Om armlengdeprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk
|
|
- Inga Carlsson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Om armlengdeprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk (foredrag for utredningsgruppe som skal gjennomgå Norsk kulturråd, ) Innledning Jeg sier med en lett omskriving av stortingsmann Celius i «Det lykkelige valg»: «I Kulturrådet, der er det godt å sitte!» Jeg satt der selv, to-tre dager i uka, oppe på et kvistkontor i gamle Militærhospitalet fra 1994 til Vikarierende Kulturrådsdirektør, Lidvin Osland, hadde hyret inn meg og et par andre kulturforskere fra periferien for å bygge opp en forskningsavdeling i Kulturrådet. Jeg tror et viktig motiv for Lidvin var å irritere daværende kulturminister Kleveland med et slikt ulydig initiativ. Åse Kleveland likte det ikke, og Lidvin var fornøyd. Dermed satte han i grunnen også armlengdesprinsippet på en spiss. Kunne Kulturrådet bygge opp en slik avdeling uten å spørre departementet om lov? Som støttespiller for sin ulydighet hadde Lidvin for øvrig en tung prinsipiell forsvarer av rådets autonomi, nylig avdøde Jon Bing, da leder for Norsk kulturråd. Men er det fortsatt godt å sitte i Kulturrådet? Jeg vet ikke. De siste gangene jeg har vært der, har jeg hatt vansker for å kjenne meg igjen. Og jeg har ennå ikke besøkt de nye lokalene ved Akerselva. Men det er vel blitt et moderne stort kontorlandskap, akkurat som i Sverige der Statens kulturråd flyttet fra de gamle, sjarmerende lokalene på Skeppsholmen til et nytt anonymt kontorlandskap i Borgvägen 1 for en del år siden. Nei, det er ikke lett for en gammel mann å følge med! I det norske Kulturrådet jeg kjente godt, var det bare ca. 30 ansatte. Til å begynne med altså i var det ganske mange eldre damer med lange skjørt i de mer tjenesteytende lavere sjikt av administrasjonen. De kokte utmerket kaffe for rådsmøtene og holdt ellers orden på det meste. Men så skjedde det en foryngelse, etter at flere gikk av for aldersgrensen. De viktigste medarbeiderne i Kulturrådet, var likevel de ansvarlige fagkonsulentene på de forskjellige kunst- og kulturfelt. Det var blant andre Mari Finnes på litteraturområdet, Ragnfrid Stokke og Kalle Øen på billedkunstområdet, Sjur Færøvik på musikkområdet og Kari Lilleslåtten på scenekunstfeltet. Disse fagkonsulentene hadde høy realkompetanse og sterk faglig status på sine felt, noe som et stykke på vei kompenserte for nokså beskjeden lønn. Jeg opplevde den gang en viss skeptisk selvbevissthet hos Kulturrådets folk overfor Kulturdepartementet. De var ganske følsomme når det gjaldt det de oppfattet som utidig innblanding fra departementet i rådets virksomhet, noe som for så vidt kan ses som en refleks av armlengdesprinsippet.
2 2 Og slik er det kanskje fortsatt. Men Kulturrådet har utvilsomt endret karakter siden tallet. Det har fått tilført en rekke nye statlige oppgaver og antall tilsatte er mer enn tredoblet. Er det fortsatt et armlengdesorgan? Har Kulturrådet fortsatt den uavhengige stillingen i forhold til politiske beslutningsorganer som armlengdesprinsippet forutsetter? Eller burde organisasjonen endres på grunnleggende vis? Det er vel slike spørsmål dere som skal se på Kulturrådet i lys av regjeringens bebudete frihetsreform må vurdere. Debatten om armlengdesprinsippet våren 2012 Det hevdes altså gjerne at Kulturrådet bygger på prinsippet om en armlengdes avstand mellom kunst og politikk. Armlengdesprinsippet omtales også ofte som en kulturpolitikkens grunnlov, som skal gjelde for alle sider av forholdet mellom politikk og kulturliv. På vårparten 2012 pågikk det en tilspisset kulturpolitisk debatt om armlengdesprinsippet i norsk presse og på Stortinget. Daværende kulturminister Huitfeldt ble kritisert for å gripe utilbørlig aktivt inn i kunstlivet og legge bånd på den frie kunsten. Foranledningen var den nokså ferske inkluderingsmeldingen, der departementet tok til orde for at inkluderingsarbeid skulle være ein integrert og synleg del av strategi- og programarbeid, personalpolitikk og publikumsarbeid i alle kulturverksemder som får statleg støtte. Demokratisering og inkludering var jo Huitfeldts hjertebarn; men nå så det ut til at hun gikk for langt i sin iver etter å demokratisere og inkludere nye grupper i kulturlivet. Departementet lovde å følge opp sine målsetninger gjennom den såkalte styringsdialogen med tilskuddsmottakerne. Kulturinstitusjoner, interesseorganisasjoner og opposisjonspolitikere reagerte også på følgende formulering i meldingen: Kultursektoren vil spele ei viktig rolle i markeringa og feiringa av 200-årsjubileet for den norske Grunnlova i I tildelings- og