1 Norsk 0versetterforening

Transkript

1 1 Norsk 0versetterforening The Norwegian Associat on of L terary Translators Kulturdepartementet Pb 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 15. august 20L4 mailto :kunstnerokonomi@kud.dep.no Innspill til utredning om kunstnerokonomien 2Ol4 Vi viser til departementets brev av 16. mai 20L4,ref.14/2284, samt mote i departementet 25. juni og takker for muligheten til fl komme med innspill. Vi viser ogsfl til Kunstnernettverkets og de andre skribentorganisasjonenes innspill. Vi opplever at de fleste punktene i mandatet vanskelig lar seg besvare med utgangspunkt i oversetterokonomien, og har derfor valgt en noe annen innfallsvinkel. Hovedpunkter Mfllet med kunst- og kunstnerpolitikken mfl vare fl legge til rette for storst mulig bredde og mangfold, og hoyest mulig kvalitet pfl den kunsten som skapes, samt sorge for best mulig Okonomiske og juridiske rammer for skaperne og utoverne av kunsten. Den viktigste forutsetningen for en sunn oversetterokonomi, er et fungerende bokmarked og et lesende folh noe som igjen forutsetter kulturpolitisk forstflelse for at litteraturen i et lite sprflksamfunn som det norske ikke kan overleve uten en viss offentlig stotte, og naringspolitisk forstaelse for at maktbalansen mellom den enkelte opphavsmann og utgiver-/produsentleddet er sfl skjev at konkurranseloven kan synes f falle pfl sin egen urimelighet. En god oversetterokonomi forutsetter forutsigbare og rettferdige rammevilkflr hvor systemet med kollektive bransjeavtaler og normalavtaler opprettholdes, ew. videreutvikles alle publiseringsformater sidestilles mht. merverdiavgift rettighetshavernes forhandlingsrett ivaretas og det opphavsrettslige vern styrkes vederlagsordningene videreutvikles for fl tilpasses en digital og globalisert tidsalder statlige stotteordninger som stimulerer til nyskaping og formidling av kunst, sf som innkjopsordninger og statlige stipender, opprettholdes eller styrkes trygde- og skattesystemet uwikles slik at fdet bedre sikrer kunstnere rettigheter pf linje med andre borgere

2 Om oversetterokonomien Norsk Oversetterforening organiserer skjonnlitterare oversettere. Vflre medlemmer er i all hovedsak ikke-ansatte lonnstakere (frilansere). Oversetternes oppdragsgivere er forst og fremst norske forlag men ogsfl andre kulturinstitusjoner som teatre, operaen og NRK bruker skjonnlitterere oversettere. Den litterere oversetteren befinner seg i en mellomposisjon mellom tjenesteyter og kunstner, hun er oppdragstaker som betales for sin arbeidsinnsats, og samtidig opphavsmann med rettigheter som skal vernes. Honorar fra forlaget for utfort arbeid er oversetternes viktigste inntektskilde. Bokoversettere honoreres pi akkord etter arbeidets omfang, og satsene er regulert gjennom normalawale mellom Den norske forleggerforening og de to oversetterforeningene NO og NFF, muliggjort ved unntak fra konkurranselovens S10. Alle typer litteratur honoreres likt, og mens man kan tjene rimelig bra pfl den lettere litteraturen, kan "timelonnen" for serlig arbeidskrevende oversettelser bli oppsiktsvekkende lav. Den enkelte oversetter er derfor henvist til selv fl skape balanse mellom "bars" og "katedral" i sitt virke. Krevende, lite regningssvarende oversettelser "sponses" av lettere oppdrag, brodjobber, ektefelles inntekt eller - siden oversettere gjerne fortsetter sin gjerning livet ut - pensjon. Oversetternes inntekter er ikke avhengig av bokas salg: Godt salg gir ikke merinntekter. (Derimot kan det i noen