Om armlengdeprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om armlengdeprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk"

Transkript

1 1 Om armlengdeprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk (foredrag for utredningsgruppe som skal gjennomgå Norsk kulturråd, ) Innledning Jeg sier med en lett omskriving av stortingsmann Celius i «Det lykkelige valg»: «I Kulturrådet, der er det godt å sitte!» Jeg satt der selv, to-tre dager i uka, oppe på et kvistkontor i gamle Militærhospitalet fra 1994 til Vikarierende Kulturrådsdirektør, Lidvin Osland, hadde hyret inn meg og et par andre kulturforskere fra periferien for å bygge opp en forskningsavdeling i Kulturrådet. Jeg tror et viktig motiv for Lidvin var å irritere daværende kulturminister Kleveland med et slikt ulydig initiativ. Åse Kleveland likte det ikke, og Lidvin var fornøyd. Dermed satte han i grunnen også armlengdesprinsippet på en spiss. Kunne Kulturrådet bygge opp en slik avdeling uten å spørre departementet om lov? Som støttespiller for sin ulydighet hadde Lidvin for øvrig en tung prinsipiell forsvarer av rådets autonomi, nylig avdøde Jon Bing, da leder for Norsk kulturråd. Men er det fortsatt godt å sitte i Kulturrådet? Jeg vet ikke. De siste gangene jeg har vært der, har jeg hatt vansker for å kjenne meg igjen. Og jeg har ennå ikke besøkt de nye lokalene ved Akerselva. Men det er vel blitt et moderne stort kontorlandskap, akkurat som i Sverige der Statens kulturråd flyttet fra de gamle, sjarmerende lokalene på Skeppsholmen til et nytt anonymt kontorlandskap i Borgvägen 1 for en del år siden. Nei, det er ikke lett for en gammel mann å følge med! I det norske Kulturrådet jeg kjente godt, var det bare ca. 30 ansatte. Til å begynne med altså i var det ganske mange eldre damer med lange skjørt i de mer tjenesteytende lavere sjikt av administrasjonen. De kokte utmerket kaffe for rådsmøtene og holdt ellers orden på det meste. Men så skjedde det en foryngelse, etter at flere gikk av for aldersgrensen. De viktigste medarbeiderne i Kulturrådet, var likevel de ansvarlige fagkonsulentene på de forskjellige kunst- og kulturfelt. Det var blant andre Mari Finnes på litteraturområdet, Ragnfrid Stokke og Kalle Øen på billedkunstområdet, Sjur Færøvik på musikkområdet og Kari Lilleslåtten på scenekunstfeltet. Disse fagkonsulentene hadde høy realkompetanse og sterk faglig status på sine felt, noe som et stykke på vei kompenserte for nokså beskjeden lønn. Jeg opplevde den gang en viss skeptisk selvbevissthet hos Kulturrådets folk overfor Kulturdepartementet. De var ganske følsomme når det gjaldt det de oppfattet som utidig innblanding fra departementet i rådets virksomhet, noe som for så vidt kan ses som en refleks av armlengdesprinsippet.

2 2 Og slik er det kanskje fortsatt. Men Kulturrådet har utvilsomt endret karakter siden tallet. Det har fått tilført en rekke nye statlige oppgaver og antall tilsatte er mer enn tredoblet. Er det fortsatt et armlengdesorgan? Har Kulturrådet fortsatt den uavhengige stillingen i forhold til politiske beslutningsorganer som armlengdesprinsippet forutsetter? Eller burde organisasjonen endres på grunnleggende vis? Det er vel slike spørsmål dere som skal se på Kulturrådet i lys av regjeringens bebudete frihetsreform må vurdere. Debatten om armlengdesprinsippet våren 2012 Det hevdes altså gjerne at Kulturrådet bygger på prinsippet om en armlengdes avstand mellom kunst og politikk. Armlengdesprinsippet omtales også ofte som en kulturpolitikkens grunnlov, som skal gjelde for alle sider av forholdet mellom politikk og kulturliv. På vårparten 2012 pågikk det en tilspisset kulturpolitisk debatt om armlengdesprinsippet i norsk presse og på Stortinget. Daværende kulturminister Huitfeldt ble kritisert for å gripe utilbørlig aktivt inn i kunstlivet og legge bånd på den frie kunsten. Foranledningen var den nokså ferske inkluderingsmeldingen, der departementet tok til orde for at inkluderingsarbeid skulle være ein integrert og synleg del av strategi- og programarbeid, personalpolitikk og publikumsarbeid i alle kulturverksemder som får statleg støtte. Demokratisering og inkludering var jo Huitfeldts hjertebarn; men nå så det ut til at hun gikk for langt i sin iver etter å demokratisere og inkludere nye grupper i kulturlivet. Departementet lovde å følge opp sine målsetninger gjennom den såkalte styringsdialogen med tilskuddsmottakerne. Kulturinstitusjoner, interesseorganisasjoner og opposisjonspolitikere reagerte også på følgende formulering i meldingen: Kultursektoren vil spele ei viktig rolle i markeringa og feiringa av 200-årsjubileet for den norske Grunnlova i I tildelings- og tilskotsbrev for 2011 er verksemder som får tilskot frå departementet bedne om å starte planlegging av prosjekt og arrangement i tilknyting til jubileet, i tråd med verksemda sin profil (Kulturdepartementet 2011:60). Det virket som om departementet ville pålegge norske institusjonsteatre som jo får % av sine budsjetter dekt av det offentlige å sette opp særskilte grunnlovsjubileumsstykker i Opposisjonen var dypt bekymret, kanskje med en viss grunn. Et par tidligere sosialdemokratiske kulturministere (Kleveland og Giske) hadde iallfall vært ivrige på å øke den kulturpolitiske styringen av Norsk kulturråd, det vil si norsk kulturpolitikks mest eksplisitte armlengdesorgan. Politisk styringsvilje er i tråd med den sosialdemokratiske