tilskotsbrev for 2011 er verksemder som får tilskot frå departementet bedne om å starte planlegging av prosjekt og arrangement i tilknyting til jubileet, i tråd med verksemda sin profil (Kulturdepartementet 2011:60). Det virket som om departementet ville pålegge norske institusjonsteatre som jo får % av sine budsjetter dekt av det offentlige å sette opp særskilte grunnlovsjubileumsstykker i Opposisjonen var dypt bekymret, kanskje med en viss grunn. Et par tidligere sosialdemokratiske kulturministere (Kleveland og Giske) hadde iallfall vært ivrige på å øke den kulturpolitiske styringen av Norsk kulturråd, det vil si norsk kulturpolitikks mest eksplisitte armlengdesorgan. Politisk styringsvilje er i tråd med den sosialdemokratiske
3 3 tradisjonen. Spørsmålet var om departementet gikk for langt og brøt med armlengdesprinsippet. I debatten var Høyres daværende kulturpolitiske talsmann, Olemic Thommessen, særskilt høy og mørk. Han avviste enhver form for kulturpolitiske føringer i tildelingsbrevene til kulturinstitusjonene. Kanskje godt at han ikke ble kulturminister? Det er alltid krevende for tidligere opposisjonspolitikere å møte seg selv i døra om de seinere gjenoppstår som ansvarlige statsråder. Mitt inntrykk er at den etterfølgende sosialdemokratiske kulturministeren, Hadja Tajik, modererte Huitfeldts litt klossete formuleringer som kunne tolkes som utidige pålegg. Men Tajik ga vel aldri opp kulturpolitikernes rett til å formulere noen generelle kulturpolitiske føringer overfor kulturinstitusjonene. Det blir interessant å følge med i hvordan Widvey og Åmås vil praktisere armlengdesprinsippet i sin kommunikasjon med kulturinstitusjonene. Armlengdesprinsippet Men hva er det egentlig vi snakker om? Fins det egentlig noe armlengdesprinsipp som vi kan forankre den kulturpolitiske praksisen i? I den norske kulturpolitiske retorikken forekommer dette prinsippet mer entydig og enkelt enn det faktisk er. Da den offentlige kulturpolitikken ble etablert som et nytt og selvstendig politikkområde etter siste verdenskrig, ble riktignok armlengdesprinsippet mer eller mindre tydelig og i varierende grad fra land til land etablert som et slags kulturpolitikkens forsvarsprinsipp for kunstens autonomi. Men armlengdesprinsippet omtales gjerne på to litt forskjellige nivåer. (1) Dels dreier det seg om et svært generelt og vidt prinsipp: Politiske myndigheter bør ikke blande seg direkte inn i spesifikke og konkrete kunstneriske beslutninger; de bør ikke bestemme hvilke stykker teatrene skal spille, hvilke filmer som skal produseres, eller hvilke kunstnere som skal få arbeidsstipend. De kvalitative enkeltbeslutningene må det være opp til kunstinstitusjonene selv å ta, eventuelt til uavhengige kunstfaglige organer eller enkeltpersoner. (2) Men armlengdesprinsippet knyttes i tillegg i mer avgrenset forstand til et særskilt kunst- og kunstnerstøttesystem, der statlige myndigheter delegerer del-myndighet til å fordele støtte til et eget kunstsakkyndig kompetent kulturråd (et arts council ) på en armlengdes avstand fra de samme statlige myndigheter. Kulturrådet (altså the arts council ) oppretter i tillegg gjerne en rekke kunstsakkyndige, uavhengige fagutvalg ( panels ), som skal gi råd til det overordnete rådet på sine fagfelt (billedkunst, scenekunst, litteratur, osv.). Mer eller mindre uavhengige kulturråd ( arts councils ) fins i mange land, ikke minst i den angloamerikanske
4 4 verden, men også i de nordiske land. Det varierer hvor stor del av kulturstøttesystemet som er delegert til kulturrådet. Det er imidlertid litt misvisende når armlengdesprinsippet opphøyes til et nærmest entydig, ideelt og ubrytelig prinsipp. Når man ser hvordan armlengdesprinsippet praktiseres i ulike land, er det mer nærliggende å snakke om en kontinuerlig dimensjon enn om et entydig prinsipp. Det er snakk om en dimensjon mellom ytterpunktene a) absolutt politisk styring og b) absolutt kunstnerisk autonomi. Matarasso og Landry (1999:23) har pekt på at armlengdesdimensjonen illustrerer et sentralt kulturpolitisk dilemma, nemlig valget mellom direct control og insulation from the political process : I noen europeiske land, slik som Frankrike og Italia, er kultur the business of the Ministry of Culture and is fully integrated within the established systems for parliamentary accountability, skriver de. Her har departementet altså mer eller mindre direkte kontroll med kunstfeltet (det vil si med fordeling av offentlig kunststøtte, med generell utvikling av infrastruktur på sektoren, osv.). Men [t]he risks of this approach may include the danger of political interference in cultural affairs, or simply