Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge
|
|
- Espen Sivertsen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forvaltning av opphavsrettigheter i Norge
2 Åndsverkloven beskytter opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter Litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk er vernet gjennom åndsverkloven lov om opphavsrett til åndsverk mv. av 12. mai 1961, nr. 2. VERNETIDEN 70 år: Opphavsmannens økonomiske enerett varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. De ideelle rettigheter har ingen avgrensning i tid og gjelder altså også etter vernetidens utløp. 50 år: For utøvende kunstnere, produsenter og kringkastingsselskap er vernetiden 50 år regnet fra utløpet av året da fremføringen, opptaket eller utsendelsen ble gjort. For opptak som blir offentliggjort innen utløpet av de 50 årene, regnes vernetiden fra utløpet av offentliggjørelsesåret. For fotografiske bilder, kataloger og databaser gjelder egne regler. Det bærende prinsippet i opphavsretten er opphavsmannens enerett til verket. Eneretten gir den som skaper noe en mulighet til å høste fruktene av sitt arbeid. Når vederlag føres tilbake til opphavsmenn og andre rettighetshavere, bidrar det til at nye verk blir skapt og utgitt noe som kommer hele samfunnet til gode. Eneretten er imidlertid ikke absolutt, men balansert mot hensynet til allmennhetens behov for tilgang til vernet materiale. Hva er et åndsverk For at et arbeid skal regnes som et åndsverk, kreves det at det skal være preget av selvstendig og personlig innsats fra opphavsmannens side. Det stilles ellers ikke krav til verkets kvalitet. Vernet oppstår idet verket er skapt og forutsetter ikke merking (f.eks. med copyrightmerket ) eller registrering. Rettighetshaverne Den som skaper verket er opphavsmann til dette. Opphavsmannen er en fysisk person (evt. flere). Rettigheter kan imidlertid overdras til andre, f.eks. forlag. Åndsverkloven inneholder også regler til beskyttelse for andre grupper. Det gjelder utøvende kunstnere som fremfører verk, fotografer, den som frembringer kataloger og databaser, samt produsenter (musikk- og filmprodusenter og kringkastingsselskap). Opphavsrettens innhold Opphavsretten har en økonomisk og en ideell side. De økonomiske rettigheter gir opphavsmannen enerett til å råde over sitt verk. Eneretten omfatter retten til å fremstille eksemplar av verket, samt til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten ved offentlig fremføring eller visning eller spredning av eksemplarene. Disse rettigheter gir grunnlag for å kreve vederlag for utnyttelsen. De ideelle rettigheter gir opphavsmannen bl.a. rett til å bli navngitt ved bruk av verket, og til å motsette seg at verket endres eller gjengis på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Hensynet til allmennheten For å sikre allmennhetens behov for tilgang til informasjon og vernet materiale er det trukket visse grenser for lovens vern. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak fra offentlig myndighet, samt en stor del dokumenter utarbeidet av eller for det offentlige, er unntatt vern ( 9). Vernet materiale kan i visse sammenhenger brukes fritt uten samtykke eller vederlag. Det er f.eks. tillatt å sitere fra et verk ( 22) og å fremstille enkelte eksemplar til privat bruk ( 12). Se mer om privat bruk på nest siste side. Lovens tvangslisenser gir adgang til bruk uten å innhente samtykke, men med plikt til å betale vederlag. Slike regler gjelder bl.a. gjengivelse av deler av verk i samleverk til bruk ved gudstjeneste eller undervisning ( 18). Lovens avtalelisenser gjør det praktisk mulig for brukerne å få tilgang til en stor mengde vernet materiale, gjennom én enkelt avtale. Avtalelisensreglene utvider avtaler som er inngått med en representativ organisasjon for rettighetshavere, til også å omfatte rettighetshavere som ikke er medlemmer. Slike bestemmelser er bl.a. knyttet til avtaler om kopiering til bruk i undervisning og innenfor virksomheter ( 13b og 14), bibliotekbruk ( 16a) og videresending av kringkastingsprogram ( 34). Sanksjoner Dersom vernet materiale blir brukt i strid med lovens bestemmelser kan rettighetshaver kreve erstatning, inndragning o.l. av ulovlige verkseksemplarer og stansing av ulovlig virksomhet. Det kan også idømmes straff i form av bøter eller fengsel. OPPHAVSRETTEN ER INTERNASJONAL Opphavsmannens enerett er et prinsipp som gjelder over hele verden. De norske reglene om opphavsrett er utformet på bakgrunn av Norges internasjonale forpliktelser, gjennom WIPO (World Intellectual Property Organization), WTO (World Trade Organization) og EU/EØS, og gjennom nordisk samarbeid. Norge er tilsluttet Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk (opprinnelig fra 1886), og Romakonvensjonen til beskyttelse av utøvende kunstnere og visse produsenter (fra 1961).