3 3 tradisjonen. Spørsmålet var om departementet gikk for langt og brøt med armlengdesprinsippet. I debatten var Høyres daværende kulturpolitiske talsmann, Olemic Thommessen, særskilt høy og mørk. Han avviste enhver form for kulturpolitiske føringer i tildelingsbrevene til kulturinstitusjonene. Kanskje godt at han ikke ble kulturminister? Det er alltid krevende for tidligere opposisjonspolitikere å møte seg selv i døra om de seinere gjenoppstår som ansvarlige statsråder. Mitt inntrykk er at den etterfølgende sosialdemokratiske kulturministeren, Hadja Tajik, modererte Huitfeldts litt klossete formuleringer som kunne tolkes som utidige pålegg. Men Tajik ga vel aldri opp kulturpolitikernes rett til å formulere noen generelle kulturpolitiske føringer overfor kulturinstitusjonene. Det blir interessant å følge med i hvordan Widvey og Åmås vil praktisere armlengdesprinsippet i sin kommunikasjon med kulturinstitusjonene. Armlengdesprinsippet Men hva er det egentlig vi snakker om? Fins det egentlig noe armlengdesprinsipp som vi kan forankre den kulturpolitiske praksisen i? I den norske kulturpolitiske retorikken forekommer dette prinsippet mer entydig og enkelt enn det faktisk er. Da den offentlige kulturpolitikken ble etablert som et nytt og selvstendig politikkområde etter siste verdenskrig, ble riktignok armlengdesprinsippet mer eller mindre tydelig og i varierende grad fra land til land etablert som et slags kulturpolitikkens forsvarsprinsipp for kunstens autonomi. Men armlengdesprinsippet omtales gjerne på to litt forskjellige nivåer. (1) Dels dreier det seg om et svært generelt og vidt prinsipp: Politiske myndigheter bør ikke blande seg direkte inn i spesifikke og konkrete kunstneriske beslutninger; de bør ikke bestemme hvilke stykker teatrene skal spille, hvilke filmer som skal produseres, eller hvilke kunstnere som skal få arbeidsstipend. De kvalitative enkeltbeslutningene må det være opp til kunstinstitusjonene selv å ta, eventuelt til uavhengige kunstfaglige organer eller enkeltpersoner. (2) Men armlengdesprinsippet knyttes i tillegg i mer avgrenset forstand til et særskilt kunst- og kunstnerstøttesystem, der statlige myndigheter delegerer del-myndighet til å fordele støtte til et eget kunstsakkyndig kompetent kulturråd (et arts council ) på en armlengdes avstand fra de samme statlige myndigheter. Kulturrådet (altså the arts council ) oppretter i tillegg gjerne en rekke kunstsakkyndige, uavhengige fagutvalg ( panels ), som skal gi råd til det overordnete rådet på sine fagfelt (billedkunst, scenekunst, litteratur, osv.). Mer eller mindre uavhengige kulturråd ( arts councils ) fins i mange land, ikke minst i den angloamerikanske

4 4 verden, men også i de nordiske land. Det varierer hvor stor del av kulturstøttesystemet som er delegert til kulturrådet. Det er imidlertid litt misvisende når armlengdesprinsippet opphøyes til et nærmest entydig, ideelt og ubrytelig prinsipp. Når man ser hvordan armlengdesprinsippet praktiseres i ulike land, er det mer nærliggende å snakke om en kontinuerlig dimensjon enn om et entydig prinsipp. Det er snakk om en dimensjon mellom ytterpunktene a) absolutt politisk styring og b) absolutt kunstnerisk autonomi. Matarasso og Landry (1999:23) har pekt på at armlengdesdimensjonen illustrerer et sentralt kulturpolitisk dilemma, nemlig valget mellom direct control og insulation from the political process : I noen europeiske land, slik som Frankrike og Italia, er kultur the business of the Ministry of Culture and is fully integrated within the established systems for parliamentary accountability, skriver de. Her har departementet altså mer eller mindre direkte kontroll med kunstfeltet (det vil si med fordeling av offentlig kunststøtte, med generell utvikling av infrastruktur på sektoren, osv.). Men [t]he risks of this approach may include the danger of political interference in cultural affairs, or simply an excessive control by the state of the means of cultural production and distribution, and a consequent stifling [kveling] of creativity, hevder Matarasso og Landry. Andre land, slik som Irland, Finland og Storbritannia, har derimot recognised the unique nature of cultural issues and seen a value in trying to preserve the detailed planning and decisionmaking from the risk of political interference. Når det kommer til stykket, er vel alle kulturpolitikere enige om at en viss grad av kulturpolitisk styring er legitim. Uenigheten går på graden av kulturpolitisk styring det vil si hvor på den nevnte dimensjonen man plasserer seg. Men vi kan si at kjernen i armlengdesprinsippet er at kunstfaglige enkeltbeslutninger ikke bør tas av politikere, men av kulturfagfolk ut ifra kunstnerisk skjønn. I praksis fins det altså ingen absolutt armlengdesmodell i noe land. Kunstens kulturpolitiske autonomi er gjennomgående relativ. Innenfor et liberalt demokrati må legitim armlengde mellom kunst og politikk veies opp mot tilsvarende legitim kulturpolitisk styring. Det er likevel flere ulike måter regjering og parlament (mer eller mindre legitimt) kan begrense et kulturråds handlefrihet på: Armlengden kan for eksempel begrenses ved å 1) angi faste budsjettrammer for de ulike delområder av kulturrådets budsjett, 2) legge særskilte føringer på kulturrådets virksomhet gjennom tildelingsbrev, 3) innføre spesifikke politiske støtteordninger som begrenser rådets handlefrihet ( statutory schemes ), og 4) styre rådets virksomhet gjennom oppnevningen av dets medlemmer. Langsted (2010:77) peker på hvordan slike

