentlig kulturpolitikk gjennom hele etterkrigstida, uten at man har snakket noe særlig om armlengdes-prinsippet: Norsk kulturråd ble opprettet så tidlig som i 1965, men det var først på 1990-tallet at man i Norge eksplisitt omtalte Kulturrådet som et armlengdes-organ. Historisk er armlengdes-prinsippet først og fremst knyttet til britisk kulturpolitikk og mer spesielt til opprettelsen av «Arts Council of Great Britain» i , der økonomen John Meynard Keynes var den ubestridte forgrunnsfigur. Det var altså først i Storbritannia og etter hvert i mye av den angloamerikanske verden at armlengdes-prinsippet slo igjennom som et overordnet prinsipp for kulturpolitisk organisering. Når armlengdes-prinsippet og opprettelsen av et uavhengig «arts council» - slo igjennom i Storbritannia rett etter krigen, hang det nok dels a) sammen med en sterk liberal britisk tradisjon, og dels b) med erfaringer med fascistiske og kommunistiske inngrep i, og misbruk av, kunsten i mange land i de foregående tiår. Men det er litt villedende å snakke om armlengdes-prinsippet som et helt entydig «prinsipp». Jeg syns som nevnt i notatet fra KD at det er mer treffende å snakke om en «kontinuerlig dimensjon mellom kunstnerisk autonomi og kulturpolitisk styring» enn om et entydig og

2 2 ubrytelig prinsipp. Eller som Jørn Langslet sier: Armlengdes-prinsippet er «et kamp- og diskusjonsfelt». Man snakker også gjerne om armlengdes-prinsippet på to nokså forskjellige nivåer: Det dreier seg for det første helt generelt om 1) at politiske myndigheter ikke skal gripe inn i spesifikke kunstneriske valg; de bør ikke blande seg inn i hvilke stykker som spilles på teatrene, eller hvilke kunstverk som kjøpes inn av kunstmuseene, ifølge armlengdes-prinsippet. Slike kunstneriske valg bør overlates til fagfolkene på kunstfeltet til kunsteksperter. Men vi ser med en gang at vi her beveger oss ut i et urent farvann. For armlengdes-prinsippet innebærer jo ikke at politikerne skal unnlate å drive kulturpolitikk, at de ikke skal føre i marken noen allmenne prinsipper, at de ikke skal gjøre vanskelige valg når det gjelder fordeling av ressurser på kulturfeltet. For det andre snakker man gjerne om 2) armlengdes-prinsippet på et annet, mer organisatorisk, nivå. Det vil si at fordelingen av offentlige midler til kunst og kultur delegeres til et (eller flere) halvoffentlige ekspertorganer på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter dvs. til et «arts council» eller et kulturråd. Rådet skal, ifølge tradisjonen, settes sammen av uavhengige og ubestikkelige personer med kunstfaglig kompetanse, oftest oppnevnt av regjeringen. Kulturrådet har også vanligvis en serie underliggende fagutvalg («panels») med mer eller mindre selvstendig myndighet til å fordele midler til kunstprosjekter på sine kunstfelt. Innenfor det idealtypiske armlengdes-systemet skulle jo helst all offentlig kulturstøtte eller iallfall all kunststøtte fordeles gjennom «kulturrådet». Men slik er det jo langt ifra i noe land. Også i Storbritannia armlengdes-prinsippets hjemland har en stor del av den offentlig kulturstøtten gjennom hele etterkrigstida blitt fordelt av andre regjeringsorganer enn «the arts council». Det har gjennom historien vært mye strid om noe slikt som uavhengige og ubestikkelige kunsteksperter egentlig fins. Flere britiske kritikere har ment at medlemmene av «the Arts Council» som regel hørte til en «kulturelite» som sto den politiske herskerklassen nær. Slik var ikke armlengden reell. Det var snarere snakk om et «håndledds avstand» mellom regjeringen og Arts Council, ifølge Raymond Williams. Men kunne ikke Kulturrådet like gjerne bestå av kunsteksperter oppnevnt av kunstnerorganisasjonene? Det er vel en slik organisering Peter kaller «selvforvaltning». De fleste forskere og praktikere i Storbritannia har imidlertid vært enige om at interessegrupperepresentasjon i «the Arts Council» ville bryte med armlengdes-prinsippet. Ifølge Ridley (1987:237) ble medlemmer av Arts Council valgt ut ifra «their personal standing in public life or the arts, not as nominees of other organizations».