3 Rettigheter som forvaltes gjennom rettighetshavernes egne organisasjoner For å imøtekomme brukernes behov for å utnytte verk og prestasjoner på lovlige og enkle måter, har rettighetshaverne på mange områder opprettet forvaltningsorganisasjoner. Organisasjonene inngår avtaler på vegne av sine medlemmer. Enkelte avtaler har tilknytning til avtalelisenser som gir avtalevilkårene virkning også for ikke-medlemmer. Forvaltningsorganisasjonene er ikke-kommersielle og styrt av rettighetshaverne (eller deres representanter). BONO, stiftet i 1992, er den norske opphavsrettsorganisasjonen på billedkunst området. Organisasjonen representerer over norske og utenlandske rettighetshavere. BONO inngår avtaler om all bruk av kunstverk. BONO er eneste innkrevings- og fordelingsorganisasjon for følgerett i Norge (se avsnittet om Kunstavgiften). FONO (Foreningen norske plateselskaper), stiftet i 1980, er interesseorganisasjon for ca. 100 norske plateprodusenter. FONO forvalter medlemmenes rettigheter på visse områder, bl.a. ved å inngå kollektive avtaler med riksdekkende TV-kanaler om innkopiering og lydfesting av vernede musikkverk i fjernsynsproduksjoner. Gramo, stiftet i 1989, representerer produsenter og utøvende kunstnere. Gramo oppkrever og fordeler vederlag til utøvende kunstnere og produsenter når deres innspillinger blir kringkastet eller offentlig fremført i Norge, jf. åndsverkloven 45b. Kopinor, stiftet i 1980, representerer medlemmene i 22 norske rettighetshaverorganisasjoner av opphavsmenn eller utgivere, samt utenlandske rettighetshavere. Kopinor inngår avtaler om kopiering og annen bruk av åndsverk i utdanningsinstitusjoner, offentlig administrasjon, bibliotek samt organisasjons- og næringsliv. Norwaco, stiftet i 1983, representerer medlemmene i 34 norske rettighetshaverorganisasjoner av opphavsmenn, utøvende kunstnere, fotografer og produsenter. Norwaco inngår avtaler om rett til videresending av radioog fjernsynskanaler i kabelnett og om rett til opptak av radio- og fjernsynsprogram til undervisnings- og informasjonsformål. Norwaco har dessuten ansvaret for å fordele den individuelle delen av kompensasjonen for lovlig kopiering til privat bruk. TONO, stiftet i 1928, representerer komponister, tekstforfattere og musikkforlag på grunnlag av individuelle og eksklusive forvaltningskontrakter og gjensidighetsavtaler med utlandet. TONO inngår avtaler om offentlig fremføring og lydfesting av musikk. Fra organisasjonene BONO, FONO, Gramo og TONO fordeles vederlag direkte til individuelle rettighetshavere. Kopinor og Norwaco fordeler stort sett vederlagene kollektivt gjennom fond eller organisasjoner for de enkelte rettighetshavergrupper. Fra fondene eller organisasjonene tildeles midler til individuelle rettighetshavere eller til kollektive formål, og det er et vilkår at man ved denne fordelingen skal likebehandle medlemmer og ikkemedlemmer. Vederlag til utenlandske rettighetshavere overføres gjennom utenlandske rettighetshaverorganisasjoner, på grunnlag av gjensidighetsavtaler.
4 Offentlige vederlagsordninger Privatkopiering Det finnes også en rekke vederlags- og støtteordninger på kulturområdet som supplerer bestemmelsene i åndsverkloven. Ordningene finansieres enten ved oppkreving som en «avgift», eller ved statsbevilgning. Fordelingen skjer gjerne gjennom fond, som stipend eller støtte til enkeltkunstnere eller som støtte til prosjekter. Nedenfor er en oversikt over de viktigste ordningene. Kunstavgiften BONO og Bildende Kunstneres Hjelpefond har samordnet innkreving av følgerett og 5 %-avgiften på omsetning av kunst. Samordningen har fått fellesbetegnelsen Kunstavgiften og omfatter en følgerettsdel og en avgiftsdel. Beløp som innbetales til Kunstavgiften utgjør en prosentandel av salgssummen, inkl. salær, men ekskl. mva. For de fleste salg, både første- og annenhånds, er prosentsatsen 5 %, men for salg over euro kan satsen være lavere. Avgiftsdelen fordeles kollektivt av BKH til støtte for kunstnere som har eller har hatt sitt virke i Norge og deres etterlatte. Følgeretten fordeles individuelt av BONO til den opphavsmannen som har fått sitt verk videresolgt. Fond for utøvende kunstnere Fondet ble etablert for å gi utøvende kunstnere en kompensasjon da fremføring av levende musikk ble erstattet av bruk av lydopptak. Avgift skal betales av de som offentlig fremfører lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner som ikke er vernet etter åndsverkloven. Avgiften oppkreves av Gramo og fordeles av Fond for utøvende kunstnere. Fondet ledes av et styre oppnevnt av Kulturdepartementet. Fondets midler fordeles til utøvende kunstnere, musikere, sangere, skuespillere, dansere, sceneinstruktører, dirigenter mv., i form av stipend eller støtte til tiltak som innspillinger, reiser, kursvirksomhet m.m. Bibliotekvederlag Bibliotekvederlaget har til formål å gi opphavsmenn til verk som er utgitt i Norge og som disponeres til utlån i offentlige biblioteker, en kompensasjon for allmennhetens bruk av deres verk. Vederlagets størrelse fastsettes gjennom