5 5 begrensninger i armlengden skaper kulturpolitiske dilemmaer både for departement og armlengdesorgan: Armslængdeprincippet er ikke noget uproblematisk princip for uddeling af kunststøtte. Selvom der etableres armslængde mellem politikere og kunstkyndige, så forudsætter princippet jo et samspil. Det politiske system fastlægger mere eller mindre detaljeret, hvilke kunstneriske formål der skal modtage støtte. Hvis den offentlige støtte bliver splittet op i forskellige små pengeposer til forskellige snævert definerede formål, så kan det være så som så med armslængden. Det politiske system kan være interesseret i at styre ved hjælp af pengeposer eller cigarkasser for at sikre, at forskellige politisk dagsaktuelle mål bliver tilgodeset her og nu. Armslængdeorganet vil oftest være interesseret i bredt beskrevne formål og i store samlede tildelinger, som man selv kan disponere over. Det giver fleksibilitet og større mulighed for at imødekomme nyudviklinger hurtigt. Afgrænsningen af, hvilke formål kunststøtten skal tilgodese, og udparcelleringen af pengene i små cigarkasser er et kamp- og diskussionsfelt. Det handler i virkeligheden om, hvor langt parlamentets magt over kunstpolitikkens konkrete afgørelser går og skal gå. Armlengdesprinsipp og kulturpolitisk organisering i ulike land Både i norsk og internasjonal kulturpolitisk og kulturfaglig debatt verserer det imidlertid en forestilling om det absolutte og ubeskårete armlengdesprinsipp. Men noe slikt rendyrket armlengdessystem er neppe realisert i noe lands kulturpolitikk. Storbritannia framheves gjerne som armlengdesprinsippets hjemland, og dermed også som noe av et kulturpolitisk foregangsland for land som skal bygge opp en ny kulturpolitikk. Men flere forskere har pekt på at Storbritannia historisk høyst motvillig utviklet en offentlig kulturpolitikk. God help the minister that meddles with art, skal statsminister Lord Melbourne ha sagt alt i Siden har britisk kulturpolitikks historie i høy grad vært preget av en kombinert puritansk og liberal skepsis mot offentlige inngrep i kulturlivet. The Arts Council of Great Britain ble likevel opprettet i 1946, med økonomen John Maynard Keynes som inspirator og første chairman. The Arts Council støttet britisk kunstliv på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Rådet skulle befolkes av uavhengige og ubestikkelige kunstsakkyndige personligheter. I tillegg skulle det ha hjelp av en rekke kunstsakkyndige underutvalg altså panels på forskjellige kunstfaglige områder. Opprettelsen av the Arts Council kan både ses som et uttrykk for en keynesiansk vilje til å innføre en viss offentlig styring også av britisk kulturliv og som et grep for å holde fordelingen av offentlig kunststøtte på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Men at den puritansk-liberale skepsisen til en offentlig kulturpolitikk vedvarte, går fram av følgende sitat av Arts Council-chairman lord Goodman fra Han skal ha sagt: One of the most precious freedoms of the British is freedom from culture.

6 6 Britisk kulturpolitikk har likevel aldri i praksis vært organisert helt i tråd med en idealtypisk armlengdesmodell. For det første var det bare en ganske begrenset del av den offentlige kunststøtten som ble kanalisert via the Arts Council. Regjeringen selv fordelte mye av støtten til de store kulturinstitusjonene særlig museene direkte, uten påfallende sterk armlengdes avstand. Flere kommentatorer har dessuten stilt spørsmål ved uavhengigheten til Arts Council-medlemmene. Litteraturforskeren Richard Hoggart, som også har vært visepresident i Arts Council, har for eksempel pekt på at oppnevningen av noen av medlemmene til rådet snarere skyldtes deres tilknytning til a quite small, upper bourgeois cultivated in-group enn deres kjennskap til rådets saksområder. Og Raymond Williams, som også har sittet i rådet, mente at det snarere var en håndledds avstand enn en armlengdes avstand mellom regjeringen og Arts Council. I 1992 opprettet dessuten britene et eget kulturdepartement i tillegg til the Arts Council. Forskjellen mellom den britiske og den nordiske modellen for kulturpolitisk organisering er med dette blitt stadig mindre. Økt vekt på mål- og resultatstyring har påskyndet denne typen kulturpolitisk konvergens mellom mange land. Frankrike regnes likevel ofte som armlengdesprinsippets kulturpolitiske motpol. I sin klassiske analyse av ulike lands kulturpolitikk nevner Cummings og Katz (1987) eksplisitt den franske kulturdepartementsmodellen som et alternativ til den britiske armlengdesmodellen. I Frankrike, hevdes det, styres kulturpolitikken fra ett sentralt kulturdepartement omtrent på samme måten som ethvert annet politikkområde. Her har man ingen bekymring for at kunst er et så skjørt og spesielt område at man bør være varsom med direkte departementsstyring. Europarådet har således beskrevet den franske kulturpolitiske modellen slik: Det er kulturministeren som, på en suveren måte og i kraft av de budsjettmidler som blir stilt til hans disposisjon av regjeringen, gjør valget mellom prosjekter og setter dem i gang. Denne praksisen har sine fordeler: Nye initiativer kan bli besluttet uten å sjeneres for mye av forhåndsdiskusjoner, og de kan lanseres med den styrke som støtte fra den politiske makten gir dem. Man erkjenner uten videre i Frankrike at det fins tette bånd mellom kulturpolitikken og politikken i vid forstand. Andre land i Europa mener at man heller bør etablere en større avstand mellom kulturaktivitetene og den politiske makten; de gjør bruk av uavhengige råd med ansvar for å tolke og iverksette kulturpolitikken. Frankrike mangler ikke konsultative organer på forskjellige kulturområder, men det gjør ikke bruk av noen organisme satt sammen av et utvalg personligheter knyttet til konkrete erfaringer, som skal konsulteres om de generelle problemene i kulturpolitikken (Conseil de l Europe 1988:51-52)

