Bibliotekveder. 42 bibliotekforum Tekst: Jon Bing, professor dr. juris. Foto: privat.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bibliotekveder. 42 bibliotekforum 5 13. Tekst: Jon Bing, professor dr. juris. Foto: privat."

Transkript

1 Bibliotekveder Tekst: Jon Bing, professor dr. juris. Foto: privat. Bakgrunn Ved slutten av Den annen verdenskrig økte privat utlån fra bibliotek, og lesesirkler ble vanlige. Kirke- og undervisningsdepartementet fremmet den tanke at privat utlån burde avgiftsbelegges for å kompensere forfattere for det tap de led ved at bøker ble lånt og ikke kjøpt. I Danmark ble det like etter krigen innført en avgift på 5% av det offentlige tilskuddet til bibliotekene som ble disponert til fordel for forfatterne. Dette ga formannen i Den norske Forfatterforening, Hans Heiberg, foranledning til å fremme et tilsvarende forslag i brev av Forslaget var holdt i nokså generelle vendinger og anga f eks ikke om det var staten eller låntakerne som skulle betale "avgiften". Kulturministeren, Kaare Fostervoll, fremmet et lovforslag om en avgift, men man ønsket ikke at avgiften skulle belastes låntakerne, i stedet gjorde man som i Danmark, og avgiften skulle betales av staten. Dette prinsippet ble nedfelt i Bibliotekloven av De første midlene ble utbetalt allerede i 1948, men departementet drøftet samtidig med Forfatterforeningen om hvordan pengene skulle forvaltes. Det ble bestemt at pengene skulle gå til kollektive formål, og Norsk Forfatterfond ble virksomt fra Det var ikke noe stort beløp som ble forvaltet ( kr), det rakk til to mindre stipend for barnebokforfattere og en noe større sum som ble fordelt mellom forfatteres etterlatte og eldre forfattere i form av støtte for syke. Konsumpsjon Opphavsmannen har etter Åndsverkloven 2 for det første (1)enerett til å fremstille eksemplar av verket, og for det andre (2) enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Hvis vi holder oss til bøker, må et forlag for å utgi boken (1) få rett til å fremstille eksemplar av boken, og (2) rett til å spre eksemplarene blant allmennheten. Denne spredningen skjer gjerne ved salg gjennom bokhandel, bokklubb mv. Spredningsretten kan imidlertid ikke være ubeskåret da ville den som kjøpte en bok, ikke kunne selge den videre til andre. Spredningsretten konsumeres derfor etter første gangs salg. jfr Åndsverkloven 19, 1.ledd: er "eksemplar av et verk solgt med opphavsmannens samtykke, kan eksemplaret spres videre blant allmennheten". Kriteriet som utløser konsumpsjon er altså salg, Tidligere var det tilsvarende kriteriet "eksemplar som omfattes av utgivelsen", kriteriet ble endret ved implementering av låne- og leiedirektivet i norsk rett (jfr nedenfor). Utlån fra bibliotek er en annen form for spredning av eksemplar. Bøker kjøpes inn, spredningsretten konsumeres og bibliotekene kan uten samtykke av forfatter, oversetter eller annen opphavsmann tilby bøkene til utlån. Hvis vi inntil videre begrenser diskusjonen til hvordan rettstilstanden var da bibliotekvederlagsloven ble til, ser vi at bibliotekene kunne låne ut bøker til allmennheten uten å søke samtykke fra opphavsmenn eller deres organisasjoner. Betaling av bibliotekvederlag var altså ikke begrunnet i opphavsmannens enerett etter Åndsverkloven, men i statens kunstnerpolitikk det fremsto som rimelig, og vederlaget ble sett på som en kompensasjon for det mindre salg opphavsmannen oppnådde fordi bøker var tilgjengelig på bibliotek. Derfor ble bibliotekvederlaget også lovfestet i Bibliotekloven ( ) 18, 1.ledd som lød: "På statsbudsjettet skal det årlig bevilges et beløp som kan utgjøre inntil 5% av tilskottet til kjøp av bøker og annet utlåns- og bruksmateriale " Vederlaget hadde altså et tak på 5% beregnet av de midler som ble brukt til innkjøp av bøker mv. Utvalget som forberedte bibliotekloven av 1971 foreslo at det skulle gå vederlag også til oversettere slik tilfellet var i de andre nordiske land. I Ot prp nr 24 ( ) foreslo departementet at den nye loven i prinsippet skulle likestille andre opphavsmanns- og kunstnergrupper med forfatterne. Etter hvert fikk da komponister og grafikere midler samtidig som flere skjønnlitterære skribent- 42 bibliotekforum 5 13

2 laget grupper kom med. Norsk Oversetterforening kom med i 1972, fondet skiftet da navn til Norsk Forfatter- og Oversetterfond. Dette avsnittet bygger bl a på Nils Johan Ringdal Ordenes pris Den norske Forfatterforening , Aschehoug, Oslo 1993: I dag Norsk Forfatter- og Oversetterfond. "Utgi" er definert i åndsverkloven 8, 2.ledd. Council Directive 92/100/EEC of 19 November 1992 on rental right and lending right and on certain rights related to copyright in the field of intellectual property Regelverksavtalen Tidlig på 1970-tallet skjedde det en sterk omlegging av statlig kunstnerpolitikk. Utredningen NOU 1973:2 Kunstnerstipend viste at kunstnere utgjorde en lavlønnsgruppe, og pekte på tiltak som skulle styrke deres økonomiske stilling. Kunstnerne viste betydelig aktivitet, og samlet seg i "Kunstneraksjonen av 1974" som ble dannet i mai 1974 etter initiativ av Bildende Kunstneres Styre (BKS). Omtrent tyve organisasjoner for skapende kunstnere samlet seg i aksjonen, og et sentralt slagord var "Vederlag for bruk": Kunstnerne skulle ikke først og fremst motta støtte fra staten, de skulle kreve vederlag for den bruk som ble gjort av deres verk i samfunnet. Det store skillet kom med St meld nr 42 ( ) Kunstnerne og samfunnet. I denne ble det foreslått at norske kunstnere skulle få en formell forhandlingsrett med staten om offentlig bruk av deres verk. I meldingen ble det fremholdt at en større andel av skribenters inntekter skulle gis i form av bibliotekvederlag, et syn Kirke- og undervisningskomiteen sluttet seg til. Arkitekten bak den nye kunstnerpolitikken var fremfor noen ekspedisjonssjef Johs Aanderaa i Kulturdepartementet. Han var en uvanlig handlekraftig og visjonær byråkrat, men hans klare holdninger og utspill utfordret deler av Kunstneraksjonen, kanskje spesielt de som var farget av det kulturpolitiske syn AKP (m-l) fremmet. For å realisere forhandlingsretten, ble det foreslått et Forts. neste side Professor dr. juris. Jon Bing understreker at det vil skje en utvikling som vil få betydning for bibliotekvederlaget. bibliotekforum