forhandlinger mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner, og bevilges over statsbudsjettet. Beløpet fordeles til fond for de berørte rettighetshavere gjennom forhandlinger mellom deres organisasjoner. Vederlag fra fondene fordeles videre individuelt eller kollektivt. Se lov av 29. mai 1987 nr. 23 Visningsvederlag Visningsvederlaget gir kompensasjon for den offentlige visning av billedkunst, kunsthåndverk og fotografiske verk som skjer gjennom utsmykking o.l. på offentlige bygg og steder. Det årlige vederlag fastsettes, fordeles og utbetales til de berørte rettighetshavergrupper på samme måte som bibliotekvederlaget. Se lov av 28. mai 1993 nr. 52 Det er lov å kopiere til privat bruk. Denne bestemmelsen er en viktig del av lovens avveining mellom opphavsmannens rettigheter og allmennhetens interesser. Regelen om kopiering til privat bruk gjelder for deg selv, din familie og nære vennekrets. Som vennekrets regnes lukkede kretser der det er en personlig tilknytning mellom medlemmene. Status som «venn» på Facebook eller lignende nettsamfunn vil ikke alene være en god nok tilknytning. Clara Rettighetshaverne har på mange områder opprettet forvaltningsorganisasjoner som inngår avtaler på vegne av sine medlemmer. Grensene mellom de forskjellige forvaltningsområdene og organisasjonene er ikke alltid så tydelige, og det kan være vanskelig å få oversikt over hvilke regler som gjelder og hvem som forvalter hva. Antall kopier du kan lage avhenger til en viss grad av typen verk. Lovgivningen legger opp til at det på dette området skal utøves skjønn. Kopieringsgrunnlaget må være lovlig Retten til å kopiere til privat bruk gjelder ikke dersom kopieringen skjer på grunnlag av en ulovlig gjengivelse av et verk. De seks forvaltningsorganisasjonene som er presentert på midtsidene har derfor opprettet et nettsted, der du blant annet finner: en guide med informasjon om reglene for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale hjelp til klarering av rettigheter Noen verk er det uansett forbudt å kopiere. Dette gjelder blant annet datamaskinprogrammer. Det er heller ikke anledning til å kopiere kunstverk på en slik måte at kopien kan oppfattes som en original. Kompensasjon for lovlig privatkopiering Rettighetshaverne kompenseres for lovlig privatkopiering. Det samlede kompensasjonsbeløpet bevilges årlig over statsbudsjettet, og er delt inn i en individuell ordning som fordeles gjennom Norwaco, og en kollektiv ordning som administreres av Fond for lyd og bilde. forklaring på en rekke ord og begreper informasjon om organisasjonene Rettighetshavernes organisasjoner samarbeider for både å ivareta rettighetshavernes interesser og å imøtekomme brukernes behov på en hensiktsmessig måte.
5 Brosjyren er opphavsrettslig beskyttet materiale. Foreningen Clara gir tillatelse til at teksten fritt kan tilgjengeliggjøres, mangfoldiggjøres og lagres elektronisk. Tillatelsen forutsetter henvisning til kilden. Utgitt av foreningen Clara 2010 / Grafisk design: / Trykk: M. Seyfarth / Opplag: 5000
INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN
1 INNFØRING I ÅNDSVERKLOVEN ved Eva Sevaldson Denne artikkelen er en innføring i de mest grunnleggende begrepene i åndsverkloven. Den gir en kortfattet redegjørelse for de viktigste prinsippene og hvordan
HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN
Kirke- og Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Oslo, 20. juni 2003 Deres ref.: 2003/1372/ ME/ME1 CBU: elt E-post til: asap@kkd.dep.no HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN
Lov og rett på Internett for slektsforskere
Lov og rett på Internett for slektsforskere Tone Eli Moseid DIS-Nedre Romerike medlemsmøte Skedsmokorset 21. September 2010 1 Lov og rett på internett Hva er opphavsrett? Hva er et åndsverk? Opphavsmannens
Rettigheter mitt, ditt, deres materiale. Øystein Flagstad, advokat/partner i Grette
Rettigheter mitt, ditt, deres materiale Øystein Flagstad, advokat/partner i Grette Hva er festivalpromo? Film som skal promotere festival Aftermovie Promo for neste års festival Grense mot nyhetsreportasje/konsertanmeldelse/private
Vårt innspill vil i all hovedsak omhandle opphavsretten og dens betydning for økonomien til de visuelle kunstnerne.
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo V/ Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein Sendt på e-post til postmottak@kud.dep.no Deres ref. 14/2284 Oslo, 1. oktober 2014 INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI
millionar kroner i stipend
3. 50 millionar kroner i stipend Statens kunstnerstipend delte ut 50,3 millionar kroner i stipend i 2004, fordelt på 586 stipend. Det er ein auke på 784 000 kroner frå 2003. I 2004 løyvde Norsk kulturfond
Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde
Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Kirkenes 3. desember 2013 Kristine Farstadvoll, juridisk rådgiver BONO Hva skal vi snakke om? Opphavsrett og fotografier Motivbeskyttelse - Retten til eget
Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn?