7 7 Det stemmer at Frankrike mangler et kulturpolitisk organ av arts council -typen. I hvilken grad det betyr at politiske myndigheter griper direkte inn i kunstneriske valg, kan likevel diskuteres. André Malraux ( ) skal for eksempel ha sagt at regjeringens kulturpolitiske rolle burde være å støtte uten å influere. Samtidig er det mange eksempler på at franske politikere har grepet direkte inn i kunstpolitiske prioriteringer og satt sitt personlige stempel på dem: President Pompidou fikk opprettet sitt eget senter for moderne kunst (1977); Mitterand sørget (trass i store protester) for at den kinesisk-amerikanske arkitekten Pei fikk tegne Pyramiden i Louvre (1989), og Chirac fikk opprettet sitt museum for ikke-vestlige sivilisasjoner, Musée du quai Branly (2006). Denne typen fransk intervensjonistisk kulturpolitikk er ofte blitt betegnet som monarkistisk : Kulturministre og presidenter som på denne måten intervenerer aktivt og direkte i kulturpolitikk og kunstliv, har fellestrekk med enevoldsmonarker i fransk historie. Kulturpolitikken i de nordiske land plasserer seg i en mellomstilling mellom de idealtypiske britiske og franske modellene. Både i Norge, Sverige, Finland og Danmark er den statlige kunstforvaltningen delt mellom a) relative tunge, intervensjonistiske kulturdepartementer, og b) en form for kulturråd som fordeler statlig støtte til kunstnere og kunstprosjekter på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Alle disse fire nordiske landene har kunst- eller kulturråd, som i engelsk oversettelse betegnes som arts councils. Det svenske og det norske kunststøttesystemet omfatter også andre statlige kunststøtteorganer, som iallfall noen ganger blir sagt å befinne seg på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter (særlig Statens kunstnerstipend i Norge og Konstnärsnämnden i Sverige). Men det er to trekk ved de nordiske arts council -systemene som skiller dem fra det britiske: (1) De nordiske land har bygd ut et ganske omfattende system av spesifikke stipend- og garantiordninger for individuelle kunstnere. Dette medfører større statlig styring og mindre fritt spillerom for kulturrådet, i vårt tilfelle Statens kunstnerstipend, i Sverige Konstnärsnämnden. (2) I tillegg er de nordiske arts council -systemene ofte preget av korporatisme, i den forstand at kunstnerorganisasjonene oppnevner de fagkyndige komiteene og har bukten og begge endene når det gjelder fordeling av kunstnerstøtte. Korporative ordninger er også uten tvil i strid med armlengdesprinsippet. I Norge blir de korporative strukturene opprettholdt innenfor Statens kunstnerstipend og mer eller mindre i Kulturrådets litteraturstøtte. Også Finland og Danmark har opprettholdt korporative kulturrådsstrukturer, mens Sverige avviklet de samme strukturene på 1990-tallet. Korporatismen er også under