3 Dag Solstads roman "1987" ble utgitt samme år som bibliotekvedelagsloven ble vedtatt. rammeverk, gjerne omtalt som regelverksavtalen. Denne oppsto det sterk strid om, og før denne striden var løst, kunne forhandlinger ikke komme i gang. Striden knyttet seg til hva som skulle skje hvis forhandlinger ikke førte frem. Staten hadde foreslått en voldgiftslignende ordning en nemnd som med bindende virkning skulle ta stilling til spørsmålet. Dette ønsket ikke kunstnerne, de ville likebehandles med lønnstakere og krevde at hvis forhandlinger ikke førte frem, skulle uenigheten kunne bringes inn for Riksmeglingsmannen. I ettertid kan dette virke noe besynderlig, man skulle tro rettighetshaverne ivrig ville ha grepet en mulighet til å argumentere sin sak for en nemnd som i sitt vedtak kunne binde staten, også Finansdepartementet. Regelverksavtalen ble vedtatt For å legge forholdene til rette for forhandling om bibliotekvederlag, ble taket på 5% av statlige tilskudd til innkjøp fjernet i Folkebiblioteklovens 18 ble endret til at minst 5% av de samlede offentlige bevilgninger til kjøp av bøker og annet utlåns- og bruksmateriale i folke- og skolebiblioteker og andre biblioteker som var omfattet av folkebibliotekloven, skulle avsettes til vederlag for "visse" opphavs- og kunstnergrupper etter departementets nærmere bestemmelser. Jfr Ot prp nr 11 ( ) Lov om bibliotekvederlag pkt. 2. Sml Nils Johan Ringdal Ordenes pris Den norske Forfatterforening , Aschehoug, Oslo 1993: BKS gikk i 1989 inn i Norske Billedkunstneres Fagorganisasjon (NBFO). Jfr Innst S nr 40 ( ). Jeg nevner at jeg selv deltok i disse forhandlingene på oppdrag fra de skjønnlitterære skribentorganisasjonene som rådgiver. Bibliotekvederlagsloven og forhandlingene forut for denne Forhandlingene begynte i 1978, men førte ikke frem. Regjeringen innførte en pris- og lønnsstopp som ga til en uvelkommen pause i forhandlingene. De fire skjønnlitterære foreningene (Den norske Forfatterforening, Ungdomslitteraturens forfatterlag, Norske Dramatikeres Forbund og Norsk Oversetterforening) gjennomførte såkalte "pilotforhandlinger" som førte frem til megling januar 1979, og som ble avsluttet med en avtale av mars 1979 for årene Dette var den første avtalen som ble inngått på grunnlag av regelverks-avtalen. I de skjønnlitteræres forhandlingsdelegasjon deltok jeg som rådgiver. Staten hadde det uttalte krav om at vederlaget måtte forankres i en ny lov. Det falt i mitt lodd å utforme forslag til loven, forslag som ble diskutert i forhandlingsmøtene. Statens forhandler var Helge Sønneland, og selv om det var klare motsetninger mellom partene, ikke minst når det gjaldt vederlagets størrelse, skjedde forhandlingene likevel i en forståelse av at man måtte finne frem til et lovfestet system som kunne stå seg over tid. Bibliotekvederlagsloven (1987:23) er en kort lov. Første paragraf slår fast det prinsippet som hadde vært gjeldende: nemlig at staten årlig skulle overføre et beløp til kollektiv bruk for visse opphavsmannsgrupper. Imidlertid var både lovens tittel og tittel på første paragraf viktig på grunnlag av kunstnerpolitikken. Som vi har diskutert ovenfor, var ikke bibliotek forpliktet til å yte en godtgjørelse for utlån men i tråd med Kunstneraksjonens slagord, ble tittelen "Vederlag for utlån mv". Det skulle altså være et vederlag for bruk, og da måtte man finne frem til indikatorer som anga noe om bruken. I Sveriges system bygget man på utlånsstatistikk, dvs hvor mange ganger en identifisert bok hadde vært utlånt. I Danmark bygget man på antallet bind av den enkelte forfatter som var kjøpt inn til biblioteket. Begge ordningene la forholdene til rette for en individuell fordeling av det vederlag staten ytet til den enkelte forfatter. I Norge sto tanken på vederlaget til kollektivet sterkt. Men i praksis ble spørsmålet avgjort av at man ikke hadde like finmasket bibliotekstatistikk. Derfor baserte Bibliotekvederlagsloven beregningen av vederlaget på en "utlånsenhet". Dette var et praktisk viktig prinsipp, for veksten i antallet utlånsenheter antok man at var korrelert med bruken av bøker. Og hvis antallet utlånsenheter vokste, ville vederlaget også vokse en vekst man ikke behøvde å forhandle om. For bøker ble utlånsenheten satt til ett bind, jfr bibliotekvederlagsloven 2, 2.ledd. I dette ligger det en seier for oversetterne. En oversatt bok har alltid minst to opphavsmenn, den originale forfatter og oversetteren. Det kunne da være nærliggende å tenke at ettersom den utenlandske forfatter ikke fikk bibliotekvederlag (se nedenfor), så skulle oversetteren bare få halvt vederlag. Men her vant altså et kulturpolitisk syn frem som likestilte oversettere med forfattere. Når utlånsenheten var bestemt, måtte det bestemmes hvilke bibliotek som skulle regnes med når man talte opp den beholdning det skulle betales vederlag for. Utgangspunktet var de bøker ved offentlige bibliotek som ble disponert til utlån, men loven ga hjemmel til at departementet nærmere kunne regulere hvilke bibliotek som skulle regnes med. Vederlag ble også gitt for annet enn bøker derfor har bibliotekvederlagsloven 2, 2.ledd hjemmel til at departementet kan bestemme hva som skal regnes som utlånsenhet for annet enn "bøker". Etter at bibliotekvederlagsloven 2 setter opp maskineriet, er det bare én variabel igjen å bestemme nem- 44 bibliotekforum 5 13