Immaterielle rettigheters relevans til offentlige data - når slår de inn? Åpne data i offentlig sektor juridisk seminar 12. desember 2012 Advokat Terese Hallén-Hasaas (thh@kluge.no) 1 17. desember 2012
OPPHAVSRETT HØST 2010
OPPHAVSRETT HØST 2010 Hva slags lovlig bruk av åndsverk kan allmennheten gjøre? Opphavsrettens avgrensning: låneregler åvl. kap. 2 Advokat Rune Opdahl OVERSIKT OVER AVGRENSING AV OPPHAVSRETTEN 2 AVGRENSNINGENES
NOTAT. Under finnes en utredning skrevet av Trond Idås i 2012, om bruken av vederlagsmidler.
NOTAT Til: Arbeidsutvalget Fra: Gunhild Mohn Dato: 25.04.2014 Saksnummer: 14-274 Retningslinjer for bruk av vederlagsmidler NJ bruker i dag vederlagsmidler hovedsakelig på IJ, NJs reisestipend, journalistfaglige
Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 første ledd, til organisasjoner som har inngått avtaler med Norsk rikskringkasting AS (NRK)
V2000-133 09.11.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-4, jf. 3-1 første ledd, til organisasjoner som har inngått avtaler med Norsk rikskringkasting AS (NRK) Sammendrag: Konkurransetilsynet har
NOTAT. Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007
NOTAT Til: Landsstyret i NJ Fra: Jahn-Arne Olsen og Tone Stidahl Dato: 20.10.2009 Saksnummer: 09-611 Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007 Dette notatet bygger på en utredning om fordeling
Besl. O. nr. 93. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 93. Jf. Innst. O. nr. 103 ( ) og Ot.prp. nr. 46 ( )
Besl. O. nr. 93 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 93 Jf. Innst. O. nr. 103 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) År 2005 den 4. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om
MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG. Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1
MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG Versjon 1.0. Sist oppdatert 09.11.10. 1 MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG Norsk Musikkforleggerforening, Norsk Komponistforening og NOPA
LOV nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).
Side 1 LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). DATO: LOV-1961-05-12-2 DEPARTEMENT: KKD (Kultur- og kirkedepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1143-9 SIST-ENDRET: LOV-2005-06-17-97
Fra p til e nye avtaler i bokbransjen
Fra p til e nye avtaler i bokbransjen Opphavsrettsforeningen 24. april 2014 Forfatteren og leder i Den norske Forfatterforening Sigmund Løvåsen, Advokat i Den norske Forleggerforening Mathias Lilleengen
Innst. O. nr. 67 ( )
Innst. O. nr. 67 (1999-2000) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner
AVTALE OM VEDERLAG FOR BRUK AV LYDOPPTAK I NETTKRINGKASTING. Det er i dag inngått følgende vederlagsavtale mellom.?? (Kringkasteren) Gramo
AVTALE OM VEDERLAG FOR BRUK AV LYDOPPTAK I NETTKRINGKASTING Det er i dag inngått følgende vederlagsavtale mellom?? (Kringkasteren) og Gramo vederlag for bruk av lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner
LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).
LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsver... LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). DATO: LOV-1961-05-12-2 DEPARTEMENT: KUD (Kulturdepartementet)
4. Norsk kulturfond Statens kunstnarstipend Fond for lyd og bilete
Kulturstatistikk 2005 Kunstpolitiske tiltak Liv Taule 4. Norsk kulturfond Statens kunstnarstipend Fond for lyd og bilete Norsk Kulturråd fordelte 264 millionar kroner frå Norsk kulturfond sine midlar til
TILLEGGSAVTALE. mellom. Norwaco på den ene siden og
TILLEGGSAVTALE mellom Norwaco på den ene siden og -------------------------------------------------------------------------------------------------------- Kommune/fylkeskommune (heretter kalt Lisenstaker)
GRAMARTS MERKNADER TIL HØRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN M.M. SOM FØLGE AV EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/29/EF
Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Sendes også per post. Deres ref. Vår ref. Dato 2003/1372 ME/ME1 CBU:elt 03.087/L.C.F. 24.6.2003 GRAMARTS MERKNADER TIL HØRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER
Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov)
Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Til 38b lov-1961-05-12-2- 38b (Åvl) Første ledd første punktum inneholder en ny bestemmelse som tillegger organisasjon som etter utkastets 38 a
Prinsipp og regler for bruk av bilder. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com
Prinsipp og regler for bruk av bilder Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Opphavsrett Opphavsretten gir skaperen av et åndsverk en tids- begrenset enerett til å utnytte verket. Med å utnytte verket menes
Opphavsrett i lys av den teknologiske utviklingen: Høringsutkast til ny åndsverklov
Opphavsrett i lys av den teknologiske utviklingen: Høringsutkast til ny åndsverklov Forum for rettsinformatikk, 8. september 2016 Professor Ole-Andreas Rognstad Temaer 1. Høringsutkastets formål. Forholdet
Opphavsrett og beslektede rettigheter. Stine Helén Pettersen
Opphavsrett og beslektede rettigheter Stine Helén Pettersen shp@binghodneland.no Læringskrav Emnet tar for seg grunnleggende opphavsrett knyttet til digitale medier. Det omfatter hovedtrekk i hva som er
Universitetsansatte og opphavsrett
Universitetsansatte og opphavsrett Kunnskap er fri Og kunnskap skal alltid være fri! Måten kunnskap presenteres på kan være vernet Min fortelling om historien om Norge kan være vernet, men historien om
Tradisjonshåndverk rettigheter og muligheter
Tradisjonshåndverk rettigheter og muligheter 24. november 2016 Advokat Astri M. Lund Åndsverkloven (Åvl.) 1 Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Med åndsverk forståes i denne lov litterære,
Fordeling av vederlag i Kopinor
Fordeling av vederlag i Kopinor 1 GRUNNLAG FOR FORDELINGEN Fordelingen mellom organisasjonene skjer på grunnlag av statistiske undersøkelser av hva som blir kopiert forhandlinger mellom organisasjonene
Høringsnotat. Om endringer i åndsverkloven
Høringsnotat Om endringer i åndsverkloven (gjennomføring av EUs direktiv 2011/77/EU om endringer i direktiv 2006/116/EF om vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter) 1. Bakgrunn a. Innledning/sammendrag
NOTAT. Privatkopieringsvederlag: Fordelingsreglement og fordeling av vederlag fra utlandet
NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 27.01.2011 Saksnummer: 11-46 Privatkopieringsvederlag: Fordelingsreglement og fordeling av vederlag fra utlandet Arbeidsutvalget har behandlet de to vedtaksforslagene
Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).
Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Dato LOV-1961-05-12-2 Departement Kulturdepartementet Sist endret LOV-2014-06-13-22 fra 01.07.2014 Publisert ISBN 82-504-1143-9 Ikrafttredelse Endrer
Innst. 201 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 54 L ( )
Innst. 201 L (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 54 L (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i åndsverkloven (gjennomføring av endringer
Opphavsrett og digitale utfordringer
Opphavsrett og digitale utfordringer Constance Ursin, Kulturdepartementet Revisjon av åndsverkloven Loven er fra 1961 endret flere ganger Men ikke helhetlig revisjon flikking Språk og oppbygning skal vurderes
ocj-^imo En opphavsrettslig veiledning for bibliotek Nasjonalbiblioteket Ingrid Mauritzen STATENS BIBLIOTEKTILSYN
ocj-^imo Ingrid Mauritzen En opphavsrettslig veiledning for bibliotek Nasjonalbiblioteket STATENS BIBLIOTEKTILSYN 1 Norwegian Directorate for Public. Libraries -1 Forord Formålet med denne veiledningen
Ny åndsverklov status, utfordringer og muligheter
Ny åndsverklov status, utfordringer og muligheter Constance Ursin Det nasjonale museumsmøtet i Molde, 16. september 2016 Det jeg skal snakke om Et kjapt grunnkurs i åndsverkloven Oversikt over forslaget
Saksbehandler: Bente Vangdal Espenes Dato: 7. april 2015. Kopinoravtalen
Kopinoravtalen KA har forlenget den sentrale avtale med Kopinor om kopiering i Den norske kirke. De som har sluttet seg til avtalen kan kopiere opphavsrettslig beskyttet materiale innenfor de rammer som
Gramo har ikke økonomisk overskudd til formål, da innkrevd vederlag skal utbetales til rettighetshaverne slik som beskrevet i 10.
VEDTEKTER FOR GRAMO 1 Foreningen Foreningens navn er Gramo. Foreningen er etablert 7. juni 1989 i Oslo av følgende rettighetshaverorganisasjoner: * FONO * IFPI Norge * Norsk Musikerforbund * Norsk Tonekunstnersamfund
Ot.prp. nr. 15 ( )
Ot.prp. nr. 15 (1999-2000) Om lov om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v. Tilråding fra Kulturdepartementet av 4. november 1999, godkjent
Deres ref.: 2003/1372 ME/ME1 CBU:elt HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN
Kulturdepartementet Postboks 8030, Dep. 0030 Oslo vår ref: Deres ref.: 2003/1372 ME/ME1 CBU:elt Brevet sendes også elektronisk til: asap@kkd.dep.no HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN
Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele
Lyd, film og musikk på Internett Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Program for 5.11.2007 Teori og forelesning 17.15 19.00 Praktisk bruk av nedlastingsprogram fra 19.15 20.50 Oppsummering
IPTV og beskyttelse av rettigheter
IPTV og beskyttelse av rettigheter Telecom Line 19.-21. mai 2010 Advokatfirmaet Selmer DA Hva er IPTV? Digital leveranse av TV-sendinger, Video-on-Demand, spilltjenester, e-posttjenester mv. til en lukket
Innspill til arbeidet med utredning om kunstnerøkonomi
Innspill til arbeidet med utredning om kunstnerøkonomi TONO viser til brev der vi bes om å bidra med informasjon til kulturdepartementets utredning om kunstnerøkonomien. Slik vi forstår henvendelsen ønsker
Kontordagen Før vi starter: En overskrift fra gårsdagens avis.
Før vi starter: En overskrift fra gårsdagens avis Guri fikk platekontrakt Guri fikk platekontrakt Leseren: Oi, Guri blir rik og berømt! Guri fikk platekontrakt Leseren: Oi, Guri blir rik og berømt! Virkeligheten:
AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 1. Generelle bestemmelser 1.1 Avtalens parter. Denne avtalen er inngått mellom
Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde
Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Oslo 2. juni 2014 Kristine Farstadvoll, juridisk rådgiver BONO Hva skal vi snakke om? Opphavsrett og fotografier Hva omfatter opphavsretten? Bruk av opphavsrettslig
Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).