3 3 Og Hutchinson (1982:37) avfeide et forslag om interessegrupperepresentasjon i the Arts Council som: a fundamental departure from a principle which the Council has hitherto adopted in its own appointments, and which has been followed by successive Ministers in appointments to the Council that members should be free from ties to appointing bodies». Bekymringen er at representanter for interesseorganisasjoner nærmest per definisjon vil prioritere typiske fagforeningsinteresser framfor kunstnerisk skjønn. Det ville i så fall være snakk om en korporativ organisering ikke en organisering i tråd med armlengdes-prinsippet. Aktuelle utfordringer med prinsippet Jeg skal bruke resten av innledningen min på noen konkrete eksempler, fra Norge, Frankrike og Storbritannia, for å illustrere noen dilemmaer eller utfordringer knyttet til armlengdesprinsippet. Nå er det jo blitt slik at nærmest alle kulturpolitikere slutter opp om dette prinsippet, men i praksis ser det ut til at de mener litt forskjellige ting med det. 1) Politikerne overprøver Kulturrådets kunstneriske skjønn. Om «Oslo Danse Ensemble». Som nevnt er grensen mellom a) kunstnerisk autonomi og b) politisk styring noe uklar etter armlengdes-prinsippet. Sosialdemokratiske partier har tradisjonelt vært mer styringsorienterte enn liberale sentrums- og høyrepartier. Den sentrale norske sosialdemokraten Trond Giske har både vært en profilert kulturpolitiker i Stortinget og deretter en feiret kulturminister fra 2005 til Han er dessuten kjent som en offensiv styringspolitiker. Den populære dansegruppen «Oslo Danse Ensemble» søkte Kulturrådet om støtte i 2001, men fikk avslag av fagutvalg og råd helt i samsvar med armlengdes-prinsippet. Men Arbeiderpartiets daværende kulturpolitiske talsmann, Trond Giske, var uenig i avslaget. Han sto i spissen for at Stortinget i stedet bevilget en million til «Oslo Danse Ensemble» direkte over statsbudsjettet. Støtten skulle finansieres med et tilsvarende kutt i Kulturrådets budsjett. Slik overprøvde Stortinget Kulturrådets uavhengige kunstneriske skjønn i en enkeltsak: «Jeg tror Kulturrådet gjør lurt i å forholde seg til at de ikke er en stat i staten. De er nødt til å forholde seg til de kulturpolitiske føringer som ligger både fra kulturdepartementet og Stortinget», sa Giske til NRK. Jeg oppfatter dette som et klart brudd med armlengdes-prinsippet. 2) Statens kunstnerstipend et korporativt organ? De nordiske land har en særskilt tradisjon med å fordele mer eller mindre velferdsorientert støtte til individuelle kunstnere, der de fleste andre land nøyer seg med prosjektstøtte og/eller opphavsrettslig vederlag. I Norge administreres slik individuell støtte statlige stipendier og garantiinntekter av organet Statens kunstnerstipend, som er en nokså frittstående del av Norsk kulturråd (Kulturrådet for