8 8 press i norsk kulturpolitikk: Både kulturmeldingen fra 2003 og Løken-utvalget fra 2008 foreslo å avvikle kunstnerorganisasjonsinnflytelsen på fordelingen av kunstnerstipendier. Skal Kulturrådet rendyrke armlengdesprinsippet, burde denne organisasjonsformen stå for fall i Norge også. Kulturrådet organisering og utfordringer Da Norsk kulturråd ble opprettet i 1965, var det imidlertid ingen som snakket om armlengdesprinsippet. Men den samme liberale omsorgen for kunstens autonomi fra kulturpolitisk styring kom likevel til uttrykk i budsjettinnstillingen som lå til grunn for opprettelsen: Medlemmene av dette rådet må ikke være utpekt som representanter for ulike kunstnergrupper eller organisasjoner, men være uavhengige og med en overbevisende almen kulturell bakgrunn, het det der. Kulturrådet skulle ha en fri stilling i forhold til politiske myndigheter; det skulle være et selvstendig råd av kulturfaglig kompetente personer; det skulle ha underutvalg ( panels ) med spesifikk kompetanse på kulturfaglige delfelt; det skulle primært ha ansvar for kunstfeltet; det skulle ivareta kunstnerisk kvalitet; og det skulle fremme nyskaping snarere enn fast institusjonsstøtte. Det skjedde ingen dramatiske endringer i Kulturrådets organisering og funksjon før midt på 1990-tallet. Men siden da har Norsk kulturråd gjennomgått ganske dramatiske endringer endringer som setter armlengdesprinsippet på store prøver. (1) Det skyldes for det første at departementet gradvis har overført ansvaret for forvaltningen av støtte til en rekke svært spesifikke statlige kulturtiltak de såkalte post 74-tiltakene til Kulturrådet. Eksempler på slike tiltak er eller var: Center for Afrikansk Kulturformidling (CAK), Døvetolkning av teaterforestillinger, Norske Grafikere, Grenland Friteater, Landsforbundet Teatrets Venner, Kunst på Arbeidsplassen og Norges Husflidslag. I utgangspunktet har det vært snakk om faste tiltak der Kulturrådet har liten mulighet for å utøve sitt kunstneriske skjønn, for eksempel å nedlegge hele tiltaket. Etter hvert har Kulturrådet fått større spillerom når det gjelder å utøve et faglig skjønn også i forhold til disse tiltakene. Men de har vel fortsatt en mer kulturpolitisk styrt status enn den tradisjonelt autonome og midlertidige kulturrådsstøtten. (Hvor autonomt Kulturrådet nå er blitt når det gjelder beslutninger om disse tiltakene, vet jeg ikke. Det er vel slike ting dere må se nærmere på.) (2) For det andre har som kjent Kulturrådet fra 2011 fått restene av et helt statlig direktorat det tidligere ABM-utvikling i fanget. Arkiv- og museumsdelen av ABM er fusjonert med Kulturrådet, mens bibliotekdelen er gått til Nasjonalbiblioteket. Det tidligere ABM-utvikling hadde statlige tilsyns- og utviklingsoppgaver som var nokså forskjellige fra oppgavene til Kulturrådet. De utøver på en

9 9 helt annen måte forvaltningsoppgaver på vegne av departementet. De har heller ingen tradisjon for å forholde seg til uavhengige fagutvalg, slik administrasjonen i det gamle Kulturrådet hadde. De ovennevnte endringene har bidratt til å endre Norsk kulturråds organisasjon og interne kultur radikalt, så vidt jeg har forstått. Antall ansatte er som nevnt omtrent tredoblet de siste årene til over 100 i dag. Det utvidete Kulturrådet er blitt en hybrid organisasjon som i høy grad kombinerer typisk autonome armlengdesoppgaver med typisk kulturpolitisk styrte direktoratoppgaver. I rapporten jeg skrev for Enger-utvalget, var jeg så frimodig å formulere to konkrete forslag når det gjelder organiseringen av Norsk kulturråd: 1. En bør vurdere å dele det nåværende store Kulturrådet i to en armlengdesdel og en direktoratdel. 2. En bør revurdere oppnevningen av medlemmer til rådet, slik at det igjen får et mindretall av kulturpolitisk oppnevnte medlemmer, sammen med et flertall av kunstfaglig oppnevnte medlemmer. En slik reform forutsetter ytterligere delegering av konkrete kunstfaglige beslutninger til underutvalg, slik at rådet primært får en overordnete strategisk funksjon. Det første forslaget kan ses som et forsøk på reetablere Kulturrådet som armlengdesorgan. Det andre forslaget reflekterer en erkjennelse av at selv et armlengdesorgan ikke kan operere i et kulturpolitisk tomrom. Armlengdesprinsipp og NPM Det er altså et hovedpoeng for meg at armlengdesprinsippet som et absolutt og entydig ubeskåret prinsipp er en retorisk illusjon. Det vil og bør vel alltid være en avveining mellom (1) kunstnerisk frihet og (2) kulturpolitisk styring. Men når vi skreller vekk retorikken, står vi overfor det mye vanskeligere spørsmålet om hvor grensen mellom de to polene skal gå. I den sammenheng er det interessant å se til Storbritannia, armlengdesprinsippets hjemland og nå et land med solid konservativ regjering, akkurat som Norge. Som jeg var inne på foran, har det i løpet av de siste vel 20 årene skjedd en tiltakende arbeidsdeling mellom det gamle «Arts Council» og et nyere Kulturdepartement, også i Storbritannia. Slik sett er Storbritannia fått en statlig kulturpolitisk struktur som ligner mer på den som stort sett rår i de nordiske land. Men spørsmål er i tillegg: Hvor autonomt er egentlig det britiske «Arts Council» nå i målstyringens tidsalder? Og i hvilken grad driver «the Arts Council» kulturpolitisk styring gjennom sine tildelinger til kulturlivet?