an excessive control by the state of the means of cultural production and distribution, and a consequent stifling [kveling] of creativity, hevder Matarasso og Landry. Andre land, slik som Irland, Finland og Storbritannia, har derimot recognised the unique nature of cultural issues and seen a value in trying to preserve the detailed planning and decisionmaking from the risk of political interference. Når det kommer til stykket, er vel alle kulturpolitikere enige om at en viss grad av kulturpolitisk styring er legitim. Uenigheten går på graden av kulturpolitisk styring det vil si hvor på den nevnte dimensjonen man plasserer seg. Men vi kan si at kjernen i armlengdesprinsippet er at kunstfaglige enkeltbeslutninger ikke bør tas av politikere, men av kulturfagfolk ut ifra kunstnerisk skjønn. I praksis fins det altså ingen absolutt armlengdesmodell i noe land. Kunstens kulturpolitiske autonomi er gjennomgående relativ. Innenfor et liberalt demokrati må legitim armlengde mellom kunst og politikk veies opp mot tilsvarende legitim kulturpolitisk styring. Det er likevel flere ulike måter regjering og parlament (mer eller mindre legitimt) kan begrense et kulturråds handlefrihet på: Armlengden kan for eksempel begrenses ved å 1) angi faste budsjettrammer for de ulike delområder av kulturrådets budsjett, 2) legge særskilte føringer på kulturrådets virksomhet gjennom tildelingsbrev, 3) innføre spesifikke politiske støtteordninger som begrenser rådets handlefrihet ( statutory schemes ), og 4) styre rådets virksomhet gjennom oppnevningen av dets medlemmer. Langsted (2010:77) peker på hvordan slike
5 5 begrensninger i armlengden skaper kulturpolitiske dilemmaer både for departement og armlengdesorgan: Armslængdeprincippet er ikke noget uproblematisk princip for uddeling af kunststøtte. Selvom der etableres armslængde mellem politikere og kunstkyndige, så forudsætter princippet jo et samspil. Det politiske system fastlægger mere eller mindre detaljeret, hvilke kunstneriske formål der skal modtage støtte. Hvis den offentlige støtte bliver splittet op i forskellige små pengeposer til forskellige snævert definerede formål, så kan det være så som så med armslængden. Det politiske system kan være interesseret i at styre ved hjælp af pengeposer eller cigarkasser for at sikre, at forskellige politisk dagsaktuelle mål bliver tilgodeset her og nu. Armslængdeorganet vil oftest være interesseret i bredt beskrevne formål og i store samlede tildelinger, som man selv kan disponere over. Det giver fleksibilitet og større mulighed for at imødekomme nyudviklinger hurtigt. Afgrænsningen af, hvilke formål kunststøtten skal tilgodese, og udparcelleringen af pengene i små cigarkasser er et kamp- og diskussionsfelt. Det handler i virkeligheden om, hvor langt parlamentets magt over kunstpolitikkens konkrete afgørelser går og skal gå. Armlengdesprinsipp og kulturpolitisk organisering i ulike land Både i norsk og internasjonal kulturpolitisk og kulturfaglig debatt verserer det imidlertid en forestilling om det absolutte og ubeskårete armlengdesprinsipp. Men noe slikt rendyrket armlengdessystem er neppe realisert i noe lands kulturpolitikk. Storbritannia framheves gjerne som armlengdesprinsippets hjemland, og dermed også som noe av et kulturpolitisk foregangsland for land som skal bygge opp en ny kulturpolitikk. Men flere forskere har pekt på at Storbritannia historisk høyst motvillig utviklet en offentlig kulturpolitikk. God help the minister that meddles with art, skal statsminister Lord Melbourne ha sagt alt i Siden har britisk kulturpolitikks historie i høy grad vært preget av en kombinert puritansk og liberal skepsis mot offentlige inngrep i kulturlivet. The Arts Council of Great Britain ble likevel opprettet i 1946, med økonomen John Maynard Keynes som inspirator og første chairman. The Arts Council støttet britisk kunstliv på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Rådet skulle befolkes av uavhengige og ubestikkelige kunstsakkyndige personligheter. I tillegg skulle det ha hjelp av en rekke kunstsakkyndige underutvalg altså panels på forskjellige kunstfaglige områder. Opprettelsen av the Arts Council kan både ses som et uttrykk for en keynesiansk vilje til å innføre en viss offentlig styring også av britisk kulturliv og som et grep for å holde fordelingen av offentlig kunststøtte på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Men at den puritansk-liberale skepsisen til en offentlig kulturpolitikk vedvarte, går fram av følgende sitat av Arts Council-chairman lord Goodman fra Han skal ha sagt: One of the most precious freedoms of the British is freedom from culture.