4 4 øvrig fordeler mest prosjektstøtte). Det tilsvarende organet som fordeler individuell kunstnerstøtte i Sverige, er «Konstnärsnämnden», som, som kjent, er en selvstendig institusjon. I flere nordiske land har det vært en tradisjon for at representanter for kunstnerorganisasjonene har den avgjørende innflytelsen på hvem som skal motta, eller ikke motta, slike stipendier. Det kunstneriske skjønnet ivaretas i praksis av representanter for kunstnerorganisasjonene. Slik jeg ser det, innebærer dette å blande sammen fagforeningsinteresser og autonomt kunstnerisk skjønn. Jeg hevder at organiseringen er korporativ og i strid med armlengdes-prinsippet. Det har vært lange diskusjoner omkring denne korporative ordningen i Norge gjennom et par tiår. Hvor diskusjonen vil ende, vet jeg ikke. Men det er verdt å merke seg den korporative organiseringen av den svenske Konstnärsnämnden ble opphevet alt tidlig på 1990-tallet. Ikke dermed sagt at jeg personlig er motstander av en slik organisasjonsform. Jeg hevder bare at den er korporativ og i strid med armlengdes-prinsippet. 3) Fransk kulturpolitikk uten mye armlengde. Ved siden av Storbritannia har Frankrike lenge vært et slags internasjonalt fyrtårn til etterfølgelse for utviklingen av en offentlig kulturpolitikk i andre land. Men Frankrike har primært bygd opp et sterkt sentral Kulturdepartement, ikke noe kulturråd på en armlengdes avstand fra kulturpolitiske myndigheter. Men selv om de ikke har organisert seg med et statlig kulturråd, kan de jo tenkes å følge et liberalt armlengdes-prinsipp i praksis? Politiske myndigheter kunne i prinsippet la være å blande seg inn i konkrete og spesifikke kunstfaglige beslutninger. Men det er flere eksempler på at armlengdes-prinsippet står svakere i Frankrike enn i andre land. Det er jo en ganske lang fransk tradisjon at kulturminister og/eller president griper direkte inn i rent kunstneriske beslutninger: Det er velkjent at president Mitterand personlig valgte ut den kinesisk-amerikanske arkitekten Pei til å tegne den nye pyramiden ved Louvre, som åpnet i Og president Chirac hadde vel mer enn én finger med i spillet forut for byggingen av Musée Branly, som åpnet i Teatersjefene for de store franske teatrene oppnevnes også, så vidt jeg har skjønt, nokså direkte av kulturministeren på åremål på et spesifikt kunstnerisk program. Man snakker ofte om at Frankrike fører en «monarkistisk» kulturpolitikk snarere enn en armlengdes-politikk. 4) Direktoratisering av Norsk kulturråd? Norsk kulturråd er den norske varianten av den internasjonale «arts council»-modellen. På engelsk kaller de seg også «Arts Council Norway». Lignende organer fins i alle de nordiske land. Det norske Kulturrådet forvalter som sine nordiske søsterorganer bare en begrenset del av den samlede statlige kulturstøtten.

5 5 Kulturdepartementet forvalter hoveddelen, for eksempel støtten til de store og ressurskrevende utøvende kulturinstitusjonene. Kulturrådet er tradisjonelt og i hovedsak organisert i samsvar med den idealtypiske «arts council»-modellen: Selve rådet er sammensatt av kulturfaglige eksperter, så også underutvalgene. Tradisjonelt fordeler de midler til prosjekter etter søknad ut ifra et uavhengig kunstnerisk skjønn på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Samtidig er de selvsagt underlagt noen overordnete kulturpolitiske føringer fra Storting og departement. Siden midten av 1990-tallet har imidlertid det norske Kulturrådet endret mye karakter. Det er blitt tilført ansvar for fordeling av midler til mange små kulturtiltak som har vært sterkt statlig styrt (de såkalte post 74-tiltakene). Det gjaldt for eksempel støtte til en del svært spesifikke kulturtiltak, som politikerne gjerne ville støtte kanskje fordi tiltaket var populært i deres hjemregion men som de kunstfaglige ekspertene sjelden fant støtteverdige. I 2013 fikk Kulturrådet dessuten overført ansvar for statlige bibliotek-, arkiv- og museumssaker, det vil si saksfelt der rådet skulle føre tilsyn og sette i gang tiltak, ikke yte støtte på en armlengdes avstand. Det er derfor blitt hevdet at Kulturrådet de siste årene er blitt mer av et statlig direktorat enn et faglig autonomt armlengdes-organ. 4) Økt mål- og resultatstyring utfordrer armlengdes-prinsippet, i Norge og Storbritannia. I de siste tiårene er det blitt lagt økt vekt på mål- og resultatstyring i statlig forvaltning i mange land, også innen kultursektoren. De årlige statlige tildelingsbrevene til kulturinstitusjoner som får statlig støtte, er et viktig styringsmiddel i denne sammenheng. Statlig styring gjennom tildelingsbrev kan utfordre institusjonenes kunstneriske autonomi (og dermed også armlengdes-prinsippet). Hvor spesifikke kan målene i tildelingsbrevene være? I hvilken grad kan departementet legge inn målsettinger som berører kunstneriske prioriteringer uten å bryte med armlengdes-prinsippet? I Norge skapte tildelingsbrevene til en rekke kulturinstitusjoner en stor kulturpolitisk debatt om armlengdes-prinsippet våren Kunne departementet pålegge institusjonene å feire 200-årsjubileet for Grunnloven ( ) i sin programmering uten å bryte med armlengdes-prinsippet? Og kunne det legge målsettinger om mangfold og inkluderingsarbeid inn i tildelingsbrevene? De rødgrønne mente at det å utforme slike generelle, overordnete kulturpolitiske mål gjennom tildelingsbrevene ikke innebar noen utilbørlig innblanding i institusjonenes kunstneriske drift. Under debatten våren 2012 møtte imidlertid kulturminister Huitfeldt kraftig kritikk fra blåblå kulturpolitikere, fordi departementet etter deres syn brøt med armlengdes-prinsippet gjennom tildelingsbrevene. Da de blåblå overtok styringen av Kulturdepartementet fra 2013,