10 10 Jeg har ikke grunnlag for å si mer om i hvilken grad det britiske Kulturdepartementet driver utstrakt politisk kontroll med Arts Council. Riktignok mente «cultural studies»-pionerene Hoggart og Williams som nevnt begge at det var et tett forhold mellom den politiske eliten og medlemmene av Arts Council. I og med at det var den samme politiske og sosiale eliten som dominerte både regjeringen og Arts Council, ble hele diskusjonen om en armlengdes avstand mye av en illusjon, mente de. Seinere informanter har pekt på at regjeringen har lagt svært stor vekt på ulike typer mangfoldshensyn ved oppnevning av rådet for eksempel mangfold når det gjelder kjønn, etnisitet og uførhet. Altså at en type liberal politisk korrekthet har vært styrende for oppnevningen av Arts Council de seinere årene. Når det gjelder politisk styring av Arts Council fra departementshold, har jeg likevel begrenset kunnskap selv om noen foreløpige «management agreements» og rapporteringsskjema som jeg har sett, kan tyde på ganske vidtrekkende og detaljerte styrings- og rapporteringsrutiner mellom «Department for culture, media and sport» (DCMS) og Arts Council. I tillegg er det interessant å se nærmere på relasjonen mellom Arts Council og kulturlivet altså mottakerne av støtte. Her er tildelingsbrevene («Grant offer letters») interessant lesning. De regulerer forholdet mellom Arts Council og tilskuddsmottakere. Sigrids og min felles stipendiat, Bård Kleppe, har skaffet fram noen slike «Grant offer letters». Han vil blant annet studere britisk teaterpolitikk og teaterliv nærmere i sin PhDavhandling. Disse tilskuddsbrevene inneholder en god del kulturpolitiske føringer, som Olemic Thommessen knapt hadde likt. «The Royal Shakespeare Company» for eksempel må forplikte seg til litt av hvert når de mottar offentlig støtte. Når det gjelder målet «equality», heter det for eksempel: During the life of this funding agreement all our national portfolio organisations will be required to produce and implement your own equality action plan 1 demonstrating how you are promoting equality in the arts, encouraging diverse talent and increasing opportunity to enter the arts workforce. The Royal Shakespeare Company må også lage en handlingsplan for bærekraft «sustainability»: Arts Council England is committed to taking practical steps to embed environmental sustainability in the arts and cultural sectors. Within the life time of this funding agreement, we intend to ask all our national portfolio organisations to develop an 1 Min understrekning.

11 11 environmental action policy and annual action plan 2 to improve environmental performance and carbon emissions, skriver de. «The Royal Shakespeare må også prioritere diversity in the arts, kunstnerisk talent når det gjelder klasse, rase, alder og uførhet, og mye mer. Men særskilt relevant for vår egen debatt om grunnlovsjubileet er kanskje en kulturpolitisk passus om at «major opportunities such as the London 2012 Olympic and Paralymic Games» skulle prioriteres for et par år siden. Spørsmålet er om ikke de kulturpolitiske føringene overfor kulturlivet er minst like sterke i Storbritannia som i Norge, nå i målstyringens tidsalder. Bård vil etter hvert kunne si mer om dette. Et annet spørsmål er hvor plagsomt styrende slike kulturpolitiske føringer i tildelingsbrev egentlig er for institusjonenes drift. Det skal selvsagt ikke bagatelliseres. Når armlengdesprinsippet drøftes generelt og prinsipielt, vises det ofte - med rette - til historiske eksempler på nazistisk og stalinistisk innblanding i kulturlivet. Hvis man vil ha dokumentert eksempler på slik innblanding, kan man for eksempel lese Dahl og Helseths bok om norsk kulturpolitikks historie eller Fidjestøls bok om Det norske teaterets historie. Begge dokumenterer sterke nazistiske kulturpolitiske inngrep i norsk kulturliv under krigen. Og det fins nok også eksempler på problematiske brudd med armlengdesprinsippet i dagens Europa (jf. Ungarn). Men jeg er ikke like overbevist om at kulturpolitiske føringer i Kulturdepartementets tildelingsbrev til norske kulturinstitusjoner plager institusjonene noe særlig. Det er et inntrykk jeg har fått gjennom flere intervjuer med informanter i norsk teaterliv i et par av våre forskningsprosjekter. Det er riktig at mange aktører også i kulturlivet ropte offentlig varsko mot statlig overstyring under armlengdesdebatten våren Men når man intervjuer de samme aktørene på tomannshånd, får man ikke inntrykk av at de føler sin kunstneriske autonomi særlig truet av departementet. De sier imidlertid ikke «nei» til å stille seg bak den kulturpolitiske autonomi-fanen, når den først blir reist. Deler av den offentlige debatten om armlengdesprinsippet framstår likevel som spill for galleriet. 2 Min understrekning.

Per Mangset En armlengdes avstand eller statens forlengede arm?

Per Mangset En armlengdes avstand eller statens forlengede arm? 1 Per Mangset En armlengdes avstand eller statens forlengede arm? Et notat om armlengdesprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk. 2 Forord Dette notatet er skrevet på oppdrag av Kulturdepartementet

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet

Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet Forenklet, samordnet og uavhengig Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet Sluttrapporten fra Løken-utvalget, juni 2008 Forord Prosess uten fasit Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Det er i denne sammenheng viktig for Kunstnernettverket å presisere følgende om rollefordelingen mellom Storting/ regjering og Norsk kulturråd:

Det er i denne sammenheng viktig for Kunstnernettverket å presisere følgende om rollefordelingen mellom Storting/ regjering og Norsk kulturråd: Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Deres ref.: 14/3214 Oslo, 22. juni 2015 Høring - utkast til lov om endring av lov om Norsk kulturråd Kunstnernettverket vil innledningsvis gi en overordnet kommentar

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet. Landforbundet Norsk Form, Stiftelsen Norsk Form, KORO

Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet. Landforbundet Norsk Form, Stiftelsen Norsk Form, KORO Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet Min bakgrunn Siviløkonom Næringslivsleder, kunstindustri, et begrep som har gått ut, PP og David-Andersen