4 lig vederlagets størrelse. Her følger bibliotekvederlagsloven mønsteret i regelverksavtalen: Vederlagssatsen er gjenstand for forhandlinger; om disse ikke fører frem, går resultatet til megling (bibliotekvederlagsloven 3). Når forhandling eller megling er fullført, kommer da vederlaget til utbetaling. Etter bibliotekvederlagsloven 4 utbetales vederlaget til fond (med vedtekter godkjent av departementet). Midlene kan disponeres til fordel for individuelle opphavsmenn, eller til fordel for formål "som gjelder vedkommende gruppe opphavsmenn". Loven angir også at det til en enkelt opphavsmann ikke skal kunne ytes et vederlag på mer enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp etter dagens satser (2013) utgjør taket ca kr. Det er ikke noen enkelt rettighetshaver som er i nærheten av dette beløpet i dag, men grensen ble angitt fordi man særlig i Danmark hadde eksempel på forfattere av mange og tynne bøker som slik fikk så mange bind i bibliotek at det individuelt utbetalte vederlaget ble etter norsk vurdering urimelig høyt. De fire skjønnlitterære organisasjonene gjennomførte pilot-forhandlinger. I dag er det 25 forhandlingsberettigede organisasjoner som seg imellom oppnevner et forhandlingsutvalg ledet av en koordinator. Disse forhandlingene bestemmer hvor stort vederlag staten samlet skal yte. Seg imellom forhandler organisasjonene om fordelingen på de ulike fondene. Det har vært enighet om at 15% av vederlaget skal gå til ikke-litterære verk, og det er etter voldgift bestemt at av de 85% som går til litterære verk, går 60% til den skjønnlitterære siden mens 40% går til den faglitterære side. I bibliotekene er skjønn- og faglitteratur representert med omtrent like mange bind, skjevfordelingen er derfor delvis kulturpolitisk begrunnet. Det er da opp til organisasjonene å bestemme hvordan de ulike fondene skal disponere midlene. Det har tradisjonelt gått et skille mellom de som ønsker at det skal skje en fordeling til individuelle forfattere, og de som har ønsket å bruke midlene til beste for alle, bl a til stipendordninger og organisasjonsrelevante tiltak. I Den norske Forfatterforening kom det opp på årsmøtet i 1980, da advokat Trygve Lange-Nilsen på vegne av sin kone, Sissel Lange- Nilsen, krevde individuelt vederlag under henvisning til at opphavsretten var individuell. Til dette ble det svart at bibliotekvederlaget ikke var grunnet på opphavsretten, men på kulturpolitiske argumenter. Og fra 1982 blir det innen Den norske Forfatterforening først avsatt midler til felles bruk, og deretter fordeles resten på grunnlag av antallet titler den enkelte har i bibliotekenes samlinger. Den sterkeste representanten for at midlene skal brukes til felles beste, var Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening (NFF), som bl a har et stipendprogram som viser svært gode resultater f eks var Jostein Gaarder Sofies verden (1991) resultatet av et stipend fra NFFs fond. Som nevnt hadde Danmark et bibliotekvederlag før Norge, og både Sverige og Danmark har betydelig større avsetninger fra staten. Danmark har en avsetning (2008) på 140 millioner DKK, for Sverige er det tilsvarende beløp 119,5 millioner SEK.. Mange andre land har lignende ordninger. Enkelte beregner vederlaget på bestand, som Norge (Australia, Canada, Danmark, Færøyene, Grønland og New Zealand), mens andre beregner det på utlån som f eks Sverige (og Estland, Frankrike, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Slovenia, Storbritannia, Sverige, Tyskland, Østerrike, Israel). Senere har organisasjonen fått navnet Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU). Vederlag per utlånsenhet var ,0416 kr jfr Helge Sønneland "Bibliotekvederlaget", Dag Wiese Schartum og Anne Gunn B Bekken (red) Yulex 2008, Senter for rettsinformatikk, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Oslo 2008:231. Enkelte organisasjoner har felles fond, derfor er det "bare" 16 fond midlene fordeles til. P 227/07: Det mystiske bibliotekvederlaget, [http://plinius.wordpress. com/2007/09/20/p-22707/]. I 1987 ble bibliotekvedelagsloven vedtatt. Kulturpolitikk, ikke opphavsrett Det er flere ganger fremhevet at bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk virkemiddel, dette i motsetning til et vederlag som var opphavsrettslig begrunnet. Dette er noe langt mer enn en strid om ord. Den norske åndsverkloven bygger på Bernkonvensjonen fra 1896 (med en rekke endringer, de siste fra 1971). Denne administreres av World Intellectual Property Organization (WIPO) i Genève. World Trade Organization krever at medlemsland også er medlemmer av Bernkonvensjonen. I praksis er derfor alle land medlemmer av Bernkonvensjonen, og nasjonal lovgivning må overholde konvensjonens prinsipper. Ett av disse er kravet om nasjonal behandling (art 5(2)). Det innebærer at hvis ett land gir sine opphavsmenn visse opphavsrettslige fordeler, så skal de samme fordelene gis til alle opphavsmenn fra alle konvensjonens medlemsland, uansett om disse landene gir tilsvarende fordel til egne opphavsmenn. Skulle bibliotekvederlag bli ansett som opphavsrettslig, måtte altså vederlag ytes også til alle utenlandske forfattere som har bøker i norske bibliotek, på originalspråk eller som oversettelser. De økonomiske konsekvensene av dette ville blitt betydelige for å holde dagens vederlagsnivå måtte det bevilges en mye større sum; eller om vederlagsnivået ble beholdt, ville vederlaget til norske rettighetshavere skrumpe inn. Bibliotekvederlaget har derfor hele tiden vært utformet slik at Forts. neste side bibliotekforum