6 6 fjernet de slike «problematiske» målformuleringer fra tildelingsbrevene, men opprettholdt mer allmenne mål om effektiv økonomisk styring mm. Påstanden om at det rødgrønne Kulturdepartementet brøt med armlengdes-prinsippet i tildelingsbrevene, hadde kanskje noe for seg. Men vi intervjuet flere institusjonsledere etterpå. Og de oppfattet ikke «anbefalingen» eller «pålegget» fra departementet som noe særlig plagsomt inngrep i den kunstneriske autonomien. Debatten fikk litt preg av en storm i et vannglass. Historisk var som nevnt Storbritannia armlengdes-prinsippets «hjemland», ettersom et «arts council» sammensatt av mer eller mindre uavhengige personligheter med høy kunstfaglig troverdighet og kompetanse, på en armlengdes-avstand fra politiske myndigheter sto helt sentralt i britisk kulturpolitikk etter krigen. Men armlengdes-prinsippet er etter hvert blitt en god del svekket i Storbritannia. Kanskje står det sterkere i Norden i dag? Ifølge den britiske eksperten, Rod Fisher, er «the arms length principle» i Storbritannia nå «essentially a convention», mer enn et reelt prinsipp. Hvorfor og hvordan? For det første opprettet britene et eget kulturdepartement på 1990-tallet. Mye av det kulturpolitiske tyngdepunktet ble dermed ført over dit fra «the Arts Council». For det andre er medlemmene av «the Arts Council» i mindre grad enn før «kunsteksperter». Andre typer kompetanse ikke minst fra business har blitt vektlagt mer. For det tredje har den økte målstyringen lagt langt sterkere føringer på «the arts funding system» enn før. Det handler dels om ganske spesifikke mål-kriterier i departementets tildelingsbrev til «the Arts Council», dels om tilsvarende omfattende og spesifikke mål-kriterier fra «the Arts Council» til kulturinstitusjonene. De britiske tildelingsbrevene er langt mer omfattende og detaljerte enn tilsvarende norske tildelingsbrev. Mye av dette har preg av kvantitative mål og avtaler om antall forestillinger til spesifikke målgrupper mm. Samlet sett kan man likevel spørre om ikke disse målene og avtalene er så omfattende og detaljerte at de går på den kunstneriske autonomien løs. Tildelingsbrevene inneholder i tillegg svært spesifikke krav om å nå nye/bredere sosiale publikumsgrupper, og om at institusjonene skal være med på å feire spesifikke nasjonale kulturbegivenheter, som de Olympiske Leker i London i Dette ligner unektelige mye på de før omtalte og omstridte føringene som kulturminister Huitfeldt la inn i de norske tildelingsbrevene i Det kan altså diskuteres om de nokså spesifikke mål-kriteriene i norske og britiske tildelingsbrev til kulturinstitusjonene begrenser kunstinstitusjonenes kunstneriske autonomi, slik at de bryter med armlengdes-prinsippet. Avslutning. Jeg avslutter med dette og avventer eventuelle spørsmål i diskusjonen etterpå.

Armlengdes-prinsippet

Armlengdes-prinsippet Kulturudvalget 2016-17 KUU Alm.del Bilag 103 Offentligt Armlengdes-prinsippet Av Per Mangset, seniorforsker/professor emeritus, Telemarksforskning, Bø, Norge. Innledning i kulturutvalget, Danmarks folketing,

Detaljer

Møte i Stortinget onsdag den 7. mars 2012 kl President: Marit Nybakk

Møte i Stortinget onsdag den 7. mars 2012 kl President: Marit Nybakk Møte i Stortinget onsdag den 7. mars 2012 kl. 10.00 President: Marit Nybakk Muntlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til kulturministeren Datert: 07.03.2012 Besvart: 07.03.2012 av kulturminister Anniken

Detaljer

Om armlengdeprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk

Om armlengdeprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk 1 Om armlengdeprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk (foredrag for utredningsgruppe som skal gjennomgå Norsk kulturråd, 22-01-14) Innledning Jeg sier med en lett omskriving av stortingsmann

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet

Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet Forenklet, samordnet og uavhengig Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet Sluttrapporten fra Løken-utvalget, juni 2008 Forord Prosess uten fasit Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Kulturutredningen høringsuttalelse fra Språkrådet