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Katedral, paviljong og børs

Katedral, paviljong og børs Katedral, paviljong og børs En evaluering av UDs delegerte støtteordninger og av støtten til Music Export Norway Ole Marius Hylland og Ola K. Berge Mandat og utgangspunkt En evaluering av UDs delegerte

Detaljer

TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER

TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER Mie Berg Simonsen Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74 Februar 2005 1 Innhold Historien 3 Økonomiske rammer 4 Målgrupper og brukere

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

"Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening

Kunstens autonomi og kunstens økonomi Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 Oslo. postmottak@kud.dep.no Oslo, 14.05.2015 "Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Kjære kollegaer. Det har ikke bare vært en enkel oppgave å skulle kommentere

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015: TILDELINGSBREV NORSK KULTURÅD

STATSBUDSJETTET 2015: TILDELINGSBREV NORSK KULTURÅD Norsk kulturråd Postboks 8052 Dep 0031 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/719 29.01.2015 STATSBUDSJETTET 2015: TILDELINGSBREV NORSK KULTURÅD Brevet er disponert i følgene kapitler: 1. Innledning 2. Norsk kulturråd

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

Det nye kulturrådets demokratiske rolle i kulturpolitikken

Det nye kulturrådets demokratiske rolle i kulturpolitikken Ottar Grepstad Det nye kulturrådets demokratiske rolle i kulturpolitikken Innleiing på konferansen KulturRikets Tilstand Litteraturhuset, Oslo 20. oktober 2010 Norsk kulturråd hadde meir kulturpolitisk

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Mål og evaluering. Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010. Espen Hernes, ABM-utvikling. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

Mål og evaluering. Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010. Espen Hernes, ABM-utvikling. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Mål og evaluering Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010 Espen Hernes, ABM-utvikling hvor er vi, hva har vi? kulturpolitikk, stortingsmeldinger statsbudsjett, mål og rapportering tilskuddsbrev rapportering

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur Planen inkluderer heile spekteret i kulturlivet (fem planar i ein plan): Museum og kulturminnevern Kunstproduksjon og kulturformidling Arkiv Bibliotek

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Kunstnernettverket viser til utsendt høring, og takker for utsatt høringsfrist for nettverket og organisasjonene.

Kunstnernettverket viser til utsendt høring, og takker for utsatt høringsfrist for nettverket og organisasjonene. postmottak@kud.dep.no Deres ref. 14/2642 Oslo, 1. september 2014 Høring - Gjennomgang av Norsk kulturråd Kunstnernettverket viser til utsendt høring, og takker for utsatt høringsfrist for nettverket og

Detaljer

Høringssvar til utredningen Gjennomgang av Norsk Kulturråd, fra Norske Dansekunstnere

Høringssvar til utredningen Gjennomgang av Norsk Kulturråd, fra Norske Dansekunstnere Kulturdepartementet e- post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 01.september 2014 Høringssvar til utredningen Gjennomgang av Norsk Kulturråd, fra Norske Dansekunstnere Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere,

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref. 2007/0586 KU/KU2 Vår ref. 08/106 HW Oslo, 25.09.2008 HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Norsk Teknisk Museum vil

Detaljer

Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth. To knurrende løver. Kulturpolitikkens historie 1814-2014 UNIVERSITETSFORLAGET

Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth. To knurrende løver. Kulturpolitikkens historie 1814-2014 UNIVERSITETSFORLAGET Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth To knurrende løver Kulturpolitikkens historie 1814-2014 UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Innledning: To knurrende løver 11 Del I Kulturpolitikk som nasjonsbygging 15 1 Tilbake

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Bergen kommune Tilskuddsordninger 2015

Bergen kommune Tilskuddsordninger 2015 Bergen kommune Tilskuddsordninger 2015 FRISTER Profesjonell kunst- og kultur 1. februar Stipend 1. juni Arrangement Minimum 1 måned før Rask Respons Løpende, 3 ukers saksbehandling OFFENTLEGLOVA I henhold

Detaljer

postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS AUTONOMI OG KUNSTENS ØKONOMI

postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS AUTONOMI OG KUNSTENS ØKONOMI UKS UNGE KUNSTNERES SAMFUND 1921 Kulturdepartementet Postboks 8030 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 HØRINGSSVAR FRA UNGE KUNSTNERES SAMFUND UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS

Detaljer

Begrepet kulturpolitikk- hva er det? Dagens regjering og kulturpolitikken

Begrepet kulturpolitikk- hva er det? Dagens regjering og kulturpolitikken Begrepet kulturpolitikk- hva er det? Kulturutredningen Dagens regjering og kulturpolitikken Spesielle kulturpolitiske utfordringer- Digitalisering, ytringskultur, mangfold, samspill kultur og næring, håndtering

Detaljer

EUROMONTANA EN NYTTING ARENA FOR NORSKE FJELLSAMFUNN? FFJELLKONFERANSEN 2015 ILSETRA 11. DESEMBER 2015

EUROMONTANA EN NYTTING ARENA FOR NORSKE FJELLSAMFUNN? FFJELLKONFERANSEN 2015 ILSETRA 11. DESEMBER 2015 EUROMONTANA EN NYTTING ARENA FOR NORSKE FJELLSAMFUNN? FFJELLKONFERANSEN 2015 ILSETRA 11. DESEMBER 2015 JON-ANDREAS KOLDERUP - BUSKERUD FYLKESKOMMUNE - VISEPRESIDENT EUROMONTANA ---------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Stat og kommune ansvarsdeling og samspill