5 omtanke solidaritet samhold Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fagforbundet: ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter krever rett til heltid har stipendordning for medlemmer vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar for kultur Biblioteket skal: være et åpent og tilgjengelig møtested være en arena for kunnskap og kultur være en ressurs for skole og lokalsamfunn tilby digitale kunnskapsressurser Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine! Foto: Jan Lillehamre den enkelte opphavsmann ikke har en rett til vederlag, og at også andre særtrekk, som forfordelingen til skjønnlitterære forfattere, viser den kulturpolitiske begrunnelsen. Hvorvidt ordningen er kulturpolitisk eller opphavsrettslig er heller ikke noe det enkelte land kan bestemme, det må legges til grunn at EU- og EFTA-domstolene har kompetanse til å treffe avgjørelse om hvordan det enkelte vederlag er å anse. Som nevnt ovenfor ble opphavsretten konsumert ved utgivelse, slik at bibliotek fritt kan låne ut bøker uten samtykke av forfatter. I 1992 vedtok EU et direktiv som ga opphavsmenn større kontroll med utleie og utlån av eksemplar av deres verker i utgangspunktet ble dette del av opphavsmannens enerett. Dette direktivet endret kriteriet for konsumpsjon det ble nå verk som var solgt med rettighetshavers samtykke som ble omfattet av konsumpsjonen. For bibliotek spilte dette liten rolle, bøkene var stort sett akkvirert ved innkjøp, det gjaldt også den forholdsvis store andelen med bøker som ble kjøpt under innkjøpsordningene administrert av Kulturrådet. Større betydning hadde utvidelsen av eneretten til utlån utgangspunktet var at alt utlån til allmennheten måtte bygge på samtykke fra rettighetshaveren. Imidlertid innrømmet direktivet at man kunne ha offentlig utlån fra bibliotek under forutsetning "at least authors obtain a remuneration for such lending". Ved vedtakelsen av direktivet 1992, avga Kommisjonen en erklæring om at det danske bibliotekvederlaget tilfredsstilte direktivets krav. Men det oppsto ny usikkerhet om dette i 2002, og EU-domstolen slo fast at Belgia måtte innføre en vederlagsordning. Etter denne avgjørelsen ble det reist sak mot flere land, bl a Danmark og Sverige, med påstand om at ordningene var diskriminerende gjennom kravet om at bøkene skulle være skrevet på nasjonale språk. Som en konsekvens åpnet EØS-landenes overvåkingsorgan ESA sak overfor Norge og Island med tilsvarende påstand. Kommisjonen valgte å henlegge saken i desember 2007, og ESA fulgte etter i Disse siste avgjørelsene minner oss om at vi ikke lenger kan vurdere norske bibliotek eller ordninger innenfor våre egne rettslige eller kulturpolitiske rammer. Vi er del av et internasjonalt og regionalt kulturpolitisk felt hvor det vil skje en utvikling også av betydning for bibliotekvederlaget. KILDER Jfr Ole-Andreas Rognstad Opphavsrett, Universitetsforlaget, Oslo 2009:46. Helge Sønneland "Bibliotekvederlaget", Dag Wiese Schartum og Anne Gunn B Bekken (red) Yulex 2008, Senter for rettsinformatikk, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Oslo 2008:236. Council Directive 92/100/EEC of 19 November 1992 on rental right and lending right and on certain rights related to copyright in the field of intellectual property, nå erstattet av Directive 2006/115/EC of the European Parliament and of the Council of 12 December 2006 on rental right and lending right and on certain rights related to copyright in the field of intellectual property (codified version) Det forekommer at bibliotek får gaver. Men disse bøkene er gjerne kjøpt av giveren, og konsumpsjon er altså allerede inntruffet. Jfr Council Directive 92/100/EEC of 19 November 1992 on rental right and lending right and on certain rights related to copyright in the field of intellectual property art 5(1). 46 bibliotekforum 5 13

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser

Detaljer

NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler.

NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler. NOTAT Til: Arbeidsutvalget Fra: Gunhild Mohn Dato: 25.04.2014 Saksnummer: 14-274 Retningslinjer for bruk av vederlagsmidler NJ bruker i dag vederlagsmidler hovedsakelig på IJ, NJs reisestipend, journalistfaglige

Detaljer

Digital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad

Digital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad Digital konsumpsjon Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14 Professor Ole-Andreas Rognstad Konsumpsjonsprinsippet: Bakgrunn Norsk rett: Ragnar Knophs «selvfølgelighetsforklaring» «det er klart

Detaljer

På denne bakgrunn mener Konkurransetilsynet at det er grunnlag for å oppheve dispensasjonen med hjemmel i konkurranseloven 7-2 annet ledd.