6 6 Britisk kulturpolitikk har likevel aldri i praksis vært organisert helt i tråd med en idealtypisk armlengdesmodell. For det første var det bare en ganske begrenset del av den offentlige kunststøtten som ble kanalisert via the Arts Council. Regjeringen selv fordelte mye av støtten til de store kulturinstitusjonene særlig museene direkte, uten påfallende sterk armlengdes avstand. Flere kommentatorer har dessuten stilt spørsmål ved uavhengigheten til Arts Council-medlemmene. Litteraturforskeren Richard Hoggart, som også har vært visepresident i Arts Council, har for eksempel pekt på at oppnevningen av noen av medlemmene til rådet snarere skyldtes deres tilknytning til a quite small, upper bourgeois cultivated in-group enn deres kjennskap til rådets saksområder. Og Raymond Williams, som også har sittet i rådet, mente at det snarere var en håndledds avstand enn en armlengdes avstand mellom regjeringen og Arts Council. I 1992 opprettet dessuten britene et eget kulturdepartement i tillegg til the Arts Council. Forskjellen mellom den britiske og den nordiske modellen for kulturpolitisk organisering er med dette blitt stadig mindre. Økt vekt på mål- og resultatstyring har påskyndet denne typen kulturpolitisk konvergens mellom mange land. Frankrike regnes likevel ofte som armlengdesprinsippets kulturpolitiske motpol. I sin klassiske analyse av ulike lands kulturpolitikk nevner Cummings og Katz (1987) eksplisitt den franske kulturdepartementsmodellen som et alternativ til den britiske armlengdesmodellen. I Frankrike, hevdes det, styres kulturpolitikken fra ett sentralt kulturdepartement omtrent på samme måten som ethvert annet politikkområde. Her har man ingen bekymring for at kunst er et så skjørt og spesielt område at man bør være varsom med direkte departementsstyring. Europarådet har således beskrevet den franske kulturpolitiske modellen slik: Det er kulturministeren som, på en suveren måte og i kraft av de budsjettmidler som blir stilt til hans disposisjon av regjeringen, gjør valget mellom prosjekter og setter dem i gang. Denne praksisen har sine fordeler: Nye initiativer kan bli besluttet uten å sjeneres for mye av forhåndsdiskusjoner, og de kan lanseres med den styrke som støtte fra den politiske makten gir dem. Man erkjenner uten videre i Frankrike at det fins tette bånd mellom kulturpolitikken og politikken i vid forstand. Andre land i Europa mener at man heller bør etablere en større avstand mellom kulturaktivitetene og den politiske makten; de gjør bruk av uavhengige råd med ansvar for å tolke og iverksette kulturpolitikken. Frankrike mangler ikke konsultative organer på forskjellige kulturområder, men det gjør ikke bruk av noen organisme satt sammen av et utvalg personligheter knyttet til konkrete erfaringer, som skal konsulteres om de generelle problemene i kulturpolitikken (Conseil de l Europe 1988:51-52)
7 7 Det stemmer at Frankrike mangler et kulturpolitisk organ av arts council -typen. I hvilken grad det betyr at politiske myndigheter griper direkte inn i kunstneriske valg, kan likevel diskuteres. André Malraux ( ) skal for eksempel ha sagt at regjeringens kulturpolitiske rolle burde være å støtte uten å influere. Samtidig er det mange eksempler på at franske politikere har grepet direkte inn i kunstpolitiske prioriteringer og satt sitt personlige stempel på dem: President Pompidou fikk opprettet sitt eget senter for moderne kunst (1977); Mitterand sørget (trass i store protester) for at den kinesisk-amerikanske arkitekten Pei fikk tegne Pyramiden i Louvre (1989), og Chirac fikk opprettet sitt museum for ikke-vestlige sivilisasjoner, Musée du quai Branly (2006). Denne typen fransk intervensjonistisk kulturpolitikk er ofte blitt betegnet som monarkistisk : Kulturministre og presidenter som på denne måten intervenerer aktivt og direkte i kulturpolitikk og kunstliv, har fellestrekk med enevoldsmonarker i fransk historie. Kulturpolitikken i de nordiske land plasserer seg i en mellomstilling mellom de idealtypiske britiske og franske modellene. Både i Norge, Sverige, Finland og Danmark er den statlige kunstforvaltningen delt mellom a) relative tunge, intervensjonistiske kulturdepartementer, og b) en form for kulturråd som fordeler statlig støtte til kunstnere og kunstprosjekter på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Alle disse fire nordiske landene har kunst- eller kulturråd, som i engelsk oversettelse betegnes som arts councils. Det svenske og det norske kunststøttesystemet omfatter også andre statlige kunststøtteorganer, som iallfall noen ganger blir sagt å befinne seg på en armlengdes avstand fra politiske myndigheter (særlig Statens kunstnerstipend i Norge og Konstnärsnämnden i Sverige). Men det er to trekk ved de nordiske arts council -systemene som skiller dem fra det britiske: (1) De nordiske land har bygd ut et ganske omfattende system av spesifikke stipend- og garantiordninger for individuelle kunstnere. Dette medfører større statlig styring og mindre fritt spillerom for kulturrådet, i vårt tilfelle Statens kunstnerstipend, i Sverige Konstnärsnämnden. (2) I tillegg er de nordiske arts council -systemene ofte preget av korporatisme, i den forstand at kunstnerorganisasjonene oppnevner de fagkyndige komiteene og har bukten og begge endene når det gjelder fordeling av kunstnerstøtte. Korporative ordninger er også uten tvil i strid med armlengdesprinsippet. I Norge blir de korporative strukturene opprettholdt innenfor Statens kunstnerstipend og mer eller mindre i Kulturrådets litteraturstøtte. Også Finland og Danmark har opprettholdt korporative kulturrådsstrukturer, mens Sverige avviklet de samme strukturene på 1990-tallet. Korporatismen er også under