tilfeller komme ekstrahonorar ved andre utnyttelser, for eksempel som lydbok, e-boh eller ved gjenbruk etter en viss periode.) Siden oversetteren primart honoreres for sitt arbeid, og den enkeltes kapasitet er begrenset vil gkt ettersporsel ikke nodvendigvis komme den enkelte til gode, men gi oppdrag til flere oversettere. En del oversettere kan ffl ekstrainntekter av oversetterrelaterte aktiviteter som opptredener med foredrag, skolebesok, ymse skribentoppdrag osv. Det er viktig fl merke at dette ikke fgrer til merinntekter av selve oversettervirket. Okonomisk sett kommer formidlingsoppdrag forst og fremst forlaget til gode i form av mersalg. Oversettere er stort sett ikke neringsdrivende. De er oppdragstakere, og "kunden" er forlaget eller kulturinstitusjonen. Med unntak av noen ffl arbeidsstipendmottakere, betales oversetterne ved levering av det ferdige kunstproduktet, ikke i forkant for fl produsere kunst. En god oversetterokonomi forutsetter forutsigbare og rettferdige rammevilkflr, hvor - Systemet med kollektive bransjeavtaler og normalavtaler opprettholdes. evt. videreuwikles Det norske kulturlivet preges av kollektive, privatrettslige avtaler aktorene imellom - sfl som bokavtalen, skribentenes normalavtaler osv. - som regulerer forholdet mellom utgivere/produsenter og innholdsleverandarer/opphavsmenn osv. Bokavtalen og fastprisen er barebjelkene i forfatter- og oversetterokonomien. Normalavtalene regulerer i tillegg til honorar- og royaltysatser, ogsfl vilkarene for rettighetsoverdragelsen. En alternativ virkelighet finner man blant annet i Danmark og Finland hvor oversetterne forhandler enkelwis med forlaget. Det gir dflrligere okonomi for de

3 aller fleste oversettere. I tillegg er det et lite rasjonelt system, tungrodd og arbeidskrevende. Slik vi ser det \tgjar disse avtalene den aller viktigste forutsetningen for en sunn forfatter- og oversetterokonomi. I dag er det et unntak i konkurranselovens S10 som sikrer oversetter- og forfatterorganisasjonene rett til fl fremforhandle avtaler pfl vegne av medlemmene. Norsk Oversetterforening mener at skribentorganisasjonenes forhandlingsrett bor sikres, enten gjennom nytt unntaksforskrift til konkurranselovens S10 som skal vedtas i 20t4, eller i lovs form som et tillegg til flndsverkloven (se under). - Alle publiseringsformater sidestilles mht. merverdiavgift Det er i dag mva-fritak for papirboker, men ikke for e-bgker og lydboker som selges som nedlastbare filer eller i strommetjenester. Dette er konkurransevridende og har vart sterkt medvirkende til fl forsinke satsingen pfl e-bok i Norge, noe som har fitt stadig flere lesere til fl gfl over til fi lese engelsk. A fa disse leserne til fl "vende hjem", representerer en stor sprflkpolitisk og bransjemessig utfordring. For skribentene og oversetternes vedkommende har det bidratt til darligere forhandlingsklima for e-b6ker, og bortfall av mulige inntekter, fordi forlagene er sfl presset pfl pris. Vi mener at mvafritaket for litteratur mfl gjelde uavhengig av publiseringsforma! og vi mener at det haster med fl ffl dette pfl plass. - Rettighetshavernes forhandlingsrett ivaretas og det opphavsrettslige vern styrkes 0kende internasjonalisering, nye publiseringsformer og store, globale aktorer som Amazons og Googles inntreden pfl det norske markedet, fgrer til Okt press pfl opphavsretten. Det maktmessige forholdet mellom aktorene er her eksepsjonelt skjevt. Derfor er det viktig fl trygge opphavsmennenes rettigheter, ikke bare av kunstnerpolitiske