På denne bakgrunn mener Konkurransetilsynet at det er grunnlag for å oppheve dispensasjonen med hjemmel i konkurranseloven 7-2 annet ledd. V1999-84 03.12.99 Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-4, jf 3-1 første ledd for avtaler mellom Den norske Forleggerforening og henholdsvis Norske Barne- og ungdoms-bok-forfattere og Norsk faglitterær

Detaljer

Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge

Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge Åndsverkloven beskytter opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter Litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk er vernet gjennom åndsverkloven lov om opphavsrett

Detaljer

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 1. Generelle bestemmelser 1.1 Avtalens parter. Denne avtalen er inngått mellom

Detaljer

Opphavsrett og digitale utfordringer

Opphavsrett og digitale utfordringer Opphavsrett og digitale utfordringer Constance Ursin, Kulturdepartementet Revisjon av åndsverkloven Loven er fra 1961 endret flere ganger Men ikke helhetlig revisjon flikking Språk og oppbygning skal vurderes

Detaljer

NORMALKONTRAKT. for oversettelser

NORMALKONTRAKT. for oversettelser NORMALKONTRAKT for oversettelser I henhold til omstående avtale om normalkontrakt mellom Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening på den ene side og Den norske Forleggerforening

Detaljer

NORSK KULTURRÅD 2005

NORSK KULTURRÅD 2005 NORSK KULTURRÅD 2005 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Konkurransetilsynet viser til tidligere korrespondanse i saken.

Konkurransetilsynet viser til tidligere korrespondanse i saken. V1999-82 25.11.99 Konkurranseloven 3-9 - Norsk kulturråd, Den norske Forleggerforening, Norsk Forleggersamband, Den norske Forfatterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk Faglitterær Forfatter-

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Desember 2012

NORSK KULTURRÅD Desember 2012 NORSK KULTURRÅD Desember 2012 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG NORSKE BARNE- OG UNGDOMSBOKFORFATTERE OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Desember 2012

NORSK KULTURRÅD Desember 2012 NORSK KULTURRÅD Desember 2012 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Fra p til e nye avtaler i bokbransjen

Fra p til e nye avtaler i bokbransjen Fra p til e nye avtaler i bokbransjen Opphavsrettsforeningen 24. april 2014 Forfatteren og leder i Den norske Forfatterforening Sigmund Løvåsen, Advokat i Den norske Forleggerforening Mathias Lilleengen

Detaljer

Vårt innspill vil i all hovedsak omhandle opphavsretten og dens betydning for økonomien til de visuelle kunstnerne.

Vårt innspill vil i all hovedsak omhandle opphavsretten og dens betydning for økonomien til de visuelle kunstnerne. Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo V/ Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein Sendt på e-post til postmottak@kud.dep.no Deres ref. 14/2284 Oslo, 1. oktober 2014 INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI

Detaljer

VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015. N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015.

VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015. N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015. VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015 N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015.docx Vedtekter for Billedkunst Opphavsrett i Norge SA Navn 1 Foretakets

Detaljer

Innkjøpsordningene for sakprosa og tidsskrift

Innkjøpsordningene for sakprosa og tidsskrift Innkjøpsordningene for sakprosa og tidsskrift Norsk kulturråd Opprettet i 1965 som forvaltningsorgan for Norsk kulturfond Tilskudd til musikk, scenekunst, litteratur, billedkunst, kulturvern, barne- og

Detaljer

Fordeling av vederlag i Kopinor

Fordeling av vederlag i Kopinor Fordeling av vederlag i Kopinor 1 GRUNNLAG FOR FORDELINGEN Fordelingen mellom organisasjonene skjer på grunnlag av statistiske undersøkelser av hva som blir kopiert forhandlinger mellom organisasjonene

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo 15. august 2014

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo 15. august 2014 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo 15. august 2014 kunstnerokonomi@kud.dep.no INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Den norsk Forfatterforening takker for muligheten til å komme med innspill

Detaljer

NORSK KULTURRÅD Juni 2006

NORSK KULTURRÅD Juni 2006 NORSK KULTURRÅD Juni 2006 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV

Detaljer

OPPHAVSRETT HØST 2010

OPPHAVSRETT HØST 2010 OPPHAVSRETT HØST 2010 Hva slags lovlig bruk av åndsverk kan allmennheten gjøre? Opphavsrettens avgrensning: låneregler åvl. kap. 2 Advokat Rune Opdahl OVERSIKT OVER AVGRENSING AV OPPHAVSRETTEN 2 AVGRENSNINGENES

Detaljer

Kulturdepartementet Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo 14.03.13. Deres ref.:13/53. Høring boklov

Kulturdepartementet Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo 14.03.13. Deres ref.:13/53. Høring boklov Kulturdepartementet Oslo postmottak@kud.dep.no Deres ref.:13/53 Oslo 14.03.13 Høring boklov Vi viser til departementets brev av 31. januar 2013. (NBU) støtter forslaget om en boklov i Norge. Vi tror at

Detaljer

Den norske Forfatterforening post@forfatterforeningen.no Oslo 8. mai 2015

Den norske Forfatterforening post@forfatterforeningen.no Oslo 8. mai 2015 Den norske Forfatterforening post@forfatterforeningen.no Oslo 8. mai 2015 Til: Kulturdepartementet Deres ref.: 15/424 Høringssvar til utredning om kunstnerøkonomi, Kunstens autonomi og kunstens økonomi

Detaljer

Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 første ledd, til organisasjoner som har inngått avtaler med Norsk rikskringkasting AS (NRK)

Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 første ledd, til organisasjoner som har inngått avtaler med Norsk rikskringkasting AS (NRK) V2000-133 09.11.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 første ledd, til organisasjoner som har inngått avtaler med Norsk rikskringkasting AS (NRK) Sammendrag: Konkurransetilsynet har