Side 1 av 24 Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Hentet og gjengitt i sin helhet fra Lovdata Lovens tittel endret ved lover 2 juni 1995 nr. 27, 9 jan 1998 nr. 4. - Jfr. lover 4 nov 1948
Løsningsskisse prøve IT1
Løsningsskisse prøve IT1 Etikk og regler Forklar disse begrepene åndsverk litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk visst minimum av original, skapende innsats verkshøyde for å ha opphavsrettslig vern
AKTUELLE SØKNADSFRISTER OG SØKNADSVEILEDNING
AKTUELLE SØKNADSFRISTER OG SØKNADSVEILEDNING Støtte til trykking av noter, frist 1. september Komponistenes Vederlagsfond, frist 1. september (og 1. februar) Reisestøtte fra Music Norway, frist 1. september
VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015. N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015.
VEDTEKTER GJELDENDE SIST ENDRET: 9. JUNI 2015 N:\Styre\Vedtekter BONO\Gjeldende vedtekter\vedtekter - gjeldende - sist endret 9 juni 2015.docx Vedtekter for Billedkunst Opphavsrett i Norge SA Navn 1 Foretakets
VEILEDNING TIL MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG
VEILEDNING TIL MUSIKKFORLAGSAVTALE VERKSAVTALE FOR MUSIKKFORLAG Musikkforlagsavtalen er den formelle avtalen som fastsetter hvilke rettigheter som overdras til forlaget og vilkårene forbundet med dette.
Opphavsmannens beføyelser
Opphavsmannens beføyelser Opphavsrettens innhold Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme
(2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
Innst. O. nr. 103 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov
Høringsuttalelse fra Akademikerne forslag til ny åndsverklov
Kulturdepartementet Deres ref: 16/1857 Vår ref: 207.13/ØBE Dato: 31.08.16 Høringsuttalelse fra Akademikerne forslag til ny åndsverklov Det vises til høringsbrev fra Kulturdepartementet med høringsnotat
Prop. 104 L ( ) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. Norsk forening for opphavsrett, 23. mai 2017 Professor Ole-Andreas Rognstad
Prop. 104 L (2016-17) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. Norsk forening for opphavsrett, 23. mai 2017 Professor Ole-Andreas Rognstad Generelle observasjoner (i) Lovens hovedformål: Modernisering og forenkling
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/706 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2011/77/EU. av 27.
17.8.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/706 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2011/77/EU 2017/EØS/51/81 av 27. september 2011 om endring av direktiv 2006/116/EF om vernetiden for
TI LLEGGSAVTALE. Norwaco. på den ene siden. Ã Ojlommiiifi. Kommune/fylkeskgfnmune (heretter kalt Lisenstaker) på den andre
NRWA 0 TI LLEGGSAVTALE Norwaco på den ene siden à jlommiiifi Kommune/fylkeskgfnmune (heretter kalt Lisenstaker) på den andre om bruk av musikk i lisenstakers undervisningsvirksomhet/barnehager 1. AVTALENS
Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 3. opplag 2006 ISBN: Omslagsdesign: Designlaboratoriet
Gyldendal Norsk Forlag AS 2005 1. utgave, 3. opplag 2006 ISBN: 978-82-05-47954-8 Omslagsdesign: Designlaboratoriet Sats: Designlaboratoriet Brødtekst: Minion 10,5/14,5 pkt Alle henvendelser om boken kan
Deres ref.: 2003/1372 ME/ME1 CBU:elt Brevet sendes også elektronisk til: HØRING VEDRØRENDE ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN
Kulturdepartementet Postboks 8030, Dep. 0030 Oslo Deres ref.: 2003/1372 ME/ME1 CBU:elt Brevet sendes også elektronisk til: asap@kkd.dep.no Oslo, 27. mai 2003 HØRING VEDRØRENDE ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN
Av professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad 2
Avtalelisenser 151 Avtalelisenser 1 Av professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad 2 I dette hovedinnlegget vil jeg ta for meg noen rettslige og faktiske problemer knyttet til avtalelisensordningen. Jeg vil
Høringsuttalelse fra Universitets- og høgskolerådet forslag til ny åndsverklov
Høringsuttalelse fra Universitets- og høgskolerådet forslag til ny åndsverklov Universitets- og høgskolerådet (UHR) har mottatt høringsbrev fra Kulturdepartementet (KUD) med forslag til ny åndsverklov,
Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønsterloven]
Lov om vern av kretsmønstre for integrerte kretser [kretsmønsterloven] Dato LOV-1990-06-15-27 Departement Justis- og beredskapsdepartementet Sist endret LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015 Publisert I Nr.
Norwegian License for Open Government Data (NLOD) Bane NOR
Norwegian License for Open Government Data (NLOD) Bane NOR 1.0 Første utkast 18.01.2017 andpet Revisjon Revisjonen Sist lagret Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av gjelder Dato Tittel Antall sider:
Interesseavveining. Allmennhetens interesse i tilgang til kunnskap og kultur. Opphavsmannens interesse i vern.