hensyn, men ogsfl kultur- og sprflkpolitiske. Vi mener at flere grunnleggende rettigheter bgr lovfestes i Andsverkloven. En generell, ufravikelig regel om <rimelig vederlag> vil kunne legge en foring fra lovgiver om at kunstnerne skal ha krav pfl rimelig betaling for utnyttelse av verket ut fra en beregning av omfanget av distribusjon og bruk. (Her kan man eventuelt la seg inspirere av den tyske flndsverkloven, jf. mandatets nest siste punkt.) Retten til kollektive forhandlinger for opphavsmenn bor lovfestes og uwides til A gjelde ogsi andre pfl skribentfeltet, sf som kritikere og frilansjournalister. Retten til aksjonering mot uholdbare avtaler (f.eks. gjennom kopistopp) bor sikres, og forslaget til endring av flndsverkloven om at dette ikke lenger skal vere mulig, mi awises. - Vederlagsordningene videreutvikles for A tilpasses en digital og globalisert tidsalder Vederlag er offentlige og private aktorers kompensasjon for tapt salg nflr kunstnerens verk stilles gratis til rfldighet i bibliotek eller en eller annen form for kopi. Flere av vederlagene, som bibliotekvederlag og privatkopieringsvederlag, er forankret i EUs regelverk. De enkelte satsene for vederlag fremforhandles dels mellom kunstnerorganisasjonene og staten (bibliotekvederlaget), dels mellom forvaltningsorganisasjoner og brukerorganisasjoner (f.eks. Kopinor og KS, NHO osv.), mens midlene til noen bevilges over statsbudsjettet (privatkopieringsvederlaget). I Norge er det et grunntrekk ved vederlagssystemet at midlene fordeles kollektivt, altsfl til rettighetshaverorganisasjoner, for deretter fl videreformidles til sfl vel medlemmer som ikke-medlemmer i form av stipender og annen stotte (til reise, utstyr,

4 sykeforsikring, etterutdanning mm.). Det likevel viktig ikke A forveksle vederlagene med statlige stipender, de er - om enn indirekte - betaling for kunstnerens arbeid. Samlet vtgjar vederlagene et vesentlig tilskudd til kunstnerokonomien. Vi stiller oss noe sporrende til mandatets punkt om balansen mellom vederlag og stipend, og mener vederlaget heller bor ses i sammenheng med naringsmessige endringer (som f.eks. mva., e-utlfrn osv.). Bibliotekutlfln av e-boker og tilgjengeliggjoring av norsk litteratur pfl bokhylla.no er begge gode og viktige litteraturformidlingstiltak. Samtidig synes det klart at dette pavirker salget og derved bransjens okonomi. Forfatterforeningen presenterer tall fra Bokbasen AS som viser at e-boksalget i Norge har stagnert samtidig som utlflnet har tatt av. Vi stiller oss bak deres betraktninger vedrorende dette, og vil gjerne tllfoye at man her har mye fl lere av erfaringer gjort i Sverige og Danmark, som har to svart ulike e- lflnssystemer. I Sverige har e-lanet mer eller mindre utradert markedet for e-boker, i Danmark ikke, men en del storre forlag har trukket seg ut av e-lflnet. Vi mener at e-boker snarest mfl innlemmes i bibliotekvederlaget, og at en videreforing av ordningen med e-lfln mfl utformes slik at den ivaretar opphavsmennenes og utgivernes interesser si vel som brukernes. Vi vil ogsfl pflpeke behovet for en videreutvikling ogsfr av andre vederlagsordninger. Privatkopieringsvederlaget bar for eksempel gjennomgfls med sikte pfl eventuelt fl innlemme tekst og bilder. - Staflige stotteordninger stimulerer til nyskaping og formidling av kuns! sfl som innkiopsordninger og statlige stipender mfl bevares Innkj opsordningen for oversatt skj onnlitteratur Dette er en den minste og billigste av innkjopsordningene (ca 13,5 mill i fjor). Den omfatter