Detaljer

Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske Bokklubbene og Norske Barne- og Ungdomsforfattere

Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske Bokklubbene og Norske Barne- og Ungdomsforfattere Norske Barne- og Ungdomsforfattere Att: Kari Sverdrup Postboks 261 Sentrum 0103 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 01.11.04 200304847-/ANH Klage over Konkurransetilsynets vedtak V2003-62 - De norske

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN

INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN 1 INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN ved Eva Sevaldson Denne artikkelen er en innføring i de mest grunnleggende begrepene i åndsverkloven. Den gir en kortfattet redegjørelse for de viktigste prinsippene og hvordan

Detaljer

MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG. Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1

MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG. Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1 MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1 MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG Norsk Musikkforleggerforening, Norsk Komponistforening og NOPA

Detaljer

NORMALKONTRAKT FOR OVERSETTELSER

NORMALKONTRAKT FOR OVERSETTELSER NORMALKONTRAKT FOR OVERSETTELSER Mellom og....... (oversetter).... (forlag) er det inngått kontrakt om oversettelse av verket..... (forfatter og tittel) fra....... til... Oversettelsen skal basere seg

Detaljer

Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover

Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Magnus Hauge Greaker lovrådgiver Justisdepartementets lovavdeling 1 Justisdepartementets ansvarsområder Patent-,

Detaljer

Opphavsmannens beføyelser

Opphavsmannens beføyelser Opphavsmannens beføyelser Opphavsrettens innhold Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme

Detaljer

Prisen for den enkelte bok fastsettes av DnB/CB/BEB/Damm.

Prisen for den enkelte bok fastsettes av DnB/CB/BEB/Damm. AVTALE OM UTGIVELSE AV SKJØNNLITTERÆRE VERK I BOKKLUBB AVTALE OM UTGIVELSE AV SKJØNNLITTERÆRE VERK I BOKKLUBB mellom Den norske Forfatterforening (DnF) og De Norske Bokklubbene A/S, Cappelens bokklubber,

Detaljer

NORSK KULTURRÅD 08.12.2009

NORSK KULTURRÅD 08.12.2009 NORSK KULTURRÅD 08.12.2009 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGERFORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND, NORSK FAGLITTERÆR FORFATTER- OG OVERSETTERFORENING OG ABM-UTVIKLING OM REGLER FOR EN SELEKTIV

Detaljer

Lyrikk, takk! Formidlingsturné. Trondheim, 14.11.2013

Lyrikk, takk! Formidlingsturné. Trondheim, 14.11.2013 Lyrikk, takk! Formidlingsturné Trondheim, 14.11.2013 Kulturrådet 2013 Kulturfondet 2013 Rådet 10 medlemmer og 4 varamedlemmer oppnevnt av Kongen i Statsråd (Kulturdepartementet) - alle kunstfeltene er

Detaljer

WIPO-traktat om opphavsrett med omforente erklæringer fra diplomatkonferansen som har vedtatt traktaten

WIPO-traktat om opphavsrett med omforente erklæringer fra diplomatkonferansen som har vedtatt traktaten WIPO-traktat om opphavsrett med omforente erklæringer fra diplomatkonferansen som har vedtatt traktaten og bestemmelsene i Bernkonvensjonen (1971) som det er vist til i traktaten (WIPO-traktat om opphavsrett)(1996)

Detaljer

- avtale nr. 101 Internett. DnF og NBU Radio, Fjernsyn og

- avtale nr. 101 Internett. DnF og NBU Radio, Fjernsyn og - avtale nr. 101 Internett DnF og NBU Radio, Fjernsyn og 2 101 1 Avtalens omfang 1.1 Denne avtalen regulerer vilkårene for Norsk rikskringkastings (NRK) bruk av verk skapt av medlemmer av Den norske Forfatterforening

Detaljer

Vedtekter for Norsk Oversetterforening

Vedtekter for Norsk Oversetterforening Vedtekter for Norsk Oversetterforening Vedtatt på konstituerende møte 1.11.1948 og med endringer på årsmøtene i 1961, 1968, 1977, 1980, 1981, 1985, 1986, 1987,1988, 1991, 1993, 1994, 1997 og 1998. Revidert

Detaljer

Retningslinjer for innkjøpsordningen for oversatt litteratur

Retningslinjer for innkjøpsordningen for oversatt litteratur (Vedtatt av Norsk kulturråd 15.12. 2015) Retningslinjer for innkjøpsordningen for oversatt litteratur 1. Formål Formålet med innkjøpsordningen for oversatt litteratur er at det blir oversatt, utgitt, spredt

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet PB 8030 Dep. 0030 Oslo Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Den norske Forleggerforening Bakgrunn Den norske Forleggerforening er en bransjeorganisasjon for forlag. Våre medlemmer

Detaljer

Høringsnotat. Sametingsrådets redegjørelse om samisk litteratur. Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka. Telefon +47 78 47 40 00

Høringsnotat. Sametingsrådets redegjørelse om samisk litteratur. Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka. Telefon +47 78 47 40 00 Høringsnotat Sametingsrådets redegjørelse om samisk litteratur Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no BAKGRUNN...

Detaljer

Saksbehandler: Bente Vangdal Espenes Dato: 7. april 2015. Kopinoravtalen

Saksbehandler: Bente Vangdal Espenes Dato: 7. april 2015. Kopinoravtalen Kopinoravtalen KA har forlenget den sentrale avtale med Kopinor om kopiering i Den norske kirke. De som har sluttet seg til avtalen kan kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale innenfor de rammer som

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Hans Marius Graasvold, Eirik Dj0nne, Jon Bing. Norsk skribentrett. Universitetsforlaget

Hans Marius Graasvold, Eirik Dj0nne, Jon Bing. Norsk skribentrett. Universitetsforlaget Hans Marius Graasvold, Eirik Dj0nne, Jon Bing Norsk skribentrett Universitetsforlaget Innhold Forord 7 Kapittel 1 Forlagsavtalen i fugleperspektiv 15 1.1 Forlagsavtalens rettslige grunnlag 15 1.1.1 Opprinnelsen

Detaljer

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn?

Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Åpne data i offentlig sektor juridisk seminar 12. desember 2012 Advokat Terese Hallén-Hasaas (thh@kluge.no) 1 17. desember 2012

Detaljer

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov)

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Til 38b lov-1961-05-12-2- 38b (Åvl) Første ledd første punktum inneholder en ny bestemmelse som tillegger organisasjon som etter utkastets 38 a

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Forlagsavtale om samleverk

Forlagsavtale om samleverk Forlagsavtale om samleverk I forbindelse med at... (forlag) skal utgi samleverket... er det mellom...(nedenfor kalt forlaget) og... (nedenfor kalt forfatteren) inngått følgende avtale: 1. Avtalens gjenstand

Detaljer

Gjeldende fordelingsnøkler for fotokopiering

Gjeldende fordelingsnøkler for fotokopiering Gjeldende fordelingsnøkler for fotokopiering Deling i utgiver- og opphavsmannsandel Utgiver- Opphavsmanns- Kilde andel andel 1. Læreverk 1 50 % 50 % 2. Fagbok 12 30 % 70 % 3. Leksikon, oppslagsbok 50 %

Detaljer

Men det er likevel naturlig for meg å mimre litt og gå litt lenger tilbake.

Men det er likevel naturlig for meg å mimre litt og gå litt lenger tilbake. Åndsverkloven elementer fra lovens tilblivelse; Fra 80- tallet og fram til Ot.prp. nr. 54 (1994 95) Innledning ved jubileumsmarkeringen 12. mai 2011 Spesialråd Helge M. Sønneland Astri sender ballen til

Detaljer

Den lange veien mot europeiske - plattformnøytrale rettigheter. Advokat Arve Føyen FØYEN Advokatfirma DA. Copyright 2014 Foyen All Rights Reserved.

Den lange veien mot europeiske - plattformnøytrale rettigheter. Advokat Arve Føyen FØYEN Advokatfirma DA. Copyright 2014 Foyen All Rights Reserved. Den lange veien mot europeiske - plattformnøytrale rettigheter Advokat Arve Føyen FØYEN Advokatfirma DA Copyright 2014 Foyen All Rights Reserved. 1 Teknologisk utvikling Copyright 2014 Foyen All Rights

Detaljer

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til

Detaljer

5 Det er en sammenheng mellom salgskanaler, antallet utgivelser og bruk av bøker

5 Det er en sammenheng mellom salgskanaler, antallet utgivelser og bruk av bøker Til Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Høringssvar på utredningene "Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidier" og "Til bokas pris. Utredning av litteraturpolitiske virkemidler i Europa".

Detaljer

SFS - Sámi fágagirjjálaš álliid- ja jorgaleaddjiidsearvi 2004 Årsmelding

SFS - Sámi fágagirjjálaš álliid- ja jorgaleaddjiidsearvi 2004 Årsmelding SFS - Sámi fágagirjjálaš álliid- ja jorgaleaddjiidsearvi 2004 Årsmelding 1. TILLITSVALGTE Valgt på årsmøtet i 2003 for to år. Styret Styreleder: Harald Gaski, Rautindveien 8, 9100 Kvaløysletta Styremedlem:

Detaljer

Sammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33.

Sammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33. V1999-88 20.12.99 Omgjøring etter forvaltningsloven 35 av Konkurransetilsynets vedtak V99-33 om inngrep mot TONOs virksomhet - ny tidsfrist for gjennomføring av deler av vedtaket Sammendrag: Konkurransetilsynet

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer FORTALE Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering,

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3084* - 13.10.1998 YRKESSKADE - Tap av forsørger - forståelsen av forsørgerbegrepet

Detaljer

Sámikopiija årsrapport 2007

Sámikopiija årsrapport 2007 Sámikopiija årsrapport 2007 1 MEDLEMSORGANISASJONER SÁLAS Samisk forlegger- og avisforening STS Samisk Teaterforening SDS Samiske kunstneres forbund SGS Samisk forfatterforening SFS Samisk faglitterær

Detaljer

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119 Ås kommune V/Øk. Sjef Emil Schmidt Skoleveien 1 1430 ÅS VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND BAKGRUNN I e-post av 12. august er vi bedt om å

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere - konkurranseloven 3.9, jf. 3-4 og 3-1 - dispensasjon for bokklubbavtaler

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere - konkurranseloven 3.9, jf. 3-4 og 3-1 - dispensasjon for bokklubbavtaler Offentlig versjon Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere Postboks 261 Sentrum 0103 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2003/504 MA2-M5 HRHA 437.1 Saksbeh.: Dato: 12.11.2003 Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnr.: 7431 Telefon: 23 08 14 20 Dato: 04.10.2010 Erstatter rundskriv:

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnr.: 7431 Telefon: 23 08 14 20 Dato: 04.10.2010 Erstatter rundskriv: Lokale lønnsforhandlinger pr 01.08.2010 Ved tariffrevisjonen pr 01.05.2010 ble de sentrale partene etter mekling enige om å avsette noe av den økonomiske rammen til lokale forhandlinger etter kapittel

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Norges Fotografforbund Lover for Forbundet og laugene Endret siste gang 24. mars 2014

Norges Fotografforbund Lover for Forbundet og laugene Endret siste gang 24. mars 2014 1. Formål og virksomhet Forbundets formål er å samle landets fotografer til samarbeid om fotografiets utvikling og ivareta fotografstandens interesser. Laugets formål er å fremme og verne felles interesser,

Detaljer

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Om Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen er den samlende bransjeforeningen for alle som driver detaljhandel av bøker som eget forretningsområde