Kulturutredningen høringsuttalelse fra Språkrådet Fra: Arnfinn Muruvik Vonen [mailto:arnfinn.muruvik.vonen@sprakradet.no] Sendt: 1. juli 2013 23:51 Til: Postmottak KUD Emne: Kulturutredningen 2014 - høringsuttalelse fra Språkrådet Kulturdepartementet

Detaljer

KULTURTILTAK PÅ SVALBARD

KULTURTILTAK PÅ SVALBARD KULTURTILTAK PÅ SVALBARD Mie Berg Simonsen Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74. Januar 2005 1 Innhold Målsettinger 3 Økonomiske rammer 3 Organisering 4 Målgrupper og brukere 4 Aktivitet

Detaljer

Innst. 208 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Dokument 8:37 S ( )

Innst. 208 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Dokument 8:37 S ( ) Innst. 208 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:37 S (2011 2012) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Det er i denne sammenheng viktig for Kunstnernettverket å presisere følgende om rollefordelingen mellom Storting/ regjering og Norsk kulturråd:

Det er i denne sammenheng viktig for Kunstnernettverket å presisere følgende om rollefordelingen mellom Storting/ regjering og Norsk kulturråd: Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Deres ref.: 14/3214 Oslo, 22. juni 2015 Høring - utkast til lov om endring av lov om Norsk kulturråd Kunstnernettverket vil innledningsvis gi en overordnet kommentar

Detaljer

Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene

Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene Dato: 10. juni 2010 Byrådssak /10 Byrådet Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene ADME SARK-332-201000099-89 Hva saken gjelder: Oxford Research AS og Bedriftsøkonomisk Institutt

Detaljer

Administrasjon for flere virksomheter

Administrasjon for flere virksomheter Nord-Trøndelag 11.05.2011 Administrasjon for flere virksomheter ADMINISTRASJON FOR FLERE VIRKSOMHETER Norsk kulturråd 512 mill kr Kulturfondet, 224 mill kr Post 74, 25 mill kr Museum og arkiv Statens kunstnerstipend

Detaljer

Til: Kulturdepartementet Vår ref.: 16/65/ST Dato:

Til: Kulturdepartementet Vår ref.: 16/65/ST Dato: REGIONALISERING Til: Kulturdepartementet Vår ref.: 16/65/ST Dato: 26.10.2016 Vi viser til Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015 2016). I meldingen

Detaljer

Kulturdepartementet Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11.

Kulturdepartementet Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11. Kulturdepartementet postmottak@kud.deo.no Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11.mars 2013-06-26 Nasjonalt senter for kunst og kultur(kks) har lest utvalgets

Detaljer

Strategi for Norsk kulturråd fra 2016

Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Høring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting av kulturhensyn

Høring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting av kulturhensyn Dato: 09.01.2007 Saksnr.: 200700048-2 Arkivkode E: C &13 Saksbehandler: Borgfrid Møen Saksgang Kulturstyret Formannskapet Møtedato 17.01.2007 31.01.2007 Høring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god

Detaljer

Overprøving og kontroll i miljøforvaltningen. Nikolai K. Winge Førsteamanuensis i forvaltningsrett,

Overprøving og kontroll i miljøforvaltningen. Nikolai K. Winge Førsteamanuensis i forvaltningsrett, Overprøving og kontroll i miljøforvaltningen Nikolai K. Winge Førsteamanuensis i forvaltningsrett, Grunnloven 112: Hvem har ansvaret? Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der

Detaljer

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Hvem styrer museene? Innlegg 20.10.2014 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Kulturrådet og museumssektoren Oppfølging av oppgaver beskrevet i meldingen Framtidas

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

Vedtak: Byråd for kultur, næring og idrett bevilger tilskudd til følgende 6 søknader innen tilskuddsordningen Prosjektstøtte elektronisk kunst :

Vedtak: Byråd for kultur, næring og idrett bevilger tilskudd til følgende 6 søknader innen tilskuddsordningen Prosjektstøtte elektronisk kunst : Dato: 22. mai 2008 Fullmaktssak /08 Tilskudd elektronisk kunst 2008 TTJE SARK-3315-200801325-9 Hva saken gjelder: På tjeneste 37760 Tverrestetisk er det i 2008 avsatt kr. 150 000,- som frie tilskuddsmidler

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Avslutning på konferansen "Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring", 24. september 2014