8 8 press i norsk kulturpolitikk: Både kulturmeldingen fra 2003 og Løken-utvalget fra 2008 foreslo å avvikle kunstnerorganisasjonsinnflytelsen på fordelingen av kunstnerstipendier. Skal Kulturrådet rendyrke armlengdesprinsippet, burde denne organisasjonsformen stå for fall i Norge også. Kulturrådet organisering og utfordringer Da Norsk kulturråd ble opprettet i 1965, var det imidlertid ingen som snakket om armlengdesprinsippet. Men den samme liberale omsorgen for kunstens autonomi fra kulturpolitisk styring kom likevel til uttrykk i budsjettinnstillingen som lå til grunn for opprettelsen: Medlemmene av dette rådet må ikke være utpekt som representanter for ulike kunstnergrupper eller organisasjoner, men være uavhengige og med en overbevisende almen kulturell bakgrunn, het det der. Kulturrådet skulle ha en fri stilling i forhold til politiske myndigheter; det skulle være et selvstendig råd av kulturfaglig kompetente personer; det skulle ha underutvalg ( panels ) med spesifikk kompetanse på kulturfaglige delfelt; det skulle primært ha ansvar for kunstfeltet; det skulle ivareta kunstnerisk kvalitet; og det skulle fremme nyskaping snarere enn fast institusjonsstøtte. Det skjedde ingen dramatiske endringer i Kulturrådets organisering og funksjon før midt på 1990-tallet. Men siden da har Norsk kulturråd gjennomgått ganske dramatiske endringer endringer som setter armlengdesprinsippet på store prøver. (1) Det skyldes for det første at departementet gradvis har overført ansvaret for forvaltningen av støtte til en rekke svært spesifikke statlige kulturtiltak de såkalte post 74-tiltakene til Kulturrådet. Eksempler på slike tiltak er eller var: Center for Afrikansk Kulturformidling (CAK), Døvetolkning av teaterforestillinger, Norske Grafikere, Grenland Friteater, Landsforbundet Teatrets Venner, Kunst på Arbeidsplassen og Norges Husflidslag. I utgangspunktet har det vært snakk om faste tiltak der Kulturrådet har liten mulighet for å utøve sitt kunstneriske skjønn, for eksempel å nedlegge hele tiltaket. Etter hvert har Kulturrådet fått større spillerom når det gjelder å utøve et faglig skjønn også i forhold til disse tiltakene. Men de har vel fortsatt en mer kulturpolitisk styrt status enn den tradisjonelt autonome og midlertidige kulturrådsstøtten. (Hvor autonomt Kulturrådet nå er blitt når det gjelder beslutninger om disse tiltakene, vet jeg ikke. Det er vel slike ting dere må se nærmere på.) (2) For det andre har som kjent Kulturrådet fra 2011 fått restene av et helt statlig direktorat det tidligere ABM-utvikling i fanget. Arkiv- og museumsdelen av ABM er fusjonert med Kulturrådet, mens bibliotekdelen er gått til Nasjonalbiblioteket. Det tidligere ABM-utvikling hadde statlige tilsyns- og utviklingsoppgaver som var nokså forskjellige fra oppgavene til Kulturrådet. De utøver på en
9 9 helt annen måte forvaltningsoppgaver på vegne av departementet. De har heller ingen tradisjon for å forholde seg til uavhengige fagutvalg, slik administrasjonen i det gamle Kulturrådet hadde. De ovennevnte endringene har bidratt til å endre Norsk kulturråds organisasjon og interne kultur radikalt, så vidt jeg har forstått. Antall ansatte er som nevnt omtrent tredoblet de siste årene til over 100 i dag. Det utvidete Kulturrådet er blitt en hybrid organisasjon som i høy grad kombinerer typisk autonome armlengdesoppgaver med typisk kulturpolitisk styrte direktoratoppgaver. I rapporten jeg skrev for Enger-utvalget, var jeg så frimodig å formulere to konkrete forslag når det gjelder organiseringen av Norsk kulturråd: 1. En bør vurdere å dele det nåværende store Kulturrådet i to en armlengdesdel og en direktoratdel. 2. En bør revurdere oppnevningen av medlemmer til rådet, slik at det igjen får et mindretall av kulturpolitisk oppnevnte medlemmer, sammen med et flertall av kunstfaglig oppnevnte medlemmer. En slik reform forutsetter ytterligere delegering av konkrete kunstfaglige beslutninger til underutvalg, slik at rådet primært får en overordnete strategisk funksjon. Det første forslaget kan ses som et forsøk på reetablere Kulturrådet som armlengdesorgan. Det andre forslaget reflekterer en erkjennelse av at selv et armlengdesorgan ikke kan operere i et kulturpolitisk tomrom. Armlengdesprinsipp og NPM Det er altså et hovedpoeng for meg at armlengdesprinsippet som et absolutt og entydig ubeskåret prinsipp er en retorisk illusjon. Det vil og bør vel alltid være en avveining mellom (1) kunstnerisk frihet og (2) kulturpolitisk styring. Men når vi skreller vekk retorikken, står vi overfor det mye vanskeligere spørsmålet om hvor grensen mellom de to polene skal gå. I den sammenheng er det interessant å se til Storbritannia, armlengdesprinsippets hjemland og nå et land med solid konservativ regjering, akkurat som Norge. Som jeg var inne på foran, har det i løpet av de siste vel 20 årene skjedd en tiltakende arbeidsdeling mellom det gamle «Arts Council» og et nyere Kulturdepartement, også i Storbritannia. Slik sett er Storbritannia fått en statlig kulturpolitisk struktur som ligner mer på den som stort sett rår i de nordiske land. Men spørsmål er i tillegg: Hvor autonomt er egentlig det britiske «Arts Council» nå i målstyringens tidsalder? Og i hvilken grad driver «the Arts Council» kulturpolitisk styring gjennom sine tildelinger til kulturlivet?
10 10 Jeg har ikke grunnlag for å si mer om i hvilken grad det britiske Kulturdepartementet driver utstrakt politisk kontroll med Arts Council. Riktignok mente «cultural studies»-pionerene Hoggart og Williams som nevnt begge at det var et tett forhold mellom den politiske eliten og medlemmene av Arts Council. I og med at det var den samme politiske og sosiale eliten som dominerte både regjeringen og Arts Council, ble hele diskusjonen om en armlengdes avstand mye av en illusjon, mente de. Seinere informanter har pekt på at regjeringen har lagt svært stor vekt på ulike typer mangfoldshensyn ved oppnevning av rådet for eksempel mangfold når det gjelder kjønn, etnisitet og uførhet. Altså at en type liberal politisk korrekthet har vært styrende for oppnevningen av Arts Council de seinere årene. Når det gjelder politisk styring av Arts Council fra departementshold, har jeg likevel begrenset kunnskap selv om noen foreløpige «management agreements» og rapporteringsskjema som jeg har sett, kan tyde på ganske vidtrekkende og detaljerte styrings- og rapporteringsrutiner mellom «Department for culture, media and sport» (DCMS) og Arts Council. I tillegg er det interessant å se nærmere på relasjonen mellom Arts Council og kulturlivet altså mottakerne av støtte. Her er tildelingsbrevene («Grant offer letters») interessant lesning. De regulerer forholdet mellom Arts Council og tilskuddsmottakere. Sigrids og min felles stipendiat, Bård Kleppe, har skaffet fram noen slike «Grant offer letters». Han vil blant annet studere britisk teaterpolitikk og teaterliv nærmere i sin PhDavhandling. Disse tilskuddsbrevene inneholder en god del kulturpolitiske føringer, som Olemic Thommessen knapt hadde likt. «The Royal Shakespeare Company» for eksempel må forplikte seg til litt av hvert når de mottar offentlig støtte. Når det gjelder målet «equality», heter det for eksempel: During the life of this funding agreement all our national portfolio organisations will be required to produce and implement your own equality action plan 1 demonstrating how you are promoting equality in the arts, encouraging diverse talent and increasing opportunity to enter the arts workforce. The Royal Shakespeare Company må også lage en handlingsplan for bærekraft «sustainability»: Arts Council England is committed to taking practical steps to embed environmental sustainability in the arts and cultural sectors. Within the life time of this funding agreement, we intend to ask all our national portfolio organisations to develop an 1 Min understrekning.
11 11 environmental action policy and annual action plan 2 to improve environmental performance and carbon emissions, skriver de. «The Royal Shakespeare må også prioritere diversity in the arts, kunstnerisk talent når det gjelder klasse, rase, alder og uførhet, og mye mer. Men særskilt relevant for vår egen debatt om grunnlovsjubileet er kanskje en kulturpolitisk passus om at «major opportunities such as the London 2012 Olympic and Paralymic Games» skulle prioriteres for et par år siden. Spørsmålet er om ikke de kulturpolitiske føringene overfor kulturlivet er minst like sterke i Storbritannia som i Norge, nå i målstyringens tidsalder. Bård vil etter hvert kunne si mer om dette. Et annet spørsmål er hvor plagsomt styrende slike kulturpolitiske føringer i tildelingsbrev egentlig er for institusjonenes drift. Det skal selvsagt ikke bagatelliseres. Når armlengdesprinsippet drøftes generelt og prinsipielt, vises det ofte - med rette - til historiske eksempler på nazistisk og stalinistisk innblanding i kulturlivet. Hvis man vil ha dokumentert eksempler på slik innblanding, kan man for eksempel lese Dahl og Helseths bok om norsk kulturpolitikks historie eller Fidjestøls bok om Det norske teaterets historie. Begge dokumenterer sterke nazistiske kulturpolitiske inngrep i norsk kulturliv under krigen. Og det fins nok også eksempler på problematiske brudd med armlengdesprinsippet i dagens Europa (jf. Ungarn). Men jeg er ikke like overbevist om at kulturpolitiske føringer i Kulturdepartementets tildelingsbrev til norske kulturinstitusjoner plager institusjonene noe særlig. Det er et inntrykk jeg har fått gjennom flere intervjuer med informanter i norsk teaterliv i et par av våre forskningsprosjekter. Det er riktig at mange aktører også i kulturlivet ropte offentlig varsko mot statlig overstyring under armlengdesdebatten våren Men når man intervjuer de samme aktørene på tomannshånd, får man ikke inntrykk av at de føler sin kunstneriske autonomi særlig truet av departementet. De sier imidlertid ikke «nei» til å stille seg bak den kulturpolitiske autonomi-fanen, når den først blir reist. Deler av den offentlige debatten om armlengdesprinsippet framstår likevel som spill for galleriet. 2 Min understrekning.
Armlengdes-prinsippet
Kulturudvalget 2016-17 KUU Alm.del Bilag 103 Offentligt Armlengdes-prinsippet Av Per Mangset, seniorforsker/professor emeritus, Telemarksforskning, Bø, Norge. Innledning i kulturutvalget, Danmarks folketing,
DetaljerJeg må først takke for invitasjonen. Jeg oppfatter det som en ære å bli invitert til å snakke til et utvalg i det danske Folketing.