Detaljer

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Vedtatt av pensjonskassens styre den 15. mai 2014 og godkjent av Finanstilsynet i brev av dd. mm 2014 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

IPTV og beskyttelse av rettigheter

IPTV og beskyttelse av rettigheter IPTV og beskyttelse av rettigheter Telecom Line 19.-21. mai 2010 Advokatfirmaet Selmer DA Hva er IPTV? Digital leveranse av TV-sendinger, Video-on-Demand, spilltjenester, e-posttjenester mv. til en lukket

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Bodø kirkelige fellesråd behandlet i møte 18.september d.å. BKF sak 22/2014 NOU2014:2 "Lik og likskap" og vedtok å avgi slik høringsuttalese:

Bodø kirkelige fellesråd behandlet i møte 18.september d.å. BKF sak 22/2014 NOU2014:2 Lik og likskap og vedtok å avgi slik høringsuttalese: DEN NORSKE KIRKE Bodø kirkelige fellesråd Det kongelige Kulturdepartement Dato: 29.09.2014 postboks 8030 Dep Saksbehandler: Jan Stavrum 0030 OSLO Deres ref.: 14/1686- Journalnr.: 2014/277 Saksnr./vår ref.:

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2009-331 11.11.2009 Gjensidige Forsikring Rettshjelp Rettshjelputbetaling med befriende virkning direkte til advokat. Advokaten fikk utbetalt kr 40.175 fra selskapet

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten ARBEIDSAVTALE Navn: Adr.: Personnr.: Skattekomm: Kontonr.: Navn/selskap: Org.nr.: Adr.: mellom heretter kalt Arbeidstakeren og heretter kalt Produsenten om utførelse av arbeide i tilknytning til produksjonen

Detaljer

1 Norsk 0versetterforening

1 Norsk 0versetterforening 1 Norsk 0versetterforening The Norwegian Associat on of L terary Translators Kulturdepartementet Pb 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 15. august 20L4 mailto :kunstnerokonomi@kud.dep.no Innspill til utredning om

Detaljer

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Sak: 2006/1616 INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Saken gjelder innsyn i tre dokumenter knyttet til Forsvarsdepartementets gjennomgang av regnskapene til Lista Flypark AS.

Detaljer

Høringsnotat om endringer i åndsverkloven

Høringsnotat om endringer i åndsverkloven Høringsnotat om endringer i åndsverkloven Stian Fagernæs og Constance Ursin Opphavsrettsforeningen 15. september 2014 18. september 2014 Høringsnotat om endringer i åndsverkloven Høringsnotatets to hoveddeler:

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/2614 Oslo, 9. oktober 2014 Vår ref: Tore Berg/ 14-22205 Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Søkemotorer i opphavsrettslig belysning

Søkemotorer i opphavsrettslig belysning Søkemotorer i opphavsrettslig belysning Professor dr. juris Jon Bing Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Letefasen Letefasen: opphavsrettslige spørsmål Er den midlertidige lagringen omfattet av opphavsretten?

Detaljer

FORLAGSAVTALE. (heretter kalt Opphavsmannen) Opphavsmannens adresse og eventuelle organisasjonsnummer: Forlagets adresse og organisasjonsnummer:

FORLAGSAVTALE. (heretter kalt Opphavsmannen) Opphavsmannens adresse og eventuelle organisasjonsnummer: Forlagets adresse og organisasjonsnummer: FORLAGSAVTALE MELLOM (heretter kalt Opphavsmannen) Opphavsmannens adresse og eventuelle organisasjonsnummer: OG (heretter kalt Forlaget) Forlagets adresse og organisasjonsnummer: GramArt 2005 1 Denne standardavtalen

Detaljer

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Skattedirektoratet meldinger SKD 10/04, 22. november 2004 Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Fra og med 1. juli 2004 er reglene om merverdiavgift endret slik at

Detaljer

St.prp. nr. 94 (2000-2001)

St.prp. nr. 94 (2000-2001) St.prp. nr. 94 (2000-2001) Bevilgningsendring for kapitlene 197, 1542 og 2309 samt salg av aksjer i Arcus AS og endret sats for avgift på campingbiler Tilråding fra Finansdepartementet av 1. juni 2001,

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Åndsverkloven elementer fra lovens tilblivelse;

Åndsverkloven elementer fra lovens tilblivelse; 1 Åndsverkloven elementer fra lovens tilblivelse; Over i den digitale tid utviklingen 1995 2005 Innledning ved jubileumsmarkeringen 12. mai 2011 Avdelingsdirektør Bengt O. Hermansen Jeg skal se på perioden

Detaljer

NOTAT. Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007

NOTAT. Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007 NOTAT Til: Landsstyret i NJ Fra: Jahn-Arne Olsen og Tone Stidahl Dato: 20.10.2009 Saksnummer: 09-611 Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007 Dette notatet bygger på en utredning om fordeling

Detaljer

Standardkontrakt utarbeidet av Norsk Filmforbund og Norske film- og TV- produsenters forening for engasjement i enkeltstående spillefilmproduksjon

Standardkontrakt utarbeidet av Norsk Filmforbund og Norske film- og TV- produsenters forening for engasjement i enkeltstående spillefilmproduksjon Bilag 1 Standardkontrakt utarbeidet av Norsk Filmforbund og Norske film- og TV- produsenters forening for engasjement i enkeltstående spillefilmproduksjon Avtale om engasjement mellom Navn: Adr.: Personnr.:

Detaljer

1.Prosjektinformasjon

1.Prosjektinformasjon PROSJEKTKONTRAKT KLINISK KORTTIDSSTIPEND NR. ${prosjektnummer}-${år} for prosjektet ${prosjekt tittel} mellom Kreftforeningen og ${ansvarlig institusjon} 1.Prosjektinformasjon Prosjekt ID: ${prosjektnummer}

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer