0 8. DES. Kuitur. Inns iii til revis'onen av åndsverkloven. Dato: Kulturdepartementet ved Bengt Hermansen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo

Transkript

1

2

3 Kuitur. Norsk Oversetterforening The Norwegian Assodation of Literary Translators 0 8. DES Kulturdepartementet ved Bengt Hermansen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Dato: Inns iii til revis'onen av åndsverkloven Norsk Oversetterforening (NO) representerer de skjønnlitterære oversetterne. Vi arbeider for å styrke rettighetshavernes stilling og for at å sikre en bred og mangfoldig litteratur på norsk. Vi ønsker en norsk bokbransje der så vel smale som brede utgivelser har sin plass, og der forholdene er så oversiktlige og forutsigbare som mulig. NO avventer revisjonen av åndsverkloven med stor interesse. Vi har også fulgt med på de revisjonene som har funnet sted i Tyskland (2002) og Danmark (2008), og har en del innspill som vi håper vil bli tatt med i vurderingen i arbeidet med en ny norsk åndsverklov. Opphavsmannens stilling ved kontraktinngåelser Opphavsmenn, enten de er skapende eller utøvende kunstnere, utgjør generelt den svakere part i forhandlinger med utgivere og produsenter. Opphavsmannen vil typisk være en enkeltstående frilanser mens motparten i regelen er et større foretak et teater, forlag eller en kringkaster. Opphavsmannen står dessuten gjerne i et avhengighetsforhold til oppdragsgiveren. Begge deler gjør det vanskelig å hevde sine rettigheter. Styrkeforskjellen er ikke blitt mindre de senere årene. Det har skj edd en utstrakt maktkonsentrasjon på flere felter innen kulturlivet. Vi ser det ikke minst i bokbransjen hvor tradisjonelle forlag gjennom oppkjøp og sammenslåinger har utviklet seg til store bokkonserner med makt over alle ledd i verdikjeden, samtidig som den teknologiske utviklingen åpner for stadig nye utnyttelsesformer, noe som gjør både avtaleinngåelser og rettighetsforvaltning langt mer komplisert enn tidligere. Det opphavsrettslige avtalemarkedet preges av kompleksitet, uoversiktlighet og raske endringer. Dette gjelder også innen andre bransjer enn bokbransjen, som kringkasting, film og annen audiovisuell produksjon. Etter vår oppfatning er det derfor behov for en klar styrking av opphavsmannens rettslige stilling. Vi ønsker en åndsverklov som uttrykkelig slår fast at opphavsmannen har krav på rimelig vederlag for utnyttelsen av hans eller hennes verk

4 Norsk Oversetterforening The Norwegian Assodaton of Literary Translators slår fast at bindende standarder for hva som kan regnes som rimelig vederlag, kan avgjøres i kollektive forhandlinger mellom organisasjoner som representerer partene, uten hensyn til opphavsmennenes skattemessige status og/eller ansettelsesforhold fastsetter en prosedyre for megling når enighet ikke kan oppnås og som dessuten slår fast at dersom ingen avtale er inngått, regnes "rimelig vederlag" som avtalt gir opphavsmannen rett til å reforhandle en klart urimelig avtale Åndsverkloven, opphavsmenn og konkurranseloven Mange av våre søsterorganisasjoner i Europa rapporterer om problemer med landets konkurransemyndigheter. Disse forbyr avtalesamarbeid, noen ganger alle former for samarbeid, andre steder bare der det eksplisitt er snakk om priser eller royaltysatser. Selv om flere oversetterforeninger (i Frankrike, blant annet) omgår dette ved årlig å publisere en statistikk over hva medlemmene tjener, som så fungerer som veiledende satser for påfølgende år, oppleves det som et stort problem. Nederlandske skjønnlitterære forfattere og oversettere har for eksempel kommet med et opprop for å få EU til uttrykkelig å slå fast at det ikke er EUs politikk at kulturfeltet skal underlegges konkurranseloven.1 Det norske kulturfeltet, og ikke minst bokbransjen, er generelt styrt av kollektive avtaler. Bokavtalen regulerer forholdet mellom forlag og bokhandel, mens normalavtaler regulerer den enkelte forfatter eller oversetters forhold til sitt forlag. I tillegg finnes det avtaler mellom rettighetshavere og kringkastere, forvaltningsorganisasjoner m.m. Normalavtalene såvel som Bokavtalen har unntak i konkurranseloven frem til Vi mener at det norske avtalesystemet er et eksempel til etterfølgelse, og at en ny åndsverklov bør gjøre det den kan for å beskytte dette avtalesystemet. Vi ønsker derfor en åndsverklov som slår fast at åndsverkloven har forrang fremfor andre lover den måtte komme i konflikt med (f.eks. konkurranseloven) eller som slår fast at kollektive forhandlinger for å fastsette bindende standard for rimelig vederlag for utnyttelse av åndsverk derfor ikke er å regne som prissamarbeid M vennlig hilse llen Larsen Generalsekretær ' Se vedlegg. Her kan det også være på sin plass å vise til Aller-saken i Danmark i 2007, som riktignok var en sak om frilansjournalisters beskyttelse mot «støvsugerkontrakter», kom også til å omhandle frilanseres forhandlingsrett, da Aller-konsernet saksøkte frilansjournalistene for lovbrudd da disse varslet boikott. Den danske arbeidsretten slo imidlertid fast at frilansjournalistene også har rett til kollektiv handling og derved også forhandling. Se: 2 Forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker, 9.

5 Norsk Oversetterforening The Norwegian Association of Literary Translators Referanser Svensk kommittdirektiv av 10. april i år: "Oversyn av vissa frågor om upphovsrätt" htt :// erin en.se/content/l/c6/10/25/79/c59a10e9. f Samrådet for Ophavsret: "Rimelig beskyttelse mot urimelige kontrakter" htt :// ra hics/ -ecer/0 havsret/rimeli Besk else. f Den danske arbeidsrettens dom i Aller-saken: htt :// ra hics/n heder/2007/aller dom. f