Stat og kommune ansvarsdeling og samspill Stat og kommune ansvarsdeling og samspill Bjørn Bering, 11.11.2015 1 Riksarkivarens tre roller 1. Myndighet a) faglige standarder og retningslinjer b) inspeksjon og kontroll c) spesifikke oppgaver i henhold

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON Regjeringen i Kongeriket Norge, på den ene side, og Regjeringen

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

PUBLIKUM, hvem, hva, hvorfor? Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

PUBLIKUM, hvem, hva, hvorfor? Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design PUBLIKUM, hvem, hva, hvorfor? Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Utarbeidet av Perduco Kultur v/ Anne-Britt Gran og Elise Wedde Mars 2012 SAMMENDRAG 1. Innledning Nasjonalmuseets visingsarenaer

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016

Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016 Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016 OFFENTLEGLOVA I henhold til Offentleglova 3, er søknader om tilskudd, inkludert eventuelle vedlegg, offentlig tilgjengelige dokumenter.

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?

Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Ekspedisjonssjef Toril Johansson Universitets- og høyskoleavdelingen Utvikling i departementets styring Endrede rammer

Detaljer

Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 213 5 % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 213 2,5 % 1c Tildelinger fra

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014

Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren. Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Strategisk styring av universitets- og høyskolesektoren Ekspedisjonssjef Toril Johansson DFØs styringskonferanse 22. januar 2014 Disposisjon Kort om UH-sektoren, hovedvekt på statlige institusjoner Noen

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

EØS-midlene. 14 milliarder kroner. 15 land. Utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Styrke bilaterale relasjoner (Norge/mottakerlandene)

EØS-midlene. 14 milliarder kroner. 15 land. Utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Styrke bilaterale relasjoner (Norge/mottakerlandene) EØS-midlene 14 milliarder kroner 15 land Utjevne økonomiske og sosiale forskjeller Styrke bilaterale relasjoner (Norge/mottakerlandene) Mottakerstyrte midler 32 tematiske områder Kulturrådets rolle Programpartner

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Målstyringens kritikk og dens alternativer

Målstyringens kritikk og dens alternativer Målstyringens kritikk og dens alternativer Av Åge Johnsen Kritikken av målstyring Målstyring har for mye kontroll og rapportering til overordnede, er for aktivitets- og detaljorientert i styringen, og

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

Geir Vestheim. Kulturpolitikk i det moderne Noreg

Geir Vestheim. Kulturpolitikk i det moderne Noreg Geir Vestheim Kulturpolitikk i det moderne Noreg Det Norske Samlaget Oslo 1995 Innhald Forord 9 I. Allmenn bakgrunn: Fenomenet kulturpolitikk 1 Kulturpolitikk før kulturpolitikken 13 Den nådige herren

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Kunstnerpolitikk og kunstnerøkonomi. En komparativ skisse

Kunstnerpolitikk og kunstnerøkonomi. En komparativ skisse 1 Per Mangset og Mari Torvik Heian Kunstnerpolitikk og kunstnerøkonomi. En komparativ skisse Paper til Den tredje nordiske konferansen i kulturpolitikkforskning, Bø, 23.-24. august, 2007. Innledning Kunstnere

Detaljer

Gunnar Handal. Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon?

Gunnar Handal. Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon? Å gi etter (comply) eller stritte imot (resist) Hva skal universitetspedagoger gjøre i en dilemmasituasjon? Gunnar Handal Fagområdet for universitetspedagogikk Universitetet i Oslo Innledningen er basert

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490631 Innsendt 14.10.2011 10:48:09 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Oslo Museum, Institusjonens

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

«Mønsterbesvarelse» i STV1400 Høst 2010 Av: Julia Natasza Gundersen

«Mønsterbesvarelse» i STV1400 Høst 2010 Av: Julia Natasza Gundersen «Mønsterbesvarelse» i STV1400 Høst 2010 Av: Julia Natasza Gundersen Oppgave 2: Velferdsstatens omfang Velferdsstaten er i dag er velkjent uttrykk, både i politiske og sosiale sammenhenger. Med en sterk

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

NAV som student og rådgiver. Kristin M. Dahle

NAV som student og rådgiver. Kristin M. Dahle NAV som student og rådgiver Kristin M. Dahle Masteroppgave: Forholdet mellom stat og kommune i NAV nyskapning eller tradisjon? En studie av styringsnettverket i NAV Representerer NAV noe nytt i forholdet

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Henrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken

Henrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken Henrik Thune ØYEBLIKKETS TRIUMF et oppgjør med den mediefikserte politikken (et politisk essay fra maktens sentrum) Til Audun, Bjørnar, Erna, Jonas, Knut Arild, Rasmus, Siv, Trine og Trygve Øyeblikkets

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. 1 BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. Professor emeritus og medlem av Politisk Utvalg i KROM, Thomas Mathiesen Kjære venner,

Detaljer

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting www.europemsi.org > I prosjektet "Mainstreaming Social Inclusion" undersøkes det hvordan sosial inkludering kan

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 06/3818 Sakstittel: REGISTER OVER STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER K-kode: 080 &32 Saksbehandler: Per Erland Aamodt

Saksfremlegg. Arkivsak: 06/3818 Sakstittel: REGISTER OVER STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER K-kode: 080 &32 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Saksfremlegg Arkivsak: 06/3818 Sakstittel: REGISTER OVER STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER K-kode: 080 &32 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: Forslag til Sørum kommunes retningslinjer for registrering

Detaljer