1 Armlengdesprinsippets historie og praksis i nordisk og internasjonal sammenheng Foredrag for kulturutvalget i den danske folketinget, 22. februar 2017.02.15 Innledning Jeg må først takke for invitasjonen.
DetaljerMøte i Stortinget onsdag den 7. mars 2012 kl President: Marit Nybakk
Møte i Stortinget onsdag den 7. mars 2012 kl. 10.00 President: Marit Nybakk Muntlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til kulturministeren Datert: 07.03.2012 Besvart: 07.03.2012 av kulturminister Anniken
DetaljerPer Mangset En armlengdes avstand eller statens forlengede arm?
1 Per Mangset En armlengdes avstand eller statens forlengede arm? Et notat om armlengdesprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk. 2 Forord Dette notatet er skrevet på oppdrag av Kulturdepartementet
DetaljerRiksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer
17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller
DetaljerKulturutredningen høringsuttalelse fra Språkrådet
Fra: Arnfinn Muruvik Vonen [mailto:arnfinn.muruvik.vonen@sprakradet.no] Sendt: 1. juli 2013 23:51 Til: Postmottak KUD Emne: Kulturutredningen 2014 - høringsuttalelse fra Språkrådet Kulturdepartementet
DetaljerInnst. 208 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Dokument 8:37 S ( )
Innst. 208 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:37 S (2011 2012) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerKulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016
Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,
DetaljerHvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon
Hvem styrer museene? Innlegg 20.10.2014 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Kulturrådet og museumssektoren Oppfølging av oppgaver beskrevet i meldingen Framtidas
DetaljerEvaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking
Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere
DetaljerForelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger
Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:
DetaljerKULTURDEPARTEMENTET Postboks 8030 Dep 0032 Oslo. Høringsuttalelse Gjennomgang av Norsk kulturråd.
KULTURDEPARTEMENTET Postboks 8030 Dep 0032 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 27. august 2014 Høringsuttalelse Gjennomgang av Norsk kulturråd Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) har
DetaljerForenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet
Forenklet, samordnet og uavhengig Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet Sluttrapporten fra Løken-utvalget, juni 2008 Forord Prosess uten fasit Kultur- og kirkedepartementet
DetaljerDet er i denne sammenheng viktig for Kunstnernettverket å presisere følgende om rollefordelingen mellom Storting/ regjering og Norsk kulturråd:
Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Deres ref.: 14/3214 Oslo, 22. juni 2015 Høring - utkast til lov om endring av lov om Norsk kulturråd Kunstnernettverket vil innledningsvis gi en overordnet kommentar
DetaljerSamhandling med administrasjonen
Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.
DetaljerHØRING UTKAST TIL LOV OM ENDRING I LOV OM NORSK KULTURRÅD (KULTURRÅDSLOVEN)
Høringsnotat Nr. Vår ref Dato HØRING UTKAST TIL LOV OM ENDRING I LOV OM NORSK KULTURRÅD (KULTURRÅDSLOVEN) 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Kulturdepartementet nedsatte i desember 2013 en utredningsgruppe som
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerRapport fra ekspertutvalg; Regionreformen desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet : Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: Olav Hamran Vår ref.: 18/1871-9 Vår dato: 09.05.2018 Direkte tlf.: Deres ref.: Deres dato: Høringssvar fra Kulturrådet
DetaljerTil: Kulturdepartementet Vår ref.: 16/65/ST Dato:
REGIONALISERING Til: Kulturdepartementet Vår ref.: 16/65/ST Dato: 26.10.2016 Vi viser til Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015 2016). I meldingen
DetaljerHøring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting av kulturhensyn
Dato: 09.01.2007 Saksnr.: 200700048-2 Arkivkode E: C &13 Saksbehandler: Borgfrid Møen Saksgang Kulturstyret Formannskapet Møtedato 17.01.2007 31.01.2007 Høring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen 2004
IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen
V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerKulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.
Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
Detaljer«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»
044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det
DetaljerETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...
ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerKulturdepartementet Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11.
Kulturdepartementet postmottak@kud.deo.no Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11.mars 2013-06-26 Nasjonalt senter for kunst og kultur(kks) har lest utvalgets
DetaljerEtiske regler. for. CatoSenteret
for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerTILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER
TILSKUDD TIL LANDSOMFATTENDE MUSIKKORGANISASJONER Mie Berg Simonsen Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74 Februar 2005 1 Innhold Historien 3 Økonomiske rammer 4 Målgrupper og brukere
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerEt levende demokrati der alle er frie til å ytre seg og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt.
Kulturmeldingen 2018 Samfunnsmål Et levende demokrati der alle er frie til å ytre seg og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt. Et inkluderende samfunn der kunst og kultur av ypperste
DetaljerHI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver
HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116
DetaljerSkolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerUndersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date
Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har
DetaljerNasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet
Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet
DetaljerDET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014
DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerInnlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene
Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Kjære kollegaer. Det har ikke bare vært en enkel oppgave å skulle kommentere
DetaljerStatsbudsjettet 2016 tildelingsbrev Rikskonsertene
Rikskonsertene Postboks 4261 Nydalen 0401 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/990-22.02.2016 Statsbudsjettet 2016 tildelingsbrev Rikskonsertene Brevet er disponert i følgende deler: 1. Budsjettrammer 2. Mål
DetaljerEn armlengdes avstand eller statens forlengede arm?