Avslutning på konferansen Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring, 24. september 2014 Avslutning på konferansen "Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring", 24. september 2014 v/statssekretær Paal Bjørnestad Takk for invitasjonen. Jeg er spesielt glad for å bli invitert til

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat:

Kulturdepartementet. Høringsnotat: Kulturdepartementet Høringsnotat: Forslag om endringer i reglene for behandling av klager over vedtak om tildeling av mediestøtte og tilskudd til audiovisuelle produksjoner Høringsfrist 14. mars 2012 Postboks

Detaljer

Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer

Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer Til Kulturdepartementet Enger- utvalget Oslo 1. november 2012 Forbundet Frie Fotografer (FFF) takker for invitasjonen til å komme med innspill til Kulturutredningen 2014. Vedlagt finner dere to vedlegg;

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR FIN S, KULTUR OG NÆRING

BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR FIN S, KULTUR OG NÆRING BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR FIN S, KULTUR OG NÆRING Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO, Deres ref. Deres brev av: Vår ref Emnekode Dato 200403484-36 BFOS-300 5. februar 2007

Detaljer

Offentlige utredninger i skjæringsfeltet mellom forskning og politikk

Offentlige utredninger i skjæringsfeltet mellom forskning og politikk Offentlige utredninger i skjæringsfeltet mellom forskning og politikk Johan Christensen, Universitetet i Leiden j.christensen@fgga.leidenuniv.nl Partnerforums høstkonferanse, 18.11.16 1 EUREX: Ekspertifisering

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

2. Det fremlagte forslag til vedtekter for selskapet Teater Innlandet AS godkjennes.

2. Det fremlagte forslag til vedtekter for selskapet Teater Innlandet AS godkjennes. Saknr. 2429/08 Ark.nr. 223 C33. Saksbehandler: Øyvind Larsen ETABLERING AV TEATER INNLANDET AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Deretter en åpen debatt. NOKIOS Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 1

Deretter en åpen debatt. NOKIOS Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 1 Pålagt datafangst som styringsredskap: Styrer statens datakåthet kommunenes IKTpolitikk Innledere : Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, Universitetet i Oslo Ole John Østenstad, rådmann, Førde

Detaljer

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015: TILDELINGSBREV NORSK KULTURÅD

STATSBUDSJETTET 2015: TILDELINGSBREV NORSK KULTURÅD Norsk kulturråd Postboks 8052 Dep 0031 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/719 29.01.2015 STATSBUDSJETTET 2015: TILDELINGSBREV NORSK KULTURÅD Brevet er disponert i følgene kapitler: 1. Innledning 2. Norsk kulturråd

Detaljer

Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt

Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt Bakgrunn Det foreligger per i dag begrenset forskningsbasert kunnskap om kunst og makt. Det er blitt gjennomført to store maktutredninger i Norge, én

Detaljer

Per Mangset En armlengdes avstand eller statens forlengede arm?

Per Mangset En armlengdes avstand eller statens forlengede arm? 1 Per Mangset En armlengdes avstand eller statens forlengede arm? Et notat om armlengdesprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk. 2 Forord Dette notatet er skrevet på oppdrag av Kulturdepartementet

Detaljer

Målet med denne undersøkelsen er å kartlegge hvordan eldreråd er organisert og hvordan de fungerer.

Målet med denne undersøkelsen er å kartlegge hvordan eldreråd er organisert og hvordan de fungerer. Målet med denne undersøkelsen er å kartlegge hvordan eldreråd er organisert og hvordan de fungerer. 1. Hva slags eldreråd har kommunen etablert? ETT KRYSS MULIG 1: Kommunalt eldreråd 2: Interkommunalt

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Hovedpunkter i strategien

Hovedpunkter i strategien 1 Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord Dialogmøte i Tromsø om Visuell kunst 03.11.2010 Nå er vi kommet til strategien. Bakgrunnen er, som jeg sa tidligere i dag, Den nordnorske kulturavtalen 2010

Detaljer

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken TV-politikk MEVIT3350/4350 11. oktober 2006 Tanja Storsul Historisk tilbakeblikk I dag Begrunnelser for TV-politikk TV-regimet Struktur og virkemidler Politiske dilemmaer i TV-politikken Seinere i høst:

Detaljer

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig.