Interesseavveining Opphavsmannens interesse i vern Allmennhetens interesse i tilgang til kunnskap og kultur Opphavsmannens kontroll Utgitt Offentliggjort Ikke offentliggjort Allmennhetens tilgang Avtalelisens
Innst. O. nr. 13. ( ) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 88 ( )
Innst. O. nr. 13 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen Ot.prp. nr. 88 (2005-2006) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i åndsverkloven og lov
Nr. 38/150 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/116/EF. av 12. desember 2006
Nr. 38/150 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/116/EF 2010/EØS/38/18 av 12. desember 2006 om vernetiden for opphavsrett og visse beslektede rettigheter(*)
STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO
STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO Avtale om informasjonsdeling (heretter Avtalen) er inngått mellom: Forbrukerrådet ved finansportalen.no (heretter kalt Lisensgiver) og (heretter
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Notat Til Kulturdepartementet Dato: 10.06.2016 Saksnr..: 2016/4286 KRISSKA Utkast - Høringsuttalelse - ny åndsverklov 1. Innleding Universitetet i Oslo viser til Kulturdepartementets
Sammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33.
V1999-88 20.12.99 Omgjøring etter forvaltningsloven 35 av Konkurransetilsynets vedtak V99-33 om inngrep mot TONOs virksomhet - ny tidsfrist for gjennomføring av deler av vedtaket Sammendrag: Konkurransetilsynet
NORMALKONTRAKT. for oversettelser
NORMALKONTRAKT for oversettelser I henhold til omstående avtale om normalkontrakt mellom Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening på den ene side og Den norske Forleggerforening
Vedtekter for produsentforeningen NORA
NORA Stiftelsesdokumenter Vedtekter for produsentforeningen NORA Vedtatt på NORAs konstituerende generalforsamling torsdag 28. januar 2016 1. Navn og formål 1.1. Produsentforeningen med navn NORA er etablert
UNIVERSITETET I OSLO RINF Hvem har opphavsrett? Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK
RINF 1200 Hvem har opphavsrett? Hvem har opphavsrett? Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket Opphavsretten oppstår hos den eller de som yter den skapende innsats Originær opphavsmann Andre
«Et åndsverk er offentliggjort når det lovlig er gjort tilgjengelig for allmennheten.»
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Oslo, 31. august 2016 Deres ref.: 16/1857 Høringsuttalelse om forslag til ny åndsverklov Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 17. mars 2016 og
Kulturutredningen 2014
Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser
Kandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
Mønsteravtale fremforhandlet av Universitets- og høgskolerådet og Kopinor juni 2016. Innledning. Kapittel 1 AVTALENS OMRÅDE.
Mønsteravtale fremforhandlet av Universitets- og høgskolerådet og Kopinor juni 2016 Avtale om kopiering av opphavsrettslig beskyttet materiale ved universiteter og høgskoler som er tilsluttet Universitets-
Ot.prp. nr. 46 (2004 2005) Om lov om endringer i åndsverkloven m.m.
Ot.prp. nr. 46 (2004 2005) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold... 5 3.4.1.5 Utgivelsesbegrepet... 35 3.4.1.6 Ervervsmessighetskriteriet... 36 2 Lovforslagets bakgrunn... 6 3.4.2 Eksemplarfremstilling
Vernet av lydopptak -
Vernet av lydopptak - tilvirkerens rettigheter etter åndsverksloven 45 og 45b Kandidatnr: 235 Veileder: Haakon Aakre Leveringsfrist: 25.04.2005 Vår 2005 Til sammen 15162 ord 14.04.2005 Innholdsfortegnelse
En liten rød bok om opphavsretten
Dette skal du vite ved bestilling av et fotografisk arbeid En liten rød bok om opphavsretten Fotografiet er beskyttet i åndsverkloven Unngå problemer, gjør skriftlig avtale! Definisjoner Fotografiet er
FOTO- OG OPPHAVSRETTSLIGE SPØRSMÅL VED MUSEENE
20.09.98 "xfotoopp" Lars G. Norheim FOTO- OG OPPHAVSRETTSLIGE SPØRSMÅL VED MUSEENE om museenes rettslige adgang til å - utnytte fotografier - fotografere kunstverk - nekte/tillate andre å fotografere i
Prop. 3 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 3 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 94/2013 av 3. mai 2013 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv
(Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013, 27.05.2014 og 03.06.