nfl vel hundre titler i flreg spiller en viktig rolle for fl stimulere utgivelsen av smal litteratur, ved at den gjennom sitt innkjop av 500 eksemplarer reduserer forlagets Okonomiske risiko. For oversetteren betyr dette flere oppdrag og sflkalt oversetterbonus (25 o/o av opprinnelig honorar) fra Kulturrfldet. Det bor nevnes at den type b6ker som kjopes inn av Kulturrfldet for oversettelse ofte er sarlig arbeidskrevende og at bonusen bare delvis kompenserer for merarbeidet, men utgj4r likevel et betydelig tilskudd til oversetterokonomien. Stipender Statens kunstnerstipend er et viktig virkemiddel for fl stimulere til nyskaping, det utgj4r totalt sett kun et marginalt bidrag til oversetternes inntekt, men er av uvurderlig betydning for dem som fflr dem. Arbeidsstipendene sarlig viktige for arbeidskrevende oversettelser, det kan vare fra sprflk og litteratur som ligger fjernt i geografi eller tid, eller av sprflklig nyskapende litteratur. Stipendene gir mulighet til fl utvikle seg kunstnerisk og faglig og bidrar samtidig til fl opprettholde mangfoldet i litteraturen. Antall arbeidsstipender til oversettere har lenge stfltt stille. Vi disponerer seks arbeidsstipender og en pott p til diversestipend. To oversettere hadde i 2013 garantiinntekt. Vi mener oversetterne bor tilgodeses med flere arbeidsstipender. 4

5 Stipendtildelingen Stipendtildelingen er, slik den fungerer i dag basert pa fagfellevurdering i kunstnerorganisasjonene, velfungerende, demokratisk og billig. En flrsmotevalgt sakkyndig komit6 pfl itte medlemmer med bred sprak- og sjangerkompetanse fordeler bflde oversetterforeningens vederlagsstipender og innstiller til Statens stipender. Vi kan vanskelig se at dette kan gjores bedre, med hoyere grad av sakkyndighet, mer effektiw eller billigere. Norsk Oversetterforening frykter at en sentralisert stipendtildeling vil medfore mer byrflkrati og dessuten gjare det vanskeligere for mer marginale kunstnergrupper, som oversetterne er, i ffl gjennomslag. Vi viser for bvrigtil vflr kommende horingsuttalelse om Norsk kulturrfld, med frist 1. september. - Et trygde- og skattesystem som sikrer kunstnere rettigheter pfl Iinje med andre borgere Her viser vi forst og fremst til Kunstnernettverkets innspill. Med visse svert spesielle unntak lever den enkelte kunstner av sitt eget arbeid. Ytelsen er fiisisk begrenset av kunstnerens arbeidskapasitet - en forfatter kan ikke "outsource" skrivingen av sin roman, oversetteren kan ikke sette bort en oversettelse og samtidig stfl som opphavsmann av den. Mulighetene for entreprenorskap og produktivitetsgkning er med andre ord begrenset. A behandle kunstneren pf linje med enhver annen naringsdrivende er derfor misvisende. Mange kunstnerne har en blandingsokonomi bestflende av bflde lonns- og naringsinntekt, og mister da rettigheter de som lonnstakere har opparbeidet seg, fordi naringsinntekten overstyrer. En betraktelig andel av kunstnernes inntekter - bl.a. vederlag en del stipender, gjenbrukshonorarer - regnes som "annen inntekt" og er ikke pensjonspoenggivende. Mange kunstnere (forfattere og billedkunstnere, f.eks.) er av staten pfllagt fl vare neringsdrivende, og mister slik muligheten til blant annet dagpenger, uten at det i deres virke ligger muligheter til alminnelig naringsdrift. Vi onsker ikke at det skal skapes sarordninger for kunstnere, men mener ikke desto mindre at det bor tas hayde for kunstnerokonomiens annerledeshet n5r man utformer regelverket. Med vennlig hilsen Norsk Oversetterforening leder