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig. Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:56:11]: «Både staten og kommuner har hatt ordninger for å gi vederlag til bl.a. tatere/romani-barnehjemsbarn. Det ser ut til at mange tatere som har krav på vederlag, faktisk

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Arnfinn Bjerkestrand Slowpoke Management Org nr.: 993 844 861 kurs@arnfinnbjerkestrand.no. +47 91684281 Arnfinn Bjerkestrand

Arnfinn Bjerkestrand Slowpoke Management Org nr.: 993 844 861 kurs@arnfinnbjerkestrand.no. +47 91684281 Arnfinn Bjerkestrand Slowpoke Management Org nr.: 993 844 861 kurs@arnfinnbjerkestrand.no +47 91684281 Før du skriver søknaden; Les kriteriene! Objektive kriterier? Skjønnskriterier? Sjekk tilskuddsnivå Se hvem som har fått

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune Kulturloven og kulturplanlegging Kulturloven et slag i luften? Mange er avventende til virkningen av kulturloven Kulturloven krever aktiv

Detaljer

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak:

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak: DEN NORSKE KIRKE KR 36/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Kirkerådets tilskuddsforvaltning Sammendrag Som en følge av endrede relasjoner mellom stat og kirke,

Detaljer

Retningslinjer tilskudd kulturelle formål. Revidert februar 2015

Retningslinjer tilskudd kulturelle formål. Revidert februar 2015 Retningslinjer tilskudd kulturelle formål Revidert februar 2015 Generelt om tilskuddsordningenes formål Rana kommune yter tilskudd til ulike formål i regi av lag og foreninger i kommunen. Utgangspunktet

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

Mediemangfoldsutvalget

Mediemangfoldsutvalget Mediemangfoldsutvalget Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 16/5096 21.09.2016 Høring utredning av fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK Mediemangfoldsutvalget

Detaljer

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) plan for Beiarn kommune. skoleårene 2012/ /16

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) plan for Beiarn kommune. skoleårene 2012/ /16 Beiarn kommune Skole- og barnehageavdelingen 8110 MOLDJORD Saksnr./Arkivkode 12/98 - A30 Sted MOLDJORD Dato 11.01.2012 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN (DKS) plan for Beiarn kommune skoleårene 2012/13 2015/16

Detaljer

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Disposisjon Kort om UH-sektoren, hovedvekt på statlige institusjoner Noen

Detaljer

En mai-ettermiddag i kulturminister Trond Giskes liv

En mai-ettermiddag i kulturminister Trond Giskes liv En mai-ettermiddag i kulturminister Trond Giskes liv Av Signy Norendal / Foto: Thomas Bjørnflaten, Nyebilder 26.06.2009 15:55 Det er innspurt på Stortinget og valgkampen nærmer seg. Museumsnytt har likevel

Detaljer

Vi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister.

Vi viser til deres brev av 24. august 2006 med invitasjon til høring til NOU: 15 Frivillighetsregister. Kultur- og kirkedepartementet Boks 8030 Dep 0030 OSLO Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: 20.10.2006 06-0365 603 24.08.2006 2006/01686 AØ GP Øystein Dahle, 2308 1440 HØRING: NOU

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet

Detaljer

Områdeplan for scenekunst 2017

Områdeplan for scenekunst 2017 Områdeplan for scenekunst 2017 Beskrivelse av feltet Dagens mangfold av tilnærminger til scenekunstproduksjon har skapt et uensartet og fasetert kunstnerisk landskap. Form, innhold og strategier speiler

Detaljer

II Forslag og merknader

II Forslag og merknader Originalspråk: Norsk Sak 17/05 Ansvar og myndighet for økonomiforvaltning i Sametinget Arkiv Arkivsaksnr. Saken påbegynt onsdag 23. februar 2005 kl. 17.00. SF-121 2004005585 I Vedlegg Nr Dok. dato Avsender/Mottaker

Detaljer

Uttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening om Meld. St. 19 ( ) Regjeringens internasjonale kulturinnsats

Uttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening om Meld. St. 19 ( ) Regjeringens internasjonale kulturinnsats Vår ref.:10/65/st Dato: 19. april 2013 Til Utenriks- og forsvarskomitéen Uttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening om Meld. St. 19 (2012-2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats Norsk teater-

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Kunstnerpolitikk og kunstnerøkonomi. En komparativ skisse

Kunstnerpolitikk og kunstnerøkonomi. En komparativ skisse 1 Per Mangset og Mari Torvik Heian Kunstnerpolitikk og kunstnerøkonomi. En komparativ skisse Paper til Den tredje nordiske konferansen i kulturpolitikkforskning, Bø, 23.-24. august, 2007. Innledning Kunstnere

Detaljer

Dato: 10. juni 2009 BEBY /09. Bystyret

Dato: 10. juni 2009 BEBY /09. Bystyret Dato: 10. juni 2009 BEBY /09 Bystyret Høringer i bystyrekomiteene i Bergen kommune. Representantenes rolle i planlegging av høringer og forslag til endring av reglementet for bystyrekomiteene. RAZA BYST-0223-200716942-26

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Styring av offentlig sektor hva betyr den pågående debatten for oss?