Vedtekter for Norske Scenografer (Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013, 27.05.2014 og 03.06.2015) 1 Formål mv. 1.1 Formål Norske Scenografer
Vedtekter for norske kunsthåndverkere
Vedtekter for norske kunsthåndverkere Vedtekter for Norske Kunsthåndverkere: 1. Navn og formål Norske Kunsthåndverkere (NK) er en organisasjon for profesjonelle kunsthåndverkere i Norge. NK er partipolitisk
Hans Marius Graasvold, Eirik Dj0nne, Jon Bing. Norsk skribentrett. Universitetsforlaget
Hans Marius Graasvold, Eirik Dj0nne, Jon Bing Norsk skribentrett Universitetsforlaget Innhold Forord 7 Kapittel 1 Forlagsavtalen i fugleperspektiv 15 1.1 Forlagsavtalens rettslige grunnlag 15 1.1.1 Opprinnelsen
Kultur- og kirkedepartementet. Høringsutkast
Kultur- og kirkedepartementet Høringsutkast Om forslag til lov om endringer i åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av billedkunst (gjennomføring av EUdirektiv om følgerett til fordel for opphavsmannen
UTKAST TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN M.M. SOM FØLGE AV EUROPAPARLAMENTS-OG RÅDSDIREKTIV 2001/29/EF - HØRING
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref 2003/1372 ME/ME1 CBU:elt Oslo, 23. juni 2003 UTKAST TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN M.M. SOM FØLGE AV EUROPAPARLAMENTS-OG RÅDSDIREKTIV 2001/29/EF
Prop. 54 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)
Prop. 54 L (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i åndsverkloven (gjennomføring av endringer i EUs vernetidsdirektiv) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold 5 2 Bakgrunn
Opphavsmannens beføyelser
Opphavsmannens beføyelser Opphavsrettens innhold Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Utgangspunkt Opphavsretten er en rent juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme
Innledning og hovedsynspunkter
Kulturdepartementet Akersgata 59 0180 Oslo Sendt til: postmottak@kud.dep.no Innspill til ny åndsverklov Innledning og hovedsynspunkter HBO Nordic AB ( HBO Nordic ) viser til kunngjøring på Kulturdepartementets
Prosjektplan: Phonofile i bibliotek Del 2; Videreføring
0. januar 2000 Postadresse: Pb. 5949 Majorstua 0308 Oslo, Norway Besøksadresse: Meltzers gate 9 Tlf: +47 2296 1336 Fax: +47 22961331 e-mail: erik.brataas@phonofile.com Prosjektplan: Phonofile i bibliotek
Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold
Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forskningsog arbeidsresultater ved Høgskolen i Østfold Bakgrunn Med grunnlag i universitets- og høyskoleloven 1-3 bokstav (e) er alle utdanningsinstitusjonene
Åndsverkloven elementer fra lovens tilblivelse;
1 Åndsverkloven elementer fra lovens tilblivelse; Over i den digitale tid utviklingen 1995 2005 Innledning ved jubileumsmarkeringen 12. mai 2011 Avdelingsdirektør Bengt O. Hermansen Jeg skal se på perioden
«Åndsverklovens opprinnelse og betydning i dag» Drammen teater, Førsteamanuensis Dr. Irina Eidsvold Tøien Handelshøyskolen BI
«Åndsverklovens opprinnelse og betydning i dag» Drammen teater, 12.1. 2012 Førsteamanuensis Dr. Irina Eidsvold Tøien Handelshøyskolen BI Hvem er jeg? doktor i juss med bachelor i teater skuespiller med
Innledning ved jubileumsmarkeringen 12. mai 2011
ÅNDSVERKLOVEN 50 ÅR Åndsverkloven elementer fra lovens tilblivelse; Unnfangelse, fødsel og unge år Innledning ved jubileumsmarkeringen 12. mai 2011 Advokat Astri M. Lund Dagens jubilant var resultatet
VEDLEGG VI OMHANDLET I ARTIKKEL 23 BESKYTTELSE AV IMMATERIELLE RETTIGHETER. Kapittel I. Generelle bestemmelser. Artikkel 1
VEDLEGG VI OMHANDLET I ARTIKKEL 23 BESKYTTELSE AV IMMATERIELLE RETTIGHETER Kapittel I Generelle bestemmelser Artikkel 1 Definisjon av immaterielle rettigheter I denne avtale skal immaterialrett omfatte
Avtale om bruk av filmverk i skolene og SFO. Inngått mellom...(kommune/fylkeskommune) Org. nr.....(adresse) (heretter benevnt Kommunen)
Avtale om bruk av filmverk i skolene og SFO Inngått mellom..(kommune/fylkeskommune) Org. nr.....(adresse) (heretter benevnt Kommunen) og Org. nr. 891749902 Rådhusgata 20, 0151 Oslo (heretter benevnt MPLC)
FORLAGSAVTALE. (heretter kalt Opphavsmannen) Opphavsmannens adresse og eventuelle organisasjonsnummer: Forlagets adresse og organisasjonsnummer:
FORLAGSAVTALE MELLOM (heretter kalt Opphavsmannen) Opphavsmannens adresse og eventuelle organisasjonsnummer: OG (heretter kalt Forlaget) Forlagets adresse og organisasjonsnummer: GramArt 2005 1 Denne standardavtalen
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -
Side 1 av 10 396l0009 Engelsk versjon IDENT: 396L0009 TYPE: Europaparlaments- og rådsdirektiv DATO: 1996-03-11 NUMMER: 96/9/EF TITTEL: EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 96/9/EF av 11. mars 1996 om rettslig
INNSPILL TIL KULTURKOMITEEN ANG FORSLAGET TIL NY ÅNDSVERKLOV (PROP.104 L)
Til Stortingets Familie-og kulturkomite INNSPILL TIL KULTURKOMITEEN ANG FORSLAGET TIL NY ÅNDSVERKLOV (PROP.104 L) Fra Dramatikerforbundet, Forbundet Frie Fotografer, Artistorganisasjonen GramArt, Musikernes
Oversikt BLOGG I ENGELSKUNDERVISNING
Oversikt BLOGG I ENGELSKUNDERVISNING Blogg og LK06 Digital dømmekraft: Opphavsrett og personvern Hva er en blogg? Forskning om blogg i undervisning Praktisk Sette opp blogg Noen ideer om bruk av blogg