En armlengdes avstand eller statens forlengede arm? Om armlengdesprinsippet i norsk og internasjonal kulturpolitikk PER MANGSET TF-rapport nr. 314 2013 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 314 Forfatter(e):
DetaljerInformasjon om et politisk parti
KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som
DetaljerInnst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.prp. nr. 65 ( )
Innst. S. nr. 316 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.prp. nr. 65 (2008 2009) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endring av reglene om oppnevning og sammensetning
DetaljerKulturpolitikk fram mot Kulturmeldinga Pressekonferanse 29. august 2003
Kulturpolitikk fram mot 2014 - Kulturmeldinga Pressekonferanse 29. august 2003 Siktemål Trekkja opp hovudlinjene for dei kulturpolitiske prioriteringane fram mot 2014 Struktur Del I: Viktige utviklingstrekk
DetaljerBokloven og forskningen
Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerNAV som student og rådgiver. Kristin M. Dahle
NAV som student og rådgiver Kristin M. Dahle Masteroppgave: Forholdet mellom stat og kommune i NAV nyskapning eller tradisjon? En studie av styringsnettverket i NAV Representerer NAV noe nytt i forholdet
DetaljerGuatemala 2009. A trip to remember
Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne
DetaljerStrategi for Norsk kulturråd fra 2016
Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerSak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Komite for kultur og miljø Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vil oversende følgende uttalelse til Kulturdepartementet til høring av NOU
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerRådets anbefalinger om framtidig organisering og ansvarsfordeling på kulturområdet oppfølging av kulturmeldingens kap 13
Rådets anbefalinger om framtidig organisering og ansvarsfordeling på kulturområdet oppfølging av kulturmeldingens kap 13 Norsk kulturråd bidrar til produksjon, bevaring og formidling av kunst og kultur
DetaljerStikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet. Landforbundet Norsk Form, Stiftelsen Norsk Form, KORO
Stikkord for innlegge på seminar: Styrer og administrasjon under det nye konsolideringsregimet Min bakgrunn Siviløkonom Næringslivsleder, kunstindustri, et begrep som har gått ut, PP og David-Andersen
DetaljerHyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?
Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerNy Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Blir det: Mer selvstyre? Bedre lokaldemokrati? En enklere og mer tilgjengelig lov? En kritisk
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerManpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012
Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn
DetaljerS 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt
Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet
DetaljerNORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND
IL NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND j Je;1/....... Q 3 1 i4........., f Det Kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 27.11.2006 Staten og Den norske kirke - Høring Hovedstyret
DetaljerTranskribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
DetaljerHvordan styre frie institusjoner. Målstyring i universitets- og høyskolesektoren
Hvordan styre frie institusjoner. Målstyring i universitets- og høyskolesektoren v/ avdelingsdirektør Lars Vasbotten Om institusjonene 33 universiteter og høyskoler direkte underlagt KD 8 universiteter
DetaljerHvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange
Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering Carl I. Hagen og Jan Glendrange Situasjonen etter valget - tydelig polarisering av norsk politikk
DetaljerSEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh
SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia
DetaljerBERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR FIN S, KULTUR OG NÆRING
BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR FIN S, KULTUR OG NÆRING Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO, Deres ref. Deres brev av: Vår ref Emnekode Dato 200403484-36 BFOS-300 5. februar 2007
DetaljerDONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer
DetaljerDEL 1 SKJØNNLITTERATUREN OG FORFATTERENS MAKT Tore Slaatta
Innhold 5 Innhold Kapittel 1 Iverksettelse, kunst og makt... 11 Iverksettelse og iverksettelsens kunst... 15 Globalisering og digitalisering... 24 Maktsosiologiske refleksjoner... 26 Felt og feltanalyse...
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerNorge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814
Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:
DetaljerAvslutning på konferansen "Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring", 24. september 2014
Avslutning på konferansen "Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring", 24. september 2014 v/statssekretær Paal Bjørnestad Takk for invitasjonen. Jeg er spesielt glad for å bli invitert til
DetaljerTILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING
Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig
DetaljerBundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?
Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,
DetaljerFEM REGLER FOR TIDSBRUK
FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerMENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.
DetaljerAv: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)
Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,
DetaljerÅ gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.
VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine
DetaljerFRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012
FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med
DetaljerII TEKST MED OPPGAVER
II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden
DetaljerNordmenn blant de ivrigste på kultur
Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet
DetaljerVedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft
DetaljerNyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte
DetaljerHan ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.
Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet
DetaljerVår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp:
Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: 1. Hva som karakteriserer de som lykkes i å oppnå lønnsomhet med Digitalisering hvordan de styrer retningen
Detaljeroverlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:56:11]: «Både staten og kommuner har hatt ordninger for å gi vederlag til bl.a. tatere/romani-barnehjemsbarn. Det ser ut til at mange tatere som har krav på vederlag, faktisk
DetaljerKjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.
Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka
DetaljerArbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart
Fra: solveig ryeng [mailto:solveigryeng@hotmail.com] Sendt: 3. desember 2012 11:26 Til: Postmottak AD Emne: Ad Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Arbeidsdepartementet Sendt pr.
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerMenigheten kalles til. 21.-27.oktober
Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken
Detaljer