Styring av offentlig sektor hva betyr den pågående debatten for oss? hva betyr den pågående debatten for oss? Kurs for FAS-tillitsvalgte på Østlandet 30.april. Arnhild Bie-Larsen og Trond Harsvik Hva skal vi snakke om? Bakgrunn for debatten om mål- og resultatstyring Hva

Detaljer

Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak? Av Marius Stub

Hva er et vedtak, og hvem er part i en sak? Av Marius Stub Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak? Av Marius Stub Et "vedtak" er en forvaltningsavgjørelse som omfattes av 2 første ledd bokstav a Loven oppstiller fire vilkår: "avgjørelse" "som treffes under

Detaljer

TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER

TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER Mie Berg Simonsen Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74 Februar 2005 1 Innhold Historien 3 Økonomiske rammer 4 Målgrupper og brukere

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.prp. nr. 65 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.prp. nr. 65 ( ) Innst. S. nr. 316 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.prp. nr. 65 (2008 2009) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endring av reglene om oppnevning og sammensetning

Detaljer

INNSYN I STATISTISK MATERIALE FRA NASJONALE PRØVER

INNSYN I STATISTISK MATERIALE FRA NASJONALE PRØVER Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse -- Sak: 2010/1383 INNSYN I STATISTISK MATERIALE FRA NASJONALE PRØVER Avisa Varingen ble nektet innsyn i statistikk for Nittedal

Detaljer

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kunstnernettverket viser til utsendt høring, og takker for utsatt høringsfrist for nettverket og organisasjonene.

Kunstnernettverket viser til utsendt høring, og takker for utsatt høringsfrist for nettverket og organisasjonene. postmottak@kud.dep.no Deres ref. 14/2642 Oslo, 1. september 2014 Høring - Gjennomgang av Norsk kulturråd Kunstnernettverket viser til utsendt høring, og takker for utsatt høringsfrist for nettverket og

Detaljer

«Rådmannsmodellen roller, ansvar og samarbeid i kommunen»

«Rådmannsmodellen roller, ansvar og samarbeid i kommunen» «Rådmannsmodellen roller, ansvar og samarbeid i kommunen» Plankonferansen Bodø Hilde Bjørnå, prof. Vår lokale styreform sett utenfra Ser man internasjonalt på vår struktur så er vi og Finland klassifisert

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

Workshop om einnsyn. Difi. 16. mars 2017

Workshop om einnsyn. Difi. 16. mars 2017 Workshop om einnsyn Difi 16. mars 2017 Hvordan henger det sammen? STORTINGET vedtar den nasjonale kulturpolitikken og setter de økonomiske rammene for Kulturrådets fondsmidler KULTUR- DEPARTEMENTET former

Detaljer

Saksframlegg. Konsolidering av museene i Sør-Trøndelag - Trondheim kommunes rolle i den videre prosessen Arkivsaksnr.: 03/10900

Saksframlegg. Konsolidering av museene i Sør-Trøndelag - Trondheim kommunes rolle i den videre prosessen Arkivsaksnr.: 03/10900 Saksframlegg Konsolidering av museene i Sør-Trøndelag - Trondheim kommunes rolle i den videre prosessen Arkivsaksnr.: 03/10900 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om konsolidering av

Detaljer

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013 Er målstyring i offentlig sektor virkelig målstyring? Offentlig sektor har stor frihet i valg av styringsog ledelsesverktøy, men brukes verktøyene riktig? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1 Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.

Detaljer

Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren?

Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren? Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren? - en casestudie av departementets tildelingsbrev og institusjonenes strategiske adferd fra 2003-2011 Ragne Ørstavik

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

Mål og evaluering. Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010. Espen Hernes, ABM-utvikling. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

Mål og evaluering. Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010. Espen Hernes, ABM-utvikling. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Mål og evaluering Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010 Espen Hernes, ABM-utvikling hvor er vi, hva har vi? kulturpolitikk, stortingsmeldinger statsbudsjett, mål og rapportering tilskuddsbrev rapportering

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 05.12.2016 204/16 Høringsinnspill til Lov om klimamål Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i

Detaljer

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer